Endelig tilsynsrapport - Hitra kommune - Fillan skole - tidlig innsats

Transkript

1 Hitra kommune Rådhusveien HITRA Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/11017 Deres ref.: Endelig tilsynsrapport - Hitra kommune - Fillan skole - tidlig innsats Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført tilsyn med Hitra kommune, Fillan skole. Temaet for tilsynet var tidlig innsats med vekt på skolens plikt for å tilrettelegge for intensiv opplæring for elever som står i fare for å bli hengende etter. Vedlagt oversendes endelig rapport etter tilsynet. I og med at vi ikke har avdekket brudd på regelverket, avslutter vi tilsynet med endelig tilsynsrapport. Da er det ikke et krav at vi først har sendt en foreløpig tilsynsrapport. Rapporten inneholder lovforståelse, observasjoner og konklusjoner. Fylkesmannen takker for et godt samarbeid med skoleeier og skole ved tilsynet. Med hilsen Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring oppvekst- og velferdsavdelingen Bjørn Rist seniorrådgiver Oppvekst- og velferdsavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Fillan skole 7240 HITRA Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Bjørn Rist 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 21 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tidlig innsats Hitra kommune Fillan skole

3 Side 3 av Innledning Fylkesmannen åpnet 23. mai 2018 tilsyn med temaet tidlig innsats i Hitra kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Fillan skole, og på skoleeiernivå. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har ikke avdekket brudd på regelverket.

4 Side 4 av Om tilsynet med Hitra kommune Fillan skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er tidlig innsats. I tilsynet vurderer vi om Fillan skole har en praksis i samsvar med forutsetningene. Vi ser videre på om skoleeier skaffer seg informasjon om hvordan skolene opptrer i samsvar med regelverket, og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket. Godt arbeid med tidlig innsats skal medvirke til at den enkelte elev tar i bruk sine evner og anlegg. Tidlig innsats medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Målet med bestemmelsen om tidlig innsats er at elever på et tidlig tidspunkt skal få den hjelpen de trenger, slik at de kan oppleve mestring i den ordinære opplæringen. Det skal være kort vei fra en utfordring i skriving, lesing og regning avdekkes, til egnede tiltak settes inn. Mangler i skoleeiers system kan gjøre at skolene ikke har en praksis som er i tråd med intensjonene bak bestemmelsen. 2.3 Bakgrunn for tilsynet Et grunnleggende problem i skole-norge er at læringsutfordringer som oppstår tidlig, i for stor grad får utvikle og forsterke seg over tid. For elever på 1. til 4. årstrinn som står i fare for å bli hengende etter, er det derfor viktig å forsterke den tidlige innsatsen. Ferdigheter i lesing, skriving og regning er viktige for den fremtidige læringen og mestringen til eleven. Disse ferdighetene er viktige senere i arbeids- og samfunnslivet. Dersom det ikke blir satt i verk tiltak tidlig i opplæringsløpet, blir forskjellene i læringsutbytte mellom elevene forsterket og de blir større utover i opplæringsløpet. Intensiv opplæring er ment å være én del av den ordinære tilpassede opplæringen. Det skal være en kortvarig og målrettet innsats fra skolen i lesing, skriving eller regning for elevene som har behov for det. Målet er at elever som trenger det, raskt skal få egnet støtte og oppfølging slik at problemene ikke får mulighet til å utvikle og forsterke seg videre i opplæringsløpet. Med de nye bestemmelsene om intensiv opplæring i opplæringsloven og friskoleloven, tydeliggjør Kunnskapsdepartementet hva som gjelder særskilt for elever fra 1. til 4.trinn, og hva som gjelder generelt om tilpasset opplæring. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor del av elevene som har vedtak om spesialundervisning, og hvordan spesialundervisningen blir

5 Side 5 av 21 organisert. Dette kan tyde på at kommunene praktiserer grenseoppgangen mellom ordinær opplæring og spesialundervisning ulikt. På bakgrunn av dette er det presisert forventninger til hvordan skolene skal jobbe med tilpasset opplæring i pkt Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hitra kommune ble åpnet gjennom brev 23. mai Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

6 Side 6 av Tidlig innsats Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med tidlig innsats. Alle de rettslige kravene bygger på opplæringsloven Plikt for skolen til å tilby intensiv opplæring for elever fra 1.til 4. årstrinn, men ingen rettighet for eleven Formålet med intensiv opplæring er at elever raskt skal få egnet støtte og opplæring når problemet oppstår, slik at problemet ikke skal få mulighet til å utvikle seg videre. Det er derfor viktig å unngå tidkrevende saksbehandlingskrav som kan bidra til å forsinke innsatsen for å hjelpe elever som trenger det. Intensiv opplæring er en plikt for skolen, men den gir ikke en korresponderende rettighet til eleven. Dette betyr blant annet at det ved intensiv opplæring ikke skal gjøres en sakkyndig vurdering som skal munne ut i et enkeltvedtak. 3.2 Når har skolen plikt til å gi intensiv opplæring? Skolens plikt til å tilby intensiv opplæring blir utløst når en elev står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Det skal være en lav terskel for å følge opp elever. Hvis en elev skårer under kritisk nivå på en kartleggingsprøve, tilsier dette at eleven må følges opp av skolen. Det er likevel viktig å understreke at resultatet fra kartleggingsprøver ikke alltid vil være egnet til å fange opp om en elev har behov for ekstra oppfølging. Hvis skolen legger for stor vekt på slike prøver alene, kan det føre til en uheldig vente-og-se-holdning som gjør at det går for lang tid før eleven får oppfølging. Skolen kan heller ikke vente på resultat fra en kommende kartleggingsprøve før de setter i gang intensiv opplæring dersom de ser at en elev står i fare for å bli hengende etter. Dette må ses i sammenheng med den lave terskelen for å følge opp elever. 3.3 Intensiv opplæring til forventet progresjon blir nådd Skolens intensive opplæring skal ta sikte på at eleven oppnår forventet progresjon i lesing, skriving og regning. Hva som er forventet progresjon, må vurderes ut fra faglig skjønn. Lærerne må se til kompetansemålene i læreplanverket og måloppnåelsen i lys av hvor langt man har kommet i undervisningen av klassen. Det faglige skjønnet til den enkelte lærer, og dialogen innen profesjonsfellesskapet ved skolene, er det viktigste for å få til god praksis. 3.4 Hvordan gjennomføre intensiv opplæring? Det er ikke noe fasitsvar på hvordan intensiv opplæring skal gjennomføres. Det er en pedagogisk oppgave å ta stilling til hvilke tiltak som er nødvendige og formålstjenlige for den enkelte elev. Ulike metoder og pedagogiske opplegg kan være egnet. Hvordan den intensive opplæringen bør gjennomføres, må derfor vurderes ut ifra behovene til eleven og andre mulige tiltak i opplæringen. Det er skolene og lærerne som er nærmest til å vurdere hvordan intensiv opplæring best kan organiseres og gjennomføres. Skolen har en plikt til å ivareta hensynet til elevens beste og sørge for at eleven blir hørt. Inkludering er et grunnleggende prinsipp i norsk skole. Det er derfor viktig at opplæringen blir organisert og gjennomført på en måte som gjør at elevene i størst

7 Side 7 av 21 mulig grad kan være en del av et inkluderende læringsmiljø. Plikten til å gi intensiv opplæring innebærer ikke et krav om undervisning i egne grupper dersom skolen klarer å få til egnet intensiv opplæring uten å ta elever ut i egne grupper. Regelverket er likevel ikke til hinder for å gi intensiv opplæring utenfor den ordinære klassen eller basisgruppen. Det er likevel viktig å understreke at dette kun kan gjøres i kortere perioder uten at det blir gjort vedtak om spesialundervisning. Det er en forutsetning at dette er helt nødvendig for læringen til elevene. 3.5 Eneundervisning hvis hensynet til elevens beste taler for det Den intensive opplæringen som eneundervisning er altså begrenset til å gjelde for en kort periode. Det skal ikke være et permanent tiltak. Dersom det viser seg at elevene har behov for ekstra tilrettelegging over tid, er det naturlig å vurdere spesialundervisning. Et vilkår for at skolene skal kunne gi intensiv opplæring som eneundervisning, er at hensynet til elevens beste taler for det. Skolene skal derfor gjøre en vurdering av om eneundervisningen er til elevens beste. Dette betyr at skolene må begrunne hvorfor hensynet til elevens beste tilsier at han eller hun skal tas ut av klassen eller basisgruppen for å få eneundervisning. I vurderingen må skolen også ta hensyn til elevens eget syn på saken. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 3 at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal ha rett til å gi uttrykk for synspunktene i alle forhold som gjelder barnet. Synspunktene til barnet skal bli tillagt behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Elevens meninger må bli tatt nødvendig hensyn til, men det betyr likevel ikke at eleven skal bli presset til å ha en mening om alle sider av opplegget. For at oppfølgingen skal bli vellykket, understreker vi at skolene må samarbeide med foreldrene. Det er derfor viktig at foreldrene får nødvendig informasjon fra skolen. 3.6 Forholdet mellom intensiv opplæring og spesialundervisning Fordi intensiv opplæring er en del av den ordinære opplæringen, er det en forutsetning at elever som mottar intensiv opplæring ikke skal ha avvik fra kompetansemålene i læreplanverket. Elevene skal tvert imot bli i stand til å følge den alminnelige progresjonen i undervisningen gjennom den tidlige innsatsen på 1. til 4. årstrinn. Elever som har behov for avvik fra kompetansemålene, eller som ikke får tilfredsstillende utbytte av den intensive opplæringen, har rett til spesialundervisning. Dersom skolen ikke innen rimelig tid ser noen positive effekter av den intensive opplæringen, som tilsier at eleven vil kunne følge forventet progresjon, må skolen vurdere om det er behov for å endre opplegget, eller om eleven vil trenge spesialundervisning. I noen tilfeller er det ingen grunn til å vente med å sette i gang spesialundervisningsprosessen. Dette gjelder særlig hvis eleven har kjente utfordringer, for eksempel funksjonsnedsettelser, som gjør det klart at han eller hun ikke får tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Det kan også tenkes tilfeller der en elev, som følge av svikt i tidligere oppfølging, har blitt hengende langt etter i lesing, skriving eller regning. Hvis det vil kreve lang tid å rette opp dette, skal det ikke først settes i gang intensiv opplæring. Da må spesialundervisning settes i gang med én gang.

8 Side 8 av Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger 4.1 Generelt Skolens arbeid med tidlig innsats skal preges av en kollektiv og forutsigbar praksis. Dette krever at skolen legger godt til rette for å skape et tolkningsfelleskap blant personalet. Skolens ledergruppe består rektor, tre teamledere og én tiltaksleder. Ledergruppen møtes én gang i uka. Inneværende skoleår har skolen tre team; 1.-4., 5.-7 og Personalet ved skolen har flere møtearenaer. På mandager har skolen teammøter. I møtene diskuteres både drifts- og utviklingsoppgaver. Skolen har opprettet fagteam for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. For trinn kalles dette fagteam, småtrinn. De har ikke den vanlige faginndelingen. Det er fagteam hver torsdagsmorgen. Her diskuteres i hovedsak ikke enkeltelever, men intervju avdekker at bekymringer knyttet til enkeltelever også kan bli gjenstand for diskusjon. I hovedsak er møtene ofte tematisert rundt tidlig innsats og begynneropplæring. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolen har siden 2015 jobbet med SKU, med fokus på klasseledelse og leseferdigheter. I forkant av SKUmøtene ble det gjennomført informasjonsmøter. Satsingen ble avsluttet høsten Skolen har innført tolærersystem på 1. trinn. Skolen har en praksis der kontaktlærerne følger samme klasse gjennom hele småskoletrinnet.

9 Side 9 av Overvåker skolen elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning på trinn (løpende og systematisk)? Lærerne og rektor mener de er årvåkne med tanke på elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Intervjuene avdekker at det særlig er fokus på lesing og skriving, og at regning ikke er like høyt opp på agendaen. Fylkesmannen mener likevel, på bakgrunn av intervju og personalets egenvurderinger, at elevenes ferdigheter i regning er en del av skolens årvåkenhet. Skolen bruker både kartleggingsprøver og det profesjonelle skjønn som framkommer i dialog med og observasjon av elevene. De ansatte trekker særlig fram at stasjonsundervisning og styrket lærertetthet på 1. trinn gjør det mulig å identifisere elever som strever, i tillegg til at denne organiseringen gjør det lettere å følge elevene tett opp. Av mer objektive/kvantitative kartlegginger viser de ansatte til de forskriftsmessige kartleggingsprøvene i lesing og regning på småskoletrinnet, men at de også bruker ordkjedetest, M-prøvene og Carlsten-testen for å oppdage elever som står i fare for å bli hengende etter. Bokstavprøven fra Lesesenteret ved oppstart i 1. klasse vurderes av personalet som særdeles viktig. Denne praksisen er tydelig beskrevet i skolens Plan for gjennomføring av kartleggingsprøver i Hitraskolen. Ansvar for gjennomføring og etterarbeid er synliggjort i nevnte dokument, og i Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering i Hitraskolen. Intervju stadfester at skolens lærere er kjent med ansvar og oppgaver for kartleggingsprøvene. Intervjuene avdekker at personalet i liten grad har drøftet hvorfor valget har falt på akkurat disse prøvene. De ansatte er usikre på kvaliteten på prøvene, og hvorfor elevene tar de ulike testene. De ansatte er imidlertid klare på at personalet i dag har en tydeligere forståelse for viktigheten av kartlegginger og nå disse bør gjennomføres. Intervjuene avdekker at det inntil nylig har vært en «vente og se»-holdning med tanke på elever som stod i fare for å bli hengende etter. Kommunen har jobbet bevisst med å skape forståelse for at skolene ikke kartlegger for kartleggingens skyld, og for hvordan resultatene skal følges opp i personalet. Resultater fra de ulike kartleggingsprøvene skal legges inn i Conexus Engage (tidligere Vokal). Dette gir en umiddelbar tilbakemelding på status for hver enkelt elev (og elevgrupper) etter at prøvene er gjennomført. Mange kartleggingsprøver avholdes sent i skoleåret. I og med at lærerne følger klassen ut småskoletrinnet, sikres det at elevresultatene/konklusjonene er kjent for lærerne som har ansvar for de samme elevene det påfølgende skoleåret. Lærere som ønsker resultater fra kartleggingsprøver gjort på andre trinn/av andre lærere, kan også finne slik informasjon i Conexus Engage. Det framkommer unisont fra de vi intervjuet, at småskoletrinnet har fått mye støtte av ledelsen ved skolen det siste året; jfr. nevnte tolærersystem. Det er gjort flere organisatoriske endringer. Skolen har endret organiseringen på småskoletrinnet for nettopp å kunne agere raskt overfor elever som fryktes å stå i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Det er likevel et faktum at skolen i stor grad mangler formell kompetanse på småskoletrinnet, og at det er vanskelig å rekruttere lærere som har den kompetansen som er ønskelig og påkrevd. Skolen har overføringsmøter med barnehagen for barn som skal starte på 1. årstrinn. Kommunen/skolen har ingen føringer for hvilke opplysninger som skal overføres til

10 Side 10 av 21 skolen. Ut fra intervju virker det ikke som at skolen får overført testresultater, eksempelvis fra TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling), i disse møtene. Den informasjon som framkommer i disse møtene blir i liten grad brukt for å iverksette tiltak i skolen; foruten for barn med spesialpedagogiske behov. Intervju avdekker at tidlig innsats knyttet til lesing, skriving og/eller regning i liten grad berøres i overføringsmøtene. Lese- og skriveopplæringen har i den senere tid vært et viktig og sentralt satsningsområde for alle barneskolene i Hitra kommune. Det har vært satset på skolering/kursing av de ansatte, og det har vært et mål å sette lese- og skriveopplæringen inn i et system som sikrer at alle elever får de ferdighetene som er nødvendig for å klare seg i skole og samfunn. Arbeidsløypa er gjennomgått, og ikke funnet rask nok for å ivareta plikten til tidlig innsats. Gjennomgangen er eksplisitt beskrevet i kommunens handlings- og økonomiplan. Fillan skole har hatt, og har, stort fokus på lese- og skriveopplæringen. Intervju avdekket at skolen ikke har hatt, eller har, like stor oppmerksomhet på matematikkfaget og regneopplæringen. Lærerne på de ulike trinnene diskuterer metodevalg og undervisningsform uformelt. Skolen har imidlertid ingen føringer på at slikt samarbeid skal skje, og ingen felles metodikk for lese-, skrive og regneopplæringen. Skolen mangler med andre ord et system som sikrer elevene en opplæring med faglig progresjon og felles metodikk. Skolen har etablert rutiner som sikrer gjennomføring av både de forskriftsfestede og de frivillige kartleggingsprøvene. Fylkesmannens konklusjon Fillan skole hadde, ved tilsynstidspunktet, en innarbeidet praksis knyttet til arbeidet med å identifisere elever med svake ferdigheter i lesing og regning på alle trinn fra Skolen hadde relativt klare ansvarsforhold knyttet til denne kartleggingen. Skolen hadde også en innarbeidet praksis knyttet til arbeidet med å identifisere elever med svake ferdigheter i skriving fra trinn, men bevisstheten rundt elevenes ferdigheter i skriving var ikke like stor som i lesing og regning. Selv om bevisstheten ikke var like stor, var lærerne relativt klar over ansvarsforhold knyttet til også denne kartleggingen/identifiseringen.

11 Side 11 av Sikrer skolen at informasjonen fra kartleggingen/overvåkingen nyttes til å avdekke om det er elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning? Skolen har skriftlig rutinebeskrivelse som kan sikre at resultatene fra ulike kartleggingsprøver blir diskutert, og at det blir konkludert om hvem som har behov for ekstra tiltak. Dette framkommer i dokumentet Plan for gjennomføring av kartleggingsprøver i Hitraskolen. Likeledes er dette området også berørt i dokumentet som beskriver skolebasert vurdering. De ulike trinnene rapporterer resultatene fra kartleggingsprøvene i Conexus Engage, der antall elever som scorer under bekymringsgrensen framkommer tydelig. Resultatene er således tilgjengelige for aktuelle lærere og ledelsen ved skolen. Det er opp til enkeltlærerne å konkludere etter kartleggingsprøver; men det er en innarbeidet praksis på skolen å diskutere innad på teamet før avgjørelse om behov/tiltak tas. Ved behov trekkes også tiltaksleder og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) inn i vurderingene. Intervjuene avdekker at det er en lav terskel for å kontakte tiltaksleder i denne prosessen; og intervju og egenvurderingsskjema viser at tiltaksleder er sentral i analyse og diskusjon. Også ledelsen ved skolen kan bli involvert i diskusjonene/analysene. Resultatene skal også gjennomgås med elevene og deres foresatte. Dette framkommer i Plan for gjennomføring av kartleggingsprøver. Det økte trykket, eller fokuset både skoleeier og skole har, samt arbeidet i nettverk har økt lærernes felles forståelse av terskler. Det synes derfor å være rimelig stor enighet i personalet om hvor svake lese- og regneferdighetene må være for å utløse skolens plikt i henhold til bestemmelsen. Resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn er resultatet av arbeidet de fire første årene på skolen. Fylkesmannen vil derfor ta til orde for at resultatene i langt større grad også blir en tilbakemelding til lærerne på småskoletrinnet, og at skolen dermed benytter denne kilden som grunnlag for en skolebasert vurdering. Prøveresultatene, inklusive resultatene fra nasjonale prøver, er diskutert i fora der lærere fra alle trinn er representert. Intervju avdekket likevel at møtene i liten grad brukes til å utveksle informasjon mellom trinn når det gjelder elevprestasjoner i lesing, skriving og regning. Det framkom i intervju at resultatene fra nasjonale prøver først og fremst blir benyttet som utgangspunkt for tiltak på mellomtrinnet. Intervju avdekker at analyserapporten, til bruk etter gjennomførte nasjonale prøver, er ukjent for lærerne på trinn. Resultater fra de nasjonale prøvene på 5. trinn er, i seg selv, en indikator på arbeidet som gjøres på 1. til 4. trinn. Skolen har ingen rutiner som sikrer at resultater fra kartleggingsprøvene blir sammenholdt med resultater fra de nasjonale prøvene i regning og lesing. Resultater fra de nasjonale prøvene har blitt presentert for og diskutert av lærerne på trinn. Skolens svake og varierende resultater på de nasjonale prøvene i lesing og regning har skolen ingen entydige forklaringer på. Det blir imidlertid trukket fram i intervjuene at mange elever starter på skolen i løpet av de to siste årene på småtrinnet, og at det er stor bevegelse i skolens elevmasse.

12 Side 12 av 21 Fylkesmannens konklusjon Fillan skole har rutiner knyttet til arbeidet med å vurdere/analysere resultater fra kartlegginger og observasjoner av elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Skolen kunne også vise til rutiner som skal sikre at det konkluderes med om det er behov for særlige tiltak knyttet til elever som er identifiserte med svake ferdigheter i lesing, skriving og/eller regning. Skolen hadde klare ansvarsforhold knyttet til vurdering/analyse av resultater fra kartleggingsprøver.

13 Side 13 av Iverksetter skolen tiltak raskt for elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning? Er tiltakene i den intensive opplæringen rettet mot den enkelte elevs behov for å øke ferdighetene i lesing, skriving og regning? Kommunen har opprettet et fagnettverk for Hitraskolen. Ifølge opplysninger i egenvurderingsskjema, og intervju, har fagnettverket fokus på begynneropplæringen. Formålet er å bygge kompetanse med tanke på begynneropplæringen, og utvikle et system for kartlegging og overvåking samt å sikre god praksis innenfor begynneropplæringen. Bestemmelsen om tidlig innsats er klar på at det er en svært lav terskel før tiltak skal settes inn. Det betyr at tiltak skal settes raskt i gang. Intervju avdekker at skolens ansatte mener dette betyr «så raskt som vi får det til». Skolen starter derfor lesekursene allerede i begynnelsen av skoleåret. Hitra kommune bidrar med ekstra midler til skolens arbeid med tidlig innsats. Disse midlene fra skoleeier brukes til styrking av lærertettheten på 1. trinn. Ekstra lærerressurs gjør det mulig å organisere undervisningen i mindre grupper blant annet som stasjonsundervisning; dette gjør det mulig å iverksette tiltak raskt. Skolen har satset spesielt på lese- og regnekurs for elever de mener trenger det. Disse kursene går gjennom hele året; nettopp for at man skal sikre tidlig innsats. Intervjuene avdekker at dette er en klar politikk fra skolens side. Elevene skal få hjelp når behovet avdekkes. Regnekursene har en varighet på 4 uker; lesekursene en varighet på 8 uker. Elevene som deltar på kursene kan komme fra ulike trinn; det er ferdighetene til enkelteleven som avgjør dette. I intervju kommer det fra at skolen har fått en mer spisset tilpassing mot enkeltelever og lesekurs det siste året. Tidligere har det vært en mer generell tilnærming på disse kursene. Disse kursene gjennomføres på trinn; ikke på 1. trinn. Den ekstra lærertettheten på 1. trinn, gjør det mulig å sette sammen homogene elevgrupper ut fra mestringsnivå, og følge disse tett opp innenfor klassens ramme. Dette kan skolen gjøre p.g.a den ekstra lærertettheten. Skolen vurderer i disse dager om det er ønskelig å sette inn lesekurs også på 1. trinn. Kursene kjøres altså hele året, og retesting er vanlig praksis. Skolen og kommunen har tatt organisatoriske grep slik at kursene er «fredet». Det betyr konkret at klasse-/skoleturer etc, kun kan legges på onsdager. På denne måten sikrer skolen at elevene ikke mister nødvendige tiltak. Skolens tiltak overfor elever som har utfordringer i lesing og regning er i stor grad rettet mot enkeltelever i gruppe. Skolen har tiltak som stasjonsundervisning (på den enkeltes nivå/elevene deles inn etter ferdighetsnivå), veiledet lesing og mattegnist. Skolens tiltak overfor elever som har utfordringer i skriving er, ifølge intervjuobjektene, ikke like målrettet som i lesing og regning. Det framkommer likevel at skolen det siste året har satt tydeligere fokus på skriving enn før. Det betyr konkret at skolen har hatt skrivekurs (veiledet skriving) for elever med svake ferdigheter i skriving. Fylkesmannen mener likevel, på bakgrunn av dokumentasjon, egenvurderingsskjema og intervju, at skriving ikke har den samme oppmerksomhet i personalet som helhet. Med bakgrunn i de kartleggingene som er beskrevet ovenfor, identifiserer lærerne på de enkelte trinn elever som scorer under bekymringsgrensen i lesing og regning, og iverksetter tiltak for disse elevene. Hvis det er behov for tiltak av mer omfattende

14 Side 14 av 21 karakter, synes det som om skolen har få reelle muligheter til å få ekstra ressurser fra skoleeier. Omfattende tiltak fordrer derfor omdisponering av tilgjengelige ressurser på skolen. Som nevnt har imidlertid skolen en styrket grunnbemanning med tolærer-system på 1. trinn, og to lærere som kan arrangere kurs kontinuerlig. Grunnbemanningen gjør derfor tilpasning og styrking mulig. Tiltaksleder er tildelt ressurs (enkelttime) 4 ganger i uken for å jobbe med enkeltelever i etterkant av matte-/regne og lesekursene. Fylkesmannens konklusjon Fillan skole har rutiner knyttet til arbeidet med å sikre raske, målrettede tiltak for elever med svake ferdigheter i lesing og regning noe mindre i skriving. Skolen hadde også klare ansvarsforhold knyttet til tiltak som ble rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning noe mindre i skriving.

15 Side 15 av Følger skolen opp at iverksatte tiltak gir elevene økte ferdigheter i lesing, skriving og regning? Skolen har en klar praksis som skal sikre at iverksatte tiltak, knyttet til tidlig innsats, blir evaluert. Dette framkommer i intervju og egenvurderingsskjema. For nasjonale prøver er en slik oppfølging eksplisitt nevnt i Hitra kommunes retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, men ikke i retningslinjene for kartleggingsprøvene. Fylkesmannen vurderer likevel skolens praksis som entydig når det kommer til evaluering av igangsatte tiltak/retesting. Intervju avdekker at retesting ikke bare er enkeltlæreres praksis, og at rutinene er en innarbeidet praksis alle lærerne forholder seg til. Eksempelvis blir Carlsten-testen brukt 2 ganger før jul for å vurdere effekt av tiltak/undervisningen. Bokstavprøven fra Lesesenteret ved oppstart i 1. klasse gjennomføres flere ganger i løpet av første skoleår. Intervju avdekker også at effektvurdering av tiltak rettet mot enkeltelever gjøres i den løpende undervisningen. Skolen bruker med andre ord observasjon i klasserommet og underveisvurdering for å vurdere virkning av tiltak. Det er ingen skriftlig ansvarsfordeling knyttet til dette arbeidet. Som nevnt kjøres intensivkurs gjennom hele året, og retesting er vanlig praksis. I intervju og egenvurderingsskjema viser de ansatte til at lærertettheten på første trinn, og stasjonsundervisningen, gjør det enkelt å evaluere tiltakenes effekt overfor enkeltelever. Lærerne er tett på og overvåker progresjonen og utviklingen til elevene. Dette gjør at skolen kan tilpasse opplæringen bedre. Skolen ser etter faresignal ved elevenes språkutvikling både muntlig, skriftlig og i lesing. Skolen har ikke spesifikt vurdert om kompetansen til lærerne som settes inn på tiltak rettet mot enkeltelever, er god nok for å øke elevenes ferdigheter. Dette kommer fram i intervjuene. Fylkesmannen vil understreke at intensjonen her er at dersom skolen, ikke innen rimelig tid, ser noen positive effekter av den intensive opplæringen, som tilsier at eleven vil kunne følge forventet progresjon, så må skolen vurdere om det er behov for å endre opplegget, eller om eleven vil trenge spesialundervisning. Konsekvensen av dette, er at skolen må ha fokus på effekt av igangsatte tiltak, og være beredt til å endre bruken av verktøy, metoder og selve innretningen på undervisningen. Fillan skole er på rett vei, og det virker å være en innarbeidet praksis at nye/forsterkede tiltak vurderes dersom igangsatte tiltak ikke gir ønskede resultater. I de tilfeller der skolen vurderer at effekten er liten, muliggjør blant annet den forsterkede lærertettheten, at tiltak kan tilpasses den enkelte elev for å hindre at elever blir hengende etter. Skolen har, som nevnt tidligere, ingen rutiner som sikrer at de nasjonale prøvene på 5. trinn nyttes for å vurdere skolens opplæring i lesing og regning. Skolen har heller ikke en innarbeidet praksis som viser at resultatene fra nasjonale prøver vurderes opp mot elevenes lese- og regneferdigheter. Dette selv om det for lærerne ikke er en overraskelse hvilke elever som skårer lavt på de nasjonale prøvene. Som nevnt over, kunne dette vært sentrale elementer i en skolebasert vurdering. Fylkesmannens konklusjon Fillan skole hadde, ved tilsynstidspunktet, en innarbeidet praksis knyttet til evaluering av iverksatte tiltak. Skolen hadde relativt klare ansvarsforhold knyttet til evaluering av iverksatte tiltak rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing, skriving og regning.

16 Side 16 av 21 Skolen har også en praksis som gjør at den iverksetter nye tiltak der effekten av andre tiltak ikke har hatt effekt.

17 Side 17 av System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd En forutsetning for at kravet om rask og egnet intensiv opplæring skal fungere etter intensjonen, er at skolene har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig. Skolene må ha nødvendig kompetanse og nødvendige lærerressurser for å kunne oppfylle lovens krav. Det kreves også god kommunikasjon mellom den enkelte skolen og det ansvarlige nivået i kommunen. Det er skolen som er pålagt å tilby intensiv opplæring. Dette henger sammen med at den enkelte skolen er nærmest til å vurdere hvordan den intensive opplæringen skal organiseres og gjennomføres, og til å se behovet til den enkelte eleven. Vi understreker at skoleeier har det overordnede ansvaret for at regelverket blir oppfylt. 5.1 Rettslige krav Skoleeier (kommunen) skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift blir oppfylt. Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Dette følger av opplæringsloven Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger og skoleeiers og skolenes organisering. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang tiltak som er tilstrekkelige til å rette opp i slike forhold. Nedenfor har vi konkretisert kravene som skoleeier må oppfylle, for at systemet skal være forsvarlig i samsvar med opplæringsloven Skoleeier må skaffe seg informasjon Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes praksis slik at skoleeier kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter. Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes. Skoleeier må vurdere skolenes praksisen opp mot regelverket Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolenes praksis, til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller på ulike områder, og må ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig regelverkskompetanse. Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes praksis når denne ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at bruddet ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen eller å øke kompetansen.

18 Side 18 av 21 Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer praksisen i samsvar med kravene i regelverket slik at endringene blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeier både må hente inn informasjon om at tiltak blir iverksatt, og at de virker i samsvar med intensjonen. Skoleeier må følge opp helt til skolenes praksisen er blitt i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis Skoleeier må innhente nok informasjon til at kommunen, på en forsvarlig måte, kan vurdere om skolenes praksis er i samsvar med regelverket. Videre må skoleeier også innhente nok informasjon til å kunne følge opp at tiltakene har gitt reelle endringer. Hva som er tilstrekkelig informasjon, vil avhenge av hvilke funn skoleeier gjør i de ulike faser av informasjonsinnhentingen. Dette krever at skoleeier har et minimum av informasjon fra alle områder som er regulert av regelverket. Dersom innhentet informasjon indikerer at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, må skoleeier skaffe seg mer informasjon for å få avklart dette. Skoleeier må jevnlig innhente og vurdere informasjon om praksisen. For å ha et effektiv system som er treffsikkert og innhenter tilstrekkelig informasjon ofte nok, må skoleeier foreta gode vurderinger av risiko. Områder der skoleeier tidligere har sett at det har vært brudd på regelverket, kan indikere høy risiko. Det samme gjelder områder der skoleeier har utarbeidet få retningslinjer for skolenes praksis, eller har hatt få tiltak for å øke kompetansen i forståelse og bruk av regelverket. Basert på slike avveininger må skoleeier ta stilling til hvor ofte og hvor omfattende skoleeier skal kontrollere skolenes praksis på ulike områder. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten å bli avdekket og fulgt opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers risikovurderinger og system være forsvarlig. Å ha et system betyr at skoleeier må arbeide systematisk og kunne dokumentere og begrunne de valg og prioriteringer som skoleeier har gjort.

19 Side 19 av Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Føringer fra skoleeier Kommunens strategiplan for språk, lesing og skriving, samt kommunens strategi for skolebasert vurdering, beskriver kommunens visjon, mål, tiltak og aktiviteter. Strategiplanen danner grunnlaget for arbeidet på skolene, og gir dermed føringer for skolens drift; herunder arbeidet med begynneropplæringen. Kommunen stiller krav til mellomarbeid som skal gjennomføres mellom arbeidsmøter i strategien. Det stilles blant annet krav om å prøve ut ny praksis. Den nye bestemmelsen om tidlig innsats er diskutert både i rektormøtet, og i fagnettverket. Som nevnt over, inneholder kommunens handlings- og økonomiplan et eksplisitt krav om at dokumentet arbeidsløypa (fra bekymring til enkeltvedtak om spesialundervisning), skal gjennomgås for å vurdere om de tiltakene som settes inn er de rette og om de settes inn hurtig nok. Gjennomgangen er eksplisitt beskrevet i kommunens handlings- og økonomiplan. I intervju kommer det fram at denne vurderingen allerede er gjennomført, og konklusjonen er at arbeidsløypa ikke er rask nok til å ivareta plikten om tidlig innsats. Kommunen har også hatt en gjennomgang av enkeltvedtakene knyttet til spesialundervisning. Kommunen har nå etablert en ny og felles forståelse av hva som skal være spesialundervisning, og hva som skal være ordinær tilpasset opplæring. Ifølge intervju er besparelsen på antall timer til enkeltvedtak, vekslet om til tolærersystem. Støtte fra skoleeier Som en del av skoleeiers ansvar har ansatte i Hitra-skolen vært på tre studieturer med litt ulikt fokus. De har sett på Dombåsmodellen, Trondheim kommunes arbeid med språkløyper, og deltatt på Nasjonal lesekonferanse i Stavanger. Dette var etter initiativ fra skoleeier. Som et resultat av studieturene, og kommunens ønske om fokus på språk, ble kommunens nevnte språkstrategi etablert. Språkstrategien innebærer en vesentlig satsing for skolene i kommunen. Språkstrategien omfatter både helsestasjonen, barnehagene, skolene og biblioteket. Strategien har blitt utarbeidet parallelt med andre kommunale planer og strategier de siste årene. Kommunen har prioritert prosesser og planarbeid de siste årene. Som en del av språkstrategien er det opprettet en arbeidsgruppe. Intervju viser at arbeidsgruppa er et sentralt instrument for å gjøre språkstrategien om til daglig praksis i Hitra-skolene. Rektor ved Fillan skole leder arbeidsgruppa. Skoleeier, ved skolefaglig ansvarlig, er tilstede på nettverksmøtene. Arbeidsgruppa består, i tillegg til disse, av to rektorer og to ressurslærere. Kommunen støtter arbeidet blant annet ved å frikjøpe to ressurslærere i 35% til sammen. Disse skal være kommunens faglige motorer i strategien, og vurderes derfor som svært sentrale aktører.

20 Side 20 av 21 Ressurslærerne skal blant annet organisere mellomarbeid mellom møtene i språknettverket. Arbeidsgruppa møtes alltid i forkant av møtene i språknettverket, og forbereder møtene. Arbeidsgruppa har møter én gang i måneden. Arbeidsgruppa har mandat til å foreslå tiltak i for- og etterkant av møtene. Til nå er denne ressursen finansiert av fondsmidler. Kommunen ønsker å videreføre satsingen på en eller annen måte, men innser at finansieringen kan bli en utfordring. Kommunen har instruert PP-tjenesten til å ha fast møtetid på skolene i kommunen. På Fillan skole er PPT tilstede en dag i uken. Som nevnt er det stor enighet fra de vi intervjuet, om at småskoletrinnet har fått mye støtte av ledelsen det siste året; jfr nevnte tolærersystem. Oppfølging fra skoleeier Skoleeier deltar i alle møter i språknettverket, med alle ansatte på trinn, rektorene og tiltakslederne. I språknettverket skal rektorene blant annet presentere skolenes resultater fra kartleggingsprøvene overfor skoleeier (og analysegruppa). Skoleeier kan, gjennom Conexus Engage, og skolenes rapportering på kartleggingsprøvene, følge med hvor mange elever som har bekymringsfulle ferdigheter i lesing og regning. Skoleeier sikrer at dette arbeidet følges opp. Skoleeier kan med det overvåke begynneropplæringen på flere nivå. Det er opprettet flere møteplasser mellom skoleeier og skolene/rektorene. Skoleeier har ordinære rektormøter, og felles ledermøter for oppvekst (barnehage/ppt/skole). Det er rektormøter én gang per måned. I tillegg har skoleeier et møtepunkt i språknettverkets analysegruppe. Det er i stor grad de samme fagpersonene som møtes på de ulike arenaene, men møtene har ulike tematiske innhold. I analysegruppa diskuteres først og fremst resultater og erfaringer; det gjennomføres analyse og ulike tiltak blir vurdert. Dette viser en skoleeier som ikke bare gir klare føringer for arbeidet med tidlig innsats, men som også innhenter informasjon for å vurdere om skolenes praksis er i samsvar med regelverket rundt temaet. Skoleeier følger også opp med tiltak for å støtte skolene i regeletterlevelsen jf. utvikling av felles rutiner, strategier for språkarbeidet og språknettverk Fylkesmannens konklusjon Hitra kommune hadde ved tilsynstidspunktet en innarbeidet praksis som sikret at skoleeier la føringer, støttet skolen, og innhentet tilstrekkelig informasjon, ofte nok, til å vurdere og følge opp om praksis var i tråd med regelverket.

21 Side 21 av 21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderingsskjema fra 1. og 2. trinn Egenvurderingsskjema fra 3. og 4. trinn Egenvurderingsskjema fra tiltaksleder Egenvurderingsskjema fra rektor Egenvurderingsskjema fra skoleeier Utkast kommunens forsvarlige system Lokal strategi for språk, lesing og skriving Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering - med årshjul Tilstandsrapport for Hitraskolen 2017 Handlings- og økonomiplan Resultat fra nasjonale prøver siste tre år Det ble avholdt intervjuer med: Lærere på trinn Lærere på trinn Tiltaksleder Rektor Skoleeier