8 Transport, areal og miljø

Transkript

1 n Transport n Areal og miljø 8 Transport, areal og miljø Universell utforming utforming av produkt og omgjevnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing og ei spesiell utforming Sterke regionar må tilretteleggjast med eit effektivt transportsystem, høvelege areal til ulike føremål, og god infrastruktur. Eit berekraftig og miljøvenleg utbyggingsmønster vil seia at transport, areal- og energibruk er samordna. Visjon for miljø, areal- og transportpolitikken Hordaland skal utvikla levedyktige regionar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og naturressursane skal nyttast på ein berekraftig og langsiktig måte. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming skal leggjast til grunn. 8.1 Transport Transportpolitikken har tre hovudutfordringar: n Transporttilbodet skal medverka til ei positiv verdiskaping og sikra robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar. n Transporttilbodet skal medverka til å oppnå viktige miljøpolitiske målsettingar. n Risikoen for ulukker innanfor alle transportformer skal reduserast. Mange reiser skjer med fleire transportformer, og god kopling mellom dei er nødvendig. Eit intermodalt knutepunkt vil seia eit transportknutepunkt som har overgang mellom fleire ulike transportformer. Stasjonar og terminalar inngår som element i det samla transportnettet. Vegnettet Hordaland har svært høge transportkostnader. Det overordna vegnettet i fylket er ikkje tilfredsstillande bygt ut. Eit betre overordna vegnett er avgjerande for å kunne betra rammevilkåra for ei positiv regional utvikling. Kyststamvegen E39 er ein hovudtransportakse for heile Vestlandet og felles satsingsprosjekt for landsdelen. Utfordringa gjeld å skaffa ei samla finansiering av dei mange utbyggingsprosjekta på Kyststamvegen E39. Hordalandsringen omfattar hovudvegnettet mellom dei regionale knutepunkta Bergen, Voss, Odda og Stord inklusive samband ut av Guddal, Kvinnherad. Foto: Gudrun Mathisen. 30

2 31

3 Hordalandsringen Kyststamvegen E 39, Haukelivegen E 134, stamveg E 16 og riksveg 13 fylket. Mellom dei regionale knutepunkta skal det utviklast eit fullgodt transportsystem. Det må arbeidast vidare med andre utbetrings- og innkortingstiltak på det overordna vegnettet, og diagonalen Odda-Bergen, der m.a. Jondalstunnelen vert eit viktig prosjekt. Viktige vegsamband bør ha jamgod standard. Turistaksen -nasjonal turistveggjennom Hardanger er eit slikt samband. Næringsverksemd er i stor grad lokalisert til mindre riksvegar og fylkesvegar med låg standard. Flaskehalsane på dette sekundære vegnettet er ei hindring for næringsutviklinga og må utbetrast. Hardangerfjorden har vore eit skilje gjennom fylket som gradvis vert fjerna. Trekantsambandet og Hardangerbrua er uttrykk for ei satsing på samferdsel som knyter saman fylket til sterkare regionale einingar. Bergensregionen har hatt sterk trafikkvekst, som følgje av befolkningsauke og fleire arbeidsplassar. Når bompengane fell bort for Askøybrua og Nordhordlandsbrua vil truleg bustadbygginga i omlandskommunane bli endå sterkare. Vegkapasiteten i Bergen og mot omlandskommunane er avgrensa og lite trafikksikker. Tilhøva for kollektivtrafikken er ikkje tilfredsstillande, og det hastar med å betra framkomsten. Utbyggingsmønsteret i regionen må sjåast under eitt, og Bergen må utviklast som eit effektivt regionalt transportknutepunkt. Dette gjev grunnlag for eit felles transportanalyse for Bergensregionen. Foto: Stanley Hauge. 32

4 Vegvedlikehald I tillegg til nyinvesteringar i vegnettet må ein retta fokus mot betre vedlikehald på eksisterande vegnett. Etterslepet på vegvedlikehald er stort i Hordaland, både på stam-, riks- og fylkesvegar. Manglande vedlikehald gjev auka transportkostnader og auka fare for trafikkulukker. Rassikring Hordaland har mange vegstrekningar med stor rasfare. Dei aktuelle rassikringsprosjekta må prioriterast gjennom handlingsprogram og årlege riksvegløyvingar. Kollektiv I 2000 stod kollektivtransporten for 12 % av all persontransport i Bergensområdet. 47% av rushtrafikken er kollektivtransport. Når bompengane for Askøybrua og Nordhordlandsbrua vert fjerna i 2006 vil presset auka på vegsambanda vest- og nordover. For å unngå store kapasitets- og miljøproblem er det behov for tiltak for å få opp talet på kollektivreisande. Bergensprogrammet har som mål å dempa biltrafikken og betra framkomsten. Årlege tilskot må auka med mill. kr. dersom kollektivtrafikken i Bergensområdet skal koma på same nivå som Oslo. Fylkestinget har vedtatt at kollektivtransporten skal ta større del av trafikkveksten, og i Bergensprogrammet er det lagt opp til eit trendbrot med satsing på kollektiv og miljø. Frå 2004 har Bergen kommune gjennom forsøk fått overført ansvaret for kollektivtrafikken innanfor eigne grenser. For å få statlege insentivmidlar vert Bergen kommune utfordra til å ta i bruk verkemidlar som t.d. parkeringspolitikk for å auka kollektivandelen. For Hordaland elles er det eit mål å oppretthalda og forbetra eksisterande kollektivtransporttilbod. Kollektivterminalplan for Hordaland (2002) har som mål at kollektivterminalane i fylket skal vera attraktive og funksjonelle og fungera som effektive knutepunkt i kollektivtrafikksystemet, tilrettelagt for å dekkja kundane sine behov for komfort, informasjon, tryggleik og tilgjenge. Trafikktryggleik Trass i bygging av gang- og sykkelvegar og andre trafikksikringstiltak har ikkje talet på trafikkskadde gått særleg ned, og det må setjast inn ekstra verkemidlar retta mot åtferda til trafikantane. Bergensbana På strekninga Bergen-Arna-Voss er jernbanen eit viktig kollektivtilbod for lokal- og regionaltrafikk. Ei framtidsretta satsing på jernbane medverkar til å styrkja Bergensbana si rolle i det internasjonale transportsystemet, og Bergensbana vil kunne framstå som eit attraktivt og miljøvenleg alternativ for person- og godstransport mellom Bergen og Oslo. Utviding av tunnelprofilar har gitt betre tilhøve for auka godstrafikk til/frå Austlandet. Opprusting av stasjonar er viktig for vidare utvikling av transportknutepunkta. Det vil auke passasjertala for jernbanen, og medverka til betre samband i regionen. Lokale tiltak må sjåast i samanheng med andre kollektivtilbod, f. eks. buss. Sjøtransport Snøggbåtar og ferjetrafikk spelar ei stor rolle for persontrafikken både på kortare og lengre strekningar. Særleg i Sunnhordlandsbassenget er eit samordna rutetilbod ein føresetnad for at folk skal ha sikre og rimelege reisetilhøve til daglege reisemål som skule og arbeid. 33

5 Det er eit mål å overføra gods frå veg til sjø m.a. av omsyn til miljøet. Hamnene må nyttast og utviklast for intermodal transport, knutepunkt for kombinerte løysingar båt/tog og båt/vegtransport. Det er behov for betre merking av leiene, særleg for snøggbåtar. Askøybrua har for låg seglingshøgde for høge boreriggar og framtidige store cruiseskip. Staten har ansvar for å finansiera alternativ seglingslei. Målet for Hamneplan for Hordaland er å etablera ein heilskapleg hamnestruktur for prioritering av midlar til hamneføremål. Planen gir premissar for planlegging og investering i veg- og jernbaneutbygging i knutepunktshamner. Luftfart Bergen lufthavn har mykje å seia for næringsliv og turisme i Fjord-Noreg og Hordaland. Det må satsast på vidare utvikling av infrastruktur, auka terminalkapasitet og areal for ein framtidig ny rullebane. Stord lufthamn Sørstokken er eigd av Stord kommune og fylkeskommunen. Det vert satsa på statleg medverknad for å få på plass diverse tryggleikutstyr. Transportmål n Risikoen for ulukker innanfor alle transportformer skal reduserast n Det skal satsast særskilt på attståande utbetrings- og innkortingstiltak på det overordna vegnettet Hordalandsringen med kyststamvegen E39, Haukelivegen E134, stamveg E16 og riksveg E13 n Flaskehalsar på det sekundære vegnettet skal utbetrast n Transportkapasiteten i Bergensområdet skal utviklast for å sikra framkomst for kollektiv-, nærings- og personbiltransporten. Kollektivtransporten skal ta veksten i persontrafikken n Bergen skal utviklast som internasjonalt og nasjonalt transportknutepunkt mellom veg, jernbane, sjø- og lufttransport n Større del av godstransporten skal skje med båt og jernbane n Regionsentra skal utviklast som knutepunkt for person- og godstransport n Alle anlegg skal ha universell utforming Transportstrategiar Tryggleik n Følgja opp strategiane i Trafikksikringsplan for Hordaland Betra tryggleiken på sjøen gjennom merking, overvaking og kart/kartlegging Vegnettet n Arbeida for auka statlege rammer til Hordalandsringen. Kartleggja bompengepotensialet n Kartleggja, dokumentera og prioritera dei verste flaskehalsane på det sekundære vegnettet n Arbeida for styrking av vegvedlikehald Bergensområdet n Følgja opp Strategi- og handlingsplan for kollektivtransport i Bergensområdet og Bergensprogrammet, inkludert satsinga på bybane n Utarbeida plan for nytt vegsamband Bergen - Sotraregionen og Nyborgtunnel i Åsane n Styrkja kollektivtilbodet når innkrevjinga av bompengar frå Nordhordlandsbrua og Askøybrua opphøyrer n Utarbeida transportanalyse for Bergensregionen 34

6 Kollektivttilbodet i fylket elles n Vidareutvikla kollektivtilbodet i og inn mot region- og kommunesentra n Kollektivterminalplanen skal gjennomførast Jernbana n Arbeida for innkorting av Bergensbana med Ringeriksbana, dobbeltspor gjennom Ulriken og opprusting av traseen Arna-Voss n Vurdera ny intermodal jernbaneterminal i Bergen. Vidareutvikla infrastrukturen og rutetilbodet for lokal- og fjerntransporten Luftfart n Styrkja den regionale medverknaden i utviklinga av Bergen lufthavn. Sikra utbygging med auka terminalkapasitet, betre tryggleiksutstyr og framtidig ny rullebane. Arbeida for fleire internasjonale flyruter frå Bergen, m.a. gjennom reduserte avgifter n Statleg medfinansiering av tryggleikstiltak på Stord lufthamn Sjøtransport n Forbetra ny rutestruktur for snøggbåtdrifta n Følgja opp strategiane i Hamneplan for Hordaland Utbetra seglingslei gjennom Skjellangersundet og Det Naue i samsvar med planar og prosjekt som ligg føre Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto 35

7 8.2 Areal og miljø Lokalsamfunnsutvikling Ein livskraftig region er kjenneteikna av eit godt regionsenter og gode lokale sentra som kan stø opp under lokalsamfunna og tilby relevante tenester til innbyggjarane. Attraktive lokalsamfunn og omgivnader har mykje å seia for enkeltmennesket sin trivsel og livskvalitet. Gode bustadområde må leggjast til rette for alle menneske uavhengig av alder og rørsleevne, med møteplassar for sosial og fysisk aktivitet og god tilgang til friareal. Variasjon i bustadtilbodet gir rom for at folk har ulike behov i ulike livsfasar. Utvikling av gode lokalsamfunn må skje i eit samarbeid mellom innbyggjarar, brukarar, kommunen og andre offentlege styresmakter og næringslivet. Hordaland vert vurdert som eit trygt fylke, men særleg i høve til skipstrafikk, petroleumsindustrien og rasutsette vegar er behovet for beredskap stort. Areal- og naturressursar Hordaland sine rike naturressursar på land og i sjø er ei kjelde til verdiskaping. Ei berekraftig utnytting vil seia å nytta ressursane i eit langsiktig perspektiv. Hordaland er eit stort energifylke. Vasskrafta gir rein energi, men utbygging kan føra til store naturinngrep. EUs rammedirektiv for vatn krev utarbeiding av handlingsplanar for vassdrag og sjøområde som ikkje har god økologisk status. Vindkraft er ei fornybar energikjelde med stort potensial i Hordaland, det same gjeld bioenergi. Olje- og gassbasert verksemd gir store inntekter, men gjer at Hordaland er på topp i utslepp av CO 2. Fylket har elles ikkje mykje forureining, men gamle utslepp frå prosessindustrien gjer at enkelte fjordområde har restriksjonar på bruk av sjømat Opprydding i forureina sediment held fram. Hordaland er Noregs største havbruksfylke, men har også den mest negative utviklinga for villaksbestanden. Hordaland har eit variert og vakkert landskap av stor verdi. Landskapet gir naturoppleving, 36

8 Foto: Hordaland Reiselivslag/Rolf M. Sørensen identitet og livskvalitet, og er ein ressurs for reiselivet. Attgroing av landskapet er ei stor utfordring. Landskapet er utsett for store endringar, og det er ei utfordring å leggja til rette for bruk som ikkje øydelegg dei store kvalitetane. Den europeiske landskapskonvensjonen har som mål å fremja vern, forvalting og planlegging av landskapet. Arealressursane er store, men areal som eignar seg for utbygging er avgrensa. Arealforbruket aukar. Utbyggingspresset er størst i kystnære område, som også har det mest produktive landbruket, dei fleste kulturminna og det rikaste biologiske mangfaldet. I Bergen er meir enn 70% av strandsona bygd ut, også Os, Meland og Askøy har mykje bygningspåverka strandsone. I dei mest folkerike delane av fylket er også behovet størst for lett tilgjengelege, sjønære friluftsområde. Ein konsekvens av utbygginga er at samanhengande naturområde og kulturlandskap vert reduserte og splitta opp. Samfunnet står framfor store utfordringar når det gjeld å redusera attgroinga av innmark. Utlegging av nye område for fritidsbustader bandlegg store areal. Utfordringane er særleg store i strandsona og i bjørkeskogbeltet til fjellområda. Fylkestinget har vedtatt at det skal utarbeidast ein arealplan for friluftsliv i Hordaland, med oppdatert og kartfesta dokumentasjon av regionale friluftsinteresser. Hordaland er rikt på kulturminne, men dei mange arealinngrepa er eit trugsmål mot dei unike kulturhistoriske verdiane i fylket. Vern av kulturminne treng ikkje stå i motsetnad til tilrettelegging for verdiskaping. Det er ei utfordring å få ei betre finansiering til kartlegging, utgraving og sikring av kulturminne. Gode planar og betre forvalting Kommunane har det primære ansvaret for arealplanlegging og arealforvalting. Regionale styresmakter har eit ansvar der det er klare samordningsbehov på tvers av kommunegrensene, og når regionale og nasjonale interesser skal sikrast. 37

9 Bruksmessige og topografiske særtrekk, utbyggingspress og mangelfull oppfølging av vedtekne planar er med på å plassera Hordaland på Noregstoppen i talet på dispensasjonar etter plan- og bygningslova. Størst er problemet i 100-metersbeltet til sjø. Konsekvensane er uoversiktlege og behovet stort for betre planar som ivaretek mangfaldet av ulike behov, særleg i pressområda. Samarbeid og dialog mellom offentlege styresmakter, og offentlege interessar som t. d. Forsvaret og private utbyggjarar må til for å sikra gode planprosessar og gode kommuneplanar, betre oppfølging av planane og ei enklare forvalting. Dei store variasjonene må gi grunnlag for ei forvalting som er tilpassa dei regionale særtrekka og føremonene. Areal- og miljømål n Regionane og lokalsamfunna i Hordaland skal utfylla kvarandre og utviklast med utgangspunkt i eigne føremoner og særtrekk n Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen n Lokalsamfunna skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap n Hordaland sitt landskap skal forvaltast i eit langsiktig tidsperspektiv og som ei kjelde til identitet og livskvalitet n Hordaland skal verna om biologisk mangfald og verdifulle areal- og naturressursar 38

10 på land og i sjø, som strandsona, friluftsområde med regional verdi, større inngrepsfrie område og kulturmiljø. Særmerkte artar skal sikrast mot utrydding n Høvelege areal- og naturressursar skal kunne nyttast til berekraftig næringsutvikling n Hordaland skal ha eit livskraftig landbruk i levande bygder. Attgroing av verdifulle kulturlandskap og oppsplitting av viktige jordbruksområde skal avgrensast n Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/eigenverdi må dokumenterast før vern. n Sikre god økologisk status i sjø og vassdrag n Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbar mark n Auka bruk av nye fornybare energikjelder. Areal- og miljøstrategiar Regional og lokal utvikling n Samordna areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene n Kartleggja og synleggjera sterke sider og særtrekk i regionane og lokalsamfunna n Løysingar på ulike utfordringar skal vera tilpassa dei ulike kommunane med basis i gode kommuneplanar n Ha ein beredskap som er tilpassa utfordringane i fylket n Stø arbeid for berekraftig utvikling i lokalsamfunna Areal- og naturressursar n Oppdatera arealdata og formidla arealkunnskap, med vekt på kystsona, biologisk mangfald, friluftsområde, kulturminne, kulturlandskap og landbruksområde Boligbygging i Sædalen. Foto: Helge Skodvin. 39

11 Funksjonell strandsone Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiare enn 100-metersbeltet n Prioritera regionale friluftsområde i ein eigen plan n Fastsetja funksjonell strandsone som grunnlag for lokal tilpassa bruk og forvalting n Fremja tiltak for å sikra villaksstammene i Hordaland n Iverksetja opprydding i dei mest forureina sjøområda n Hindra oppsplitting og nedbygging av verdfulle landbruksareal og naturareal n Kartegging av kjerneområde for landbruk Berekraftig næringsutvikling n Prioritera eigna område og areal på land og sjø for næringsutvikling n Satsa på framtidsretta energiproduksjon og energibruk, som gass, vindkraft, bioenergi, mikro-, mini- og småkraftverk Kulturminne og kulturmiljø n Auka kompetansen i kommunane om kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap n Synleggjera verdifulle kulturminne- og landskapsverdiar Gode planar og betre forvalting n Gode arealplanar i kommunane skal redusera behovet for dispensasjonar etter Planog bygningslova n Utvikla godt samarbeid mellom offentlege og private aktørar og organisasjonar n Forbetra planprosessane Brunnen på Fykse, Kvam. Foto: Fylkesmannen. 40

12 8.3 Arealpolitiske retningsliner Fylkesplan for Hordaland har ikkje eigen arealdel. Planen inneheld ei oppdatering og samling av gjeldande arealpolitiske retningsliner, vedtatt i forrige fylkesplan ( ) og i aktuelle fylkesdelplanar. Retningsliner som er nye er formulerte ut i frå arealrelevante strategiar i arealkapitlet. Føremålet med å samla retningslinene i eitt dokument er å tilby kommunane, utbyggjarar og andre ei enklare og samordna forvalting og handsaming av planar og enkeltsaker. Fylkesdelplanar som ligg til grunn er følgjande: n Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, vedtatt 2002 n Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, , vedtatt 2001 n Fylkesdelplan for energi, , vedtatt 2002 n Fylkesdelplan for vindkraft, , vedtatt 2000 n Fylkesdelplan for fiskerihamner, vedtatt 1997 n Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, , vedtatt 2002 n Fylkesdelplan for kulturminne, , vedtatt 1999 n Fylkesdelplan for hamner, vedtatt REGIONALT UTBYGGINGSMØNSTER 1.1 Ny arealbruk og transport skal planleggjast i høve til kvarandre 1.2 Ny infrastruktur og byggjetiltak skal bandleggja minst mogleg areal og innordna seg dei fysiske omgjevnadene i form av naturlandskap og kulturlandskap 1.3 Ved etablering av nye verksemder og nye bustadområde skal lokalisering vurderast i høve til pårekna transportbehov og eksisterande kapasitet på vegnettet 1.4 Risiko- og sarbarheitsanalysar skal leggjast til grunn i arealplanlegginga som del av planutgreiingar 1.6 amahengande grøntstruktur skal sikra tilgang til regionale friluftsområde 2 STADUTVIKLING OG SENTERSTRUKTUR 2.1. Senterstrukturen i Hordaland skal styrkjast med utgangspunkt i følgjande nivå, funksjonar og prinsipp for utbygging: Fylkessenter: Bergen. Sentrumsområdet skal fastsetjast i kommuneplanen. Lokaliseringsstad for nasjonale og landsdelsfunksjonar og offentlege og private tenester retta mot heile fylket. Nasjonalt transportknutepunkt med høg, effektiv og miljøvenleg kollektivdekning. Utbygging i storbyregionen skal vera energi- og arealøkonomisk langs dei sentrale transportkorridorane og knutepunkta. Handelsomland er heile fylket og delar av Vestlandet. Regionsentra: Vossevangen, Odda sentrum, Leirvik, Straume, Knarvik, Norheimsund, Osøyro og Haugesund for Etne og Sveio. Sentrumsområda skal fastsetjast i kommuneplanane. Lokaliseringsstad for regionale offentlege og private tenester, spesialiserte funksjonar retta mot innbyggjarane i heile regionen. Regionalt transportknutepunkt og høg kollektivdekning. Utbygging med høg utnytting nær senter/ kollektivnett, høg miljømessig og estetisk kvalitet, samordna areal- og transportbruk skal vera overordna planprinsipp. Handelsomland er definert på kartvedlegg. 41

13 Kommunesenter: Eitt kommunesenter der sentrumsarealet si utstrekning skal fastsetjast i kommuneplanen. Lokaliseringsstad for arbeidsplassar, kommunal administrasjon, kommunedekkjande offentlege og private tenester, lokalt transportknutepunkt, kollektivdekning. Handelsomland er heile kommunen. Bydels- eller lokalsentra: Dersom det er relevant. Utstrekning for sentrumsområda skal fastsetjast i kommuneplanen. Lokaliseringsstad for arbeidsplassar, lokal handel, desentraliserte kommunale tenester. Handelsomland skal fastsetjast i kommuneplanen 2.2 Handelsomland skal nyttast for utrekning av kundegrunnlaget ved etablering av nye større handelstilbod 2.3 Handelsverksemd, offentleg regional service og andre publikumsretta og trafikkskapande tiltak skal som hovudregel lokaliserast i senter som tilsvarar nivåa i strukturen, dersom ikkje særlege forhold tilseier noko anna. 2.4 I kommuneplanar og reguleringsplanar for sentra skal ein leggja til rette for ein detaljhandel som er tilpassa kundegrunnlaget innanfor handelsområdet. Daglegvarehandel skal primært dimensjonerast for lokalområdet. 2.5 Dersom nytt areal for handel overstig 1500 kvm eller samla areal etter utviding overstig 3000 kvm blir det kravd regional fråsegn. Kommunen og regionale styresmakter kan krevja handelsanalyse som viser om tiltaket /planforslaget er tilpassa staden sin storleik og handelsomland. 2.6 Kommuneplanen skal avgrensa det sentrale handelsområdet i kommunesenteret og bydelssenteret og andre senter etter behov. 2.7 Publikums- og arbeidsplassintensiv service og handel bør som hovudregel lokaliserast innanfor det sentrale handelsområdet i senter, med mindre særskilte tilhøve som omtalt i fylkesdelplan for kjøpesenter tilseier noko anna. 2.8 Stadanalysar skal nyttast i utvikling av byar og tettstader. Støy og helsekonsekvensar skal vurderast ved all arealdisponering. Barn og unge sine interesser skal og vurderast. 2.9 Nye tiltak skal tilføra staden estetiske kvalitetar og styrkja staden sin karakter. Det skal leggjast til rette for mest mogeleg funksjonsblanding Grøntstrukturar knytt til sentrumsområde, bustadområde, skular og barnehagar må sikrast i planlegginga Ved lokalisering og utforming av idrettsanlegg skal det takast omsyn til transporttilhøve, energiforsyning, miljø og estetikk. 3 BERGENSREGIONEN 3.1 Nye bustadområde skal ikkje planleggjast før potensialet for fortetting innanfor eksisterande byggjesone og i gang-/ sykkelavstand frå kommunesenter/ bydelssenter eller lokalsenter er vurdert. 3.2 Nye bustadområde skal lokaliserast med god tilknyting til hovudtraseane for kollektivnettet og/ eller i nærleiken av senter og knutepunkt. Bustadområda i eller nær senter/ kollektivnett skal ha høgast utnyttingsgrad. Bustadområde skal lokaliserast nær skule, barnehage og servicefunksjonar og ha gode leikeog opphaldsareal. 3.3 Lite publikumsretta verksemder med stort transportbehov skal lokaliserast med god tilkomst til det overordna transportnettet. Vegavhengige og lite Verdenskulturminnet Bryggen. Foto: Ann Steindal. 42

14 43

15 publikumsretta verksemder skal ikkje disponera areal eigna for verksemder som treng eit godt kollektivtilbod. 3.4 I vekstkommunar i Bergensregionen skal ein unngå spreidd bustadbygging utan tilknytning til overordna kollektivnett. 4 SAMFERDSEL 1.1 Tilstrekkeleg areal til næringshamner, viktige fiskerihamner, nasjonale og regionale hamner, viktige ankringsplassar og opplagsplassar skal sikrast. Knutepunkt for overgangar land- sjø skal sikrast for integrering av sjøtransport i det totale transportmønsteret. 1.2 Farleier og eigna trasear for røyr og kablar i sjø skal sikrast i arealplanar. 1.3 Skulevegar og vegar inn mot senter skal sikrast med gang og sykkelvegar 1.4 Kommunen skal utarbeida retningsliner for parkering og lokalisering av kollektivterminalar. 1.5 Tilstrekkeleg areal til framtidig utviding av lufthamner skal sikrast. 5 AREAL- OG NATURRESSURSAR 5.1 Verdifulle landbruksareal, naturlandskap og kulturlandskap skal sikrast gjennom kommuneplanlegginga. 5.2 Det skal leggjast til rette for høvelege næringsareal i kommuneplanlegginga. 5.3 Det skal leggjast til rette for å ta i bruk sjøområde og marine ressursar for å auka verdiskapinga i fiskeri og havbruk basert på langsiktig og kunnskapsbasert planlegging i kystsona. 5.4 Energi som tema skal inngå i kommuneplanlegginga. Større infrastruktur Rallarvegen. Foto:Hordaland Reiselivslag/Rolf M. Sørensen. 44

16 for energiforsyning bør inngå i arealdelen til kommuneplan saman med planlagde nye korridorar for høgspentnett, gassrøyr og fjernvarme. 5.5 Område eigna for vindkraft bør i arealdisponeringa bevarast for mogleg vindkraft-utbygging i framtida, og leggjast til område der dei er best mogeleg tilpassa terreng og landskap. 5.6 Det skal leggjast til rette for utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk i område der dette høver. 6 KYSTSONA Fylkesdelplan for kystsona, mål for areal: 1. Kystsona i Hordaland skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. 2. Sjø og landareal skal planleggjast i samanheng med og integrerast i kommuneplanen sin arealdel. 3. Produktiviteten i kystområda skal haldast ved lag og forvaltast i eit langsiktig perspektiv som grunnlag for ei lønsam og konkurransedyktig fiskerinæring. 4. Det skal leggjast til rette for utvikling av havbruksnæringa med vekt på å få til ei positiv utvikling i distrikta, konkurransedyktig næring og variert produksjon. 5. Strandsona skal haldast open og tilgjengelig for ålmenta slik at ikkje verdifulle område vert nedbygde. Allmenne friluftinteresser skal prioriterast før utviklinga av private fritidseigedomar i strandsona. Sjøområda 6.1 Viktige og eigna areal for næringsaktivitet skal kunne takast i bruk for auka verdiskaping i kystsona. (Arealmål 5, arealstrategi 12) Slike areal skal ikkje nyttast til andre føremål. Viktige fiskeog ressursområde for fiskarar frå fylket og andre distrikt skal sikrast. 6.2 Viktige oppdrettsområde, fiskefelt og låssetjingsplassar skal sikrast i kommunale planar. 6.3 Dei best eigna områda til produksjon av ulike oppdrettsartar skal identifiserast og sikrast i planar for sjøareal i kommunen. 6.4 Område for skjelsandopptak skal vurderast og gjerast synleg i arealplanar. 6.5 Viktige farleier med restriksjonar skal visast i kommunale arealplanar. Ankrings- og opplagsplasser skal visast i kommunale arealplaner. 6.6 Marint biologisk mangfald skal kartleggjast og viktige og sårbare naturtypar ivaretakast i kommunale arealplanar. Strandsona 6.7 Kommunane skal kartleggja og definera den funksjonelle strandsona. 6.8 Viktige areal for friluftsliv skal sikrast og nedbygging av strandsona hindrast. 6.9 Privati-sering av 100-metersbeltet langs sjøen skal reduserast for å sikra ålmenta tilgang til strandsona og sjøområda. Utvikling av allment friluftsliv skal prioriterast før utvikling av private fritidseigedomar Regionale båtutfartsområde skal ivaretakast Det skal vera eit klart skilje mellom byggjeområde og areal som ikkje skal byggjast ut i strandsona. a I kommuneplanen skal strandsona som hovudregel avmerkast som LNF - eller bandlagde område. 45

17 b I LNF- områda i strandsona skal bygging ikkje tillatast utanom i samband med tradisjonelt landbruk og fiske og havbruk knytt til gardsdrifta. LNF- område avsett til spreidd utbygging skal som hovudregel ikkje lokaliserast i 100- metersbeltet eller i areal definert som funksjonell strandsone. c Kommunane skal som hovudregel merkja av område med eksisterande og planlagd utbygging i strandsona som byggjeområde i kommuneplanen. Det skal stillast plankrav til nye byggjeområde. d I byggjeområda skal den funksjonelle strandsona ivaretakast slik at ferdsel langs stranda vert mogleg og strandområde eigna til rekreasjon ikkje vert bygd ut. Det bør setjast ei byggjegrense mot sjø. e Naust er bygningar i strandsona som vert nytta til oppbevaring av reiskapar, utstyr, båtar og anna. Naust som skal nyttast til overnatting og er innreidde som bustad/ fritidsbustad, kjem ikkje Havråtunet på Osterøy. Foto: Ann Steindal. 46

18 inn under dette omgrepet. Kommunane bør i kommuneplanen registrera samlingar av private naust og areal der det er føremålstenleg å byggja nye naust, og setja dei av til byggjeområde for naustføremål. Nye naust bør som hovudregel samlast i eigne naustmiljø der ein planlegg med tanke på felles båthamner, opplagsplassar og anna. I desse områda bør det vera krav om reguleringsplan. f I byggjeområde bør bryggjeanlegg, kaiar, båthamner og naust innanfor bustad- eller hytteområde planleggjast som fellesområde, slik at minst mogleg av strandarealet vert bandlagt, og slik at strandarealet ikkje vert privatisert. g Tilhøyrande sjøareal utanfor friluftsområde på land skal avsetjast til friluftsføremål. h Korridorar mellom strandområde og friluftsområde skal oppretthaldast. i Kommunane skal handheva ein streng plan- og dispensasjonspraksis i strandsona. 7 KULTURMINNE Fylkesdelplan for kulturminne, mål for areal: Kulturminne og kulturmiljø av kulturell, geografisk og tidsmessig breidde med nasjonal og regional verneverdi skal sikrast. Verneverdi vert fastsett ut i frå: a verdi som historisk dokument, b verdi som kjelde til kunnskap, c verdi for bruk og næringsutvikling, d verdi som grunnlag for oppleving av historisk kontinuitet, kulturhistorisk og arkitektonisk mangfald og for særpreg og identitet. 7.1 Kulturminne og kulturmiljø skal vera ein integrert del av all areal-, miljø- og ressursplanlegging og forvalting i kommunane og i fylket. 7.2 Dokumentasjon og vurdering av kulturminne og kulturmiljø skal gjerast på eit tidleg stadium i all arealplanlegging. SEFRAK- registeret er ei sentral kjelde. Hovudpunkt i dokumentasjonen og vurderinga skal vera: a Tidlegare bruk og utnytting av arealet/ landskape. b Fysiske spor etter busetnad, næringsverksemd og kommunikasjonar c Bygg og anlegg, arkeologiske kulturminne, tekniske kulturminne, krigsminne o.a. 7.3 Planar (kommuneplanar, reguleringsplanar, utbyggingsplanar og søknader om igangsetting av tiltak) som ikkje har tilfredsstillande dokumentasjon og vurdering om kulturminne og kulturmiljø kan returnerast for utfyllande dokumentasjon og vurdering. 7.4 Vurdering av verneverdi skal gjerast med utgangspunkt i og i medhald av definerte vernekriteria. Det skal gjerast greie for kva for kriteria som vert lagde til grunn ved vurdering av verneverdi. 7.5 I område som har kulturminne og kulturmiljø med høg verneverdi, ut frå ei fagleg vurdering med utgangspunkt i dei definerte vernekriteria; a vil det vera restriksjonar på endra arealbruk b vil store tekniske anlegg (som høgspentliner, vindmøller, telemaster og vegar) ikkje kunne tilrådast c vil endra bruk av bygningar og anlegg kunna tilrådast, dersom det fremjar vern av kulturminnet eller kulturmiljøet 47

19 7.6 Ved bruksendring eller søknad om riving av bygg med høg verneverdi skal bygningen dokumenterast med enkel oppmåling, skriftleg vurdering, skisser og foto. Det kan krevjast at dokumentasjonen vert gjennomført av kvalifiserte bygningskunnige. Ved søknad om riving eller når reguleringsplan vil medføra riving av bygg eller anlegg som har høg verneverdi eller som inngår i kulturmiljø med høg verneverdi kan det krevjast at a dei samla negative miljøeffektane av materialane og bruken av bygget/ anlegget, sett i eit levetidsperspektiv skal leggjast fram som ein del av vurderingsgrunnlaget b nybygg skal ha særskilt høg kvalitet i arkitektonisk utforming, tilpassing til situasjonen og materialbruk. 7.7 Føresegner og retningsliner til planar etter plan og bygningslova samt retningsliner for estetisk utforming av tiltak etter plan og bygningslova 74, skal utformast slik at dei sikrar ei berekraftig forvalting av kulturminne og kulturmiljø 48