Arealpolitiske retningslinjer

Transkript

1 Arealpolitiske retningslinjer 22. november 2011 Føremålet med dette dokumentet er å samle alle arealpolitiske retningslinene til Hordaland fylkeskommune i eit oversiktleg dokument, slik at dei enkelt kan nyttast av planleggjarar i kommunar. Retningslinjene er sortert etter arealføremål etter same struktur som plan- og bygningslova sorterer arealføremål og føresegner. Unntaket er retningslinjer som er knytt til eit særskild geografisk område eller er ein tematisk avgrensa plan står for seg sjølv til slutt i dokumentet. INNHALD RETNINGSLINJER FOR HEILE HORDALAND Generelle retningslinjer for all arealplanlegging (stadutvikling, kultur og kulturminne, universell utforming) Bygg og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur LNFR og grøntstruktur Bruk og vern av sjø og vassdrag (kystsone)...8 GEOGRAFISK OG TEMATISK AVGRENSA RETNINGSLINJER...10 Retningslinjer knytt til Bergensregionen (Fylkesplan for Hordaland )...10 Regional plan for Hardangervidda Fylkesdelplan for små vasskraftverk...17 Dei arealpolitiske retningslinjene er henta frå desse planane: - Fylkesplan for Hordaland ( ), o Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel o Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland o Fylkesdelplan for energi o Fylkesdelplan for vindkraft o Fylkesdelplan for fiskerihamner o Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv o Fylkesdelplan for kulturminne, fylkesdelplan for hamner - Regional klimaplan Fylkesdelplan deltaking for alle - Universell utforming Regional plan for Hardangervidda Fylkesdelplan for Sunnhordland har ikkje arealpolitiske retningslinjer 1

2 Retningslinjer Generelle RETNINGSLINJER FOR HEILE HORDALAND 1. Generelle retningslinjer for all arealplanlegging (stadutvikling, kultur og kulturminne, universell utforming) 1.1. Diverse retningslinjer Hordaland skal verna om biologisk mangfald og verdifulle areal- og naturressursar på land og i sjø, som strandsona, friluftsområde med regional verdi, større inngrepsfrie område og kulturmiljø. Særleg merkte artar skal sikrast mot utrydding. Fylkesplan, areal og miljømål Regionane og lokalsamfunna i Hordaland skal utfylla kvarandre og utviklast med utgangspunkt i eigne føremoner og særtrekk. Fylkesplan areal og miljømål Lokalsamfunn skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grønstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. Fylkesplan, areal og miljømål Hordaland sitt landskap skal forvaltast i eit langsiktig tidsperspektiv og som ei kjelde til identitet og livskvalitet. Fylkesplan areal og miljømål Ny arealbruk og transport skal planleggjast i høve kvarandre. Fylkesplan Høvelege areal- og naturressursar skal kunne nyttast til berekraftig næringsutvikling. Fylkesplan, areal og miljømål Ny infrastruktur og byggjetiltak skal bandleggja minst mogleg areal og innordna seg dei fysiske omgjevnadene i form av naturlandskap og kulturlandskap. Fylkesplan Auka bruk av fornybare energikjelder. Fylkesplan, areal og miljømål Energi som tema skal inngå i kommuneplanlegginga. Større infrastruktur for energiforsyning bør inngå i arealdelen til kommuneplan saman med planlagde nye korridorar for høgspentnett, gassrøyr og fjernvarme. Fylkesplan, areal og miljømål Ved lokalisering og utforming av idrettsanlegg skal det takast omsyn til transporttilhøve, energiforsyning, miljø og estetikk. Fylkesplan Område eigna for vindkraft bør i arealdisponeringa bevarast for mogleg vindkraft-utbygging i framtida, og leggjast til område der dei er best mogeleg tilpassa terreng og landskap. Fylkesplan Risiko- og sårbarheitsanalysar skal leggjast til grunn i arealplanlegginga som del av planutgreiingar. Fylkesplan 2

3 Retningslinjer Generelle Alternativ bruk av eventuelle tunnelmassar skal vurderast framfor tippar i terrenget. Fylkesplan, Fylkesdelplan for vasskraftverk 1.2. Stadutvikling og senterstruktur Lokal senterstruktur med kommunesenter, kommunedelsenter og lokalsenter fastsetjast i kommuneplanen. Regional klimaplan Handelsverksemd, offentleg regional service og andre publikumsretta og trafikkskapande tiltak skal som hovudregel lokaliserast i senter som tilsvarar nivåa i strukturen, dersom ikkje særlege forhold tilseier noko anna. Fylkesplan I kommuneplanar og reguleringsplanar for sentra skal ein leggja til rette for ein detaljhandel som er tilpassa kundegrunnlaget innanfor handelsområdet. Daglegvarehandel skal primært dimensjonerast for lokalområdet. Fylkesplan Publikums- og arbeidsplassintensiv service og handel bør som hovudregel lokaliserast innanfor det sentrale handelsområdet i senter, med mindre særskilte tilhøve som omtalt i fylkesdelplan for kjøpesenter tilseier noko anna. Fylkesplan Handelsomland skal nyttast for utrekning av kundegrunnlaget ved etablering av nye større handelstilbod. Fylkesplan Dersom nytt areal for handel overstig 1500 kvm eller samla areal etter utviding overstig 3000 kvm blir det kravd regional fråsegn. Kommunen og regionale styresmakter kan krevja handelsanalyse som viser om tiltaket /planforslaget er tilpassa staden sin storleik og handelsomland. Fylkesplan Kommuneplanen skal avgrensa det sentrale handelsområdet i kommunesenteret og bydelssenteret og andre senter etter behov. Fylkesplan Nye tiltak skal tilføra staden estetiske kvalitetar og styrkja staden sin karakter. Det skal leggjast til rette for mest mogeleg funksjonsblanding. Fylkesplan Stadanalysar skal nyttast i utvikling av byar og tettstader. Støy og helsekonsekvensar skal vurderast ved all arealdisponering. Barn og unge sine interesser skal og vurderast. Fylkesplan 1.3. Kulturminne og kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/eigenverdi må dokumenterast før vern. Fylkesplan, areal- og miljømål Kulturminne og kulturmiljø skal vera ein integrert del av all areal-, miljø- og ressursplanlegging og forvalting i kommunane og i fylket Fylkesplan, Fylkesdelplan for kulturminne Dokumentasjon og vurdering av kulturminne og kulturmiljø skal gjerast på eit tidleg stadium i all arealplanlegging. SEFRAK- registeret er ei sentral kjelde. 3

4 Retningslinjer Generelle Hovudpunkt i dokumentasjonen og vurderinga skal vera: a) Tidlegare bruk og utnytting av arealet/ landskapet. b) Fysiske spor etter busetnad, næringsverksemd og kommunikasjonar c) Bygg og anlegg, arkeologiske kulturminne, tekniske kulturminne, krigsminne o.a. Fylkesplan, Fylkesplan for kulturminne Planar (kommuneplanar, reguleringsplanar, utbyggingsplanar og søknader om igangsetting av tiltak) som ikkje har tilfredsstillande dokumentasjon og vurdering om kulturminne og kulturmiljø kan returnerast for utfyllande dokumentasjon og vurdering. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kulturminne I område som har kulturminne og kulturmiljø med høg verneverdi, ut frå ei fagleg vurdering med utgangspunkt i dei definerte vernekriteria; a) vil det vera restriksjonar på endra arealbruk b) vil store tekniske anlegg (som høgspentliner, vindmøller, telemaster og vegar) ikkje kunne tilrådast c) vil endra bruk av bygningar og anlegg kunna tilrådast, dersom det fremjar vern av kulturminnet eller kulturmiljøet Fylkesplan, Fylkesdelplan for kulturminne Føresegner og retningsliner til planar etter plan og bygningslova samt retningsliner for estetisk utforming av tiltak etter plan og bygningslova 74, skal utformast slik at dei sikrar ei berekraftig forvalting av kulturminne og kulturmiljø. Fylkesplan, fylkesdelplan for kulturminne Ved bruksendring eller søknad om riving av bygg med høg verneverdi skal bygningen dokumenterast med enkel oppmåling, skriftleg vurdering, skisser og foto. Det kan krevjast at dokumentasjonen vert gjennomført av kvalifiserte bygningskunnige. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kulturminne Kommunale planar for kulturminnevern må ta opp tilgjenge. Fylkesdelplan for universell utforming Klassifisering av verneverdi skal gjerast med utgangspunkt i dokumentasjon og i medhald av definerte kjernekriteria. Det skal gjerast greie for kva for kriteria som vert lagt til grunn ved fastsetjing av verneverdi. Høg verneverdi er delt i : - Fredingsklasse (kulturminnelova) - Verneverdig (plan og bygningslova) 1.4. Universell utforming Alle kommuneplanar skal ha føresegner med krav om universell utforming. Fylkesdelplan for universell utforming Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha føresegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal på bustader som skal ha universell utforming. Fylkesdelplan for universell utforming 4

5 Retningslinjer Bygg og anlegg 2. Bygg og anlegg 2.1. Ved etablering av nye verksemder og nye bustadområde skal lokalisering vurderast i høve til pårekna transportbehov og eksisterande kapasitet på vegnettet. Fylkesplanen 2.2. Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. Areal- og miljømål, fylkesplanen 2.3. Lokalisering. Ved lokalisering av bustadutbygging og næringsområde bør nærleik til kollektivakse vektleggjast. Reg.klimaplan 2.4. Det skal leggjast til rette for høvelege næringsareal i kommuneplanlegginga. Fylkesplan 2.5. Nye tiltak skal tilføra staden nye estetiske kvalitetar og samstundes styrkje staden son karakter. Det bør leggjast til rette for mest mogleg funksjonsblanding. Fylkesplan 2.6. Alle kommunar må sikre tomter for innbyggjarar som treng spesielt tilrettelagde bustader. Fylkesdelplan for universell utforming 2.7. Alle bustader i blokk bør ha universell utforming og heis eller tilkomst direkte til kvart plan. Fylkesdelplan for universell utforming 2.8. Ved all hovudombygging skal universell utforming inn som tema. Fylkesdelplan for universell utforming 2.9. Ved søknad om riving eller når reguleringsplan vil medføre riving av bygg eller anlegg som har høg verneverdi eller som inngår i kulturmiljø med høg verneverdi kan det krevjast at: - Dei samla negative miljøeffektane av materialane og bruken av bygget /anlegget, sett i eit levetidsperspektiv, skal leggjast fram som ein del av vurderingsgrunnlaget. - Nybygg skal ha særskilt høg kvalitet i arkitektonisk utforming, tilpassing til situasjonen og materialbruk Fylkesplan og fylkesdelplan for Kulturminne Ved bruksendring eller søknad om riving av bygg med høg verneverdi skal bygningen dokumenterast med enkel oppmåling, skriftleg vurdering, skisser og foto. Fylkesplan og Fylkesdelplan for kulturminne 5

6 Retningslinjer Samferdsel og teknisk infrastruktur 3. Samferdsel og teknisk infrastruktur 3.1. Kommunen skal utarbeida retningsliner for parkering og lokalisering av kollektivterminalar. Fylkesplan, Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel 3.2. Skulevegar og vegar inn mot senter skal sikrast med gang og sykkelvegar. Fylkesplan, Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel 3.3. Sikre areal for sykkelvegar. Gjennom kommunal planlegging skal det sikrast areal for separate og samanhegnande sykkelvegar i ein avstand på minst 5 km ut frå lokalsenter og kommunesenter. Reg. Klimaplan 3.4. Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastrukturen for samferdsel. Fylkesdelplan for universell utforming 3.5. Tilstrekkeleg areal til næringshamner, viktige fiskerihamner, nasjonale og regionale hamner, viktige ankringsplassar og opplagsplassar skal sikrast. Knutepunkt for overgangar land- sjø skal sikrast for integrering av sjøtransport i det totale transportmønsteret. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kystsona 3.6. Farleier og eigna trasear for røyr og kablar i sjø skal sikrast i arealplanar. Fylkesplan 3.7. Tilstrekkeleg areal til framtidig utviding av lufthamner skal sikrast. Fylkesplan 6

7 Retningslinjer LNFR og grønstruktur 4. LNFR og grøntstruktur 4.1. Verdifulle landbruksareal, naturlandskap og kulturlandskap skal sikrast gjennom kommuneplanlegginga. Fylkesplan 4.2. Samanhengande grøntstruktur skal sikra tilgang til regionale friluftsområde. Fylkesplan 4.3. Grøntstrukturar knytt til sentrumsområde, bustadområde, skular og barnehagar må sikrast i planlegginga. Fylkesplan 4.4. Hordaland skal ha eit livskraftig landbruk i levande bygder. Attgroing av verdifulle kulturlandskap og oppsplitting av viktige jordbruksområde skal avgrensast. Fylkesplan, areal- og miljømål 4.5. Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbar mark. Fylkesplan, areal- og miljømål 4.6. Attbruk av jord. Krav til forslvarleg attbruk av jord i reguleringsplanar som legg opp til omdisponering/nedbygging. Dette kan gjerast gejnnom føresegner i kvar knokrete plan Regional klimaplan 4.7. Fortetting. Langsiktig utbyggingsgrense mot LNF-områda bør fastsetjast i kommuneplanen Regional. klimaplan 7

8 Retningslinjer Bruk og vern av sjø og vassdrag 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag (kystsone) 5.1. Kystsona i Hordaland skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Fylkesplan 5.2. Sjø og landareal skal planleggjast i samanheng med og integrerast i kommuneplanen sin arealdel. Fylkesplan 5.3. Sikre god økologisk status i sjø og vassdrag Fylkesplan, areal- og miljømål, 5.4. Marint biologisk mangfald skal kartleggjast og viktige og sårbare naturtypar ivaretakast i kommunale arealplanar Fylkesplan 5.5. Viktige areal for friluftsliv skal sikrast og nedbygging av strandsona hindrast. Fylkesplan 5.6. Strandsona skal haldast open og tilgjengelig for ålmenta slik at ikkje verdifulle område vert nedbygde. Allmenne friluftsinteresser skal prioriterast før utviklinga av private fritidseigedomar i strandsona. Fylkesplan 5.7. Privatisering av 100-metersbeltet langs sjøen skal reduserast for å sikra ålmenta tilgang til strandsona og sjøområda. Utvikling av allment friluftsliv skal prioriterast før utvikling av private fritidseigedomar. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kystsona 5.8. Regionale båtutfartsområde skal ivaretakast. Fylkesplan 5.9. Kommunane skal kartleggja og definera den funksjonelle strandsona. Fylkesplan Det skal leggjast til rette for å ta i bruk sjøområde og marine ressursar for å auka verdiskapinga i fiskeri og havbruk basert på langsiktig og kunnskapsbasert planlegging i kystsona. Fylkesplan Produktiviteten i kystområda skal haldast ved lag og forvaltast i eit langsiktig perspektiv som grunnlag for ei lønsam og konkurransedyktig fiskerinæring. Fylkesplan Det skal leggjast til rette for utvikling av havbruksnæringa med vekt på å få til ei positiv utvikling i distrikta, konkurransedyktig næring og variert produksjon. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kystsona Viktige og eigna areal for næringsaktivitet skal kunne takast i bruk for auka verdiskaping i kystsona. (Arealmål 5, arealstrategi 12) Slike areal skal ikkje nyttast til andre føremål. Viktige fiske og ressursområde for fiskarar frå fylket og andre distrikt skal sikrast. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kystsona Dei best eigna områda til produksjon av ulike oppdrettsartar skal identifiserast og sikrast i planar for sjøareal i kommunen. Fylkesplan, Fylkesdelplan for kystsona 8

9 Retningslinjer Bruk og vern av sjø og vassdrag Viktige oppdrettsområde, fiskefelt og låssetjingsplassar skal sikrast i kommunale planar. Fylkesplan Område for skjelsandopptak skal vurderast og gjerast synleg i arealplanar. Fylkesplan, fylkesdelplan for kystsona Viktige farleier med restriksjonar skal visast i kommunale arealplanar. Ankrings- og opplagsplassar skal visast i kommunale arealplanar. Fylkesplan Det skal vera eit klart skilje mellom byggjeområde og areal som ikkje skal byggjast ut i strandsona. a) I kommuneplanen skal strandsona som hovudregel avmerkast som LNF - eller bandlagde område. b) I LNF- områda i strandsona skal bygging ikkje tillatast utanom i samband med tradisjonelt landbruk og fiske og havbruk knytt til gardsdrifta. LNF- område avsett til spreidd utbygging skal som hovudregel ikkje lokaliserast i 100-metersbeltet eller i areal definert som funksjonell strandsone. c) Kommunane skal som hovudregel merkja av område med eksisterande og planlagd utbygging i strandsona som byggjeområde i kommuneplanen. Det skal stillast plankrav til nye byggjeområde. d) I byggjeområda skal den funksjonelle strandsona ivaretakast slik at ferdsel langs stranda vert mogleg og strandområde eigna til rekreasjon ikkje vert bygd ut. Det bør setjast ei byggjegrense mot sjø. e) Naust er bygningar i strandsona som vert nytta til oppbevaring av reiskapar, utstyr, båtar og anna. Naust som skal nyttast til overnatting og er innreidde som bustad/ fritidsbustad, kjem ikkje inn under dette omgrepet. Kommunane bør i kommuneplanen registrera samlingar av private naust og areal der det er føremålstenleg å byggja nye naust, og setja dei av til byggjeområde for naustføremål. Nye naust bør som hovudregel samlast i eigne naustmiljø der ein planlegg med tanke på felles båthamner, opplagsplassar og anna. I desse områda bør det vera krav om reguleringsplan. f) I byggjeområde bør bryggjeanlegg, kaiar, båthamner og naust innanfor bustad- eller hytteområde planleggjast som fellesområde, slik at minst mogleg av strandarealet vert bandlagt, og slik at strandarealet ikkje vert privatisert. g) Tilhøyrande sjøareal utanfor friluftsområde på land skal avsetjast til friluftsføremål. h) Korridorar mellom strandområde og friluftsområde skal oppretthaldast. i) Kommunane skal handheva ein streng plan- og dispensasjonspraksis i strandsona Fylkesplan, Fylkesdelplan for kystsona 9

10 Geografisk avgrensa retningslinjer Bergensregionen (Fylkesplan) GEOGRAFISK OG TEMATISK AVGRENSA RETNINGSLINJER Retningslinjer knytt til Bergensregionen (Fylkesplan for Hordaland ) Nye bustadområde skal ikkje planleggjast før potensialet for fortetting innanfor eksisterande byggjesone og i gang-/ sykkelavstand frå kommunesenter/ bydelssenter eller lokalsenter er vurdert. Nye bustadområde skal lokaliserast med god tilknyting til hovudtraseane for kollektivnettet og/ eller i nærleiken av senter og knutepunkt. Bustadområda i eller nær senter/ kollektivnett skal ha høgast utnyttingsgrad. Bustadområde skal lokaliserast nær skule, barnehage og servicefunksjonar og ha gode leike og opphaldsareal. Lite publikumsretta verksemder med stort transportbehov skal lokaliserast med god tilkomst til det overordna transportnettet. Vegavhengige og lite publikumsretta verksemder skal ikkje disponera areal eigna for verksemder som treng eit godt kollektivtilbod I vekstkommunar i Bergensregionen skal ein unngå spreidd bustadbygging utan tilknyting til overordna kollektivnett. 10

11 Geografisk avgrensa retningslinjer Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Hardangervidda Virkning av planen I henhold til plan- og bygningslovens 8-2 skal regionale planer legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Rettslig bindende arealbruk blir fastlagt i den kommunale arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Vernede områder har bindende bestemmelser etter naturvernloven/naturmangfoldloven. Det regionale plankartet og retningslinjene er retningsgivende for videre kommunal planlegging. Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av denne planen. God dialog mellom lokale og regionale myndigheter øker muligheten for at den regionale planens intensjoner blir fulgt opp. 2. Felles retningslinjer for planområdet 2.1. Generelle retningslinjer Den regionale planen er en overordnet og grovmasket plan, som ikke fanger opp alle lokale forhold. Arealbrukssonene som er benyttet er i stor grad flerfunksjonelle soner tilpasset regionalt plannivå. Det vil derfor være nødvendig å tilpasse plangrenser, bestemmelser, retningslinjer og arealkategorier i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister ved utarbeiding av kommunale planer. Planlegging og saksbehandling Regional plan skal legges til grunn ved kommunenes behandling av plan- og byggesaker, og øvrige saker knyttet til areal- og ressursbruken. Ved behandling av dispensasjon fra kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningslovens 19 skal kommunene legge vekt på å følge opp retningslinjene i regional plan. Endringer i areal- og ressurspolitikken bør ikke skje ved dispensasjoner, men ved å ta opp planene til revisjon. Kommunene skal sende alle nye arealplaner, utbyggingssaker og inngrepssaker som kan få betydning for villreinens livsvilkår til villreinnemnda til høring. Generelle prinsipp ved videre kommunal planlegging Kommunene skal legge vekt på God landskaps- og terrengtilpassing i utbyggingsplaner Unngå nye bygg i 100-meterssonen Sikre gode grønne strukturer innenfor utbygginssoner av hensyn til landskap, friluftsliv og vilt Harmonisere tetthet, hyttestørerlser og byggehøyder med eksisterende bebyggelse ved videre utbygging i utbyggingsområder Ta hensyn til kulturminner (ved bl.a. bruk av oppdaterte datasett om kulturminner) Ivareta naturmangfold i henhold til de rammer den nye naturmangfoldloven setter for kommunal planlegging Forholdet til villrein er i hovdetrekk avklart i den regionale planprosessen. Interessekonflikter i forhold til landbruk, naturvern, kulturminnevern, naturmangfold, friluftsliv og landskap avklares ved bruk av plan- og bygningsloven sine regler i kommunal planlegging Estetisk utforming 11

12 Geografisk avgrensa retningslinjer Regional plan for Hardangervidda Kommunen tilrås å utarbeide bestemmelser om estetiske utforming knyttet til landskap og bygninger i planområdet gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven Retningslinjer om bygg og utmarksnæring I medhold av plan- og bygningsloven deles utmarksnæringer i 1. landbruks utmarksnæringer definert som støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk. 2. annen utmarksnæring som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære). Grunneiere som driver landbrukets utmarksnæringer (støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk) kan bygge, rehabilitere og videreutvikle nødvendige driftshusvære og støler for å utnytte utmarksressursene på eiendommen. Det skal skje etter gjeldende regler for byggesaksbehandling, og trenger ingen nærmere planavklaring. Generelt forutsettes følgende rammer: Støler kan rehabiliteres og videreutvikles forutsatt form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for stølsbygg, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. Driftshusvære skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. Grunneiere som driver annen utmarksnæring som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter (opplistingen er ikke uttømmende), kan bygge næringsbygg for dette formålet etter nærmere planavklaring. Avklaringen av omfang og lokalisering skal skje gjennom kommunal planlegging etter plan- og bygningslovens bestemmelser ved bruk av: LNF-områder med areal for spredt næringsbebyggelse i kommuneplan ( 11-7,1.ledd nr.5) Bestemmelser knyttet til LNF-formålet i kommuneplan ( 11-9 eller 11-11) Områderegulering, Næringsbyggene skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. Alle byggetiltak forutsettes å skje i tilknyting til dokumenterbare utmarksnæringer. Lokalisering av alle nye bygg skal skje i minst mulig konflikt med villreinens arealbruk. Støler, driftshusvære og næringsbygg kan ikke skilles fra hovedbruket, jfr. plan- og bygningsloven og jordloven Retningslinjer om veger Bygging Vegutbedringer og nye veger som øker mulighetene for bilkjøring og ferdsel inn i villreinens leveområder skal som hovedregel ikke bygges. Dersom dette likevel tillates, skal behovet for ferdselsreguleringer ved bom og restriksjoner på brøyting vurderes. Opprusting av eksisterende landbruksveger og sleper i villreinområdet skal bare skje dersom målet er å hindre unødig slitasje og å sikre trygg transport. Vinterbrøyting: Eksisterende veger som er anlagt i villreinområder bør ikke åpnes for trafikk før 1. juni. Unntatt fra dette er: E134 (Haukelivegen): 12

13 Geografisk avgrensa retningslinjer Regional plan for Hardangervidda Planområdet avgrenses i sør av E134. Denne er etablert som en samfunnsmessig viktig vinteråpen ferdselsåre uten ferdselsrestriksjoner pga. villreinen. Videre utbygging av tunneler for å bedre framkommelighet for trafikkanter og å styrke villreinens frie trekkveier mellom Hardangervidda og Setesdalsheiene bør styrkes. Rv 7 (Haugastøl-Sysendalen): Rv 7 er etablert som en samfunnsmessig viktig vinteråpen veg over Hardangervidda. Vegen skal vinterbrøytes, men kan stenges på kort varsel når villreinen er i området. Dette innebærer videreføring av dagens rutiner i Statens Vegvesen. Arbeidet med planlegging av miljøtunneler og høyfjellsprofiler på strategiske steder på traséen skal videreføres, samtidig som Hardangerviddatunnelen som et nytt alternativ utredes. Begge løsninger vil sikre villreintrekk til alle årstider og forbedre sikkerhet og framkommelighet for trafikkantene. Valg av løsning og realisering bør skje snarest mulig. Fv 124 (Tessungdalen-Imingfjell-Uvdal): Veien kan holdes åpen med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars. Andre atkomster: Veg fra Ystanes ved Kinsarvik til Heng i Ullensvang herad tillates utbedret. Ny veg- og skitunnel mellom Rollag og Tinn kommuner ved Killingskaret kan etableres, bl.a. for å gi sikker vinterveg mellom Tinn og Numedal Retningslinjer om ferdsel Med ferdsel menes allmenn ferdsel etter friluftsloven, motorisert ferdsel i utmark etter Lov om motorferdsel og forsvarets ferdsel. Bedre styring av ferdsel er et viktig virkemiddel for å ivareta villreinens behov. Friluftsliv Ferdsel innenfor planområdet skal styres gjennom følgende føringer: Stier og løyper: Lokalisering av nye ferdselsårer skal skje ut fra hensyn til villreinens og øvrige sårbare arters arealbruk. Etablering og drift av stier og løyper skal fastsettes i kommunale sti- og løypeplaner. Disse skal utarbeides etter følgende prinsipp: Nye oppkjørte skiløyper og merkede vinterruter skal legges utenom viktige vinterbeiteområder for villrein. Det skal etableres varslingsrutiner som sikrer at løypekjøringen straks opphører dersom villrein trekker inn i aktuelt område. Det skal ikke legges nye stier og tilrettelegges for organiserte sommeraktiviteter i viktige kalvings- og/eller sommerbeiteområder for villrein. Etablerte og merkede stier, sleper og løyper (merket av DNT eller andre) som kommer i konflikt med sårbare villreinområder, skal forsøkes lagt om med sikte på mindre konfliktfylte traseer. Der dette er vanskelig å få til, bør det gjennomføres oppfølgingsprosjekter som søker å få avklart konfliktgrad og mulighet for andre avbøtende tiltak. Andre aktiviteter: Ferdsel der en planlegger, koordinerer eller arrangerer en aktivitet som er kunngjort/markedsført på forhånd skal kanaliseres til områder med minst mulig konflikt med villrein. Moderne ferdselsformer som kiting, hundekjøring, sykling og lignende bør styres til områder uten konflikt med villreinens behov. 13

14 Geografisk avgrensa retningslinjer Regional plan for Hardangervidda Varslingsrutiner: Det skal etableres rutiner der aktuelle oppsynsorgan løpende varsler kommunene og ansvarlig instans for løypekjøring når reinen nærmer seg områder med oppkjørte skiløyper. Løypekjøringen skal stanse ved fare for konflikt. Arrangement og/eller annen organiserte aktiviteter i mulig konflikt med villrein må avklares med de berørte kommunene og villreinnemnda for Hardangervidda. Motorisert ferdsel Kommunene bør utarbeide planer for motorferdsel i utmark etter reglene i Plan- og bygningsloven og i Lov om motorisert ferdsel i utmark. Kommunene bør samordne sine motorferdselsplaner med sikte på å redusere det samlede volumet. Etter gjeldende lovverk skal motorisert ferdsel så langt mulig begrenses til nødvendig nyttekjøring. Forsvaret Forsvaret har etter lov om motorferdsel i utmark tillatelse til ferdsel i utmarka knyttet til øvelser, forflytninger og transport. Forsvaret skal etter samme lovs 8 vise aktsomhet og unngå skader og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det skal følgelig ikke gjennomføres militær øvingsaktivitet som er i konflikt med villreinens bruk av leveområdene. Spesielt gjelder dette i perioder vinterstid for å unngå forstyrring av trekk og beiting, og i kalvingstiden. Planlegging og gjennomføring av øvelser innenfor det nasjonale villreinområdet skal minimum avklares med de berørte kommunene, SNO og villreinnemnda for Hardangervidda Retningslinjer om vassdrag Forvaltning av varig verna vassdrag skal koordineres med den øvrige forvaltningen av arealer i området. Planer for differensiert forvaltning av disse områdene bør søkes integrert i øvrige verne- og planbestemmelser og bør inngå som en del av kommuneplanenes bestemmelser. Kommunene bør gjennom kommuneplanleggingen også sikre verneverdier knyttet til øvrige vassdrag og ta opp behov for estetisk og landskapsmessig forbedring av utbygde vassdrag Retningslinjer om kraftutbygging og kraftlinjer Ny eller utvidelse av eksisterende kraftutbygging eller kraftlinjer bør unngås i villreinens leveområder. Unntak kan gjøres for prosjekter som ikke innebærer nye inngrep av betydning for villreinen eller øvrige verneinteresser og for prosjekter med samlet positiv miljøgevinst knyttet til villrein, landskap og andre verneinteresser Retningslinjer om kulturminner Ved videre planlegging i disse områdene skal det tas tilstrekkelig hensyn til kulturminneverdier Retningslinjer om gjerder i utmark Gjerder i utmark som kan være til hinder for villreinens ferdsel tillates ikke. 3. Særskilte retningslinjer for ulike arealformål Planområdet er delt inn i følgende flerfunksjonelle arealsoner: A. Områder vernet etter naturvernloven B. Nasjonalt villreinområde C. Fjell og annen utmark 14

15 Geografisk avgrensa retningslinjer Regional plan for Hardangervidda D. Stølsdaler og annen utmark E. Fjell- og fjordbygder F. Hyttesone G. Reiselivssone gir rammer for videre kommunale planlegging innenfor hver sone. 3.1 Områder vernet etter naturvernloven (sone A) Nasjonalparken og andre verneområder som er båndlagt etter Naturvernloven/Naturmangfoldloven har egne forskrifter og bestemmelser i henhold til dette. 3.2 Nasjonalt villreinområde (sone B) Hensynet til villrein, landskap og naturmiljø er særlig viktig i denne sonen. Støler, driftshusvære og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Ytterligere retningslinjer for dette går fram av 2.2. Etablerte turisthytter kan moderniseres og forsiktig utvides når dette er nødvendig for videre drift. Nærmere rammer for dette må avklares i kommunenes videre planlegging. Fritidsbygg: Det tillates ikke nye fritidsbygg. Det kan gis tillatelse til ombygg og mindre tilbygg på eksiterende bygg, samt riving av gamle for oppføring av nye med same størrelse, etter samme regelverk som i nasjonalparken. Annet: Ved Røldal tillates utvikling av vinterbaserte friluftsaktiviteter innenfor villreinens leveområder. Dette er avgrenset som hensynssone friluftsliv vinter 3.3 Fjell og annen utmark (sone C) Støler, driftshusvære og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Ytterligere retningslinjer for dette går fram av 2.2. Fritidsbebyggelse: Det tillates ikke nye fritidsbygg. Det kan gis tillatelse til ombygg og mindre tilbygg på eksiterende bygg, samt riving av gamle for oppføring av nye liknende størrelse. Rammene fastsettes endelig i kommuneplanene. Annet: Planer om ny skytebane i Sør-Skurdalen kan realiseres innenfor denne sonen forutsatt at hensyn til samfunn og miljø er tilstrekkelig ivaretatt. Veg fra Ystanes ved Kinsarvik til Heng i Ullensvang herad tillates utbedret. 3.4 Stølsdaler og annen utmark (sone D) Støler, driftshusvære og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Ytterligere retningslinjer for dette går fram av 2.2. Fritidsbebyggelse: Kommunene kan i videre kommuneplanlegging åpne for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i smågrupper. Dette skal skje innenfor følgende rammer: Ny bebyggelse skal legges utenfor stølsvoller. Bebyggelsen skal gis god landskapsmessig tilpasning med sikte på å ivareta stedets særpreg og kulturlandskap. Nye bygg skal ha størrelse og form tilpasset stedets tradisjon, jfr

16 Geografisk avgrensa retningslinjer Regional plan for Hardangervidda Lokalisering og antall skal fastsettes i kommuneplanene, og gis rammer slik at landskapsbildet opprettholdes og villreinhensyn ivaretas. Realisering av nærmere definerte stølsretter i Veigdalen (Berastøldalen og Viveli), Hjølmosete og Isdalen i Eidfjord skal skje i medhold av godkjent kommuneplan. Byggene skal kunne nyttes til både nærings- og fritidsformål. Kulturminner og kulturlandskap i området forutsettes ivaretatt. Byggene skal ha størrelse og utforming tilpasset stedets tradisjon og skal ikke kunne deles fra hovedbruket. 3.5 Fjell og fjordbygder (sone E) Støler, driftshusvære og næringsbygg kan etableres og videreutvikles som ledd i dokumenterbar utmarksnæring. Ytterligere retningslinjer for dette går fram av 2.2. Fast bosetting og andre næringsbygg: Rammer for omfang og utbredelse avklares i kommuneplan. Fritidsbebyggelse: Kommunene kan i videre kommuneplanlegging åpne for begrenset fritidsbebyggelse, spredt eller i smågrupper. Dette skal skje innenfor følgende rammer: Bebyggelsen skal gis god landskapsmessig tilpasning med sikte på å ivareta stedets særpreg og kulturlandskap. Nye bygg skal ha størrelse og form tilpasset stedets tradisjon, jfr Lokalisering og antall skal fastsettes i kommuneplanene, og gis rammer slik at landskapsbildet opprettholdes og villreinhensyn ivaretas. Veier og ferdsel: Rammer for dette skal fastsettes i videre kommunal planlegging. 3.6 Hyttesone (sone F) Områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner. Ved videre planlegging i slike områder, nye planer og/eller revisjon av eldre planer for fortetting, skal kommunene legge vekt på de generelle retningslinjene i 2.1. Omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer må skje i kommunes videre planlegging (kommuneplan, områdeplaner og/eller reguleringsplaner). Nye utbyggingsplaner innenfor planområdet kan realiseres når bindende kommunal sti- og løypeplan som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder foreligger, 2.4. Det forutsettes at kommunene gjennomfører dette prinsippet ved hjelp av rekkefølgekrav ved rullering av kommuneplanene. 3.7 Reiselivssjone (sone G) Områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner. Ved revidering av kommuneplaner og reguleringsplaner i denne sonen forutsettes det at arealer innenfor villreinenes leveområder opprettholdes som grønn struktur. Ved videre planlegging i slike områder, nye planer og/eller revisjon av eldre planer for fortetting, skal kommunene legge avekt på de generelle retningslinjene i 2.1. Omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer må skje i kommunes videre planlegging (kommuneplaner og/eller reguleringsplaner). Nye utbyggingsplaner innenfor planområdet kan realiseres når bindende kommunal sti- og løypeplan som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder foreligger, 2.4. Det forutsettes at kommunene gjennomfører dette prinsippet ved hjelp av rekkefølgekrav ved rullering av kommuneplanene. 16

17 Geografisk avgrensa retningslinjer Fylkesdelplan for små vasskraftverk Fylkesdelplan for små vasskraftverk Hordaland er positiv til bygging av små vasskraftverk der omsyn til miljø og andre arealinteresser er ivaretekne. Verdiskaping i samfunnet skal også vurderast I verna område er verneføresegnene styrande for kva inngrep som vert akseptert. I verna vassdrag kan konsesjon for kraftverk opp til 1MW og opprusting av eksisterande anlegg vurderast om tiltaket ikkje svekker verneverdiane i området Rammer for utbygging I urørte fjordlandskap skal ein vere svært restriktiv med kraftutbygging som reduserer det urørde preget i landskapet. I fjordlandskap av stor verdi skal ein vere restriktiv med inngrep som fjernar eksponerte fossar og vassdrag eller reduserer heilskapen i landskapet. Ein skal legge vekt på at terrenginngrep, vegar, røyrgater med meir ikkje fører til varige sår som reduserer opplevingsverdien i landskapet. Ved inngrep i eksponerte fossar og elvestrekningar skal det stillast krav til minstevassføring som opprettheld landskapskarakteren og opplevingsverdien. I sårbart høgfjell av stor verdi skal ein vere restriktiv med vasskraftanlegget som fører til varige sår i naturen. Avbøtande tiltak: Tunneldrift og veglaus utbygging kan redusere konfliktgraden. I andre område med sårbart høgfjell bør ein vise varsemd med løyve til ny kraftutbygging, spesielt i eksponerte område mot viktige reiselivsområde og verdifulle friluftsområde. Ein skal vise varsemd med å gje løyve til utbygging av små vasskraftverk som kan føre til skade på artar som er kritisk truga (CR) sterkt truga (EN) eller sårbar (VU) på den norske raudlista. For vatn med hekkande lom skal in ikkje gje løyve til reguleringar som inneber endra vasstand eller enda svingingar i høve til dagens situasjon For elver som fungerer som hekkeområde for vintererle eller fossekall må det setjast krav om naudsynt minstevassføring. For vintererle er det også viktig å halde skogen langs elva intakt. For fossekall kan oppsetting av eigne reirkasser vere eit avbøtande tiltak der trygge reirplassar forsvinn. Ein bør som hovudsak unngå tiltak som skapar barrierar som fører til splitting av leveområde for villrein. Etablering av røyrgate og anleggsveg må ikkje føre til vesentleg inngrep i naturtypar av stor verdi I lakseførande elver bør ein ikkje gje løyve til bygging av kraftverk på lakseførande strekning, og ein må vise varsemd ved utbygging oppstraums lakseførande strekning. 17

18 Geografisk avgrensa retningslinjer Fylkesdelplan for små vasskraftverk For elvestrekningar med sjøaure eller storaure skal ein ikkje gje løyve til vesentelge vasstrandsreduksjonar. Der det er store fiskeinteresser skal ikkje tilhøva for fiske reduserast. For kraftverksutbygging oppstraums aktuell elvestrekning for fisk skal det vurderast om automatisk forbisleppingsventil skal monterast. Løyve til utbygging i mindre viktige område for sjøaure og storaure føreset auka og differensiert minstevassføring, ekstra høg minstevassføring i gytevandringstida og sikre inntaksordningar for å unngå tap av fisk i turbin. Gyteområde for innlandsfisk må ikkje reduserast i eit slikt omfang at det er til trugsel for bestanden eller gjev vesentleg negativ innverknad for fiske. Ein bør vise varsemd ved utforming av ny vasskraftutbygging slik at tiltaka ikkje reduserar opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor veri. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for friluftslivet. I område med direkte tilknyting til verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ein vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging I område med stor verdi for reiselivet der tiltaket vil redusere opplevingskvalitetane skal ein vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for reiselivet. 18