Refleks. Skadetallene skal ned NR Side SIDE 8 Mesta velger pensjonskasse

Transkript

1 Refleks 4 - Oktober Vi har fått mye ig jen for MPS-arbeidet. Særlig arbeidet med god og nøyaktig planlegging, sier prosjektleder, Morten Labori. Sikrer veifarende s 4-5 NR Testplass sparer millioner s 20 Flyttet hele riggen s Asfalt leverer s 25 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 5. ÅRGANG Skadetallene skal ned Mesta lyktes i 2006 med å få ned skadetallene. Den positive utviklingen har snudd og pilene peker i feil retning så langt i Denne utviklingen må vi snu. Vi må finne tilbake til den gode trenden vi hadde i fjor. Det krever økt fokus på sikkerhet og bedre planlegging, sier regiondirektør Harald Rostad. Side Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen RETURADRESSE: Mesta as, Strandveien 15, 1326 Lysaker SIDE 8 Mesta velger pensjonskasse

2 2 Refleks 4 - Oktober 2007 LEDER...det er viktig at vi hver dag dokumenterer kompetansen vår overfor kundene, at vi lytter, lærer og bidrar til å g jøre kundene våre enda bedre. Lytt til kundene Foto: Bo Mathisen Innenfor flere områder representerer Mesta god kvalitet, men det er viktig at vi hver dag dokumenterer kompetansen vår overfor kundene, at vi lytter, lærer og bidrar til å g jøre kundene våre enda bedre. At vi møter kundene med kvalitet, presisjon og evne til å lytte er en viktig suksessfaktor. Målet må være at vi arbeider sammen med kundene for å utvikle og lage de beste veiproduktene. God dialog mellom oppdragsgiver og entreprenør er avg jørende for at sluttresultatet blir det beste. Vi skal kunne kontraktene til fingerspissene for å sikre at vi leverer det produktet kunden har bestilt. Utfordringer underveis løses best i samarbeid med kundene. Vi må bli flinkere til å avklare byggherrens forventninger før arbeidet med prosjektene starter. Forventningsavklaringer med kunden øker kundeopplevelsen og dermed også kvaliteten på produktene. Både byggherre og entreprenør har ansvar for å tydeligg jøre alle vesentlige krav som må oppfylles for å sikre nødvendig framdrift og kvalitet i prosjektene. Mesta har fortsatt mange utfordringer knyttet til lønnsomhet og måten vi g jennomfører prosjektene på, men vi ser lyspunkter. Det arbeides målrettet for å fortsette og forsterke den positive utviklingen til glede for både kundene våre og oss som arbeider i bedriften. Flere virksomhetsområder har brukbar fart. Det er spesiell grunn til å fremheve utviklingen innen Drift Vest og i asfalt- produksjonen, men det finnes også resultatenheter innenfor de andre virksomhetsområdene som har gode resultater. Virksomhetsområdene er blitt flinkere til å fokusere på produktivitetsbedring og kostnadstilpasninger. Svært gledelig er det at Mesta med knapp margin til AF var lavest på E6 fra Hovinmoen til Dal nord for Gardermoen. Dette prosjektet til over en halv milliard kroner byr på en rekke spennende oppgaver for hele bedriften. Selv om det flere steder i bedriften er en gledelig utvikling, kan vi ikke forvente kraftige resultatforbedringer på kort sikt. I høstens strategiarbeid er det vesentlig at vi i planleggingen for 2008 fokuserer på lønnsomhet. I praksis betyr dette at vi ikke vil påta oss prosjekter uten at vi har tilstrekkelig ledelsesmessig kapasitet og kompetanse til å g jennomføre prosjektene. Å regne på de riktige kontraktene innebærer at vi må ha høy kunnskap om våre faktiske produksjonskostnader og ha god markeds- og kundeforståelse. Knappheten på ledere og ingeniører er prekær. Dette g jelder ikke bare Mesta, men like mye bransjen vår og næringslivet for øvrig. Mangelen på ledere som kan forplikte Mesta til nye oppdrag, er for tiden vår sterkeste vekstbegrensning. Vi vil derfor satse tungt på å rekruttere flere ledere slik at bedriften kan vokse og utvikle seg videre. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør MESTA akkurat nå: Skadesituasjonen i Mesta Antall fraværsskader utrykker antall skader uavhengig av hvor omfattende fraværet er. H1-verdi uttrykker antall fraværsskader per 1 million arbeidstimer. Fram til 2006 hadde Mesta som mål å oppnå en H1-verdi på 5 eller lavere. På grunn av de positive resultatene som ble oppnådd i 2006 endret Mesta målsettingen til en H1-verdi på 3 eller lavere i Det endelige målet er 0 skader , ,1 Grafen viser antall fraværsskader (sort tall) og H1-verdi (hvitt tall) etter tredje kvartal i det respektive år. 25 6,6 17 4,9 32 9,6 3Q03 3Q04 3Q05 3Q06 3Q07 REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren, Gaute B. Iversen. Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 2. oktober ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 7 150

3 Refleks 4 - Oktober 2007 AKTUELT 3 WorkMate kommer Innføringen av WorkMate har tatt lengre tid enn planlagt. Mange kvier seg for å ta i bruk systemet fordi det oppleves som tungvint og omstendelig. Flere mindre forsøk skal gi erfaringer som skal g jøre systemet mer brukervennlig. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Innkjøpssystemet WorkMate skal tas i bruk i hele Mesta i løpet av kort tid. Innføringen har tatt lengre tid enn forutsatt, blant annet fordi det oppleves tungvint og vanskelig å bruke. Opprinnelig var planen at systemet skulle implementeres i hele organisasjonen samtidig. - Vi har g jort erfaringer som viser at dette krever mer enn mange har trodd. Derfor tar vi det litt mer stykkevis og delt i stedet for å presse det g jennom. Flere steder går de opp løypa. Erfaringene fra disse stedene vil være med på å bestemme den videre framdriften. Men jeg tror det løsner snart, sier logistikk- og innkjøpsdirektør Leif Ludvigsen i Mesta. Han sier at mange av utfordringene i forbindelse med WorkMate i stor grad dreier seg om omlegging av innkjøpsrutinene. Ludvigsen sier de var klar over disse utfordringene. - Folk kan ikke lenger bare stikke innom i en butikk, eller ta en telefon. Innkjøpene må planlegges bedre, og det oppleves som tungvint. Nå skal innkjøpene settes i system og WorkMate er det verktøyet vi har valgt for å få til det, sier Ludvigsen. Alle kjøp I Kristiansand var målet at alle kjøp på rammeavtalene skulle g jennom WorkMate innen midten av september. - Det greide vi ikke. Nå er målet at vi skal ha alle kjøp på rammeavtalene g jennom WorkMate i innen utgangen av året, sier distriktssjef Glen Allan Eikeland i Kristiansand. Han sier at det selvfølgelig ikke ekskluderer alle de andre kjøpene, men at de i tiden framover vil ha fokus på rammeavtalene. - Samtidig vil vi bruke tiden til å kartlegge hvilke problemer driftslagene har med WorkMate. Per i dag er det så mange utfordringer at det ikke er mulig å ta alle kjøpene i systemet. Derfor må vi ta det stegvis, distrikt for distrikt og lag for lag, sier Eikeland. Han legger til at han tror WorkMate på sikt vil gi store besparelser og bedre oversikt for selskapet, men at det per i dag er litt uferdig. - Ideen er kjempegod, så sant det virker. Det g jør det ikke per i dag. Per i dag er det mer jobb fordi systemet er uferdig. Blant annet må brukergrensesnittet bli bedre før vi får skikkelig sving på det. Et annet problem er at noen leverandører nekter å bruke WorkMate, sier Eikeland. Foto: Gaute B. Iversen Så mye som mulig I Leikanger distrikt har de bestemt seg for å forsøke å kjøre så mye som mulig g jennom WorkMate i oktober. - Vi har brukt WorkMate en stund, men det er mange skjermbilder man skal inn på for å få g jort noe. I en periode skal vi så langt det lar seg g jøre, bruke WorkMate i full skala. Så skal vi evaluere bruken sammen med WorkMate-prosjektet, sier distriktssjef Kjell Næss. To superbrukere skal sørge for at erfaringene oppsummeres slik at WorkMate kan videreutvikles. - Etter noen måneders bruk er vår første erfaring at det er litt tungvint. Vi håper at de erfaringene vi g jør kan være med på å endre systemet i retning av et mer brukervennlig system som flere ønsker å ta i bruk, sier Næss. Kutter leverandører i Drift Mestas arbeid med å få ned det store antallet leverandører pågår for fullt. I Drift har enkelte driftslag redusert antall leverandører med opp til 70 prosent. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Mesta fortsetter arbeidet med å kutte antallet leverandører. I sommer er leverandørlistene til alle driftslagene vurdert, og leverandører som ikke skal brukes er luket ut. - Sammen med driftsansvarlig i de enkelte driftslagene har innkjøpsansvarlig gått g jennom leverandørlistene til det enkelte laget. Leverandører vi ikke har avtale med, er kuttet ut og skal ikke lenger brukes, sier logistikksjef nord, Erling Aspen. Han forteller at i denne g jennomgangen har driftslagene oppnådd en reduksjon i antallet leverandører fra 30 til hele 70 prosent. Mestas mål sentralt er at antallet leverandører skal reduseres fra til i løpet av Bedre lojalitet Gjennomgangen av de enkelte lagenes leverandører avdekker også hvilke behov lagene har. Ved å sammenligne leverandørlistene fra flere lag og distrikter, kan det dukke opp leverandører Mesta har behov for. - En slik g jennomgang avdekker om det er leverandører, både lokalt, regionalt eller nasjonalt, som vi må opprette avtaler med, sier Aspen. Han minner om at det ofte er manglende planlegging som er årsaken til at kjøp blir g jort utenfor rammeavtalene Mesta har inngått. - For å oppnå bedre avtaler må vi øke lojalitetsgraden på avtalene våre. Den er for lav slik den er nå, sier Aspen. Måler resultatene De nye listene med godkjente leverandører, betyr også at oppfølgingen av innkjøpene blir enklere. - Framover vil vi følge opp lagene for å se om de greier å holde seg til listen. Vi vil med jevne mellomrom sjekke hvor flinke lagene er til å følge lista. Der det er avvik må vi se på om det er brukt leverandører vi burde hatt avtale med, eller om det må g jøres noe med planlegging og rutiner i de forskjellige lagene, sier Aspen. Logistikksjef i nord, Erling Aspen. Foto: Yvonne Holth

4 4 Refleks 4 - Oktober 2007 ANLEGG Sikrer veifaren ARNØYA: I det ene øyeblikket stekes brune ansikter i sola, i det andre piskes de av regn. Kraftige arbeidsnever binder armeringsjern og fyller støp. Om bare vinteren holder seg unna en stund, skal ingenting stoppe karene som bygger rassikringstunnelen på Arnøya i Troms. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Store gravemaskiner, dumpere og sementbiler bryter stillheten i øyparadiset. Nå er de en del av hverdagen, og øyas fem hundre innbyggere ser fram til en langt tryggere vei neste år. Det er hektisk aktivitet på anleggsområdet, der den nesten 800 meter lange rassikringstunnelen på fylkesvei 347 tar form. I alle år har livsfarlige ras truet små og store veifarende. Snart er det historie i alle fall på denne strekningen ved Langfjorden Øst. Kjører døgnet rundt Om naturen er idyllisk, så har arbeidet som ble påbegynt i fjor høst vært svært utfordrende. Både i forhold til maskiner, mannskap og logistikk. Nå går det meste framover som planlagt, men steinhardt tempo er nødvendig, og ute i havgapet må alt klaffe dersom timeplanen skal holdes. Her går betongbiler i skytteltrafikk mellom anlegg og blandeverk, dumpere og gravemaskiner arbeider på spreng for å rydde grunnen der det skal støpes, mens jernbindere og forskalingssnekkere jobber på rekke og rad. Atter andre sørger for å støpe det som er klart eller klarg jøre der det skal g jøres. Hver eneste en vet hva han skal g jøre, og prosjektleder Jan Sverre Wiik er opptatt av å ha stålkontroll på alt - helt ned til minste detalj - for å sikre nødvendig framdrift. - Her er det ikke rom for slinger i valsen. Vi er forsinket med grunnarbeidene og har slitt med mange oppgaver, blant annet betongarbeidene. Men nå går produksjonen raskt og riktig framover. Vi har fått det vi trengte av ekstra mannskaper og maskiner, så vi skal klare dette, sier den erfarne prosjektlederen. Med unntak av to små timer på natten, er det døgnkontinuerlig drift på arbeidet med rassikringstunnelen som skal overleveres neste sommer. Knallhard styring - Vi kom skjevt ut i fjor høst og fikk g jort for lite på grunnarbeidene. Dette, samt at vi ikke fikk optimal bemanning i ferien, har ført til at vi er rundt tre uker forsinket. Men totalt skal vi holde tidsplanene våre mot endelig sluttdato. Det er tøffe kontrakter vi har, og vi må være knallharde på styring av våre underentreprenører, sier Wiik. Han får knapt fullrost egne mannskaper og anleggsleder Torgeir Ingebrigtsen: - Motivasjonen er på topp og karene g jør en fantastisk innsats. Alle er innstilt på å yte sitt beste, og da er det klart det går framover. Nå har vi topp mannskap og bra utstyr. Det betyr alt, sier Wiik. Tidspress på støpen Rundt 40 Mesta-ansatte og drøyt 20 innleide jobber i skiftordning med rassikringstunnelen i havgapet. Avstanden til nærmeste byggevarebutikk og verksted er lang da trengs både ferje og bil. Dermed må alt være godt planlagt på forhånd Underentreprenører utfører graving, massetransport og membranlegging. I tillegg kommer et eget blandeverk som også kjøres av underentreprenører. Mestas egne folk står for all armering, forskaling og utstøping, og armeringsarbeidet er nærmest et kapittel for seg: Det brukes 200 kg armering per kubikk med betong for å være på den sikre siden. Normalt ville man brukt rundt 120 kilo, men her er det byggherrens krav som g jelder. - Grunnentreprenøren må holde høyt tempo slik at vi hele tiden kan holde timeplanen med støping. Her er det ikke noe å gå på, og i uke 45 skal vi være ferdige med all støp, forteller Jan Sverre Wiik. Da må det støpes to hvelvstøp à 23 meter ukentlig, tilsvarende kubikkmeter betong. - Det er veldig mye og en stor utfordring, men så har vi også betongfolk med solid erfaring fra lignende prosjekter. Det er flinke folk Helstøpt arbeidslag Basen Hans Løvmo og Kent Rune Nygård jobber raskt og samkjørt med støpen. Det er ikke tid til nøling når sementen pumpes ut av slangen med 85 bars trykk. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Det er fundamentene til rassikringstunnelen som støpes, og mens den ene styrer sementen på rett plass, sørger den andre for vibrering slik at sementen komprimeres. Hvor mange kubikk de har vært med på å støpe vet ingen, men det er mange. De fleste som jobber på anlegget er langt hjemmefra, en god del er blant annet hentet fra Sverige, men boligriggen er bra og kokkene enda bedre. Det g jør hverdagen borte fra familien noe enklere, men det er ikke til å komme fra at det går noen tanker hjem i løpet av et skift. - Jeg synes ikke det er greit å være så mye borte fra barna, men må leve med det. Og tross alt trives jeg her og har gode kolleger, sier Hans Løvmo (35) og sender tanker til barna på 7, 11 og 12 der hjemme. - Jeg var litt skeptisk til å begynne med, men det ha gått fint og jeg liker de tøffe utfordringene vi har, sier Løvmo, som jobbet med broer på E 18 ved Askim før han ble sendt tilbake til region nord der han faktisk hører hjemme. Når jobben er g jort og sola varsler kveld, tusler han og kollegene mot bussen som frakter dem til brakkeriggen. Der venter hvile og nykokt lapskaus. Mens neste skift står klar til å ta over der de andre slapp. Har alle alltid noe å g jøre som skaper verdi og framdrift? Foto: Bo Mathisen

5 Refleks 4 - Oktober 2007 ANLEGG de på Arnøya 5 og vi er prisgitt deres kunnskap og kapasitet, sier Wiik, som ikke var spesielt fornøyd med at den ene sementbilen måtte på reparasjon denne dagen. Men sånt skjer, og da må det bare håndteres. Heldigvis var det en enkel sak som raskt ble utbedret. Kjenner status Da Mesta signerte Arnøyakontrakten på 107 millioner kroner i 2006, var det selskapets største anleggskontrakt i nord. Arbeiderne informeres fortløpende om status på arbeidet, og vet hele tiden hvordan de ligger an i forhold til planen. - Karene skal vite om vi tjener penger eller ikke. Det har mye å si for motivasjonen, mener prosjektleder Jan Sverre Wiik, som understreker at rassikringstunnelen er et stort anlegg der mye skal g jøres på kort tid. - Rundt 90 prosent av arbeidene skal g jøres i år, det sier mye om utfordringene våre. Nå håper vi bare at vinteren drøyer så lenge som mulig, for det er ikke noe annet som kan stoppe oss, sier Wiik. Rassikringstunnel på Arnøya i Troms Mesta bygger rassikringstunnel på fylkesvei 347 på Arnøya. Oppdragsgiver er Statens vegvesen, og arbeidene startet i august Rassikringstunnelen blir 775 meter lang med en tunnelprofil på T 8,5. I tillegg kommer ledevoller og rasvoller, samt rundt meter vei i dagen. Forskalingsarbeidet omfatter kvadratmeter, armering utg jør tonn og det skal støpes kubikkmeter betong. Masseflytting utg jør rundt kubikkmeter. Rundt 40 Mestaansatte arbeider på anlegget, i tillegg kommer drøyt 20 innleide. Kontraktsummen er på 107 millioner kroner og anlegget skal stå ferdig sommeren Jernbindingen og støpingen pågår for fullt på Mestas prosjekt på Arnøya. Prosjektleder Jan Sverre Wiik følger nøye med på arbeidene. Alle fotos: Bo Mathisen

6 6 Refleks 4 - Oktober 2007 AKTUELT Fjellsikring på Færøyene I september startet Mesta sitt første oppdrag utenfor Norge: En fjellsikringsjobb på Færøyene. Oppdraget er et enkelttilfelle, og innebærer ingen endring av Mestas strategi om ikke å arbeide utenlands. Erik Riste erik.riste@mesta.no - Hvor mange meter fjellsikringsg jerde får vi for 1,9 millioner danske kroner? Omtrent slik lød spørsmålet som færøyske veimyndigheter sendte tre norske selskaper. Mesta vant oppdraget, og fjellsikringsfolk fra Drift nord og sørøst skal samarbeide om oppdraget. Årsaken til at Mesta fikk oppdraget, var gode referanser fra lignende jobber i Norge og at Mesta kunne sette opp det lengste g jerdet. Spesiell vurdering - Det er hyggelig at vi kan utføre dette oppdraget og bistå våre naboer. I dette tilfellet har vi g jort en spesiell vurdering, og vi er på ingen måte på vei til å etablere oss utenfor landets grenser. Her står Mestas strategi fast, sier Drifts regiondirektør i sørøst, Kjell Inge Davik. Oppdraget omfatter oppsetting av et fangg jerde for steinsprang i Tjørnuvik på Færøyene, der det stadig forekommer steinfall ned i veien. Rundt 220 meter g jerde skal settes opp, og det er dimensjonert for å tåle stein opp til 4,8 tonn med en fart på 90 kilometer i timen. Gjerdet blir levert fra Sveits og er det første i sitt slag oppsatt på Færøyene. Til sammen vil tre mann fra Mesta utføre arbeidet. I tillegg vil to mann fra Færøyene delta slik at de lærer nødvendig vedlikehold. Streng planlegging Mesta har g jennomført risikoanalyse av prosjektet, og forholder seg til dansk regelverk når det g jelder arbeidsforhold og utslippsreguleringer. Den svært smale veien til Tjørnuvik gir spesielle utfordringer med trafikkavviklingen under installasjonsarbeidet. En del av arbeidet med bolting for festene til g jerdestolpene kan g jøres fra mobilkran, noe som vil lette arbeidet og øke effektiviteten. - Dessverre finnes ikke mobilkraner av ønsket type og størrelse på Færøyene. Derfor leier vi en som vi frakter til Færøyene med ferje. Denne går kun én gang per uke, og det stiller spesielle krav til planlegging, organisering og g jennomføring, sier prosjektleder Stein Wennberg. - Vi ser fram til å ta fatt på arbeidet. Avstanden til Færøyene stiller store krav til god planlegging, men dette skal gå bra, sier han. Oppstart blir i september, og arbeidet skal avsluttes i november. Mesta skal sette opp et etterlengtet fjellsikringsg jerde ved den lille bygda Tjørnuvik på Færøyene. Foto: Mesta - Imponerende av Træna Etter voldsom mobilisering og knallsterk innsats stakk Træna kommune av med førstepremien i Kommunekampen. - Imponerende, sa Mestas regiondirektør Harald Rostad under en markering av seieren i kommunen. Erik Riste erik.riste@mesta.no På et større arrangement i sommer fikk Trænas ordfører Aina Willumsen overrakt en plakat med bilde av lekeplassen, og over hele øya gikk flaggene til topps. Lekeplassen har en verdi på rundt Vet alle nøyaktig hva de skal g jøre? én million kroner. - Træna oppnådde full pott i alle åtte ukene, det er intet mindre enn imponerende, sa Mestas regiondirektør Træna kommune vant Kommunekampen og dermed en lekeplass verdt en million kroner. Distriktssjef Bård Nyland (t.v.) og regiondirektør Harald Rostad i Mesta høstet jubel da de overrakte et bilde av lekeplassen til Trænas ordfører Aina Willumsen. Harald Rostad, som håpet at konkurransen og lekeplassen vil stimulere de unge til å satse på realfag og ingeniørutdanning. Overrasket ordfører - Vi skjønte fort at en av kommunene med lavt folketall ville vinne, fordi det er lettere å mobilisere befolkningen i slike kommuner, sier ordfører Aina Willumsen. - Likevel ble jeg overrasket og glad da jeg fikk høre at vi hadde vunnet. Kommunekampen utløste et stort engasjement på Træna. Via lapper i butikken ble folk minnet på at de måtte huske å delta i Kommunekampen, og samme budskap ble sendt via SMS med mobiltelefoner. - En viktig årsak til at Træna vant, var at vi hadde ildsjeler som engasjerte seg og tidlig g jorde det helt klart at kommunen skulle vinne, sier ordføreren. Foto: Erik Riste

7 Refleks 4 - Oktober 2007 HMS Skader juni Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE MED FRAVÆR TRUFFET AV STOKK I NAKKE/RYGG Drift nord distrikt Mosjøen Skade: En ansatt ble forslått av en fallende stokk mens laget jobbet med å rive en gammel fergekai. Under arbeid med å huke en slings fast i en pæle, beveget flåten seg. Bevegelsen medførte at en stokk ble satt i bevegelse over slik at denne falt ned og traff vedkommende. Vedkommende klaget over vondt i ryggen og nakken, dro hjem og oppsøkte lege dagen etter SKADE UTEN FRAVÆR VRIDD KNE Drift nord distrikt Trondheim Skade: Under bortbæring av kvist ved en rasteplass i Lierne i Nord-Trøndelag trådde en ansatt på ei flaske som lå skjult i graset. Kneet ble vridd og hovnet opp slik at han dro til lege. Han er ikke i stand å kjøre bil, men det vurderes alternativt arbeid SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ETTER FALL Drift nord distrikt Narvik Skade: En ansatt falt ned fra hjullasteren mens maskinen var på verksted. Ulykken skjedde under service. Årsaken er uklart og granskes. Vedkommende ble sjekket på legevakten, er røntget og forslått, men i arbeid SKADE MED FRAVÆR SKLIDD Asfalt- og materialproduksjon Faste verk Skade: En asfaltarbeider skadet foten sin da han skled på asfaltlim i forbindelse asfaltutlegging. Han ble sykemeldt i en uke SKADE MED FRAVÆR KUTT I HÅND Maskin verksted Vister Skade: En mekaniker var ute på oppdrag på knuseverket i Verven. Under arbeid med en jernplate, glipper denne og vedkommende kutter opp en finger. Han kjøres til lege, og deretter til undersøkelser ved sykehus. Hånden har fått en kuttskade; sener og ben er meldt å være hele SKADE MED FRAVÆR KNEKT RIBBEIN Drift nord distrikt Narvik Skade: En ansatt skulle skifte et skiltansikt på E6 like sør for Leirviktunnelen. Vedkommende brukte en stige for å komme til de øverste skruene. Da et vogntog passerte, snurret stigen og vedkommende falt i bakken. Han g jorde ferdig jobben og kontaktet lege etterpå. Legen fant et brudd i et ribbein SKADE MED FRAVÆR FORSLÅTT KNE Drift vest distrikt Molde Skade: Under valsing av grøftebunn hang en retningspinne seg fast i handtaket på hoppetusse og løsnet. Den slo den ansatte i siden på venstre kne så det hovnet opp. Kneet er undersøkt av lege og personen ble sykemeldt i tre dager SKADE UTEN FRAVÆR STUKKET FINGER Drift nord distrikt Mosjøen Skade: Under arbeid med å kaste en søppelsekk i sjakta på mottakstedet fikk operatøren en spiss g jenstand i hånden, trolig en sprøytespiss. Vedkommende oppsøkte lege og fikk sprøyte mot eventuelle smittsomme sykdommer. Flere blodprøver skal tas i ettertid for å følge utviklingen SKADE UTEN FRAVÆR (UE) KLEMT FOT Anlegg sør E18 Kopstad Skade: En ansatt hos en UE mistet et kumlokk på foten da dette skulle løftes SKADE MED FRAVÆR (UE) KNEKT OG KLEMT HÅND Anlegg nord Arnøya Skade: Under støping av hvelv ble en av betongbilsjåførene skadet i en hånd. Sjåføren sjekket båndet for fremmating av tilslag, slik at det ikke sporet av. Enderullen fremstod ubeskyttet. Hans hånd hektet seg fast i transportbåndet og ble sittende fast og trukket ned under båndet. Dermed har også hodet blitt trykket mot båndet og øyelokket er skadet. Hånden er knekt to steder og fikk klemskader/ brannskader/skrubbsår SKADE MED FRAVÆR SKADET TOMMEL Anlegg tunnel Eiksund Skade: En ansatt ble skadd da bormaskinen han benyttet fikk rotasjon. Tommelen ble ødelagt da den ble med bormaskinen.

8 8 Refleks 4 - Oktober 2007 AKTUELT Mesta velger pensj På styremøte i Mesta torsdag 9. august, ble det besluttet å organisere Mestas pensjonsordning i egen pensjonskasse. Den nye organiseringen vil g jelde fra 1. januar Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no I slutten av januar 2007 ble det besluttet at Mesta skulle få på plass en ny, felles pensjonsordning. Fra 1. januar 2008 avvikles dagens ordninger i Statens pensjonskasse (SPK) og Storebrand. Styrevedtaket 9. august dreier seg utelukkende om organisering av den nye ordningen, og påvirker ikke pensjonsytelsene. - Det er en totalvurdering, sammen med en økonomisk vurdering, som har ligget til grunn for valget av organiseringen, sier HR-direktør Jan Ove Akerjordet. Spørsmål og svar organisering av pensjon for Mestas ansatte Hvordan skal Mestas pensjonskasse organiseres? Mesta Pensjonskasse skal levere pensjonstjenester til Mesta på samme måte som Statens Pensjonskasse og Storebrand g jør i dag. Pensjonskassens daglige drift og forvaltning av pensjonsmidler vil være helt atskilt fra Mesta. En pensjonskasse er en selveiende institusjon som har som formål å utbetale pensjoner til medlemmene. Pensjonskassens høyeste organ er pensjonskassens styre. Styret består av personer utpekt av styret i Mesta as og av ansattes representanter. Det er styret i pensjonskassen som velger daglig leder. Det er derfor mange selskaper velger å organisere pensjonsordning i pensjonskasse. Hva betyr det for de ansatte at det velges å opprette en egen pensjonskasse framfor en forsikret ordning? Organisering av pensjonsordning i pensjonskasse eller livselskap har ingen betydning for ytelsesnivået til ansatte. Mestas ansvar er uavhengig av organisering. Fra når vil den nye organiseringen g jelde? 1. januar Hva er i hovedtrekk innholdet i den nye ordningen? Se tabell nederst på siden. Hva må jeg som ansatt g jøre ved overgang til den nye ordningen? Mesta vil sørge for overføring til ny ordning. Ytelser til den enkelte ansatte er ikke påvirket av om pensjonsordning er organisert i livselskap eller pensjonskasse. Hva skal skje i arbeidet med opprettelsen av Mestas pensjonskasse fram mot årsskiftet? Det er en omfattende prosess å få alt på plass til oppstart 1. januar Det skal søkes konsesjon, det skal kjøres anbudsprosesser for leverandører til drift og forvaltning, rutiner skal være på plass, osv. Prosessen er godt i gang og pensjonskassen vil være klar til oppstart 1. januar Hvordan skal Mestas pensjonskasse administreres? Daglig leder står for den daglige driften av pensjonskassen. Det vesentligste av administrasjon og all kapitalforvaltning skal settes ut til eksterne leverandører. Daglig leder vil rapportere til pensjonskassen styre. av pensjonskassen. Kredittilsynet godkjenner medlemmer av styret og daglig leder. I tillegg vil det velges solide og erfarne leverandører. På bakgrunn av dette vil Mesta Pensjonskasse være en fornuftig og robust organisering. Skal det opprettes et eget styre for Mestas pensjonskasse? Ja. Hvem skal sitte i dette styret? Kristian E. Just, økonomi- og finansdirektør Mesta (styrets leder) Hege Elizabeth Nergaard Mikalsen, personalsjef i region sørøst Janne C. Rosli Lindstrøm, personalkonsulent region sørøst Alf Godager (uavhengig representant) Cecilie Mejdell Rokstad (ansattes representant) Frode Aalerud (ansattes representant) Hvorfor valgte man å organisere i en egen pensjonskasse framfor en forsikret ordning? Hovedbegrunnelsen er økonomi. I tillegg ser Mesta en verdi av aktivt engasjement i forhold til drift og forvaltning av pensjonsordningen. Kan jeg velge å stå utenfor Mestas pensjonskasse? Nei. Hvordan kommer jeg som ansatt ut økonomisk med den nye organiseringen? Er det ikke risikofylt å velge en ordning med pensjonskasse? En pensjonskasse er underlagt strenge lover og regler, og er under tilsyn av Kredittilsynet. En pensjonskasse skal ha en aktuar og Mesta har oppnevnt revisor til revisjon Hvem skal være daglig leder for pensjonskassen? Lars Hammersbøen, finanssjef i Mesta. Hva blir annerledes med ny pensjonsordning? Tabellen nedenfor viser i grove trekk hva som skiller dagens to tjenestepensjonsordninger fra hverandre, og hva som vil bli hovedtrekkene i ny ordning. DAGENS DELTE LØSNING SPK-medlemmer Storebrand-medl. Alle Type pensjonsordning Ytelsespensjon Ytelsespensjon Ytelsespensjon Bruttoordning Nettoordning Nettoordning Alderspensjon (AP) 66 prosent av 60 prosent av 64 prosent pensjonsgrunnlaget pensjonsgrunnlaget av pensjonsgrunnlaget NY YTELSES- ORDNING Utbetalingsperiode Livsvarig 10 år Livsvarig Uførepensjon 100 prosent av AP 100 prosent av AP 100 prosent av AP Tidligpensjonering Særalder/AFP AFP AFP Barnepensjon Ja Ja Ja Ektefellepensjon Ja Nei Nei Ansattes andel 2 prosent Nei 2 prosent

9 Refleks 4 - Oktober 2007 AKTUELT/HMS onskasse Skader juli Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE MED FRAVÆR KLEMSKADE VENSTRE HÅND Drift vest distrikt Leikanger Skade: En ansatt faller under påfylling av kjølevæske på hjullaster, og hektet fast venstre hånd mellom deksel og motor. Han fikk avskrelling på to fingre og negler. Er sykemeldt ca. 14 dager SKADE MED FRAVÆR HJERNERYSTELSE ETTER FALL Drift vest distrikt Bergen Skade: Et vaskelag var på jobb i Bergstunnelen på Rv. 5 Fjærland. En ansatt hadde reng jort en dyse i en tunnel og falt ca 1,3 meter ned da han var på vei ned. Han ville fortsette jobben, men kollegaene skaffet sykebil og sendte ham til Førde Sykehus. Det er påvist hjernerystelse, dessuten har han vondt i ryggen og har skadet ribbein. Vedkommende er borte fra jobb flere uker ALVORLIG HENDELSE KJETTING FRA KLIPPEHODET LØSNET Drift vest distrikt Leikanger Skade: En løkke fra kjettingen på klippehodet (Slagkraft) løsnet. Denne kom ut av klippehodet og gikk g jennom sideruta på hjullasteren, og traff deretter nakkeputa like bak hodet på sjåføren. Region vest har iverksatt tiltak med å få montert ekstra sikkerhetsglass samt å g jøre noen endringer på klippehodet etter en tilsvarende hendelse i nord i fjor SKADE UTEN FRAVÆR KJEMIKALIE PÅ ØYET Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt fikk kjemikalie på øyet i forbindelse med reng jøring av skilt. Han har vært til lege og fått påvist en liten skade på hornhinne SKADE UTEN FRAVÆR VRIKKET FOT Elektro vest Skade: En ansatt ryddet servicebilen for utstyr. I det han skulle ut av lasterommet kom han i ubalanse og vrikka foten i det han tråkka ned på asfalten. Foto: Bo Mathisen SKADE UTEN FRAVÆR KUTT I PANNEN Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt skulle feste skruer på en ferist. Skruen satt fast og da vedkommende slo på pipenøkkelen, glapp den og han fikk den i pannen. Han dro til lege og fikk strips på kuttet i pannen.

10 10 Refleks 4 - Oktober 2007 Skader august 2007 HMS Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær Null skade SKADE MED FRAVÆR VRIDNING I FOTEN Drift nord - distrikt Trondheim Skade: På Hitrakontrakten falt en ansatt ned fra en lagsbil da han skulle fjerne en kjetting som hadde festet seg i krana på lagsbilen. Da kjettingen løsnet tok vedkommende overbalanse og ramlet over karmen og vred kneet. Han var på sykehuset og ble bandasjert og lagt på skinner på foten. Han skal undersøkes på røntgen og omfanget blir da klarere SKADE UTEN FRAVÆR SKÅRET SEG I HÅNDEN Drift sørøst distrikt Tønsberg Skade: Under kapping av bord med elektrisk sag, skar en ansatt seg i hånden da beskyttelsesdekselet ikke returnerte. Han ble satt til tilrettelagt arbeid. Gransking er g jennomført SKADE UTEN FRAVÆR BREMSEVÆSKE PÅ ØYET Maskin - Maskinsenter Rådalen Skade: En lærling fikk sprut av bremsevæske inn på øyet under lufting av bremser på en bil. Datablad ble sjekket umiddelbart. Øynene ble straks skyllet, og han følte seg bedre (mindre svie). Etter hvert tiltok ubehaget ig jen, og han reiste til legevakten (hadde med datablad). Legen konstaterte ingen skade, kun ubehag for vedkommende SKADE UTEN FRAVÆR SKADET RIBBEN ETTER FALL Anlegg nord Sandnessjøen Skade: En ansatt som jobbet med forskaling til betongelementer falt ca to meter ned fra en stige og skadet noen ribbein. Han er i tilrettelagt arbeid SKADE UTEN FRAVÆR SLAG I HODET Drift sørøst distrikt Oslo Skade: Ved Risløkka i Oslo har en ansatt fått et slag i hodet ifm bruvedlikehold og ble anbefalt å ta kontakt med lege. Han er tilbake i arbeid SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: En ansatt fikk en finger i klem i forbindelse med arbeid på rekkverk. Det legges tilrette for tilrettelagt arbeid SKADE MED FRAVÆR BRUDD I KINNBEN Anlegg sør Kleivenetunnelen Skade: Ved rigging for borring av festebolter av elementer i tunnel skulle stigort flyttes fra lift 1 til lift 2. Dette var utført og opratør satte lufttrykk på utstyret. Da han skulle entre liften starter stigortmaskinen og da får opratøren borrhammer eller spennbein opp i ansiktet. Han ble hentet med ambulanse og kjørt til sykehus. Vedkommende har fått brudd i kinnbeinet SKADE MED FRAVÆR BENBRUDD Drift sørøst distrikt Oslo Skade: En ansatt var med på å skifte ut en ødelagt jerseystein som var plassert mellom flere jerseysteiner. Ny stein kunne ikke settes direkte på plass, men måtte plasseres foran begge ansatte på hver side for deretter å skulle skyves på plass ved hjelp av gravemaskinen. Da støttebeina på gravemaskinen skulle løftes velter jersteysteinen mot den skaddes fot som brakk SKADE MED FRAVÆR VRIDD FOT Asfalt- og materialproduksjon Mobile verk Skade: Under asfaltutlegging tråkket en utleggerbas ned i rør for rekkverkstolper og vred foten. Gransking, ledet av virksomhetsdirektøren, er utført SKADE UTEN FRAVÆR SLAG I HODET Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: En ansatt falt da han skulle gå ut av hytta for å sjekke kobling på henger. Han slo hodet i asfalten og ble sendt til sykehus, er nå utskrevet og på bedringens vei. Hendelsen er gransket av regiondirektør og distriktssjef, rapport under utabeidelse SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift sørøst distrikt Tønsberg Skade: En ansatt fikk klemt en finger i forbindelse med arbeider med en lift i tunellen på Tønsbergpakken. Fingeren er blitt tapet i hop og vedkommende er tilbake på jobb. med god planle I Mesta skal alle ansatte hver dag komme like hele hjem som da de dro på jobb. Likevel er det mange Mestaansatte som snubler, faller og klemmer seg så ofte at det medfører lidelser, fravær og store kostnader.

11 Refleks 4 - Oktober HMS Jobbe sikkert i Mesta Alle skader er unødvendige, men noen skader er mer unødvendige enn andre. De siste 12 månedene har selskapet hatt 27 skader med fravær og 53 skader uten fravær. Til sammen har dette ført til 451 fraværsdager. Dette koster selskapet over to millioner kroner i året, for ikke å nevne belastningene det påfører de som er berørt. På de neste sidene ser vi nærmere på de typiske skadene ansatte i Mesta utsettes for i hverdagen, og hvordan de kan unngås. Riv ut disse sidene og heng de opp på arbeidsplassen din som en påminnelse til deg og dine kollegaer. r gging Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen REFLEKSJON ved regiondirektør Harald Rostad, Drift nord Det viktigste målet for meg som leder i Mesta er at alle mine medarbeidere skal komme like frisk hjem som da de kom på jobb. Vi skal ikke ha skader i Mesta, men vi har et stykke fram til målet. På ett år har 80 av våre kollegaer pådratt seg skader med og uten fravær i Mesta, hvorav 25 av skadene er forårsaket av at ansatte enten har falt eller snublet i forbindelse med arbeid. Av denne type skader skjer 40 prosent når vi stiger ut av en Mesta-maskin, 24 prosent skjer ved at vi sklir på glatt underlag, mens 16 prosent dreier seg om snubling eller fall på eller fra stillas. Som totalleverandør av sikker vei er Mesta ledende på å holde veier åpne for ferdsel over hele landet året rundt. Spørsmålet er om vi er like flinke til å sikre våre egne ansatte som veiene rundt om i landet. Må lære av egne feil Vi må sørge for å få risikovurderinger på plass. Samtidig må forhold, hendelser og nestenulykker fra arbeid av samme art bli en del av forbedringen av risikovurderingen. Da lærer vi av våre egne feil, og dermed g jør vi ikke samme feil to ganger. Dette bidrar til at vi får en tryggere arbeidsplass og at vi senker stressnivået i selskapet vårt. Det handler også om holdninger Hvor ofte har vi ikke gått forbi et HMS-avvik uten å ha reagert eller sagt i fra. Det være seg at kollegaen ikke bruker vernebriller når han bruker vinkelkutter eller unnlater å bruke hjelm. Kanskje enda viktigere tør vi å si i fra når kameraten vår tar en snarvei og bryter det vi er blitt enige om i risikovurderingen dagen før? Planlegge skadene vekk Ofte er det tilfeldigheter som fører til skader. Det hoppes fra lastekasser og maskiner, og vi går på glatt underlag uten å sikre oss. Hvis vi blir flinkere til å planlegge arbeidet vi skal utføre, er jeg overbevist om at vi vil se færre skader. Samtidig vet vi at mange skader skyldes at vi er uoppmerksomme eller ukonsentrerte, kanskje fordi vi tror vi har dårligere tid enn vi egentlig har. Vi har aldri så dårlig tid at vi ikke har tid til å arbeide sikkert. Det er bedre å bruke litt mer tid på planlegging, for å hindre at skader skjer enn å tro at vi skal spare masse tid ved å hoppe ned fra førerhuset i stedet for å bruke stigtrinnene. Store kostander De største kostnadene knyttet til skader dreier seg ikke om penger, men om de helseplagene skadene påfører den enkelte. Men de økonomiske konsekvensene er også store, både for den personen det g jelder og for Mesta som selskap. Hver eneste sykefraværsdag koster selskapet kroner, som representerer ett dagsverk. På toppen dette kommer produksjonstap, og kostnader som påløper fordi vi må erstatte den som er syk enten med en vikar eller at det løses ved overtidsarbeid. Det koster Mesta kroner dagen at en medarbeider er fraværende på grunn av skade. Årlig utg jør dette 2,2 millioner kroner for selskapet. Når en person i laget blir borte fra arbeidet, så betyr det at noen andre må g jøre denne personens jobb enten det er en kollega eller en vikar. Dette representerer mye styr og store kostnader som kunne vært spart dersom vi hadde planlagt bedre og vært mer oppmerksomme. Planlegging og sikkerhet hånd i hånd Vi er ikke fornøyd før vi har en situasjon der ingen skader seg. Jeg tror det er fullt mulig å bygge og vedlikeholde veier uten at våre ansatte skader seg, men det krever noe av alle som jobber i Mesta. Mestas tilværelse preges av sterk konkurranse og krav til lønnsomhet. Vi skal tjene penger og vi skal g jøre det uten at det går på helsa løs. En sikker og lønnsom g jennomføring av et oppdrag krever planlegging, og vi vet at det er mulig å få til. Mange g jør en god innsats og skaper resultater for Mesta, og mange fortjener å få oppmerksomhet. Jeg vil likevel trekke fram et eksempel fra Drift region nord. Driftslag Lofoten, ledet av driftsansvarlig Yngve Fredriksen har oppnådd meget gode resultater både innen sikkerhet og økonomi. Dette driftslaget som hadde 0 fraværsskader i viser at god planlegging, g jennomføring og sikkerhet går hånd i hånd.

12 12 Refleks 4 - Oktober 2007 HMS De vanligste skadene Ingen skader seg selv med hensikt, men skadene henger oftest sammen med måten vi opptrer på. Ofte er de fører til skader. Skader knyttet til fall og klem er g jengangere. Fire skadetyper knyttet til disse kategoriene s Fall fra stige/stillas HVORFOR: Bruk av ikke godkjent stige Stillas entret før godkjenning (stillas merket med grønn lapp) er på plass Ikke utarbeidet risikovurdering, eller det beskrevne følges ikke Går der man ikke skal gå HVORDAN UNNGÅ: Kun bruke godkjent utstyr, sjekke at det faktisk er godkjent Bruke godkjente stillasbyggere og aldri entre stillas som ikke er godkjent Påpeke feil man ser/finner Nekte å jobbe hvis man er usikker Følge risikovurderingen inklusive opplæring og foreskrevet arbeidsog verneutstyr 7,5% Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen Grafen viser i prosent andelen skader, med og uten fravær, som skyldes fall fra stige og stillas. Andre skader: 52,4% Klemskader HVORFOR: Man oppholder seg på steder man ikke skal oppholde seg Bruker ikke egnet verktøy Feil på utstyr/maskiner Man har fingrene/føtter der de ikke bør være Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen HVORDAN UNNGÅ: Bruke egnet verktøy Bruke godkjent utstyr, sjekke at det faktisk er godkjent Påpeke feil man ser/finner Ikke gå under lemmer Bruke tilg jengelig sikkerhetsutstyr, nødstopper, nøkkelbrytere etc Planlegge vedlikehold for å sikre at slikt utføres der det bør utføres Andre skader: 52,4% 15,0% Grafen viser i prosent andelen skader, med og uten fravær, som skyldes klemskader.

13 Refleks 4 - Oktober i Mesta t et ønske om å være flink, å spare tid eller penger som tår for om lag halvparten av skadene. HMS GENERELT: Skaff isposer og ha dette tilg jengelig. Hvis fall/vrikking/klem skjer kan større skader unngås ved å legge føtter/armer høyt og kjøle det ned en halv times tid Meld fra hvis noe skjer selv om man ikke tror det blir fravær. Fall på glatt underlag HVORFOR: Går oppe på glatte, våte maskiner. Lav friksjon Søl eller is/snø på bakken Ikke egnet fottøy Står/går steder som man ikke skal stå/gå Ikke tenkt g jennom at en slik skade faktisk kan skje HVORDAN UNNGÅ: En skal bevege seg der man skal bevege seg Bruke det beste fottøyet Tresko er forbudt Det må fjernes, feies, måkes, strøs, saltes når det kommer snø eller noe søles Påpeke hvis man kommer over steder/ områder hvor det er glatt 11,3% Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen Grafen viser i prosent andelen skader, med og uten fravær, som skyldes snubling og fall på glatt underlag. Andre skader: 52,4% Fall fra maskin HVORFOR: Overmot Skal spare tid. Nesten fem sekunder Hopper i stedet for å bruke trinn Feil fottøy, vrikker foten i landingen Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen HVORDAN UNNGÅ: Bruk de trinnene som er satt av til denne bruken. Vi har den tiden! Hvis trinnene ikke er gode/effektive nok bygg om Kjøp og bruk rett utstyr Tresko er forbudt Andre skader: 52,4% Grafen viser i prosent andelen skader, med og uten fravær, som skyldes fall ved utstigning fra kjøretøy/maskin. 13,8%

14 14 Refleks 4 - Oktober 2007 HMS Klemte og kuttet fingre Sigmund Stadheim, Drift Etter en økt med kantslått skulle Sigmund Stadheim fylle kjøleveske på hjullasteren. - Jeg hadde g jort ferdig kantklippen for dagen og skulle utføre noe førerbasert vedlikehold før jeg skulle fortsette med kantklipp dagen etter. Jeg klatret opp stigen til førerhuset og derfra ut på hjulet eller hjulbeskyttelsen, forteller Stadheim. Mens han står bak på maskinen åpner han motordekselet og begynner å fylle kjøleveske. Plutselig sklir han og mister fotfestet. - I ren refleks griper jeg etter noe å holde meg i. Dekselet følger etter og fungerer nærmest som en saks som jeg får over fingrene. Jeg har hatt en skade for 11 år siden og har vært forsiktig siden det, men så skjer dette, sier han. Fingrene kommer i klem og han får det som kalles en avskrelling. Neglene dras av og fingertuppene blir kappet. - I ettertid har jeg tenkt at det nok var vått gress under skoene som var grunnen til at jeg mistet fotfestet. Jeg burde vært mer påpasselig med å ha et godt sted å holde meg fast og stå sikkert. Ikke stresset jeg heller fordi jeg lå godt an i forhold til planen, sier han. Han var borte fra jobben i tre uker og er nå tilbake i full jobb. - Jeg var heldig, jeg ødela ikke neglrotfestet. Neglene vokser fint ut og fingrene er noen millimetre kortere, så det går bra, sier han. Foto: Privat Skled og tråkket over Arve Munkeby, Asfalt- og materialproduksjon Mens asfaltleggeren står stille skulle Arve Munkeby ta masse ut av trauet. - Jeg vet at trauet er forbudt område, men jeg måtte ta ut noe masse som ikke kunne brukes. På vei ut tråkker jeg på en asfaltklump som ligger foran utleggeren. Det er allerede asfaltlim på veien, og klumpen sklir, sier forteller Munkeby. Han tråkker over og faller ned på veien og blir tilgriset av asfaltlim. Men det er foten som får den verste støyten. - Det hadde vært et nattskift hvor mye hadde gått galt. Det var dårlig planlagt, massen var for kald og før dette skjedde hadde en lastebil strødd asfaltklumper foran utleggeren. Vi var stressa og småforbanna da dette skjedde, sier han. Han fikk vondt i beinet og arbeidskollegaene gikk ned i sjøen for å hente kaldt vann for å kjøle ned beinet, men Munkeby fullførte nattskiftet. - Dagen etter hadde jeg så vondt i beinet at jeg flere ganger besvimte mens jeg satt i badstuen hjemme. Da jeg kom til legen sa han at jeg burde sluttet å arbeide med en gang og lagt meg med beinet høyt, men det visste jeg ikke, sier Munkeby. Han ble sykemeldt i en uke og har vært i jobb siden midten av august selv om foten har vært stiv. - Vi burde tatt det mer med ro, men det var en stressa stemning. Jeg kunne hatt høyere sko og knytt dem skikkelig ig jen, sier han. Foto: Ole Einar Marken, NamdalsAvisa Tråkket feil og falt Harald Johan Natvik, Drift Under vaskearbeider i Bergstunnelen på riksvei 5 i Fjærland skulle Harald Johan Natvik opp for å åpne og reng jøre en dyse. - Jeg har g jort dette flere hundre ganger. Nå skulle jeg båre åpne dysa og så tråkket jeg feil. Jeg vet jo at slike ting skjer, og vi snakker om sikkerhet hele tiden. Men likevel skjer det ulykker, sier Natvik til Refleks. Sløser vi aldri med ressurser? Han var borte fra arbeid i flere måneder. Da han tråkket feil falt han nesten halvannen meter ned og bakover og mistet hjelmen. Fallet resulterte i flere knekte ribbein, brudd i ryggen, hjernerystelse og han slo hull i hodet. - Vi fokuserer på sikkerhet på alle møtene våre. Denne gangen var det bare min egen skyld at det skjedde en ulykke. Jeg tråkket rett og slett feil og var uheldig, forteller han. Etter noen måneder hjemme følte han seg såpass bra at han ville tilbake i arbeid ig jen. - Jeg trives så godt med arbeidet mitt at jeg ville tilbake. Det ble for lenge å sitte hjemme. Nå går jeg skift med brøytestikk. Foto: Tor Yttri, Sogn Avis

15 Refleks 4 - Oktober 2007 HMS Skader september Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR SPIKER GJENNOM FINGRE Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt ved Støy og fasade i Rådalen fikk spiker g jennom tre fingre ved produksjon av støyskjermer under bruk av spikerpistol. Han ble kjørt til lege, og kom tilbake i arbeid etter legesjekk SKADE MED FRAVÆR VRIDD KNE Anlegg vest, Eiksund Skade: En ansatt holdt på med tildekking av plast for sprutbetong. Han gikk i motbakke med lekter som skulle skrues fast til kanten, fikk overbalanse og vred kneet. Han jobba ut dagen. Den var han til lege og er sykemeldt ut uken. Legen konstaterte betennelse og forstuving/vridning av kne. Det ble forsøkt med alternativt arbeid, men foten skulle ha hvile SKADE MED FRAVÆR FORSLÅTT SKULDER Drift vest Fjellsikring Skade: En ansatt ved Fjellsikring drift Bergen ramlet ned av bilen (1,4 meter) under arbeid med feste av nett i tunneltak. Ble kjørt til lege, kraftig forslått i skulder og sykemeldt SKADE MED FRAVÆR KLEMT AV KJØRELEM Drift vest distrikt Leikanger Skade: En ansatt skulle hente en slepevals på et anlegg i Villevika som var ferdig. Han ble funnet under en kjørelem bak hengeren. Lemmen må ha falt ned på mannen og skadet ham i rygg/ hode. Det er påvist et brudd i ryggen og han er overflyttet fra Førde sykehus til Haukeland i Bergen SKADE UTEN FRAVÆR PÅKJØRT I TUNNEL Drift vest distrikt Leikanger Skade: En ansatt ble påkjørt av en personbil under trafikkdirigering i Fodnestunnelen i forbindelse med tunnelrensk. Dette var i en midlertidig 50-sone og vedkommende stod og viste spaken med rødt lys da han ble påkjørt. Han var forslått og politiet sendte ham til legesjekk SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift vest - distrikt Stavanger Skade: En ansatt har klemt en finger under arbeid med et feste for et skiltfundament ALVORLIG TILLØP MISTET TVILLINGHJUL Anlegg - Tunnel Skade: En lastebil tilhørende Mesta mistet begge tvillinghjulene på drivakslingen bak på venstre side. Hjulene spratt mot motgående trafikk og traff tre biler. I den første bilen fikk to eller tre personer kuttskader. På de andre bilene er det materielle skader. Politiet opplyser at lastebilen er tauet inn til tekniske undersøkelser ved et lokalt bilverksted, og at det blir igangsatt normal etterforskning i saken.

16 16 Refleks 4 - Oktober 2007 MESTA PRODUKSJONSSYSTEM A3 problemløsningsverktøy i MPS Eksempel på A3 HVA ER A3? - A3 er et verktøy som brukes for å strukturere forbedringsarbeid - Brukes til å avg jøre og formidle hva som skal skje, hvorfor det skal g jennomføres og hvilke resultater som forventes - A3 er fleksibelt i forhold til hva det skal inneholde (sikkerhet, økonomi, produktivitet etc) - Skal være et levende verktøy hvor nye tiltak kommer inn og andre går ut TEMA: Sikkerhet for personer 1. Forbedringsområde: Definér ønsket forbedring helt konkret, for eksempel: Vi skal redusere tidsbruken på en arbeidsoperasjon med 10 prosent. 1. Forbedringsområde Ved at alle kommer like hele hjem som når de går på jobb, vil: både arbeidstiden og fritiden bli brukt til det den skal brukes til barn, annen familie og venner oppleve trygghet prosjekter og kontrakter bli g jennomført effektivt og uten forstyrelser i driften Mesta framstå som en god arbeidsplass Det er verken sosialt, etisk, moralsk eller menneskelig forsvarlig at noen skader seg i arbeid for Mesta! 3. Ønsket situasjon Alle ansatte kommer like hele hjem som når de går på jobb. Virksomheten g jennomføres uten skader på mennesker eller miljø. Arbeidet med å forhindre skader prioriteres på linje med framdrift og økonomi. Alle Mestas ansatte er engasjert i arbeidet og selskapets kultur når det g jelder helse, miljø og sikkerhet kjennetegnes ved at: - alle prioriterer hensynet til HMS - alle ansatte påpeker uønskede forhold og fjerner årsakene før farlige situasjoner oppstår 2. Nåsituasjon 4. Tiltak 2. Nåsituasjon: Beskriv hva som er problemet, hvordan vi g jør det i dag og hvorfor vi ikke er der vi skal være. Basér beskrivelsen på mest mulig fakta (alt som kan telles, veies og måles), og tegn g jerne måten det g jøres på i dag. I de siste seks månedene har dobbelt så mange skadet seg på jobb i Mesta som de seks månedene før det. Samtidig går antallet rapporterte hendelser, forhold, nestenulykker og forbedringsforslag ned. Mister vi fokus? I g jennomsnitt er fraværet per skade på 13 dager. Det varierer mellom et par dager og 82. Jo flere skader med kort fravær vi får, jo større er risikoen for svært alvorlige ulykker (som den i Leikanger 25/9) Året 2007 blir vesentlig svakere resultatmessig enn 2006 når det g jelder sikkerhet Antall rapporterte hendelser, forhold, nestenulykker og forbedringsforslag må opp ig jen for å snu trenden. Gjøres lokalt De rapporterte hendelser, forhold, nestenulykker og forbedringsforslag som har framkommet i laget, må g jennomgås og diskuteres på lagsmøter, i spiserom, før arbeidet begynner osv. Gjennomfør én skikkelig prat akkurat nå rundt det som skjer. Gjøres lokalt av ledere Gjennomfør ukentlige sikkerhetssamtaler lokalt Tresko skal brennes og det skal markeres at de ikke skal brukes. Gjøres lokalt Gode risikovurderinger må utarbeides for risikofylt arbeid og for de hendelsene som g jentar seg. Gjøres lokalt Godkjente maskiner brukes og tilpasset utstyr benyttes. Hvis det er behov for hjelp, kontakt maskinavdelingen. Vi bruker noen sekunder ekstra på å tenke oss om før vi g jør en oppgave. Vi har tid til det. Gjøres lokalt og av hver og en Vi hopper ikke ned fra maskiner, lastebiler etc. Gjøres lokalt og av hver og en Ha en plan og arbeidsoppgaver for tilrettelagt arbeid. Gjøres lokalt. Hvis det er behov for hjelp, kontakt MPS 5. Måling Måles på HMS-resultater og på trenden i rapporterte hendelser, forhold, nestenulykker og forbedringsforslag. Gjøres sentralt og tilbakemeldes. 3. Ønsket situasjon: Tegn et bilde av hvordan dere ønsker at situasjonen skal bli. Lag et kart eller tegning som viser forbedringene (prosessflyt, materialflyt og informasjonsflyt). Beskriv forventningen til forbedringene (tid, sløsing, lagerstørrelse og hvordan menneskene skal jobbe sammen) 4. Tiltak: Beskriv hva dere må g jøre for å komme fra nåsituasjon til ønsket situasjon for å løse utfordringen. Vær helt konkret på tiltak, ansvar og frister. 5. Måling Definer hva du skal måle for å følge opp, for å sjekke av om vi lykkes med igangsatte tiltak. For eksempel: antall skilt satt opp per skift, antall innrapporterte uønskede hendelser.

17 Refleks 4 - Oktober 2007 MESTA PRODUKSJONSSYSTEM 17 A3 problemløsningsverktøy i MPS Lag din egen A3: (Eksempel på tema er sikkerhet og bedre lønnsomhet på din arbeidsplass. Fokusområder kan for eksempel være: kjemikaliebruk, risiko for fall- og klemulykker, bedre kontrakts forståelse og ENØK-tiltak). TEMA: Forbedringsområde: Definér ønsket forbedring helt konkret, for eksempel: Vi skal redusere tidsbruken på en arbeidsoperasjon med 10 prosent. 1. Forbedringsområde 3. Ønsket situasjon 2. Nåsituasjon 4. Tiltak 2. Nåsituasjon: Beskriv hva som er problemet, hvordan vi g jør det i dag og hvorfor vi ikke er der vi skal være. Basér beskrivelsen på mest mulig fakta (alt som kan telles, veies og måles), og tegn g jerne måten det g jøres på i dag. 5. Måling 3. Ønsket situasjon: Tegn et bilde av hvordan dere ønsker at situasjonen skal bli. Lag et kart eller tegning som viser forbedringene (prosessflyt, materialflyt og informasjonsflyt). Beskriv forventningen til forbedringene (tid, sløsing, lagerstørrelse og hvordan menneskene skal jobbe sammen) 4. Tiltak: Beskriv hva dere må g jøre for å komme fra nåsituasjon til ønsket situasjon for å løse utfordringen. Vær helt konkret på tiltak, ansvar og frister. 5. Måling Definer hva du skal måle for å følge opp, for å sjekke av om vi lykkes med igangsatte tiltak. For eksempel: antall skilt satt opp per skift, antall innrapporterte uønskede hendelser.

18 18 Refleks 4 - Oktober 2007 REKRUTTERING - Blir kastet utpå med en gang Foto: Gaute B. Iversen - Som trainee i Mesta blir du tatt i mot som en ressurs og får tidlig store utfordringer. Da er det morsomt, sier Bjørn Tore Olsen. I vår var han ferdig med trainee-perioden og begynte i fast stilling som prosjektcontroller ved utbyggingen av E6 i Østfold. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Det var helt naturlig for Bjørn Tore Olsen å satse på økonomi da han skulle velge utdanning. Når faren er økonom og økonomifagene var de han likte best på videregående, var det ikke vanskelig å bestemme seg for å søke Handelshøyskolen i Bodø. - Jeg syntes fars jobb var spennende, og likte økonomi godt. Du kan godt si at det gikk litt i arv, sier han. I vår avsluttet han sin to år lange trainee-periode i Mesta og begynte som prosjektcontroller på E6- utbyggingen i Østfold. Det er Mestas største prosjekt og Olsen jobber tett med prosjektlederen Roar Kristiansen. Seriøst program Da Bjørn Tore Olsen skulle søke på trainee-program, hadde Mesta aldri tidligere hatt traineer. Men det bekymret ikke Olsen. - Jeg fikk vite at programmet bygde på andre, anerkjente trainee-programmer. I tillegg var selve prosessen fram til at jeg fikk trainee-stillingen veldig seriøs og omfattende. Jeg måtte jobbe for å komme med i programmet, det likte jeg. Jeg fikk et inntrykk av at dette var noe Mesta satset på og tok seriøst, sier Olsen. Han hadde på forhånd bestemt seg for at han ville inn i et trainee-program i en stor virksomhet hvor han kunne få en bred erfaring fra forskjellige deler av bedriften. - Ved å være trainee ville jeg få bredere erfaring enn om jeg hadde begynt i en vanlig jobb etter studiene. Han søkte tre-fire trainee-ordninger da studiet gikk mot slutten, alle i større selskaper. - Jeg brukte tid på å velge ut de bedriftene jeg søkte på og sjekket programmet opp mot hva et ordentlig trainee-program bør inneholde, forteller han. Sommerjobb Olsen kjente til Mesta fra før fordi han hadde jobbet med fjellrensk om sommeren. Derfor kjente han også til hvordan det er å jobbe ute i linja. - Jeg så noen klare utfordringer i forhold til de som jobbet ute. Blant annet med informasjon ut til lagene. Da jeg hadde sommerjobb visste vi ikke hvordan vi lå an i forhold til målene som var satt. Om det ikke var demotiverende, så var det i alle fall ikke motiverende å ikke vite om vi g jorde en bra eller dårlig jobb om vi holdt framdriften og tjente penger, eller ikke, sier han. Etter en introduksjonsperiode på Mestas hovedkontor på Lysaker, begynte han trainee-perioden hos økonomisjef Lars Reitan i Drift nord. - Jeg var veldig ivrig etter å komme ut og g jøre en jobb. Men jeg måtte roe meg ned og sette meg bedre inn i ting i starten. Til å begynne med følte jeg at jeg ikke kunne bidra med så mye, men så løsnet det og jeg måtte i stedet begynne å prioritere arbeidsoppgavene, det er da det begynner å bli moro, forteller han. - Mesta er en åpen organisasjon. Som trainee blir man tatt imot som en ressurs. Da er det morsomt å komme på et nytt sted. Mentor Alle traineer i Mesta får en mentor. Mentoren skal være en diskusjonspartner og en rådgiver for traineen. - Jeg hadde og har delvis anleggsdirektør Stein Iversen som mentor fremdeles. Det fungerer veldig bra, jeg er glad for at vi fikk mentorer som var plassert så høyt oppe i systemet. For meg betydde det at jeg fikk god innsikt i hvordan Mesta tenker og hvordan organisasjonen fungerer, sier Olsen. Men selv om mentoren er en rådgiver, er det ikke alle ting man kan eller skal ta opp. - Vi var veldig klare på rollene våre. Det skal være en du kan diskutere problemer og utfordringer med, men mentoren skal ikke løse problemene for deg, fortsetter Olsen. Han og mentoren brukte mye tid på å diskutere hvordan han kunne få mest mulig ut av traineetiden og hvordan han ønsket å bruke det han lærte i ettertid. Som trainee i Mesta får man ganske raskt ansvar og store utfordringer. Olsen mener det er en klar fordel å bli kastet litt utpå. - Å få utfordringer tidlig var helt topp. En av de tingene jeg har satt pris på er at det er rom i Mesta for å gi utfordringer til de som ønsker det, mye er opp til en selv, mener han. - Fungerer veldig godt Prosjektleder Roar Kristiansen er godt fornøyd med traineene han har hatt. - De er ivrige og er interessert i å lære ting fra bunnen, sier Kristiansen. Kristiansen er Bjørn Tore Olsens nærmeste overordnede og berømmer Olsen for innsatsen, både som trainee og prosjektcontroller. - Bjørn Tore er jo litt spesiell. I en periode kalte jeg ham Trofast. Han syntes det var moro å være med, fulgte etter meg hele tiden og ble sittende like lenge som meg. Når han kom tilbake etter traineeperioden gikk han rett inn i jobben fordi han kjente oss og vi kjente ham godt fra før, sier Kristiansen. Han sier at han har forsøkt med innleide folk, men at det ikke har fungert like godt. - Det er av stor betydning at det er folk som kjenner Mesta. De traineene vi har virker som gode folk. De er ivrige og interessert i å komme seg ut og lære hvordan ting fungere fra bunnen. De er søkende, sier han. Foto: Gaute B. Iversen

19 Refleks 4 - Oktober REKRUTTERING Fem nye traineer i Mesta - Hvilke forventninger har du til traineeperioden? Vegar Ystenæs er utdannet sivilingeniør fra NTNU og begynner sin trainee-periode hos Drift vest. - Jeg ser fram til spennende, utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i Mesta, og håper i løpet av traineeperioden å få bedre forståelse for den faktiske driften i de ulike virksomhetsområdene. Foto: Gaute B. Iversen Det tredje kullet med traineer i Mesta startet sin trainee-periode i begynnelsen av september. Etter en introduksjonsperiode på hovedkontoret på Lysaker, er traineene nå ute i jobb på forskjellige steder i Mesta. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Det første trainee-kullet var ferdig med sin trainee-periode i vår. Alle de seks traineene i det første kullet fortsatte i Mesta i forskjellige stillinger. Det andre kullet traineer består av ni personer og er nå halvveis i sin trainee-periode. God start - Vi skal skifte arbeidsområde hver sjette måned. Jeg tror det vil være noe av det beste med trainee-perioden, nettopp at vi får muligheten til å lære nye ting og bli kjent med mennesker på tvers av virksomhetsområdene i ulike deler av landet, sier en av de nye traineene Trine Hagfors. De fem er plassert rundt i hele organisasjonen i de fleste virksomhetsområdene. Det er to økonomer og tre sivilingeniører blant dem. - Jeg tror det vil bli en utfordring å velge virksomhetsområde når jeg er ferdig med traineeperioden, fordi jeg vil få en følelse av tilhørighet til alle områdene jeg er innom. Sist, men ikke minst vil det være en utfordring å være borte fra kjæresten min, Linn, sier Torstein Langmyr. - Å være trainee er en god måte å starte karrieren på. De får en unik utviklingsmulighet som få andre får. I Mesta er traineeordningen en viktig del av rekrutteringspolitikken og karrierebyggingen. Det gir oss muligheten til å vise at vi er et attraktivt selskap å jobbe i, sier HR-direktør i Mesta, Jan Ove Akerjordet. Han sier at Mesta er veldig stolt av at da det første kullet var ferdig med sin traineeperiode, fortsatte alle de seks traineene i stillinger i Mesta. Nettverk Mesta ble i september med i det norske Traineenettverket. Nettverket er en samling av de største bedriftene som har et traineeprogram. Nettverket vurderer bedriftene som tas opp, og medlemskap regnes som et kvalitetsstempel. - Nettverket har helt spesifikke krav til hva et traineeprogram skal inneholde. At vi er tatt opp som medlemmer betyr at programmet vårt holder høy kvalitet. De andre medlemmene i nettverket er store virksomheter som Norges Bank, StatoilHydro, Posten, Elkem, ABB og Hydro, sier Akerjordet. Torstein Langmyr er utdannet sivilingeniør fra NTNU og begynner sin trainee-periode hos Asfalt- og materialproduksjon. - Jeg forventer at perioden skal gi meg et godt grunnlag og utgangspunkt for å bli en god leder, og at jeg får en relevant erfaring som jeg senere kan dra nytte av. Ved å bli godt kjent med Mesta håper jeg å bli godt rustet til å gi mitt beste tilbake til Mesta etterpå. Trine Hagfors har en master i økonomi fra Copenhagen Business School og begynner sin traineeperiode på logistikk og innkjøp. - Jeg håper jeg sitter ig jen med bred kunnskap og et bilde av hvordan de forskjellige virksomhetsområdene henger sammen. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med mange dyktige folk med lang erfaring. Tor Eivind Karlsen har en master i økonomi fra Trondheim økonomiske høgskole og begynner sin traineeperiode hos Drift vest. - Jeg forventer at jeg selv tar ansvar og initiativ slik at min opplevelse av traineeperioden blir best mulig. I tillegg forventer jeg å lære masse; om Mesta, om anleggsbransjen og ikke minst om meg selv. Kristin Flygind er utdannet sivilingeniør fra Høgskolen i Agder og begynner sin trainee-periode hos Elektro. - Jeg gleder meg til å bli kjent bedriften i sin helhet og lære mest mulig om de ulike virksomhetsområdene. Jeg ser fram til å møte Mesta fra flere forskjellige ståsteder; alt fra å jobbe på hovedkontoret til å være ute på anlegg.

20 20 Refleks 4 - Oktober 2007 ANLEGG MASKIN - Med denne teststasjonen kan vi teste utstyr under mer realistiske forhold, sier maskinsentersjef Morten Strøm (t.h) Her samme med mekaniker Johnny Nilsen som hadde ansvaret for overhalingen av boreriggen og riggkjører Einar Ådland som testkjørte riggen. Foto: Gaute B. Iversen Testplass sparer Foto: Gaute B. Iversen millioner av kroner En teststasjon ved maskinsenter Rådal kan spare Mesta for flere millioner kroner. - Her kan vi teste utstyret under mer realistiske forhold og avdekke ting som ikke er gode nok, sier maskinsentersjef Morten Strøm. Anleggsleder i tunnel Bjarte Aga noterer riggkjører Einar Ådlands kommentarer, mens mekaniker Johnny Nilsen følger med på testen. - Det er bare den ene bommen som fungerer, så jeg får ikke testet boret på de to andre, sier Ådland. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Ved maskinsenteret i Rådal utenfor Bergen har Tunnel med enkle midler laget en testplass for store maskiner. En betongplate er bygget inntil en fjellknaus. Her kan store maskiner som borerigger testes etter reparasjon, noe som kan spare Mesta for flere millioner kroner. - Å teste at boret går rundt inne på verkstedet er ikke det samme som å sette boret i fjellveggen og se at riggen fungerer som den skal. Med den nye teststasjonen vil vi kunne teste utstyr under mer realistiske forhold, sier maskinsentersjef Morten Strøm ved maskinsenter Rådal. Han håper at teststasjonen vil avdekke feil og mangler ved utstyret som ikke blir oppdaget ved vanlig testing. Det har kostet kroner å etablere teststasjonen som er bygget Vet alle hva kunden skal ha? inne på området Mesta allerede eier ved maskinsenteret. - Ideen om å etablere teststasjonen er et resultat av at jeg g jennom mange år har sett hvor mye problemer det skaper når utstyret ikke fungerer. Når vi innførte MPS så jeg mitt snitt til å få etablert den, sier anleggsleder Bjarte Aga i Tunnel. Aga sier at teststasjonen kan brukes på alt stort utstyr. Det er lagt opp nok vann og strøm til stasjonen slik at alle typer utstyr kan testes. - Vi kan teste pumpesystemer, injeksjonsrigger og ventilasjonsutstyr. Teststasjonen er bygget slik at vi kan teste utstyret i full skala. Dette bidrar til at alt er klart når arbeidet skal starte, sier Aga. Brukerne tester Teststasjonen ble tatt i bruk i begynnelsen av august. Første maskin som brukte teststasjonen var en borerigg som kom fra byggingen av Eiksundsambandet. Riggen hadde vært inne til overhaling før den skulle til Farsund for å være med på byggingen av ny riksvei Å simulere bruken av utstyret under reelle forhold er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Det koster mye penger når anlegg får utstyr som ikke fungerer som det skal, sier Strøm. I tillegg til teststasjonen jobber maskinsenteret i samarbeid med tunnel om å etablere en bedre ordning for rapportering av feil og mangler ved utstyret som sendes til verkstedet. Teststasjonen skal også avdekke feil som ikke er rapportert inn, men som må utbedres. - En viktig del av dette arbeidet er at vi henter inn brukere til å teste utstyret. Det er viktig å få brukerperspektivet ved testingen. De ser og føler andre ting ved utstyret enn våre folk på verkstedet. Sammen kan vi sørge for at utstyret er skikkelig i orden når det sendes ut, sier Strøm. Tre millioner kroner Boreriggen som ble testet hadde fullført testingen inne på verkstedet, men da riggen skulle bore ble det avdekket flere feil. Blant annet fungerte bare én av tre bommer som de skulle, noe som ville g jort riggen ubrukelig ute på et anlegg. - Vi hadde selvfølgelig ønsket at riggen fungerte, men dagens test viser hvor viktig det er at vi tester utstyret skikkelig. Hadde denne riggen kommet ut på anlegget kunne vi tapt flere salver, sier tunnelsjef i Mesta, Øystein Birkeland. Han sier at en tapt salve koster Mesta kroner i snitt. Det betyr at hvis teststasjonen bidrar til å redde syv salver er investeringen på kroner spart inn. - Det skjer altfor ofte at utstyr kommer ut på anlegget og ikke fungerer. Årsakene til det, kan være mange, men med en slik teststasjon håper jeg at vi kan luke ut mange feil. Vi har regnet ut at årlig taper tunnelvirksomheten i Mesta rundt tre millioner kroner på maskiner og utstyr som ikke fungerer, sier Birkeland. Oppetiden på utstyret i tunnel er i dag på 85 prosent. Et bedre system for kommunisering av behov for vedlikehold og ikke minst grundig testing av utstyr, g jør at Birkeland håper å kunne oppnå 95 prosent i løpet av noen år. - Tunneldriving skjer i høyt tempo. Når vi mister salver på grunn av utstyr som ikke fungerer, må vi ta det ig jen senere. Dette er et skritt i retning av å unngå slike situasjoner, sier Birkeland.