6-30 Tema: klima. dyrker kunnskap og inspirasjon. Et knippe artikler om utfordringer og klimasmarte løsninger. F1-Hybrider hindrer mangfold side 36

Transkript

1 dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 1, februar Årgang Tema: klima Et knippe artikler om utfordringer og klimasmarte løsninger. F1-Hybrider hindrer mangfold side 36 Dansk økologikongress Smakebiter side 40

2 Skolehage Mat og helse Internasjonalt Hagebruk Hvorfor økologisk landbruk Forskning - kunnskapsformidling på nett Agropub nettside for økologisk landbruk er en av kanalene for kunnskapsformidling i ulike økologiske veilednings- og FoU-prosjekt. Agropub er mye brukt av gardbrukere, Norsk Landbruksrådgiving og i undervisning som kilde til fagstoff innen økologisk landbruk og praktisk agronomi. Omlegging Økonomi og marked Gjødsel og næring Plantedyrking Fôrdyrking Husdyrhold Jord og jordarbeid Klima og miljø Jord og plantehelse Hva skjer- kalender Infobrev Presseklipp Kontakt : Anita Land, Bioforsk Økologisk Epost: anita.land@bioforsk.no

3 Innhold Leder... 5 Tema klima Småbrukeren, en del av klimaløsningen... 6 Effekt av agronomiske tiltak Plan for vanskelig vær...13 Demonstrasjon av sol- og bioenergi...14 Erfaringer med solfangere og vedkjel...16 Det kunne vært lønnsomt...18 Lite å hente hos Enova Norges største solfangeranlegg 21...Utnytt kompostvarmen På langtur med møkka 24...Genetisk mangfold Kjøremønster og faste kjørespor Berekraftig og klimatilpassa landbruksmodell Andre artikler Småstoff Mangan må vi ha Vil selge fersk og lokal melk...35 F1-Hybrider hindrer mangfold...36 Dansk Økologi-kongress Nytt fra OIKOS...45 NLR - Gode rådgivingstilbod...47 Nytt frå Bioforsk...48 Medlemsblad: Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med økologisk rådgivingstilbud. Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA, Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Tlf: okologisk.landbruk@lr.no Ansvarlig redaktør: Hege Sundet Redaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Utgivelser og pris: Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan abonnere direkte via redaksjonen for 360 kr/år. Layout: Rønnaug Mona Trykkeri: Birkeland Trykkeri, miljøfyrtårn. Stoffrist nr 2-: 17. mars. Opplag: Annonsepriser (kr): Farge 1/1 side: /2 side: /4 side: /8 side: 1500 Adresseside kr/år 1500 Framsidebilde: Erik Hørluck Berg 3

4 Årsmøte i Økologisk Landbruk og seminar Mære Landbruksskole i Steinkjer mars Program Torsdag 20. mars Årsmøte for Økologisk landbruk SA Pause Strategiarbeid Pause Festmiddag på Kulturgården Bjerkem Fredag 21. mars Frukost på Sannan Hotell Buss går frå Sannan til Mære Landbruksskole Velkommen, ved rektor Rolf Wensbakk og Regine Andersen, Oikos Økologisk Norge Kva er mogleg i framtidsbygda, ved Professor Dag Jørund Lønning Pause Framtidsbonden sett i ein global samanheng, ved Aksel Nærstad, Utviklingsfondet Det går an å drive familiebruk, ved Torbjørn Støre Pause Studier i bushen, ved Ulandslinja/Regnskoglinja-Sund Folkehøgskole Bønders rettar til såvarer og om einrettinga av såvaretibudet, Regine Andersen: Lunsj Gruppearbeidet startar Fellessesjon: Lønning/Nærstad/Andersen Spesialsesjonar A Bygdeutvikling Nærstad Lønning B Baking Jan Kåre Johansen Torunn H Bjerkem Økologisk Landbruk takker for seg C Skolehage D Fettsyreseminar Frank Hansen E Praktisk Landbruk Heidi og Jostein Jørstad G Gartneri Saftpressing Arnar Fagdagen blir arrangert av Oikos, NLR Nord Trøndelag og fagbladet Økologisk Landbruk i fellesskap. Praktis informasjon Det går tog hver time hele dagen fra Værnes til Steinkjer fra kl til Bestill overnatting på Steinkjer Sannan hotell; Hver enkelt bestiller og betaler overnatting og frokost selv. Vi har holdt av hotellrom, så gi beskjed om at du er en «Økologisk Landbruk gjest». Transport til og fra Mære, Sunnan og Bjerkem gard vil bli organisert av velvillige trøndere. Priser Dag 1 inkl. lunsj, kaffe og kake. Ikke festmiddag 300 kr per person Festmiddag 300 kr per person Dag 2 inkl lunsj, kaffe/te og kake 250 kr per person Overnatting på Steinkjer Sannan hotell 800 kr for enkeltrom 950 kr for dobbeltrom 1200 kr for trippelrom 1500 kr for firemannsrom Påmelding til årsmøte og seminar Elektronisk påmelding på under Kurs. Påmeldingsfrist er 10. mars. 4

5 leder Møt klimaendringene med handling I dag hørte jeg på radioen at for 25 år siden var sju av ti nordmenn svært bekymret for klimaendringene. Med mer og sikker kunnskap enn den gang, har bekymringen gått ned. Nå er det bare fire av ti som deler denne frykten. Det er Per Espen Stoknes fra senter for klimastrategi ved BI som sier dette, og viser til klimasvarene nordmenn gir til Norsk Monitor. Videre sier han; Vi ser en gradvis nedbrytning av klimabekymringen på grunn av manglende handlingsmuligheter. Det er ubehagelig for oss å tenke på at vi lever et liv som er klimaskadelig. Det oppstår en dissonans mellom hva vi gjør og hva vi vet vi burde gjøre. Som et resultat av dette velger vi å omtolke hele saken til å si at det ikke er så farlig, sier Stoknes. Vi trenger å kunne gjøre praktiske handlinger og å se eksempler på gode løsninger, tenker jeg. Da ruller ballen den veien den skal. Økologisk landbruk spiller en stor rolle for å vise at menneskene kan leve på denne planeten uten å ødelegge eget livsgrunnlag. og det ble ikke så galt som vi frykta. Vi kan importere kraftfôr når vi trenger det. Men ikke alle bønder i verden er i samme situasjon, og mange rammes hardt av klimaendringene. Hvordan skal vi møte det nye været? Det er et spørsmål vi må ta stilling til. Vi må tilpasse oss, og samtidig må vi forsøke å snu landbruket fra å være en klimagass- og energiværsting til å bli bærekraftig. «Progressiv handlingskompetanse» er et tullebegrep jeg koser meg med på privaten. Med det mener jeg evnen til å omsette kunnskap, visjoner og drømmer til praktisk handling. I det økologiske landbruksmiljøet er det mye praktisk, fremtidsrettet handling, etter min mening. Dette bladet handler om å se utfordringene vi Det er likevel mye vi må står i, og å omsette kunnskapen til handling. bli bedre på. Et eksempel er dette med fornybar energi på gårdsnivå. Dette bladet handler om å se utfordringene vi står i, og å omsette kunnskapen til handling. Økologiske bønder må drive klimasmart. For hver av oss tror jeg også at det føles så utrolig mye bedre å være pådrivere og gode eksempler for løsninger enn og passivt måtte vente på det som kommer. Som bønder og rådgivere merker vi klimaendringene. Vi husker våren i fjor. Våren da vi ikke kunne komme utpå med maskiner for å gjøre våronn på grunn av alt regnet og telen i bakken. Slått, våronn og møkka-kjøring måtte gjøres på samme tid, og alt arbeidet ble flere uker forsinka. Mange opplevde fôrmangel. Aldri har Felleskjøpet solgt mer engfrø. De som satset ensidig på raigras i Rogaland, fikk erfare at de ble veldig sårbare når forholda ikke var som de pleier. Heldigvis fikk vi en god sommer Hege Sundet redaktør KVIK-UP HARVEN - Den økologiske kvekefjerneren! Vi stiller gjerne opp med demonstrasjon på fagdager o.l.! Se også demovideo på våre hjemmesider Spør oss om finansiering! 3158 Andebu - Tlf Mobil:

6 tema Småbrukeren er en del av klimaløsningen For å bekjempe sult og fattigdom, ta vare på miljøet, redusere klimaendringene, utvikle gode lokalsamfunn og skape millioner av nye arbeidsplasser så bør det satses på småskala økologisk og agroøkologisk landbruk. Aksel Nærstad 1 Utviklingsfondet Bønder over hele verden rammes allerede av klimaendringene. Aller hardest rammes småbrukere i utviklingsland. Perspektivene framover er skremmende. Ifølge FNs klimapanel vil den globale temperaturen stige med rundt fire grader i forhold til førindustriell tid dersom ikke utslippene av klimagasser kuttes mer enn summen av det landene under klimatoppmøtet i København i 2009 sa de ville kutte. 2 En temperaturstigning på tre til fire grader og økt hyppighet av ekstremvær vil redusere avlingene i Afrika og store deler av Vest-Asia inkludert Midtøsten med minst prosent, og gjøre det umulig å dyrke mat i hele regioner, bl.a. store deler av Australia. 3 Og ved tre graders gjennomsnittlig temperaturøkning er det anslått at prosent av alle dyre- og plantearter vil bli utryddet. 4 Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at den globale temperaturen vil øke med seks grader celsius dersom ikke den nåværende politikken og utviklingen endres. 5 En slik temperaturøkning vil få enorme følger, og det vil antagelig være umulig å reversere utviklingen. Et allsidig og agroøkologisk småskala landbruk og satsing på lokale markeder vil kunne gi betydelig positiv innvirkning på klimaet. Alle foto: Aksel Nærstad Landbruket er en del av problemet Landbruket og matsystemene er viktige bidragsytere til klimaendringene: prosent av alle menneskeskapte klimagassutslipp er knyttet direkte til landbruksproduksjonen prosent kommer fra avskoging for å utvide landbruksområdene prosent av de totale utslippene, kommer fra bearbeiding, emballasje og transport. 3-4 prosent kommer fra forråtnelse eller kompostering av matavfall. Om en regner med utslippene fra hele matsystemet, kommer en til at prosent av alle menneskeskapte klimagassutslipp er knyttet til mat og landbruk. 6 Det er først og fremst det industrielle landbruket og liknende former for landbruksdrift i mindre skala som står for det meste av den negative påvirkningen på klimaet som landbruket har. Det industrielle landbruket forbruker store mengder fossilt brensel, med en direkte drivhuseffekt, bl.a. ved høyt forbruk av kunstgjødsel og drivstoff. I tillegg brukes store mengder fossilt drivstoff i matkjeden som det industrielle landbruket er en del av; transport av varer til gårdene (frø, kunstgjødsel og sprøytemidler) og deretter fra gårdene til bearbeidingsindustri og fjerne markeder. I tillegg kommer 6

7 klimagassutslipp fra bearbeiding og pakking av mat for at de skal kunne vare lenge og kunne transporteres over store avstander. Også store deler av utvidelsen av landbruksarealer som fører til store klimagassutslipp, bl.a. i regnskog og på savanner, er knyttet til industrielt landbruk. I bærekraftig småskala produksjon er det mye mindre eller ingen bruk av fossilt brensel i produksjonen, og når maten er bearbeidet og forbrukes lokalt, blir det også mindre klimagassutslipp enn om den blir transportert over store avstander og bearbeidet for å kunne stå i butikkhyllene i månedsvis. Samtidig har bærekraftig landbruk et stort potensial for binding av karbon i jorda. Om en regner med utslippene fra hele matsystemet, kommer en til at prosent av alle menneskeskapte klimagassutslipp er knyttet til mat og landbruk. Bærekraftig drift kjøler klimaet Et allsidig og agroøkologisk 7 småskala landbruk og satsing på lokale markeder vil kunne gi betydelig positiv innvirkning på klimaet. Den internasjonale organisasjonen GRAIN har beregnet at det er mulig å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende mellom halvparten og tre firedeler av de globale klimagassutslippene. GRAINs beregninger 8 er som følger: Karbon tilsvarende prosent av de globale klimagassutslippene kan bindes i jorda ved å bringe organisk materiale tilbake i jorda, til nivået det var på for 50 år siden. Den omfattende bruken av kunstgjødsel og andre former for ikke-bærekraftige dyrkingsmetoder har ført til et tap av organisk materiale på 3-6 tonn per dekar jordbruksland, totalt minst milliarder tonn organisk materiale. Om dette tapet blir erstattet, vil det kunne binde milliarder tonn CO 2. Til sammenlikning er CO 2 -innholdet i atmosfæren på 718 milliarder tonn CO prosent av de globale klimagassutslippene kan fjernes ved å reversere konsentrasjonen av kjøttproduksjon og reintegrere planteproduksjon og husdyrhold prosent av klimagassutslippene kan fjernes ved å sette lokale markeder og ferskvarer tilbake i sentrum av matsystemene prosent av klimagassutslippene kan fjernes ved å stoppe avskoging og omgjøring av savanner m.m. til landbruksjord. GRAIN understreker at: Løsningene er ikke bare tekniske eller biologiske. Den nødvendige organiseringen av og gjennomføringen av slike former for landbruk som dette krever, forutsetter desentraliserte oppgaver og millioner av mennesker, lokalsamfunn og organisasjoner blir involvert til å bestemme hvordan endringene skal kunne skje. Endringene forutsetter også gode kunnskaper om lokale økosystemer og forhold for frø og biologisk mangfold. Bare småbønder og urfolk over hele verden kan oppfylle disse behovene. 9 Produserer mesteparten av maten Gjennom aviser og andre nyhetsmedier kan en ofte få inntrykk av at småbønder er en liten og utdøende folkegruppe som betyr lite for verdens matproduksjon. Det er et totalt galt bilde! Bønder er verdens største yrkesgruppe. Omtrent 40 prosent av alle mennesker som er «økonomisk aktive», er bønder. Nesten 90 prosent av alle gårder i verden er på under 20 dekar, og antallet små gårder i verden øker. 10 Det er langt fra bare positivt at antallet smågårder øker, for når jorda deles opp gjennom flere generasjoner fordi det ikke finnes andre jobber, så blir gårdene til slutt for små til at de kan gi avkastning nok for en familie. Men myten om at småbønder er en utdøende gruppe, stemmer i alle fall ikke globalt. Småskala matprodusenter produserer maten til omtrent 70 prosent av verdens befolkning. FNs miljøprogram, UNEP, er bare en av mange institusjoner som slår det fast. 11 En ny FN rapport fra UN Global Compact 12 sier at småskala matprodusenter produserer 40 prosent av den maten som er gjenstand for handel, og omtrent 70 prosent av all mat i verden. Regjeringen Stoltenberg skreiv i statsbudsjettet for 2012 at småbønder produserer 80 prosent av maten i utviklingsland. 13 Det betyr at småbønder i utviklingsland produserer maten til ca. 65 prosent av verdens befolkning. Den meget anerkjente internasjonale organisasjonen ETC-group har også kommet fram til at småskala matprodusenter står for omtrent 70 prosent av verdens matproduksjon - småbønder prosent, små matprodusenter i byene prosent, fiske 5-10 prosent, jakt og annen høsting 7

8 tema Småskala matprodusenter produserer maten til omtrent 70 prosent av verdens befolkning slår FNs miljøprogram, UNEP fast. fra naturen prosent, og mat fra den industrielle matproduksjonen for ca. 30 prosent. 14 Små gårder er produktive Det industrielle landbruket med store gårder, tusenvis av dyr og høy grad av mekanisert drift, har en enorm produktivitet målt i mengde mat produsert per arbeider. Gapet i arbeidsproduktivitet mellom de minst mekaniserte og de med størst grad av mekanisering er opp til 1:2000. Det er denne typen landbruk som blir framstilt som framtidas landbruk for å fø den voksende befolkningen i verden. Vi vil likevel hevde at det er småskala familielandbruket som er framtidas landbruk. Om en ser på avling per arealenhet, og ikke per årsverk, er det småskalalandbruket som er mest produktivt. FNs rapport World Economic and Social Survey viser til studier som viser at småskala landbruk med et mangfold av vekster har betydelige fordeler framfor storskala monokulturer når det gjelder produktivitet, matproduksjon og beskyttelse av miljøet. Avlingene på denne type gårder er prosent høyere per arealenhet enn på storgårder med ensidig dyrking Bedre agronomi gir mer mat Ved omlegging fra konvensjonelt landbruk med bruk av relativt store mengder kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler til et økologisk landbruk, vil avlingene normalt gå ned med ca. 20 prosent. Men for store deler av småskalalandbruket vil en med å ta i bruk bedre dyrkingsmetoder kunne få store avlingsøkninger med omlegging til økologisk og agroøkologisk drift. I følge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) er verdens økologiske avlinger i gjennomsnitt 132 prosent høyere enn gjennomsnittet av verdens avlinger. 16 En undersøkelse av 12 millioner gårder i 57 land som la om til ulike former for økologisk drift eller til meget liten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, viste en gjennomsnittlig avlingsøkning på 79 prosent. 17 For Afrika var avlingsøkningen på 116 prosent. En annen undersøkelse som omfattet 10,39 millioner bønder i 20 afrikanske land, viste mer enn en dobling av avlingene over en periode på tre til ti år med omlegging til bedre dyrkingsteknikker uten eller med liten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. 18 Veien videre Mangfold, økologi og småskala viser seg å 8

9 være nøkkelen til å produsere nok mat på en bærekraftig måte. Men storselskapene innen agroindustrien har mye penger og makt, og mytene om hva slags landbruk som kan produsere nok og sunn mat, er sterke. Vi har store oppgaver foran oss! 1 Aksel Nærstad er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet ( og internasjonal koordinator av More and Better Network ( Artikkelen er skrevet på egne vegne og ikke på vegne av disse organisasjonene. Artikkelen er imidlertid i samsvar med standpunktene til disse organisasjonene og bygger på arbeidet forfatteren har gjort for dem. Referanser 2 HLPE Food security and climate change. Rapport. Roma: High Level Panel of Experts on Food Security and Nutrition of the Committee on World Food Security. 3 Ibid 4 STERN REVIEW The Economics of Climate Change. 5 International Energy Agency (IEA) World Energy Outlook GRAIN. 2009a. Bibliography. The climate crisis is a food crisis-small farmers can cool the planet - A way out of the mayhem caused by the industrial food system GRAIN. 2009b. The climate crisis is a food crisis-small farmers can cool the planet - A way out of the mayhem caused by the industrial food system. HLPE (Op.cit) 7 Agroøkologisk landbruk bruker lokale ressurser, bygger på mangfold og samspill med naturen, bruker naturens egne metoder for å regulere ugress, plantesykdommer og skadedyr, bruker lite eller ingen kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler og legger vekt på sosial rettferdighet. Se mer informasjon om agroøkologi i Utviklingsfondet (2012). 8 GRAIN 2009 a og b. Op.cit. 9 GRAIN, 2009 b. Op.cit. 10 Hilmi, A Agricultural Transition a different logic. The More and Better Network. 11 United Nations Environment Programme (UNEP) Towards a Green Economy: Pathways to Sustainable Development and Poverty Eradication. 12 United Nations Global Compact Sustainable Agriculture Business Principles. White Paper July Utenriksdepartementet St.prp. nr. 1 ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). 14 ETC -group Who Will Feed Us? Questions for the Food and Climate Crises. ETC-group With Climate Change... Who Will Feed Us? 15 United Nations Department of Economic and Social Affairs World Economic and Social Survey The Great Green Technology Transformation. 16 FAO Organic Agriculture and Food Security. 17 Pretty, Dixon, Hine, Penning de Vries & Morison Resource- Conserving Agriculture Increases Yields in Developing Countries. Environmental Science & Technology. Vol. 40, NO. 4, Foresight, The Future of Food and Farming (2011). Final Project Report. The Government Office for Science, London. Om en ser på avling per arealenhet, og ikke per årsverk, er det småskalalandbruket som er mest produktivt. 9

10 tema Utslipp av klimagasser fra jord Effekt av agronomiske tiltak Landbruket bidrar til klimaendringene. Men det er mye du kan gjøre for å bli en god og klimasmart bonde. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Gjennom naturlige prosesser i jord vil det alltid slippes ut klimagasser. Lystgass dannes under fuktige forhold ved nedbryting og omdanning av ulike av nitrogenforbindelser fra organisk materiale i jord og fra tilført gjødsel. Metangass dannes ved nedbryting av organisk materiale når det er så vått at det mangler oksygen. CO 2 kommer fra nedbryting av organisk materiale. Vi får en økt nedbryting av organisk materiale når temperaturen stiger og ved jordarbeiding. Det skjer også opptak av klimagasser i jord ved ulike prosesser. I porøs og luftig jord kan lystgass, via en del forbindelser, omdannes til nitrat NO 3 og metan til CO 2. I våt jord kan lystgass omdannes til molekylært nitrogen N 2, som mesteparten av lufta vår består av. Da er det imidlertid så vått at det ofte også dannes metan. CO 2 er en viktig del av byggesteinene i planter, dyr og mikroorganismer og kan bygges inn i det organiske materialet i jorda når disse dør. Hva skjer når vi dyrker Både ved nydyrking og når vi arbeider jorda gjennom pløying og harving brytes en del av det organiske materialet i jorda ned og vi får som regel økt produksjon av lystgass og CO 2. Det har imidlertid mye å si hva vi dyrker og hvordan jorda var i utgangspunktet. Jo høyere innhold av organisk materiale i jorda, jo mer lystgass og CO 2 frigjøres ved dyrking. Ved dyrking av eng med gras og kløver vil det som regel skje en økt binding av karbon og nitrogen og vi får oppbygging av organisk materiale i jorda. Unngå naken jord Brakking er svært ødeleggende for jordstruktur og bidrar til å bryte ned det organiske materialet i jorda. Ved dyrking av åkervekster er det vanskelig å unngå at jorda blir naken i perioder. Spesielt i områder med ustabile vintre er det imidlertid viktig å sikre et vegetasjonsdekke høst og vinter. Den gode bonde er klimasmart Det sterke fokuset mange økologiske gardbrukere har på de grunnleggende jordforholdene legger et godt grunnlag for en god agronomisk drift og er en viktig forutsetning for å holde utslipp av drivhusgasser nede. Ei jord med god struktur, gode dreneringsforhold og høvelig ph bidrar til god plantevekst og reduserer utslipp av lystgass, men er også med å holde andre miljøbelastninger fra landbruket nede ved å bidra til en god utnytting av tilførte næringsstoff. Tiltak som bedre drenering og redusert jordpakking bedrer også tilpassing til et våtere og mer ustabilt klima med perioder med stort nedbøroverskudd. Vi tar prøver av lufta over bakken for å undersøke hvor mye lystgass og metan som slippes ut fra eller tas opp i jorda. Her ved forskningstekniker Hanne Iren Dahlen. Alle foto: Sissel Hansen Lystgass De viktigste kildene til lystgass er nitrogen fra kunstgjødsel og husdyrgjødsel, og mineralisert organisk materiale. Faren for lystgassutslipp er særlig stor når det tilføres mye nitrogengjødsel til jord som er sur og dårlig drenert og/eller kompakt. En ikke uvanlig praksis i konvensjonelt landbruk er høstbrakking av eng med 10

11 Hva er klimagasser? Gasser som bidrar til global oppvarming ved at energien fra sollyset holdes tilbake i atmosfæren kalles klimagasser. De gassene som betyr mest er lystgass (N 2 O), metan (CH 4 ) og karbondioksid (CO 2 ). Det globale oppvarmingspotensialet for lystgass er nær 300 ganger større enn for CO 2, og for metan ca 25 ganger større. glyfosat og deretter tilførsel av store mengder husdyrgjødsel før pløying. Slik praksis innebærer stor fare for tap av næringsstoff og utslipp av lystgass. Når røttene drepes er det ingen plantevekst til å ta opp og holde på den næringen som frigjøres fra jorda og tilføres med husdyrgjødsel. Vårpløy belgvekstene I økologisk landbruk skal vi være spesielt oppmerksomme på nitrogenet som samles i ei belgvekstrik eng. Selv når vi har høstet grønnmassen til fôr vil det fortsatt være mye nitrogen igjen i stubb og røtter. Det er derfor viktig å pløye belgvekstrik eng på våren slik at nitrogen frigjort fra enga kan tas opp av voksende grøde. En utfordring er også grønngjødselgrønnmasse som legges oppå jorda for å råtne ned. Dersom den tilbakeføres voksende eng ser det ut til at frigjort nitrogen som vaskes ned i jorda tas opp av gjenveksten. Dette fører til at hverken nitratinnholdet i jord eller lystgassutslipp øker noe særlig. Men nitrogen tapt ved ammoniakkfordamping fra grønnmassen som blir liggende på overflaten kan være betydelig under ugunstige forhold. I atmosfæren vil en del av ammoniakken omdannes til lystgass. Lite lystgass fra nitrogenfiksering En god nyhet for økologisk landbruk er at forskere har funnet ut at svært lite lystgass slippes ut i forbindelse med biologisk nitrogenfiksering. IPCC, FNs klimapanel, har nå fjernet biologisk nitrogenfiksering som en lystgasskilde i sine retningslinjer for beregning av utslipp av drivhusgasser. Belgvekstnitrogen som tilbakeføres til jorda regnes imidlertid fortsatt som en lystgasskilde. Vi har målt svært lave lystgassutslipp fra belgvekstrik eng i vekst. Ved tørke/oppfuktning og frost/ tining frigjøres det nitrogen og ved slike forhold er det målt økte lystgassutslipp på Vestlandet. Hva kan bonden gjøre Jobbe for god jordstruktur og minske jordpakking Sørge for god drenering Kalke sur jord Unngå brakking Vårpløying av kløverrik eng Gode gjødslingsstrategier o Vekstskifte som utnytter tilførte næringsstoff o God plan for fordeling av gjødsel på gården og i vekstskifte o Vårgjødsling Gode strategier for handtering av sjukdommer og ugras for å øke avlingene. Det er godt nytt for økologisk landbruk at forskere nå har funnet ut at det ikke skjer noe utslipp av N 2 O i forbindelse med biologisk nitrogenbinding via kløver og andre belgvekster. Økologisk versus konvensjonelt Få målinger i Norge sammenligner lystgassutslipp fra konvensjonelt og økologisk landbruk og det finnes heller ikke helårsmålinger. Utenlandske rapporter tyder på at det som regel er større utslipp av lystgass fra konvensjonelt enn økologisk landbruk per dekar. Per produktenhet er imidlertid forskjellen mindre og i noen tilfelle er det større utslipp fra økologisk produksjon. 11

12 tema Årsaken til mindre forskjell mellom de to produksjonsmetodene per produktenhet enn per dekar, skyldes at avlingsnivået er lavere i økologisk landbruk. Det er imidlertid store variasjoner, avhengig av produksjonsopplegg og agronomisk dyktighet. I en studie fra FIBL (Forschunsinstitut für Biologischen Landbau) i Sveits oppsummerte de resultater fra 19 sammenlignende studier som undersøkte lystgassutslipp fra jord og opptak av atmosfærisk metan i jord ved økologisk og konvensjonell drift. De fleste av disse var fra åkerproduksjon. Forskerne fant at utslippene fra økologisk landbruk var mindre per dekar, men større per produktenhet. De regnet ut at hvis lystgassutslippene per produktenhet skulle bli like store fra begge driftssystemer, ville det kreve om lag ni prosent avlingsøkning i den økologiske drifta. Økologisk drevet jord tok opp mer metan enn konvensjonelt drevet jord. Fordi oppvarmingseffekten av Dårlig drenert jord fører til økte utslipp av lystgass og metan. lystgass er større enn for metan og fordi det uansett er snakk om forholdsvis små mengder metan som tas opp i jorda, betyr imidlertid utslipp av lystgass mer. Klimasamarbeid Nytt europeisk samarbeid for redusert klimapåvirkning fra jordbruket ble nylig igangsatt. Demonstrasjonsgårder i Sverige, Italia og Tyskland skal iverksette tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra gårdene. Effekt av blant annet resirkulering av næring på gårdsnivå, vekstskifte med belgvekster og optimalisering av jordarbeidingen på klimagassutslipp så vel som biodiversitet og økonomisk resultat vil bli registrert i prosjektet SOLMACC LIFE. se sissel.hansen@bioforsk.no Sogn Jord- og Hagebruksskule - landsline i økologisk landbruk SJH, Skule for livet... Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) er ein vidaregåande skule med landsline i økologisk landbruk. Elevar frå heile landet kan søkje. Vårt største og viktigaste klasserom er eit allsidig skulegardsbruk med økologisk drift. Praksis- og teoriundervising går hand i hand. Opplæringa er toårig: Vg2 landbruk og gartnernæring, økologisk Vg3 landbruk, økologisk. Vg3 startar med sommarkurs med praksis på gard og støl. Det er mogleg å ta Vg3 som samlings- og nettbasert studium. Søknadsfrist 1.mars Velkommen til Aurlandsseminaret 7.-9.mars og bli kjent med skulen, sjå info på heimesida Sogn Jord- og Hagebruksskule, Skulevegen 24, 5745 Aurland tlf epost sjh@sfj.no 12

13 Ha en plan for En klimatilpasset bonde må være i forkant for å takle de uforutsette værskiftene. Det er vanskelig, men planlegginga må bli bedre. Samtidig må utstyret være i driftsmessig god stand før vekstsesongen starter. vanskelig vær Ragnhild Renna Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Våtere, varmere og villere er blitt en klimaklisje, men samtidig noe vi må forholde oss til. Arbeidsdagen til bonden er blitt mer hektisk, fordi omfanget av drifta har økt. Derfor oppleves det kanskje at været skaper mer utfordringer i drifta og «tidsvinduene» der været passer til oppgavene blir færre og mindre. En slangespreder kan gjøre det mulig å få ut møkka selv om det regner i utide. Foto: John- Erik Bjørlo Få ut møkka I økologisk drift er gjødselressursen knapp og det er særdeles viktig at husdyrgjødsla kommer ut tidlig nok i sesongen på enga, slik at den får begynt å virke. Alle har lært at vi skal spre i overskya vær med lite vind og helst duskregn, og det er derfor lett å tenke at jeg skal vente på egna værforhold før jeg kjører ut gjødsla. Men når det egna været uteblir, sola skinner og så varmen kommer, får bonden ei tidsmessig utfordring. Graset vokser fort på våren og det er verre å IKKE få ut gjødsla, enn å kjøre under ugunstige værforhold. Vi anbefaler at utkjøringa starter så snart jorda har tørka opp og tåler kjøringa. Gjødsling Bland inn vatn i forholdet minst 50:50, slik at gjødsla blir tynn og trenger raskt ned i jorda. Da reduseres nitrogentapet til lufta. Etter førsteslåtten kan vi ofte oppleve at været også er ugunstig for spredning av husdyrgjødsel. Det er likevel viktig å få den spredd raskt i grasstubben for å få i gang gjenveksten på enga. På sommeren fungerer blautgjødsla like mye som ei vatning og som et hinder mot uttørking av jorda. Seinere i vekstsesongen og på høsten kan det virke som vi har mye mer nedbør i vårt område og regnet ikke vil ta slutt. Gjødsellageret må tømmes fordi lagerkapasiteten er for liten over vinteren. Høstkjøring av husdyrgjødsel på eng skal unngås. Bonden må enten etablere godkjente reservelager, eller molde ned gjødsel i åker. Søk slangespedersamarbeid Under ugunstige spredeforhold for husdyrgjødsel er slangesprederutstyr en god løsning. Med dette utstyret blir gårdbrukeren mer operativ sjøl om været ikke er gunstig og kjøreforholda gjør at vognkjøring blir vanskelig. Planen bør være å søke samarbeid med andre bønder om slangespreder, slik at gården har ei god handteringslinje for den viktige ressursen. Regnværsoppgaver Andre viktige arbeidsoppgaver i grovfôrdyrkinga er slåtten og etablering av ny eng. Disse oppgavene byr også på utfordringer i et mer ustabilt klima. Slåtten blir ofte avbrutt av regnskyll og dessverre ser vi at regnperiodene på sommeren er svært kraftige og varige. Dersom bonden har mulighet til å kjøre ut husdyrgjødsel på ferdig høsta mark når regnet setter en stopper for høstinga, så utnyttes været til egen fordel. Samtidig får vi bedre effekt av husdyrgjødsla. Plogen kan også brukes når det regner, sjøl om det er best at jorda er tørr. Harving, slodding og såing må nok vente til det blir oppholdsvær. Vinterarbeid Det er også viktig å bruke vintertida til arbeidsoppgaver, som vanligvis hører vekstsesongen til, for å ha større arbeidsmessig spillerom. Kalkkjøring på eng kan gjerne gjøres vinterstid. Det er spesielt gunstig dersom jorda er frossen og kalk kan også gjerne spres på snøen. Kalken bidrar også til å løse opp is og kan forhindre isbrannskader. Transport av gjødsel fra hovedlager til mellomlager kan gjøres om vinteren, også sjøl om hovedlageret ikke er fullt. Dyrking og kanalrensking er også fine vinteraktiviteter på ei lett frossen mark uten for mye snødekke. Værvarslinga Bøndene følger nøye med på ulike værvarsel både dagsvarsel, langtidsvarsel og radarbilder. Det er helt nødvendig for å være på hogget med de rette oppgavene til rett tid. Været kan vi ikke gjøre mye med, men vi kan sortere arbeidsoppgavene til ulikt vær. Så ønsker vi bare at været stemmer overens med det som varsles ragnhild.renna@lr.no 13

14 tema Sol- og bioenergi demonstreres på Tingvoll På Tingvoll er det bygd opp et kompetansesenter der formålet er formidling av kunnskap om sol- og bioenergi og vannkraft. Senteret vil bli en del av den planlagte Tingvoll økopark. Maud Grøtta Landbruk Nordvest SA Ved Tingvoll sol- og bioenergisenter kan alle komme og lære om fornybar energi. Formidlingen skal være nøytral i forhold til merker og leverandører. Her kan man lære om grunnleggende prinsipper for energiomforming, -transport og -lagring eller komme med mer praktiske spørsmål og høre om erfaringer med forskjellige slags anlegg. Et av tre senter Møre og Romsdal fylke, gjennom Energiregion Møre, har målsetting om å være et pilotfylke for miljøvennlig og bærekraftig energiomforming. Fylket har støttet etableringen av tre kompetansesenter for å nå dette målet, dette er Kompetansesenter for havenergi på Runde, Kompetansesenter for vindkraft på Smøla og Kompetansesenter for sol- og bioenergi på Tingvoll. Underviser skoleklasser Den største aktiviteten så langt har vært elektrisitetsundervisning for skoleelever. Hvert år kommer ca. 500 sjetteklassinger til senteret og får opplæring om elektrisitet, energiøkonomisering og sikkerhet. Undervisningen foregår gjennom en praktisk tilnærming og bruk av forskjellige modeller og leker. I tillegg får elevene se ulike typer energiomforming i demoversjon eller fullskala anlegg. Kommunal flisfyring I tilknytning til senteret finnes det et flisfyringsanlegg som eies av Tingvoll kommune og Nordmøre elektrisitetsverk og som driftes av de samme personene som arbeider ved sol- og bioenergisenteret. På denne måten har de førstehånds kunnskaper å formidle når de tar med grupper på omvisning i anlegget. Varmt vann fra flisfyringsanlegget sørger for oppvarming av flere offentlige bygg. Flisfyringa kan levere 1000 kw. For å kunne toppe varmeproduksjonen i perioder med stort behov finnes det også mulighet for å brenne propan i anlegget. Propanbrenneren slår automatisk inn ved driftsstans i flisfyringa. Biogass Husdyrgjødsla fra de 22 kyrne på Tingvoll gard blir ført over i et biogassanlegg der det dannes metan. Gassen blir forbrent i en Stirling-motor der det kan dannes opptil 9 kw elektrisk strøm og ca tre ganger så mye energi i form av varme, altså 36 kw til sammen. Kjølevannet forlater motoren med en temperatur på 60 C og går til oppvarming av kontorbygningen ved Bioforsk økologisk. Den elektriske strømmen blir ført inn på nettet. Biogassanlegget, som er et testanlegg, har hatt en lang oppstartfase. Første gassproduksjon fikk man for to år siden, men først i januar i år, etter mange utbedringer og justeringer, var man kommet så langt at gassen kunne omformes til energi. For å utnytte motoren fullt ut er det behov for litt mer gass. Det er derfor planlagt å tilsette noe ekstra substrat, i første omgang fiskeavfall. Det er personene fra sol- og bioenergisenteret som står for driften av biogassanlegget. På spørsmål om biogassanlegg i gardsskala kan være kostnadseffektive svarer Ingvar Kvande slik: For at et biogassanlegg skal være kostnadseffektivt er det viktig at man kan utnytte både bioresten og varmtvannet fra motoren i tillegg til den elektriske strømmen. Biogassanleggene er nå dyre å etablere, men utvikling vil etter hvert gi lavere bygge- og etableringskostnader. Metan kan også oppgraderes til drivstoff, men det finnes foreløpig ikke teknologi for å gjøre dette kostnadseffektivt i liten skala. Når slik teknologi blir utviklet er det gode muligheter for å teste ut denne her. Ved Tingvoll sol- og bioenergisenter kan hvem som helst komme og lære om fornybar energi. Her demonstrer Ingvar Kvande en solkoker. Begge foto: Maud Grøtta Energi fra sola Aktiv utnyttelse av solvarme krever et anlegg som består av en solfanger, et 14

15 Vil du lære mer om fornybar energi? Se varmelager og et distribusjonssystem. Solfangeren kan være et vakuumanlegg eller et trykkfritt anlegg. På Tingvoll demonstreres et fullskala trykkfritt anlegg kombinert med en pelletsovn. Varmtvannet fra anlegget brukes til å varme opp lokalene. Et solfangeranlegg er en stor investering, men gir energiproduksjon i svært mange år. Hvor lang tid det tar før det er tjent inn igjen i form av sparte strømutgifter, beror både på strømprisene og på hvor godt man får utnyttet anlegget. Eksempelvis kan det dreie seg om 15 år. Solvarme kan også utnyttes passivt ved av man slipper solvarmen inn i huset. Det finnes et stort potensiale for å utnytte dette bedre. Her handler det først og fremst om arkitektur. Passiv solvarme utnyttes også i såkalte solkokere som kompetansesenteret kan vise fram tre forskjellige modeller av. I solceller omformes solenergien direkte til elektrisitet. I Norge er dette foreløpig mest brukt på hytter der det ikke er tilgang på strømnett. Kompetansesenteret har to forskjellige slags solcellepaneler, et med monokrystallinske solceller og et med tynnfilm-solceller, hver med sine fordeler og ulemper. Strømmen som disse genererer kan logges på en PC, og den blir lagret på batterier og brukt som lys i undervisningslokalene. Det er planer om å utnytte denne strømmen til å drive pumpene i solfangeranlegget. Fra det kommunale flisfyringsanlegget. Her blir flis matet inn i forbrenningskammeret. Ved, flis og pellets For de som har god tilgang på billig trevirke, er fyring med ved eller flis svært aktuelt og kan gjerne utnyttes til mer enn bare å varme opp huset. Vedkomfyr med vannkappe er et eksempel, da brukes energien i veden både til middagskoking og oppvarming av vann i tillegg til oppvarming av huset. Kombinasjonsløsninger kan være gode, sier Ingvar Kvande, solfanger supplert med en pellets- eller vedovn når det er lite sol, er en løsning vi gjerne anbefaler. Solfanger og vedovn kan begge varme opp vann i den samme akkumulatortanken. Energiomforming i driftsbygninger Bygger man ny driftsbygning i dag bør man inkludere muligheten for egen energiproduksjon, mener Ingvar Kvande. Det er mange muligheter som passer på gardsnivå; særlig aktuelt er fyringsanlegg for ved eller flis, gjerne kombinert med et solfangersystem. Men mye kan også gjøres med arkitektur og energiøkonomisering slik at man sparer strømutgifter. Han mener Norsk Landbruksrådgiving bør komme på banen her når det gjelder direkte rådgiving og prosjektering. Økopark Tingvoll økopark skal etableres i den gamle driftsbygningen på Tingvoll gard. Når Økoparken kommer i drift vil målgruppene for kompetansesenteret kunne utvides til også å omfatte turister og andre som kommer innom spontant. Foreløpig må det gjøres avtale på forhånd hvis man ønsker en omvisning. Kontaktinfo Tingvoll sol- og bioenergisenter: ingvar.kvande@bioforsk. no, tlf maud.grotta@lr.no 15

16 tema Her er de ti platesolfangerne på Søre Kvåle. De er vendt mot syd med en hellingsgrad som er mest effektiv vår og høst. Foto: J-E Mæhlum Erfaringer med solfangere og vedkjel Anlegget på Søre Kvåle, Skjåk 21 m 2 brutto areal platesolfangere med 19 m 2 effektivt areal vendt mot sør. Hellingsvinkel ca 65 grader er valgt for å få mest mulig effekt av solvarmen vår og høst hvor effektbehovet er størst. Anlegget ble satt i drift i februar Beregninger for solfangeranlegget viser at solenergien levert til varmtvann sparer ca 280 liter fyringsolje per år eller 5600 liter i løpet av 20 år, tilsvarende kilo CO 2. Det er ikke beregna energi til framstilling og transport av komponentene i solfangeranlegget. Vedkjel: 50kW Lopper forgassingsvedkjel med 365 liter vedmagasin og 115 cm vedlengde, satt i drift høsten Ved ble valgt i stedet for flis pga mindre plassbehov og lavere investeringskostnader. Akkumulatorsystem; ca 7150 liter vann fordelt på 6000 liter i hovedtank i fyrrom, 750 liter i slavetank i kjeller under våningshus og ca 400 liter i røropplegg og fyrkjel. Kombinasjonsanlegg med ved eller flis og solfangere er en interessant løsning for landbruksbygg her til lands. I olje- og vannkraftlandet Norge er det dårlige tilskuddsordninger til solfangeranlegg. Med samme tilskuddssats som til bioenergianlegg, vil det være økonomisk lønnsomt også med små anlegg. Jan-Erik Mæhlum Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen 16

17 Energibidraget fra solfangere er på verdensbasis større enn vindkraft. Det er store mengder solenergi som treffer jorda hvert år i Norge, og det er om å gjøre å fange opp mest mulig av den energien. Årlig solinnstråling i Norge er bare tjue prosent under solinnstråling i Sentral-Europa, og bare ti prosent lavere enn sør i Danmark hvor det er bygd store anlegg. Energibidraget fra solfangere er på verdensbasis større enn vindkraft. God planlegging I en solfanger varmes en mørk, absorberende overflate opp av sola og varmen transporteres bort av en krets med vann tilsatt frostvæske. For å få et funksjonelt anlegg kreves god planlegging for å sette sammen komponenter på en fornuftig måte. Det gjelder i enda større grad når solvarme skal kombineres med ved, flis eller varmepumpe. Det er viktig å sjekke ut om det er tilstrekkelig kompetanse lokalt på dette blant rørleggere og andre håndverkere. Eksempel fra Skjåk På gården Søre Kvåle i Skjåk har vi satset på oppvarming ved hjelp av ved og solfangere. Det som varmes opp er et fyrrom på 30 kvadratmeter og et tilsvarende stort verksted, 130 kvadrat meter potetlager, 70 kvadratmeter sorteringsrom for potet og et lafta våningshus fra 1856 med grunnflate på 153 kvadratmeter uten ekstra kledning eller isolering i vegger. Potetlageret er en tidligere gjødselkjeller. Sorteringsrommet er et båsfjøs fra 60-tallet med opprinnelig og sparsom isolasjon. I driftsbygningen leveres varme via tre viftekonvektorer og i våningshuset er det en kombinasjon av viftekonvektorer og gulvvarme. Vår og høst brukes solvarmen i kombinasjon med ved til alle oppvarmingsbehov. Om sommeren forsyner solfangerne varmt vann til forvarming av tappevann og gulvvarme i gang, bad og våtrom. I praksis fyres det ikke i vedkjelen i løpet av fem-seks måneder. Da leverer solfangerne alt som kreves av varme til gulv og forvarming av tappevann. I gode solperioder vår og høst er det heller ikke behov for å fyre ofte i vedkjelen. En gang i uka er tilstrekkelig. Da er det greit å følge med på yr for å sjekke hvor mye sol en kan forvente i de nærmeste dagene. I nedbørfattige Skjåk kalkulerer vi med like mange soltimer som i Oslo, og de tallene er brukt i økonomiberegningene. Mye energi og lite tilsyn Varmespiralen i hovedtanken på 6000 liter leverer vann med temperatur opp til grader videre i systemet på sommeren. På en god soldag varmes flere tusen liter vann opp ti grader i løpet av åtte til ni timer. Effektiviteten i solfangerkretsen går selvsagt ned jo høyere temperatur det er i nedre del av akkumulatortanken der det soloppvarma vatnet pumpes inn i varmeveksleren. Med over 7000 liter vann i systemet kan all solvarme som produseres tas i mot uten problemer, selv om en reiser bort fra garden når sola skinner som best. Solfangersystemet styrer seg sjøl og trenger ikke daglig tilsyn hvis ikke noe spesielt skjer, som strømbrudd midt på dagen mens det er skyfri himmel. Når temperaturen i solfangeren er ti grader varmere enn temperaturen i nedre del av akkumulatortanken, starter pumpa automatisk og går så lenge temperaturen er de nødvendige gradene høyere i solfangeren. Mange soltimer går tapt Selv om gården ligger på solsida, 420 meter over havet, er sola borte eller har liten effekt i tre måneder i året. Det varmetapet betyr imidlertid svært lite for totalproduksjonen. Fra midt i februar begynner det å bli en del soltimer. Mars og april kan være svært så effektive solmåneder. Fra en uke etter vårjevndøgn 20. mars, blir det ikke flere nyttbare soltimer for solfangerne. At sola står opp klokka fem midt på sommeren har liten nytte for varmeproduksjon da den først nærmere klokka ni er i posisjon til å starte pumpa i solfangerkretsen. Med vakuumsolfangere kunne antallet effektive soltimer per dag økes noe, og det kan være en gunstig løsning hvis Fordeler med solfangere: Enkelt i bruk, særlig i sommermånedene Miljøvennlig og enkel teknologi Lite vedlikehold, automatikk styrer pumpa Driftssikkert Hvis du har akkumulatortank og varmedistribusjonsopplegg fra før er det enkelt å koble til solanlegg til eksisterende biovarmeanlegg. Ulemper med solfangere: Kombinert med ved eller flis kreves mer omtanke i fyringssesongen vår og høst for å utnytte solenergien mest mulig Krever at lokal montør/rørlegger har kompetanse på solanlegg eller kombinasjonsanlegg ved/ flis og sol Virker dårlig når det er overskya Estetiske utfordringer med solfangerne kan forekomme Dårlig tilskuddsordning sammenligna med bioenergi en har plassmangel på tak eller vegg. Vakuumsolfangere er noe dyrere i innkjøp enn platesolfangere. Det ble vurdert å montere solfangerne i et system hvor vinkelen kunne justeres i løpet av året. Skjåk er en fjellbygd hvor det ikke er uvanlig med kraftig vind, og solfangerne ble derfor fastmontert. Det ble valgt en vinkel på 65 grader, som er optimal vår og høst. For å øke antall soltimer per år vesentlig, finnes det systemer som kan følge solas gang gjennom døgnet, men prislappen er høy. Det koster mer enn resten av solfangerinstallasjonen og er helt uaktuelt i praksis. Effektiv også vår og høst Høyeste temperatur som er registrert på målepunktet i solfangeren med pumpa i vanlig drift er C. Solstrålene varmer like godt vår og høst som om sommeren, men det kreves noe energi til å tine is på glassplatene og varme opp kobberrør og tilførselslanger når det er minusgrader. En soldag i midten av oktober 2012 ble det strømbrudd, og pumpa stoppa. Da ble temperaturen målt til 130 C i solfangerne. Frostvæska som er tilsatt har et kokepunkt som tålte 17

18 tema dette, og det er viktig at du fyller på spesiell frostvæske som har ekstra høyt kokepunkt. Ikke bland varmt og kaldt Det er ikke en ideell løsning å ha en 6000 liters tank som er nærmest kuleforma slik vi har. På et mjølkebruk med forvarming av vann til vask av tank og mjølkeanlegg, bør en ha en høy og smal akkumulatortank med mindre volum for bedre sjiktning av varmt henholdsvis kaldt vann. God sjiktning i akkumulatortanken er svært viktig så det varme vannet i toppen av tanken ikke blandes med det kalde i bunnen av tanken. Derfor er tilstrekkelig høyde i tanken viktig i tillegg til lav hastighet på returvatnet for å unngå blanding av kaldt og varmt vann. Dette er spesielt viktig vår og høst hvor solfangerne er aktive samtidig som det er behov for tilleggsvarme fra vedkjelen. Labert med kunnskap Lite kompetanse på sol og solvarme blant norske rørleggere er nok ofte et problem. Vi var heldige og fikk svært god hjelp i planlegging og gjennomføring av en lokal rørlegger med lang erfaring fra solfangere og biovarme i Tyskland. Hva kunne vært annerledes? Større akkumulatorvolum til vedfyringssesongen hadde vært et Når temperaturen i solfangeren er ti grader varmere enn temperaturen i nedre del av akkumulatortanken, starter sirkulasjonspumpa automatisk. Styringssystemet for solanlegget ser du midt i bildet. Foto: Jan Erik Mæhlum pluss. En egen smal og høy tank til solfangersystemet ville vært en bedre løsning slik at solanlegget hadde jevnt lave temperaturer å jobbe mot og slik sett utnytta bedre perioder med lett overskya vær og totalt sett fikk levert mer varme inn i systemet. En mer effektiv varmeveksler ville økt virkningsgraden til solfangeranlegget. En platevarmeveksler er for eksempel mer effektiv enn en tradisjonell varmespiral montert i akkumulatortanken. Med en bedre starthjelp og tilskuddsordning til solfangere ville jeg også vurdert noe ekstra solfangerareal. jem@lr.no Det kunne vært lønnsomt Dagens strømpriser er nok for lave til at du kan forvente deg en stor gevinst ved å bygge solfangeranlegg. Antall soltimer på stedet, anleggets virkningsgrad og grad av egeninnsats ved montering påvirker økonomien. Det kan være privatøkonomisk ulønnsomt, men samfunnsøkonomisk lønnsomt Jan-Erik Mæhlum Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Utgangspunktet til tabellen er stømpris på 1kr/kWh, nettleie og alle avgifter inkludert. Pumpa i solfangersystemet krever ca watt, det er ikke lagt inn kostnad for dette i eksemplet. Tabellen viser at med de forutsetningene vi har lagt til grunn, vil det ikke være økonomisk lønnsomt i forhold til elektrisk kraft i et 20-års perspektiv med dagens tilskuddsordninger til solfangere. Må ha lang levetid I følge regneeksemplene vil det først bli lønnsomhet i solfangeranlegget hvis levetiden til anlegget er mer enn 20 år og kraftprisene øker to eller tre prosent i framtida. Det vil si etter 22 år med tre prosent prisstigning og 25 år ved to prosent prisstigning. Er levetida 30 år kan det tåles større driftsutgifter enn eksemplet viser, noe som sannsynligvis også er realistisk. Driftsutgiftene vil bestå i å skifte frostvæske noen ganger og eventuelt pumpe, temperaturføler og styringssystem og kanskje etter hvert solpaneler. Etter fire år i drift, har vårt anlegg ikke hatt noen driftsutgifter. Bedre tilskudd må til Hvis solfangeranlegg kunne motta samme tilskudd som ved og flis på 35 prosent, 18

19 Tabell. Hvis solfangeranlegg kunne motta samme tilskudd som ved og flis på 35 prosent, viser tabellen at det vil være lønnsomt før det har gått 20 år. Det går i pluss etter 17 år ved tre prosent prisstigning og 18 år ved to prosent stigning. Avskrivningstid 20 år og prisstigning pr kwh 2% Avskrivningstid 30 år og prisstigning pr kwh 2% Avskrivningstid 20 år og prisstigning pr kwh 3% Avskrivningstid 30 år og prisstigning pr kwh 3% Avskrivningstid 20 år og prisstigning pr kwh på 2% 35 % tilskudd som i Bioenergi-programmet Investeringer kr Kapitalutgifter kr Driftsutgifter 500 kr/år Sum kr Spart strøm kr viser tabellen at det vil være lønnsomt før det har gått 20 år. Det går i pluss etter 17 år ved tre prosent prisstigning og 18 år ved to prosent stigning. For vår egen del, og det gjelder sikkert mange privatpersoner i Norge, kan vi godt investere i slike anlegg uten garanti om økonomisk inntjening. Mange blunker ikke for å legge til femti- eller hundretusen ekstra ved bilkjøp eller ta en årlig ferietur til femtitusen. Det blir mange kroner i løpet av 20 eller 30 år. Til næringsformål er det annerledes og her bør det være økonomisk lønnsomt ikke bare samfunnsøkonomisk, men også for bedriften. For næringsdrivende er det for dårlige støtteordninger i dag, Enova`s ordning på 20 prosent tilskudd begrensa til maks kroner er tilpassa husholdninger opptil kr i investering. Til landbruksbygg vil et anlegg på 20 kvadratmeter fort koste over kroner selv om en gjør det meste av monteringsarbeidet av solfangerne sjøl og kun leier inn rørlegger og elektriker. Bioenergiprogrammet til ved og flisanlegg er en mye bedre ordning med 35 prosent tilskudd, og da kan egeninnsatsen inngå i kostnadsoverslaget. jem@lr.no Lite å hente hos Enova Enova har mange ulike program for støtte til fornybar energi, så mange at det er lett å gå seg vill i de ulike programmene. Det kan skje endringer kontinuerlig, så det er viktig å ta kontakt med en saksbehandler i forkant av et prosjekt og drøfte lønnsomheten og viktige momenter før en går i gang. Jan-Erik Mæhlum Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Enova Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og energidepartementet. Enovas formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enovas programstøtte finnes under «varmesentraler forenklet», «varmesentraler utvidet» og «eksisterende bygg» «Varmesentraler forenklet» Her er det enkel søknadsprosedyre og rask saksbehandling. Her kan det gis støtte inntil kroner per prosjekt. Fra 1. mars er det krav om at det skal installeres energimålere med varmepumpa. Luft til vann varmepumper støttes med inntil 1100 kr/kwh Væske til vann varmepumper støtes med inntil 1600 kr/kwh Eks: En væske til vann pumpe på 15 kwh kan støttes med inntil kroner. «Varmesentraler utvidet»: Her står det at «Enova vurderer støttebehovet opp mot en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen eller 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone». Sagt på en annen måte betyr det 0,80 kr per kwh levert fornybar energi. Anleggene bør ha minimum 15 års økonomisk levetid. Skrøpelig med støtte Et anlegg til kr vil motta 3,75 prosent i støtte fra Enova. Et litt større anlegg, med investering på f.eks kr kan produsere i gjennomsnitt ca kwh i løpet av et år og er kvalifisert for kr i tilskudd, altså en støtte til fornybar energi på fire prosent av investeringene. Det er litt underlig at det skal være så skrøpelige tilskuddsordninger til solfangere sammenligna med ved og flis. Næringsbygg «eksisterende bygg» Her gis det til solfangere et tilskudd på kr 201 per kvadratmeter solfangerareal. Det blir i praksis mindre tilskudd enn under «varmesentraler utvidet». 19

20 tema Varmevekslere i melketanker I fjøs er det mye energi som kan gjenvinnes, og varmevekslere til å ta ut varmen fra melka under nedkjøling er et eksempel. I båsfjøs kreves ekstra effektiv varmeveksler med stor kompressoreffekt fordi det er store mengder som skal kjøles ned på kort tid. I robotfjøs er det relativt jevnt energibehov hele døgnet og hele året. Til 60 kyr kreves ca liter varmt vaskevann pluss spenevask i året og ca 2200 kubikk drikkevann som skal varmes opp til C. Eventuell overskuddsvarme kan også leveres som gulvvarme i våtrom, kontoravdeling og fellesareal. Støtte til varmevekslere kan regnes som fornybar energi under «varmesentral utvidet». Det er imidlertid usikkert om hvordan eierskapet til melketankene vurderes. jem@lr.no Norges største solfangeranlegg i drift På et areal på 30 dekar starta Akershus Energi produksjon av varmt vann ved hjelp av kvadratmeter med solfangere i februar Anlegget er kobla til et fjernvarmeverk og reduserer spisslastbehov og gir jevn drift av fliskjelene. Energiutbytte på et gitt area Jan-Erik Mæhlum Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Figur 1. Oversikt over 95 rekker med til sammen 915 solpaneler à 14 m 2. Solanlegget i Akershus Energipark gir ca 8 MW effekt og produserte 4,2 GWh første driftsåret. Det varme vannet lagres i en stor akkumulatortank. Totalinvesteringa var på brutto 29 millioner kroner, eksludert støtte. Samme solproduksjon løst med individuelle løsninger i boliger ville medført et investeringsbehov på milioner kroner. Effektivt Storskala solfangeranlegg er enkelt og arealeffektivt, se figur 2. Det er lav investeringsrisiko og det er kostnadseffektivt i stor skala. Teknologien er utprøvd og robust. Det er den klart minst omstridte fornybarløsningen konkluderer Akershus Energi med. Det kan legges til at anlegget fikk 50 prosent investeringsstøtte fordi det testes bl.a ulike hellningsvinkler og registreres mye data fra storskalaprosjektet. Dette er et interessant prosjekt som det blir spennende å følge i åra som kommer. Vi får håpe at det finnes alternative areal til fulldyrka matjord til framtidige solanlegg. jem@lr.no Figur 2. Viser hvor mange tonn olje som kan erstattes med ulike fornybare energiressurser på ti dekar Fjernvarmedagene 2013 Kilde: Fjernvarmedagene 2013 «solvarme i Akershus Energipark Lillestrøm». 20