Tynna-Gjerda Verdi 4
|
|
- Ørjan Løkken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tynna-Gjerda Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: KAB Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 183 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Tynna-Gjerda ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Bekkekløften er markert og stedvis meget dyp. Bergveggene er mange og gjør mye av kløfta vanskelig tilgjengelig da bergveggene ofte går rett ned i bekken. De øvre deler av Gjerda, samt de nærmeste partiene ovenfor kjerne to har noe slakere lisider og er typisk v-formet. Fallretningen er forholdsvis stabil, men en del mindre svinger i bekken skaper noe variasjon i eksposisjonsretningen. Topografien rundt Tynna-Gjerda er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort til lite med sine 14,7 km2. Det er innslag av enkelte mindre vann og tjern, samt enkelte myrområder. Vannføringen er trolig ganske stabil, men kraftstasjonen i nedre del reduserer vannføringen i den nedre fossen. Berggrunnen er forholdsvis rik med grønnstein og amfibolitt, og Tynna-Gjerda ligger i all hovedsak innenfor den mellomboreale vegetasjonssone med små arealer i den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Lokalklimaet er stedvis meget fuktig med enkelte velutviklede fossesprutsoner. Den nordlige dreneringsretningen åpner bekkekløften noe, men det dype kløftemiljøet med mange bergvegger, samt noen svinger i bekkeløpet resulterer i mange lokalklimatisk gunstige miljøer for fuktighetskrevende arter. Vegetasjonen i Tynna-Gjerda varierer en del med enkelte mindre partier med tørre og nøysomme vegetasjonstyper på knauser og områder med grunt jordsmonn. I lisidene ned mot elva er det ofte en frodig vegetasjon dominert av høgstaudeog storbregneskog (høgstaudegranskog er eneste rødlistede vegetasjonstype). Gran er dominerende treslag, men frodig løvskog utgjør stedvis store arealer. I fossesprutsonene ved de tre fossene forekommer arter som fjellsyre, myrfiol, bergfrue, grønnburkne, bekkekarse, fjellok, liljekonvall, trollbær, rynkevier, krattfiol og kranskonvall. Spesielt i øvre foss er det store arealer med aktiv rasmark i finsedimenter. Skogen er gjennomgående hardt påvirket i hele området. Granskog i ungdomsfase og tidlig optimalfase er dominerende, men i øvre halvdel brytes skogbildet opp av løvskog og åpne høgstaudeenger. I tillegg medfører steil topografi og lokalt stor variasjon i næringsforhold at skogen ofte fremstår som middels godt sjiktet med noe variasjon i dimensjoner. Grove eksemplarer er stort sett en mangelvare sammen med gammelskogselementer som gamle trær, gadd og læger. Letingen etter arter har vært noe begrenset. Vanskelig topografi og til dels høy vannføring gjorde sitt til at mange områder ikke har blitt undersøkt. Gammelskogselementene er dårlig utviklet og bergveggene som ble undersøkt var gjennomgående fattige på skorpelav noe som er felles for flere av områdene i indre Trøndelag. Den rike berggrunnen resulterte også i en forholdsvis rik og frodig karplanteflora i lisidene. Fossesprutsonene var rike på karplanter, samt at det ble funnet små, undertrykte og til dels døde graner med lobarionsamfunn (skrubbenever, lungenever, grynvrenge og glattvrenge) og filtlav ganske høyt over Litl Tynnfossen (i røyksonen). Dette tyder på at potensialet er stort for arter tilknyttet fossesprut- og fosserøyksoner. Tynna-Gjerda utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med gode verdier til tross for ganske hard hogstpåvirkning. Faktorer som trekker verdien opp er forekomst av tre høye fosser med fossesprut- og fosserøyksoner, mange bergvegger med ulik eksposisjonsretning, frodige løvskoger, rik berggrunn og et ganske stort spenn i vegetasjonstyper. I tillegg er trolig vannhusholdningen ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med enkelte myrer, tjern og vann. Potensialet for flere krevende og uvanlige arter vurderes som stort. Spesielt viktig i så måte er de tre fossene med godt utviklede fossesprut- og fosserøyksoner som er i stor grad med på å trekke verdien på området opp. Sammenlignet med andre kløfter i indre del av Sør-Trøndelag (mot Dovrefjell) deler den mange av de samme egenskapene knyttet til rik vegetasjon, forholdsvis mange bergvegger og stor hogstpåvirkning. Imidlertid fremstår Tynna-Gjerda som en av de mer markerte bekkekløftene med godt utviklede fosseprut- og fosserøyksoner. Lokaliteten Tynna-Gjerda oppfyller i stor grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og i middels grad høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Tynna- Gjerda i middels grad manglene knyttet til bekkekløft og høgstaudeskog. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et fire poengs område. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) i løpet av en feltdag Det undersøkte området omfatter de nedre deler av bekken Tynna, samt sidebekken Gjerda. Nærmere bestemt så er de to bekken undersøkt opp til høydekote 580. Grunnet meget kronglete topografi med mange og bratte bergvegger helt ned til elva er kun deler av området langs bekken befart. Resten av området er til en stor grad vurdert på avstand ved hjelp av kikkert.
2 Tidspunkt og værets betydning Været var vekslende, men til ingen hindring for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunkt på året var bra for å fange opp både karplanter, lav og moser. Markboende sopp er dårlig fanget opp grunnet tidlig registreringstidspunkt, samt en mager sesong for markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet de nedre deler av bekken Tynna, samt sidebekken Gjerda. En bekkestrekning på ca 2,3 kilometer. Strekket videre opp fra Tynna og Gjerda ble vurdert til å være for åpent og fattig til å ha noen stor verdi i bekkekløftsammenheng. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Tynna-Gjerda ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Naturgrunnlag Topografi Tynna og Gjerda drenerer nordover og ned mot Gaula. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Bekkekløften er markert og stedvis meget dyp. Bergveggene er mange og gjør mye av kløfta vanskelig tilgjengelig da bergveggene ofte går rett ned i bekken. De øvre deler av Gjerda, samt de nærmeste partiene ovenfor kjerne to har noe slakere lisider og er typisk v-formet. Fallretningen er forholdsvis stabil, men en del mindre svinger i bekken skaper noe variasjon i eksposisjonsretningen. Topografien rundt Tynna-Gjerda er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort til lite med sine 14,7 km2. Det er innslag av enkelte mindre vann og tjern, samt enkelte myrområder. Vannføringen er trolig ganske stabil, men kraftstasjonen i nedre del reduserer vannføringen i den nedre fossen. Geologi Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt (NGU 2008a). Løsmassene i nedre del (nedenfor bekkemøtet mellom Gjerda og Tynna) er dominert av et usammenhengende dekke av morenemateriale. Den øvre del er dominert av et humusdekke over berggrunn (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 90% (ca 170daa) nordboreal 10% (ca 20daa). Tynna-Gjerda ligger i all hovedsak innenfor den mellomboreale vegetasjonssone, men den øvre del av Gjerda grenser så vidt over i den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er stedvis meget fuktig med enkelte velutviklede fossesprutsoner. Den nordlige dreneringsretningen åpner bekkekløften noe, men det dype kløftemiljøet med mange bergvegger, samt noen svinger i bekkeløpet resulterer i mange lokalklimatisk gunstige miljøer for fuktighetskrevende arter. Variasjonen fra de øvre deler av lisidene og ned til bekkebunnen er stor med tørre fururabber til frodige høgstaudeenger. Økologisk variasjon Den steile topografien og de mange små svingene i kløfta gjør at det er et forholdsvis stort spenn i fuktighetsforhold fra toppen av brekket og ned til bunnen av kløfta, samt mellom nord- og sørvendte lisider. Alle bergveggene med forskjellig eksposisjon, samt god variasjon i skogtyper med gradienter fra frodige løvskoger som gråor-heggeskog til tørre og berglendte furuskoger er med på å øke den økologiske variasjonen. Gradienten rik-fattig er også godt representert, men med et forholdsvis sparsomt innslag av de mest nøysomme variantene. Til tross for fravær av mer rolig topografi vurderes den økologiske variasjonen til å være god. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Tynna-Gjerda varierer en del med enkelte mindre partier med tørre og nøysomme vegetasjonstyper på knauser og områder med grunt jordsmonn. I lisidene ned mot elva er det ofte en frodig vegetasjon dominert av høgstaudeog storbregneskog. De frodigste partiene er konsentrert til den øvre halvdel av kløfta hvor tresjiktet ofte er dominert av løv
3 som bjørk, gråor, hegg og enkelte rogn og selje. Spesielt er østsiden av Tynna, samt Gjerda dominert av frodig løvskog. Arter som ballblom, storrapp og hvitsoleie ble funnet langs Gjerda i tillegg til de mer vanlige storbregne- og høgstaudeartene. Vestsiden er mer dominert av gran med noe løvinnslag, men her er området noe tilfeldig undersøkt. Nedre halvdel er noe mer nøysom med enten bergvegger helt ned til elva, eller med blåbærgranskog, småbregnegranskog i mosaikk med mindre partier med storbregne- og høgstaudegranskog. Gran er dominerende treslag, men løv forekommer spredt. I flatere partier langs elva forekommer noen mindre arealer med gråor-heggeskog. I fossesprutsonene ved de tre fossene forekommer arter som fjellsyre, myrfiol, bergfrue, grønnburkne, bekkekarse, fjellok, liljekonvall, trollbær, rynkevier, krattfiol og kranskonvall. Spesielt i øvre foss er det store arealer med aktiv rasmark i finsedimenter. Skogstruktur og påvirkning Skogen er gjennomgående hardt påvirket i hele området. Skog i ungdomsfase og tidlig optimalfase er dominerende i nedre halvdel med noen mindre arealer med skog i optimalfase. Gran er dominerende treslag, men det er en del innslag av løv som bjørk, gråor, noe selje og rogn, samt furu. I tillegg forekommer det noen mindre partier dominert av furu. På grunn av steil topografi og lokalt stor variasjon i næringsforhold fremstår skogen ofte som middels godt sjiktet og med noe variasjon i dimensjoner, men grove eksemplarer er stort sett en mangelvare sammen med gammelskogselementer som gamle trær, gadd og læger. I øvre halvdel er tilstanden på granskogen tilsvarende som i nedre halvdel, men i tillegg har en forholdsvis store arealer med frodig løvskog oppbrutt av enkelte åpne høgstaudeenger. Først og fremst gjelder dette partiene langs Gjerda og den østre lisiden mellom Litl Tynnfossen og Store Tynnfossen. Gamle løvtrær er forholdsvis sparsomt representert, men lokalt forekommer en del død ved av løv. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tynna-Gjerda. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tynna I Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming Naturtypeverdi: B Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Tynna I omfatter den nederste fossen i Tynna, rett ovenfor kraftstasjonen i bunn av elva. Fossen har en fallhøyde på ca 10 meter og ender ned i en gryte med bergvegger og bratte sider med løsmasser på tre av kantene. Det er en velutviklet fossesprøytsone i gryta, og karplantefloraen på bergveggene er forholdsvis rik. Arter som fjellsyre, myrfiol, bergfrue, grønnburkne, bekkekarse, fjellok, liljekonvall og trollbær forekommer på bergveggene og i løsmassene, og vegetasjonstypen faller inn under fosse-eng lågurtutforming. Det står skog helt ut på kanten av gryta, men det ble ikke funnet noe spesielt på trærne i denne sonen. En inntaksdam et stykke i overkant av fossen har medført at vannføringen er redusert i deler av sesongen. I nedkant av fossen rett utenfor åpningen av gryta står det en død gran hvor den rødlistede ragglaven flatragg ble funnet (nær truet, NT). Flatragg er meget sparsomt forekommende nord for Dovrefjell og er her kun kjent fra et fåtalls lokaliteter. Lokaliteten vurderes til å være regionalt viktig til tross for regulering grunnet en velutviklet fossesprutsone med rik karplanteflora, samt funn av en regionalt sjelden art. 2 Tynna II Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog Naturtypeverdi: C Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Tynna II omfatter et lite parti med steinete flommarkskog (gråor-heggeskog) rett i overkant av nedre foss. Gråor er dominerende treslag. Skogen er ikke spesielt gammel, men noe død ved forekommer. Gråora er tett besatt av ragglav (er funnet flatragg nedenfor nedre foss). Et stykke i overkant av flommarkskogen er det en inntaksdam til Tynna kraftverk og vannføringen er dermed trolig en del redusert i perioder av sesongen. Til tross for regulering vurderes området til å være av lokal verdi grunnet at området trolig fortsatt er flompåvirket, samt at det er kontinuitet i tresjiktet. 3 Litl Tynnfossen Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming Naturtypeverdi: A Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Litl Tynnfossen omfatter den midterste fossen i Tynna, ca 650 meter ovenfor kraftstasjonen i bunn av elva. Fossen har en fallhøyde på 15 meter pluss og vassdraget er uregulert i dette øvre partiet. Trolig er vannføringen ganske stabil da nedbørsfeltet inneholder en del
4 myrareal, samt mindre tjern og vann. På sidene av fossen er det bergvegger av varierende høyde og en stor og bratt side med finkornede løsmasser. Fossesprutsonen er omfattende og fosserøyken står langt opp i lisiden. Arealet rundt fossen består av høgstaudeenger, store bergvegger med mose og karplanter, samt noen partier med skog både i bunn av fossen og på toppen langs kanten rundt. Det er kun de øvre partiene på vestsiden som er undersøkt. Det er fullt mulig å komme ned til fossen, men dette ble det ikke tid til gjennom denne undersøkelsen. Det ble funnet små, undertrykte og til dels døde graner med lobarionsamfunn (skrubbenever, lungenever, grynvrenge og glattvrenge) og filtlav ganske høyt over Litl Tynnfossen (i røyksonen). Dette tyder på at potensialet er stort for fuktighetskrevende arter tilknyttet skogen i fossesprutsonen. Lungeneveren som ble funnet var død/døende og er trolig tørket ut på grunn av hogst ut til kanten mot lokaliteten. Verdien vurderes til å være nasjonalt viktig (A) til tross for manglende dokumentasjon av artsmangfold. Grunnen er at det er en velutviklet fossesprut i en uregulert del av elva, forekomst av skog helt ned til fossen (med potensial for boreale regnskogssamfunn), samt erfaring fra tilsvarende fossesprutsoner i regionen. 4 Stor Tynnfossen Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming Naturtypeverdi: A Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Stor Tynnfossen omfatter den øverste fossen i Tynna, rett i overkant av der sidebekken Gjerda drenerer ned i Tynna. Fossen har en fallhøyde på 25 meter pluss og vassdraget er uregulert i dette øvre partiet. Trolig er vannføringen ganske stabil da nedbørsfeltet inneholder en del myrareal, samt mindre tjern og vann. På sidene av fossen er det bergvegger av varierende høyde og en stor og bratt side med finkornede løsmasser. Fossesprutsonen er omfattende og fosserøyken står langt opp i lisiden. Arealet rundt fossen består av mindre partier med høgstaudeenger, store bergvegger med mose og karplanter, samt et stort areal med finkornede løsmasser. I kant av lokaliteten opp i lisidene står det noe småvokste busker, men velutviklet skog er ikke forekommende. Stadige utrasninger i løsmassene har hindret skogen i å etablere seg. Arter som fjellsyre, rynkevier, krattfiol, kranskonvall og fjellok forekommer på bergveggene og i løsmassene, men disse arealene er dårlig undersøkt da de var vanskelig tilgjengelig. Potensialet for å finne for eksempel krevende arter innen gruppen moser er stor. Erfaring fra andre fossesprøytsoner tilsier også at det kan være innslag av filtlav og arter innen lobarionsamfunnet på buskene i kant av området, men dette var det gjennom denne undersøkelsen ikke mulig å finne ut av. Verdien vurderes til å være nasjonalt viktig (A) til tross for manglende dokumentasjon av artsmangfold. Grunnen er at det er en meget velutviklet fossesprut i en uregulert del av elva, samt erfaring fra tilsvarende fossesprutsoner i regionen. 5 Tynna-Gjerda Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Tynna-Gjerda ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Fossesprøytsonene, samt en mindre flommarkskog er utfigurert som egne naturtyper og lokaliteten Tynna-Gjerda utgjør dermed resten av bekkekløften. Imidlertid vil naturtypeverdien til Tynna-Gjerda gjenspeile de totale verdiene inkludert de andre naturtypene i bekkekløften. Bekkekløften er markert og stedvis meget dyp. Bergveggene er mange og gjør mye av kløfta vanskelig tilgjengelig da bergveggene ofte går rett ned i bekken. De øvre deler av Gjerda, samt de nærmeste partiene ovenfor kjerne to har noe slakere lisider og er typisk v-formet. Fallretningen er forholdsvis stabil, men en del mindre svinger i bekken skaper noe variasjon i eksposisjonsretningen. Topografien rundt Tynna-Gjerda er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort til lite med sine 14,7 km2. Det er innslag av enkelte mindre vann og tjern, samt enkelte myrområder. Vannføringen er trolig ganske stabil, men kraftstasjonen i nedre del reduserer vannføringen i den nedre fossen. Berggrunnen er forholdsvis rik med grønnstein og amfibolitt, og Tynna-Gjerda ligger i all hovedsak innenfor den mellomboreale vegetasjonssone med små arealer i den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Lokalklimaet er stedvis meget fuktig. Den nordlige dreneringsretningen åpner bekkekløften noe, men det dype kløftemiljøet med mange bergvegger, samt noen svinger i bekkeløpet resulterer i mange lokalklimatisk gunstige miljøer for fuktighetskrevende arter. Vegetasjonen i Tynna-Gjerda varierer en del med enkelte mindre partier med tørre og nøysomme vegetasjonstyper på knauser og områder med grunt jordsmonn. I lisidene ned mot elva er det ofte en frodig vegetasjon dominert av høgstaude- og storbregneskog (høgstaudegranskog er eneste rødlistede vegetasjonstype). Gran er dominerende treslag, men frodig løvskog utgjør stedvis store arealer. Skogen er gjennomgående hardt påvirket i hele området. Granskog i ungdomsfase og tidlig optimalfase er dominerende i nedre halvdel med noen mindre arealer med skog i optimalfase. På grunn av steil topografi og lokalt stor variasjon i næringsforhold fremstår skogen ofte som middels godt sjiktet og med noe variasjon i dimensjoner, men grove eksemplarer er stort sett en mangelvare sammen med gammelskogselementer som gamle trær, gadd og læger. Letingen etter arter har vært noe begrenset. Vanskelig topografi og til dels høy vannføring gjorde sitt til at mange områder ikke har blitt undersøkt. Gammelskogselementene er dårlig utviklet og bergveggene som ble undersøkt var gjennomgående fattige på skorpelav (fellestrekk i indre Trøndelag). Den rike berggrunnen resulterte også i en forholdsvis rik og frodig karplanteflora i lisidene. Tynna-Gjerda utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med gode verdier til tross for ganske hard hogstpåvirkning. Faktorer som trekker verdien opp er forekomst av tre høye fosser med fossesprutsoner, mange bergvegger med ulik eksposisjonsretning, frodige løvskoger, rik berggrunn og et brukbart spenn i vegetasjonstyper. I tillegg er trolig vannhusholdningen ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med enkelte myrer, tjern og vann. Potensialet for flere krevende og uvanlige arter vurderes som stort. Spesielt viktig i så måte er de tre fossene med godt utviklede fossesprutsoner som er i stor grad med på å trekke verdien på området opp. Sammenlignet med andre kløfter i indre del av Sør-Trøndelag (mot Dovrefjell) deler den mange av de samme egenskapene knyttet til rik vegetasjon, forholdsvis mange bergvegger og stor hogstpåvirkning. Imidlertid fremstår Tynna-Gjerda som en av de mer markerte bekkekløftene med godt utviklede fosseprutsoner.
5 Lokaliteten vurderes til å være nasjonalt viktig grunnet at området utgjør et godt avgrenset bekkekløftmiljø med stor variasjon i økologiske forhold. I tillegg trekker forekomsten av tre godt utviklede fossesprøytsoner opp verdien. Artsmangfold Letingen etter arter har vært noe begrenset. Vanskelig topografi og til dels høy vannføring gjorde sitt til at mange områder ikke har blitt undersøkt. De bergveggene som ble undersøkt var gjennomgående fattige på skorpelav (fellestrekk i indre Trøndelag), men her burde det være potensial for å finne mer på bergvegger. Likeså arter innen mose og karplanter. Den rike berggrunnen resulterte også i en forholdsvis rik og frodig karplanteflora i lisidene. Mer konsentrert leting innen denne artsgruppen burde også avdekke flere krevende og uvanlige arter. Det registrerte artsmangfoldet knyttet til gammelskogselementet er meget sparsomt utviklet. Bortsett fra gubbeskjegg (nær truet, NT) og gråsotbeger (sårbar, VU) (funnet på en gammel løe) er det ikke funnet andre rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved. Imidlertid burde det være potensial for arter innen knappenålslav. Markboende sopp hadde en generelt dårlig sesong dette året i tillegg til at registreringstidspunktet var noe tidlig. Arter innen den gruppen er derfor dårlig fanget opp. Artsmangfoldet knyttet til fossesprut- og fosserøyksonene er også overfladisk undersøkt. Store bergvegger, løse rasmarker og høgstaudeenger dominerer mye av arealet som er påvirket av fossespruten, og store deler at dette arealet er vanskelig tilgjengelig. Det som ble undersøkt var rikt på karplanter, samt at det ble funnet små, undertrykte og til dels døde graner med lobarionsamfunn (skrubbenever, lungenever, grynvrenge og glattvrenge) og filtlav ganske høyt over Litl Tynnfossen (i røyksonen). Dette tyder på at potensialet er stort for arter tilknyttet fossesprut- og fosserøyksoner. Mest spesielt er vel funnet av flatragg (nær truet, NT) i nedre del av Tynna. Her vokste det på en død gran rett i nedkant av nedre foss. Flatragg er meget sparsomt forekommende nord for Dovrefjell og er her kun kjent fra et fåtalls lokaliteter. Tabell: Artsfunn i Tynna-Gjerda. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Ramalina sinensis Flatragg NT Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Avgrensing og arrondering Tynna-Gjerda utgjør en velarrondert og godt beskyttet bekkekløftlokalitet. Mange steder følger avgrensningen naturlige topografiske linjer, mens andre steder så er avgrensningen mer vilkårlig satt i lisiden. Ofte har det ikke vært noe stort skille i skogtilstand slik at avgrensningen er satt for å ta vare på mest mulig av fuktighetsgradienten i lisiden. Innslaget av hardt påvirket skog er til dels betydelig, men det er ingen nyere hogstflater innenfor avgrensningen. Andre inngrep Det er et gammelt kraftanlegg i nedre del av Tynna med inntaksdam og rørgate. I tillegg strekker en skogsbilveg seg ned til bekkekanten i nedkant av inntaksdammen. Ut over dette er det ingen tekniske inngrep innenfor avgrensningen. Vurdering og verdisetting Tynna-Gjerda utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med gode verdier til tross for ganske hard hogstpåvirkning. Faktorer som trekker verdien opp er forekomst av tre høye fosser med fossesprut- og fosserøyksoner, mange bergvegger med ulik eksposisjonsretning, frodige løvskoger, rik berggrunn og et ganske stort spenn i vegetasjonstyper. I tillegg er trolig vannhusholdningen ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med enkelte myrer, tjern og vann. Grunnet vanskelig topografi er mye av området kun vurdert på avstand med kikkert, men erfaring fra andre kløfter i indre Trøndelag tilsier at disse miljøene er viktige arealer for en lang rekke arter knyttet til fuktige livsmiljøer. Potensialet for flere krevende og uvanlige arter vurderes som stort. Spesielt viktig i så måte er de tre fossene med godt utviklede fossesprut- og fosserøyksoner som er i stor grad med på å trekke verdien på området opp. Den viktigste faktoren som trekker verdien noe ned er den store hogstpåvirkningen. Det er et stort innslag av ungskog og nedre del (og nedre foss) er regulert via et gammelt kraftverk. På den annen side er den oppbrutte topografien med på å skape variasjon både i sjiktning, dimensjoner og alder på skogen slik at området fremstår noe mer variert enn skogalderen
6 skulle tilsi. Av rødlistede arter er det verdt å nevne funnet av flatragg (nær truet, NT). Den ble funnet i nedkant av nedre foss og er kun funnet på noen få lokaliteter nord for Dovrefjell. Sammenlignet med andre kløfter i indre del av Sør-Trøndelag (mot Dovrefjell) deler den mange av de samme egenskapene knyttet til rik vegetasjon, forholdsvis mange bergvegger og stor hogstpåvirkning. Imidlertid fremstår Tynna-Gjerda som en av de mer markerte bekkekløftene med godt utviklede fosseprut- og fosserøyksoner. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Tynna-Gjerda oppfyller i stor grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og i middels grad høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Tynna-Gjerda i middels grad manglene knyttet til bekkekløft og høgstaudeskog. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et fire poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tynna-Gjerda. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Tynna I ** *** * ** 2 Tynna II ** ** ** 0 ** 0 * * - ** * * 3 Litl Tynnfossen **?? ** ** 0?? -?? *** 4 Stor Tynnfossen ** 0 0 * * 0 ** ** - **? *** 5 Tynna-Gjerda * * * * ** 0 *** *** - ** * *** Totalt for Tynna- Gjerda * * * * ** 0 *** ** ** ** * ** *** *** 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:
7 Tynna-Gjerda (Rennebu, Sør-Trøndelag). Tvingen Hauka Rennebu Tynna Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Gjerda Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag mE N50/Øk Produsert mN
8 Bilder fra området Tynna-Gjerda Flatragg ble funnet på en død gran i nedre del av Tynna. Foto: Kim Abel Mellom første og andre foss er det et mindre magasin i forbindelse med en gammel regulering av elva. Foto: Kim Abel Dett er den første fossen regnet fra bunn av Tynna. Fossesprøyten stod rett over i fjellveggen på andre siden. Foto: Kim Abel Store deler av de sentrale deler av bekkekløften er meget vanskelig tilgjengelig med bratte lisider og fjellvegger. Foto: Kim Abel
Viggja-Gjæsa Verdi -
Viggja-Gjæsa Verdi - Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Skaun Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 15-06-07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerMosbrunnskjerva Verdi 3
Mosbrunnskjerva Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Meldal Inventør: KAB Kartblad: 1521 III Dato feltreg.: 17-06-07 H.o.h.: 261-419moh
DetaljerSkalten sør Verdi: 2
Skalten sør Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Fræna Inventør: KAB Kartblad: 1220 I Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 62-248moh Vegetasjonsone:
DetaljerSollaustbekken Verdi: 1
Sollaustbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hemsedal Inventør: SRE Kartblad: 1616 IV Dato feltreg.: 19.06.08 H.o.h.: 663-1190moh Vegetasjonsone:
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerReferansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde
Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerLeiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007
NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Leiråa vest Referansedata Fylke:
DetaljerHusevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.
Husevollåe Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn Inventør: SRE Kartblad: 1614 IV Dato feltreg.: 03.07.08 H.o.h.: 240-386moh Vegetasjonsone: Mellomboreal
DetaljerKrågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.
Krågeåna Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kvinesdal Inventør: OJL Kartblad: 1312 II Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 275-314moh Vegetasjonsone: Mellomboreal
DetaljerGjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2
Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)
DetaljerJuvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh
DetaljerUnderåsenjuvet Verdi: 1
Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:
DetaljerDrøydalen Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Drøydalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: EBE, KAB Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: 31-08-07 H.o.h.: 285-625moh
DetaljerSandvann, øst for Verdi: 2
Sandvann, øst for Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lyngdal Inventør: STO Kartblad: 1411 IV Dato feltreg.: 24.06.08 H.o.h.: 79-336moh Vegetasjonsone:
DetaljerOmrådet er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.
Vikbekken Verdi: 1 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Vikbekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerDålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.
Dålåbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: 175-488moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerLitlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.
Litlefjellet * Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Litlefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6020)
DetaljerReferansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gyttavatnet SV 1 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Gyttavatnet SV, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerDjupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.
Djupendal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 23.07.08, 05.07.09 H.o.h.: 219-286moh Vegetasjonsone:
DetaljerGrøtørbekken Verdi 1
Grøtørbekken Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 03-07-07 H.o.h.: 825-1025moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerTopptjønnan nedstrøms Verdi 1
Topptjønnan nedstrøms Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.:
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Åbjøra nord - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Åbjøra nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6322)
DetaljerLundevatnet Verdi: 0
Lundevatnet Verdi: 0 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flekkefjord Inventør: THH Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerSkauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.
Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:
DetaljerGeitvikelva Verdi: 2
Geitvikelva Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Volda Inventør: DAH, KJG Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 21.10.08, 21-10-08 H.o.h.: 52-213moh
DetaljerBlankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Blankgryta Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1818 I Dato feltreg.: 18.10.05 H.o.h.: 636-771moh Vegetasjonsone:
DetaljerBrennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger
Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerÅnebubekken Verdi: 0
Ånebubekken Verdi: 0 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerLokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.
Masfjorden Barlingefjellet ** Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Masfjorden Barlingefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink:
DetaljerLokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.
Glømmevollen - Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Glømmevollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerRauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Rauda Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn, Notodden Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 10.10.08 H.o.h.: 191-338moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerKalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt
Kalvberget - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.
Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:
DetaljerGrubben * Referanse:
Grubben * Referanse: ning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3788) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato
DetaljerFlydalsjuvet Verdi: 3
Flydalsjuvet Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1319 III Dato feltreg.:, 10.10.2008 H.o.h.: 81-320moh Vegetasjonsone:
DetaljerUgla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.
Ugla Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Nesset Inventør: KAB Kartblad: 1320 II Dato feltreg.: 25-09-2008 H.o.h.: 156-314moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerKvisetbekken Verdi 2
Kvisetbekken Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Trondheim Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 143-233moh
DetaljerTidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.
Holvasskogen- Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Rissa Kartblad: 1622 IV UTM: Ø:567200, N:7078000 H.o.h.: moh Areal: daa Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, Fosen Inventør: Dato feltreg.: Areal:
DetaljerVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)
DetaljerGrandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.
Grandeelva Verdi: 5 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 10.10.2008 H.o.h.: 21-610moh Vegetasjonsone:
DetaljerVegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming
Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerReferansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Hårenna NR utvidelse * Referanse: Abel K. 2018. Naturverdier for lokalitet Hårenna NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6207)
DetaljerGaula ved Reitan Verdi 2
Gaula ved Reitan Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: SRE, THH Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: 02.09.07 H.o.h.: 503-639moh
DetaljerOmrådet ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.
Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerHeggdalselva Verdi: 3
Heggdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Midsund Inventør: DAH Kartblad: 220 II Dato feltreg.: 5.0.08 H.o.h.: 40-256moh Vegetasjonsone:
DetaljerOmrådet er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.
Heien nord - Referanse: Bichsel M. 2018. Naturverdier for lokalitet Heien nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6138)
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder
Klokksfjellet - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Klokksfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5938)
DetaljerOmrådet er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.
Jyrihelleren * Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2012. Naturverdier for lokalitet Jyrihelleren, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerYtterøya ** Referanse:
Ytterøya ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=2539) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Elverum Inventør: REH, KMO, TBL Kartblad: Dato feltreg.:
DetaljerDet presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)
Fjellstøyldalen 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Fjellstøyldalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerHelakmyrene (utvidelse) -
Helakmyrene (utvidelse) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Ringebu Inventør: SRE Kartblad: 1818 II Dato feltreg.: 31.08.04 UTM: Ø:585000, N:6839000 Areal:
DetaljerDet foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004
Storøya* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Salangen Inventør: KBS, VFR, TJO Kartblad: 1432-4 Dato feltreg.: 03-10-2006, UTM: Ø:610956, N:7645134 Areal:
DetaljerRosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.
Rosskardet Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Osen Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1623 IIII Dato feltreg.: 12-06-07
DetaljerOmrådet er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.
Bråstadheia - Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Bråstadheia, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6017)
DetaljerLandbekken Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Landbekken Verdi 4 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: JKL, SRE Kartblad: 1819 III Dato feltreg.: 08.07.07 H.o.h.: 298-581moh Vegetasjonsone:
DetaljerTinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008)
Tinnia Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Oppdal Inventør: HFJ Kartblad: 1520 II Dato feltreg.: 04-09-07 H.o.h.: 704-916moh Vegetasjonsone:
DetaljerTidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.
Stimyrfeltet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Stimyrfeltet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gransjøberget * Referanse: Gammelmo Ø. 2018. Naturverdier for lokalitet Gransjøberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6126)
DetaljerOmrådet er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.
Gardsbekken- Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Hattfjelldal Inventør: SRE Kartblad: 1926 II Dato feltreg.: 25.08.04, UTM: Ø:, N: Areal: daa H.o.h.: moh
DetaljerReferansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Risbergmarka * Referanse: Høitomt T. 2012. Naturverdier for lokalitet Risbergmarka, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerLangvella Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Langvella Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Oppdal Inventør: HFJ Kartblad: 1520 II Dato feltreg.: 07-09-07 H.o.h.: 599-762moh Vegetasjonsone:
DetaljerH.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Ottmohøgda - Referanse: Hertzberg,. 2019. Naturverdier for lokalitet Ottmohøgda, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6363)
DetaljerSpådomsklaven Verdi: 1
Spådomsklaven Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: OGA Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral
DetaljerFemund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet
Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Foreåsen 2 Referanse: Fjeldstad H. 2015. Naturverdier for lokalitet Foreåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerVegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk
Godliskaret 1 Referanse: Appelgren L., Førland O. 2017. Naturverdier for lokalitet Godliskaret, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6012)
DetaljerLOKALITET 101: URGJELET
LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype
DetaljerKveldskarvatnet Verdi 1
Kveldskarvatnet Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Hitra Inventør: GGA Kartblad: 1421 IV Dato feltreg.: 09-08-07 H.o.h.: 52-251moh Vegetasjonsone:
DetaljerLangdalselva Verdi: 3
Langdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 05.10.2008 H.o.h.: 51-224moh Vegetasjonsone:
DetaljerOmrådet er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.
Tuppsjøen - Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Tuppsjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerOmrådet ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.
Oksfjorddalen** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Nordreisa Inventør: KBS, HTØ, VFR, TJO Kartblad: 1734-4 Dato feltreg.: 03.09.05-04.09.05, UTM: Ø:518121,
DetaljerFiskosura Statskog **
Fiskosura Statskog ** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2008 Kommune: Beiarn Inventør: KAB Kartblad: 2028 IV, 2028 I Dato feltreg.: 16.09.2008 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal
DetaljerStubbengåsen * Referanse:
Stubbengåsen * Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=1336) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: GGA, KAB Kartblad: 1521 I Dato
DetaljerTopografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.
Lindovara** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Nordreisa Inventør: KBS, HTØ, VFR, TJO Kartblad: 1734-4 Dato feltreg.: 24-10-2006, UTM: Ø:511177, N:7719365 Areal:
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Osdalen sør ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Osdalen sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5981)
DetaljerStorelva ved Hakavik Verdi: 1
Storelva ved Hakavik Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Øvre Eiker Inventør: STO Kartblad: 1714 II Dato feltreg.: 09.10.08 H.o.h.: 81-281moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gråkletten NR utv Referanse: Midteng R. 2019. Naturverdier for lokalitet Gråkletten NR utv, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2018. NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra
DetaljerGrøna Verdi: 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Grøna Verdi: 2 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Lesja Inventør: SRE, THH Kartblad: 1419 III Dato feltreg.: 25/10/2007, 04.09.2007 H.o.h.: 638-906moh
DetaljerReferansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Kvernbekken-Skarvdalen Verdi: 2 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Kvernbekken-Skarvdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. Bio- Fokus,
DetaljerJenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder
Jenssæteråsen * Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: 1041 Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerUndersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.
Ørnklumpen * Referanse: Wangen K. 2018. Naturverdier for lokalitet Ørnklumpen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6171)
DetaljerLindalselva ved Hortebekken Verdi: 3
Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: 28.10.08 H.o.h.: 382-498moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerRauma-Ulvåa Verdi: 2
Rauma-Ulvåa Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Rauma Inventør: KAB Kartblad: 1319 I Dato feltreg.: 22/09/2008, 25-09-2008 H.o.h.: 315-531moh Vegetasjonsone:
DetaljerReferansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Storbekken ved Finstad Verdi: 2 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Storbekken ved Finstad, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus,
DetaljerGjuva øvre Verdi: 3. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.
Gjuva øvre Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flesberg Inventør: ØRØ Kartblad: 1714 IV Dato feltreg.: 19-08-08 H.o.h.: 419-573moh Vegetasjonsone: Nordboreal
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet. Årstiden var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper.
Almdalsforsen** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Grane Inventør: SRE Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: 03-09-2006-03-09-2006, UTM: Ø:427381, N:7279194
DetaljerReferansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Flenas nedre del Verdi: 3 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Flenas nedre del, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerH.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%
Reinåbølet - Referanse: Tellnes S., Gaarder G. 2018. Naturverdier for lokalitet Reinåbølet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6169)
DetaljerOmrådet er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier.
Kjerringdalen ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Kjerringdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6076)
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Gardavikfjellet 1 Referanse: Fjeldstad H. 2015. Naturverdier for lokalitet Gardavikfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerReferansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Finnsrud 3 Referanse: Abel K. 2017. Naturverdier for lokalitet Finnsrud, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5921) Referansedata
Detaljer