Rauma-Ulvåa Verdi: 2

Transkript

1 Rauma-Ulvåa Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Rauma Inventør: KAB Kartblad: 1319 I Dato feltreg.: 22/09/2008, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 1158 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Rauma-Ulvåa ligger i øvre deler av Romsdalen og tar for seg de øvre deler av Raumavassdraget i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Lokaliteten strekker seg så vidt over fylkesgrensa mot Oppland. Rauma-Ulvåa har en utstrekning på ca tre kilometer fra fylkesgrensa i sør og ned til Raudstøl i nord. Topografien er meget vekslende og sterkt oppbrutt. Stein og fjell er det dominerende innslaget langs elva og løsmasser er sparsomt representert. Forvitringsbestandig gneis dominerer og skaper bratte fjellvegger, nakne berghammere, små fossefall og mange kulper. Løsmassene består av et tynt torvdekke over berggrunnen, og med en del innslag av bart fjell i form av bergvegger og bergknauser. Rauma-Ulvåa ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjonen overgangsseksjon (OC). Avgrensningen er noe vanskelig å sette nøyaktig da mye av området ikke har noen markert kløftekant. Sidene glir ofte over i slake lisider, samt bergknauser og bergvegger i flere høydenivåer. Grensa er forsøkt satt slik at de mest markerte bergveggene i elvas nærmeste sone er inkludert, samt med en god buffersone med skog i de partiene hvor sidene er slakere. Bare unntaksvis markerer grensene en overgang mot mer påvirket skog. Vegetasjonen er gjennomgående nøysom med bærlyngskog, blokkebær-røsslyng og knausskog som dominerende innslag. Mellom Ulvåa og Rauma er det et parti med noe mer produktivmark hvor blåbærskog utgjør dominerende vegetasjon. Ellers er det også en del innslag av lavfuruskog og knausskog på de skrinneste partiene. I Rauma-Ulvåas nedre deler er det noe innslag av lågurtskog og høgstaudeskog i de bratte lisidene. Mer sparsomt forekommende er enkelte forekomster av fattigmyr og fosse-enger. Tresjiktet i de nedre delene er dominert av bjørk og med noe innslag av selje, osp, rogn og furu. Resten av lokaliteten er furudominert med noe innslag av bjørk. Skogen er generelt sterkt påvirket i det meste av området. Det er få partier som har gammel skog, men det er et spredt innslag av gamle trær på de skrinne kollene og på vanskelig tilgjengelige steder. Grovere trær er et sjeldent innslag, men det er noe variasjon i alder. Innslaget av død ved er meget sparsomt. Kjerneområde 1 skiller seg klart ut fra resten av området ved å ha til dels svært gammel skog. Trær over 400 år er et forholdsvis vanlig innslag sammen med både stående og liggende død ved. Det registrert artsmangfoldet er forholdsvis sparsomt. Lite død ved og gamle trær gir dårlige forhold for vedboende sopp og skorpelav, samt at forholdene for krevende jordboende sopp var marginale. I kjerneområde 1 ble det imidlertid gjort tre funn av ulvelav (VU) samt at skorpelaven Pyrrhospora elabens var forholdsvis frekvent på gamle furutrær. En nøyere kartlegging av kjerneområde 1 vil trolig avdekke flere krevende arter da potensialet absolutt er tilstede. Sammenlignet med andre kløfter i regionen så fremstår Rauma-Ulvåa som en forholdsvis stor og eksponert kløft/dal. Den skiller seg tydelig ut fra resten av utvalget ved å være furudominert og med forholdsvis nøysomme vegetasjonstyper. Artsmangfoldet knytter seg også til andre miljøer enn det som er typisk for bekkekløfter i indre del av Møre hvor de fuktighetskrevende artene stort sett er fraværende i Rauma-Ulvåa. Nærmeste sammenlignbare kløft er lokaliteten Rauma ved Verma som ligger 2 kilometer lenger nedstrøms, men her er innslaget av rikere vegetasjon og løvskog større. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun fosse-eng som er registrert. Den står oppført som noe truet (VU) i Fremstads og Moens oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Rauma-Ulvåa oppfyller i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper). Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Rauma-Ulvåa ingen av manglene. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et to poengs område, til tross for et verdifullt kjerneområde. Verdiene til kjerneområdet knytter seg i liten grad til kløfta slik at verdien av dette området bare i begrenset grad påvirker totalverdien. Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt i felt i løpet av to korte feltdager den og , totalt ca 1 dagsverk. Området som er befart er partier på den østre bredden av elva mellom Raudstøl og Brustaua, de øvre deler av Ulvåa nedstrøms vegkryssingen, de øvre deler av Rauma nedstrøms der jernbanen krysser Rauma. Resten av området er vurdert på avstand med hjelp av kikkert. Totalt sett vurderes området til å være middels godt undersøkt, mens deler av området er godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Været var ingen hindring for feltarbeidet. Tid på året var gunstig med tanke på sopp, men en ugunstig sesong for markboende sopp ga lite resultat innen denne artsgruppen, samt at innslaget av rike vegetasjonstyper var meget sparsomt. Karplanter og epifyttiske lav er forholdsvis godt dekket opp. Sett i sammenheng med at den rødlistede og sjeldne laven rimrosettlav ble funnet lenger ned i elva i lokalitet Rauma ved Verma bør det også være potensial for krevende arter i

2 Rauma-Ulvåa også. Substratene er i alle fall intakte. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 36 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Grensene omfattet deler av Rauma fra Øverdalen i nord til Fylkesgrensa i sør hvor de nedre deler av Ulvåa også var inkludert. Undersøkelsesområdet er i etterkant delt opp i to dellokaliteter kalt Rauma ved Verma og Rauma-Ulvå. Dette på grunn av marginale verdier i området mellom de to dellokalitetene. Tidligere undersøkelser På Naturbase (Naturbase 2009) ligger det flere naturtyper i og rundt kløfta (Jordal, J. B. & Stueflotten, S. 2004). Stort sett er det ulike former for kulturlandskapsbiotoper, men i øvre del av lokaliteten er det et større område som er figurert ut som naturtypen bekkekløft. Lokaliteten er i den sammenheng sporadisk kartlagt og gitt verdien viktig (B). Ingen spesielle artsfunn er nevnt, og det er heller ikke oppgitt noen spesielle arter på Artsdatabankens Artskart (Artskart 2009). I tillegg har NINA gjort vannundersøkelser i vassdraget på starten av 1980-tallet, men stedsangivelsen er veldig grov (Artskart 2009). Beliggenhet Rauma-Ulvåa ligger i øvre deler av Romsdalen og tar for seg de øvre deler av Raumavassdraget i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Lokaliteten strekker seg så vidt over fylkesgrensa mot Oppland. Rauma-Ulvåa har en utstrekning på ca tre kilometer fra fylkesgrensa i sør og ned til Raudstøl i nord. Naturgrunnlag Topografi Topografien er meget vekslende og sterkt oppbrutt. Stein og fjell er det dominerende innslaget langs elva og løsmasser er sparsomt representert. Forvitringsbestandig gneis dominerer og skaper bratte fjellvegger, nakne berghammere, små fossefall og mange kulper. I nord er kløfta meget markert med en forholdsvis slak elvestrekning, men med høye og loddrette bergvegger på siden. I midtre og søndre del er topografien mer vekslende med nakne bergknauser, bratte berghammere, mindre fossefall og slake partier. Fallretningen i store deler av elvestrekningen er jevnt nordvest. Geologi Geologien i området er ensartet og fattig med diorittisk til granittisk gneis, migmatitt som dominerende bergart (NGU 2008a). Løsmassene består av et tynt torvdekke over berggrunnen, og med en del innslag av bart fjell i form av bergvegger og bergknauser (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (1160 daa). Rauma-Ulvåa ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjonen overgangsseksjon (OC) (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er forholdsvis tørt og soleksponert, men med noe lokal variasjon i nordvendte og dype partier, og ved fosser. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området må sies å være lav. Det er en viss forskjell i topografi fra de bratte partiene i nedre del til de mer slake i øvre del, men terrenget er forholdsvis åpent slik at en ikke får de beskyttede miljøene som gjerne er typisk for bekkekløfter. På den annen side er terrenget sterkt opprevet med mange bergvegger av ulik størrelse og eksposisjon. Variasjonen innen gradientene fattig-rik og fuktig-tørr er heller ikke spesielt godt utviklet, noe som igjen gjenspeiles i få skogtyper og vegetasjonstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er gjennomgående nøysom med bærlyngskog, blokkebær-røsslyng og knausskog som dominerende innslag. Mellom Ulvåa og Rauma er det et parti med noe mer produktivmark hvor blåbærskog utgjør dominerende vegetasjon. Ellers er det også en del innslag av lavfuruskog og knausskog på de skrinneste partiene. I Rauma-Ulvåas nedre deler er det noe innslag av lågurtskog og høgstaudeskog i de bratte lisidene. Mer sparsomt forekommende er enkelte forekomster av fattigmyr og fosse-enger. Fosse-engene er av fattig type og oftest mosedominert. Tresjiktet i de nedre delene er dominert av bjørk og med noe innslag av selje, osp, rogn og furu. Resten av lokaliteten er furudominert med noe innslag av bjørk.

3 Skogstruktur og påvirkning Skogen er generelt sterkt påvirket i det meste av området. Det er få partier som har gammel skog, men det er et spredt innslag av gamle trær på de skrinne kollene og på vanskelig tilgjengelige steder. De mange bergknausene og den skrinne vegetasjonen gir seg utslag i en glissen furuskog med mange småvokste trær. Grovere trær er et sjeldent innslag, men det er noe variasjon i alder. Dimensjonene på trærne ligger mye rundt cm i brysthøydediameter. I nedre del, på vestsiden, er det et mindre granplantefelt innenfor avgrensningen. Innslaget av død ved er meget sparsomt. Kjerneområde 1 skiller seg klart ut fra resten av området ved å ha til dels svært gammel skog. Trær over 400 år er et forholdsvis vanlig innslag sammen med både stående og liggende død ved. Topografien i dette området med mange bergvegger og knauser er sannsynligvis den viktigste grunnen til at skogen har fått stå mer upåvirket. Enkelte spor etter gamle stubber, samt noe underdekning av grove trær og død ved tyder på forsiktige dimensjonshogster for flere tiår siden. Den eldste skogen står i nord og i øst, mens det mot vest er et økende innslag av nyere hogstspor. Trenden i alder og påvirkning samsvarer også med graden av vanskelig topografi. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rauma-Ulvåa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjørnekleivi sør Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: A Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den 22. og i forbindelse med kartlegging av bekkekløfter i Sogn og Fjordane i regi av DN og NVE. Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger i Møre og Romsdal fylke i øvre del av Raumavassdraget mot fylkesgrensa til Oppland. Lokaliteten ligger som en kile mellom elvene Rauma og Ulvåa. Grensene markerer hele veien en overgang mot mer påvirket skog, men mot sørvest er grensa noe mer flytende og usikker. Naturtyper og utforminger: Naturtypen utgjøres i sin helhet av gammel barskog, utforming gammel furuskog. Vegetasjonstypene er stort sett nøysomme utgaver. Bærlyngskog og røsslyng-blokkebærskog er dominerende og med noe innslag av blåbærskog. Lavfuruskog, knausskog og fattig myr utgjør mindre arealer. Tresjiktet er dominert av furu og med et sparsomt innslag av bjørk. Det avgrensede området har til dels svært gammel skog. Trær over 400 år er et forholdsvis vanlig innslag sammen med både stående og liggende død ved. Topografien i dette området med mange bergvegger og knauser er sannsynligvis den viktigste grunnen til at skogen har fått stå mer upåvirket. Enkelte spor etter gamle stubber, samt noe underdekning av grove trær og død ved tyder på forsiktige dimensjonshogster for flere tiår siden. Den eldste skogen står i nord og i øst, mens det mot vest er et økende innslag av nyere hogstspor. Trenden i alder og påvirkning samsvarer også med graden av vanskelig topografi. Trusler: Eventuelt skogbruksdrift og uttak av ved eller tømmer. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes til å være svært viktig (A) grunnet forekomst av en svært gammel furuskog med en god del død ved. Til tross for noe spor av tømmerdrift er innslaget av gamle trær og død ved betydelig. Artsmangfold: Det ble gjort tre funn av ulvelav (VU) samt at skorpelaven Pyrrhospora elabens var forholdsvis frekvent på gamle furutrær. En nøyere kartlegging av området vil trolig avdekke flere krevende arter da potensialet absolutt er tilstede. Skjøtsel og hensyn: Ikke hogst. Lokaliteten anbefales å få utvikle seg fritt uten inngrep. 2 Ulvåa nord Naturtype: Fossesprøytsone - Moserik utforming BMVERDI: C Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med kartlegging av bekkekløfter i Sogn og Fjordane i regi av DN og NVE. Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger nesten helt nederst i Ulvåa, en sideelv til Rauma i Møre og Romsdal like ved fylkesgrensa mot Oppland. Fossesprutsona ligger i en 90 graders sving i elva hvor elva kaster seg ut en mindre foss med totalhøyde ca 3-5 meter og ned i en kulp. På motsatt side driver fosserøyken ut over en slak liside med mye berg og mose. Lokaliteten grenser til glissen furuskog Naturtyper og utforminger: Naturtypen utgjøres i sin helhet av fossesprutsone, moserik utforming. Trusler: Eventuelle vannstandsreguleringer. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes til å være lokalt viktig (C) grunnet forekomst av en velutviklet fosseprøytsone av noe begrenset størrelse. Artsmangfold: Ikke undersøkt nærmere, men det er kun et par ulike moser og lav som dominerer. Skjøtsel og hensyn: Ingen, eventuelt unngå vannstandsreguleringer. 3 Brustua-Kleiva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Fra Jordal, J. B. & Stueflotten, S. (2004)

4 Generelt: Lokaliteten strekker seg fra et stykke ovenfor Brulia nesten til fylkesgrensa, og er en del av Raumas elvekløft. Her finnes fosserøykbetinget vegetasjon og flora som er avhengig av de stabile fuktighetsforholdene i bekkekløfter. Bare mindre partier ovenfor Kleiva er oppsøkt. Det ble observert partier med furulæger rundt Kleivfossen. Vegetasjon: (Observert med kikkert) Skogen er delvis røsslyngfuruskog (A3) og noe lavfuruskog (A1), delvis mer høybonitet i retning lågurtskog med furu og bjørk (B1). I nærheten av Kleivfossen og flere småfosser ovenfor finnes fosseenger (Q4). Kulturpåvirkning: Liten i selve elvekløfta. Artsfunn: Dårlig undersøkt, antas å ha potensiale for spesialiserte arter. Verdisetting: Området blir verdsatt til B (viktig) på grunn av at det er en velutviklet elvekløft uten videre biologiske data. Hensyn og skjøtsel: Man bør unngå fysiske inngrep m.m. som endrer lokalklimaet og fuktighetsforholdene i de laveste timetrene over elva. Supplerende opplysninger lagt inn av Kim Abel, BioFokus Lokaliteten ble oppsøkt i forbindelse med bekkekløftregistreringene i 2008 i regi av DN og NVE. I den forbindelse ble det avgrenset en ny naturtype i sør som inkluderte deler av den opprinnelige bekkekløftlokaliteten. Arealet på bekkekløfta er dermed noe redusert. Artsmangfold Det registrert artsmangfoldet er forholdsvis sparsomt. Lite død ved og gamle trær gir dårlige forhold for vedboende sopp og skorpelav, samt at forholdene for krevende jordboende sopp var marginale. I kjerneområde 1 ble det imidlertid gjort tre funn av ulvelav (VU) samt at skorpelaven Pyrrhospora elabens var forholdsvis frekvent på gamle furutrær. En nøyere kartlegging av kjerneområde 1 vil trolig avdekke flere krevende arter da potensialet absolutt er tilstede. På bergvegger i nedre del av lokaliteten var det spredte innslag av skrubbenever. Tabell: Artsfunn i Rauma-Ulvåa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Letharia vulpina Ulvelav VU Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Pyrrhospora elabens Avgrensing og arrondering Avgrensningen er noe vanskelig å sette nøyaktig da mye av området ikke har noen markert kløftekant. Sidene glir ofte over i slake lisider, samt bergknauser og bergvegger i flere høydenivåer. Mye av det samme inntrykket gjelder området videre opp Ulvåa også, men dette er ikke undersøkt i denne omgang. Grensa er forsøkt satt slik at de mest markerte bergveggene i elvas nærmeste sone er inkludert, samt med en god buffersone med skog i de partiene hvor sidene er slakere. Bare unntaksvis markerer grensene en overgang mot mer påvirket skog. I sør er et kjerneområde med gammel furuskog inkludert i forvaltningsarealet fordi mye av den eldste skogen står i tilknytning til elva og bergveggene. Andre inngrep Det er ingen nyere tekniske inngrep innenfor forvaltningsgrensene. Vurdering og verdisetting Rauma-Ulvåa utgjør en mindre del av et stort vassdrag med et omfattende nedslagsfelt. Topografisk er området variert med mange bergvegger av varierende høyde, fosser av ulik størrelse, og en del innslag av slakere partier. En entydig avgrensning er vanskelig da området ofte ikke har en entydig avsatt kløftekant. Lokaliteten omfatter imidlertid de viktigste verdiene knyttet til elvestrengen og de mest markerte bergveggene lang elva. Skogmessig er lokaliteten svakt utviklet med unntak av kjerneområde 1. Det er kun funnet et begrenset utvalg av rødlistede og uvanlige arter, men nøyere registreringer vil rimelig sikkert kunne avdekke et større utvalg. Sammenlignet med andre kløfter i regionen så fremstår Rauma-Ulvåa som en forholdsvis stor og eksponert kløft/dal. Den skiller seg tydelig ut fra resten av utvalget ved å være furudominert og med forholdsvis nøysomme vegetasjonstyper. Artsmangfoldet knytter seg også til andre miljøer enn det som er typisk for bekkekløfter i indre del av Møre hvor de fuktighetskrevende artene stort sett er fraværende i Rauma-Ulvåa. Nærmeste sammenlignbare kløft er lokaliteten Rauma ved Verma som ligger 2 kilometer lenger nedstrøms, men her er innslaget av rikere vegetasjon og løvskog større. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun fosse-eng som er registrert. Den står oppført som noe truet (VU) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Rauma-Ulvåa oppfyller i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper). Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Rauma- Ulvåa ingen av manglene.

5 Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et to poengs område, til tross for et verdifullt kjerneområde. Verdiene til kjerneområdet knytter seg i liten grad til kløfta slik at verdien av dette området bare i begrenset grad påvirker totalverdien. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rauma-Ulvåa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Bjørnekleivi sør *** *** ** *** ** 0 * * - * ** *** 2 Ulvåa nord ** * - * * * 3 Brustua-Kleiva * * * ** * 0 * * - * ** ** Totalt for Rauma- Ulvåa ** * * ** * * * *** * * ** *** * 2 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Jordal, J. B. & Stueflotten, 2004: Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

6 Rauma-Ulvåa (Rauma/Lesja, Møre og Romsdal/Oppland). Berget Brulia Raudstøl Kvernagrova Brue 768 Raudåa Brulisetra Brustaua Skiftesbekken Skuta E Svaåa 3 Kleivbekken Svamarka Kleiva Bjørnekleivi Hellarmyra Storhjellmarka mN Storhjellen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

7 Bilder fra området Rauma-Ulvåa Strykparti fra de øvre deler av Rauma. Det er en del innslag av kulper og mindre fosser i disse partiene. Gammel furuskog står i kant av elva. Foto: Kim Abel Høye bergvegger er dominerende i nedre del av Rauma-Ulvåa. Foto: Kim Abel Det er mange svært gamle trær i kjerneområde 1. Foto: Kim Abel En foss og en stor kulp i øvre del av Rauma. På motsatt side av fossen er det en større fosse-eng på en stor stein. Foto: Kim Abel