Kartlegging Alta Porsanger - Karasjok

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FINNMARK TREFORUM Kartlegging Alta Porsanger - Karasjok Prosjekteier: Finnmark Treforum Dato: 21. desember 2015 Prosjektledere: Bjørn Arne Føleide Harriet Steinkjer Nystu Versjon: 1 Kunnskapsparken 3. etg. Markedsgata 3 Postboks Alta Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS

2 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Ressursgrunnlaget: kort om skogen i Alta, Karasjok og Porsanger... 5 Del 1: Kartlegging av næringen i Alta, Karasjok og Porsanger... 6 Trinn 1: Annonsering... 6 Trinn 2: Oppsøkende virksomhet; telefon og intervju... 7 Trinn 3: Analyse... 8 Hovedtrekk i eksisterende næring...10 Del 2: Seminar...11 Hovedfunn fra prosess og seminar:...11 Konklusjon...12 Konkrete tiltak som kan realiseres i neste fase Vedlegg:

3 Innledning Finnmark Treforum har tildelt Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS et oppdrag med målsetning å kartlegge aktive næringsaktører innen tre- og skogsrelatert industri, samt å identifisere aktuelle kandidater innen skog og tre-næring i Alta, Porsanger og Karasjok Kommune. Denne rapporten omhandler gjennomføring og resultater av oppdraget. Dette oppdraget var en oppfølging av en tilsvarende prosess utført i Sør-Varanger kommune, på vegne av Finnmark Treforum. Sammen dekker disse to undersøkelsene de områder i Finnmark som anses å ha kommersielt drivverdig skog. Om oppdraget: Oppdraget var todelt. Del 1 innefatter en aktiv kartlegging av næringen, med bruk av annonsering, eksisterende oversikter og offentlige registre for å identifisere aktører. Det er benyttet telefon og intervju for å kartlegge selve næringen, produktspekter, framtidsutsikter mv. Målsetning i prosjektet var å identifisere kandidater. Videre var målsetningen å gjennomføre et dybdeintervju med av de mest interessante aktørene. N&R har vært i kontakt med ca. 50 aktører innenfor tre- og skognæringa i de tre kommunene og intervjuet dem på telefon. Resultatet av kartlegginga viste at det finnes mange aktører innenfor bransjen, men de fleste driver virksomheten som en bijobb eller hobby. Det er identifisert et mindre antall aktører som ønsker å satse profesjonelt og utvide dagens virksomhet. Del 2 innefattet gjennomføring av et tredriverseminar for interessenter, inklusive produsenter og selgere. Den 21. og 22. oktober 2015 ble det gjennomført et Tredriver-seminar i Alta med ca. 20 deltagere der erfaringer og utviklingspotensial ble drøftet. Formålet med seminaret var å tilrettelegge for samarbeid og utvikling, samt å motivere til videre satsning på produksjon og salg av produkter med råstoff i Finnmarksskogen. 3

4 Sammendrag Rapporten tar for seg skogsutnyttelsen i de tre kommunene, det aktuelle trevirkets anvendelse og potensiale, eksisterende organisering av næringen og tilrettelegging for videre næringsutvikling. Mht. skogsutnyttelsen i kommunene så viser undersøkelsen at uttak av barskog i Alta, Karasjok og Porsanger er i henhold til balansevolumet, og dermed ikke bør økes. Uttak av løvskog i kommunene kan økes. Ergo kan verdiskapning på barskog kun gjøres på enhetspris innen eksisterende volum, mens det på løvskog er potensiale for verdiskapning både mht. økt volum og enhetspris. Prosessen med kartlegging og seminar har hatt til formål å identifisere og utvikle ideer som skal føre til økt verdiskapning på trevirke fra Finnmark. Det er identifisert et antall mulige anvendelsesområder for råvarer fra Finnmarksskogen, fra råmaterialer til ferdigprodukter, med eksempler opplistet på side 12. Både barskog og løvskog går pr i dag primært til bioenergi. Det anses som sannsynlig at annen utnyttelse vil gi økt verdiskapning pr. volumenhet. Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS vil anbefale å tilrettelegge for økt samspill mellom aktørene, samt også å inkludere aktører innenfor salg og prosjektering i videreføringen av prosjektet. Dette for å sikre at Finnmarksskogen blir foredlet til de produkter som markedet signaliserer et ønske om å benytte. 4

5 Ressursgrunnlaget: kort om skogen i Alta, Karasjok og Porsanger Uttak av barskog i kommunene Alta: Tynningshogst på ca kubikkmeter pr år, ca % kan leveres som tømmer. FEFO sitt anslag mht. volum på årlig tilvekst ligger på ca m³ Karasjok: ca kubikkmeter, samme forhold mellom tømmer og tynningsvirke Uttaket balansert mot tilvekst, jfr. offentlig forvaltning. Porsanger: ca. 500 kubikkmeter, samme forhold mellom tømmer og tynningsvirke. Uttaket balansert mot tilvekst, jfr. offentlig forvaltning. Til sammen et uttaksvolum på ca m³, hvor tømmer utgjør et sted mellom m³ Uttaket justeres i henhold til gjeldende balansevolum, og det anses derfor ikke å være rom for vesentlig økning av uttak, selv om det fra år til år kan gjøres noen justeringer på volum. Løvskog Arealene i Finnmark, også i de tre kommunene i undersøkelsen, har en dominerende andel løvskog. Denne skogen blir i liten grad utnyttet, og det uttaket som er, går primært til brensel i private husholdninger. Kommersiell vedproduksjon opplever sterk konkurranse fra import. 5

6 Del 1: Kartlegging av næringen i Alta, Karasjok og Porsanger Trinn 1: Annonsering Det ble i tidlig fase av prosjektet utviklet en annonse som ble bredt publisert i Finnmark fylke, med fokus på de tre utvalgte kommunene for prosjektet. Annonseringen skjedde i Finnmark Dagblad, Altaposten og Sagat, 4-6. mai. I tillegg ble annonsen distribuert via Facebook og på ulike relevante hjemmesider Annonsens utforming: Resultat av annonsering: Totalt 5 ulike aktører meldte sin interesse 2 fra Alta, 1 fra Tana og 2 fra Karasjok Tema fra dialog med respondenter: Veirydding (2 respondenter) Vedproduksjon (3 respondenter) Alternativ anvendelse av flis; samkompostering med slam fra kloakkrenseanlegg; til bruk som jordforbedring (1 respondent, Tana) Ønske om uttak og bruk av tømmer til egen sag (Alta) Utnytte granbar til kranser/dekorasjoner (Alta) 6

7 Trinn 2: Oppsøkende virksomhet; telefon og intervju Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS tok utgangspunkt i de listene Finnmark Treforum selv hadde utviklet. I tillegg ble det gjort søk innen de relevante næringskoder i Brønnøysundregistrene, for å finne selskaper som var registrert, og derfor kunne forventes å ha aktivitet som var relevant for prosjektet. Videre er det identifisert et antall selskaper som har skogbruk og treforedling og salg av ulik art som bigeskjeft. Dette gjelder aktører innen ulike næringer, som møbelproduksjon, jordbruk og varehandel. Relevante næringskoder Brønnøysundregisteret som er registrert innen følgende næringskoder: Kode Beskrivelse Alta Karasjok Porsanger Reg. Aktiv Reg. Aktiv Reg. Aktiv Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter Avvirkning Tjenester tilknyttet skogbruk Saging, høvling og impregnering av tre Produksjon av finerplater og andre bygnings og møbelplater av tre Produksjon av monteringsferdige hus 1 (0) Produksjon av bygningsartikler Produksjon av tre-emballasje Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialer Agenturhandel med tømmer, trelast og byggevarer Engroshandel med trelast Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, 6 4 fargevarer og andre byggevarer Butikkhandel med trelast (3) (3) Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted Annet (Gårdssager - jordbruk mv.) SUM Det ble som del av undersøkelsen klart at konvensjonell vedproduksjon ikke burde vektlegges i undersøkelsen. Ingen aktører identifiseres som kommersielle aktører som lever av, eller har en vesentlig andel av sin inntekt fra vedproduksjon basert på virke fra Finnmark. Flere større aktører baserer sin verdiskapning på importert virke, noe som synliggjør at det er et marked for sluttproduktet. 7

8 Trinn 3: Analyse Aktivitetsområder og omfang: Hovedpunkter Undersøkelsen har kartlagt totalt 89 selskaper. Av disse er et stort antall ikke aktive. I Alta har undersøkelsen identifisert totalt 20 av 49 selskaper som reelle kommersielle aktører med sysselsetting og hovedinntekt forbundet med skogsdrift, sagbruk, salg av trelast eller videreforedling. Tilsvarende tall for Karasjok og Porsanger er henholdsvis 9 av 18 og 14 av 22 identifiserte selskap. 2 selskaper driver profesjonelt skogbruk, et med base i Karasjok, og et selskap i Alta. Et lite antall selskaper driver med skogrydding, men kun 2-3 aktører driver i en skala som kan betegnes som profesjonelt. 1 selskap driver profesjonelt sagbruk i Alta 1. Et sagbruk leverer et beskjedent volum med spesialprodukter 2. Det drives ikke profesjonelle sagbruk i Porsanger og Karasjok, men det finnes «gårdssager» i alle tre kommuner. 4 selskaper i Alta kommune driver profesjonelle snekkeri, samt produksjon og salg av mindre trevarer. 3 I Porsanger finnes to profesjonelle snekkeri/trevareprodusenter. I Karasjok er det en knivsmed som lager et antall trevarer i tillegg til sin knivproduksjon. Et titalls selskaper og enkeltpersoner driver med vedproduksjon for salg. 4 Omsetning av ferdigvarer - trelast Det er identifisert 5 byggevareleverandører i Alta, 3 i Karasjok og 3 i Porsanger. Disse butikkene, som alle er tilknyttet byggevarekjedene, selger fortrinnsvis byggevarer fra trøndelagsområdet og sørover i Norge, samt fra Nord-Sverige og noe fra Nord-Finland. Lokalt produsert trelast omfatter fortrinnsvis nisjeprodukter som villmarkspanel, søyler, samt en beskjeden mengde med andre produkter. Videreforedling av tre Et lite antall selskaper, inklusive attføringsbedrifter og vekstbedrifter driver med produksjon av ulike treprodukter med utgangspunkt i ulike halvfabrikata. Disse produktene er blant annet: Arkitekttegnede innredninger og møbler Scootersleder Våpenstokker Småvarer, eksempelvis kniver, kopper og fat Benker, bord, gapahuker, søppel-/postkassestativ, utedo, skilt og mindre konstruksjoner. Felles for disse er et utvalg av spesialiserte varer som treffer spesifikke nisjemarkeder. Her er kunnskap til tre og produksjonsmetodikk, samt bruken av ferdige produkter kritisk for å kunne oppnå tilstrekkelig salg og overskudd. En videre utvikling av nisjeprodukter krever ny kunnskap om marked. 1 Eiby Sag AS 2 Brødrene Mathisens Sagbruk og Trelasthandel DA 3 Haldorsen Treprodukter, Snekkerboden Nils-Kristian Gleine, Alta Takstoler AS, Gunstock.no 4 Disse selskapene er mer uoversiktlige, mange med lav registrert inntekt, ofte registrert innen andre næringskoder, arbeidsavklarings og vekstbedrifter samt privatpersoner uten registrert foretak. 8

9 Eksempler på videreforedling av trevarer: Porsanger Treindustri AS lager innredninger til hus, samt en rekke andre treprodukter, med verksted i Porsanger, og kunder over hele landet. Lokal produsent av sleder med verksted i Porsanger, og kunder på nordkalotten og på Svalbard. Knivsmed Strømeng Knivsmed med verksted i Karasjok, med nettbutikk og kunder over hele landet. Nettbutikken muliggjør direkte eksport. Snekkerbod med verksted i Alta. Produserer diverse mindre trevarer for salg Kapro er en vekstbedrift i Karasjok som har trevareproduksjon som et av sine fokusområder. De produserer skilt, avfallsskjul, postkassestativ og andre lokale produkter. Bedriften leverer også ved. Porsanger arbeidssamvirke er en vekstbedrift i Lakselv med egen snekkeravdeling. De har en del maskiner og produserer ute-møbler, sykkelstativer, blomsterkasser, søppeldunkstativ, et populært utedo og annet. I tillegg reparerer de møbler og lager ulike gjenstander på bestilling. 9

10 Hovedtrekk i eksisterende næring Hovedfokus for undersøkelsen har vært foretak som sysselsetter minimum en person innen virksomheter tilknyttet skogbruk og videreforedling av lokalt trevirke. Undersøkelsen viser at disse bedriftene uttaler en nøkternhet mht. ressursbruk i forbindelse med investeringer, samt mht. produktspekter. Foretakene har uttalt moderate framtidsutsikter, muligheter for videre drift men begrenset rom for økt lønnsomhet eller økning i produksjonsvolum etter dagens driftsmodell. Næringen særpreges av å bestå av et lite antall aktører som hver for seg har et definert produktspekter, moderat omsetning og lønnsomhet og begrenset fokus på aktivt markedsarbeid. Et fåtall aktører har markedsområde som strekker seg ut over lokalområdet. Disse aktørene driver primært med produksjon av nisjeprodukter. Kartleggingen har identifisert en betydelig uutnyttet produksjonskapasitet i næringen, både innen skogbruk, sagbruk og videreforedling. Produktutvikling foregår fortrinnsvis på produkt og design innenfor eksisterende, spesifikke nisjer. Det er ikke registrert aktiviteter som omfatter utvikling av råvare/trelast e.l. i de tre kommunene. Det er videre av arkitekt og salgsledd identifisert et potensiale til og ønske om å anvende eksempelvis kjerneved i kledning, uten at dette pr i dag eksisterer som tilgjengelig produkt. Kartlegging har indikert, og seminar har bekreftet at det er en viss grad av samarbeid mellom aktørene i næringskjeden skogbruk sagbruk videreforedling og salg, og at det er noe samarbeid mellom aktørene horisontalt innenfor samme fag, eksemplifisert i samarbeidet mellom Haldorsen Treprodukter og Eiby Sag. 10

11 Del 2: Seminar Det ble gjennomført et tre-seminar den 21. og 22. oktober Seminaret hadde hovedfokus på skogressursene og tre-næringen i Alta, Karasjok og Porsanger mht. skogsdrift og verdiskapning med grunnlag i trevirke. Videre tilrettela seminaret for dialog, samarbeid og utvikling av ideer. Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS hadde ansvar for planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av seminaret, og hovedmålsetning for N&R var å synliggjøre de kapasiteter som allerede eksisterer lokalt, og de muligheter som ligger i å tilrettelegge for samarbeide mellom aktørene i næringen. Hovedfunn fra prosess og seminar: Flisproduksjon har en svak lønnsomhet, og lav mulighet for prisøkning over et mellomlangt til langt tidsperspektiv, da alternative energipriser er lave FEFO opplever vansker med avsetning på skogen, og en svært liten andel går til sag eller annen bearbeiding, eksempelvis stolper. Det er et potensiale for å øke annen omsetning ved å tydeliggjøre salgsprosess og priser for virket. Kapro, Aksis, Porsanger Arbeidssamvirke og andre tilsvarende bedrifter i Finnmark har en betydelig samlet produksjonskapasitet på ulike mindre konstruksjoner Eiby sag har overkapasitet på sagede produkter, sagen går sjelden over 2 timer pr dag. Arkitektmiljø, trelasthandler og andre foredragsholdere framhevet muligheten for å utnytte kjerneved til kledning. 11

12 Konklusjon Om skogsutnyttelsen Uttak av barskog i Alta, Karasjok og Porsanger er i henhold til balansevolumet, og bør dermed ikke økes. Det anbefales derfor ikke å introdusere flere aktører til hogst av barskog i Alta, Karasjok og Porsanger kommune. Uttak av løvskog i kommunene kan økes. Uttaket av løvskog begrenses av konkurransesituasjon med import av ferdig ved, samt av bjørkestokker til vedproduksjon. Trevirkets anvendelse: nåsituasjon Både barskog og løvskog går primært til bioenergi. Store andeler av barskogen, inklusive tømmer går til flisproduksjon til fjernvarmeanlegg. Uttak av løvskog gjøres i stor grad av private til eget forbruk, og av næringsaktører som binæring, da primært til vedproduksjon. Flisproduksjon har en svak lønnsomhet og lav mulighet for prisøkning over et mellomlangt til langt tidsperspektiv, da alternative energipriser er lave FEFO opplever vansker med avsetning på skogen, og svært liten andel går til sag eller annen bearbeiding, eksempelvis stolper. Det er et potensiale for økt salg av trevirke ved å tydeliggjøre salgsprosess og priser. Trevirkets potensielle anvendelse Kommersiell utnyttelse av trevirke fra Finnmark er mulig innenfor et spekter av områder. Men det finnes også begrensende faktorer. Trevirket når ikke de relevante krav som stilles til konstruksjonsvirke. Vanskelig konkurransesituasjon for konvensjonell trelast Det er følgelig et behov for å identifisere de produkt- og markedsområder der egenskapene i trevirket fra Finnmarksskogen kan gi et konkurransefortrinn i markedet. 12

13 Undersøkelsen har avdekket følgende muligheter for Finnmarksskogen: Stor andel kjerneved i tømmer med gode egenskaper mht. holdbarhet og vedlikehold. Betydelig betalingsvilje i markedet for materialer med lite vedlikehold Stor totalandel av uttaket av barskog er egnet til stolpevirke. Betydelig lokalt forbruk av stolper i reindrift og gårdsdrift, samt i produksjon og vedlikehold av fiskehjell. Kapro, Aksis, Porsanger Arbeidssamvirke og andre tilsvarende bedrifter i Finnmark har en betydelig samlet produksjonskapasitet på ulike, mindre konstruksjoner og produkter. Eiby sag har betydelig overkapasitet på sag, (sagen går sjelden over 2 timer pr dag.) Arkitektmiljø, trelasthandler og andre foredragsholdere framhevet andre kvaliteter enn pris som avgjørende for muligheten for salg, eksempelvis: lokal tilhørighet, levetid/lavt vedlikehold, design, tilgjengelighet og presentasjonsmateriell. Det finnes allerede etablerte næringsaktører i hele næringskjeden innen skogsdrift, sagbruk, videreforedling, salg, design og arkitektur. Det kan derfor være mest effektivt å stimulere til samarbeid og bedriftsutvikling framfor å fokusere på nyetableringer. Materialbank En del av oppdraget var å avdekke hvorvidt det var et behov for en materialbank. Arkitekt og trelastforhandler har signalisert to konkrete ønsker: 1. Relevante materialer gjøres tilgjengelige på lager, med informasjon om pris og tilgjengelig volum 2. Informasjon i form av salgsmateriell og datablad gjøres tilgjengelig slik at merkostnad til bruk av eksempelvis kjerneved til kledning kan forklares og forsvares. Tilbakemeldingene indikerer derfor at det som faktisk behøves er et ferdigvarelager, ikke et råvarelager. Rekruttering av gründere Om det avdekkes mulighet for lønnsom videreforedling av lokalt trevirke, så vil det være mulig å tiltrekke privat kapital til prosjektet. Prosjektets målsetning om å identifisere gründere med pågangsmot, evner og vilje til å satse innen næringen står og faller på evnen til å identifisere gode forretningsmodeller. Vår anbefaling er å legge innsatsen på konseptutvikling og forretningsplanarbeid i videreføringen av prosjektet, for å stimulere til eventuelle lønnsomme etableringer i fylket. 13

14 Konkrete tiltak som kan realiseres i neste fase. De tradisjonelle tredriverne anses å kunne tjene på drahjelp i videre utviklingsprosess fra andre deler av næringslivet. Det å inkludere salgsledd, brukere og kunder i produktutvikling anses å være viktig suksesskriterium, både med å definere behov og spesifikasjon på råmaterialer, og til å videreutvikle råmaterialene til ønskede produkter. Videre anbefales det å vektlegge bruk av eksisterende produksjonskapasitet i realiseringen av nye produkter. Aktuelle tiltak: 1. Utvikling av et utvalg trelastvarer basert på kjerneved 2. Utvikling av et utvalg produkter basert på trelast av kjerneved gapahuker, takbord, terrassebord mv. 3. Utvikling av forretningsmodeller for produksjon av stolper og rund-stokker, eksempelvis som råmaterialer til fiskehjell og stolper, men også til annen anvendelse 4. Utrede mulighet for å utnytte lauvskog til strøflis i fjøs og stall. 5. Profesjonalisering av produksjon og salg av bjørkestokker til vedproduksjon 6. Tilrettelegge for et nettverk av bedrifter som samarbeider for å tilrettelegge for markedsføring, salg, lagerføring, produksjon, mv. av disse produktene. Som del av disse tiltakene kan det også være aktuelt å utrede muligheten for å etablere fasiliteter for behandling av trevirke, eksempelvis stolpevirke, med formål å øke levetid. Vedlegg: 1. Liste over næringsaktører i tre-næringen: Alta, Karasjok og Lakselv 14