SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@altakommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/12 12/586 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 5/12 12/510 KVIKKLEIRESONER I ALTA 6/12 12/644 REGLEMENT FOR POLITISKE STYRER, RÅD OG UTVALG /12 12/100 FORSLAG TIL REGLEMENT KONTROLLUTVALGET I ALTA KOMMUNE 8/12 11/2348 BUKTA INDUSTRI-OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM 9/12 12/665 PAPIRLØSE MØTER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 41 10/12 12/146 VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER /12 12/631 ELDRERÅDET Referatsak: Møteutskrift fra møte i Kontrollutvalget den Vedlagt til informasjon: Virksomhetsplan 2012 Fremskrittspartiet har kulturinnslag. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 4/12 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 434 A2 Arkivsaksnr.: 12/586 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at folkehelseperspektivet må forankres i skolenes samlede miljø gjennom fysisk aktivitet og kosthold fordi disse faktorene påvirker elevenes læring og evne til å lykkes i skoleløpet. 4. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at folkehelseperspektivet må forankres i skolenes samlede miljø gjennom fysisk aktivitet og kosthold fordi disse faktorene påvirker elevenes læring og evne til å lykkes i skoleløpet. 4. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Side 3 av 41

4 Sak 4/12 Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at folkehelseperspektivet må forankres i skolenes samlede miljø gjennom fysisk aktivitet og kosthold fordi disse faktorene påvirker elevenes læring og evne til å lykkes i skoleløpet. 4. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at folkehelseperspektivet må forankres i skolenes samlede miljø gjennom fysisk aktivitet og kosthold fordi disse faktorene påvirker elevenes læring og evne til å lykkes i skoleløpet. 4. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Tilstandsrapport for skolene Kvalitetssystem for skoler i Alta Andre saksdok.: Side 4 av 41

5 Sak 4/12 Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sak 3901/09 Kvalitet i Alta skolen, og kommunestyret vedtok at Alta kommunestyre ber om at kommunestyret årlig forelegges rapport som redegjør for kvalitetsutviklingen i Alta skolen. Sammen med rapporten skal det legges fram forslag til tiltak som kan føre til bedre læringsresultat for elever i Alta.. Tilstandsrapport for skolene i Alta legges fram med bakgrunn i dette vedtaket og nasjonal lovbestemmelse. Om tilstandsrapporten: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 5 av 41

6 Sak 4/12 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Kommunestyrets vedtak i sak 7-11 : 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at skolene skal ha 0-toleranse for mobbing som et hovedfokus og bidra til dette gjennom aktiv bruk av strategier som er utarbeidet på dette området. 4. Kommunestyret fastsetter faglige mål for utviklingen i grunnleggende ferdigheter i samsvar med saksframlegget 5. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en rapport som tar for seg behov for rekruttering av lærere og andre faggrupper, samt behov for kompetanseheving i grunnskolen frem til Resultatene på de nasjonale prøvene fremlegges årlig for Kommunestyret på kommunenivå og i hovedutvalget for den enkelte skole som grunnlag for politiske prioriteringer. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 2: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Dette er fulgt opp gjennom: Side 6 av 41

7 Sak 4/12 - Læringsmiljø er et sentralt satsingsområde for skolene gjennom virksomhetsplan, gjennom fokus på læringsmiljø i rektormøter, pålegg til skoler om å utvikle egne tiltaksplaner for å forbedre læringsmiljøet. - 3 skoler i Alta (Bossekop, Saga og Rafsbotn) er inne i et nasjonalt utviklingsprogram Læreplan og pedagogisk analyse (LP-modellen) der disse skoleres, veiledes og følges opp av eksterne bidragsytere for målrettet utvikling av læringsmiljøet. De eksterne bidragsyterne er det nasjonale nivået med Lillegården kompetansesenter (en del av Statped) og av PP-tjenesten i kommunen. Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver Dette er fulgt opp gjennom: - Pålegg til alle skoler om at elever skal forberedes på nasjonale prøver ved at de trenes på spørsmål og oppgavetyper fra tidligere nasjonale prøver før de nasjonale prøvene gjennomføres - Pålegg til alle skoler om oppfølging av resultater fra nasjonale prøver gjennom: o Analyse av skolens resultater samlet, for klasser og for enkeltelever o Tilbakemeldinger til avgiverskoler om resultater o Kurs for elevene innenfor de ulike faglige områdene for å bidra til at elever som scorer på de laveste nivåene får økt sine grunnleggende ferdigheter og økt kunnskap i engelsk Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. Dette er fulgt opp gjennom: - Etablering av lese- og regneveiledere ved alle skoler med ansvar for faglig oppfølging med hovedvekt på lesing og regning som grunnleggende ferdighet. Gjennom lokale forhandlinger er lese- og regneveiledere opprettet som funksjonsstilling i skolene med eget økonomisk vederlag. Lese- og regneveilederne er på den ene side faglig støtte i form av analyse og oppfølging i klasser, og de er faglig støtte for skoleledelsen i oppfølging av skolens resultater på nasjonale prøver. - Etablering av faglige nettverk for lese- og regneveiledere. Nettverkene møtes etter fastsatt møteplan, og det settes fokus på systematisk oppfølging av de faglige feltene på den enkelte skole. - Avsetting av særskilte ressurser til skolene for oppfølging av elever med hovedvekt på grunnleggende ferdigheter. Ressursene tildeles skolene med sentrale føringer om at ressursen skal brukes til konkret oppfølging av elever og klasser. Det er fastsatt at disse timene ikke skal fordeles jevnt på klasser over året, men anvendes fleksibelt ut fra resultater, analyser og utfordringer. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 3: Side 7 av 41

8 Sak 4/12 0-toleranse for mobbing som et hovedfokus og bidra til dette gjennom aktiv bruk av strategier som er utarbeidet på dette området. Dette er fulgt opp gjennom: - Vedtak om at alle skoler skal bruke programmet Det er mitt valg i arbeidet med å bevisstgjøre og utvikle elevenes sosial kompetanse. - Ved at det gjennomføres brukerundersøkelse for alle elever på 5. til 10.trinn i Alta der vi får vurderinger og opplysninger om elevenes skolemiljø. Resultatene fra elevundersøkelsen analyseres og brukes på skolen for å forbedre blant annet skolens miljø. - Ved at alle skoler har laget en plan for arbeidet med å forebygge mobbing ved skolene. - Ved at alle skoler har tiltaksplaner for hva skolen skal gjøre dersom det avdekkes situasjoner med mobbing. - Ved at skolenes arbeid på dette området følges opp gjennom skolenes årsmelding og gjennom kvalitetsdialogen. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 4: Kommunestyret fastsetter faglige mål for utviklingen i grunnleggende ferdigheter i samsvar med saksframlegget Dette er fulgt opp gjennom: - Deltakelse i 2 nasjonale program og lokale tiltak: NY giv som gir intensiv opplæring til elever på 10.trinn for å bidra til bedre læringsresultat. LOS som gjelder individuell oppfølging av elever med svake skoleresultater og med høy risiko for frafall Tidlig innsats i fag - Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved forsterket faglig fokus på skolene knyttet til nasjonale prøver og oppfølging av resultatene av disse. Elever i Alta trener seg på nasjonale prøver, og elevene i Alta arbeider med forbedring av resultater ved at det etableres særskilte treningsprogram for elever som presterer svakt. - Kommunestyrets vedtak er fulgt opp ved at elevene skoleåret har fått felles læreverk innenfor følgende fag: Matematikk, Norsk, Engelsk, Samfunnsfagene, Naturfag og Religion, livssyn og etikk (RLE). Bøker er kjøpt inn til skolene og finansiert gjennom særskilte midler fra sektor. - Kommunestyrets vedtak er fulgt opp gjennom innsatsområdet Struktur i opplæringen der alle skoler har fokus på skolen som læringsarena. Bevissthet knyttet til mål for læring og faglig fokus i timene er sentral for alle i skolesamfunnet. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 5: Side 8 av 41

9 Sak 4/12 Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide en rapport som tar for seg behov for rekruttering av lærere og andre faggrupper, samt behov for kompetanseheving i grunnskolen frem til Dette er fulgt opp gjennom: - Sak til hovedutvalget knyttet til rekruttering av lærere og førskolelærere - Rapportering vedrørende personalsituasjonen i årsmeldinger og budsjettdokumenter. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Tilstandsrapporten viser at det er behov for fortsatt stor oppmerksomhet mot skolenes miljø og elevenes læringsresultat. Skolenes miljø viser at vi framover må fokusere på faktorer som har betydning for læringsresultatene: - Motivasjon - Faglig veiledning - Faglig utfordringer - Deltakelse - medvirkning i læreprosess Skolenes læringsresultat viser at vi framover må anvende kunnskap knyttet til nasjonale prøver for å analysere årsaker til: - At elever på 5.trinn presterer lavere på nasjonale prøver i regning enn gjennomsnittet i landet. Vi må bruke analysen for å sikre iverksetting av tiltak i den enkelte klasse og skole. - At andelen elever som presterer på det laveste nivået i regning og lesing (nivå 1) er høyere i Alta enn i landet. Her må analysen anvendes slik at vi mobiliserer skolers og klassers innsats på grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene må ha den største oppmerksomhet, og dette betyr at fag i skolen må ha mindre vekt for de elevene som presterer på de laveste nivåene - At resultater ved nasjonale prøver varierer for enkeltskoler fra år til år. Vi må belyse om dette har sammenheng med elevgrunnlag, ulik vektlegging i læringsarbeidet eller andre forklaringer. - At elever i Alta oppnår resultater på nasjonale prøver på 8. og 9.trinn som viser at de presterer på linje med eller bedre enn elever i landet. Vi har med andre ord tettet igjen forskjellene vi måler på 5.trinn når elevene måles på ny på 8. og 9. trinn. - At elever i Alta sine prestasjoner målt med karakterer på 10.trinn ikke speiler resultatene oppnådd på 8. og 9.trinn. Side 9 av 41

10 Sak 4/12 Det er viktig å fortsatt fokusere på resultater målt med karakterer fordi Altasamfunnets framtidige konkurransekraft og utvikling hviler på det talent befolkningen besitter. Grunnlaget for dette talent vil være de ferdigheter og kunnskaper vi kan gi elevene gjennom læringsarbeidet i grunnskolen. Gjennom fortsatt utvikling av befolkningens talent vil elevene ha gode forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring, og de vil legge et grunnlag for framtidig yrkesvalg. I oppfølging av tilstandsrapporten anbefales følgende innsatsområder: a. Tidlig innsats i skolefag nasjonalt pålegg Målrettet har sektoren etablert stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av: strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Det forventes at tiltakene vil føre til bedre lese- og regneferdighet hos elevene fordi vi sikrer at elever som sliter raskt får et tilbud som skal hjelpe de med vanskene de har. Denne innsatsen skal føre til at elever får tidlig hjelp i å mestre disse grunnleggende ferdighetene, og systemet skal være dynamisk og sikre at det settes inn tiltak overfor de lever som det gjennom kartlegging er dokumentert har behov for et forsterket faglig opplegg. For å sikre en forbedring av utdanning og danning av elever i skolene i Alta må vi sikre felles strategier i skolene med sikte på å arbeide systematisk med forbedringsarbeidet. b. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom a. Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne b. Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene vi. Samarbeid mellom hjem og skole c. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer Side 10 av 41

11 Sak 4/12 - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi d. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som: a. Leseprøver b. Regneprøver c. Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. e. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter Side 11 av 41

12 Sak 4/12 f. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet. g. Iverksetting av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres: a. Struktur i opplæringa b. Læringsmiljø og felles regler for oppførsel c. Læringsresultater h. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse fordi vi har behov for a. Fagarbeidere i mange fag b. Helsearbeidere c. Lærere d. Leger e. Førskolelærere f. Ingeniører g. Maskinkjørere h. etc i. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: 1. Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn 2. Fokus på kosthold og sunne kropp i sunt legeme 3. Fokus på For å få en venn må du være en venn Side 12 av 41

13 Sak 5/12 KVIKKLEIRESONER I ALTA Saksbehandler: Berit Erdal Arkiv: K55 Arkivsaksnr.: 12/510 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret avsetter kr ,- til geotekniske stabilitetsundersøkelser i 2012 i avdekkede kvikkleiresoner. Videre avsettes det kr ,- hvert år til videreføring i 2013 og Kostnaden finansieres med tidligere års ubrukte lånemidler til tilrettelegging boligfelt, K158. Kommunestyret ber administrasjonen søke om skjønnsmidler fra Fylkesmannen ift disse kostnader. For 2012 prioriteres følgende områder: 1. Sone 1728 Furubakken (ved Tverrelvdalen skole) 2. Sone 1717 Rafsbotn Sør (ved skolen) 3. Sone 1714 Markveien 4. Sone 1731 Smedgjerdet 5. Sone 1754 Bossekop Øst 6. Sone Nyland Det forutsettes bidrag fra private utbyggere til sone 1714 og Utover 2012 gis administrasjonen fullmakt til å prioritere soner sammen med NVE og private utbyggere. Kommunestyret vil oppfordre NVE til å prioritere videre kartlegging innenfor Alta kommune. Rådmannens innstilling: Kommunestyret avsetter kr ,- til geotekniske stabilitetsundersøkelser i 2012 i avdekkede kvikkleiresoner. Videre avsettes det kr ,- hvert år til videreføring i 2013 og Kostnaden finansieres med tidligere års ubrukte lånemidler til tilrettelegging boligfelt, K158. Kommunestyret ber administrasjonen søke om skjønnsmidler fra Fylkesmannen ift disse kostnader. For 2012 prioriteres følgende områder: Side 13 av 41

14 Sak 5/12 1. Sone 1728 Furubakken (ved Tverrelvdalen skole) 2. Sone 1717 Rafsbotn Sør (ved skolen) 3. Sone 1714 Markveien 4. Sone 1731 Smedgjerdet 5. Sone 1754 Bossekop Øst 6. Sone Nyland Det forutsettes bidrag fra private utbyggere til sone 1714 og Utover 2012 gis administrasjonen fullmakt til å prioritere soner sammen med NVE og private utbyggere. Kommunestyret vil oppfordre NVE til å prioritere videre kartlegging innenfor Alta kommune. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret avsetter kr ,- til geotekniske stabilitetsundersøkelser i 2012 i avdekkede kvikkleiresoner. Videre avsettes det kr ,- hvert år til videreføring i 2013 og Kostnaden finansieres med tidligere års ubrukte lånemidler til tilrettelegging boligfelt, K158. Kommunestyret ber administrasjonen søke om skjønnsmidler fra Fylkesmannen ift disse kostnader. For 2012 prioriteres følgende områder: 7. Sone 1728 Furubakken (ved Tverrelvdalen skole) 8. Sone 1717 Rafsbotn Sør (ved skolen) 9. Sone 1714 Markveien 10. Sone 1731 Smedgjerdet 11. Sone 1754 Bossekop Øst 12. Sone Nyland Det forutsettes bidrag fra private utbyggere til sone 1714 og Utover 2012 gis administrasjonen fullmakt til å prioritere soner sammen med NVE og private utbyggere. Side 14 av 41

15 Sak 5/12 Kommunestyret vil oppfordre NVE til å prioritere videre kartlegging innenfor Alta kommune. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Kartustnitt Alta Sentrum Kartutsnitt Rafsbotn Kartutsnitt Tverrelvdalen Innledning NVE har kartlagt flere områder i Alta som består av kvikkleire. De har gjennomført en kartlegging i området Isnestoften Talvik Alta By Tv.dalen Rafsbotn. Informasjon om dette ble presentert Alta kommune 13.mai 2011, i forkant av vedtatt Kommuneplanens Arealdel juni Med utgangspunkt i denne kartleggingen ba Alta kommune om en nærmere redegjørelse på hva man bør foreta seg, og hvordan kostnadsfordelingen i så fall ville være ift NVE/Alta kommune. Ekstremvær og store skader sør i landet har opptatt NVE sist høst men nå er svar på forespørsel mottatt. Utredning: Det er disse områdene som er avdekket med kvikkleire: Tverrelvdalen (totalt 20 soner): Sone 1711 Sagali Sone 1733 Fossenakken Sone 1736 Maaheinâkenttâ Nord Sone 1710 Maaheinâkenttâ Sør Sone 1734 Fosseng Sone Nybrått Sone 1732 Bakkely Sone 1747 Engdal Sone 1727 Moen Nord Sone 1748 Moen Sør Sone 1730 Rognskog Sone 1726 Oppgård Sone 1750 Sørås Øvre Side 15 av 41

16 Sak 5/12 Sone 1725 Sørås Nedre Sone 1749 Bakken Nord Sone 1729 Bakken Sør Sone 1751 Skoglund RØD Sone 1728 Furubakken (ved Tverrelvdalen skole) RØD Sone 1756 Bullbakken Sone 1753 Svennbakken Rafsbotn: Sone 1716 Rafsbotn Nord Sone 1717 Rafsbotn Sør (ved skolen) Talvik: Sone 1735 Talvikbukta RØD Sone 1755 Blåberget RØD Sone 1715 Talvik Sør Melsvik: Sone 1743 Melsvik Storvika: Sone 1738 Storvik Isnestoften: Sone 1737 Isnestoften Sone 1742 Vollstrand Sone 1740 Gjerdan Sone 1744 Heimstein Sone 1745 Gjermundby Raipas: Sone 1713 Raipatun Vest Sone 1739 Raipatun Øst Thomasbakken: Sone 1721 Solbakken På Sentrum: Side 16 av 41

17 Sak 5/12 Sone 1714 Markveien Sone 1719 Nyland - RØD Sone 1731 Smedgjerdet Sone 1754 Bossekop Øst (Prestegårdsbakken/jordet) Sone 1718 Bjerkeng (sør for avlastningsvei og sør for Prestegårdsjordet) Sone 1720 Bossekop Vest (vestre del av Prestegårdsjodet) For hver av sonene må geotekniske stabilitetsundersøkelser foretas, og disse er beregnet til å koste ,- pr sone. For prioritering og beregning av kostnadsdeling opererer vi i det videre med ,- pr sone. Antall soner som er avdekket er mange, og kommunen må også beregne å ta sin del av kostnaden ift dette. Det vil ta flere år å få utført stabilitetsundersøkelser i alle soner, og en prioritering må gjøres. Kostnadsdeling NVE Alta kommune: NVE tar hovedansvaret i de områder hvor AK ikke har planlagt videre utbygging i større grad, men hvor eksisterende bebyggelse gjør at konsekvensen hvis noen raser blir stor. Typisk rundt etablerte skoler. Alta kommune må derimot ta hovedansvaret hvor vi har planlagt ny utbygging, og da speisiellt på sentrum. Private utbyggere må da påberegne å ta sin del av kostnaden, enten over egne undersøkelser ifm reg.plan eller bidrag til våre stabilitetsundersøkelser. Dvs for utvalgte soner som Tverrelvdalen rundt skolen og Rafsbotn rundt skolen dekker NVE 80% av kostnaden, og Alta kommune må ta 20%. Motsatt på sentrum hvor Alta kommune må ta 80% av kostnaden for alle sonene mens NVE dekker 20%. Budsjett 2012 for NVE og prioritering: NVE har fått tildelt en pott på 1 MNOK for oppfølging av kartlegging i Alta i Vi må derfor prioritere hardt ift hva vi får utført i år. NVE selv karakteriserer følgende områder som mest kritisk: 1. Sone 1728 Furubakken (ved Tverrelvdalen skole), Risiko 4 2. Sone 1717 Rafsbotn Sør (ved skolen), Risiko 4 3. Sone 1714 Markveien, Risiko 4 Dette er vurderinger ut fra konsekvensvurdering, for områder hvor skoler er plassert er konsekvens satt til: Meget Alvorlig. Fro Markveien er konsekvens satt til Alvorlig da det ligger konsentrert bebyggelse, fjernvarneanlegg, trafostasjon for Alta by samt næringsbygg her. For disse tre sonene dekker NVE 80% av kostnaden. Side 17 av 41

18 Sak 5/12 Videre har flere private aktører planlagt igangsetting av reguleringer, både ved ravinen (Markveien, Smedgjerdet) og ved Heggeli/Prestegårdsbakken hvor tre aktører er i bevegelse(bossekop Øst). For å sikre videre utbygging, og da med fokus på Alta Sentrum, velger vi følgende prioritering for 2012: År 2012 NVE Alta kommune 1728 Furubakken (ved Tverrelvdalen skole) 1717 Rafsbotn Sør (ved skolen) Andre Navn på andre 1714 Markveien Privat utbygger 1731 Smedgjerdet Privat utbygger 1754 Bossekop Øst (Prestegårdsbakken/jordet) Private utbyggere 1719 Nyland Privat utbygger? Totalt 1,2 MNOK MNOK I tillegg kan vi anta at Sone 1718 Bjerkeng vil bli tatt av Statens Vegvesen i år, under reguleirngsplan for del 1 av Avlastningsveien (Hjemmeluft Alta Stentrum). Avlastningsveien vil sannsynligvis også bevege seg inn i sone 1731 Smedgjerdet og 1754 Bossekop Øst. Her vil vi ta vår kostnad via avtalen Altapakken om den videreføres. Videre vil Sone 1720 Bossekop Vest måttes tas, men kan avvente. For Tverrelvdalen må undersøkelser sees i sammenheng med VA-planer, og tas av den grunn ikke i Andre områder utover de som er nevnt for 2012 vil også måtte avvente. Økonomiske konsekvenser: Alta kommune må skaffe tilveie kr ,- for arbeider utført i 2012, deretter bør vi også avsette kr ,- hvert år for å sikre sonene som er avdekket. Det vil også kunne komme til andre soner som ikke er avdekket ennå. Dette foreslås dekket opp med ubrukte lånemidler til tilrettelegging boligfelt, K158. Side 18 av 41

19 Sak 5/12 Det foreslås videre å søke om Skjønnsmidler fra Fylkesmannen til de kostnader disse kartlagte kvikkleieområdet påfører kommunen helt klart uforutsett, men desto viktigere ift samfunnssikkerheten til Altas befolkning. Konklusjon: Av hensyn til Alta befolknings sikkerhet, både ift eksisternede bebyggelse og planlagt fremtidig bebyggelse, vil administrasjonen anbefale å gå i gang med geotekniske stabilitetsundersøkelser allerede i år. Arbeidet vil måtte pågå over flere år, pga stort antall soner, så prioritering av soner vil måtte bli tøff. Side 19 av 41

20 Sak 6/12 REGLEMENT FOR POLITISKE STYRER, RÅD OG UTVALG Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 033 &00 Arkivsaksnr.: 12/644 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Administrasjonsutvalget /12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø /12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur /12 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar vedlagte reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra AP v/geir Ove Bakken og SV v/anita H. Pedersen: Opprettholder forslaget fremmet i adm.utvalget vedr. sammensetninga. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Innstillingen vedtatt. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden Side 20 av 41

21 Sak 6/12 Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Fagforbundet v/grete Thomassen: Adm.utvalget består av 7 medlemmer. 5 medlemmer velges.. så 1. avsnitt slik det står. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Leders dobbeltstemme avgjorde. Innstillingen vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen er tatt til orientering. Hovedutvalg for Næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/trine Noodt: Hovedutvalget har ingen merknader til de reglement som omhandler hovedutvalgets ansvarsområder. Forslaget vedtatt enstemmig. Side 21 av 41

22 Sak 6/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kulturs vedtak den : Hovedutvalget har ingen merknader til de reglement som omhandler hovedutvalgets ansvarsområder. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen er tatt til orientering. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret vedtar vedlagte reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1)Reglement for styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett 2) KRD veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett Andre saksdok.: * Kommuneloven * Forvaltningsloven * Reglement for styrer, råd og utvalg for perioden * Normalreglement for folkevalgtes innsynsrett, vedtatt * KS etikk portalen innsynsrett * Brev fra VEFIK av og * Brev fra Kontrollutvalget av , til ordfører * K- sak 43/11 politisk organisering Side 22 av 41

23 Sak 6/12 Bakgrunn: Formålet med kommuneloven er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Reglement for styrer, råd og utvalg revideres i starten av hver valgperiode. Reglementene er utarbeidet med bakgrunn i reglementene fra siste valgperiode, kommuneloven, rundskriv fra KRD, forvaltningsloven, særlover og forskrifter. Reglementene for styrer, råd og utvalg beskriver kort oppsummert følgende: valg og sammensetning, hovedarbeidsområde, forberedelse og innkalling til møte, gjennomføring av møtene, hvem tar del i møtene, inhabilitet, bokføring av forhandlingene og lovlighetskontroll. Reglementene er justert og bygd opp i tråd med Alta kommunes utvalgsstruktur som ble vedtatt i kommunestyret Reglement for Alta kommunestyre Reglement for Alta formannskap Reglement for administrasjonsutvalget Reglement for kontrollutvalget blir fremmet som egen sak av kontrollutvalget* Reglement for klagenemnda Reglement for hovedutvalgene: Næring, drift og miljø Oppvekst og kultur Helse og sosial Reglement for underutvalgene til hovedutvalgene: Dispensasjonsutvalget Omsorgsutvalget for oppvekst Ungdomsrådet Omsorgsutvalget for helse og sosial Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede *Etter kommunelovens 60 nr. 2 og 5 skal kommunestyret selv velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalg skal være uavhengig av administrasjon og andre folkevalgte organ i kommunen. Dette taler for at det ikke bør være rådmannen eller formannskapet som bør ha ansvaret for å utgreie og innstille i sak om nytt reglement for kontrollutvalg. Med det som bakgrunn og kontrollutvalgsforskriften 4 og 20, har kontrollutvalget besluttet at de skal utarbeide forslag til nytt reglement for kontrollutvalget, som oversendes kommunestyret til behandling. Det tas sikte på at kontrollutvalget fremmer sitt forslag til Side 23 av 41

24 Sak 6/12 reglement, til kommunestyrets møte i februar. Når kommunestyret har vedtatt reglementet, vil det bli tatt inn i reglementsoversikten sammen med øvrige reglement. Videre følger reglement for økonomi som er hjemlet i kommunelovens kap 8 med tilhørende forskrifter. Økonomireglementet er oppdatert i forhold til bestemmelsene i ny bokføringslov, og ny veileder om budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet utgitt av KRD. Når det nye reglementet er vedtatt, vil rådmannen fremme egen sak til kommunestyret med de nødvendige tekniske justeringer av investeringsbudsjett 2012 for å tilfredsstille nytt regelverk. Reglement for økonomi Reglement for finansforvaltningen som er hjemlet i kommunelovens 52, nr. 1 og forskrift fra KRD gjeldende fra 1. juli Reglementet er oppdatert i henhold til lover, forskrifter og kommunens egne regelverk. Reglement for finansforvaltningen I henhold til kommuneloven 40 nr. 5 er kommunen pålagt å ha et reglement som regulerer de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter. Dette reglementet skal vedtas av kommunestyret selv. Reglementet for folkevalgtes innsynsrett tar utgangspunkt i veiledende normalreglementet fra KRD. Kommunestyret vedtok allerede i 1995 reglement for folkevalgtes innsynsrett, etter at en tverrpolitisk gruppe hadde utredet saken. Reglementet som kommunestyret vedtok ga en utvidet innsynsrett i forold til veilederen fra KRD i Dette reglementet har vært gjeldende frem til nå. Rådmannen har tatt utgangspunkt i reglementet fra 1995, og kun oppjustert det i forhold til dagens organisering og nåværende veileder fra KRD (H-2142), men fortsatt beholdt den utvidede innsynsretten som kommunestyret vedtok i Alta kommunes utvidede innsynsrett i forhold til normalreglementet fremkommer i paragrafene 2 og 4. Reglement for folkevalgtes innsynsrett Side 24 av 41

25 Sak 6/12 Delegasjonssreglement for valgperioden Reviderte delegasjonsreglement for styrer, råd og utvalg, samt delegasjon til ordfører og rådmann er under utarbeidelse. Delegasjon må revideres i tråd med de endringer som har vært i politisk organisering og lovverket. Spesielt omfattende er arbeidet i forhold til helse og sosial som har fått et nytt lovverk: Lov om helse og omsorgstjenster, som erstatter lov om kommunale helsetjenester og lov om sosiale tjenester. Det tas sikte på å fremlegge saken vedrørende delegasjoner i løpet av våren. Frem til nytt delegasjonsreglement vedtas, gjelder de delegasjoner som er vedtatt. Reglementene forefinnes på kommunens hjemmeside under fanen politikk og demokrati. Høring/merknader: Utkastene til reglement har vært til høring hos Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS (VEFIK). De innspill de har kommet med i brev av 6. desember 2011 og 26. januar 2012 er inntatt i reglementene. Kontrollutvalget har drøftet utkast til reglement for kontrollutvalget i sitt møte 23. januar Kontrollutvalget har besluttet at de selv skal utarbeide forslag til nytt reglement for kontrollutvalget med bakgrunn i kontrollutvalgsforskriften 4 og 20, som oversendes kommunestyret til behandling. Vurdering: Rådmannen legger med dette frem reglement for politiske styrer, råd og utvalg, samt reglement for økonomi, finansforvaltning og folkevalgtes innsynsrett, for valgperioden til politisk behandling. Side 25 av 41

26 Sak 7/12 FORSLAG TIL REGLEMENT KONTROLLUTVALGET I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 &30 Arkivsaksnr.: 12/100 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/12 Kommunestyret Innstilling: Kontrollutvalgets innstilling til Kommunestyret: Kommunestyret vedtar Kontrollutvalgets forslag til reglement for Kontrollutvalget i Alta kommune. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Saksfremlegg sak 6/ Særutskrift fra møte den 14. februar Kontrollutvalgets forslag til Reglement for Kontrollutvalget Side 26 av 41

27 Sak 8/12 BUKTA INDUSTRI-OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Hallgeir Strifeldt Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 11/2348 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/12 Kommunestyret /12 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: 1. Med hjemmel i plan-og bygningslovens 12-3, samt forskrift om konsekvensutredning 2 og 7, fastsettes planprogram datert for områdeplan - Bukta industri- og kommunikasjonsområde. 2. Utredning av tunnel gjennom Sandfallet til Aronnes inngår i planprogrammet. 3. Planområdet utvides til Øvreveien, mot Elvebkken regulering og sørsiden av E6 i samsvar med Statens Vegvesens innspill. 4. Arbeidsgruppen utvides med en representant fra Kystverket. Området kan åpnes for andre formål enn industri. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan-og bygningslovens 12-3, samt forskrift om konsekvensutredning 2 og 7, fastsettes planprogram datert for områdeplan - Bukta industri- og kommunikasjonsområde. 2. Utredning av tunnel gjennom Sandfallet til Aronnes inngår i planprogrammet. 3. Planområdet utvides til Øvreveien, mot Elvebkken regulering og sørsiden av E6 i samsvar med Statens Vegvesens innspill. 4. Arbeidsgruppen utvides med en representant fra Kystverket. Tidligere behandlinger: Side 27 av 41

28 Sak 8/12 Planutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmes: Felles tilleggsforslag fra H, V, Kyst og FrP: Området kan åpnes for andre formål enn industri. Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : 1. Med hjemmel i plan-og bygningslovens 12-3, samt forskrift om konsekvensutredning 2 og 7, fastsettes planprogram datert for områdeplan - Bukta industri- og kommunikasjonsområde. 2. Utredning av tunnel gjennom Sandfallet til Aronnes inngår i planprogrammet. 3. Planområdet utvides til Øvreveien, mot Elvebkken regulering og sørsiden av E6 i samsvar med Statens Vegvesens innspill. 4. Arbeidsgruppen utvides med en representant fra Kystverket. Området kan åpnes for andre formål enn industri. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Planprogram for BUKTA Industri-og kommunikasjonsområde, datert Andre saksdok.: Sak 11/2348. På denne saksmappen ligger alle merknader og innspill til saken. Bakgrunn: Side 28 av 41

29 Sak 8/12 Kommunestyret vedtok i sak 11/86 å legge Planprogrammet for Bukta Industri-og kommunikasjonsområdet til høring, samt at områdeplanen skal varsles som oppstartet, se planog bygningslovens I kommunestyrebehandlingen i november ble det gjort en endring i det foreslåtte planprogrammet. Fremtidig vegtrase/tunnell gjennom Sandfallet/Aronnes ble tatt ut. Planprogrammet har vært til høring i perioden 24. november til 25. januar I denne høringsperioden har det kommet inn ca 23 merknader og innspill. Innspillene fordeler seg som innspill til planprogrammet og til varsel om oppstart planarbeidet. Administrasjonen har vurdert alle innkomne innspill og merknader. Det er ikke reist noen varsel om innsigelser til saken. Avinor har i denne perioden trukket sin innsigelse til Kommuneplanen. Det vil si at de har akseptert at deres interesser skal behandles i denne områdeplanen. I høringsperioden ble det arrangert et åpent møte i kommunestyresalen den 18. januar. Til dette møtet kom det i underkant av 60 mennesker. Det er klart at det er forventninger til denne planprosessen og de påfølgende planavklaringer for området. Det er mange sammensatte interesser i området, og til dels motstridende interesser. I etterkant av dette møtet ble det oppnevnt medlemmer til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen ble utvidet med en representant for fiskerne. Det vil si at det er 3 næringsrepresentanter i gruppen. Det har også vært et innledende arbeidsmøte den med Avinor, Statens Vegvesen, Alta Havn og Alta kommune. Alta kommune har sendt søknad om RUP midler. Høring/merknader: I dette saksfremlegget har administrasjonen vurdert de innspillene som berører nye forhold i planprogrammet, og behandler disse særskilt. De øvrige merknader og innspill er tidligere beskrevet i planprogram som har ligget til høring, og vil være grunnlag for det videre arbeid. Mange av de innspillene som er kommet gjelder innspill som vil bli vurdert og behandlet i det kommende planarbeidet. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Planprogrammet bør derfor kort redegjøre for forholdet mellom varslet planarbeid og nasjonale miljømål, St.melding nr 26 ( ) Regjeringens Miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand. Fylkesmannen kan ikke se at planarbeidet vil komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Utover dette har fylkesmannen innspill til planarbeidet som administrasjonen anser å være fanget opp i planprogrammet. Avinor, brev datert Side 29 av 41

30 Sak 8/12 Avinor mener at Buktaområdet bør anvendes til andre formål enn industri, og vil at dette skal utredes og drøftes i den kommende prosess. De mener at man bør se på hele området fra Elvebakken til Amtmannsnes og se på dette området med nye øyne som kan håndtere veksten som kommer i Altasamfunnet i de neste tiårene. På den måten vil en slik utvikling være til støtte for en videre utvikling for Alta Lufthavn. Statens Vegvesen, brev datert I arbeidet med områdeplan for Bukta må det tidlig avklares hvilke rammer som gjelder for dette arbeidet. SV ønsker en diskusjon rundt hvordan arbeidsgruppen skal forholde seg til eksisterende bebyggelse og funksjoner i området, og hvilke fremtidsscenarier det skal tilrettelegges for. Hva en bestemmer seg for her vil legge føringer for hvilke infrastrukturløsninger som bør etableres i området. Ett eksempel på en slik viktig diskusjon er hvilken funksjon havnen skal ha i fremtiden. Dersom stamhavnen med den godstransporten dette medfører, fortsatt skal ligge i Bukta, må etableringen av en tunnel gjennom Sandfallet tas med inn i planarbeidet for å sikre areal til en slik løsning. SV ber om at planområdet utvides i følgende retninger: Østover mot Elvebakken slik at planområdet tangerer regplanen for utbedringen av E6 gjennom Elvebakken. Vestover til og med krysset til Øvreveien i Buktabakken. Sørover slik at planområdet på sørsiden av E6 for å sikre plass til etablering av sekundærvei, nye kryss og sanering av eksisterende avkjørsler. Kystverket, brev datert Kystverket ser av organiseringen av arbeidet at de statlige fagmyndigheter er tatt med i prosjektets arbeidsgruppe. Kystverket ser at kommunen er kjent med at Alta havn er stamnetthavn og at transport sjø/land er ei sentral utfordring. Kystverket tilbyr seg å være medlem i arbeidsgruppen for å tilby kompetanse og innspill til de maritime utfordringer. Alta havn -havnestyrevedtak i sak 22/2011 rullering av havneplan -havnestyrevedtak i sak 25/2011 uttalelse til denne saken - brev fra Alta havn, datert Alta havn har i sak 22/11 vedtatt at de vil sette i gang prosessen med rullering av havneplan med planperioden Arbeidsgruppa har fått dette mandatet: Side 30 av 41

31 Sak 8/12 AG får i mandat å utarbeide forslag til ny strategiplan(havneplan ). Planen skal vektlegges arealbehov, geografiske utfordringer og bedre samordning mellom fly, havn og E6. Gjennom nye arealbehov, skal Alta utvikle et effektivt person- og godsknutepunkt som omfatter alle transportformer, og som kan redusere næringslivets transport- og logistikkkostnader, herunder miljø. Tilrettelegge nye industriområder for en fremtidig olje- og gassutvinning i Barentshavet, herunder å utvikle Alta som omlastningshavn og maritimt handelssenter for framtidig last til/fra Nordvest-Russland og for transittlast over Den Nordlige Sjørute. AG rapport skal legges frem for havnestyret innen Havnestyrets vedtak i sak 25/2011. Refererer her til punkt 4 i vedtaket. Fremtidig vegtrase/tunnel gjennom Sandfallet mot Aronnes utredes og tas inn i områdeplanen. Brev fra Alta havn datert I dette brevet argumenteres det for tunnell gjennom Sandfallet, og hvorfor det er så viktig å få utredet denne tunnelen. Helse- og Sosialsektoren, brev datert HS peker på krav som er viktig å ivareta i det videre planleggingsarbeidet; Støy, friområder/grønnstruktur og ulykkesforebygging. Fiskarlaget, udatert, underskrevet av Jens Kristoffersen Påpeker fiskernes behov for avklaringer, og ber om at planområdet blir utvidet til å omfatte Innerberget på Amtmannsnes, til og med Frionorkaia (VEFAS). Side 31 av 41

32 Sak 8/12 Ber om at den delen av Bukta som i dag er naustområde/friområde/grønnstruktur blir ivaretatt til dette formålet. Hildegard og Alf Lindbæk, brev datert Amtmannsnes/Innerberget er en viktig del av havneområdet, og bør tas med i dette planarbeidet. Gang- og sykkelvegen til Amtmannsnes må fullføres, og det må utredes gang- og sykkelveg langs Buktaveien. Vurdering: Administrasjonen har behandlet innspillene som er kommet gjennom høringsfasen og offentlig møte, og konstaterer at det planprogrammet som ble sendt på høring i stor grad er dekkende for de utredninger som er påkrevd i denne saken. Administrasjonen har referert de innspillene som oppfattes å gå direkte på planprogrammet, og vurderer disse her. 1. Tunnel gjennom Sandfallet. Dette punktet er det flere instanser som har trukket frem og uttalt at det er viktig at dette inngår i områdeplanen. Dette ble som nevnt tatt ut av planprogrammet under behandlingen i kommunestyret. Adminstrasjonen foreslår at dette tas inn i planprogrammet, fordi denne avklaringen kan gi et bedre helhetlig bilde av både areal- og trafikksituasjonen i området. 2. Fiskeriinteresser Når det gjelder fiskeriinteressene er de ikke omtalt i planprogrammet tidligere, og administrasjonen anbefaler at dette blir tatt med som en del av utredningen, da med tanke på Buktaområdet ved Bullkaia-Natokaia. Arbeidsgruppen er også blitt utvidet med en representant fra fiskeri. I flere av høringsuttalelesene er det tatt opp at denne planen bør omfatte deler av Amtmannsnes, herunder Innerberget og helt til VEFAS (Frionoranlegget). Administrasjonen oppfatter at dette i hovedsak gjelder en detaljering og avklaring av det avsatte sjørelaterte industriområdet på Innerberget. Administrasjonen mener denne saken kan og bør løses som en egen detaljplan og må utvikles og fremmes som et eget prosjekt. Side 32 av 41

33 Sak 8/12 Områdeplanens hovedbestilling gjennom Kommuneplanen handler om avklaringer rundt Alta Havn, Alta Lufthavn, Bukta(Industri- forretningsområde), og vegsystemene i området. Det er først og fremst disse områdene som må planlegges og avklares. Dersom Amtmannsnes trekkes inn i dette planarbeidet, vil det medføre mer tids- og ressursbruk. 3. Alta Lufthavn Avinor foreslår at man ser på området med nye øyne, og anbefaler at det blir vurdert en annen bruk enn hva kommuneplanen legger opp til, herunder boliger. Administrasjonen anbefaler ikke at det skal legges til rette for boliger i dette området. Det vil medføre en helt annen bruk av området enn hva som er grunnlaget for områdeplanen og kommunestyrets vedtak i kommuneplanen. I kommuneplanen er boligbehov dekket inn for en fremtidig vekst i et 20 års perspektiv. 4. Veger, sekundærveger og Gang- og sykkelveger Det er kommet innspill fra Statens Vegvesen at planområdet bør utvides for å fange opp behov for sekundærveger osv. Det er også kommet innspill fra flere om at trafikksikkerhhet, også for mykere trafikkanter må få et sterkere fokus. Administrasjonen anbefaler at områdeplanen utvides i samsvar med Statens Vegvesens innspill. 5. Maritime utfordringer Med bakgrunn i de store utfordringene denne planen vil handtere på det maritime området, anbefaler administrasjonen at Kystverket får en representant i arbeidsgruppen. Med bakgrunn i dette har administrasjonen justert planprogrammet, og mener at programmet som det nå fremstår skal være dekkende for den kommende prosess. Side 33 av 41