Nr. 18/89 3. mai Side. Emne

Transkript

1 Nr. 18/89 3. mai 1989 INNHOLD Emne Side 40 Eiendommer. Drift og formidling, Investeringstiltak. i jordbruket, Skogbruket. Utvalgstelling, Elektrisk kraft, produksjon og forbruk, mars Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, mars Byggevirksomheten, 1. kvartal Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter etter art, Skattestatistikk. Oversikt over skattelikningen, Publikasjoner utsendt i mars Publikasjoner under utsending i april Statistikk som ventes publisert i kommende uke 46 Statistisk.sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 18, 1989) DRIFT OG FORMIDLING AV EIENDOMMER 1987 Statistisk sentralbyrå presenterer her hovedresultatene fra sin undersokelse over drift og formidling av eiendommer. Dette er en ny årlig statistikk som omfatter både forretningseiendommer og boliger. UndersOkelsen viser at næringsgruppen bestod av 758 bedrifter som til sammen sysselsatte personer og hadde en omsetning på 3 milliarder kroner i En tredjedel av omsetningen var husleie. inntekter. Om lag halvparten av sysselsettingen er knyttet til Oslo og Akershus. Det ble omsatt eiendommer for ca. 33 milliarder kroner i hele landet i Hele omsetninger gav en gjennomsnittsverdi pa kr pr. omsatt eiendom. I Oslo var gjennomsnittsverdien pr. omsatt eiendom kr Telemark, Sogn og Fjordane og Finnmark hadde lavest gjennomsnittsverdi med i underkant av kr pr. omsatt eiendom. Det gode driftsresultatet i tabell 2 kan forklares med at finanskostnader ikke er tatt med. UndersOkelsen omfatter de bedrifter som. i henhold til SSBs Standard for næringsgruppering hovedsakelig beskjeftiger seg med eiendomsmekling, eiendomsbestyrelse, utparsellering av tomter, samt bolig. byggelag. Bedrifter som har disse områdene som bibeskjeftigelse er ikke med i undersokelsen. Næringsgruppen Utleie av boligbygg og andre bygg som også inkluderer borettslag, er heller ikke representert i undersokelsen. Tabell 1. Antall bedrifter, sysselsatte og omsetning. Fylke Bedrifter Sysselsatte Omsetning 3 Hele landet ,1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOrTrondelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark.. OOOOO , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1

3 Tabell 2. Driftsinntekter, driftsutgifter og driftsresultat. Mill. kr 2 Driftsinntekter 3 030,1 Formidlingsprovisjon og meklerprovisjon 541,8 Honorarer og refusjoner 518,5 Husleie 1 055,0 Andre inntekter Lonnskostnader 656,1 Opptjent lønn 537,6 Andre ytelser 29,8 Arbeidsgiveravgift 88,6 Andre driftsutgifter Kontorrekvisita, telefon og porto 74,8 Reparasjoner og vedlikehold av bygg og anlegg Husleie, lys og brensel 146,0 Leie av maskiner og driftsmidler 23,3 øvrige driftsomkostninger 953, ,8 Driftsresultat 1 015,2 Tabell 3. Omsetningsbeløp for formidlede eiendommer, antall omsetninger og gjennomsnittsverdi pr. omsatt eiendom Gjennomsnitts Omsetnings Antall verdi pr. omsatt beløp. Mill. kr omsetninger eiendom la Hele landet , Østfold 1 502, Akershus 4 258, Oslo , Hedmark 322, Oppland 290, Buskerud 1 606, Vestfold 1 174, Telemark 464, AustAgder 198, VestAgder 747, Rogaland 1 283, Hordaland , Sogn og Fjordane.. 100, MO= og Romsdal , SørTrøndelag , NordTrOn.delag , Nordland..... ***** Troms Finnmark 96,

4 3 (SU nr. 18, 1989) INVESTERINGSTILTAK I JORDBRUKET 1988 Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av oppgåver frå Landbruksdepartementet utarbeidd statistikk for investeringstiltak i jordbruket. I 1988 blei det gitt statstilskott til nydyrking (fulldyrking og overflatedyrking) av dekar jord. Det er dekar mindre enn i Nydyrkinga har frå 1981 gått ned for kvart år, og arealet i 1988 er det lågaste sidan årleg registrering starta i Bakkeplanering var på topp i 1973 med dekar og har, med unntak av 1982 og 1983, gått ned for kvart år seinare. Ordninga med tilskott til bakkeplanering fall bort frå og med 1. januar I 1988 blei det likevel utbetalt tilskott til bakkeplanering av dekar Jord. Dette er planering som det var ldyvt tilskott til Ur ordninga fall bort. Det blei gitt tilskott til grdfting av dekar i Dette er dekar mindre enn i For ein del av landet fall det generelle tilskottet for grdfting bort frå og med 1. januar Dette gjaldt det sentrale Ostlandsområdet, Jaren og Trdndelag. Det blei i 1988 berre gitt tilskott til utbyggingsbruk med grovf8rbasert husdyrhald i desse områda. Det blei i 1988 utbetalt tilskott til vatningsanlegg med kapasitet til å vatne dekar. Dette er anlegg det var ldyvt tilskott til Ur Frå og med 1. januar 1986 fall ordninga med tilskott til vatningsanlegg bort. Bygginga av vatningsanlegg var på topp i åra 1977 og 1978 med utbygd vatningskapasitet for respektive og dekar. Omfanget av silobygginga var på topp i 1982, og har seinare gått vesentleg ned. I 1988 blei det utbetalt tilskott til bygging av siloar med eit samla volum på m 3. Dette er under halvparten av volumet i 1987 og berre sjuendeparten av gjennomsnittet for perioden Samla til dei nemnde investeringstiltaka blei det i 1988 utbetalt 94 mill. kroner i statstilskott. Dette er 25,6 mill. kroner mindre enn i Av statstilskotta i 1988 gjekk 33,8 mill. kroner til nydyrking, 26,0 mill. kroner til senkings og lukkingsanlegg, 12,8 mill, kroner til grdfting og 4,7 mill. kroner til silobygging. Frå 1. september 1988 er det innfdrt tilskott til tekniske miljdtiltak (bygging og utbetring av gjddsellager og pressaftanlegg, erosjonsfdrebyggjande tiltak mv.). I perioden fram til årsskiftet blei det gitt lyve på 16,9 mill. kroner etter denne nye ordninga. Statistikk på kommunenivå vert gitt i serien Nye distriktstal.

5 Tabell 1. Investeringstiltak som det er utbetalt statstilskott til Press Lave Ny Senkings Vat saft tdrke Ar dyrking'grofting Planering og nings Silo anlegg anlegg lukkings anlegg bygging for for anlegg silohy TILTAK I ALT FELLESTILTAK TILSKOTT kroner i Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. Tabell 2. Omfanget av ymse investeringstiltak som det er utbetalt statstilskott til. Fylke TILTAK I ALT Grdfting Vatningsav tid anlegg Silo LAvetOrke Ny legare Planering (areal bygging anlegg for dyrkingi dyrka som kan (volum)hy jord vatnast) (kapasitet) DekarITonn tb FELLESANLEGG 1983 * FYLKE Østfold Akershus og Oslo, Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrOndelag NordTrOndelag Nordland _ Troms Finnmark Omfattar fulldyrking og overflatedyrking.

6 i 5 Tabell 3. Relativt omfang av nydyrking, grefting, planering og silobygging som det er utbetalt statstilskott til. Fylke Nydyrking, grefting og planering i Volum av prosent av fulldyrka jordbruksareal nybygde drift siloar pr. husdyr Nydyrking' Grifting Planering i eininga ms Prosent ,78 0,69 0,17 0, ,52 0,70 0,12 0, ,31 0,62 0,10 0, ,29 0,53 0,08 0, ,23 0,30 0,03 0, ,18 0,29 0,03 0, ,08 Østfold 0,01 0,10 0,01 Akershus og Oslo 0,02 0,14 0,12 0,03 Hedmark 0,12 0,22 0,00 0,03 Oppland 0,16 0,20 0,01 0,02 Buskerud 0,11 0,31 0,03 0,03 Vestfold 0,01 0,18 0,02 0,05 Telemark 0,16 0,27 0,02 0,02 AustAgder 0,22 0,33 VestAgder 0,23 0,24 0,00 0,09 Rogaland 0,11 0,14 0,00 0,04 Hordaland 0,20 0,37 0,01 0,18 Sogn og Fjordane 0,32 0,33 0,01 0,11 Mere og Romsdal 0,32 0,48 0,00 0,07 SerTrendelag 0,29 0,47 0,02 0,04 NordTrdndelag 0,14 0,30 0,01 0,06 Nordland 0,41 0,77 0,01 0,07 Troms 0,69 0,39 0,01 0,11 Finnmark 0,92 0,61 0,11 i Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. 2 1 husdyreining = 1 ku, 2 ungdyr 12 Ar, 3 ungdyr under 1 år, 10 sauer over 1 år, 6 geiter over 1 år.

7 6 Tabell 4. Investeringstiltak som det er 10yvt statstilskott til. Kostnadsoverslag pr. dekar og loyvt tilskott i prosent av kostnadsoverslaget. Fylke Kostnadsoverslag pr. dekar Fulldyrking' GrOting Fulldyrking' L0yvt tilskott i prosent av kostnadsoverslaget Silo Senking/ GrOfting bygging lukking Kroner Prosent TILTAK I ALT ,0 32,5 27,5 57, ,3 31,3 26,8 57, ,4 29,5 25,2 58, ,3 28,2 34,1 57, ,9 25,0 35,1 55, ,3 23,2 47,5 56,7 FELLESANLEGG ,8 27,2 27,4 66, ,7 29,6 33,1 64, ,5 27,7 15,8 64, ,3 30,7 64, ,8 26,6 63, ,9 23,4 61,1 FYLKE 1988 Østfold ,9 26,6 58,9 Akershus og Oslo ,4 36,9 51,9 Hedmark ,2 26,7 60,0 65,5 Oppland ,4 34,7 56,3 Buskerud ,2 27,3 24,3 54,3 Vestfold ,5 51,9 Telemark ,4 36,7 35,5 AustAgder ,2 21,7 52,7 VestAgder ,7 20,9 55,2 63,8 Rogaland ,3 18,9 60,0 54,0 Hordaland ,3 15,4 56,8 58,9 Sogn og Fjordane ,3 18,6 60,0 56,5 Mere og Romsdal ,7 18,7 51,7 60,3 SrTrOndelag ,0 18,5 45,9 52,1 NordTrindelag ,4 23,4 31,2 53,4 Nordland ,9 31,4 54,8 Troms ,9 37,7 60,0 Finnmark ,7 33,2 34,6 52,3 F.o.m gjeld tala fylldyrking og overflatedyrking.

8 Tabell 5. Planlagt nydyrking' etter hegdesonar. Fylke. Dekar 7 Hegdesonar. Meter over havet I al t Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. Fer 1986 gjeld tala berre fulldyrking. Tabell 6. Planlagt nydyrking' etter vegetasjonstype, etter jordart og etter steinmengd/blokkinnhald. Fylke. Dekar Vegetasjonstype Anna Bar Lauv vege Toryskog sko tas on ord Jordart Leir Sandord ord Steinmengd/blokkinnhald i 2 3 /dekar Morene Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark i Omfattar fulldyrking og overflatedyrking. Fer 1986 gjeld tala berre fulldyrking.

9 8 (SU nr. 18, 1989) SKOGBRUKET. UTVALGSTELLING FOR 1987 Statistisk sentralbyrå har beregnet avvirkningshyppighet og utgifter til hogst og framdrift i skogbruket for Beregningene bygger på oppgaver fra et representativt utvalg av skogeiendommer med minst 100 dekar produktivt skogareal. Utvalget er trukket blant oppgavegiverne til Landbrukstellinga Ved beregningene er det nyttet oppgaver fra knapt eiendommer. Tellingen omfatter bare virke til salg og industriell produksjon. I resultattabellene er det brukt folgende distriktsinndeling: Østlandet, sdndre del omfatter hele Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold fylker. Av Hedmark: kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Vang, Liten, Stange, NordOdal, SrOdal, Eidskog, Grue, Asnes, Våler og Elverum. Av Oppland: kommunene Lillehammer, Gjdvik, østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran og Undre Land. Av Buskerud: kommunene Ringerike, Hole, Drammen, Kongsberg, Modum, Ovre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Rdyken og Hurum. Østlandet, nordre del omfatter de kommuner i Hedmark, Oppland og Buskerud som ikke er med i distrikt Østlandet, mindre del. Telemark, Agder omfatter Telemark, AustAgder og VestAgder fylker. Vestlandet omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Mere og Romsdal fylker. Trdndelag, Helgeland omfatter SrTrOndelag og NordTrindelag fylker og kommunene Bindal, Brinniy, SOmna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Rana i Nordland fylke. NordNorge omfatter de kommunene i Nordland som ikke er med i distrikt TrOndelag, Helgeland foruten fylkene Troms og Finnmark. For 1980 er imidlertid Troms ikke med. Det var skogsdrift på 37 prosent av eiendommene i Virksomheten var stirst i distrikt "Østlandet, sdndre del", med drift på 58 prosent av eiendommene. På "Vestlandet" og i "NordNorge" var det drift på bare henholdsvis 21 og 11 prosent (tab. 1). Det va r. tynningsdrift på 7 prosent av skogeiendommene. Tynningsaktiviteten var sterst i distrikt "Østlandet, sdndre del", med tynningsdrift på 16 prosent av eiendommene. På landsbasis kom 8 prosent av det framdrevne kvantumet fra tynninger (tab. 2). I 1987 ble 68 prosent av skogvirket drevet fram under skogeiernes administrasjon, mens 32 prosent ble satt bort til andre (skogeierforeninger, entreprendrer, rotsalg mv.) (tab. 3). Av det skogvirket som ble drevet fram under eiers administrasjon, ble 36 prosent hogd og 39 prosent kjdrt fram av eier og familiemedlemmer (tab. 4). Av totalkvantumet, dvs. kvantum både ved egne og bortsatte drifter, ble 24 prosent hogd og 26 prosent kjort fram av eier og familiemedlemmer (tab. 5). Av skogvirket ble 65 prosent felt og kvistet med motorsag, 7 prosent ble felt med motorsag og kvistet med maskin og 28 prosent ble både felt og kvistet med maskin (tab. 6). Av skogvirket ble 1 prosent kjdrt fram med hest, 43 prosent med jordbrukstraktor, 52 prosent med spesialmaskiner og 4 prosent på andre måter (tab. 7). Skogeiernes og deres familiemedlemmers arbeid i skogen i 1987 er beregnet til dagsverk. Verdien av egeninnsatsen er beregnet til 468 mill. kroner (tab. 8). Direkte utgifter til hogst og framdrift, inkludert beregnet verdi av skogeiers og familiemedlemmers arbeidsinnsats, er beregnet til mill. kroner, eller 133 kroner pr. m 3 for Dette er 113 mill. kroner mer enn året flir (tab. 9). De direkte utgiftene til hogst og framdrift, når arbeidet utfres av leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er beregnet til 126 kroner pr. m 3 i I 1986 var utgiftene 118 kroner pr. m 3. For 1987 er de beregnede utgifter til hogst og framdrift ved bortsatte drifter 120 kroner pr. m 3. Aret Ur var utgiftene 117 kroner pr. m 3 (tab. 10).

10 Tabell 1. Eiendommer med avvirkning i prosent av alle eiendommer HELE LANDET DISTRIKT Østlandet, sondre del Østlandet nordre del Telemark, Agder Vestlandet TrOndelag, Helgeland NordNorge PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " " dekar og mer' Medregnet alle statsskoger, uansett stdrrelse. Tabell 2. Eiendommer med sluttavvirkning/tynning i prosent av alle eiendommer. Framdrevet kvantum fordelt på sluttavvirkning og tynning. Prosent I prosent av alle eiendommer Framdrevet kvantum Eiendommer Eiendommer Eiendommer Fra uten av med slutt med I alt sluttav Fra virknin avvirkning' t ning virknin t nning DISTRIKT Østlandet, sondre del Østlandet, nordre del 58, Telemark, Agder Vestlandet TrOndelag, Helgeland NordNorge (3) PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " dekar og mer i Som sluttavvirkning regnes snauhogst, hogst der det er satt igjen fritre eller tre i skjermstilling, plukkhogst og gjennomhogst i hogstmoden skog. 2 Se note 1, tabell 1.

11 Tabell 3. Framdrevet skogvirke administrert av skogeierne i prosent av alt virke til salg HELE LANDET DISTRIKT Østlandet, sondre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet (72) (80) (87) (77) (87) TrOndelag, Helgeland NordNorge (74) (72) (63) (74) (66) PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " II dekar og merl I Se note 1, tabell 1. Tabell 4. Framdrevet skogvirke i drifter administrert av skogeier, etter arbeidskrafttype. Prosent Hogst Lunning og framkjdring Leid Leid Eier ar ar Eier Leid og beids beids og I alt ar fami I alt kraft, kraft, famibeids lie arbeids skoghernedkraftmed takers eiers lemmer lemmer utstyr utstyr DISTRIKT Østlandet, stindre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet 100 (25) (75) 100 (23) (6) (71) Trindelag, Helgeland NordNorge 100 (44) (56) 100 (11) (40) (48) STØRRELSESKLASSE dekar (3) " , (11) (19) (17) " dekar og merl Se note 1, tabell 1. Tabell 5. Framdrevet skogvirke som eier og familiemedlémmer har hogd/kjort i prosent av totalavvirkning til salg Østlandet, Østlandet, Telemark, Trindel ag, Ar Hele landet sdndre delnordre del Agder Helgeland Hogst KjOring Hogst Kjdring Hogst KjOring Hogst Kjdring Hogst Kjdring

12 Tabell 6. Framdrevet skogvirke etter framgangsmåte ved hogsten. Prosent 1 1 Felt og Felt med kvistet motorsag Felt og Andre I alt med kvistet kvistet måter motorsag med maskin med maskin DISTRIKT Østlandet, sindre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trindelag, Helgeland NordNorge PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " H dekar og mer' ' Se note 1, tabell 1. Tabell 7. Framdrevet skogvirke etter transportutstyr brukt ved terrengtransporten. Prosent I al t Jordbrukstraktor (alle Spesial Hest. stirrelser), traktor, spesialtraktor 50 hk og under 50 hk stirre Andre måter DISTRIKT 100 (1) (1) (1) (1) (1) (3) (3) (3) (2) (4) Østlandet, sindre del 100 (1) Østlandet, nordre del 100 (1) Telemark, Agder 100 (1) Vestlandet 100 Trindelag, Helgeland 100 (1) NordNorge (3) (4) (4) (4) PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " dekar og merl ' Se note 1, tabell (1) 100 (1) 100 (0) (3) (4) (7)

13 Tabell 8. Eiers og familiemedlemmers arbeid i skogen. Dagsverk og beregnet verdi dagsverk 780 IALT ARBEIDSOPERASJON Hogst og framdrift Skogkulturarbeider Bygging og vedlikehold av skogsveier Annet arbeid i skogen Administrasjon DISTRIKT Østlandet, sdndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trindel ag, Helgeland NordNorge PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar dekar og mer' (16) (20) (19) (20) (17) kr 2 I ALT ARBEIDSOPERASJON Hogst og framdrift Skogkulturarbeider Bygging og vedlikehold av skogsveier Annet arbeid i skogen Administrasjon Se note 1, tabell 1. 2 For timer pr. For timer pr. For timer pr. For timer pr. For timer pr. dag og kr 51,30 pr. time. dag og kr 54,60 pr. time. dag og kr 59,80 pr. time. dag og kr 64,50 pr. time. dag og kr 72,80 pr. time.

14 Tabell 9. Utgifter til hogst og framdrift 13 I al t Hogst og framdrift administrert av skogeier eller ansatte Hogst og framdrift Leid hjelp'beregnet admini Fram verdi av strert av Hogst drift eget arbeids andre kr Prosent kr DISTRIKT Østlandet, sondre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Troindelag, Helgeland NordNorge PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " " dekar og overs i Inkludert utgifter til drivstoff, olje og daglig stell av maskiner og redskaper som er brukt av skogeieren og familiemedlemmer. 2 Gjelder skogeiers og familiemedlemmers arbeid med hogst og framdrift. Vederlag pr. time, se note 2, tabell 8. Se note 1, tabell 1. Tabell 10. Utgifter til hogst og framdrift. Kroner pr. ms fast mal uten bark. Sosiale utgifter er medregnet Drifter administrert av Drifter skogeierens bortsatt Fram til andre, alt Hogst drifts i alt DISTRIKT Østlandet, sendre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet TrOndelag, Helgeland NordNorge : : : 137 PRODUKTIVT SKOGAREAL dekar " dekar og mers Tallene gjelder hogst og framdrift med leid arbeidskraft. 2 Med arbeidstakers utstyr. s Se note 1, tabell 1.

15 14 (SU nr. 18, 1989) ELEKTRISK KRAFT, PRODUKSJON OG FORBRUK I NARS 1989 Elektrisitetsproduksjonen i mars 1989 var på GWh. Dette er en økning på 6,1 prosent fra mars Bruttoforbruket innenlands gikk for samme periode ned med 6,8 prosent. Kraftutvekslingen med utlandet viste for mars 1989 et eksportoverskudd på GWh, mot 245 GWh i mars Bruttoforbruket innenlands i de tre første månedene i år sank med 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Nedgangen må ses i sammenheng med den svart milde vinteren i år. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 0,2 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Forbruket i kraftintensiv industri viste en økning på 0,9 prosent i mars 1989 sammenliknet med mars I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri opp med 0,9 prosent fra samme periode ett år tidligere. Statistikken utarbeides i samarbeid med Samkjøringen av kraftverkene i Norge. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Tolvmånedersperi oder Januarmars Mars Apr Apr Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i mars 1988 mars 1989 prosent prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane..... More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon Vannkraft Varmekraft + Import Eksport = Brutto forbruk innenlands Forbruk 1) i kraftintensiv industri 2) Prod. av kjemiske råvarer Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av aluminium og andre metaller , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) Milt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.

16 15 Figur 1. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Tolvmånedersperioder GWh TOTALPRODUKSJON \ ".,.../ " BRUTTOFORBRUK INNENLANDS FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI...o '' , JFMA MJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Figur 2. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Måned ' TOTALPRODUKSJON / t i %./. e, e e.. % BRUTTOFORBRUK INNENLANDS.t _ '. " '. FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI ,.. J FMAMJJASONDJFMAMJJASONDJF MAMJJASOND

17 16 (SU nr. 18, 1989) PRODUKSJONSINDEKS FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I MARS 1989 Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks (bruttoprodukt) for industri for mars viste 7,0 prosent nedgang fra samme måned året for. For hjemmekonkurrerende industri var det 9,8 prosent nedgang, for skjermet industri 7,5 prosent nedgang og 1,1 prosent nedgang i utekonkurrerende industri og bergverksdrift. Ved vurdering av tallene må en ta hensyn til at påsken falt i månedskiftet marsapril i fjor, mens den i år var i mars. Indeksen for utvinning av råolje og naturgass gikk opp med 26,6 prosent. Stigningen skyldes vesentlig økning i produksjonen fra Gullfaksfeltet og at produksjonen fra Oseberg startet i desember For kraftforsyning var det en økning på 5,9 prosent fra samme måned året for. Totalindeksen for mars viste en stigning på 12,9 prosent fra samme måned året for. Sesongjustert totalindeks gikk i perioden januar mars 89 opp med 7,0 prosent fra foregående tremånedersperiode. Indeksen for industrien gikk opp med 1,7 prosent. Produksjonen i utekonkurrerende næringer gikk opp med 3,8 prosent og i hjemmekonkurrerende næringer med 0,7 prosent. I skjermede næringer gikk produksjonen opp med 2,8 prosent. Sesongjusterte tall for produksjonen av varer til eksport gikk i perioden januar mars 1989 opp med 1,2 prosent i forhold til foregående tremånedersperiode. Varer til vareinnsats medregnet lagerendringer gikk opp med 1,0 prosent, mens varer til konsum gikk ned 1,8 prosent i samme tidsrom. I de sesongjusterte beregningene er olje og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner bare med i totalindeksen, men er ellers holdt utenfor. Fra og med marsindeksen 1989 er det beregnet nye sesongjusterte tall. Produksjonsindeks 1980 = 100 Jan.mars Endring Mars i pst Endring i pst. Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , ,9 Industri OM , ,0

18 17 Tabell 1. Produksjonsindeks. Sesongjustert Indeks = mnd. gjennomsnitt Endringsprosent i forhold til foregående tremåneders periode Mars Juli Okt. Jan. Nov.88 Des.88 Jan. sept. des. mars jan.89 feb.89 mars Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning ,4 4,6 7,0 Bergverksdrift (1) ,2 8,4 11,1 Industri (2) ,0 2,6 1,7 Kraftforsyning ,7 10,4 2,6 Etter konkurransetype (1)(2) Skjermet industri ,1 2,9 2,8 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift ,3 5,1 3,8 Hjemmekonkurrerende industri ,1 1,9 0,7 Bruttoproduksjon etter anvendelse (1)(2) Eksport ,1 2,6 1,2 Konsum ,4 1,2 1,8 Investering ,7 3,3 4,6 Vareinnsats i bygg og anlegg ,4 2,1 1,4 Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) ,1 0,3 0,9 (1) Utvinning av råolje og naturgass er holdt utenfor. (2) Produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskehermetikk, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje og kullprodukter er holdt utenfor. Tibell 2. Produksjonsindeks = 100. Hovedtall Jan. mars Endring Mars i pst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , Oljeutvinning og bergverksdrift , Industri , Kraftforsyning , Etter konkurransetype Skjermet industri , Utekonkurrerende industri og bergverksdrift , Hjemmekonkurrerende industri , Bruttoproduksjon etter anvendelse Eksport , Konsum , Investering , Vareinnsats i bygg og anlegg , Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) ,

19 18 Tabell 3. Produksjonsindeks (bruttoprodukt) = 100 Næring, næringsområde, næringshovedgruppe 2,3,41 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Jan.mars Mars OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler 313 Produksjon av drikkevarer 314 Produksjon av tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 321 Produksjon av tekstilvarer 322 Produksjon av klær,unntatt skotøy 323 Produksjon av lær, lar og skinnvarer 324 Produksjon av skotøy 33 Produksjon av trevarer 331 Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger 332 Produksjon av møbler og innredninger av tre 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 341 Treforedling, 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull, gummi og plastprodukter 351 Produksjon av kjemiske råvarer 352 Produksjon av kjemisktekniske produkter Raffinering av jordolje og produksjon av jordoljeog kullprodukter 355 Produksjon og reparasjon av gummiprodukter 356 Produksjon av plastvarer 36 Produksjon an mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer 369 Produksjon av mineralske produkter ellers 37 Produksjon av metaller 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 372 Produksjon av ikkejernholdige metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 381 Produksjon av metallvarer 382 Produksjon av maskiner 383 Produksjon av elektriske apparater og materiell Produksjon av transportmidler 385 Produksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler 39 Industriproduksjon ellers 41 KRAFTFORSYNING

20 19 Tabell 4. Produksjonsindeks etter næring. 1980=100. Sesongjustert A. Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning B. Etter konkurransetype (3) a) b) c) d) a) b) c) Hjemmekonurrerende industri Ute 1) Skjer konkur Berg Kraft met rerende I alt verks Indu for indu indu I att drift(1) stri(2) syning stri stri og bergverk 2) 3) Konsum Invesvare teringsindu varestri industri Andeler i prosent 100,00 1,16 44,67 9,66 8,47 9,50 27,86 5,11 22, Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August , September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars = (1) Utvinning av riolje og naturgass er holdt utenfor. (2) Produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeolje og fiskemjøl, produksjon av fiskehermetikk, raffinering av jordolje og kullprodukter er holdt utenfor. (3) Se note 1 neste side.

21 20 Tabell 4 (forts.). Produksjonsindeks etter næring. 1980=100. Sesongjustert C. Produksjon etter anvendelse (1) a) b) c) d) e) Vareinn Eksport Konsum Investering sats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers Andeler i prosent 16,55 13,36 4,12 6,76 32, Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars (1) Utvinning av råolje og naturgass, produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeolje og fiskemjøl, produksjon av fiskehermetikk, raffinering av jordolje og kullprodukter er holdt utenfor.

22 OM NI. MONO WM "MO NM 21 PRODUKSJONSINDEKS Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Sesongjustert indeks for oljeutvinning, berverksdrift, industri og kraftforsyning i 1 h i 1 IA 4 Y 41 iikk Au", r it TA i,, 11 1, I J JFM AM JJA SONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Produksjonsindeks for industri INV ONO Sesongjustert indeks for industri l I%. 1 I t. t 1 t If f.,... I% % J 110_ , JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND

23 22 (SU nr. 18, 1989) BYGGEVIRKSOMHETEN I 1. KVARTAL 1989 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 14, 1989) I 1. kvartal 1989 ble det satt i gang arbeid med 1,4 mill. m2 bruksareal, viser Statistisk sentralbyrås månedlige byggeareal statistikk. Dette er 30,0 prosent mindre enn i 1. kvartal Det ble fullfirt 2,2 mill. m2 bruksareal, som er 7,0 prosent mindre enn i Det er hittil i år igangsatt boliger (leiligheter og hybler) mot i fjor, en nedgang på 10,1 prosent. Det ble igangsatt boliger i mars Dette er 6,4 prosent farre enn i mars For andre bygg (unntatt bygg for jordbruk, skogbruk og fiske) ble det i 1. kvartal 1989 satt i gang arbeid med m 2 bruksareal, en nedgang på 37.2 prosent fra 1. kvartal Det ble igangsatt m 2 bruksareal i mars Dette er 14,7 prosent mindre enn i mars Ved utgangen av 1. kvartal 1989 var det 4,8 mill ma bruksareal under arbeid i andre bygg, en nedgang på 13,7 prosent fra utgangen av 1. kvartal Ved utgangen av 1. kvartal 1989 var det boliger under arbeid, en nedgang på 8,8 prosent fra utgangen av 1. kvartal Tallet på fullforte boliger hittil i 1989 er mot i 1988, en nedgang på 2,3 prosent. I mars 1989 ble det fullfirt boliger, som er 10,1 prosent farre enn i mars I perioden januarmars 1989 ble det fullfort 1.1 mill. m 2 bruksareal i andre bygg, en nedgang på 0,7 prosent fra I mars 1989 ble det fullfirt m 2 bruksareal, som er 4,9 prosent mindre enn i mars Ved vurdering av tallene 'DO en ta hensyn til at påsken i år falt i mars, mens den i fjor delvis var i april.

24 23 Tabell 1. Byggevirksomheten i mars. Bygg. 30 m' og over Bygg i Bygg satt i gang arbeid Bygg fullfdrt Januar Pr. 31. Januar Mars mars mars Mars mars BOLIGER Antall Bruksareal til boliger 1004 m , ANDRE BYGG Bruksareal til Il annet enn bolig, Bergverksdrift H og industri II Varehandel, bank, II finans og forsikring Hotell og restaurant virksomhet II Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse ogfl veterinærvesen U Annen virksomhet' H H BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt' H H i Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 2. Bygg satt i gang januarmars. Bygg. 30m 2 og over. Fylke Bruksareal Tallet på Bruksareal til annet Bruksareal boliger til bolig enn bolig' i alt' IALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SOTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark m Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

25 Tabell 3. Bygg i arbeid pr. 31. mars. Bygg 30 m 2 og over. Fylke 24 Bruksareal Tallet p& Bruksareal til annet Bruksareal boliger til bolig enn bolig' i alt' m 2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SrTrdndelag NordTrdndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 4. Bygg fullfdrt januarmars. Bygg. 30 m 2 og over. Fylke Bruksareal Tallet på Bruksareal til annet Bruksareal boliger til bolig enn bolig' i alt' m 2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrdndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

26 25 Tabell 5. Byggevirksomheten i mars. Bygg. 60 m 2 og over Bygg i Bygg satt i gangarbeid Bygg fullfdrt Januar Pr. 31. Januar Mars mars mars Mars mars BOLIGER Antall Bruksareal til boliger 1000 m Is ANDRE BYGG Bruksareal til annet enn bolig, Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell og restaurant mi virksomhet II Offentlig I, administrasjon,, Undervisning 'og forskning il Helse og u veterinærvesen Annen virksomhet' BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt' Il i Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 6. Bygg satt i gang januarmars. Bygg. 60 m 2 og over. Fylke Bruksareal Tallet p& Bruksareal til annet Bruksareal boliger til bolig enn bolig' i alt' m 2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SrTrdndelag NordTrdndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

27 Tabell 7. Bygg i arbeid pr. 31. mars. Bygg. 60 ma og over. Fylke 26 Bruksareal Tallet på Bruksareal til annet Bruksareal boliger til bolig enn bolig' i alt ma I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrendelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 8. Bygg fullfirt januarmars. Bygg. 60 m 2 og over. Fylke Bruksareal Tallet p& Bruksareal til annet Bruksareal boliger til bolig enn bolig' i alt' ma I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrindelag NordTrendelag Nordland Troms Finnmark Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

28 27 Antall boliger satt i gang. Sesonkorrigert Antall Industi og bergverksbygg, satt i gang. 60 re og over. Bruksareal re. Sesongkorrigert '1989

29 28 Antall boliger under arbeid. Sesongkorrigert Antall Industri og bergverksbygg, under arbeid. 60 IT? og over. Bruksareal le. Sesongkorrigert ' '

30 29 (SU nr. 18, 1989) OFFENTLIG FORVALTNINGS INNTEKTER OG UTGIFTER Erna ART FOR Statistisk sentralbyrå (SSB) legger her fram foreløpige regnskapstall for den offentlige forvaltnings inntekter og utgifter for 1988, stilt sammen ned tilsvarende regnskapstall for 1986 og Offentlige inntekter Den offentlige forvaltnings løpende inntekter for 1988 er anslått til 347,9 milliarder kroner, vens tilsvarende regnskapstall for 1986 og 1987 var henholdsvis 295,8 og 328,8 milliarder kroner. Påløpte bruttoskatter i alt unntatt skatter på utvinning av petroleum, san amfatter direkte og indirekte skatter samt trygde og pensjonspremier, er i 1988 anslått til 273,7 milliarder kraner. Iglt i prosent av bruttonasjonalproduktet utenom oljevirkscahet og sjøfart, utgjorde disse bruttoskattene 51,4 prosent i Tilsvarende andeler for 1986 og 1987 var 51,4 og 52,3 prosent. Samlede (påløpte) direkte og indirekte skatter på utvinning av petroleum for 1988 er anslått til 10,5 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 1986 og 1987 var henholdsvis 17,9 og 14,4 milliarder kroner. De bokførte (betalte) skatter og avgifter fra petroleumsvirksarheten i 1988 var på 11,7 milliarder kroner mot 35,3 og 18,1 milliarder kroner for 1986 og I perioden 1981 til 1985 økte påløpte petroleumsskatter fra 8,0 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til 10,1 prosent, vens de i 1987 og 1988 ble redusert til henholdsvis 2,6 og 1,8 prosent av BNP. Nedgangen de siste årene må. sees i sammenheng ned fallet i raoljeprisen i løpet av hosten 1985 og våren Fra og ned 1987 forsterkes folketrygdens inntektsside med økte overføringer fra statskassen og kamraforvaltningen. Kcamunene ble fra og med 1987 pålagt å betale tilskudd til folketrygden etter en prosentsats av pensjonsgivende inntekt i kommunene. Fra 1988 gjelder dette også fylkeskommunene. Offentlige utgifter Offentlige utgifter til kjøp av varer og tjenester, definert scm summen av driftsutgifter og bruttorealinvesteringer, har Sart andel av bruttonasjonalproduktet utenan oljevirkscahet og sjøfart vist en svak økning mellom 1987 og Andelene i 1987 og 1988 var henholdsvis 28,8 prosent og 29,0 prosent. Bruttorealinvesteringene for offentlige forvaltning økte i løpende priser ned 9,6 prosent fra 1987 til 1988, mot 22.0 prosent fra 1986 til For statsforvaltningen er økningen mellom 1987 og 1988 på 18,6 prosent, mens den for kmmaneforvaltningen utgjør 5,2 prosent. Subsidiene var i 1988 på 33,6 milliarder kroner eller 5,7 prosent av BNP. Andelen var an lag den samme i Stønader til private konsumenter var i 1988 på 105,2 milliarder kroner, scm utgjør 17,7 prosent av BNP. Tilsvarende andel i 1980 var 14,4 prosent. Spesielt har pensjonsstønader e okt kraftig de siste årene. Dagpenger til arbeidsledige utgjorde i milliarder kroner, en økning på 1,2 milliarder i forhold til året før.

31 30 Overskudd/Underskudd for lånetransaksjoner Den offentlige forvaltning har fra og med 1981 hatt et overskudd for lånetransaksjoner. For 1988 var overskuddet anslått til 8,3 milliarder kroner. De tilsvarende tall for 1986 og 1987 var hendholdsvis 16,5 og 13,2 milliarder kroner. Tallene for 1987 og 1988 er ikke endelige og relativt små endringer (f.eks.i påløpte skatter og avgifter) kan slå ut i nivået. For statsforvaltningen er det for 1988 anslått et overskudd for lånetransaksjoner på 12,0 milliarder kroner, mot 27,3 milliarder kroner i 1986 og 14,5 milliarder kroner i For kcmmuneforvaltningen er det for 1988 anslått et underskudd for lånelånetransaksjoner på 9,0 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 1986 og 1987 viste underskudd på hendholdsvis 0,8 og 6,8 milliarder kroner. Datagrunnlag og føringsvitte Løpende inntekter og utgifter for 1988 bygger dels på regnskaptall og dels på anslag laget i SSB. For sektorene statskassen og folketrygden er grunnlaget regnskapstall, wens det for sektorene andre statsregnskap og trygdeforvaltningen forøvrig er plag. For kcmmuneforvaltningen bygger statistikken for 1988 i hovedsak på regnskap fra et utvalg av ka;dicuner og foreløpig regnskap fra alle fylkeskommuner. For offentlig forvaltning innebærer dette at tallen'e. for andre statsregnskap og kommuneforvaltningen er tier usikre enn tallene for statskassen og folketrygden. Løpende inntekter og utgifter er definert etter nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoionbr. Dette betyr at utgifts/inntektsarter san utlån, avdrag, tilbakebetalinger osv. faller utenfor. Inntekts og utgiftstallene er også internt avstemt ved at en samording av overføringer innen offentlig forvaltning har funnet sted. Mer detaljert informasjon an datagrunnlaget for statistikken og an prinsippene for regnskapsoppstillingen for offentlig forvaltning, er gitt i publikasjonen NOS "De offentlige sektorers finanser ". Denne publikasjonen gir samtidig refer detaljerte regnskapstall for offentlig forvaltning i alt og for undersektorene for tidligere Ar. En ny utgave av denne publikasjonen tred tall for årene vil foreligge i løpet av høsten.

32 31 Tabell 1. Offentlig forvaltning. Utvalgte hovedtall. Absolutte tall og prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) * 1988* DRIFTSUTGIFTER + BRUTTOREAL INVESTERINGER I FAST KAPITAL Offentlig forvaltning i alt Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen OVERFØRINGER TIL PRIVATE I alt Subsidier (7) Stønader til private konsumenter(10) Andre innenlandske overføringer 2 2 BRUTTOSKATTER I alt Indirekte og direkte skatter på utvinning av petroleum Bruttoskatter unntatt skatter på utvinning av petroleum NETTOSKATTER I ALT (Bruttoskatter overføringer til private) Mill DRIFTSUTGIFTER + BRUTTOREAL INVESTERINGER I FAST KAPITAL Prosent av BNP Offentlig forvaltning i alt Statsforvaltningen 23,4 23,5 23,5 22,5 22,3 24,2 25,4 25,9 9,3 9,3 9,3 8,8 8,6 9,2 9,5 9,7 Kommuneforvaltningen 14,1 14,2 14,3 13,7 13,6 15,0 15,9 16,2 OVERFØRINGER TIL PRIVATE I alt 21,2 21,6 21,5 20,7 20,1 21,6 22,0 23,4 Subsidier (7) 6,7 6,5 6,1 5,7 5,4 5,8 5,6 5,7 Stønader til private konsumenter(10) 14,5 15,0 15,5 15,0 14,8 15,9 16,4 17,7 Andre innenlandske overføringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BRUTTOSKATTER I alt 48,8 48,5 48,1 47,8 49,8 48,0 48,8 47,8 Indirekte og direkte skatter på utvinning av petroleum 8,0 8,1 8,9 9,6 10,1 3,5 2,6 1,8 Bruttoskatter unntatt skatter på utvinning av petroleum 40,8 40,5 39,3 38,2 39,7 44,5 46,3 46,0 NETTOSKATTER I ALT (Bruttoskatter overføringer til private) 27,7 27,0 26,6 27,1 29,6 26,4 26,9 24,5 DRIFTSUTGIFTER + BRUTTOREAL INVESTERINGER I FAST KAPITAL Prosent av BNP utenom oljevirksomhet og sjøfart 1) Offentlig forvaltning i alt 29,4 29,3 29,6 28,9 28,3 27,9 28,8 29,0 Statsforvaltningen 11,7 11,5 11,7 11,3 11,0 10,6 10,8 10,9 Kommuneforvaltningen 17,7 17,8 17,9 17,6 17,3 17,3 18,0 18,1 OVERFØRINGER TIL PRIVATE I alt 26,7 26,9 27,1 26,6 25,6 24,9 24,8 26,1 Subsidier (7). 8,4 8,1 7,7 7,3 6,8 6,6 6,3 6,3 Stønader tit private konsumenter(10) 18,3 18,8 19,5 19,3 18,7 18,3 18,5 19,8 Andre innenlandske overføringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BRUTTOSKATTER UNNTATT SKATTER PA UTVINNING AV PETROLEUM 51,4 50,5 49,4 49,1 50,4 51,4 52,3 51,4 1) Oljevirksomhet og sjøfart omfatter utvinning og rørtransport av råolje og naturgass, oljeboring og utenriks sjøfart.

33 32 Tabell 2. Offentlig forvaltning. Inntekter etter art. Mill. kr Mottakende sektor Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen Sektor for Inntektsart i alt 1) i alt i alt skatteoppkreving * 1988* * * * 1988* A. LØPENDE INNTEKTER I ALT Gebyrer Renter Aksjeutbytte Utbytte på eierkapital i off. 5 forretningsdrift , Indirekte skatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avg. på utvinning av petroleum (eksklusiv mva.) Andre ind. skatter r Trygde og pensjonspremier.. Medlemspremie Arbeidsgiveravgift 9. Direkte skatter Š ? Ord. skatt på inntekt og formue unntatt utvinning av petroleum Direkte skatt på uty. av petroleum g Avgift på arv og gaver Årsavgift på motorvogner Fellesskatt til skattefordelingsfondet Andre dir. skatter Boter, inndragninger mv verføringer innen off. forvaltn. 2) Statskassen Andre statsregn Trygdeforvaltn., Kommuneforvaltn verføringer fra Norges Bank ) I kolonnen for Offentlig forvaltning er det fort påløpte skatter og avgifter. I kolonnene for Statsforvaltningen og Kommuneforvaltningen er det fort bokførte skatter og avgifter. Sektor for skatteoppkreving utgjør differansen mellom de portepte og bokførte tall. 2) I kolonnen for Offentlig forvaltning er interne overføringer mellom Statsforvaltningen og Kommuneforvaltningen strøket, mens disse er tatt med i undersektorene.

34 33 Tabell 2 (forts.). Offentlig forvaltning. Utgifter etter art. Mill. kr Betalende sektor Utgiftsart Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen Sektor for i alt 1) i alt i alt skatteoppkreving * * * * B. LØPENDE UTGIFTER I ALT Driftsutgifter Lønnskostnader Vareinnsats medr. reparasjoner 2) Renter Utbytte på eierkapital i off. forretningsdrift Oljevirksomhet 3) Annen virksomhet Subsidier Stmader til priv konsumenter Pensjonsstønader Helsestønader Sykepenger mv Barnetrygd Dagpenger Andre stønader verføringer innen off. forvaltn. 4) Statskassen Andre statsregn Trygdeforvaltn Kommuneforvaltn Andre innenlandske overføringer verføringer til utlandet C. BRUTTOSPARING (AB) Bruttorealinvest Nettokjøp av fast eiendom Nettofinansinvest (CC1C2) a) Utgiftsført (netto) kapitalinnskudd i statens forretningsdrift Av dette: Oljevirksomhet 5) b) Overskudd for lånetransaksjoner Spesifikasjoner: Offentlig konsum Driftsutgifter Kapitalslit Gebyrer ) I kolonnen for Offentlig forvaltning er det fort påløpte subsidier. I kolonnene for Statsforvaltningen og Kommuneforvaltningen er det fort bokførte subsidier. Sektor for skatteoppkreving utgjør differansen mellom påløpte og bokførte tall. 2) Inklusive motorvognavgifter betalt av offentlig sektor. 3) Nettodriftsutgifter i statlig petroleumsvirksomhet. 4) I kolonnen for Offentlig forvaltning er interne overforinger mellom Statsforvaltningen og Kommuneforvaltningen strøket, mens disse er tatt med i undersektorene. 5) Bruttorealinvesteringer i statlig petroleumsvirksomhet.

35 34 Tabell 3. Statsforvaltningen. Inntekter etter art. Bokførte tall. Mill. kr Mottakende sektor Inntektsart Statsforvaltningen Andre Trygdei alt Statskassen statsregnskap forvaltningen * * * * A. LØPENDE INNTEKTER I ALT Gebyrer Renter s* Aksjeutbytte , Utbytte på eierkapital i off. forretningsdrift Indirekte skatter ' Mva. og avgift på investeringer Toll TOr Avg. på utvinning av petroleum (eksklusive mva.) Andre ind. skatter * Trygde og pensjonspremier Medlemspremie Arbeidsgiveravgift _ Direkte skatter _ Ord. skatt på inntekt og formue unntatt utvinning av petroleum Direkte skatt på utv. av petroleum Avgift på arv og gaver Arsavgift på motorvogner 1) Fellesskatt til skattefordelingsfondet Andre dir. skatter Bøter, inndragninger mv _ 12.0verføringer innen off. forvaltn. 2) Statskassen Andre statsregn _ Trygdeforvaltn.. _ _ Kommuneforvaitn: verføringer fra Norges Bank Spesifikasjoner: Skatter og avg. på olje og gassutv _ Bruttoskatter i alt (6+8+9) ) Den del av årsavgiften som er betalt av private konsumenter. 2) I kolonnen for Statsforvaltningen i alt er interne overføringer mellom de ulike undersektorene strøket, mens disse er tatt med i undersektorene.

36 35 Tabell 3 (forts.). Statsforvaltningen. Utgifter etter art. Bokførte tall. Mill. kr Betalende sektor Utgiftsart Statsforvaltningen i at Statskassen Andre Trygdestatsregnskap forvaltningen * * * * B. LØPENDE UTGIFTER I ALT 2. Driftsutgifter... Lønnskostnader... Vareinnsats medr. reparasjoner 1) Renter Utbytte på eierkapital i off forretningsdrift Oljevirksomhet 2). Annen virksomhet. 7. Subsidier 10.Stmader til priv konsumenter Pensjonsstønader. Helsestonader... Sykepenger mv. Barnetrygd Dagpenger... Andre stønader verføringer innen off. forvaltn. 3) Statskassen Andre statsregn. Trygdeforvaltn. Kommuneforvaltn Andre innenlandske overføringer 14.0verføringer til utlandet... C. BRUTTOSPARING (AB) 1. Bruttorealinvest. 2. Nettokjøp av fast eiendom 3. Nettofinansinvest. (CC1C2) a) Utgiftsført (netto) kapitalinnskudd i statens forretningsdrift. Av dette: Oljevirksomhet 4). b) Overskudd for lånetransaksjoner (33a) Spesifikasjoner: Offentlig konsum... Driftsutgifter... + Kapitalslit Gebyrer ) Inklusive motorvognavgifter betalt av statlig sektor. 2) Nettodriftsutgifter i statlig petroleumsvirksomhet. 3) I kolonnen for Statsforvaltningen i alt er interne overføringer mellom de ulike undersektorene strøket, men disse er tatt med i kolonnene for undersektorene. 4) Bruttorealinvesteringer i statlig petroleumsvirksomhet.

37 36 Tabell 4. Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art. Bokførte tall. Mill. kr inntekts/utgiftsart Kommuneforvaltningen i alt Kommuner Fylkeskommuner * * * A. LØPENDE INNTEKTER Gebyrer Renter Indirekte skatter Direkte skatter Ordiner skatt på inntekt og formue Andre direkte skatter verføringer innen off. forv. 1) Statskassen Andre statsregnskap Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen B. LØPENDE UTGIFTER Driftsutgifter Lønnskostnader Vareinnsats medregnet reparasjoner 2) Renter Utbytte på eierkapital i offentlig forretningsdrift Subsidier Stmader til private konsumenter Pensjonsstønader Helsestonader Andre stønader verføringer innen off. forv. 1) Statskassen Andre statsregnskap Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen C. BRUTTOSPARING (AB) Bruttorealinvesteringer Nettokjøp av fast eiendom 3) Nettofinansinvestering (CC1C2) a) Utgiftsført (nitto) kapitalinnskudd b) Overskudd for lånetransak Spesifikasjoner: Bruttoskatter i alt (6+9) Offentlig konsum Driftsutgifter Kapitalslit Gebyrer ) I kolonnen for Kommuneforvaltningen i alt er interne overføringer mellom kommuner og fylkeskommuner stroket. 2) Inklusive motorvognavgifter betalt av kommunal sektor. 3) Salg av festetomter i Oslo.

38 3 7 (SU nr. 18, 1989) SKATTESTATISTIKK OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1987 viser at utliknet formues og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og medlemsavgift til folketrygden utgjorde i alt 118,9 milliarder kroner. Kommune og fylkesskatten beløp seg til 54,0 milliarder kroner, mens statsskatten og medlemsavgiften til folketrygden var henholdsvis 30,7 og 34,3 milliarder kroner. Fra 1986 til 1987 var det en økning i utliknet skatt i alt på 14,1 prosent. Kommune og fylkesskatten økte med 11,6 prosent, medlemsavgiften til folketrygden økte med 23,8 prosent og statsskatten økte med 9,0 prosent. Personlige skattytere (forskuddspliktige og sjøfolk om bord) ble liknet for 48,7 milliarder kroner ved kommune og fylkesskattelikningen, og 17,8 milliarder kroner ved statsskattelikningen. ble liknet for 5,3 milliarder kroner ved kommune og fyikesskattelikningen, og 12,8 milliarder kroner ved statsskattelikningen. 7,5 milliarder kroner ble utliknet på etterskuddspliktige skattytere på kontinentalsokkelen. På grunn av overgang til ny registreringsordning for utenlandske selskaper i 1987, er 70 selskaper innrapportert til Skattedirektoratet uten gyldig kommunenummer. Disse selskapene inngår derfor ikke i statistikken. Utliknet skatt for disse selskapene utgjorde 24,5 millioner kroner ved kommune og fylkesskattelikningen og 35,0 millioner kroner ved statsskattelikningen. Nettoinntekt for særfradrag ved kommuneskattelikningen utgjorde 315,4 milliarder kroner i alt, en Økning på 14,5 prosent fra 1986 til Nettoinntekten for personlige skattytere utgjorde 293,5 milliarder kroner, en økning på 14,2 prosent. Nettoinntekten for etterskuddspliktige skattytere ved kommuneskattelikningen utgjorde 21,7 milliarder kroner, en økning på 20,4 prosent. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere, og fra den særskilte skatteordningen for sjøfolk. Tallet på skattytere ved kommuneskattelikningen omfatter forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere som er ilagt formues eller inntektsskatt ved den ordinære kommuneskattelikningen, og sjøfolk som har opptjent inntekt under sjeolksskatteordningen. For forskuddspliktige skattytere utgjør fellesliknede ektefeller en skattyterenhet. Oppgavene over nettoinntekt for særfradrag og nettoformue omfatter ikke beløp som ligger under grensene for skattlegging. Nettoinntekten omfatter inntekter av arbeid, kapital, pensjon og visse stønader. Fradragspostene i selvangivelsen er trukket fra. Nettoformuen omfatter verdien av utestående fordringer, fast eiendom, maskiner, innbo og annet løsøre. Sum gjeld er trukket fra. skattytere omfatter innenby(gd)s personlige skattytere og utenby(gd)s personlige skattytere, og sjøfolk liknet for formue/inntekt i land. Dødsbo og personer bosatt i utlandet som er liknet for fast eiendom i kommunen eller for midlertidig arbeidsopphold, er inkludert i innenby(gd)s personlige skattytere. For skattytergruppen "sjøfolk" er det bare gitt opplysninger om skattlegging av inntekt opptjent om bord p6 skip. Skattytergruppen "utenlandske sjøfolk" omfatter sjøfolk uten fast bopel i Norge. Trukket skatt er fordelt med 30 prosent til staten og 70 prosent til kommunene. Kommuneandelen, statsandelen og medlemsavgift til folketrygden er videre fordelt på kommunene etter andelen av norske sjøfolk i hver kommune. Samtlige skattefradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra i tallene for utliknet skatt. For forskuddspliktige er Finnmarksfradrag trukket fra inntektsskatt tit staten, mens forsørgerfradrag, skattefradrag for bankinnskudd og livsforsikringspremie og fradrag for aksjesparing er trukket fra inntektsskatt til kommune, fylke og stat forholdsmessig pa kommunenivå. For sjøfolk er disse skattefradragene trukket fra i statsskatten. Nedsettelse etter 80prosentregelen er belastet inntekts og formuesskatt til staten på skattyternivå. Nedsettelse for utenlandsskatt og tillegg/fradrag for etterbetalt pensjon er fordelt forholdsmessig på hver delskatt på skattyternivå. Skatt på gevinst av aksjesalg,(aksjer utenom næring), og skatt p0 gevinst ved betydelig aksjesalg (tidligere selgende gruppe) inngår i tallene. Unntak gjelder for statsandelen for skattytergruppen "utenby(gd)s personlige skattytere" ved betydelig aksjesalg. For denne skattytergruppen utgjorde statsskatten (inntektsskatt og fellesskatt) av gevinst ved betydelig aksjesalg 47,6 millioner kroner. Oversikt over skattelikningen i de enkelte kommuner blir offentliggjort i Nye distriktstall. I Statistisk ukehefte nr. 15, 1989 er gjennomsnittstall for personlige skattytere 1987 offentliggjort.

39 Tabell 1. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Kommune og fylkesskattelikningen. Fylke Mill. kr 38 Fylke/ skattytergruppe Antall Nettoskatt formue ytere Kommune og fylkesskattelikningen Nettoinntekt for særfradrag Kommuneskatt Fylkesalt Inntekts Formues skatt skatt skatt 2466 HELE LANDET ØST FOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD Forskuddsplikt ige TELEMARK AUSTAGDER EtterskuddspLiktige skattytere VESTAGDER EtterskuddsplAtige skattytere ; , O O

40 39 Tabell 1. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Kommune og fylkesskattelikningen. Fylke Mill. kr Kommune og fylkesskattelikningen Fylke/ Antall Netto Nettoformue inntekt Fylkes Kommuneskatt skattytergruppe skattytere f or sær Inntekts Formues skatt I alt fradrag skatt skatt ROGALAND EtterskuddsplAtige skattytere HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØRTRØNDELAG NORDTRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK _ _ o.. _

41 40 Tabell 2. Oversikt over skattelikningen. Statsskattelikningen og utlikning til folketrygden. Fylke Mill. kr Fylke/ skattytergruppe Statsskattelikningen I alt Inntektsskatt Antall Netto Nettoskatt formue inntekt ytere for særfradrag Medlemsavgift For Felles til mues skatt folkeskatt trygden Statsskatt HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO Utenlandske søfolk HEDMARK OPPLAND.. BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK Etterskuddsptiktige skattytere AUSTAGDER Utenlandske søfolk VESTAGDER i

42 41 Tabell 2. Oversikt over skattelikningen. Statsskattelikningen og utlikning til folketrygden. Fylke Mill. kr Fylke/ skattytergruppe Statsskattelikningen I alt Inntektsskatt Antall Netto Nettoskatt formue inntekt ytere før sarfradrag Medlemsavgift For Felles til mues skatt folkeskatt trygden Statsskatt ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØRTRØNDELAG NORDTRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK KONTINENTALSOKKELEN _ _ 3 _ _

43 Tabell 3. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Skatt, skattefradrag og nedsettelser i skatt. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Mill.kr Fradrag og nedsettelser Brutto Utskatt I alt For Finn Fradrag Fradrag else else skatt Til Nedsett Nedsett liknet marks legg/ sørger for fra bank for uten etter drag sparing aksjesparing skatt sent lands 80profor og livs etter forsik regelen rings premie betalt pensjon HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS Forskuddsptiktige OSLO HEDMARK OPPLAND Utenlandske søfolk BUSKERUD VESTFOLD Sj0folk (norske) Utenlandske søfolk TELEMARK Utenlandske sisofolk AUSTAGDER VESTAGDER Utenlandske søfolk O o i O o _ o o o O o _

44 Tabell 3. Oversikt over skattelikningen etter skattytergruppe. Skatt, skattefradrag og nedsettelser i skatt. Fylke. Inkl. kontinentalsokkelen Mill.kr Fradrag og nedsettelser Brutto Utskatt I alt For Finn Fradrag Fra Til Nedsett: Nedsett Liknet sørger marks for drag Legg/ else else skatt fra fra bank for fra uten etter drag drag sparing aksje drag lands 80proog livs sparing for skatt sent forsik etter regelen rings betalt premie pensjon ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØRTRØNDELAG NORD TRØNDELAG NORDLAND ' _ 3 _ TROMS / FINNMARK KONTINENTALSOKKELEN

45 44 PUBLIKASJONER UTSENDT I MARS 1989 BANK OG KREDITTSTATISTIKK. AKTUELLE TALL. (BK; 56/89). I publikasjonen publiseres løpende regnskapsstatistikk for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper m.v. så snart tallene foreligger. Sidetall 1936, 20 kr ISSN BEFOLKNINGSSTATISTIKK 1988 HEFTE III OVER SIKT (NOS B; 809). Publikasjonen gir en samlet oversikt over området befolkningsstatistikk. Den gir tall for ekteskap, fødsler, dodsfall og flyttinger for hele landet, landsdeler og fylker. Sidetall 136, 55 kr ISBN ISSN BEFOLKNINGSSTATISTIKK OVERSIKT (NOS B; 791). Publikasjonen gir en oversikt over utviklingen i de faktorer som påvirker folkemengdens størrelse og sammensetning, med særlig vekt på utviklingen i Sidetall 118, 40 kr ISBN ISSN BYGGEAREALSTATISTIKK 4. KVARTAL 1988 (NOS B; 822). Gir hovedtall for igangsatte, fullførte og bygg under arbeid. Publikasjonen inneholder dessuten ny statistikk over godkjente ennå ikke igangsatte bygg. Sidetall 55, 40 kr ISBN ISSN BYGGE OG ANLEGGSSTATISTIKK 1987 (NOS B; 814). Publikasjonen gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting, produksjonsverdi, materialkostnad, investering mv. i næringen bygge og anleggsvirksomhet. Statens og kommunenes byggeog anleggsvirksomhet 1 egen regi er også med i statistikken. Sidetall 78, 45 kr ISBN ISSN X DØDSÅRSAKER 1987 HOVEDTABELLER (NOS B; 813). Gir en detaljert statistikk over dødsårsaker i nevnte år. Sidetall 151, 65 kr ISBN ISSN X HELSEINSTITUSJONER 1987 (NOS B; 808). Publikasjonen legger fram statistikk over kapasitet, belegg og personale. Dessuten omfatter publikasjonen også en del oversiktstabeller og detaljerte tabeller for inn og utskrivninger ved de psykiatriske institusjoner. Sidetall 91, 45 kr ISBN ISSN INVANDRINGENS BETYDNING FOR BEFOLKNINGS UTVIKLINGEN I NORGE/Inger Texmon og Lars østby (RAPP; 89/4). Viser hvordan befolkningsutviklingen 1 Norge vil bli med ulike forutsetninger for nettoinnvandring fra utlandet. Fruktbarhet og dødelighet antas å bli som forutsatt 1 siste befolkningsframskriving, og beregningene bygger på SSBs regionale befolkningsmodell. Mulige konsekvenser av ulike utviklingsbaner er også vurdert. Sidetall 55, 70 kr ISBN ISSN LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I BANKVIRKSOM HET 1. SEPTEMBER 1988 (NOS B; 815). Sidetall 45, 35 kr ISBN ISSN NEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN (MU; Januar 1989). Gir 1 et fast tabelloppsett hovedtall for utenrikshandelen og i mer detaljerte tabeller innforselen og utførselen av varer. Sidetall 65, 25 kr ISSN NYE DISTRIKTSTALL (ND; 2/89). Inneholder resultater fra aktuell statistikk for kommuner eller andre områder i vedkommende fylke. I denne måneden er NDhefter kommet ut for: ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE, MORE OG ROMSDAL, SØRTRØNDELAG, NORDTRØNDELAG, NORDLAND, TROMS, FINNMARK,Sidetall 1424, 15 kr ISSN OLJE OG GASSVIRKSOMHET 4. KVARTAL 1988 STATISTIKK OG ANALYSE (NOS B; 817). Publikasjonen blir utgitt kvartalsvis og inneholder tabeller som gir viktig informasjon om utvikling på norsk kontinentalsokkel, også årsstatistikk. I en tekstdel gis en redegjørelse for statistisk behandling av oljevirksomheten og en analyse av investeringsaktivitet, produksjon, markedsutviklingen for olje og gass. Sidetall 81, 45 kr ISBN ISSN REISELIVSSTATISTIKK 1987 (NOS B; 807). Inneholder overnattingstall for hotellvirksomhet og campingplasser. Ellers gir publikasjonen opplysninger om reisevaluta og statistikk fra passasjertrafikk med båtruter og fly. Det er også tatt med tall for omsetning, sysselsetting og regnskapsstatistikk for hotell og restaurantdrift. Sidetall 123, 55 kr ISBN ISSN x STATISTISK MÅNEDSHEFTE (SM; 89/2). Gir i et sett av faste tabeller oversikt over det aller meste av det SSB lager av konjunkturstatistikk og annen måneds og kvartalsstatistikk. Foruten tall for siste eller nest siste måned eller kvartal gir månedsheftet tall for en rekke tidligere måneder, kvartal og år. Sidetall 112, 30 kr ISSN STATISTISK UKEHEFTE (SU; 913/89). Ukeheftet gir foruten kortidsstatistikk en løpende presentasjon av hovedresultater fra all ny statistikk etterhvert som den utkommer. Sidetall 1988, 20 kr ISSN ØKONOMISKE ANALYSER (OA, 89/1A). Inneholder Economic Survey 1988 et utdrag av Økonomisk utsyn over året 1988 oversatt til engelsk. Sidetall 55, 25 kr ISBN ISSN ØKONOMISKE ANALYSER (OA, 89/2). Inneholder artikler om reviderte nasjonalregnskapstall for 1986 og 1987, fordelingsvirkninger av personbeskatningen og den internasjonale konjunkturutviklingen siden Sidetall 80, 25 kr ISBN ISSN

46 45 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING I APRIL 1989 Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1987 (NOS B; 823) Sidetall 43, 35 kr Bilverkstader mv Reparasjon av kjørety, hushaldningsapparat og varer for personleg bruk (NOS B; 814) Sidetall 43, 35 kr Dødsårsaker 1987 Hovedtabeller (NOS B; 813) Sidetall 151, 65 kr Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1988 Sidetall 42,35 kr Strukturtall for kommunenes Økonomi 1987 (NOS B; 816) Sidetall 162, 60 kr Sivilrettsstatistikk 1987 (NOS B; 818) Sidetall 46, 35 kr Veterinærstatistikk, 1987 (NOS B; 805) Sidetall 86, 40 kr Naturressurser og miljø 1988 (RAPP; 89/1) Sidetall 116, 75 kr Lønnsrelasjoner i en kvartalsmodell for norsk økonomi En KVARTSrapport (RAPP; 8913) Sidetall 87, 70 kr Samferdselsstatistikk 1987 (NOS B; 806) Sidetall 188,60 kr Tjenesteyting 1987 Foretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeri og renserivirksomhet (NOS B; 825) Sidetall 74, 45 kr Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. september 1988 (NOS B; 810) Sidetall 88, 45 kr Den Norske informasjonssektoren Hvor stor del av totaløkonomien har med informasjon A gjøre (RAPP; 88/32) Sidetall 73, 40 kr Lønnsstatistikk for arbeidere I bergverksdrift og industri 3. kvartal 1988 (NOS B; 828) Sidetall 43, 35 kr Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip I innenriks rutefart November 1988 (NOS B; 829) Sidetall 34, 35 kr Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. september 1988 (NOS B; 826) Sidetall 134, 55 kr Sociodemographic Differentials in the Number of Children A Study of Women Born 1935, 1945 and 1955 (RAPP 8917) Sidetall 138,75 kr Velgere, partier og politisk avstand (SOS; 69) Sidetall 329, 125 kr PUBLIKASJONENE ER TIL SALGS I BOKHANDLENE

47 46 STATISTIKK SOM VENTES PUBLISERT I KOMMENDE UKF Tittel/emne Planlagt publiseringsdato PubliseringsrnAte Konsumprisindeksen, 15. april 1989 Aktuell statistikk og Teledata Byggekostnadsindeks for boliger, april Statistisk ukehefte Foreløpig nasjonalregnskap for Reviderte tall Handelsflåten, kvartalsstatistikk Tilgang/avgang Hurtigruta BergenKirkenes, 1. kvartal Rutebilstatistikk Utenriksregnskap for januarfebruar Utenrikshandelen med varer i januarmars UKE, MÅNEDS OG KVARTALSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for SSBs uke, måneds og kvartalspublikasjoner er for året 1989 fastsatt til: Pr. Ar Pr. hefte Statistisk ukehefte kr It Statistisk månedshefte M bnedsstatistikk over utenrikshandelen tt Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall It økonomiske analyser?, Nye distriktstall (pr. fylke) It Byggearealstatistikk, kvartalspublikasjon tr Olje og gassvirksomhet, kvartalspublikasjon n t? Samfunnsspellet 90 40

48 PRIS PR. AR KR 350,00 PRIS PR. HEFTE KR 20,00 SYSTEMATISK OVERSIKT OVER EMNEGRUPPENE 0 GENERELLE EMNER 00 Generelle emner, nasjonalt 01 Generelle emner, regionalt 09 Andre generelle emner 1 NATURRESSURSER OG NATURMILJØ 10 Ressurs og miljøregnskap og andre generelle ressurs og miljøemner 11 Areal 12 Energi 13 Luft 14 Vann 15 Mineraler 16 Skog og planteliv 17 Dyreliv 18 Naturmiljø levekår og økonomi 19 Andre ressurs og miljøemner 3 SOSIOOKONOMISKE EMNER 30 Generelle sosioøkonomiske emner 31 Folketellinger 32 Arbeidskraft 33 Lønn 34 Personlig inntekt og formue 35 Personlig forbruk 36 Boliger og boforhold 39 Andre sosioøkonomiske emner 4 WERINGSØKONOMISKE EMNER 40 Generelle næringsøkonomiske emner 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst 42 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 43 Bygge og anleggsvirksomhet 44 Utenrikshandel 45 Varehandel 46 Samferdsel og reiseliv 47 Tjenesteyting 49 Andre nteringsokonomiske emner 2 SOSIODEMOGRAFISKE EMNER 20 Generelle sosiodemografiske emner 21 Befolkning 22 Helseforhold og helsetjeneste 23 Utdanning og skolevesen 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid 25 Sosiale forhold og sosialvesen 26 Rettsforhold og rettsvesen 27 Levekår ellers 29 Andre sosiodemografiske emner 5 SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER 50 Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner 51 Offentlig forvaltning 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt 53 Konjunkturer 59 Andre samfunnsøkonomiske emner 6 SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER 60 Generelle samfunnsorganisatoriske emner 61 Administrative emner 62 Politiske emner 69 Andre samfunnsorganisatoriske emner STANDARDTEGN Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Foreløpige tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien ISSN