From Russia with love. Side 7, 42 og 111

Transkript

1 From Russia with love Side 7, 42 og 111

2 Størst langs kysten Vi leverer der du er MT «Kystbunker» holder distriktet med oljeprodukter Ålesund: tlf fax Bergen: tlf fax Tromsø: tlf fax

3

4 innhold 32 Ny toppsjef i Sildelaget I juni ble Jonny Garvik valgt som ny styreleder i Norges Sildesalgslag. Vi har møtt ringnotrederen fra Lepsøy like sør for Bergen, som ser strukturprosessen på land som den største utfor dringen Sildelaget står overfor. 62 Fiskeribyen Ålesund Lenge var Ålesund Norges fremste fiskeriby. Slik er det ikke lenger. Ingen av Norges 20 største sjømatselskaper har i dag hovedkontor i byen. 79 1,6 milliarder i omsetning Brønnbåtnæringen har mer enn doblet sin omsetning de siste seks årene. De økonomiske resultatene har også bedret seg kraftig. Nå bygges det nye båter for harde livet. 11 Hvor er journalistene? Før var det trangt rundt pressebordet når fiskeriorganisasjonene hadde årsmøter. Nå er det snart ikke pressefolk til stede. Under pressemiddagen på Nor-Fishing var fremmøtet nesten pinlig dårlig. 20 Hva med Thor Mowinckel? Sist kåret «Norsk Fiskerinæring» de 50 mest betydningsfulle personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Jostein Misje lurer på hvor det ble av Thor Mowinckel. 25 Even bigger fools! Kanskje er det i fiskerinæringen som i USA, undrer Øystein Sandøy. Det er de som satser når andre sier det er galskap, som bringer verden fremover. 42 Strider mot WTO De russiske importrestriksjonene kan stride mot WTO, mener NUPI-forsker Arne Melchior. Men han tror ikke Norge kommer noen vei med søksmål. 47 Vellykket hvalsommer 2014 ga en drømmesesong for hvalnæringen. Forhåpentligvis begyn ner også effektene å komme av arbeidet til Merkevareforeningen for norsk hval. 52 Mens vi venter på Godot! Sjømatindustri-utvalgets rapport kommer i desember. Den blir helt sikkert ikke enstemmig. Flertallet i utvalget har nok mye fornu ftig å foreslå, men flertallet på Stortinget er neppe enig. Kanskje venter vi forgjeves. 75 En hellig ku Oli Samro kan ikke med sin beste vilje forstå at fiskerne vil betale for noe de ikke trenger. Men de norske fiskesalgslagene er som hellige kuer! 84 Etter Nor-Fishing 2014 Hovedkonklusjonen er enkel. Årets Nor-Fishing var meget vellyk ket. Men besøkstallet kunne gjerne vært høyere. Messen er litt for mye et bransjetreff for leverandørene. 125 Lokøy vrs. Næs Sist tok Jonny Lokøy knekken på Amund Drønen Ringdal. I månedens utgave av Duellen møter han FHF s Hans Petter Næs. Hvordan det gikk kan du lese bakerst i bladet. Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 127. Vi har også startet ny spalte om investeringer i næringen. Den finner du fra side 98. Sjekk dessuten annonseregisteret på side "Norsk Fiskerinæring" nr

5 MÅNEDENS GULLFISK Månedens gullfisk går til en miljøbesting. Vi snakker selvfølgelig om Øistein Aleksandersen og Nofir AS, som samler der andre skroter og renser der andre griser. Den som ikke tenker miljøvern, er en dinosaur, siterte Nofir-lederen en samarbeidspartner. Det skjedde under Nor-Fishing på standen til Fiskeridirektoratet. Der hadde Nofir fått Fiskeridir ektoratets miljøpris, utdelt av fiskeriminister Elisabeth Aspak er. Når man sender en trailer om dagen til gjenvinning, er slikt fortjent. Nofir holder til i Bodø, men har etablert et landsdekkende system for innsamling av kassert utstyr. Nesten alle typer materiale byr på spesielle utfordringer. For å resirkulere tau, må man finne ut hva slags stoff de er laget av. Ofte er det blandingstau, der enkeltstoffene har ulikt smeltepunkt. Likevel har innsatsen til Aleksandersen og Nofir gjort det mulig å lage nye produkter. Virksomheten baserer seg faktisk på verdien de henter ut av det de henter inn. Det er ikke noe lite problem herr Aleksandersen har gitt seg i kast med. Plastavfall på sjøen regnes blant de store miljøprob lemene i verden, og Nofir-folket nøyer seg heller ikke med å gjøre Norge renere. Gjennom EU-prosjektet Eco-Innovation skal Nofirmetoden spres til resten av Europa. Prosjektet støtter Nofir og partnerne med 1,4 millioner euro over tre år. Partnerne er UAB Nofir, UAB Egersund Net i Litauen og Qualchem Zrt i Un garn. I Norge må man si at det prisutdelende Fiskeridirektoratet også har vært en partner under utviklingen av Nofir. Prisen er svært kjærkommen. Den legitimerer det vi gjør, viser kvaliteten og skal omsettes i markedsføring, sa en alltid offen siv Aleksandersen etter utdelingen. Først tok han Lofoten. Nå tar han Island, Litauen, Nederland, Danmark, Skottland og Irland. Utfordringene der er ikke minst at man har mer samfengt avfall enn i Norge. Det er en utfordring Nofir og Aleksandersen tar. En grønn gullfisk til Bodø! REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. Mobil: ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: Tlf. direkte: ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: , Faks: post@norskfisk.no Web-adresse: Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr ,- JOURNALIST Kommunikasjon/marked Therese M. Tande Mobil: SEKRETÆR Helene Tande Håland JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf hans.morten.sundnes@tussa.com LAYOUTER Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte orsk fiskerinæri Vladimir Putin er ingen populær mann i vesten heller ikke i norsk sjømatnæring. "Norsk Fiskerinæring" nr

6 HAVYARD GROUP - av fiskere for fiskere NYE SMARAGD, HAVYARD 535 HAVYARD 515 HAVYARD 526 HAVYARD 535 HAVYARD 555 HAVYARD 587 Vi leverer fiskehåndtering og kjøling, alarm og automasjon, skipsdesign eller komplette nybygg Cool technology for superior seafood 6 "Norsk Fiskerinæring" nr

7 leder Fornuftig justering VÅR UMIDDELBARE TANKE var at det stinket lakseberg. Når verden går deg imot, og det tredje største markedet for oppdrettslaks kollapser over natta, er ikke det første du bør gjøre å legge til rette for produksjonsvekst. Men det var faktisk fisker iminister Elisabeth Aspakers svar på importstoppen til Russland. Med umiddelbar virkning fra 21. august og frem til 1. april i 2015 kan oppdretterne øke MTB-en med 6 prosent for laks og hele 20 prosent for ørret. Rent teoretisk kan dette gi en produksjons vekst på tonn laks og over tonn ørret. Det skal vi komme tilbake til. I 2013 var Russland vårt desidert største marked for oppdrettsørret. 44 prosent av ørretteksporten gikk til vår store og sinte nabo i øst. «Hva jeg har lært? Jo, at markedet ikke lar seg lure», sukket adm. direktør Odd Steinsbø i Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) i november 1991, og fortsatte: «Alle visste at vi la fisken på lager, og at den før eller senere måtte selges. Prisstigningen kom aldri. Og så lærte jeg at også oppdretterne er seg selv nærmest. Mange produserte som gale for å utnytte innfrysningsordningen maksimalt». De fleste med litt kjennskap til oppdrettshistorien vet hvordan det gikk. 17. november 1991 måtte ledelsen i FOS gå den tunge veien til skifteretten. Innfrysningsordningen, som ble etablert våren 1990 for å løfte prisene i laksemarkedet, utviklet seg til et mareritt. Den økonomiske byrden av å legge tonn laks på fryselager ble tyngre og tyngre å bære, og til slutt var det ingen vei utenom konkurs. Odd Steinsbø hadde lært. Markedet lar seg aldri lure! Redaktør Thorvald Tande jr. OGSÅ OPPDRETTERNE BURDE ha lært. Men det er det god grunn til å spørre om de gjorde. Langt på vei er jo det å øke MTB-en nøyaktig det samme som man gjorde i 1990 for å dempe effektene av markedskrisen. I stedet for å ta fisken opp av vannet og legge den på et fryselager, lar man den nå stå i sjøen og spise seg enda tyngre. Forslaget om å øke MTB-en kom fra FHL, som endog ville ha 10 prosent vekst frem til 1. april Og det var ingen aprilspøk! Når det er sagt, har vi ingen problemer med å forstå hvorfor Elisabeth Aspaker gjorde som hun gjorde. Bortfallet av det russiske markedet kom så brått på at næringen trenger litt tid på å områ seg. Fra 21. august til 31. desember i fjor eksporterte vi nesten tonn laks. Gode tonn gikk til Russland. Denne fisken må nå finne nye markeder, og det kan ta litt tid. Ved å tillate en mer fleksibel MTB de neste 7 månedene, tvinges ikke næringen til å slakte alle disse tonnene i løpet av høsten. Det har for det første en veldig positiv psykologisk effekt i markedene. Dernest får man tid til å intensivere markedsføringen i etablerte og nye markeder, og til å utvikle nye handelsmønstre. Chile kan selge laks og ørret til Russland for å fylle «hullet» etter den norske fisken der, mens vi kan komme tyngre inn i mer tradisjonelle chilenske markeder. Over tid vil dette sannsynligvis gå seg veldig fint til. ER DET EN SAK VI ER temmelig sikre på og her har vi historien trygt på vår side, er det at norske oppdrettere vil gjøre hva de kan for å utnytte den muligheten de nå har fått til å øke pro duksjonen. Nesten uansett hvordan lakseprisen vil reagere på importstoppen i Russland, vil det fortsatt være gode penger å tjene. Grunnholdningen i næringen synes dessuten å være at dette ordner seg aldeles utmerket. Alle kommer derfor til å produsere mer enn de ellers ville ha gjort. Men heldigvis er det så mange forhold som begrenser handlingsrom met, at den teoretiske veksten på tonn laks aldri vil la seg realisere. Her har vi solid støtte fra Ragnar Nystøyl og Kontali AS, som kan dette bedre enn noen andre. Fastsatte pro duksjonsplaner og eksisterende regelverk, blant annet brakkleg ging og øvre grenser for maksimalt antall fisk i merdene, vil hemme vekstpotensialet på kort sikt. Likeledes praktiske forhold som pålagt utslakting på grunn av lus og økte kostnader som følge av flere lusebehandlinger enn planlagt. Å sette ut mer smolt vil selvfølgelig ikke nytte. Denne fisken kan jo ikke slaktes før lenge etter at MTB-en er justert ned. Nystøyl vil "Norsk Fiskerinæring" nr

8 følgelig bli forundret om produksjonsveksten blir noe særlig mer enn tonn som følge av den økte MTB-en. I så fall snakker vi om en økning på maks 2 prosent. Innfrysningordningen i 1990 ble en katastrofe. Men den gangen frøs man inn ca. 40 prosent av årsproduksjonen. I år holder man i verste fall bare 6-7 prosent tilbake, om vi forutsetter 2 prosent produksjonsvekst og at all den fisken som normalt skulle ha gått til Russland i høst, blir stående i merdene. Det siste vil selvfølgelig ikke skje. Selv om det stinket lakseberg fra start, er vår konklusjon at det er fornuftig med en tidsbegrenset økning av MTB-en de neste 7 månedene. Vårt hovedargument er at det roer laksmarkedet. For ørretprodusentene gir det dessuten sårt tiltrengt tid til å finne nye markeder. 8 "Norsk Fiskerinæring" nr

9 nf's blå fra Norge økt med utrolige 6 milliarder kroner fra i fjor, eller med over 16 prosent. Likevel er det de som snakker om hvor dårlig standing norsk sjømat har i utlandet! Imponerende ro Med tanke på at norsk sjømatnærings viktigste marked falt bort, er det utrolig imponerende, ja faktisk fasinerende å registrere med hvilken ro næringen taklet importstoppen av laks, ørret og sild i Russland. nf s blå skulle likt å vite hvordan andre nær inger hadde reagert om 10 prosent av markedet klappet sammen over natta. Dette forteller bare hvor vant sjømatnæringens aktører etter hvert er blitt til dramatiske og brå endringer av rammebetingel sene. En sak er naturens luner. De kan ingen styre. Noe ganske annet er politikerskapt usikkerhet, som gjør det nesten umulig å planlegge langsiktig. I forhold til de problemene politikerne skaper, er stengte grenser til Russland Bukken og havresekken Norge er ikke det eneste landet som eksporterer mat til Russland. Dette bildet fant vi på internett. Det illustrerer på en ypperlig måte hvor upopulær Putin er blant griseprodusentene i Danmark. aldeles ikke noe som stjeler nattesøvnen. I juli i år var Russland vårt nest største eksportmarked. I august var ikke landet en gang på listen over de 15 viktigste. I august 2013 eksporterte vi sjømat til Russland for 546 millioner kroner. I august i år var eksportverdien under 100 millioner. Selv om vi altså «mistet» nesten 450 millioner i eksportverdi til Russland i august, økte den totale eksportverdien fra Norge denne måneden med ca. 50 millioner fra millioner i 2013 til millioner i år. Ved utgangen av august 2014 har den totale eksportverdien Man kan være for eller imot organisert førstehåndsomsetning. Kanskje er det greit med et organ som setter noen fornuftige rammer for hvordan handelen med fisk skal foregå. Å la den ene parten bestemme minstepriser er derimot ikke fornuftig. Prisdan nelsen mellom kjøpere og selgere av fisk bør foregå fritt, på samme måte som ved kjøp og salg av andre varer og tjenester. Det vil alltid være slik at selgeren av en vare bestemmer hvilken pris han vil ha. Men i motsetning til i andre bransjer, risikerer ikke Forskning gir bedre torsk Torskekvaliteten skal bli enda bedre. Det skjer når Nofimas beste forskere sammen med næringen starter et nytt prosjekt kalt Catch. Resultatene kommer de fire neste årene. Gled deg! Samarbeidspartnere i næringslivet: Kransvik AS, Myre Havbruk AS, Nic Haug AS, Halvors Tradisjonsfisk AS, Nergård AS, Tommen Gram AS, Multivac AS, Coop Norge AS Samarbeidspartnere i forskningsmiljøene: Universitetet i Tromsø, Zurich University of Applied Sciences, Universitetet i Stavanger, Duke University, Aarhus School of Business Finansiert av: "Norsk Fiskerinæring" nr frantz.no - Foto: Bjørn Joachimsen, Lundblad En rekke aktører bidrar og sikrer ny kunnskap til næringen, og enda bedre kvalitet til forbrukerne. 9

10 nf's blå fiskeren at andre vil selge varen billigere. Fiskesalslags lova skaper en helt urimelig maktbalanse mellom kjøper og selger. Selgerne må aldri konkurrere om å selge billigst mulig, kjøperne alltid om å betale mest. De siste 20 årene har vist oss konsek vensene av denne skjevheten. Fiskerne tjener greit med penger, fiskeindustrien balanserer på konkursens rand. I dag organiserer ikke bare salgslagene selve omsetningen. De er også pålagt å utøve en omfattende kvote- og kvalitetskontroll av fiskeriene. Bukken er med andre ord satt til å passe havresekken. Salgslagene eies av fiskerne. De som fisker skal altså både kontrollere at de overholder egne kvoter og påse at den kvalite ten de leverer er av rett slag. På en måte er det rørende at politikerne har denne tilliten til salgslagene. Samtidig er det spinn hakke galt. Løsningen er enkel. Salgslagene bør snarest omgjøres til offentlige organer. Så kan lagenes formuer betales tilbake til fiskerne. Sildelaget Juryen som kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen, fant bare plass til tre damer. Noen vi sikkert mene at det burde vært mange flere enn Lisbeth Berg-Hansen, Oddrunn Pettersen og Inger Koppernæs (fra venstre). og Råfisklaget alene er god for minst 900 millioner kroner. Bare det blir nesten kroner til hver fisker! Eldre menn med store ego Som oppvakte lesere forhåpentligvis har fått med seg, har en jury nedsatt av «Norsk Fiskerinæring» kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. I den anled ningen hadde «FiskeribladetFiskaren» følgende syrlige kommentar på lederplass: «I den siste utgaven av «Norsk Fiskerinæring» har fem eldre menn på godt over 50 år valgt ut de viktigste personene i norsk sjømatnæring etter krigen. Ikke overraskende har de samme eldre menn pekt mot egne rekker, og fant bare plass til to (!!) kvinner på listen. Sånn går det når menn på 55 pluss masserer hverandres ego.» Rent bortsett fra at vedkommende i «FiskeribladetFiskaren» som skrev disse linjene ikke kan telle på listen var det vitterlig tre kvinner, bøyer nf s blå ydmykt hodet. Kanskje er de kritiske linjene også velberettigede. Faktum er at snittalderen på de fem jurymedlemmene alle ganske riktig menn, var nesten 65 år. Vi snakker altså ikke bare om eldre menn, men om ganske gamle. Redaktøren var selv med i juryen. I hvilken grad vi masserte egne egoer, er det selvsagt tillatt for andre å ha meninger om. Men det bør i rettferdighetens navn nevnes at ingen av jurymedlemmene var i nærheten av å foreslå seg selv som kandidater. Det «Fisker ibladetfiskaren» følgelig må tro, er at juryen var opptatt av å fremheve menn, ikke kvinner. Det stemmer ikke. Heller tvert om! Juryen var svært godt klar over mannsdominansen på listen, og diskuterte grundig muligheten for å få med flere kvinner. At så ikke skjedde, hadde definitivt ikke med egeninteresser å gjøre, men kort og godt at vi ikke mente at flere kvinner fortjente å komme med. Noen vil sikkert hevde at det er feil. «FiskeribladetFiskaren» gjør det åpenbart. nf s blå tillater seg derfor å utfordre Sildelaget er god for over 300 millioner kroner, Norges Råfisklag for minst 600 millioner. Begge lag har store skjulte verdier i næringseiendommer. Her fra hovedkontoret til Råfisklaget i sen trum av Tromsø. 10 "Norsk Fiskerinæring" nr

11 Intrafish har tapt og tapt penger. Men nå kan det se ut som om det har snudd. Regnskapet for 2013 viste et lite pluss, og i 2014 kan det bli enda bedre. Men så har det også vært foretatt en ganske dramatisk kostnadskutt. ved kommende som skrev kommentaren: Hvilke kvinner burde vært med på listen, hva er begrunnelsen og hvem skal de erstatte. Det blir nemlig litt for enkelt å nevne opp nye navn, uten samtidig å fortelle hvem som må ut. nf s blå tar det for gitt at «FiskeribladetFiskaren» tar utfor dringen, og gleder seg til å lese. Omsider i pluss Vi forlater ikke «FiskeribladetFiskaren» med en gang. Avisen eies som kjent av Intrafish Media AS, som opp gjennom årene har fått mange kritiske kommentarer i våre spalter for dårlige økonomiske resultater. Fra 2004 til 2012 hadde selskapet et negativt drifts resultat på hele 45,4 millioner kroner. Det er derfor med glede vi kan fortelle at Intrafish Media for første gang siden starten gikk med overskudd i Rett nok ikke så mye, men pluss er pluss. Her er de viktigste nøkkeltallene i tusen kroner for året som gikk: Omsetning...: Driftsresultat...: 534 Res.før skatt...: Så vidt vi skjønner har lønnsomheten styrket seg ytterligere hittil i Det er flott. I parentes kan vi nevne at Fiskeri bladet Fiskaren AS omsatte for 37,8 millioner kroner i 2013 og hadde et driftsresultat på 1,3 millioner kroner. Det er altså ingen tvil om hvor fjorårets resultat ble skapt i Intrafish Media. Tomme pressebenker I 1990 innførte fiskeridirektøren prisen «Den gyldne breiflabb». Den skulle gå til journalister som fremhevet seg med å skrive spesielt innsiktsfullt om norsk fiskeri- og havbruksnæring. Om fiskeridirektøren hyppig ble omtalt, og gjerne i rosende ordelag, var ingen ulempe. Prisen ble utdelt hvert år under den tradis jonsrike «pressemiddagen» som Stiftelsen Nor-Fishing arrangerte i Harmonien under Nor-Fishing og Aqua Nor. Det var stor rift om plassene rundt bordet, og alltid breiflabb til hovedrett. «Den gyldne breiflabb» hang høyt. Mange journalister gikk slukøret hjem etter pressemiddagene, mens de lykkelige prisvin nerne tok på seg slipset som fulgte med prisen, "Norsk Fiskerinæring" nr

12 nf's blå og måtte holde drikkevarene i baren. Da redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» første gang deltok på årsmøter i Norges Fiskarlag, Fiskeindustriens Landsforening og Norske Fiskeoppdretteres Forening det var tidlig på 1980-tallet, satt det journalister tett i tett ved pressebenkene. Foruten journalistene fra «Fiskaren» og «Fiskeribladet», samt Mea s mektige Martin Dahle, som selvsagt var programforpliktet til å delta, hadde de fleste store regionsavisene sine faste «fiskerijournalister» på plass. Gjennom og 1990-tallet stilte «Aftenposten» som regel med Arve Bakken eller Ragnhild Moy, «Nationen» med Jon Lauritzen, «Stavanger Aftenblad» med Alf Fagerheim og senere Bjørn-Aage Krane, «Bergens Tidende» med Bjarne Myrstad, Anne Reigstad og etter hvert Ogne Øyehaug, «Fjordenes Tidende» med Helge Gloppen, «Sunnmørsposten» med Borge Otterlei, Kåre Furnes og Svein Aam, «Tidens Krav» i Kristiansund med Per Helge Pedersen og senere Roald Sevaldsen, «Adresseavisa» med Kai Otto Ødegård, «Lofotposten» med John-Arne Storhaug, «Bladet Vesterålen» med Birger Viberg og deretter Dag Erlandsen, «Nordlys» med Gunnar Grytås og fra Oslo-kontoret Trond Wold, og «Finnmark Dagblad» med Svein Jørstad. NRK Dagsnytt stilte jevnt og trutt med Sigmund Hebnes, NRK TV med Einar Slyngstad, NTB med Wiggo Jentoft og endog A-pressen var stundom til stede. På slut ten av 1980-tallet deltok f.eks. Nina Owing på et helt landsmøte i Fiskarlaget til ende. Til og med «Haugesunds Avis» hadde i sin tid en fast fiskerijournalist. Og fra «Dagens Næringsliv» stakk ofte Torgeir Anda innom. Men det var før. I dag er det god plass ved pressebenkene. «FiskeribladetFiskaren», Intrafish, «Norsk Fiskerinæring» og «Kyst og Fjord» er vanligvis til stede. Ilaks og «Norsk Fiskeop pdrett» mer sporadisk. Men avisene og etermedia glimrer nesten alltid med sitt fravær. Et hederlig unntak er «Sunnmørsposten», som regel representert ved Svein Aam. På pressemiddagen under Nor-Fishing var det såvidt vi kunne registrere bare tre presseor ganer til stede «Norsk Fiskerinæring», Dette bildet ble tatt på Landsmøtet i Norges Fiskarlag så sent som i 2007, med en relativt godt besatt pressebenk. Senere har det blitt mer og mer glissent med journalister i Landsmøtesalen. (Foto: Thv jr.) 12 "Norsk Fiskerinæring" nr

13 FISKE NYHET MOSCA MED NY STROPPEMASKIN TIL FISKEINDUSTRIEN SONIXS ULTRALYD SVEISER SIDESTILT STROPPEHODE IDENTISKE MASKINMÅL Ekstrem kapasitet med 66 stropper pr. min (33 bokser) SoniXs ultralyd sveiser er standard Sidestilt stroppehode Leveres med eller uten bane tilpasset ditt behov Lagerføres i Norge for umiddelbar levering Leveres med eller uten produktpresse Integreres enkelt inn i eksisterende linjer Våre kunder er våre beste referanser: Olav E. Fiskerstrand med 7 stk. Mosca maskiner Grieg Seafood AS med 3 stk. Mosca maskiner Norway Pelagic Måløy med 1 stk. Mosca maskin Norway Pelagic Liavaag med 2 stk. Mosca maskiner Myre Fiskemottak med 2 stk. Mosca maskiner Pure Norwegian med 1 stk. Mosca maskin Egil Kristoffersen& Sønner med 1 stk. Mosca maskin Sunnmøre Seafood AS med 1 stk. Mosca maskin TA KONTAKT MED OSS I DAG! Ring Mail: pallpack@pallpack.no

14 nf's blå «Norsk Fiskeoppdrett» ved Erik Slinde og «Kyst og Fjord» ved Dag Erlandsen. Resten var kommunikasjonsfolk fra FHL, Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet. Som arrangør hadde vi nå faktisk spurt oss om poenget med denne middagen. Det er mange grunner til at det har blitt sånn. For det første har de fleste papiravisene strammet kraftig inn på livreima. Reisebudsjettene er ikke hva de var. Dessuten må man ikke lenger delta fysisk på årsmøter og konferanser for å få med seg det som skjer. Alle taler og innlegg ligger på nettet nesten før de er holdt. Norges Fiskarlag har endog begynt å streame sine landsmøter. Nå kan man Ingen ting å si på stemningen under pressemiddagen på Nor-Fishing. Den ble for første gang arrangert på Rockheim. Her to av de tre presseorganene som var representert, til venstre Dag Erlandsen fra «Kyst og Fjord» og ved hans side Hans Morten Sun dnes fra «Norsk Fiskerinæring». (Foto: Therese Tande) OPPDAG HVA DU TIDLIGERE HAR GÅTT GLIPP AV ANRITSU SIN HD-TEKNOLOGI ER LEDENDE PÅ DETEKSJONSEVNER, FEILANVISNING, PÅLITELIGHET OG BRUKERVENNLIGHET OPP MOT KONKURRERENDE SYSTEMER. Det resulterer i bedre drift, lavere eierkostnader og forbedret kvalitet på våre kunders produkter. I tillegg har Dual X teknologi dokumentert en enda høyere deteksjonsgrad av lavtetthets forurensninger som kyllingbein, fiskebein, glasskår m.m. Anritsu føres av DYNATEC, en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden. God påvisning av kyllingbein DYNATEC AS, tlf , DYNATEC@DYNATEC.no, 14 "Norsk Fiskerinæring" nr Dual X komplett påvisning av kyllingbein

15 like godt sitte hjemme foran skjermen. Hvorvidt denne utviklingen også betyr at sjømatnæringen ikke er like interessant for pressen som før, er vanskelig å si. Vi tror dessverre at svaret er ja. Rett nok øker eksportverdien for hvert år. Men for kyst-norge og regionavisene betyr nok den kraftige reduksjonen i antall sysselsatte i næringen mye mer enn at eks portverdien øker fra 20 til 60 milliarder kroner. I oppdrettsnær ingen jobber det jo nesten ikke folk, og de største selskapene ligger i Bergen og Oslo. 200-mila på topp Apropos Nor-Fishing. Åpningsdagen tirsdag 19. august var en stor dag for alle som er opptatt av fiskerihistorie, og i særdeleshet for prosjektleder Leiv Grønnevet og sjefsredaktør Knut Kolle. Med selveste H.M. Dronning Sonja til stede kunne de to lansere det nye bokverket «Norges Fiskeri- og kysthistorie». Arbeidet med å samle næringens historie fra tidenes morgen til i dag har tatt fire år og kostet flere titalls millioner kroner. Ikke rart de to hoved- personene gliste fra øre til øre. På et seminar under messa fikk Leiv Grønnevet 15 minutter på seg til å oppsummere det hele. «Norsk fiskerihistorie på et kvarter» er en relativt ambisiøs oppgave. Han valgte derfor, sikkert klokelig nok, å holde seg til de par siste 100 årene, og listet stikkordsmessig opp 15 sentrale hendelser eller utviklingstrekk for næringen i denne perioden. Etterpå fikk de ca. 200 deltakerne på seminaret i oppgave av ordstyrer Jan Trollvik å rangere disse 15 hendelsene etter viktighet. Prosentvis fordelte stemmene seg slik: nf s blå var blant dem som rangerte innføringen av 200mils soner øverst. Vi var altså på det store «vinnerlaget». Ellers merker vi oss at stemmene fordelte seg relativt jevnt på de ulike alterna tivene, dog med avreguleringen av næringen de siste 25 årene på en klar andreplass. Fra Angola ad hoc Apropos Nor-Fishing. Denne rapporten fra messe-jungelen må for all del ikke forstås som noe annet enn en oppfordring om %-andel mils sone... : 31,6% 2. Avregulering... : 11,1% 3. Havforskning/forvaltning... : 7,4% Ny næring... : 7,4% 5. Forvaltning av oppdrett... : 5,9% Mekanikk og elektronikk... : 5,9% 7. Klippfisken kommer... : 4,7% Ny teknologi... : 4,7% 9. Kommersiell revolusjon... : 4,2% 10. Vugga til norsk havfiske... : 3,7% Deltakerloven : 3,7% 12. Sild og ringnot... : 2,6% Organisering av næring... : 2,6% Næring for fremtiden... : 2,6% 15. Trollfjordslaget... : 1,1% å ta turen til Angolas første fiskerimesse, som foregår i november. Samtidig kan vi ikke si annet enn at de som var i kontakt med de angolanske utsendingene i Trondheim var mildt forbauset over starten på Angola-messens internasjonale roadshow. Forbløffelsen skyldes ikke at det var en ganske topptung delegas jon som hadde funnet veien til den ikke helt mondene A-hallen på Nidarø. Også Angolas kvinnelige fiskeriminister, hvis det ikke var departementsråd i fiskerisaker, var på plass. Som kjent er Angola et land i det sørlige Afrika. I tillegg til at det er langt fra Luanda til Trondheim, krever innreise til Norge visum. Det var derfor til å forstå at Nor-Fishings pressesjef Erik Hempel hoppet lett i stolen da han ble klar over at Angola-gruppen så å si var på vei, men uten klarert visum. Dette var ikke lenge før det ble klart at de heller ikke hadde ordnet noe sted å bo under oppholdet i Norge. De som har vært ute i trønderhovedstaden en augustnatt før, vet at hotelldirektørene ikke står ute i gata med fristende tilbud i de tider. Nor-Fish ing-administrasjonen klarte likevel kunststykket å fordele fis kerimesseutsendingene på to hotell i byen. Å splitte gruppen var imidlertid ikke spesielt populært. Hotellk ravene ble imidlertid toppet av ønsket om å ha en limousin med sjåfør stående klar til å kjøre fiskerimessemisjonærene rundt. Den kostet visstnok kroner Arbeidet med å utvide den norske fiskerigrensen har skjedd i flere etapper. «Fiskerigrensesaken» mot Storbritannia ble brakt inn for Domstolen i Haag i Norge stilte med en diger modell i rettssalen for å kunne dokumentere hvor viktig det var for Norge at grensen ikke skulle følge kystlinjen. "Norsk Fiskerinæring" nr

16 nf's blå pr. time! Prosjektlederen var ikke overbevist om at det faktisk var de som skulle betale dette. Når det er sagt, var delegasjonen fra Angola på ingen måte pen geløse. Den kvinnelige prosjektlederen gikk rundt med en veske stappfull av dollar muligens den beste løsningen både i Huambo og Uige, men kanskje ikke i Sør-Trøndelag. Skjønt «cash» er jo «king» stort sett over alt. Delegasjonen til den første internasjonale fiskerimessen i Luanda viste en imponerende improvisasjonsevne. Dette fikk også Åsmund Bjordal gleden av å oppleve da han ble oppringt natten før «the show» og spurt om han kunne lede det hele. Til Norge og Trondheim for å lære fiskerimesse og presentere Angolas første. Fra venstre direktør ved statsadministrasjonen M. Pimentel, direktør for den internasjonale messen i Luanda, J. Cardoso, fiskeriråd M. Nelumba og direktør for handelsmesser i Luanda, Celia Denise Fransisco. Sistnevnte hadde ansvaret for besøket til Norge. (Foto: HMS) Utvilsomt et klokt valg siden Bjordal kombinerer evnene til å snakke flytende portu gisisk med en sporty innstilling. nf s blå var der. Det ble Det var ikke spesielt mange på Nor-Fishing som faktisk signa liserte interesse for å ta turen til Angola senere i høst. Gjorde man det, ble man intervjuet av angolansk TV med det samme. (Foto: HMS) både snakket og klappet. Vi skal ikke utelukke at vi tar turen. Vi har uansett planer om å skrive mer utførlig om arrangementet i Luanda. Men akkurat nå er vi mest fascinert over at det går an å lage internasjonale arrangementer uten møysommelig og årelang planlegging, trivielle drosjer og kjedelige visakort. Det hele var «fra Angola ad hoc». First they took Nidarø. Now they take the world! NetKem Notimpregnering Notimpregneringer fra NetKem reduserer begroing, med blant annet riktig og kontrollert utlekking av de aktive bestanddelene. Netwax produktene er godt dokumenterte, og bidrar også til å lette rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling på oppdrettsnøter. Netwax NI 3 Fortsatt på topp etter mer enn 25 år. Norges mest solgte notimpregnering. Netrex E4 Greenline Utviklet for grønne konsesjoner. Kan med fordel brukes til alle typer notposer. Netwax NI Gold Gir optimal beskyttelse mot groe Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon. Foto: Per Eide Studio 16 "Norsk Fiskerinæring" nr Produsent: NetKem AS - Telefon

17 Fisk- og havbrukskalender SEPTEMBER sept Seafood Expo Southern Europe, Barcelona, Spania Se: seafoodexpo.com 23. sept Seminar om framtidens konsumtrender for sjømat, Barcelona, Spania Se: seafood.no sept FHFs Havbrukssamling, Rica Hell Hotell Værnes Se: fhf.no sept Icelandic Fisheries Exhibition & Awards 2014, Kópavogur, Island Se: icefish.is 30. sept Pelagisk kvoteråd (makrell, NVG-sild, kolmule), London OKTOBER okt Sushiseminar i Portugal, Lisboa Se: Seafood.no okt Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Rica Hotel i Bodø Se: fiskarlaget.no 03. okt Kvoteråd lodde i Barentshavet, London 07. okt Fagdag om Listeria, Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen Se: fhf.no okt Johan Hjort Symposium, Hotel Scandic i Bergen Se: imr.no 08. okt Statsbudsjettet for 2015 legges frem kl. 10:00, Oslo Se: regjeringen.no 08. okt Sjømatseminar Seafood Study 2014, Hamburg, Tyskland Se: Seafood.no okt Arctic Business, Scanic Havet Hotel, Bodø Se: arctic-business.com okt Aquaculture Europe i Donostia, San Sebastian i Spania Se: easonline.org 16. okt Kvartalsseminar laks, Thon Hotel Opera, Prøvesalen, Oslo Se: Seafood.no 16. okt Årsmøte Møre og Romsdal Fiskarlag, Quality Hotel Alexandra, Molde Se: fiskarlaget.no 20. okt Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil Se: Seafood.no okt Transport og Logistikk 2014, Clarion Hotel Oslo Airport Se: konferanse.info 21. okt Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil Se: Seafood.no 22. okt Styremøte i Fiskebåt, Tromsø Se: fiskebat.no okt Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus Se: nofima.no okt Aqua Sur 2014, Puerto Montt i Chile Se: aqua-sur.cl 23. okt Torskefiskkonferansen 2014, Hotel Radisson BLU, Tromsø Se: fhl.no 24. okt Medlemsmøte Hvitfisk, Radisson Blu Hotel i Tromsø Se: fhl.no okt Årsmøte i Fiskarlaget Sør Se: fiskarlaget.no okt Sjømatrådet satser i INDIA i New Dehli og Mumbai Se: seafood.no okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret, Trondheim Se: fiskarlaget.no 28. okt Klippfiskseminar, hotell Barcelo, Den dominikanske republikk Se: seafood.no NOVEMBER nov Produktivitetskonferansen i Kristiansund Se: kontali.no 04. nov Seminar og Workshop om markedsmuligheter i Kina, Qingdao, Kina Se: Seafood.no nov LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico Se: marevent.com nov Fiskeridirektorats reguleringsmøte, Bergen Se: fiskebat.no nov China Fisheries & Seafood Expo 2014, Qingdao, Kina Se: chinaseafoodexpo.com 20. nov Styremøte i FHL Se: fhl.no nov Hardangerfjordseminaret, Øystese, Hardanger Se: intrafish.no 25. nov Styremøte i Fiskebåt, Oslo Se: fiskebat.no 26. nov Havbrukskonferansen 2014, Oslo Se: Seafood.no nov Årsmøte i Fiskebåt Nord, Tromsø Se: fiskebat.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr

18 Brev fra leserne Kjære redaktør: Glem HOG, kjør pre-rigor filet! «Norsk Fiskerinæring»s analyse av inntjening på produksjon av laksefilet i Norge viser at den har vært ulønnsom i 7 av de siste 10 årene. Det er lett å konkludere med at filetproduksjon i Norge ikke er fornuftig. Dette synspunktet fremmes også av en del markante personer i næringen. Likevel er konklusjonen at vi må filetere mye mer! Filet er ikke filet, alltid! Tradisjonell filet Dette er produksjon av tilnærmet ferdige konsumprodukter, og en aktivitet som konkurrerer med alle filetprodusenter innenfor de ulike markedsregionene. Dette er også et produkt som i stor grad er preget av kontraktsprising. Med en overraskende kraftig pris stigning på laksen de senere årene, har det vært vanskelig å tjene penger på filetproduksjon både her hjemme og i Europa. Det er heller ikke noe åpenbart komparativt fortrinn ved å produsere modnet, beinfri filet i Norge. Hvis vi derimot klarer å produsere en beinfri pre-rigor laks på en «billig» måte, vil Norge ha et klart komparativt fortrinn. Da vil vi nemlig kunne levere en unik kvalitet. Filet som bulkprodukt Norsk eksport av filet utgjør grovt regnet ikke mer enn 20 prosent av det total volumet av laks, langt under det jeg hadde håpet for 10 år siden. Det er grunn til å tro at volumet deler seg jevnt mellom konsumprodukter, dvs. tradisjonelle filetporsjoner, og Økt filetproduksjon i Norge vil være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere utslippene av CO2, og dermed oppfylle de miljøkravene Norge er pålagt frem mot «halvfabrikata», eller det jeg kaller «bulk». Et halvfabrikat erstatter HOG-laksen som innsatsfaktor i videreforedlingsindus trien. Årsaken er at det er mer rasjonelt å eksportere pre-rigor filet fremfor HOG til våre industrielle kunder. Så hvorfor skjer ikke dette, hvis det er så smart? Det er egen tlig kun en forklaring, nemlig trading! Prissetting av råstoffet er svært viktig for økonomisk suksess. Man skal treffe både «markedstrendene» og «slå naboen på bedre kjøpspris». Antallet HOGeksportører er stort (80 prosent av markedet), noe som sikrer fleksibilitet for kjøper og derved mulighet til å forhandle pris og oppnå trygghet for leveranse. Kjøper man derimot filet, er det vanskeligere å være like fleksibel. I tillegg kommer I Baader Norge AS har de naturlig nok stor tro på filetproduksjon av laks. Her fra venstre daglig leder Andre Akse, salgsingeniør Modulf Barstad og salgssjef Kjell Arthur Lind-Olsen. (Foto: Kristin Tande) 18 "Norsk Fiskerinæring" nr

19 en rekke argumenter som matsikkerhet, «jeg er bedre til å fileter med Baader enn deg» osv., osv.. Det foregår en betydelig konsolidering blant kjøperne av laks. Det gjør det vanskelig å forbli 100 prosent i spotmarkedet. Jeg tror at mer enn 60 prosent av lakseeksporten allerede er regulert i henhold til ulike prismekanismer. Markedet er derfor «klart for» å konvertere fra HOG til filet. Bransjen trenger bare et lite «dytt» for å rasjonalisere laksenæringen og bedre konkurransekraften. 1 milliard i økt konkurransekraft Nesten all laks fileteres før salg. Filetprodusentenes linjer er ganske identiske i alle store filetanlegg i markedet. For å produsere en bil med A-trim, trengs det ca. 4,5 mennesker. I Norge tilsvarer det 60 øre i lønnskostnader per kilo filet. Det vil være billigere å produsere fileten i utlandet; kanskje 30 øre å spare per kilo. Derimot utgjør innsparingen på emballasje og transport ved å eksportere filet mye mer, kanskje opp mot kroner 1,50 per kilo! Vi snakker om minst 1 milliard kroner i økt kon kurransekraft for norsk laks. I tillegg til bedre filetkvalitet, er rekken av argumenter FOR pre-rigor filet veldig lang. For eksempel reduseres behovet for kjølelager og grader med 30 prosent! Jeg vet av egen erfaring at gevinsten ved å utnytte biproduktene i markedet i realiteten er sterkt overvurdert. Spør deg selv hvor mye skrapekjøtt, hvithinne eller brunkjøtt du selv har spist i det siste? I noen markeder spises laksehoder, men ikke millioner av dem. Norsk laks sliter med omdømmet og nasjonen Norge sliter med å kutte i CO2-utslippene. Mange politikere vil bruke 20 milliarder kroner på å redusere utslippene på Heidrun-feltet med tonn årlig. En rask kalkulasjon viser at å eksportere filet fremfor HOG kutter utslippene av CO2 fra norsk lakseproduksjon med tonn årlig. Og det helt gratis! Det er nemlig uten betydning for samfunnet om filetanleggene bygges i Lofoten eller i Bretagne. I tillegg reduserer vi antallet biler og fly med 30 prosent. Snakk om omdømme-booster! «Der ingen kunne bu» Hva så med drømmen om «lys i husan»? Hvis du tviler på om det nytter, anbefaler jeg en tur til Lovund. Der bygger Nova Sea et samfunn med unge familier med flerbrukshall og badestrender der «ingen kunne tru at nokon kunne bu». Nova Sea satser på filet, fordi det bygger bedriften videre. Det gir fokus, utvikling og fremtidstro både for bedriften og samfunnet. Det er greit om man velger å satse på trading i spot. Men ikke flir av de som velger å bygge en bedre fremtid. For å kunne utvikle laksenæringen videre må vi skape et spotmarked for filet. Det er nødvendig for å marginalisere HOG som produkt. Jeg er sikker på at næringen klarer å finne en løsning på det like lett som da sløyepåbudet ble innført. Med vennlig hilsen Andre Akse Daglig leder i Baader Norge AS Filetproduksjon dreier seg ikke minst om å sørge for «lys i husan». Det har de forstått på Nova Sea AS, som de senere årene har satset mye penger på å sikre lokalsamfunnet på Lovund trygge og helårige arbeidsplasser, skriver Andre Akse. "Norsk Fiskerinæring" nr

20 50 på topp! I forrige utgave av «Norsk Fiskerinæring» kåret vi de 50 person ene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Listen ble toppet av tidligere havrettsminister Jens Evensen. Det var et risikoprosjekt, noe også juryen, best ående av redaktør Nils Torsvik i «FiskeribladetFiskaren», histor iker Pål Christensen, Fiskarlagets Torleif Passche, tidligere EWOS-direktør Carl Seip Hanevold og vår redaktør Thorvald Tande jr., var vel klar over. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, med enkelte sikkert velmente unntak. I et forsøk på å skape litt debatt rundt kåringen, har vi invitert en del presumptivt fornuftige folk til å komme med sine synspunkter. Først ute er tidligere FHL-leder Pål Krüger, Knut Arne Høyvik, som for tiden skriver på historien til Møre og Romsdal Fiskarlag, Anne Breiby, styremedlem i en rekke bedrifter og Jostein Misje, en sentral oppdretts- og industriaktør på og 1990-tallet. Pål Krüger har også vært ung. Men det er enda lenger siden enn da redaktøren var det. Midt på 70-tallet var Pål studenttingordfører ved NTH og lærerskolen i Trondheim. Det ga anledning til et spennende møte med daværende utenriksminister Knut Frydenlund. (Foto: Therese Tande) Herr redaktør: Ikke Jens Evensen alene «Norsk Fiskerinæring» har kåret de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden andre verdenskrig. I ut gangspunktet kan man spørre: Er det egentlig noen som bryr seg om hvem som blir kåret til nummer 1 eller nummer 50? August-utgaven av «Norsk Fiskerinæring» leses og glemmes, og nytt nummer kommer hver måned av et av Norges viktigste nyhetsformi dler -og debattblad innen fiskerinæringen. Men kanskje vil akkur at denne artikkelen, med et slags terningkast-spill over viktige personer for næringen, stå seg litt lenger. Et lite bidrag i så måte er debatten som kommer i etterkant, som jeg nå engasjerer meg i. De aller fleste på listen har gjort en jobb som forventet i henhold til oppgavene de tross alt var satt til. Det gjelder både de aktive næringsutøverne, politikerne og byråkratene i næringsorganisasjonene og det offentlige. Spørsmålet må følgelig være hvem som gjorde eller sto for noe ekstraordinært og ut over det som var forventet og dertil til gangs for hele næringen? I dette bildet, subjektivt vurdert uten klare kriterier, har juryen til «Norsk Fiskerinæring» kåret Jens Evensen, havrettsministeren og statsråden uten eget departement, til den viktigste personen for utviklingen av norsk sjømatnæring siden Saken som knyttes opp mot Evensen, er innføringen av 200 mils økonomis ke soner, noe som selvsagt fikk enorm betydning for Norge og alle andre kyststater. I så måte er valget av sak, personifisert ved Jens Evensen, klart viktigst. Men hvem fortjener egentlig rosen? Det var statsminister Trygve Bratteli som var klok nok til å etablere dette viktige statsrådembetet, og be Jens Evensen om å lede arbeidet. Det var trekløveret Jens Evensen, fiskeriminister Eivind Bolle og ikke minst utenriksminister Knut Frydenlund, som på Norges vegne skulle bære frem og realisere FN-traktaten om 200 mils økonomisk sone. Fiskeriministeren og Utenriksministeren skulle i tillegg arbeide med departementenes mer trivielle saker, som neppe bidro til særlig offentlig engasjement eller ubetinget støtte. Politikernes traurige hverdager var neppe annerledes på 70-tallet enn i dag. Jens Evensen hadde bare en stor og utelukkende positiv sak å arbeide for. Han hadde dessuten betydelig faglig og politisk støtte både fra Fiskeri- og Utenriksdepartementet, og selvfølgelig også fra Statsministeren. Evensen utnyttet til fulle denne saken til å profilere seg blant kystens befolkning, og fikk nærmest en stjernestatus. Han var havrettsminister, utenriksmin ister og fiskeriminister i en og samme person. I var jeg studenttingsordfører ved NTH og lærer- 20 "Norsk Fiskerinæring" nr