Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Bevertning kl Møtet starter kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 7/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 12/13 Høring Planprogram folkehelse 2013/183 RS 13/13 Høringsnotat forslag til nasjonal standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker 2013/161 RS 14/13 Alkolås for trafikksikker transport 2013/197 RS 15/13 Revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 legges ut til offentlig høring RS 16/13 Forslag til Regional plan Forollhogna villreinområde høring og offentlig ettersyn 2013/ /192 RS 17/13 Høring inntak til videregående opplæring 2013/340 RS 18/13 Høring Endring i forskrift av 20.august 2007 om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn 2013/298 RS 19/13 Høring forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal 2013/339 RS 20/13 Høring og varsel om vedtak vedrørende omorganiseringen av 110sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, SørTrøndelag, Nord Trøndelag, samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal 2013/341 PS 8/13 Søknad om tilskudd til iskilting Gaula Natursenter 2013/171 PS 9/13 Budsjett 2013 rammeområde /315 PS 10/13 Årsbudsjett 2013 Eiendom og kommunalteknikk 2013/153 PS 11/13 Økonomiplanprosess i Midtre Gauldal kommune 2013/211 PS 12/13 Krav om tapt arbeidsfortjeneste 2011/ /310 PS 13/13 Utviklingssamtale rådmann 2013/130 Mulige andre saker Side3

4 PS7/13Referatsaker Side4

5 Side5

6 Side6

7 Statens vegvesen Kommuner og fylkeskommuner Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anne Beate Budalen / abbuhagvegvesen.no Alkolås for trafikksikker transport Bruk av alkolås bør bli en naturlig del av en systematisk sikkerhetstenkning i vegtransporten. Statens vegvesen har derfor utarbeidet en veileder for bruk av alkolås. Med denne veilederen ønsker vi å informere om tiltaket og motivere til at flere yrkestransportører tar i bruk alkolås i sine kjøretøy. Veilederen gir informasjon om hvorfor og hvordan transportører skal anskaffe og bruke alkolås i sine kjøretøy. Her finnes tips om innkjøp, installasjon, bruk og til hvordan ledelsen bør forankre bruken av alkolås i en egen trafikksikkerhetspolicy for sin virksomhet. Alkolås er et trafikksikkerhetstiltak som vi ønsker at norske kommuner tar i bruk for å kvalitetssikre sine transporter. Det skjer få ulykker med ruspåvirkede yrkessjåfører, men vi vet at disse sjåførene finnes og at konsekvensene kan bli svært store hvis de setter seg bak rattet. Vi oppfordrer derfor kommuner og fylkeskommuner til frivillig å kreve alkolås ved kjøp av transporter, og ved å installere dette i egen kjøretøypark. Noen fylker i Norge har allerede frivillig krevd alkolås i kjøretøyer som benyttes i for bindelse med skoleskyss. Vi mener at det bør bli like naturlig å ha alkolås i de kjøretøyene som frakter våre skolebarn, som kravet om bilbelte til alle. Norge er langt fremme innen trafikksikkerhetsarbeid, men her må vi se oss slått av både Sverige og Finland. I Sverige har 2/3 av alle kommuner frivillig stilt krav om alkolås ved skoletransport. Ved årsskiftet hadde Sverige alkolåser innen yrkestransporten. Finland har siden 2010 stilt krav om alkolås ved all skoletransport. Frankrike er i ferd med å installer alkolås i for bindelse med skoleskyss. Statens vegvesen har hatt krav om alkolås i sine tjenestekjøretøy fra 2007 og har nå over 700 alkolåser montert. Totalt anslår vi at det finnes om lag 4000 kjøretøy med alkolås i Norge. Øn er dere mer informasjon og praktisk veiledning kontakt saksbehandler hos oss. M G)/(1 e e oe Gustavsen! Veg irektør ald Amundsen Vedlegg: Veileder «Alkolås for trafikksikker transport» Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSIO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfiordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Side7 Telefaks:

8 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2013/265 Arkivnr: Adresseliste Revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 legges ut til offentlig høring Rovviltnemnda i region 6 sender herved ut forslag til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 ut på offentlig høring. Forslaget til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 kan lastes ned på Fylkesmannen i NordTrøndelag sine hjemmesider lkesmannen.no/nt. Høringsfristen er satt til 1. mars Høringsuttalelsene sendes til: Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i NordTrøndelag Postboks Steinkjer Eller på epost til: fmn ost f Ikesmannen.no Forvaltningsplan for rovdyr i region 6 ble første gang vedtatt i november Revideringen har tatt utgangspunkt i gjeldende forvaltningsplan som ble godkjent av rovviltnemnda den 30. mai Arbeidet med revideringen startet i mai I løpet av 2012 har rovviltnemnda hatt møter med berørte organisasjoner/institusjoner. Implementering av rovdyrforliket og landbruks og matmeldingen har vært hovedtemaet i forbindelse med denne revideringen av forvaltningsplanen. Det er derfor et mål for rovviltnemnda at den todelte målsettingen skal videreføres. Dette betyr å sikre rovviltbestandenes overlevelse, og matproduksjon basert på utmarksbeite. Det er pr. dags dato ikke vedtatt hvilke regioner reduksjonen i bestandsmålet for bjørn skal tas. Forslaget til revidert forvaltningsplan er utarbeidet med dagens bestandsmål på 4 årlige ynglinger av bjørn, men rovviltnemnda har sendt en henvendelse til Miljøverndepartementet der nemnda ber om å bli informert om når det kan forventes at MD vedtar hvilke regioner som blir berørt. Hvis det blir endringer i bestandsmålet for bjørn i region 6 før planen endelig godkjennes vil dette bli synliggjort i den endelige planen. På grunn av skadesituasjonen i grenseområdene mellom Snåsa, Steinkjer og Verdal kommuner i praksis er et skadeområde ønsker nemnda å redusere yngleområdet for bjørn i dette området. I dag er Roktdalen og Gaundalen i Snåsa en del av yngleområdet, mens områdene øst i Steinkjer og nord i Verdal (bl.a. Skjækerdalen) er utenfor yngleområdet. Dette betyr at et skadeområde har to forvaltningssoner. Nemnda ønsker at hele dette skadeområdet Postadresse: Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i NordTrøndelag Postboks STEINKJER Leder for rovviltnemnda: Arne Braut arne.braut@stfk.no Side8 Saksbehandler: Inge Hafstad ihagfirmt.no

9 Side 2 av 2 blir tatt ut av yngleområdet for bjørn og foreslår derfor å ta ut Roktdalen og Gaundalen i Snåsa kommune. For jerv legges det firem to forskjellige alternative yngleområder. Det ene forslaget er tilnærmet det samme som dagens yngleområde, men med noen justeringer av grensen i Sør Trøndelag for å få terrenget til å passe bedre med kartet. Det andre alternativet der tas Forollhogna ut av yngleområdet. Bakgrunnen for dette er at region 5 (Hedmark) har prioriterte beiteområder i sin del av Forollhogna, og for å unngå kunstige grenser mellom yngleområde/prioriterte beiteområder ønsker nemnda å sende også dette alternativet på høring. Yngleområdet for gaupe foreslås uendret. Stortingsforliket fra 2011 vedrørende norsk rovviltpolitikk slår i punkt fast at soneinndelingen må forvaltes tydelige, ved at en skiller mellom prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Samtidig slås det fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein. Prioriterte rovviltområder er i forvaltningsplanen for region 6 definert som yngleområder. Det er store overlappinger mellom yngleområdene og kalvingsområder for rein, spesielt i NordTrøndelag. For region 6 hvor kalvingsområdene er i de samme områdene som rovdyrene, er forvaltning av rovdyr i kalvingsområdene derfor en stor og vanskelig utfordring. Reindriften drives over store områder og bortimot hele NordTrøndelag og store deler av SørTrøndelag er reindriftsområder. Dette er utfordrende når det skal prioriteres mellom beiteområder og kalvingsområder opp mot rovviltområder i en forvaltningsplan. Flere plasser vil det bli overlappende områder. For region 6 hvor det er overlapp mellom kalvingsområdene og yngleområdene foreslår derfor rovviltnemnda å nedfelle egne retningslinjer for forvaltning av rovdyr i kalvingsområdene. Det er også anledning for andre enn de etater/organisasjoner/institusjoner som står på adresselisten til å sende uttalelser til høringsutkastet. Høringsutkastet er lagt ut på Fylkesmannen i NordTrøndelag sine hjemmesider lkesmannen.no/nt. Hvis noen ønsker å få tilsendt forslaget i posten kan dette bestilles på epost fmntiha f Ikesmannen.no. Med hilsen Arne Braut Leder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg: 1. Adresseliste Inge Hafstad Sekretær Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 31. januar :03 Til: postmottak Emne: Høring inntak til videregående opplæring Midtre Gauldal kommune Utdanningssektoren Høring inntak til videregående opplæring Vi sender på høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Vi foreslår også et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Høringsfristen er 25. april Her finner du høringen: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Statlige skoler Departementene Universiteter og høgskoler Egen liste over organisasjoner Fylkesmenn via FMnett For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet: bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

16 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING I ht. adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/342 NATFRAS Arkivkode: Høring Endring i forskrift av 20. august 2007 om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn Vedlagt følger høringsbrev med forslag til revisjon av forskrift av 20. august 2007 om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn. Det har også ved denne forskriftsrevisjonen vært et mål å samordne reglene på all statsgrunn (i og utenfor statsallmenning), slik at like forhold behandles likt. Dette vil lette tilgjengeligheten for brukere av statsgrunn. Regler i forskrifter til fielloven er derfor nå foreslått gjort gjeldende også for statsgrunn utenfor statsallmenning. Videre har forskriftsarbeidet hatt som mål å rette opp noen åpenbare svakheter i eksisterende forskrift. Et eksempel på dette er at straffebestemmelsen i gjeldende 18 ikke har hatt hjemmel for straff for overtredelse av reguleringer fastsatt av Statskog SF med hjemmel i forskriftens 4. Frist for å gi høringsuttalelse er 1. april Vi må videre be om at alle fjellstyrer sender sine uttalelser til Fjellstyresambandet innen 15. mars Dette er nødvendig fordi Fjellstyresambandets uttalelse vil være avhengig av hva de enkelte flellstyrer har kommentert. Organisasjoner som gjennomfører interne høringsrunder bes å oppsummere synspunktene fra sine lokallag før svarene sendes DN. Det tas sikte på at ny forskrift vil gjelde fra jaktsesongen 2013/2014. Det er derfor nødvendig å presisere viktigheten av at høringsfristen overholdes. Alle våre forskrifter ligger på vår hjemmeside: Gjeldende forskrift ligger under fanen «regelverk» og «viltloven». I venstremenyen må en så gå inn på sentrale forskrifter. Alle sentrale forskrifter under viltloven blir da tilgjengelig på nettsiden. Gjeldende forskrift av 20. august 2007 om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn, vil ligge som nummer 3 fra toppen av nettsiden. Besøksadresse: Telefon: Videokonf: Internett: Saksbehandler: Tungasletta Arild Sørensen Postadresse: Telefaks: Epost: Telefon: Postboks 5672 Sluppen Postmottak@dirnat.no Side16

17 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING IL1 For elektronisk forsendelse av høringsuttalelser ber vi om at følgende epostadresse brukes: Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Roar Skuterud e.f. seksjonssjef Sørensen I.Vedlegg: Forslag til endring av forskrift av 20. august 2007 om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn. Forslaget ligger også på vår hjemmeside: under fanen «Om oss» og «Høyringar». Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1712 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 2/ Formannskapet 8/ Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om tilskudd til iskilting Gaula Natursenter Dokumenter i saken: 1 I Søknad om støtte til iskilting av Gaula Natursenter Gaula Natursenter 2 S Søknad om tilskudd til iskilting Gaula Natursenter Vedlegg 1 Søknad om støtte til iskilting av Gaula Natursenter 2 Søknad om støtte til iskilting av Gaula Natursenter Saksopplysninger Gaula Natursenter AS har den 18. januar 2013 søkt Midtre Gauldal kommune om økonomisk støtte til å opprettholde sin autorisasjon som turistkontor (iskilting). For å kunne kalle seg autorisert turistkontor er det en rekke krav som må oppfylles, blant annet angående sted, lokaler og åpningstider (se vedlegg). Generell så regner man med at kostnadene for en autorisert turistkontor beløper seg på rund NOK 2. mill 2,5 mill. Gauldal Natursenteret AS regner med at selve tilleggskravet som stilles mellom å være en vannlig turistinformasjon og en iskiltet turistkontor innebærer kostnader på underkanten av NOK 1 mill. for senteret. I 2013 har Midtre Gauldal kommune kuttet den årlige støtten på NOK , til Gauldal Natursenteret. Disse pengene ble tidligere sammen med tilskuddet som fås ifra Melhus og Holtålen kommune brukt for å dekke merkostnadene som kommer ved iskilting prosjektet. Side28

29 Uten støtte fra næringsfondet kan ikke Natursenteret opprettholde statusen som autorisert turistkontor. Det søkes derfor om støtte for de tre påfølgende år (2013/14/15) på henholdsvis NOK ,/NOK ,/NOK ,. Vurdering Generelt om næringsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfond eller kommunalt næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir styrt av: Tilsagnsbrev, Sør Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Rundskriv H17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD Rundskriv H16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (Kstyret ) Vedtekter og retningslinjer for fondene er i hovedsak sammenfallende. Midlene kan brukes til: Kommunalt nærings og tiltaksarbeid For eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk infrastruktur for næringsutvikling For eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter For eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter. Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter er samordnt med Innovasjon Norge. Prosjekter med lokal virkning skal først o fremst støttes av kommunene. Prosjekter med regional, nasjonal og internasjonal virkning skal foretrukket behandles av Innovasjon Norge. Kapitalgrensene for hvilke prosjekter som kan støttes over kommunalt næringsfond er: Bedriftsutvikling (myke investeringer) NOK , Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) NOK , Kommunalt tiltaksarbeid NOK , Grunnlagsinvesteringer NOK , Aksjetegning (kommunale selskap) NOK , utleiebedrifter, ikke private) Maksimale støttesatser for bedriftsutvikling ( myk støtte ) og investeringer er henholdsvis 50 % Side29

30 og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud kan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Kommunalt tiltaksarbeid kan fullfinansieres via næringsfond. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter. Det kan heller ikke gis støtte til ordinære kommunale oppgaver. Ifølge retningslinjene for næringsfond skal det vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. Vurdering av tiltaket Kvalifisering av tiltaket Tiltaket kvalifiseres som støtte til kommunalt tiltaksarbeid, siden iskiltingen i seg selv ikke gir Gaula Natursenter en økonomisk fordel, men innbærer bare kostnader. Prosjektet iskilting er først og fremst et prosjekt som skal tilby reiselivsnæringen i kommunen en profesjonell plattform til å markedsføre seg. Prosjektet kvalifiserer dermed som tilretteleggingsprosjekt for reiselivsnæringen i kommunen. Følgende kostnadsbudsjett er satt opp: Kostnad Markedsføring av turistinformasjon pva. reiselivsnæringen Personalkostnader ifm. autorisert turistkontor NOK , NOK , NOK , NOK , NOK , NOK , Registreringsavgift NOK 2 800, NOK 3 000, NOK 3 200, SUM Kostnader NOK , NOK , NOK , Kostnadsoversikten er godt dokumentert ved håndboken for turistkontorer Tilrettelegging for reiselivet Kommunen har en svært sterk satsing på bygdeutvikling og reiselivsutvikling. Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging, særlig innen nettverksbygging og markedsføring. Rollen som Gaula Natursenter har er svært avgjørende for mange reiselivsaktører i Midtre Gauldal for å lykkes. Spesiell autorisasjonen og de dermed forbundene fordeler for reiselivsnæringen er viktig for å tilby turistene god service å få dem til å stoppe i Midtre Gauldal. Side30

31 Utløsende effekt Som nevnt et det en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte, for å kunne utløse støtte til et tiltak. Autorisasjonen kunne så langt bare opprettholdes, fordi Holtålen, Melhus og Midtre Gauldal kommune har gitt økonomisk støtte til Gaula Natursenter siden oppstart. Uten denne støtten, er det ikke mulig for Natursenteret å opprettholde iskiltingen. Det er målet å være såpass bærekraftig om 3 år, at iskiltingen kan finansieres selv, men pr. i dag er dette ikke mulig. Annen offentlig støtte Gauldal Natursenteret har fått en god del annen offentlig støtte gjennom årene. For nærmere opplysninger se søknaden. Når det kommer til iskiltingsprosjektet så er det gitt støtte også fra Melhus og Holtålen kommune. Fullfinansiering av prosjektet For tilretteleggingstiltak er det et vilkår at prosjektet er fullfinansiert. Finansieringsplan: Finansiering Tilskudd Holtålen kommune NOK , NOK , NOK , Tilskudd Melhus kommune NOK , NOK , NOK , Tilskudd Midtre Gauldal kommune NOK , NOK , NOK , Egne midler NOK , NOK , NOK 8 200, Finansieringen NOK , NOK , NOK , Prosjektet anses som fullfinansiert. Økonomiske konsekvenser Støtten føres over konsesjonsavgiftsfondet og vil således ikke belaste kommunens driftsbudsjett Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunnen i søknaden innvilger rådmannen NOK ,; NOK ,; NOK 300, i tilskudd i 2013/2014/2015. Tilskuddet forutsetter fullfinansieringen av prosjektet. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt, reduseres tilskuddet tilsvarende. 2. Søkeren plikter til enhver tid å opplyse kommunen om annen mottatt offentlig støtte i prosjektet. 3. Beløpet bevilges over konsesjonsavgiftsfondet. 4. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap eller annen godkjent bevis framlegges. Side31

32 5. Frist for gjennomføring settes til hvert påfølgende år. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , , Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Torstein Rognes erklærte seg inhabil og fratrådte saken. Utvalgsleder påpekte i pkt 1 inkurie om beløp i vedtaksforslaget ved at NOK 300, bør være NOK ,. Enhetsleder påpekte i pkt 1 at rådmannen må erstattes med Midtre Gauldal kommune. Rådmannens forslag for øvrig vedtatt enstemmig. Vedtak 6. Med bakgrunnen i søknaden innvilger Midtre Gauldal kommune NOK ,; NOK ,; NOK , i tilskudd i 2013/2014/2015. Tilskuddet forutsetter fullfinansieringen av prosjektet. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt, reduseres tilskuddet tilsvarende. 7. Søkeren plikter til enhver tid å opplyse kommunen om annen mottatt offentlig støtte i prosjektet. 8. Beløpet bevilges over konsesjonsavgiftsfondet. 9. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap eller annen godkjent bevis framlegges. 10. Frist for gjennomføring settes til hvert påfølgende år. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , , Side32

33 Side33

34 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunale Næringsfonder Tilskudd til iskilting av Gaula Natursenter Kort beskrivelse Gaula Natursenter er en turistinformasjon for Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus kommune. Natursenteret er iskiltet (autorisert turistkontor). For å opprettholde kvalitetsstemplet påløpe det Natursenteret kostnader på ca. NOK hvert år. Opprettholdingen er et svært ønskelig tiltak for alle reiselivsaktører i regionen, siden dette garantere turister tilgang til nødvendig informasjon om regionen. Dessuten deltar Natursenteret AS i felels bygdeutviklignsprsojekt i Gauldalen. Prosjektbeskrivelse Gaula Natursenteret er per i dag autorisert turistkontor (iskiltet). Autorisasjonen må omsøkes årlig. Kravene som stilles for å være autorisert turistinformasjon innebærer en del kostnader, som Gaula Natursenter ikke har muligheter til å betjene selv. Gaula Natursenter søker derfor om støtte fra næringsfondet for å opprettholde autorisasjonen fra Kostnadene ved turistkontoret vil først og fremst være lønnskostnader til fast ansatt leder (krav for iskilt med grønn bunn), andre faste medarbeidere samt sesongmedarbeidere. Den andre hovedposten på kostnadssiden er husleie. Her er det imidlertid store lokale forskjeller avhengig av hvor turistkontoret er lokalisert. Andre kostnader er strøm, renhold, telefon, data, Internett, regnskap/revisjon. Produksjon av trykksaker kommer i tillegg. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / prosjekteier Gaula Natursenter Presteigen 7290 STØREN Kontaktperson Torstein Rognes Presteigen 7290 STØREN Prosjektleder Torstein Rognes Presteigen 7290 STØREN Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Fra har Natursenteret motatt støtte fra alle sine eierkommunene pluss for flere 1 Side34

35 RF enkelprosjekter på til sammen ca. NOK , I år ble ikke den årlige støtten fra Midtre Gauldal kommune innvilget. Dette ville vetyr at Gaula Natursenteret måtte vurdere å trappe ned når det kommer til å være autorisert turistkontor. Det søkes derfor støtte til å opprettholde autorisasjonen. Ellers dekkes kostnader på dette gjennom egene midler. Spesifikasjon Bakgrunn Gaula Natursenter ble etablert i 2001 i samarbeid mellom Melhus, Holtålen og Midtre Gauldal kommune. Gaula Natursenter er Forvalter for Gaula, Utviklingsselskap og Turistinformasjon. Turistinformasjonen er iskiltet, dvs Gaula Natursenter er autorisert turistkontor. I alt er det 234 autoriserte turistkontorer i Norge.14 Av disse har ca. 60% åpent hele året. Geografisk er de spredt over hele landet og stort sett lokalisert til byer og tettsteder. Det koster en god del penger å dekke kostander som oppstår i forbindelse med autoriseringen. Autoriseringen betyr ingen merinntekter for Natursenteret men er en ren servicefunksjon overfor aktørene som benytter seg av natursenteret som formidling. Prosjektmål Å opprettholde autoriseringen frem til Tilrettelegge for reiselivsnæringen i regionen. Forankring Gaula Natursenetret er eiet av Midtre Gauldal kommune, Melhus kommune og Holtålen kommune. Dessuten vil kommunenen inngår et samarbeid som fører til videreutviklingen av tilbudet til Natursenetret. Dette gjennom et felles bygdeutviklingsprosjekt. At Gaula Natursenter er et autorisert turistkontor er svært ønskelig blant kommunene og reiselivsaktører i Gauldal. Bygdeutviklignsprosjektet er initiert av kommunene og dermed svært forankret i disse. Prosjektorganisering Det er Styret og Daglig leder i Gaula Natursenter AS som er ansvarlig for at autoriseringen fornyes og at kravene oppfylles. Samarbeidspartnere Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen Kommune Aktiviteter 2013: 2 Side35

36 RF Forny autoriseringen som turistkontor; opprettholde kravene so autorisert turistkontor (se vedlegg). 2014: Forny autoriseringen som turistkontor; opprettholde kravene so autorisert turistkontor 2015: Forny autoriseringen som turistkontor; opprettholde kravene so autorisert turistkontor Målgrupper Reiselivsnæring og turister i regionen. Resultat iskilting av Gaula Natursenter Effekter Økt bekjentskapsgrad av Gauldalen som reisemål. Økt tilgjenelighet av turistinformasjon. Økt interesse for å etablere seg som reiselivsaktør i regionen Økt turisme i regionen. Økt bruk av naturressurses og kultur som næring. Tids og kostnadsplan Tidsplan Gjennomgående til 12/2015 for å opprettholde statusen som iskiltet turistinformasjon. Kostnader skal rapporteres hvert år. Kostnadsplan Tittel SUM Markedsføring av turistinformasjon Personalkostnader i forbindelse med turistkontor Registreringsavgift kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egen innsats Holtålen kommune Melhus kommune Midtre Gauldal Kommune Side36

37 RF finansiering Geografi 1644Holtålen, 1648Midtre Gauldal, 1653Melhus Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato H ndbok for turistkontorer.pdf Retningslinjer autorisert turistkontor.pdf Side37

38 Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2013/3151 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Budsjett 2013 rammeområde 1 Vedlegg 1 Budsjett 2013 rammeområde 1 (pr ansvar) Saksopplysninger Det er nå utarbeidet budsjett for rammeområde 1. Budsjettet er satt opp i henhold til vedtatt økonomiplan. I rådmannens budsjettforslag var det foreslått å redusere staben med 3,8 årsverk. I notat vedtatt i formannskapet var følgende angitt i forhold til endringsprosesser: Derfor vil det være veldig feil å svekke personalfunksjonen og rådmannens arbeidsgiverapparat for øvrig. Rådmannen har tolket dette slik at nedbemanning ikke skal skje innen avdelingen for organisasjon og personal. For å løse den økonomiske utfordringen totalt innen rammeområde er 50 % stilling ved avdelingen finansiert med prosjektmidler ( saman om ein betre kommune og fra magefølelse til handling ). I tillegg er en ansatt konstituert i stilling som enhetsleder ved Støren ungdomsskole i 3 måneder, og lønnsutgiftene belastes skolen i denne perioden. Det har vært nødvendig å justere enkelte poster opp. Dette gjelder blant annet på grunn av økte forsikringsutgifter. Andre poster er derfor redusert i forhold til forrige års budsjett. Rådmannen er i henhold til vedtatt økonomiplanreglement delegert myndighet til å fordele vedtatt rammer på den enkelte avdeling. Saken legges derfor fram for formannskapet som orientering. Vurdering Budsjettet er stramt, og det kreves streng budsjettdisiplin for at det skal holde. Hvis det blir nødvendig, kan det skje budsjettreguleringer innen rammeområdet i løpet av året. Side38

39 Rådmannens innstilling Formannskapet tar rådmannens vedtak i Budsjett 2013 for rammeområde 1 tas til orientering. Side39

40 Beskrivelse Netto Netto Netto Netto Netto IKT Netto Netto Midtre Gauldal Budsjettrapport: Folkevalgte/stab: Konsekvensjustert budsjett Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Folkevalgte/stab utgifter inntekter utgift Økonomikontoret utgifter inntekter utgift Fellesutgifter R1 utgifter inntekter utgift Fellesutgifter alle rammeomr. utgifter inntekter utgift Reserverte tilleggsbevilgninger utgifter utgift utgifter inntekter utgift IKTavdelingen utgifter inntekter utgift Sentralbord, felles telefonutgifter utgifter inntekter Rapportmal: Netto utgift (Prisjusterte verdier, Avrundet til hele 1000 kr) 30. januar 2013 kl Side Side40

41 Beskrivelse Netto Netto Informasjon Netto Netto Netto Netto Netto Netto Folkevalgte Midtre Gauldal Budsjettrapport: Folkevalgte/stab: Konsekvensjustert budsjett Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 utgift Drift felles applikasjoner utgifter inntekter utgift utgifter inntekter utgift Informasjonsavdelingen utgifter inntekter utgift Budtjenesten utgifter inntekter utgift Innkjøp/kopi/posttjeneste utgifter inntekter utgift Informasjon/markedsføring utgifter inntekter utgift Digital politiker utgifter inntekter utgift utgifter Rapportmal: Netto utgift (Prisjusterte verdier, Avrundet til hele 1000 kr) 30. januar 2013 kl Side Side41

42 Beskrivelse Netto Netto Netto Netto Organisasjons Netto Netto Netto Netto Midtre Gauldal Budsjettrapport: Folkevalgte/stab: Konsekvensjustert budsjett Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 inntekter utgift Folkevalgte utgifter inntekter utgift Kontrollutvalget utgifter inntekter utgift Valg utgifter inntekter utgift og personalavdelingen utgifter inntekter utgift Organisasjons og personalavdelingen utgifter inntekter utgift Lærlinger utgifter inntekter utgift Prosjekt pleie og omsorg utgifter inntekter utgift Fellestiltak ansatte Rapportmal: Netto utgift (Prisjusterte verdier, Avrundet til hele 1000 kr) 30. januar 2013 kl Side Side42

43 Beskrivelse Netto Netto Midtre Gauldal Budsjettrapport: Folkevalgte/stab: Konsekvensjustert budsjett Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 utgifter inntekter utgift Kompetanseheving alle rammeområder utgifter inntekter utgift Prosjekt Gnisten utgifter inntekter Rapportmal: Netto utgift (Prisjusterte verdier, Avrundet til hele 1000 kr) 30. januar 2013 kl Side Side43

44 Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2013/1532 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Saksbehandler: Stein Roar Strand Årsbudsjett 2013 Eiendom og kommunalteknikk Dokumenter i saken: 1 N Innsparingstiltak Forslag. Eiendom og kommunalteknikk. Årsbudsjett S Årsbudsjett 2013 Eiendom og kommunalteknikk 3 X Konsekvensjustert budsjett Eiendom og kommunalteknikk Vedlegg 1 Innsparingstiltak. Forslag. Eiendom og kommunalteknikk. Årsbudsjett Konsekvensjustert budsjett Eiendom og kommunalteknikk Saksopplysninger I k.sak 87/12 er netto driftsramme for Eiendom og kommunalteknikk fastsatt til kr ,. Ut over tiltak foreslått i rådmannens økonomiplanforslag (reduksjon på kr ,) har kommunestyret og formannskapet vedtatt ytterligere reduksjon av netto driftsramme på kr ,. I sak 83/12 gjorde formansnkapet følgende vedtak: 17. Vedtaket om reduksjon i rammen på R7 på mill er klart på at effektiviseringen skal tas ut ift renhold og vaktmestertjenester. Skulle utredningene og arbeidet synliggjøre at det ikke vil være kostnadseffektivt å kun ta reduksjonen innenfor disse to områdene så fremmes sak om alternative nedskjæringer innen budsjettrammen på R7 for formannskapet. Side44

45 Forslag til årsbudsjett 2013, rammeområde 7, Eiendom og kommunalteknikk legges med dette fram for formannskapet til orientering. Budsjettforslaget er utarbeidet i vårt budsjettprogram Arena. Detaljbudsjettforslaget er tilgjengelig der og kan på forespørsel framvises eller skrives ut. Til orientering vedlegges rammebudsjett på ansvarsnivå (mellomnivå). Vurdering I forbindelse med utarbeidelsen av forslaget til detaljbudsjett for 2013 har en forsøkt å imøtekomme kommunestyrets vedtak når det gjelder innsparingsbeløp på renhold og vaktmestertjenester. Det vises til vedlagte notat, hvor enhetsleder har gjort en vurdering/analyse av situasjonen ved Eiendom og kommunalteknikk. Notatet beskriver kort hvordan enheten planlegger å innrette seg etter de vedtak som er gjort. I notatet er det også redegjort om forhold som ytterligere gjør situasjonen ved Eiendom og kommunalteknikk vanskelig. En må ha mer tid til å detaljplanlegge hvordan renhold og vaktmestertjenesten skal drives innenfor de reduserte rammene. Enheten vil arbeide for at omleggingen av disse tjenestene i minst mulig grad skal få for store følger for driften av virksomhetene på skole, barnehager, helsesenter og rådhuset. Innsparingskravet (3,3 mill.kroner renhold og 1,8 mill. kroner vaktmestertjenesten) Som det framgår av enhetsleders notat har en ikke fullt ut funnet rom for å ta innsparingskravet på de to områdene i den størrelsesorden som er satt i kommunestyrets vedtak til økonomiplanen. Enheten trenger tid for å tilpasse seg den nye situasjonen. Ut over informasjon i enhetsledermøtet, har en ikke hatt tid til å drøfte endringene med den enkelte enhetsleder som blir berørt av endringene. Eiendom og kommunalteknikk vil være åpen for, innenfor våre rammer, å gjøre justeringer av rutiner og drift underveis, dersom konsekvensene av de endringer som gjøres blir for store for den enkelte virksomhet. Ny stilling. For å dekke økt behov for driftspersonell på vann og avløpssektoren foreslås det omplassering av en stilling fra vaktmestertjenesten til drift vann og avløpsanlegg. Oppsigelser/overtallighet. For å unngå oppsigelser og for å få mer tid til organisering av vaktmestertjenesten ønsker en i 2013 å bruke en vaktmester sammen med kommunens snekker til utførelse av tømrerarbeider, bygningsmessige arbeider, i forbindelse med investeringsprosjekt på opprusting og ombygging av kommunale bygg Tiltak. For å få detaljbudsjettet inn under tildelt ramme foreslås ytterligere tiltak med reduksjoner på kommunale veger, bygningsmessig vedlikeholdsarbeid for VA sektoren, reduksjon av vedlikeholdsavsetning på Gauldal Skole og Kultursenter, utleie av sekretær, egen byggeledelse. Det vises igjen til notatet. Andre mulige tiltak som ikke er innarbeidet i budsjetforslaget. Stenging av Hauka skole, vil gi besparing i størrelsesorden Kr , Øke husleie til Gaula Natursenter, subsidieres med ca kr , hvert år over budsjett rammeområde 7. Side45

46 Økonomiske konsekvenser Budsjettforslaget legges fram innenfor vedtatt netto driftsramme. Noen tiltak vil ikke gi helårseffekt i 2013, så en kan bli nødt til å gjøre justeringer i forbindelse med senere månedsrapporter. Rådmannens innstilling 1. Forslag til detaljbudsjett og tiltaksliste for 2013, rammeområde 7, Eiendom og kommunalteknikk tas til etterretning. Side46

47 Notat Til: Fra: Eiendom og kommunalteknikk Stein Roar Strand Referanse 2013/ Dato Innsparingstiltak. Forslag. Eiendom og kommunalteknikk. Årsbudsjett Konsekvensjustert budsjett 2013 for Eiendom og kommunalteknikk viser et behov på kr i netto driftsramme for å opprettholde drift/virksomhet på nivå med budsjett for Side47

48 Konsekvensjustert budsjett er beregnet å dekke inn lønns og pristigning og økte utgifter til renter og avdrag i forbindelse med gjennomførte nye investeringer. Budsjettkontroll. Eiendom og kommunalteknikk har utført en etterkontroll av årsbudsjett for 2012 opp mot faktisk påløpte og varslede kostnadsøkinger som det ikke er tatt hensyn til i konsekvensjustert budsjett. Linsenser og serviceavtaler. I våre nye skolebygg er det installert dataanlegg for sentral driftskontroll og alarmanlegg som gir økte datalisenskostnader for nye sentrale driftskontrollanlegg. Serviceavtaler på ventilasjon, varslingsanlegg. Avtalene må en ha for å opprettholde garantier på nye leveranser av tekniske anlegg i nye bygg. Vedlikeholds og reparasjonsutgifter. Vedlikeholdspostene for våre bygg er for lave. Selv om en er kostnadsbevist og begrenser reparasjoner til kun det som er absolutt nødvendig for drift av byggene, ser en at det for de fleste byggene blir overskridelser på postene for vedlikehold og reparasjoner. Dette har ført til en kostnadsøking i forhold til budsjett for 2012 på over en million kroner som ikke er inndekket i konsekvensjustert budsjett. På et par områder får vi i 2013 betydelig større prisstigning enn det som er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Varslet prisstiging på kommunale forsikringer er 14.1%, utgjør en øking i forsikringspremie på ca kr Renovasjon kommunale bygg er økt med 10% og for kommunale utleieboliger er økningen 15%. Vedlikeholdsfond. Selv om vi har mange nye flotte bygg er det andre bygg som har vært i drift en del år. Dette gjelder for eksempel Støren barneskole som blir 15 år til høsten, Størenhallen og eldste del av sykehjemmet som er fra 1970 tallet. Utstyr, komponenter i tekniske anlegg, for eksempel elmotorer og vifter i ventilasjonsanlegg, sirkulasjonspumper og reguleringsventiler i varmeanlegg, begynner å svikte og må utskiftes. Vedlikeholdsmidlene er for små til å dekke slike kostnader i tillegg til utgifter til løpende vedlikehold. Det bør arbeides med å finne plass for avsetninger til vedlikeholdsfond, slik vi nå gjøres på GSK. INNSPARINGER. RENHOLD. Eiendom og kommunalteknikk foreslår en reduksjon i bemanning på renhold tilsvarende 5,5 årsverk. Reduksjon fra 20, 9 årsverk til 15,4 årsverk. Dette planlegges gjennomført ved naturlig avgang samt mindre reduksjon i stillingsstørrelser for et par stillinger. I tillegg settes i verk tiltak med vikarstopp ved sykefravær og ikke inntak av ferievikarer. Dette vil med helårsvirkning gi en innsparing på ca 2.8 mill.kroner i reduserte lønnskostnader. Side 2 av 2 Side48

49 Konsekvenser: Renhold ved sykehjem og barnehager er forsøkt skjermet i størst mulig grad. Likevel har ser en seg nødt til å gjøre reduksjon ved sykehjemmet tilsvarende ca ett årsverk (92,6 %). Det er allerede innført reduksjon i hyppighet i renhold av undervisningsarealer på skoler og ved rådhuset. Gjennom effektiviseringstiltak tidligere år er det gjort endringer i renholdsrutiner, mer tid avsettes til vedlikehold av overflater, spesielt gulv. Rundvask gjennomføres for skole, barnehager og sykehjem hvert år, innenfor ordinær arbeidstid (ikke innleie, eller ekstra betaling som tidligere). På sykehjemmet gjennomføres det romvask og desinfisering av pasient rom ved hvert skifte av pasient. I 2012 er dette gjennomført 117 ganger uten at det er tatt inn ekstra ressurser. Dette er et viktig arbeid med tanke på å redusere fare for smitte og er utført som en del av smittevernrutinene ved sykehjemmet. Når en nå foreslår å redusere bemanning vil en måtte revurdere disse rutinene, noe som betyr at en ikke kan gjennomføre slik rundvask og romvask så hyppig som tilfellet er i dag. Ved skoler og barnehager vil en med den reduksjon som foreslås ikke kunne gjennomføre rundvask hvert år. Andre konsekvenser I foreslått innsparing/nedbemanning er det en reduksjon i 60% renholdsstilling ved Gauldal Skole og Kultursenter og en reduksjon ved Størenhallen på en stilling på renhold med 41%. Det er forutsatt at renhold skal utføres av gjenværende renholdsansatte ved GSK, noe som vil medføre redusert innbetaling fra Gauldal Videregående skole. Renholdsfaget. Som et ledd i vår langsiktige strategi for effektivisering og modernisering av renhold har enheten satset på utdanning/opplæring. 12 av våre ansatte har nå tatt fagbrev i renholdsfaget. Vi legger også om vedlikeholdsmetoder bla fra boning til polering med spesielle effektive maskiner (high speed) og det er anskaffet mange nye renholdsmaskiner, mange av disse er anskaffet gjennom statlige tilretteleggingstilskudd (NAV). Utstyr forøvrig er modernisert og vi sørger for arbeidstøy og spesielle sko for de som trenger det. Dette for mer effektivt renhold og for å redusere belastningsskader. Et ledd i vårt arbeid med å redusere sykefravær. Blant de ansatte ser vi at fagutdanning medfører større forståelse for modernisering av renholdsrutinene. Viktig når vi som varslet i vårt forslag til handlingsplan vurdere å innføre ny norm for renhold, overgang til mere behovsrettet renhold, det kreves fagutdanning for å gjøre riktig vurdering av behov. Risiko Smitterisiko ved redusert rundvask av pasientrom. Redusert renhold vil kunne føre til dårligere innklima. Dette kan skape vanskeligheter for personer (forskolebarn, elever, ansatte, besøkende) som har plager med luftveier etc. Hvis standarden reduseres for mye vil dette kunne føre til brudd på forskrifter om miljørettet helsevern. Redusert renhold vil også kunne medføre større slitasje på byggene, spesielt gjelder dette overflater og gulvbelegg, men også hyppigere filterskifte i og ettersyn av ventilasjonsanlegg. Side 3 av 3 Side49

50 Tilrådning renhold. Enhetsleder for Eiendom og kommunalteknikk tilrår at en i løpet av første halvår 2013, ved naturlig avgang og mindre reduksjon i et par stillinger, uten oppsigelser, gjennomfører en nedbemanning blant kommunens renholdsansatte tilsvarende 5, 5 årsverk. Forventet innsparing er på ca 2,8 mill.kroner (avhenger noe av hvilken lønnsplassering den enkelte berørte har). Arbeid med gjennomgang av renholdsrutiner og metoder fortsetter med sikte på best mulig prioritering av bygg for å oppnå best mulig renhold (smitte, inneklima etc)i forhold til redusert bemanning. Ytterligere reduksjon for full oppnåelse av kommunestyrets vedtak om en reduksjon på 3.3 mill.kroner vurderes når en har fått erfaring med hvordan enhetens forslag til nedbemanning vil påvirke renholdsstandarden ved våre bygg. DRIFTSOPERATØRER (VAKTMESTERTJENESTEN). INNSPARING. Blant driftsoperatørene (vaktmestertjenesten) er det en stilling i naturlig avgang i 2013, virkning fra 1. juli. Omplassering innen enheten. Drift av vann og avløpsanlegg har på grunn av store nye behandlingsanlegg utløst behov for å styrke bemanningen når det gjelder driftspersonell. En står framfor nye investeringer i avløpsanlegg som bidrarytterligere til behovet for øking i bemanningen. Det kreves formell kompetanse for å få akkreditering for drift av avløpsrenseanlegg. De to ansatte vi har i dag har gjennomført slik utdanning. En av driftsoperatørene på vann og avløpssektoren har gjennomført etterutdanning ved teknisk fagskole og har gjennom det skaffet seg kompetanse på innmåling og ajourhold av ledningskart. Her har vi til dels stort etterslep. Oppdaterte ledningskart er av stor betydning for å få til god drift og rask iverksetting av tiltak når uforutsette ting skjer. Ved å øke bemanningen på denne sektoren vil en skaffe seg nødvendig kapasitet til også ajourføre og vedlikeholde ledningskartverket. Det foreslås at en av vaktmesterstillingene overføres til VA sektoren. Medfører innsparing på driftsbudsjettet da drift av VA sektoren dekkes over selvkostområdene. Investeringstiltak Eiendom og kommunalteknikk er klar for igangsetting av ombyggingsarbeider ved Soknedal tjenestesenter og planlegger ytterligere opprustingstiltak på kommunale bygg i Disse prosjektene medfører bygningsmessige arbeider (snekkerarbeider) som en kan gjennomføre med egne ansatte. Det foreslås derfor at en vaktmesterstilling overføres til slike arbeider og lønnes over investeringsprosjektene i Dette vil tilsvarende redusere behovet for innleie fra entreprenører. En slik løsning vil gi oss mer tid til å planlegge ytterligere nedbemaning uten å måtte gå til oppsigelse av ansatte i denne omgang. Side 4 av 4 Side50

51 Nedbemanning vedtatt i rådmannens budsjettforslag. Tidligere i forbindelse er det redusert 50% stilling som vaktmester ved Støren barnehage og 100% ingeniørstilling (oppsynsmann) dette er allerede innarbeidet i rådmannens forslag og gjennomføres uten oppsigelser ved naturlig avgang. Oppsynsmannsstillingen har stått ubesatt siden september Innsparing Redusert bemanning på 3 driftsoperatørstillinger, virkning på netto driftsramme ca kr mill kroner ut over rådmannens forslag. Konsekvens. Det vil ikke bli fast bemanning av vaktmester ved skolene og barnehagene. Fast bemanning vil bli opprettholdt ved GSK og Midtre Gauldal helsesenter. Må basere bygningsteknisk bistand på bestilling, korte tilsynsopphold. Vil medføre økt tidsbruk og kostnader på transport. Sannsynligvis vil dette oppleves som redusert service for den enkelte virksomhet. Det vil også måtte føre til reduksjon når det gjelder vedlikehold av uteområder. Risiko Uten fast bemanning på alle bygg vil uønskete hendelser kunne føre til større skader, da tiltak ikke kan iverksettes like raskt som i dag. Dette gjelder for eksempel frostskader og vannlekkasjer, noe vi har hatt flere av den senere tid. Videre ser en for seg at en ikke vil kunne holde uteanlegg og grøntområder med like høy vedlikeholdskvalitet som i dag, spesielt i forbindelse med ferieavvikling. Tilrådning vaktmestertjenester. Enhetsleder for Eiendom og kommunalteknikk tilrår at det i tillegg til 100% oppsynsmannstilling og 50% vaktmesterstilling ved Støren barnehage gjennomføres nedbemanning med en stilling (naturlig avgang) og omplassering av 2 vaktmesterstillinger som omtalt ovenfor. Det arbeides videre med tilpassing av eiendomsdriften til ny bemanningsstruktur med tanke på best mulig drift av eiendomsmassen. Driftsleder. Ledende driftsoperatør (leder for vaktmestertjenesten) har planleggings og koorineringsansvar for vaktmesterkorpset tilsvarende 60% stilling. Skoler barnehage, rådhus, sykehjem etc er i henhold til brannvernloven særskilte brannobjekt med krav om at det skal være brannvernleder fro hvert bygg. Stillingen som driftsleder er tillagt det overordnete ansvaret som brannvernleder 40% stilling. Brannvernleder ansvaret vil bli større etter nedbemanning, da en ikke vil ha fast vaktmester på alle bygg. Koordineringsoppgavene og prioritering av arbeidsoppgaver for vaktmestertjenesten vil likeledes kreve mer tid nå som antall ansatte i korpset blir mindre. Stillingen må opprettholdes. Side 5 av 5 Side51