INNHOLD SPESIALUNDERVISNING FULLFØRT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ELEVFRAVÆR UTFORDRINGER... 22

Transkript

1 Rapport om tilstanden i Færderskolen

2 2 INNHOLD INNLEDNING... 3 KOSTRATALL VOKSENOPPLÆRING... 5 RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN, NASJONALE PRØVER, STANDPUNKTKARAKTERER OG EKSAMENSKARAKTERER... 7 SPESIALUNDERVISNING FULLFØRT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ELEVFRAVÆR UTFORDRINGER... 22

3 3 INNLEDNING I følge Opplæringsloven plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten på egne skoler. Rapporten skal si noe om læringsmiljø, læringsresultater og frafall i videregående opplæring. På grunn av kommunesammenslåingen inneholder ikke årets rapport historiske tall. Rapporten blir vanskelig å lese dersom alle tall for to kommuner skal tas med. Tilstandsrapport fra 2017 med vedlegg, er derfor vedlagt saken. Administrasjonen legger opp til at årets tilstandsrapport nullstiller historiske tall fra tidligere Nøtterøy og Tjøme kommuner anses som et «nullår» og bygger derfra gradvis opp historiske tall for Færder kommune. KOSTRATALL 2018 Kostra-tallene gir et bilde av ressursinnsatsen på enkeltområder i Færder kommune. I oppstillingen under sammenliknes dette mot bykommunene i Vestfold, gjennomsnitt for Vestfold og landet for øvrig. Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år i kroner, grunnskoleundervisning i 2018 Vestfold Landet Færder Tønsberg Horten Sandefjord snitt Oslo snitt Færder ligger lavt på kostnader pr. elev sammenlignet med gjennomsnittet i Vestfold og landet forøvrig. Gruppestørrelse 2 (tallene hentet fra GSI) Gruppestørrelse trinn Gruppestørrelse trinn Gruppestørrelse trinn Gruppestørrelse trinn Færder 16,6 18,6 19,2 18,0 Tønsberg 17,2 19,3 20,4 18,8 Horten 13,7 16,4 19,1 16,1 Sandefjord 15,6 18,1 21,1 17,8 Kravet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i klasse og 1 lærer per 21 elever i klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i klasse og 1 lærer per 20 elever i klasse. Som det framkommer i tabellen når vi målene for trinn, men ikke på trinn. Ny ressursfordelingsmodell skal sikre at målene nås også for klasse. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i 2018, prosentvis Vestfold Landet Færder Tønsberg Horten Sandefjord snitt Oslo snitt ,0 9,1 5,6 9,3 8,2 7,9 Antall elever med spesialundervisning viste en tilbakegang i 2018, men tallet er fortsatt for høyt. En stor del av vedtakene om spesialundervisning er på mindre enn fem timer pr uke. Det er pågår et endringsarbeid, der målsettingen er at flere skal inkluderes i det tilpassede

4 4 opplæringstilbudet uten å ha behov for spesialundervisning. Spesielt viktig er det at vedtak av mindre omfang blir redusert og inkludert i et bedre almenpedagogisk opplæringstilbud. Andelen elever som får spesialundervisning i Færderskolenskolen, fordelt på trinn Færder 1.-4.trinn 5.-7.trinn trinn ,1 % 9,4 % 11,3 % For å vise hvordan spesialundervisningen fordeler seg, deles det på hovedtrinn. Som det framgår av tabellen, øker andelen spesialundervisning med økende alder. Med mål om tidlig innsats for de som trenger ekstra i oppstarten, burde tallene vært omvendt. Intensivert opplæring innenfor rammen av tilpasset opplæring burde gi redusert behov for spesialundervisning, men denne målsettingen når Færderskolen foreløpig ikke. Rådmannen ser med bekymring på utviklingen og tolker statistikken dit hen at skolene ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å inkludere elever i fellesskapet gjennom tilpasset opplæring og tidlig innsats. Driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole i kroner, inventar og utstyr. Færder Tønsberg Horten Sandefjord Vestfold snitt Landet Oslo snitt Kjøp av digitalt utstyr er i Færder kommune gjennomført som investering. Dette kan forklare noe av forskjellene. Kjøp av PC til elever i 2018 tilsvarer ca 300 kr. pr. elev. Driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole i kroner, undervisningsmateriell Vestfold Landet Færder Tønsberg Horten Sandefjord snitt Oslo snitt Driftsutgiftene pr elev holder seg stort sett på samme nivå som tidligere. Summne som avsettes til dette i årsbudsjettene har ikke endret seg de siste årene. Som det framgår av tabellen, ligger Færder noe under både Vestfold- og landsgjennomsnittet. Andel barn i % i alderen 6-9 år i kommunal og privat SFO i 2018 Vestfold Landet Færder Tønsberg Horten Sandefjord snitt Oslo snitt ,0 69,0 71,7 51,0 61,3 57,9 Kvaliteten i SFO har over flere år vært et satsingsområde og kan være en mulig en årsak til høy andel av barn i SFO i Færder kommune. I tillegg kan økonomiske forhold og arbeidsledighet spille inn for om barn går på SFO eller ikke. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter 10.klasse 2018 Vestfold Landet Færder Tønsberg Horten Sandefjord snitt Oslo snitt ,8 42,6 41,7 41,3 41,7 41,7 Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Færder kommune ligger marginalt over landsgjennomsnittet på grunnskolepoeng. Sammen med gjennomføringsgrad i videregående

5 5 opplæring er nasjonale prøver, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng kvalitetsindikatorer. Færder kommune ligger marginalt over nasjonalt snitt i VOKSENOPPLÆRING Grunnskoleopplæring ved Tønsberg Læringssenter Avdelingen tilbyr grunnskole for voksne etter 4A-1 i opplæringsloven. Ved GSItellingen 1. oktober 2018 var det registrert 127 deltakere i eksamensrettet grunnskoleopplæring. Antall deltakere har økt etter 1. oktober. Aldersmessig fordelte deltakerne seg som vist under Menn Kvinner Antall deltakere i alderen år 10 1 Antall deltakere i alderen år 18 4 Antall deltakere i alderen år Antall deltakere i alderen 41 og eldre Til sammen Avdelingen har høsten ,8 hele lærerstillinger fordelt på 16 lærere, og 5,7 assistentstillinger, fordelt på 7 assistenter. Assistententene dekker, i tillegg til norsk, språkene tigrinja, amharisk, arabisk, farsi, dari og russisk. 1,5 assistentstilling er øremerket enkeltdeltakere og dekkes økonomisk av Tiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere/voksne fra 16 år Ved Tønsberg Læringssenter tilbys eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne fordelt over inntil tre år. I 2018 har det vært forkurs (GSF), eksamensforberedende kurs (GS1) og et eksamensår (GS2). Undervisning har vært gitt i inntil 30timer/uke på dagtid med opplæring i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnskunnskap. Vitnemål med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er målet for de aller fleste. De fleste følger undervisningen på full tid. Tjenesten er i kalenderåret 2018 tilbudt bosatte i kommunene Tønsberg, Færder og Re. Deltakere i grunnskoleopplæring Våren 2018 avsluttet 82 deltakere grunnskole med vitnemål. Av disse var 33 fra Færder kommune. Ved skolestart skoleåret 2018/2019 besto grunnskolen av 4 GS1- grupper, 3 GS2- grupper og 1 gruppe for ungdom i alderen år. Av de 127 deltakerne som var registrert ved oppstart, kom 45 fra Færder kommune.

6 6 21 deltakere fra Færder kommune er oppmeldt til grunnskoleeksamen våren Tilbud grunnskoleopplæring for unge i aldersgruppa år. Skoleåret 2018/2019 har Tønsberg Læringssenter hatt grunnskoletilbud for unge år på Færder videregående skole. Dette har i år vært et samarbeid mellom Tønsberg og Færder kommuner og Vestfold fylkeskommune. Tønsberg Læringssenter har disponert ett klasserom og har hatt det pedagogiske ansvaret. Vestfold fylkeskommune har dekket utgifter til lokale og 20% rådgivningsressurs. Samarbeidet i det daglige arbeidet med personale fra Færder videregående har vært positivt. Størrelse på klasserom har gitt begrensninger da det ikke har vært plass til mer enn 16 deltakere i rommet. Pr. dags dato vet ikke Tønsberg Løringssenter om dette tilbudet kan videreføres neste skoleår. Det avhenger av at fylkeskommunen klarer å tilrettelleggge for tilstrekkelig romkapasitet. Deltakere i spesialundervisning Grunnskolen ved Tønsberg Læringssenter gir etter avtale også spesialundervisning etter Oppl.l. 4A-2 og særskilt tilrettelagt opplæring i små grupper etter Oppl.l. 4A-1 for deltakere fra Færder kommune. Dette er deltakere som av ulike årsaker ikke kan nyttiggjøre seg ordinær grunnskoleopplæring for voksne. Deltakerne får mellom 1 og 10 timer opplæring pr uke, i kortere eller lengre perioder. Pr er det 39 deltakere fra Færder kommune, av disse har 19 vedtak etter Oppl.l 4A-2. Antallet deltakere varierer gjennom året.

7 7 RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN, NASJONALE PRØVER, STANDPUNKTKARAKTERER OG EKSAMENSKARAKTERER Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse administrert av Utdanningsdirektoratet der læring og trivsel kartlegges. Undersøkelsen er tilrettelagt for at elever fra 5.trinn til og med videregående opplæring kan ta den. Beste gjennomsnittsverdi er 5. Som det framgår av tabellen under, er det ingen signifikante forskjeller på verken 7. eller 10. trinn sett i forhold til Vestfold og landet for øvrig, men det er grunn til å merke seg at elever på ungdomstrinnet generelt gir noe lavere score enn elever på barnetrinnet. Indikator og nøkkeltall Trinn 7 Trinn 10 Læringskultur - Færder kommune skoleeier 4,0 3,9 Læringskultur - Vestfold fylke 4,0 3,8 Læringskultur - Nasjonalt 4,0 3,8 Elevdemokrati og medvirkning - Færder kommune skoleeier 3,8 3,4 Elevdemokrati og medvirkning - Vestfold fylke 3,9 3,4 Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3,8 3,4 Faglig utfordring - Færder kommune skoleeier 4,2 4,4 Faglig utfordring - Vestfold fylke 4,1 4,3 Faglig utfordring - Nasjonalt 4,1 4,3 Felles regler - Færder kommune skoleeier 4,4 4,0 Felles regler - Vestfold fylke 4,4 4,0 Felles regler - Nasjonalt 4,4 4,0 Trivsel - Færder kommune skoleeier 4,4 4,2 Trivsel - Vestfold fylke 4,3 4,2 Trivsel - Nasjonalt 4,3 4,1 Mestring - Færder kommune skoleeier 4,1 4,0 Mestring - Vestfold fylke 4,1 3,9 Mestring - Nasjonalt 4,1 3,9 Utdanning og yrkesveiledning - Færder kommune skoleeier 3,8

8 8 Utdanning og yrkesveiledning - Vestfold fylke 3,9 Utdanning og yrkesveiledning - Nasjonalt 3,8 Støtte fra lærerne - Færder kommune skoleeier 4,4 3,9 Støtte fra lærerne - Vestfold fylke 4,4 4,0 Støtte fra lærerne - Nasjonalt 4,4 4,0 Motivasjon - Færder kommune skoleeier 3,9 3,5 Motivasjon - Vestfold fylke 3,8 3,5 Motivasjon - Nasjonalt 3,8 3,5 Vurdering for læring - Færder kommune skoleeier 3,9 3,4 Vurdering for læring - Vestfold fylke 3,9 3,3 Vurdering for læring - Nasjonalt 3,9 3,3 Støtte hjemmefra - Færder kommune skoleeier 4,4 4,1 Støtte hjemmefra - Vestfold fylke 4,4 4,1 Støtte hjemmefra - Nasjonalt 4,4 4,1 Mobbing (tall i prosent hentet fra Skolepprten) Færder kommune ligger under snittet sammenlignet med Vestfold og Norge både på 7. trinn og 10. trinn. Dette er gledelige tall, men det må fortsatt jobbes med kvalitetsforbedring. Spesielt må det følges med på om den positive framgangen på 10. trinn fortsetter.

9 9 NASJONALE PRØVER Nasjonale prøver gjennomføres av elever på 5., 8. og 9.trinn. Prøvene gir informasjon om elevenes ferdigheter i de grunnleggende ferdighetene i alle fag, det vil si lesing og regning, samt lesing og skriving i engelsk. Prøvene gir detaljert informasjon om den enkelte elevs ferdigheter på prøvetidspunktet og kan således brukes som underveisvurdering. Prøvene gir også informasjon på aggregert nivå slik at det kan sammenlignes på skole- kommune- og nasjonalt nivå. Resultatene på de nasjonale prøvene publiseres på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. For elevene brukes tre mestringsnivåer på 5.trinn og 5 mestringsnivåer på ungdomstrinnet. Prøvene på ungdomstrinnet er utformet slik at elevens framgang fra 8. til 9.trinn kan måles. Nasjonale prøver 5. trinn, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Engelsk - Færder kommune 49 Engelsk - Vestfold fylke 50 Engelsk - Nasjonalt 50 Lesing - Færder kommune 50 Lesing - Vestfold fylke 50 Lesing - Nasjonalt 50 Regning - Færder kommune 50 Regning - Vestfold fylke 49 Regning - Nasjonalt 50 Gjennomsnittstallene for Færder kommune er omtrent som Vestfold og landet for øvrig. De neste tabellene viser nyansene i forhold til kjønn og mestringsnivåer. I regning og lesing er det færre på nivå 1 enn snittet, men også færre på nivå 3. I engelsk er resultatene noe under snitt. Det skyldes i hovedsak svakere resultater hos jentene. Det er verdt å merke seg at gutter skårer høyt både i engelsk og regning og omtrent som jentene i lesing (jf. tabellene under). Videre viser tallene at det er færre på nivå 1 i både lesing og regning. På nivå 3 skåres det gjennomgående dårligere enn snittet.

10 Engelsk 5. trinn fordelt på mestringsnivåer 10

11 11 Lesing 5. trinn fordelt på mestringsnivåer Matematikk 5. trinn fordelt på mestringsnivåer

12 12 Nasjonale prøver, Trinn 8, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Engelsk - Færder kommune 51 Engelsk - Vestfold fylke 50 Engelsk - Nasjonalt 50 Lesing - Færder kommune 50 Lesing - Vestfold fylke 50 Lesing - Nasjonalt 50 Regning - Færder kommune 50 Regning - Vestfold fylke 49 Regning - Nasjonalt 50 Gjennomsnittstallene viser at Færder kommune skårer omtrent som Vestfold og landet for øvrig. Tabellene under viser nyansene i forhold til kjønn og mestringsnivåer. I all hovedsak er det færre på de to laveste mestringsnivåene, men det er også færre på de øverste mestringsnivåene. Guttene gjør det best i regning og engelsk. Jentene skårer høyere enn guttene i lesing. Engelsk 8. trinn fordelt på mestringsnivå

13 13 Lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå Regning 8. trinn fordelt på mestringsnivå

14 14 Nasjonale prøver, trinn 9, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Lesing - Færder kommune 52 Lesing - Vestfold fylke 53 Lesing - Nasjonalt 53 Regning - Færder kommune 52 Regning - Vestfold fylke 53 Regning - Nasjonalt 54 Færder kommune ligger litt under snitt i forhold til Vestfold og landet for øvrig. Om trinnets resultater sammenlignes med de samme elevenes resultater i fjor (altså de samme elevene), viser elevene tilfredsstillende framgang. Dette trinnet hadde svake resultater på 8. trinn. Historisk skiller resultatene seg ut i negativ retning i forhold til tidligere kull. Lesing 9. trinn fordelt på mestringsnivå

15 15 Regning 9. trinn fordelt på mestringsnivå GRUNNSKOLEPOENG 2018 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Færder kommune 41,8 39,4 44,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vestfold fylke 41,6 39,4 43,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 41,8 39,6 44,1 Færder kommune skårer på gjennomsnitt sammenlignet med Vestfold og landet for øvrig. Jentene skårer jevnt over bedre både på standpunkt og eksamen. Eksamenskarakterer 2018 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Engelsk skriftlig eksamen - Færder kommune 3,7 3,7 3,8 Engelsk skriftlig eksamen - Vestfold fylke 3,7 3,6 3,8 Engelsk skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,7 3,5 3,9 Engelsk muntlig eksamen - Færder kommune 4,4 4,2 4,6 Engelsk muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,5 4,3 4,6 Engelsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,5 4,4 4,7

16 16 Fransk 1 muntlig eksamen - Færder kommune 4,3 4,3 Fransk 1 muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,5 4,7 4,5 Fransk 1 muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3 4,0 4,5 Spansk 1 muntlig eksamen - Færder kommune.. Spansk 1 muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,2 3,6 4,6 Spansk 1 muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3 4,0 4,5 Tysk 1 muntlig eksamen - Færder kommune 3,9. 4,3 Tysk 1 muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,1 3,9 4,4 Tysk 1 muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3 4,0 4,5 Matematikk skriftlig eksamen - Færder kommune 3,7 3,6 3,8 Matematikk skriftlig eksamen - Vestfold fylke 3,7 3,7 3,8 Matematikk skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,6 3,6 3,7 Matematikk muntlig eksamen - Færder kommune 4,3 4,2 4,4 Matematikk muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,3 4,2 4,4 Matematikk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,2 4,0 4,3 Naturfag muntlig eksamen - Færder kommune 4,3 4,0 4,6 Naturfag muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,4 4,2 4,8 Naturfag muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3 4,1 4,5 Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Færder kommune 3,6 3,0 4,0 Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Vestfold fylke 3,4 3,1 3,8 Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,5 3,2 3,8 Norsk muntlig eksamen - Færder kommune 4,6 4,4 4,9 Norsk muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,6 4,2 4,9 Norsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,5 4,2 4,8 Norsk sidemål skriftlig eksamen - Færder kommune 3,4 2,9 3,7 Norsk sidemål skriftlig eksamen - Vestfold fylke 3,3 3,0 3,6 Norsk sidemål skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,4 3,1 3,7 Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) muntlig eksamen - Færder kommune Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) muntlig eksamen - Vestfold fylke Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3. 4,4 4,5 4,2 4,8 4,4 4,2 4,7

17 17 Samfunnsfag muntlig eksamen - Færder kommune 4,4 4,2 4,6 Samfunnsfag muntlig eksamen - Vestfold fylke 4,3 4,2 4,4 Samfunnsfag muntlig eksamen - Nasjonalt 4,4 4,3 4,6 Jevnt over skåres det på snitt med Vestfold og landet for øvrig. Standpunktkarakterer 2018 Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Engelsk skriftlig standpunkt - Færder kommune 4,0 3,8 4,3 Engelsk skriftlig standpunkt - Vestfold fylke 4,0 3,8 4,2 Engelsk skriftlig standpunkt - Nasjonalt 4,0 3,8 4,2 Engelsk muntlig standpunkt - Færder kommune 4,2 4,1 4,3 Engelsk muntlig standpunkt - Vestfold fylke 4,2 4,0 4,4 Engelsk muntlig standpunkt - Nasjonalt 4,3 4,1 4,5 Fransk 1 standpunkt - Færder kommune 4,2. 4,2 Fransk 1 standpunkt - Vestfold fylke 4,2 3,6 4,4 Fransk 1 standpunkt - Nasjonalt 4,3 3,9 4,5 Spansk 1 standpunkt - Færder kommune 4,0 3,7 4,4 Spansk 1 standpunkt - Vestfold fylke 4,0 3,6 4,4 Spansk 1 standpunkt - Nasjonalt 4,2 3,9 4,5 Tysk 1 standpunkt - Færder kommune 4,1 3,6 4,6 Tysk 1 standpunkt - Vestfold fylke 4,1 3,8 4,5 Tysk 1 standpunkt - Nasjonalt 4,2 3,9 4,5 Kunst og håndverk standpunkt - Færder kommune 4,5 4,2 4,8 Kunst og håndverk standpunkt - Vestfold fylke 4,4 4,0 4,7 Kunst og håndverk standpunkt - Nasjonalt 4,4 4,1 4,8 Kroppsøving - Færder kommune 4,7 4,8 4,7 Kroppsøving - Vestfold fylke 4,7 4,7 4,6 Kroppsøving - Nasjonalt 4,6 4,7 4,6 Matematikk standpunkt - Færder kommune 3,7 3,6 3,8 Matematikk standpunkt - Vestfold fylke 3,7 3,6 3,8 Matematikk standpunkt - Nasjonalt 3,7 3,5 3,8

18 18 Mat og helse standpunkt - Færder kommune 4,5 4,1 4,9 Mat og helse standpunkt - Vestfold fylke 4,5 4,2 4,9 Mat og helse standpunkt - Nasjonalt 4,5 4,2 4,9 Musikk standpunkt - Færder kommune 4,4 4,2 4,6 Musikk standpunkt - Vestfold fylke 4,5 4,3 4,7 Musikk standpunkt - Nasjonalt 4,5 4,2 4,7 Naturfag standpunkt - Færder kommune 4,2 4,0 4,5 Naturfag standpunkt - Vestfold fylke 4,2 3,9 4,5 Naturfag standpunkt - Nasjonalt 4,2 3,9 4,4 Norsk hovedmål standpunkt - Færder kommune 3,9 3,5 4,3 Norsk hovedmål standpunkt - Vestfold fylke 3,9 3,5 4,2 Norsk hovedmål standpunkt - Nasjonalt 3,9 3,5 4,2 Norsk sidemål standpunkt - Færder kommune 3,7 3,2 4,0 Norsk sidemål standpunkt - Vestfold fylke 3,7 3,3 4,0 Norsk sidemål standpunkt - Nasjonalt 3,7 3,4 4,1 Norsk muntlig standpunkt - Færder kommune 4,2 3,9 4,5 Norsk muntlig standpunkt - Vestfold fylke 4,2 3,9 4,5 Norsk muntlig standpunkt - Nasjonalt 4,3 4,0 4,6 Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) standpunkt - Færder kommune Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) standpunkt - Vestfold fylke Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) standpunkt - Nasjonalt 4,2 3,8 4,6 4,2 3,9 4,6 4,3 4,0 4,6 Samfunnsfag standpunkt - Færder kommune 4,3 4,0 4,5 Samfunnsfag standpunkt - Vestfold fylke 4,3 4,1 4,5 Samfunnsfag standpunkt - Nasjonalt 4,3 4,1 4,5 Færder kommune skårer på gjennomsnitt sammenlignet med Vestfold og landet for øvrig.

19 19 SPESIALUNDERVISNING Færder 1.-4.trinn 5.-7.trinn trinn ,1 % 9,4 % 11,3 % Andel elever med vedtak om spesialundervisning øker. Dette er bekymringsfullt av flere årsaker. Tomas Nordahl har ledet et ekspertutvalg og nylig levert rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge. Her følger et utsnitt: Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge anslår at mellom prosent av alle barn har behov for et tilrettelagt pedagogisk undervisning. Dagens system gir kun hjelp til et mindretall av disse. Ekspertgruppen slår fast at dagens system har store utfordringer: Mange barn og unge møter ansatte i barnehage og skole uten pedagogisk kompetanse Annethvert barn som får spesialundervisning får det av ufaglærte. Dette gjelder også for mange av barna som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Det tar for lang tid før barn og unge får hjelpen de trenger. Elevene får ofte tilbud først i ungdomsskolen, mens det burde skjedd i barnehagen eller på barneskolen. Systemet virker ekskluderende. En av tre elever som får spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet. Skolenes spesialundervisning har ofte lave forventninger til elevenes læring, og elevene lærer mindre enn de kunne gjort med et godt opplegg. FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-publisering pdf

20 20 FULLFØRT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Utvalget av tabeller fra fylkeskommunen er redusert og gir ikke lenger like god informasjon som tidligere. Det foreligger ikke fersk statistikk som viser fullført og bestått videregående opplæring. Statistikk er fra fullført og bestått VG1. Færder kommune vil ta initiativ ovenfor fylkeskommunen for å få produsert statistikk som synliggjør kommunenivået bedre. Ut fra tabellene som foreligger er tendensen at Færder kommune ligger bra an i forhold til gjennomføring, men at tallene varierer noe fra år til år. Tallene er hentet fra fylkeskommunens tilstandsrapport: Fullført og bestått VG1 alle utdanningsprogram Denne indikatoren er viktig med tanke på man måler hvordan det går med elevene allerede etter 1. år. Det gir en god indikasjon på grunnskolens bidrag inn i gjennomføringen. Resultatene er gjennomgående gode, men varierer noe fra år til år. Omvalg VG 1 alle utdanningsvalg Denne indikatoren viser lave tall for Færder kommune, noe som kan tyde på at faget utdanningsvalg og rådgivertjenesten fungerer bra i Færder kommune.

21 21 Elevfravær Tallene i tabellen under angir antall elever med fravær innenfor to ulike fraværskategorier, dager og over 20 dager. I tillegg er det oppgitt prosentvis andel innenfor kategoriene, av det totale antall elever på trinnet. Tallene er hentet fra IST og årsak til fraværet er ikke registrert. FRAVÆR SKOLEÅRET Trinn/Skole dager Over 20 dager Antall elever på trinnet 8. Borgheim 30 22,7 % 4 3% Teigar 20 15,6 % 5 3,9 % 128 f Tjøme 16 34,7 % 6 13% Borgheim 38 28,1 % 14 10,3 % Teigar 44 32,6 % 22 16,3 % 135 f Tjøme 10. Borgheim 3 8,1 % 34 26,1 % 1 2,7 % 14 10,7 % Teigar 20 20% 11 10,7 % 102 f Tjøme % 3 6 % 50 Tallene for antall elever med fravær på dager på ungdomstrinnet er fortsatt høyt. Den største bekymringen knytter seg til de som har fravær over 20 dager. Fraværet på barnetrinnet må også følges nøye. Det er innført nye digitale løsninger som gjør dette mulig fra skoleåret 2019/2020. Det er gjennomført kartlegging av antall elever hvor skolene er bekymret for fraværet (både på barnetrinnet og ungdomstrinnet). Resultatet er bekymringsfullt og situasjonen skal analyseres slik at det blir iverksatt tiltak. Plan for håndtering av høyt elevfravær ferdigstilles våren 2019 og implementeres neste skoleår. Innsatsteam/nærværsteam på hver skole skal følge opp implementeringen og bistå teamene/lærerne i kompliserte saker. Saksbehandler fra PPT og Helsesøster er en del av teamet. BTI-modellen vil også bidra inn fordi tiltakene samordnes.

22 22 UTFORDRINGER En av utfordringene for skolene og oppvekstsektoren som helhet, er å komme tidlig nok i gang med tiltak for de barna som trenger ekstra støtte og hjelp, tidlig innsats. Det er blant annet behov for å iverksette tiltak som reduserer antall barn med behov for spesialundervisning. Flere elever bør få hjelp i klassen innenfor den ordinære tilpassede undervisningen. Det innebærer at ressursene i enda større grad må styres over i det ordinære opplæringstilbudet med tilpasninger. Barnehage- og skolesektoren har i samarbeid med PPT startet endringsarbeidet «Inkludering og mestring-alle lærer». En slik omlegging er mulig med økt kompetanse, tverrfaglig innsats og god ressurstilgang. For å kunne se ressursbruk på tvers av tjenester, er det viktig at hver enkelt tjeneste også gis et ressursmessig handlingsrom til å bidra inn i fellesskapet. BTI bygger naturlig opp under denne satsingen. Det bør vurderes om miljøterapeutkompetansen skal styrkes. Ny overordnet del, verdier og prinsipper for opplæringen og nye læreplaner i fag vil sammen med digitalisering, ha fokus de kommende årene. Det er sannsynlig at dette også vil bidra positivt inn i forhold til inkludering og dermed også reduksjon i antall elever med behov for spesialundervisning. Det er behov for innkjøp av digitale enheter for elevene (I-pad/PC). Færder kommune vil også ha Elevmedvirkning som et særskilt satsingsområde fremover. Dette er sentralt både i forhold til Fagfornyelsen og inkluderingsarbeidet. Det er særlig to utfordringsområder som skiller seg ut i elevenes psykososiale miljø. Det er skolevegring og vold og utagering. Tiltaksplaner for disse områdene ferdigstilles våren 2019, og det forventes at barnehager og skoler, sammen med hjelpetjenestene, gjøre et godt implementeringsarbeid. Prioriterte tiltak Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen og nye fagplaner a. Det er behov for en innsats i forbindelse med implementering av nytt læreplanverk. Staten har bevilget egne etterutdanningsmidler til dette og Færder vil samarbeide med Holmestrand, Re og Tønsberg i den desentraliserte kompetanseordningen. 2. Digitalisering a. Det er behov for økt innkjøp av PC/I-pad til elevene. Dette for å imøtekomme framtidens kompetansebehov og kompetansemålene i fornyede læreplaner. Dagens budsjett gir rom for å kjøpe PC til 7. trinn som de har med seg gjennom ungdomsskolen klasse har i stor grad brukte maskiner, eller de har ikke digitale enheter i det hele tatt. b. Det er behov for kompetanseheving i personalet både i bruk av nye programmer og hvordan digitale løsninger kan fremme læring. Staten har bevilget egne etterutdanningsmidler til dette og Færder vil samarbeide med Holmestrand, Re og Tønsberg, desentralisert kompetansestrategi. 3. Annen kompetanseheving: a. Det er behov for å opprettholde fokuset og videreutviklingen av de iverksatte tiltakene slik at en sikrer en varig effekt. Dette innebærer blant annet å utdanne flere leseveiledere, samt sikre god implementering av språk-, lese- og skriveplanen. b. Den planlagte strategien for videreutdanning vil bidra positivt. Det er behov for å styrke innsatsen bla. på grunn av at antallet ikke er økt etter kommunesammenslåingen og at det er to nye områder det bør satses på: i. Lærerspesialister ii. Spesialpedagogikk. Kommunen bør i tillegg til videreutdanningen, satse på etterutdanning. Etterutdanningen er mindre i omfang, men vil kunne gis til langt flere slik at nødvendig grunnkompetanse sikres hos alle pedagoger.

23 23 Staten bidrar i dette arbeidet med å tilrettelegge for videreutdanning, men kommunene må finansiere en egenandel. 4. Bedre tverrfaglig innstas: a. Det er behov for å styrke samordningen av de tverrfaglige tjenestene. Tiltakene må henge bedre sammen enn det de gjør i dag. Det er viktig å sikre en god implementering av BTI og Familiens hus i hele sektoren. Nivå to i modellen må ha et fokus i hele sektoren i 2019/ Læringsmiljø og psykisk helse a. Livsmestring som tverrfaglig tema skal planlegges, ha en utprøvingsperiode, evalueres og justeres. b. Det må være fokus på arbeidet med å forebygge og håndtere vold og trakassering i skolen. Neste skoleår implementeres en ny plan. c. Det må være fokus på arbeidet med å forebygge skolevegring. Neste skoleår implementeres en ny plan. 6. Lederoppfølging: a. Det stilles større og større krav til at skolens ledelse følger opp kvalitetsutviklingen. Det er en stor utfordring å få prioritert tid til dette arbeidet. Det er foretatt en omstrukturering av de administrative oppgavene som har hatt god effekt. Denne omstruktureringen skal evalueres og eventuelt justeres. b. Det må sikres god lederopplæring i de kommende årene. Det vil bli søkt finansiering via OU-midler fra KS. Dette skal dekke opplæring innenfor digitalisering og nytt «læreplanverk». Skolene i Færder kommune er i front i implementering av Fagfornyelsen. Skolene skal som en del av dette, jobbe systematisk med framtidens kompetanser og dybdelæring. Det er mange tegn som understøtter at skolene allerede er langt framme i dette arbeidet. Utprøving av nye læringsmetoder gir gode tilbakemeldinger fra elever og foresatte. Nabokommuner etterspør hvordan det arbeides i Førder kommune. Elevsentrerte samtaletimer brer seg i kommunen og støtter opp om satsingen på elevmedvirkning. En god implementering av Fagfornyelsen vil med stor sannsynlighet medføre flere elever som mestrer skoledagen, færre elever med behov for spesialundervisning, bedre psykisk helse og forhåpentligvis enda bedre læringsresultater. De grunnleggende ferdighetene skal bestå og må også ha fokus i de kommende årene. Det er stor vilje og optimisme i organisasjonen. Arbeidet har startet i god tid og personalet vet at de har god tid på den endringsprosessen som skal gjennomføres. Dette øker sannsynligheten for reelle endringer i klasserommet.