Sammendrag av konsekvensredegjørelsen av miljøvirkninger

Transkript

1 Fortum Power and Heat Oy Utvidelse av Loviisa kjernkraftverk med en tredje kraftverkenhet Sammendrag av konsekvensredegjørelsen av miljøvirkninger

2 1 LOVIISA 3 PROsJEKT Dette dokumentet inneholder sammendrag av konsekvensutredningen av miljøvirkninger (YVA) i forbindelse med utvidelsen av Loviisa kjernekraftverk med en tredje kraftverkenhet (Loviisa 3). Dokumentet fungerer også som et dokument i forbindelse med den internasjonale høringen. 1.1 Prosjekt med begrunnelser For å forbedre sin beredskap for å bygge ut kulldioksidfri tilleggsproduksjonskapasitet, igangsatte Fortum Power and Heat Oy (Fortum) våren 2007 en prosedyre for konsekvensutredning av miljøvirkninger vedrørende utvidelse av Loviisa kjernekraftverk med en tredje kraftverkenhet. Fortum er i gang med å utrede bygging av et kjernekraftverk med el-effekt på MW og varmeeffekt på MW på øya Hästholmen i Loviisa, hvor man idag har i drift to kjernekraftverkenheter (Loviisa 1 og Loviisa 2). Etter konsekvensutredning av miljøvirkninger skal foretaket ta beslutning om videre tiltak. I 2007 utgjorde el-forbruket i Finland 90,3 TWh, og antas å øke til 115 THW før år Gjennomsnittlig økning er cirka 1,2 % i året til og med 2020, og 0,7 % mellom årene 2020 og I løpet av de siste ti år har el-forbruket økt med cirka 2,6 % i året. Fortum har som målsetting at kraftverkenhet Loviisa 3 skal erstatte kraftverk som bruker forskjellige typer fossilt brensel med kulldioksidfri produksjon, redusere behovet for import av el-kraft, tilfredsstille økt etterspørsel etter el-kraft, og i sin tid erstatte produksjonen ved Fortums eksisterende kraftverkenheter i Loviisa. 1.2 Beliggenhet og behov for jordarealer Den nye kraftverkenheten skal etter planen ligge på Finlands sørkyst, i byen Loviisa, på øya Hästholmen, cirka 12 km sørøst for byens sentrum. Stedet ligger sør for eksisterende kraftverkenheter på et område som egner seg for kraftverkutbygging og som er planregulert til dette formål. Arealet som den nye kraftverkenheten krever er cirka 10 hektar. Bilde 1. Beliggenheten til Loviisa, Finlands naboland og land rundt Østersjøen (Kilde: Pöyry Energy Oy). 1.3 Tillatelser som prosjektet forutsetter I henhold til kjernekraftloven (990/1987) er det en forutsetning for utbygging av en ny kjernekraftverkenhet at det i Statsråd gjøres et prinsipielt vedtak om at kjernekraftverkenheten er i samfunnets totalinteresse og at Parlamentet bekrefter gyldigheten av dette vedtaket. Forutsetninger for et positivt prinsippvedtak er blant annet en positiv uttalelse fra lokaliseringskommunen og Strålsäkerhetscentralen. Det er ikke anledning å ta en beslutning om å investere i prosjektet uten at et slikt prinsippvedtak foreligger. Det er Statsråd som innvilger byggetillatelsen dersom forutsetninger regulert i kjernekraftloven vedrørende innvilgelse av byggetillatelse for kjernekraftverk er tilfredsstilt. Statsrådet innvilger brukstillatelsen dersom forutsetninger i kjernekraftloven er tilfredsstilt og etter at Arbetsog näringsministeriet har konstatert at det er tatt høyde for å dekke kostnadene for håndtering av kjernekraftavfall på den måten loven forutsetter. Andre nødvendige tillatelser er blant annet byggetillatelse, miljøtillatelse og tillatelse etter vannloven. 2

3 Bilde 2. Beliggenheten til Loviisa by og øya Hästholmen (Basekart Affecto Finland Oy, Tillatelse L7588/08). 1.4 Tidsskjema Det tar cirka 11 år fra konsekvensutredning av miljøvirkninger settes i gang til den nye kraftverkenheten blir tatt i bruk, og cirka halvparten av tiden går til å skaffe de nødvendige tillatelsene. Dersom man bestemmer å realisere prosjektet og alt går som planlagt, kan utbyggingen starte i 2012, og Loviisa 3-kraftverkenhet kan tas i bruk i Andre kjernekraftverkprosjekter i Finland bygges i tilknytning til Olkiluoto kjernekraftverk. TVO overleverte en konsekvensredegjørelse som hører til prosedyren, til kontaktmyndigheten i februar Fennovoima Oy har igangsatt en YVA-prosedyre for utbygging av et nytt kjernekraftverk ved å overlevere sitt YVAprogram til kontaktmyndigheten i januar Som alternativer for plassering av kjernekraftverket har man foreslått Kristiinankaupunki, Pyhäjoki, Ruotsinpyhtää og Simo. I mangel på mer nøyaktige implementeringsplaner og -vedtak, har man ikke utredet den totale effekten av plasseringen i Ruotsinpyhtää og Loviisa 3-prosjektet. Teollisuuden Voima Oyj (TVO) har igangsatt en YVA-prosedyre om en eventuell fjerde kjernekraftverkenhet som skal 3

4 2 PROSEDYRE FOR KONSEKVENSUTREDNING AV MILJØVIRKNINGER 2.1 Prosedyre for konsekvensutredning av miljøvirkninger Direktiv utgitt av EF-rådet (85/337/ETY) har blitt implementert i Finland basert på Vedlegg tjue (XX) i Avtale om Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde ved å utstede en YVA-lov (468/1994) og YVA-forskrift (713/2006) som gjelder konsekvensutredning av miljøvirkninger. Ifølge YVAforskriftens prosjektoversikt er kjernekraftverk prosjekter som krever en prosedyre for konsekvensutredning. I henhold til YVA-loven er den riktige kontaktmyndigheten ved kjernekraftprosjekter Arbets- og näringsministeriet (TEM, tidligere Handels- og industriministeriet, KTM). YVA-programmet for Loviisa 3-prosjektet var ferdigstilt i juni Programmet ble presentert til publikum i et eget arrangement, og det ble lagt ut til publikum i perioden Kontaktmyndigheten ga sin uttalelse om programmet til Fortum den 16. oktober Resultatene fra arbeid med konsekvensutredning av miljøvirkninger er samlet i en konsekvensredegjørelse av miljøvirkninger (YVA-redegjørelsen) som ble levert til kontaktmyndigheten i april YVA-redegjørelsen er offentlig tilgjengelig for publikum i to måneder med tanke på synspunkter og uttalelser. Etter fristen for offentliggjøring av redegjørelsen skal kontaktmyndigheten gi sin egen uttalelse om konsekvensredegjørelsen basert på synspunkter og uttalelser, og deretter avsluttes YVA-prosedyren. 2.2 Internasjonal høring Loviisa 3-prosjektet er også underlagt FNs Europeiske økonomikommisjons konvensjon om konsekvensutredning av grenseoverskridende miljøvirkninger (den såkalte Espoo avtale). Miljøministeriet som fungerer som kontaktinstans i Finland, informerte miljømyndighetene i land rundt Østersjøen (Estland, Russland, Danmark, Tyskland, Sverige, Polen, Latvia og Litauen) og i Norge om igangsetting av YVA-prosedyren, og spurte om disse var interesserte i å delta i prosedyren. Latvia og Danmark svarte Miljöministeriet at de ikke er interessert i å delta i prosedyren. Aspekter som ble presentert i uttalelsene om programmet for konsekvensutredning i forbindelse med den internasjonale høringsrunden, er blitt tatt hensyn til og inkludert i konsekvensredegjørelsen og i tillegg, når det gjelder de mest betydningsfulle virkningene, i dette sammendragsdokumentet. Timo Lindgren Timo Lindgren 4

5 3 PROSJEKTBESKRIVELSE 3.1 Alternativer under utredning Ved konsekvensutredning av miljøvirkninger har man sett på utbygging av en kjernekraftverkenhet med en el-effekt på MW og varmeeffekt på MW på øya Hästholmen i Loviisa. I tillegg til bygging og bruk av kraftverkenheten omfatter prosjektet mellomlagring av brukt kjernebrensel fra driften av anlegget, behandling, lagring og sluttdeponering av lav- og mellomaktivt avfall fra kjernekraftverket, samt nedriving av kjernekraftverket, og behandling og sluttdeponering av nedrivingsavfall. Ved utredning av miljøvirkninger har man tatt hensyn til muligheten for kombinert el- og varmeproduksjon. Prosjektet omfatter blant annet ordninger for inntak og utslipp av kjølevann, anskaffelse av bruksvann og rengjøring av avløpsvann, i tillegg til styrking av kraftoverføringsforbindelser på 110 kv, utbygging av en plass for lassing og lossing og utbygging av en skipslei med tanke på tung sjøtransport i byggefasen. Man har også sett på virkninger av å la være å fullføre prosjektet. Dersom Loviisa 3-prosjektet ikke fullføres, beholder Fortum området på Hästholmen med tanke på utvidelse av kjernekraftproduksjon på et senere tidspunkt. 3.2 Teknisk beskrivelse Den nye kraftverkenheten er en lettvannsreaktor av typen kokvanns- eller trykkvannsreaktor som allerede finnes på markedet eller kommer på markedet i den nærmeste fremtid. Den planlagte kraftverkenheten er et grunnlastanlegg som er i drift på kontinuerlig basis bortsett fra en driftsstans hvert annet år for vedlikehold. Den planlagte tekniske brukstiden er minst 60 år. Tabellen nedenfor inneholder de innledende tekniske spesifikasjonene for den nye kraftverkenheten (Tabell 1). Tabell 1. Innledende tekniske spesifikasjoner for den nye kraftverkenheten. Forklaring El-effekt Varmeeffekt Tallverdi og enhet MW MW Total virkningsgrad % Brensel Forbruk av uranbrensel Brenselets gjennomsnittlige anrikingsgrad Mengden av uran i reaktor Årlig kraftproduksjon Urandioksid (UO2) t/år 3 5 % ( 235 U) t 8 14 TWh Behov for kjølevann m 3 /s Kokvannsreaktor (BWR, Boiling Water Reactor) Energien som frigjøres i en fisjonsreaksjon i en kokvannsreaktor, varmer opp brenselet som på sin side varmer opp kjølemiddelet som strømmer gjennom kjernen, slik at vannet koker i reaktoren og danner damp som har en temperatur på cirka 300 C og et trykk på 70 bar. Den mettede dampen som er under høyt trykk, ledes via dampseparatorer og en damptørker til en turbin som roteres av den utvidede dampen. På samme aksling med turbinen finnes en el-generator som produserer elektrisitet. Etter turbinen ledes dampen til kondensatorer hvor dampen kjøles ned ved hjelp av kaldt sjøvann og kondenseres tilbake til vann. I et kokvannsreaktoranlegg pumpes vannet tilbake til reaktortrykktanken. Under nedkjøling ledes det brukte sjøvannet tilbake i sjøen når det har nådd en temperatur på 8 12 C, enten via en uttakskanal eller en utløpstunnel for kjølevann. Prinsippskisse av en kokvannsreaktor (Bilde 3). Trykkvannsreaktor (PWR, Pressurised Water Reactor) Sammenlignet med en kokvannsreaktor har trykkvannsreaktoren betydelig høyere trykk, på sitt typiske bar. Det høye trykket hindrer at vannet som har blitt varmet opp ved hjelp av energien som frigjøres i fisjonsreaksjon og som strømmer gjennom reaktorkjernen, koker i reaktortrykktanken. I et trykkvannsreaktoranlegg finnes to separate sirkulasjonskretser, primærkretsen hvor det sirkulerer vann som skal pumpes gjennom reaktorkjernen, og sekundærkretsen hvor man produserer dampen som ledes til turbinen. Energien overføres fra reaktor i primærkretsens oppvarmede og trykksatte vann som har en temperatur på C, til separate dampgeneratorer hvor energien overføres til sekundærkretsens vann som fordampes. Dampen som dannes ( C og bar) ledes til turbinen. I dampgeneratorene pumpes det avkjølte vannet fra primærkretsen tilbake til reaktortrykktanken. Etter turbinen ledes dampen til kondensatorer hvor dam- 5

6 EL-KRAFT DAMP GENERATOR TURBIN KONDENSATOR KJØLEVANN TILL HAVET URANBRENSEL VANN PUMPE KJØLEVANN FRA HAVET REAKTOR Bilde 3. Prinsippskisse av et kokvannsreaktoranlegg. PUMPE EL-KRAFT VANN DAMP TURBIN GENERATOR KONDENSATOR KJØLEVANN TILL HAVET URANBRENSEL VANN PUMPE KJØLEVANN FRA HAVET REAKTOR Bilde 4. Prinsippskisse av et trykkvannsreaktoranlegg. PUMPE pen kjøles ned ved hjelp av kaldt sjøvann og kondenseres tilbake til vann. I et trykkvannsreaktoranlegg pumpes vannet fra kondensatorer tilbake til dampgeneratorene. Under nedkjøling ledes det brukte sjøvannet tilbake til sjøen når det har nådd en temperatur på 8 12 C, enten via en uttakskanal eller en uløpstunnel for kjølevann. Prinsippskisse av en trykkvannsreaktor (Bilde 4). 3.3 Alternativer for kjølevann Tre områder er utpekt som alternativer for opptak av kjølevann til den nye kraftverkenheten: næropptak fra Hudöfjärden (O1) og to fjernopptak fra Vådholmsfjärden (O2, O3). Likeledes har man utpekt tre områder som utslippsområder: nærutslipp til Hästholmsfjärden (P1) og to fjernutslipp til Vådholmsfjärden (P2, P3). Bildet nedenfor viser kjølevannets opptaks- og utslippsområder og kjølevannets eventuelle opptaksog utslippssteder (Bilde 5). Det som er et felles behov for realisering av både fjernopptaksstedet og fjerneutslippsstedet er at det bygges konstruksjoner på en nærliggende øy eller grunne som gjør det mulig å stenge av kjølevanntunnelen. Det er mulig å nyttiggjøre områdene O1, O2, P1 og P2 på enkelte steder uten at det fører til endringer i reguleringsplanen. Bruk av områdene O3 og P3 forutsetter endringer i reguleringsplanen. Det skal ikke gjøres endringer i opptaks- og utslippssteder for kjølevann i de eksisterende kraftverkenhetene. 3.4 Kjernekraftsikkerhet I Finland er bruken av kjernekraft regulert i kjerneenergiloven og -forskriften. Kjernekraftlovgivningen stiller krav blant annet til generelle sikkerhetsprinsipper i forbindelse med bruken av kjernekraft, til konsesjonsprosedyrer for kjernekraftverk, til sikkerhetskontroll og håndtering av avfall fra kjernekraftverket. I Finland er det Strålsäkerhetscentralen (STUK) den myndighet som overvåker sikkerheten ved finske kjernekraftverk fra planlegging til avvikling av virksomheten. STUK gir detaljerte bestemmelser og instrukser vedrørende sikkerheten ved bruk av kjernekraft, sikkerhets- og beredskapstiltak og kontroll av kjernemateriell. STUK er også ansvarlig for å overvåke bruken av kjernemateriell, håndtering av kjerneavfall og lagring. Et kjernekraftverk skal planlegges i henhold til kjerneenergilovgivning og kjernekraftverkregelverk utgitt av STUK, slik at det trygt å bruke anlegget. STUKs kjernekraftverkregelverk inneholder detaljerte sikkerhetskrav. Regelverket gjelder både sikkerheten av kjernekraftverk og håndtering av kjerneavfall, samt sikkerhets- og beredskapstiltak som er forutsetninger for bruk av kjernekraftenergi. Regelverket for kjernekraftverk omfatter bestemmelser som konsensjonsholderen eller en annen aktuell organisasjon skal følge. Sikkerhet er et sentralt prinsipp ved planleggingen av en ny kjernekraftverkenhet. Ved planleggingen tar man hensyn til de nyeste sikkerhetskravene samtidig som man for- 6

7 Bilde 5. Den nye kraftverkenhetens alternative opptaksområder for kjølevann (O1, O2 og O3), utslippsområder (P1, P2 og P3) samt eventuelle opptaks- og utslippssteder (Basekart Lantmäteriverket, tillatelse nr 48/MML/08). bereder seg til alvorlige ulykker og til å redusere følgene til et minimum. Mulige faresituasjoner analyseres allerede i planleggingsfasen av en kraftverkenhet, og en pålitelig teknisk beskyttelse planlegges for hver enkelt faresituasjon. Ved planlegging av anleggsenheten forbereder man seg også på eksterne trusler, blant annet en kollisjon med et stort passasjerfly og usedvanlige værforhold. I tillegg vil man ved design ta hensyn til andre eksterne trusler, slik som virkninger av klimaendringer. Målsettingen for sikkerhetstiltak er å sikre tre funksjoner under alle omstendigheter: kontroll over kjedereaksjon og kraft som den produserer avkjøling av brensel etter at kjedereaksjonen er avsluttet, dvs. fjerning av ettervarme isolasjon av radioaktive stoffer fra miljøet. Grunnlaget for sikkerheten er flere hindre for å unngå frigjøring av radioaktive stoffer og sikkerhetstenkning i dybderetning. Prinsippet om flere hindre for å unngå frigjøring betyr at det finnes en serie kraftige og tette fysiske hindre mellom radioaktive stoffer og miljøet, som hindrer at disse stoffene under ingen omstendighet slippes ut i miljøet. Uranbrensel og brenselstavenes gasstette deksel utgjør de første konstruksjonsmessige hindre. Brenselstavene ligger inn i reaktortrykkbeholder av stål. Det ytterste hinderet utgjøres av et dobbelbeskyttelsesskall. Tettheten i ett enkelt hinder for frigjøring er tilstrekkelig for å sikre at ingen radioaktive stoffer slippes ut i miljøet. Sikkerhetstenkning i dybderetning betyr at forstyrrelser og ulykker forebygges, at forstyrrelser og ulykkessituasjoner holdes under kontroll og at man reduserer følgene av disse (Bilde 6). Målsettingen for kraftselskapet og overvåkningsmyndighetene er å trygge sikkerheten på kjernekraftverkene, slik at ansatte eller befolkningen i nærområdene ikke utsettes for helsefarlig stråling og omgivelser eller eiendom ikke utsettes for annen fare på grunn av bruken av anleggene. Sivilforsvaret Regulering, beskyttelsesområde, beskyttelse av mennesker og miljø mot radioaktive utslipp, demping av følger av et utslipp. Hindre forverring av en ulykke og håndtering av en alvorlig ulykke Forberedelser til alvorlige ulykker, dempe følgene av en alvorlig ulykke ved hjelp av håndteringssystemer, instrukser for alvorlige ulykker. Lekkasje fra en trykkbestandig dobbeltbeskyttelsesbygning Håndtering av driftsforstyrrelses- og ulykkessituasjoner Forberedelser til driftsforstyrrelses- og ulykkessituasjoner, mangedoble sikkerhetssystemer, instrukser for forstyrrelses- og nødsituasjoner Svikt i mangedoble sikkerhetssystemer Forebygging av driftsforstyrrelses- og ulykkessituasjoner Høy kvalitet og ansvarlig drift Driftsforstyrrelse eller ulykke Bilde 6. Man etterstreber å trygge kjernekraftsikkerheten på flere forskjellige plan. En ulykkessituasjon kan lede til utslipp av radioaktive stoffer kun dersom alle beskyttelsesnivåene svikter. 7

8 4 UTTALELSER OM PROGRAMMET FOR KONSEKVENSUT- REDNING 4.1 Nasjonal høring Kontaktmyndigheten mottok 32 uttalelser på utredningsprogrammet fra de instanser som ble kontaktet. Det ble mottatt ni andre uttalelser og synspunkter. I tillegg sendte prosjektansvarlig 11 skriftlige standpunkter til kontaktmyndigheten. Disse ble presentert til publikum ved forskjellige tilstelninger eller ble levert til prosjektansvarlige i en annen sammenheng. I uttalelsene som ble gitt ble programmet hovedsakelig ansett å være hensiktsmessig og dekkende. I uttalelsene og synspunktene ble det blant annet tatt stilling til miljøvirkninger i anleggets hele levetid, og i forbindelse med nedriving av kraftverksanlegg og kjernekrafthåndtering og transport. Andre kompletterende forslag i tilknytning til prosjektet angikk veinettet og kraftledninger. Det var et ønske om å utrede virkninger av kjølevann på et stort område og med hensyn til erfaringer av yrkesfiskere. Andre aktuelle saker som kom frem var samvirkning av de eksisterende kraftverkenhetene og den nye kraftverkenheten, virkninger på mennesker (spesielt boforhold, trivsel og sosiale virkninger), klimaendring, andre trusler og truslenes virkning på forekomsten av mulige ulykker, prosjektets samfunnsmessige betydning, og andre alternative energiproduksjonsmetoder. I de nye synspunktene har man ikke presentert synspunkter som har med YVA-programmet å gjøre, men i disse har man enten støttet eller motsatt seg bruken av kjernekraft overhodet. 4.2 Internasjonal høring I forbindelse med den internasjonale høringen oppga følgende land innen fristen at de skulle delta i YVA-prosedyren: Sverige, Norge, Tyskland, Estland, Polen, Litauen og Russland, hvorav Sverige, Norge, Tyskland og Estland uttalte seg om programmet for konsekvensutredning. Ifølge Sveriges miljømyndighet (Naturvårdsverket) var YVA-programmet hovedsakelig tilstrekkelig. De mest betydningsfulle virkningene vil kunne ses i sjøen, og informasjon om virkninger skal samles i oppfølgingsprogrammer for miljøet rundt de eksisterende kraftverkenhetene. Også Sveriges kjernekraftsikkerhetsmyndighet (Statens Kärnkraftinspektion) anså at YVA-programmet var tilstrekkelig. Ifølge nevnte myndighet var spesielt konsekvensutredning av virkninger som følge av normal drift av kraftverkenheten dekkende. I uttalelser som Sveriges miljømyndighet mottok og som ble levert til Miljöministeriet i Finland, la man vekt på å utrede radioaktive utslipp fra flere synsvinkler. I uttalelsene konstaterte man at man bør fokusere spesielt på transport av eventuelle radioaktive utslipp over store områder og beredskapen i den forbindelse, teknikker for å redusere utslipp og reduksjon av eventuelle skadevirkninger. I tillegg bør man utrede virkningen av utslippene på natur og videre på næringer, og eksemplene som nevnes er fisk og fiske. I uttalelsene nevnes også at samvirkninger på radioaktivitet i Østersjøen av den nye kraftverkenheten og de eksisterende kraftverkenhetene bør utredes. Det ble foreslått i uttalelsene at utredning av virkninger burde kompletteres med å ta hensyn til prosjektets hele livsløp samt utrede miljøvirkningene både av produksjon av kjernebrensel og av brukt kjernebrensel. Det ble også satt fokus på mangelen på nullalternativet eller mangelfull behandling av det. Det ble spesielt anmerket at alternativene til kraftproduksjon mangler. Miljødepartementet i Norge vektla utredningen av reaktorsikkerhet, ulykkessituasjoner, uventede hendelser og radioaktive utslipp. Man bør beskrive planer og oppfølgingssystemer for ulykker og avvikssituasjoner. I uttalelser som Miljødepartementet i Norge leverte, la man også vekt på utredning av radioaktive utslipp fra flere synsvinkler. Spesielt bør man feste oppmerksomheten til transport av radioaktive utslipp over store områder og beredskapen i den forbindelse og reduksjon av eventuelle skadevirkninger. I tillegg bør man utrede virkningen av utslippene på natur og videre på næringer. Som eksempel ble det nevnt planter og dyr samt reinsdyrsdrift og fritidsbruk. Det var også fokus på håndtering av avfall fra kjernekraftverket og alternativer. Tysklands Innenministerium Mecklenburg-Vorpommern foreslo at man ved konsekvensutredningen av radioaktive utslipp bør ta hensyn til transport av radioaktive stoffer over store områder med vann og luft, vurdering av virkninger av slik langtransport, samt beskrivelse av hvordan for eksempel Tyskland skal informeres i forbindelse med en eventuell ulykkessituasjon. I tillegg bør man komplettere utredning av virkninger ved å utrede miljøvirkninger av produksjon av kjernebrensel og håndtering av brukt kjernebrensel. Miljøministeriet i Estland vektla beskrivelse fra flere synsvinkler av slike ulykkesituasjoner som har grenseoverskridende virkninger. Beskrivelsen burde presentere virkninger som forutsetter beskyttelse mot stråling, og prosedyrer for hvordan man informerer naboland ved en eventuell ulykkessituasjon. Alle detaljer som ble nevnt i uttalelsene har blitt behandlet ved konsekvensredegjørelse av miljøvirkninger. 8

9 5 VIRKNINGER AV PROSJEKTET 5.1 Konsekvensutredning av miljøvirkninger Ved utredning av miljøvirkninger av en mulig utvidelse av den nye kraftverkenheten har man utredet omgivelsenes nåværende tilstand og deretter har man vurdert endringer påført av prosjektet og betydningen av dem. Konsekvensutredning av miljøvirkninger dekker kraftverkenhetens hele livsløp. I YVA-redegjørelsen har man beskrevet og utredet bl.a. virkninger ved bruk av den nye kraftverkenheten på jordsmonn, fjell og grunnvann vegetasjon, dyr og verneområder sysselsetting og næringer innbyggernes velvære støynivåer trafikk virkninger ved bruk av den nye kraftverkenheten på luftkvalitet og klima vassdrag, vannorganismer og fiske jordsmonn, fjell og grunnvann vegetasjon, dyr og verneområder jordsbruk, konstruksjoner og landskap mennesker og samfunn. I tillegg har man behandlet: virkninger av avfall og biprodukter og deres behandling miljøvirkninger av trafikken virkninger av unntakstilstander og ulykkessituasjoner virkninger av nedriving av kraftverkenhet virkninger av produksjon og transport av kjernebrensel virkninger av tilknyttede prosjekter virkninger av å la være å fullføre prosjektet sammenligning av alternativene. 5.2 Virkninger på landskap og støy Den nye kraftverkenheten skal ligge i Hästholmen kraftverkområde i Loviisa og benytte seg av infrastrukturen der. De eksisterende kraftverkenhetene er allerede nå et dominerende element i nærmiljøet, og en ny kraftverkenhet vil Bilde 7. De eksisterende kraftverkenhetene og den nye kraftverkenheten sett fra sørøst på Vådholmsfjärden. 9

10 ikke forandre situasjonen i vesentlig grad. De øvre delene av reaktorbygninger og avtrekkspipene kan ses langt ute til havs. Lyden som man kan høre fra et kjernekraftverk i drift er en jevn, svak brumming døgnet rundt, og lyden overdøves lett av ganske svake andre lyder, for eksempel brus fra havet eller sus fra vinden. Smalbåndstøy er sekvensiell brumming som kan høres tydelig, spesielt på nordsiden av Hästholmsfjärdens vik hvor støyen blir transportert veldig lett langs vannoverflaten. Ifølge støymodellen stiger støynivåene cirka 2 db tett inntil kraftverkområdet. Endringen øker imidlertid ikke støynivået på bebodde områder. 5.3 Virkning på sysselsetting og økonomi i regionen Realisering av den nye kraftverkenheten vil ha en positiv effekt på økonomien, næringslivet og sysselsetting i Loviisa-regionen. I tillegg til direkte sysselsettingseffekter vil det bli skapt arbeidsplasser i tjenestesektoren. Bedre sysselsettingsmuligheter virker også positivt på innbyggernes inntektsmuligheter. Rammene for utvikling av private og offentlige tjenester blir bedre. Den mest betydningsfulle delen av investeringene i den nye kraftverkenheten omfatter anleggsarbeid, bygging av kraftverkbygninger og utstyrsanskaffelser. Sysselsettingseffekten ved utbygging av den nye kraftverkenheten er beregnet til cirka årsverk. En del av virkningene høstes av finsk arbeidskraft og en del av utenlandsk arbeidskraft. Med tanke på regional sysselsetting er utbyggingsfasen av kraftverkenheten meget betydelig. Den nye kraftverkenheten vil trenge cirka 250 personer i drift. Det årlige behovet for eksterne tjenester beregnes til cirka 50 årsverk i driftsfasen. 5.4 Virkninger av trafikk Under bygging av den nye kraftverkenheten vil trafikken på Atomitie-veien som leder til Hästholmen, firedobles sammenlignet med dagens situasjon. Mesteparten av trafikken vil være pendeltrafikk. Spesielt i begynnelsen av utbyggingen vil andelen av tungtrafikk på veien øke til det seksdobbelte fra nåværende nivå. Etter ferdigstillelsen av den nye kraftverkenheten vil trafikken mot Loviisa øke med cirka 35 % sammenlignet med dagens situasjon. Trafikkmengden fra og til kraftverket i Loviisa beregnes til å bli kjøretøy pr. døgn etter ferdigstillelsen av den nye kraftverkenheten. Under de årlige vedlikeholdssrundene vil trafikkmengden være cirka kjøretøy pr. døgn. Økningen av trafikken under drift vil ikke i nevneverdig grad øke de støv-, støy- eller vibrasjonsulempene som innbyggerne i området opplever i dag. 5.5 Virkninger på vassdrag og fiskeøkonomi Virkninger av varmt kjølevann på temperaturen og issituasjonen i havområdet rundt Hästholmen er blitt utredet ved hjelp av en tredimensjonal strømningsmodell. Kjølevannmodellen dekker havområdet rundt Hästholmen på cirka 20 km`s avstand. Virkningen av miljøet utenfor kjølevannmodellen er blitt beskrevet som rammebetingelser som omfatter vekselvirkning mellom atmosfære og havnivå (varmeoverføring, kraft fra vind), hovedstrømningen i Bottenviken, samt kjølevannstrømning i de eksisterende kraftverkenhetene og Loviisa 3-kraftverkenheten. For å beregne strømnings- og varmeoverføringslikninger har man brukt FLU- ENT-strømningslikning som er i bruk generelt. De beregningsmessige modellene er forenklinger av naturlige prosesser og fenomener. Spredningen av det varme kjølevannet er blitt modellert under statiske værforhold og forskjellige alternativer har blitt studert i balansesituasjoner. I modellberegninger har beliggenheten til fjernopptaksstedet ingen betydning, da temperaturen av kjølevann som tas opp i fjernopptaksalternativer, er vesentlig den samme. I fjernutslippsalternativer er miljøvirkninger av utslipp av kjølevann av samme type. Av fjernutslippsområder anslås P2 være mer begrensende enn P3, slik at det presenteres kun resultater av utslippsområdet P2. Alternativer under utredning: Næropptak og nærutslipp (LL). Kjølevannet tas opp i Hudöfjärden på sørsiden av opptaksstedet for kjølevann til de eksisterende kraftverkenhetene (O1) og slippes ut i Hästholmsfjärden på sørsiden av utslippsstedet for kjølevann til de eksisterende kraftverkenhetene (P1). Næropptak og fjernutslipp (LK). Kjølevannet tas opp i Hudöfjärden på sørsiden av opptaksstedet for kjølevann til de eksisterende kraftverkenhetene (O1) og slippes ut i Vådholmsfjärden på østsiden av Stora Rövarn (P2), cirka to kilometer fra Hästholmen. Fjernopptak og nærutslipp (KL). Kjølevannet tas opp i Vådholmsfjärden (O2) og slippes ut i Hästholmsfjärden på sørsiden av utslippsstedet for kjølevann til de eksisterende kraftverkenhetene (P1). Fjernopptak og fjernutslipp (KK). Kjølevannet tas opp i Vådholmsfjärden og slippes ut i Vådholmsfjärden (O2, P2). I studier for vintertid tas kjølevannet som næropptak og utslippsområdene er de samme som i studier for sommertid. Alternativene som er blitt studert, er på vintertid LL og LK. Bildet (Bilde 8) viser den nåværende situasjonen og bildet (Bilde 9) viser, som et eksempel på beregningsresultatet, virkningen på havets temperatur av næropptak- og fjernutslippalternativet (LK) for kjølevannet til de eksisterende kraftverkenhetene og den nye kraftverkenheten, i forskjellige vindsituasjoner. I nærutslippalternativene (LL og KL) vil virkningene på vassdrag være mer rettet mot Hästholmsfjärden, mens i fjernutslippalternativene (LK og KK) vil virkningene være mer rettet mot Vådholmsfjärden. I sommersesongen vil utslipp av kjølevann føre til en økning i havets temperatur rundt utslippsstedet for kjølevann i andre alternativer bortsett fra i fjernopptak-nærutslippalternativet (KL), der temperaturen i Hästholmsfjärden reduseres med et par grader fra dagens situasjon, på grunn 10

11 Hästholmsfjärden Hästholmsfjärden Vådholmsfjärden Vådholmsfjärden Kjernekraftverk Kjernekraftverk Bilde 8. Sommersesong, nåsituasjon. Virkningen av de eksisterende kraftverkenhetene på temperatur i havet når det blåser fra sørvest (bildet til venstre) og fra nordøst (bildet til høyre). av det kjøligere kjølevannet i den nye kraftverkenheten. I næropptak-fjernutslippalternativet (LK) er området som er tint og har svekket is, større enn i næropptak-nærutslippalternativet (LL). Transport av næringsstoffer med kjølevannet til utslippstedets næromgivelser vil øke i alle alternativene. I fjernopptak-nærutslippalternativet kan vegetasjonen i vannet vende tilbake i Hästholmfjärden. Virkninger av alternativene på vannkvalitet, bunndyreliv, vegetasjon i vannet, fiskebestand og fiskeøkonomi er imidlertid ikke betydningsfulle sammenlignet med dagens situasjon, og skiller seg ikke i betydelig grad fra hverandre. Virkningene strekker seg på et par kilometers avstand fra utslippsområdet for varmt kjølevann. Totalt sett er virkningene på Finskebukta ubetydelige. 5.6 Virkninger av radioaktive utslipp Tillatt utslipp av radioaktive stoffer fra kjernekraftverk er definert slik at ingen innbyggere som bor i nærheten av kraftverket skal påføres mer enn 0,1 millisievert (msv) stråledose pr. år. Ved håndtering av radioaktive gasser fra den nye kraftverkenheten anvendes prinsippet om best tilgjengelig teknologi. De radioaktive gassene samles, forsinkes for å redusere radioaktivitet og filtreres. Etter filtreringer ledes gasser som inneholder små mengder av radioaktive stoffer, ut i atmosfæren via en avtrekkspipe. Under driften av den nye kraftverkenheten slippes en liten mengde radioaktive stoffer ut i havet på en kontrollert måte. Utslippene utgjøres hovedsakelig av utskiftning av prosessvann fra reaktor, vann fra kontrollområdets vaskeri og rørledningsnett samt utslippsvann fra fordampningsavfall. Vannet rengjøres og forsinkes for å redusere radioaktiviteten før det ledes til havet. Utslipp av radioaktive stoffer fra kjernekraftverk i luft og hav er under kontinuerlig overvåkning. Radioaktive stoffer med opprinnelse i Loviisa kraftverk er blitt observert i havvannet kun unntaksvis, men aldri i fisk. Radioaktive stoffer med opprinnelse i kraftverket er blitt observert for det Hästholmsfjärden Hästholmsfjärden Vådholmsfjärden Vådholmsfjärden Kjernekraftverk Kjernekraftverk Bilde 9. Sommersesong (LK). Virkningen av de eksisterende kraftverkenhetene og den nye kraftverkenheten på havets temperatur når det blåser fra sørvest (bildet til venstre) og fra nordøst (bildet til høyre). 11

12 meste i nærmiljøets vannområder, slik som i sedimenterende materiale i bunnen samt i organismer som samler aktivitet på en effektiv måte (f.eks. ishavsgråsugge) som ikke er menneskenæring. I luft- og nedfallsprøver observerer man et par ganger i året svært små mengder av radioaktive stoffer i utslipp fra Loviisa kraftverk. I jordsmonn, beitegrass, melk, hageprodukter, korn, kjøtt eller husholdningsvann har man ikke kunnet observere radioaktive stoffer med opprinnelse i Loviisa kraftverk. Dersom det ble så store utslipp av radioaktive stoffer fra kraftverket at de skulle øke strålenivået i nærmiljøet, skulle man kunne observere denne situasjonen umiddelbart med overvåkningsnettet som omgir kraftverket. Nettet består av målestasjoner som ligger i en avstand på 2 km og som formidler informasjon automatisk til kraftenhetenes datamaskiner og kan når som helst sjekkes av STUK. Radioaktive utslipp til luft og hav fra den nye kraftverkenheten i drift er ubetydelige og har ingen skadelige virkninger i den omkringliggende naturen og begrenser ikke jordbruk eller fiske i næromgivelsene. 5.7 Virkninger på menneskenes helse Stråledosen som påføres en innbygger som er mest eksponert i næromgivelsene som resultat av utslippene fra den nye kraftverkenheten, anslås å være maksimalt i samme størrelsesorden som stråledosen som forårsakes av Loviisas eksisterende kraftverkenheter, dvs. 0,0003 msv pr. år. Det anslås dermed at stråledosen som påføres en person som hører til den mest eksponerte befolkningsgruppen, av utslipp fra tre kraftverkenheter i drift, vil være maksimalt 0,0006 msv pr. år. Stråledosen som påføres en innbygger som er mest eksponert i nærområdet, fra den nye kraftverkenheten, kommer til å være mindre enn en hundredel av den årlige stråledosegrensen på 0,1 msv som er fastsatt for driften av kjernekraftverket, og mindre enn en tusendel av den gjennomsnittlige stråledosen som påføres en finne. Stråledosen forårsaket av kjernekraftverkenhetene er så liten at den ikke har noen betydning for menneskets helsetilstand. 5.8 Virkninger av produksjon og transport av kjernebrensel Produksjonsfasene i produksjon av kjernebrensel er bryting og anrikning av råuran, konversjon, anrikning eller isotopanrikning, og produksjon til brenselknipper. Brenselet til den nye kraftverkenheten skal skaffes fra det internasjonale markedet. Produksjon, transport og lagring av brensel skjer i hvert enkelt land i henhold til miljø- og andre forskrifter som gjelder disse aktivitetene. Virksomheten til de gruvene og industriforetakene som hører til brenselkjeden er ikke alene bundet til den nye kraftverkenheten, men de leverer brensel på kommersiell basis til kjernekraftverk rundt omkring i verden. Fortum følger opp og overvåker miljøvirkninger av brenselproduksjon i de forskjellige produksjonsfasene. 5.9 Brukt kjernebrensel og avfall fra kraftverket og deres virkninger Ifølge den finske kjerneenergiloven er eksport og import av kjerneavfall fra kjernekraftverk forbudt. Den som står ansvarlig for avfallshåndtering har ansvar for behandling, lagring og sluttdeponi av kjerneavfall i Finland samt for kostnader i den forbindelse. Den endelige målsettingen for kjerneavfallhåndtering er at avfallet skal sluttdeponeres i finsk grunnfjell som fastsatt i kjerneenergiloven og -forskriften. I løpet av av kraftverkenhetens brukstid genereres cirka tonn av brukt kjernebrensel, avhengig av kraftverkenhetens effekt, belastningsfaktor, typen og brukstid av brensel som brukes. Det brukte brenselet kjøles ned og lagres først i et par års tid på kraftverkenheten i vannbassenger. Deretter mellomlagres det i flere årtier på Loviisa kraftverk i deponiet for brukt brensel inntil sluttdeponering. Realisering av den nye kraftverkenheten forutsetter en utvidelse av det nåværende mellomlageret for brukt brensel eller bygging av et nytt mellomlager. Det lav- og mellomaktive kraftverkavfallet fra den nye kraftverkenheten skal, på lik linje med avfall fra nedriving av kraftverkenheten og delene som rives, plasseres i fjellrom som er sprengt i grunnfjellet i Loviisas kraftverkområde, i drøyt hundre meters dybde. Den nye kraftverkenheten vil øke mengden av avfall som skal sluttdeponeres, noe som vil føre til utvidelse av sluttdeponianlegget på et senere stadium. Posiva Oy, en ekspertorganisasjon som ble etablert i 1995, tar hånd om transporten av brukt kjernebrensel til sluttdeponi, sluttdeponering, undersøkelser i tilknytning til det og ekspertoppgaver i sitt fagområde, når det gjelder sine eieres, Fortum og TVO, kjernekraftverkenheter i Finland. Posiva implementerer YVA-prosedyrene vedrørende sluttdeponiet for brukt brensel som foretaket tar hånd om, og søker om de nødvendige konsensjonene for sluttdeponering. Posiva er forberedt til å sluttdeponere også brukt brensel fra Fortums og TVO s eventuelle nye kraftverkenheter som skal bygges i Finland, og har i begynnelsen av 2008 startet forberedelsene til å sette i gang YVA-prosedyre vedrørende utvidelse av sluttdeponianlegget. Posivas sluttdeponiløsning er basert på å plassere brukt brensel i kobberkapsler i meters dybde i et sluttdeponianlegg i Olkiluotos grunnfjell. Sluttdeponeringen skal ifølge planer starte i Basert på de utarbeidede sikkerhetsvurderingene vil behandling og sluttdeponering av radioaktivt avfall ikke påføre skader på miljøet eller mennesker Sammenligning av alternativene Den nye kraftverkenheten er av typen kokvannsreaktoranlegg eller trykkvannsreaktoranlegg. Begge anleggstypene owmfattes av kjernesikkerhetskrav, og de tekniske løsningene for disse anleggstypene og følgelig også radioaktive utslipp fra dem (med unntak av tritium), sikkerhetsnivå, miljørisikoer, vassdragsvirkninger samt sosiale og økonomiske 12

13 virkninger er nesten identiske. Virkninger av transport, lagring av brensel og håndtering av kjerneavfall avviker heller ikke mellom trykkvanns- og kokvannsreaktortyper. Utslipp av radioaktiv tritium fra et trykkvannsreaktoranlegg er større enn fra et kokvannsreaktoranlegg. Forskjellen i utslippsmengder har imidlertid ingen praktisk betydning med tanke på miljøvirkninger. Sammendragsvis kan man konstatere at ved konsekvensutredning av miljøvirkninger kunne man ikke finne noen så negative miljøvirkninger av utbygging eller bruk av den nye kraftverkenheten, at man ikke kunne godkjenne dem eller redusere dem til et akseptabelt nivå. Alle kjølevannalternativene er vurdert til å være akseptable når det gjelder miljømessige hensyn. Timo Lindgren 13

14 6 DERSOM PROSJEKTET IKKE REALISERES Dersom prosjektet ikke realiseres, beholder Fortum området som ligger på øya Hästholmen med tanke på senere utvidelse av kjernekraftproduksjonen. Dersom prosjektet ikke realiseres, innebærer det også at miljøvirkningene som følge av utbygging og bruk av den nye kraftverkenheten ikke realiseres. Miljøets nåværende status og virkning av belastningen som retter seg mot det, vil i hovedsak opprettholdes som den er. De mest betydningsfulle virkningene av at prosjektet ikke realiseres, er at prosjektets økonomiske virkninger ikke blir realisert. Dersom prosjektet ikke realiseres, vil den kraftmengden som skulle ha vært produsert av den nye kraftverkenheten, erstattes med en alternativ kraftproduksjonsmetode et annet sted enn Loviisa. Produksjon av en tilsvarende kraftmengde ved hjelp av fossile brensler ville føre til betydelig større svoveldioksidutslipp og nitrogenoksid-, partikkel- og kulldioksidutslipp. Timo Lindgren 14

15 7 VIRKNINGER AV EN ALVORLIG ULYKKE 7.1 Definisjon av en ulykke I YVA-redegjørelsen har man utredet virkninger på mennesker og miljø av radioaktivt utslipp som følge av en alvorlig reaktorulykke. Sannsynligheten for en ulykke som ble utredet som et eksempel, er mindre enn én gang pr år, og sannsynligheten for et stort radioaktivt utslipp som følge av en slik ulykke, er mindre enn én gang pr år. I Finland forutsetter vedtak gjort i Statsråd vedrørende sikkerhet ved kjernekraftverk (VNp 395/91) at en alvorlig reaktorulykke ikke får påføre befolkningen i nærmiljøet umiddelbare helseskader og heller ikke langvarige begrensninger på bruken av jord- eller vannområder. For å tilfredsstille kravet om langvarige virkninger kan utslipp av radioaktiv 137 Cs-nuklid som frigjøres i luften, være maksimalt 100 TBq, noe som tilsvarer et utslipp i klasse INES 6 ved internasjonal klassifisering av kjernekraftulykker. I tillegg antas at det teoretiske utslippet fra en ulykke som ble beskrevet i eksempelet, vil i tillegg til utslipp av 137 Cs på 100 TBq, også inneholde radioaktive jod- og edelgassisotoper. 7.2 Stråledoser og virkninger Stråledoser som påføres innbyggere i nærmiljøet og nedfallsmengder som følge av utslipp i eksempeltilfellet, har blitt utredet ved hjelp av spesialutviklede dataprogrammer tilgjengelige for Fortum. I tillegg til disse programmene har man for vurdering av stråledoser på avstander på km i tillegg brukt resultater fra eksempelberegninger i beregningssystemet som er utviklet av Statens tekniska forskningscentral (VTT) og Meteorologiska Institutet. Datamodellene tar blant annet hensyn til vindretning og -hastighet. Utgangsdata er utslippets størrelse, høyde, varighet og informasjon om værforhold. Tabellen 2 viser stråledoser og nedfall som følge av utslipp i ulykkestilfelle fra kraftverkets nærområder til en avstand på km. Tallene som er presentert tilsvarer 95 % sikkerhet i henhold til den internasjonale strålevernkomiteens publikasjon ICRP 101. Dette innebærer at stråledosene og nedfallet som følge av ulykken er med 95 % sannsynlighet mindre enn tallene som er presentert. Bildet 10 viser stråledosene i eksempeltilfellet i løpet av det første døgnet i Tabell 2. Stråledosene som påføres en voksen person som følge av eksempeltilfellet og som tilsvarer 95 % sikkerhet, i løpet av det første eksponeringsdøgnet og de følgende 50 år, samt nedfall av 137 Cs- ja 131 I. Avstand fra kraftverket [km] Stråledosen under det første eksponeringsdøgnet etter ankomst av en utslippssky [msv] Stråledosen i de påfølgende 50 år etter det første eksponeringsdøgnet [msv] 137 Csnedfall [kbq/m 2 ] 131 I- nedfall [kbq/m 2 ] ,5 0, ,2 0, Tabell 3. Eksempler på stråledoser og stråledosegrenser. Stråledose Beskrivelse 0,0003 msv Gjennomsnittlig beregnet årlig stråledose som påføres en voksen person som hører til den mest eksponerte delen av befolkningsgruppen i nærmiljøet, av de siste årenes utslipp fra eksisterende kraftverkenheter i Loviisa. Gjennomsnittlig stråledose som en person i Loviisa påføres utendørs om sommeren fra jordsmonnets naturlige radioaktive stoffer og stråling fra verdensrommet i løpet av 2 timer. 0,1 msv Maksimumsgrense for den årlige stråledosen som påføres en person som bor i nærmiljøet, av alle radioaktive utslipp i kjernekraftverkets område. 3,7 msv Gjennomsnittlig årlig stråledose som påføres en finne av strålingen. 50 msv Stråledosegrensen ved strålearbeid i løpet av et år. 100 msv Stråledosegrensen ved strålearbeid i løpet av fem år msv Symptomer på strålesyken (f.eks. trøtthet, kvalme) begynner å opptre dersom stråledosen påføres på mindre tid enn et døgn. den vanligste værsituasjonen. Ikke engang de nærmeste innbyggerne i nærmiljøet vil bli påført umiddelbar helseskade av utslippet i eksempeltilfellet. 15

16 Bilde 10. Stråledosene i eksempeltilfellet i løpet av det første døgnet i den vanligste værsituasjonen. Sirkelens radius er 100 km. (Basekart Affecto Finland Oy, Tillatelse L7588/08) re evakueringen kan stråledoser fra første døgnet unngås i nærområdet, og på lengre avstand kan stråledosene effektivt reduseres gjennom vernetiltak. I eksempeltilfellet setter nedfallet begrensninger på bruk av land- og vannområder på grunn av både ekstern stråling og spesielt på grunn av kontaminasjon av ernæringsprodukter. Området som strekker seg cirka en kilometer fra kraftverket, ville ikke passe som permanent boligområde på grunn av ekstern stråling. Begrensninger på å bruke næringsmidler, spesielt melk, som følge av nedfallet av 131 I i eksempeltilfellet, kan være betydelige, men de er midlertidige, fordi halveringstiden for jod-isotopene som er viktigste med tanke på strålingen, er relativt kort. STUK vil informere det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om en eventuell ulykkessituasjon i henhold til internasjonale avtaler. Stråledosen påført en voksen person som følge av utslippet etter det første døgnet er i løpet av 50 år 70 msv på en avstand av 10 km. Stråledosen er cirka en tredjedel av stråledosen som påføres i gjennomsnitt av radioaktive stoffer i naturen. Tabell 3 viser eksempler på stråledoser og stråledosegrenser for sammenligningens skyld. I en alvorlig ulykkessituasjon er de nødvendige vernetiltak for befolkningen avhengige av ulykkens forskjellige faser og gjeldende værforhold. I begynnelsen er det viktig å beskytte seg mot stråling i kjølvannet av utslippet og å unngå å få inn stråledoser gjennom pusting. Evakuering er det mest effektive tiltaket, men ved de fleste ulykkene er det tilstrekkelig å oppholde seg innendørs for å unngå stråledoser i tilstrekkelig grad. Eksempeltilfellets stråledoser i løpet av det første døgnet forutsetter evakuering før utslippsskyen ankommer, i hvert fall til en avstand på 10 km. Det er 24 timer til å gjennomføre forebyggende evakueringstiltak. I praksis kan evakueringsområdet være større, f.eks. et område som dekker et beredskapsområde på cirka 20 km, fordi det på forhånd ikke er mulig i praksis å vite nøyaktig nok hvor stort utslippet er og fra hvilken retning vinden blåser. Mennesker som oppholder seg på lengre avstand enn dette, kan beskytte seg innendørs og man kan også bruke jodtabletter. Takket væ- Timo Lindgren 16

17 8 MILJØVIRKNINGER UTENFOR FINLAND 8.1 Miljøvirkninger under utbygging og drift Man har ikke identifisert noen miljøvirkninger av utbygging eller drift av den nye kraftverkenheten utenfor Finlands territorialgrenser. Virkninger av produksjon av brensel for den nye kraftverkenheten som skaffes fra det internasjonale markedet, vil være utenfor Finland. 8.2 Virkninger av en alvorlig ulykke I en ulykkessituasjon som er meget usannsynlig og som medfører et radioaktivt utslipp i klasse INES 6 tilsvarende eksempeltilfellet, til tross for at man har forberedt seg på alvorlige ulykker og på å redusere deres følger, ville det oppstå stråledoser utenfor Finlands territorialgrenser i størrelsesorden som presentert i tabell 2. I enkelte nedfallsområder kunne det bli innført en begrensning på å bruke melk (tiltaksnivå 500 Bq/kg) som følge av nedfall av 131 I som i eksempeltilfellet, inntil en avstand på nesten 500 km. I en avstand på hundre kilometer er 137 Cs-nedfallet 20 kbq/m 2. Ifølge erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken skader et slikt nedfall ikke bruken av jordbruksprodukter, men 137 Csnivået i naturprodukter kan overstige EU-kommisjonens anbefalte nivåer. Dette innebærer at utslippet i eksempeltilfellet kan, avhengig av værforhold og årstid, føre til 137 Csnivåer som overstiger de anbefalte nivåene i naturprodukter i områder som ligger nærmest Loviisa i Estland og de øvrige baltiske land eller Russland. Næringskjeder i næringsfattig naturmiljø og spesielt næringskjeder i fjellområder og karrige innsjøområder og næringskjeder i Lappland, anriker mye lettere radioaktivt nedfall. Dersom en ulykke skulle skje om våren, og utslippet skulle transporteres til Norge, så ville dette utslippet forårsake et tillegg på cirka 100 Bq/kg i et norsk reinsdyrs 137 Cs-nivå. EUs tiltaksnivå for 137 Cs-nivået i en ulykkessituasjon er Bq/kg. Et utslipp som havner i havet, vil bli blandet med sjøvann og en del vil sedimentere i havbunnen. Hvordan utslippet blandes og transporteres er avhengig av vind og den generelle havstrømmen i Finskebukta, noe som på den finske kysten har en retning fra øst til vest. Under transport vil radioaktiviteten fortynnes av en meget stor vannmasse. Finskebukta utgjør kun en del av Østersjøen, men dersom et utslipp av 137 Cs på 100 TBq skjedde til havs og ble blandet med vann i Finskebukta, så ville havvannets 137 Cs-nivå øke med 0,1 Bq/ dm 3. Timo Lindgren 17

18 18 Timo Lindgren

19 Kontaktinformasjon Prosjektansvarlig: Fortum Power and Heat Oy Postadresse: PL 100, FI FORTUM, Finland Telefon: Kontaktpersoner: Peter Tuominen, Reko Rantamäki E-post: Kontaktmyndighet: Arbets- og näringsministeriet Postadresse: PL 32, FI Valtioneuvosto, Finland Telefon: Kontaktperson: Jaana Avolahti E-post: Internasjonal høring: Miljöministeriet Postadresse: PL 35, FI Valtioneuvosto, Fin land Telefon: Kontaktperson: Seija Rantakallio E-post: Mer informasjon kan også fåes fra: YVA-konsulent: Pöyry Energy Oy Postadresse: PL 93, FI Espoo, Finland Telefon: Kontaktperson: Päivi Koski E-post: YVA-dokumenter på internett: YVA-program og -redegjørelse og sammendrag av disse samt uttalelser om og synspunkter på YVA-programmet kan ses på Arbets- og näringsministeriets websider ( YVA-program og -redegjørelse og sammendrag av disse kan også ses på Fortums websider ( och Layout peakpress & productions oy Print Art-Print Oy 19

20 Fortum Power and Heat Oy P.o. Box 100 FI Fortum, Finland Timo Lindgren