Side 1 av 1. Vedlagt følger møteinnkalling til fylkeseldrerådet Saker med klikkbare vedlegg:

Transkript

1 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/447331_fix.html Side 1 av Fra: Erichsen, Marion[Marion.Erichsen@vaf.no] Dato: :46:25 Til: Andresen, Kenneth; Andresen, Kristin Tofte; Bjørg Johannessen (2. vara); Damman, Terje; Finn Skuland (1.vara); Glomsaker, Kåre; Gudrun Strengenes (Medlem); Haavorstad, Olav; Hauge, Arly; Hilde Skjulestad (Aust-Agder); Inger Tererse Harbakk (vara); Karlsen, Arne; Liv Berit Li (vara) ; Liv Ulriksen (Mandal); Macdonald, Cheryl; Oddbjørn Aardalen (Medlem); Peersen, Tor; Politisk sekretariat; Richardsen, Wanja; Runden, Toril; Solgaard, Lise; Svensson, Odd Joar; Ingrid Nyquist; Thor Messel (1. vara); Tor Mathisen (Medlem); Torkelsen, Jan H.; Vidar Kleppe (Medlem); Westermoen, Thore; Åse Tønnessen Sæbø (Medlem); Audnedal fellesråd for eldre og funksjonshemmede; Farsund eldreråd; Flekkefjord kommune; Hægebostad fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksj.evne; Kristiansand eldreråd; Kvinesdal eldreråd; Lindesnes fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Lyngdal eldreråd; Marnardal fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Sirdal eldreråd; Songdalen fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Vennesla eldreråd; Åseral fellesråd foe eldre og funksjons.h. Tittel: Møteinnkalling Fylkeseldrerådet Vedlagt følger møteinnkalling til fylkeseldrerådet Saker med klikkbare vedlegg: Medlemmer og varamedlemmer får sakspapirer (papirutgave) tilsend i posten. Med vennlig hilsen Marion Erichsen Konsulent Informasjon og service/politisk sekretariat Vest-Agder fylkeskommune Telefon: E-post: marion.erichsen@vaf.no Hjemmeside: cid:image002.png@0 1CD79F1.A6DEF040

2 MØTEINNKALLING Fylkeseldrerådet i Vest-Agder Dato: kl. 10:00 Sted: Utvalgssalen, fylkeshuset Arkivsak: 14/00007 Mulige forfall meldes snarest til marion.erichsen@vaf.no eller tlf.: Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes melde fra på forhånd. Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Agenda: Kl : Orientering om LIM-planen (Lisbeth Reed) Kl : Orientering om Økonomiplan/Årsbudsjett 2015 (Lise Solgaard) Kl : Lunsj Kl : Fylkeseldrerådet ordinære møte SAKSKART Side Behandling av utvalgssak 13/14 13/ LIM-planen - regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder og Handlingsprogram Endelig behandling etter høring og offentlig ettersyn. 14/14 14/ Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder: Oppstart av drøftingsfase - togets rolle i kollektivtransporten /14 14/ Årsbudsjett /14 14/ Økonomiplan /14 14/ Høringsuttalelse Strategiplan for Sørlandet sykehus HF 31 Referatsaker 54/14 14/ Møteprotokoll Åseral fellesråd for eldre og funksjonshemma 31 55/14 14/ Kopi: Forslag om redusert arbeidsgiveravgift for 31 1

3 eldre arbeidstakere 56/14 14/ Vennesla eldreråd - møteprotokoll /14 14/ Farsund eldreråd: Møteprotokoll /14 14/ Lyngdal eldreråd - møteprotokoll /14 14/ Mandal eldreråd: Møteprotokoll /14 14/ Den kulturelle spaserstokken - brev til stortinget fra Hordaland fylkeseldreråd 31 Eventuelt 5/14 14/ BRA-ordningen kan opphøre; orientering 32 6/14 Møter /14 Innspill til fylkeseldrerådet fra lyttevennkoordinator Tor Peersen, vedr. lyttevennseminar, økonomi og innspill til lyttevenn-ordningen ( sendes medlemmene i fylkeseldrerådet) Kristiansand, Åse Tønnessen Sæbø Leder 2

4 Godkjenning av protokoll 3

5 Behandling av utvalgssak 13/14 LIM-planen - regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder og Handlingsprogram Endelig behandling etter høring og offentlig ettersyn. Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Lisbeth Reed Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /14 10 Ungdommens fylkesting Ungdommens fylkesutvalg /14 3 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder 4 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder /14 5 Hovedutvalg for kultur og utdanning /14 6 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 7 Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) med Handlingsprogram ( ) vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Fylkestinget forutsetter at den regionale planen med handlingsprogram også vedtas i Aust-Agder. Vedlegg 1. Sammendrag av høringsuttalelsene 2. Tabell over høringsuttalelser til meningsforskjellene 3. Høringsuttalelser (56 stk.) 4. Forslag til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold ( ) 5. Forslag til Handlingsprogram

6 Bakgrunn for saken Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIMplanen) er et nybrottsarbeid, og et viktig element i Agder-fylkenes felles tiårssatsing for likestilling. Utkast til plan er utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med kommuner, interesseorganisasjoner og statlige myndigheter. LIM-planen skal være en bred likestillingsplan som tar hensyn til kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, religion/livssyn, seksuell orientering/ kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk og sosial bakgrunn. Ordet likestilling i LIM-planen gjelder alle grupper i samfunnet som kan bli utsatt for diskriminering på disse grunnlagene. Kjønn og etnisitet har fått spesielt stor oppmerksomhet i arbeidet med planen. LIM-planen har fem hovedtema: demokratisk deltakelse, utdanning, arbeidsliv, likeverdige offentlige tjenester og vern mot trakassering og vold. LIM-planen skal ha ambisiøse og målbare mål. Planen er en plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillingen og bedre levekårene på Agder. Utkastet til LIM-plan er blitt til gjennom en åpen prosess med planverksteder og møter våren Omtrent 200 personer med svært ulike ståsteder har deltatt. Arbeidet har vært ledet av de to fylkeskommunene i nært samarbeid med fylkesmennene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet region Sør, Senter for likestilling ved UiA og representanter fra kommunene Kristiansand, Arendal og Marnardal deltok i prosjektgruppa. Administrativ styringsgruppe for planarbeidet har bestått av: Kristin Tofte Andresen (Vest-Agder fylkeskommune) Bjørn Ø. Kristiansen (Aust-Agder fylkeskommune) Ann-Kristin Olsen (Fylkesmannen i Vest-Agder) Janne Duesund/Gunhild Goderstad (Fylkesmannen i Aust-Agder) LIM-planen skal virke i 12 år. Hovedmålet er at Agder i 2027 er en likestilt landsdel med gode levekår over landsgjennomsnittet. Saksopplysninger LIM-planen ble sendt ut på høring og offentlig ettersyn av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune fra 19. juni til 1. oktober Høringen startet med en høringskonferanse i Grimstad 19. juni. Det har kommet inn 56 høringssvar. 18 av disse kommer fra kommuner og to fra regionråd. Hovedvekten av høringsinstansene har uttrykt at de er svært positive til planarbeidet og at planen er viktig for samfunnsutviklingen på Agder. Planforslaget har skapt gode diskusjoner og mye engasjement i kommunene og andre høringsinstanser, og planen har fått mye omtale i media. Det ble også sendt ut en skisse til handlingsprogram sammen med høringsutkastet til planen. En ønsket med dette å få mest mulig innspill til aktuelle tiltak som høringsinstansene så som viktige å prioritere i første del av planperioden. Punkter der de to fylkesutvalgene hadde ulike formuleringer 5

7 Begge fylkesutvalgene vedtok i møte 3. juni å legge planen med skisse til handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Fylkesutvalget i Vest-Agder vedtok i tillegg å gjøre fire endringer i planforslaget før det ble sendt på høring. Høringsforslaget inneholder derfor fire punkter med ulike formuleringer som høringsinstansene ble bedt om å ta spesielt stilling til. I vedlegg 1, Sammendrag av høringsuttalelsene, er disse fire punktene for korthets skyld omtalt som dissens 1 til 4. Ordet dissens brukes da i betydningen meningsforskjell. Meningsforskjell 1 - Tema 1: Utviklingsmål 3 (om LHBT-representanter i viktige posisjoner) s.10 i høringsutkastet Meningsforskjell 2 - Tema 2: Avsnitt om behov for økt kompetanse og bedre undervisning om LHBT i skolen s.12 i høringsutkastet Meningsforskjell 3 - Tema 3: Utviklingsmål 6 (Om langt flere mennesker med nedsatte funksjoner i arbeid) s.17/18 i høringsutkastet Meningsforskjell 4 - Tema 4: Utviklingsmål 6 (Det er en forutsetning at alle lærer seg norsk tidlig) s.21 Flertallet av høringsuttalelsene, også blant de som kommer fra kommunene, har støttet Aust-Agder fylkesutvalg sitt forslag når det gjelder meningsforskjellene 1, 2 og 4, og Vest-Agder sitt forslag når det gjelder meningsforskjell 3. Handlingsprogram Handlingsprogrammet skal gjelde for fire år av gangen og rulleres hvert år. Første generasjon av programmet skal behandles og vedtas sammen med planen. Det har vært en utfordring å utarbeide et handlingsprogram før målene er vedtatt, og det kom ikke inn så mange konkrete forslag til tiltak i forbindelse med høringen. Det er viktig å få med enkelte gode tiltak under alle temaene, men det må prioriteres nøye, og legges vekt på å knytte an til og styrke pågående og planlagte tiltak innen likestilling, inkludering og mangfold, utfra nasjonal likestillingspolitikk og regionale prioriteringer. I vedlagte forslag til handlingsprogram har delprosjektene i Likestilling som regional kraft en viktig plass. Likestilling som regional kraft er de to fylkeskommunenes felles treårige prosjekt, som skal avsluttes siste kvartal Agdermodellen for likestilling, Standard for likestilte arbeidsplasser, videreføring av Fritt valg og nettverket Agder for alle inngår i arbeidet med dette prosjektet. Det er ellers lagt vekt på at arbeidet med LIM-planen skal følgeevalueres fra starten, og på tiltak som omhandler heltid/deltid, vold, innvandrere i arbeidslivet, demokratisk deltakelse (valgåret 2015), samt videre bygging av kunnskapsgrunnlag på likestillingsfeltet. Vurderinger I Vedlegg 1 er alle høringsinnspillene oppsummert, og det er kort notert hvordan innspillene er fulgt opp i revideringen av planforslaget og i handlingsprogrammet. Følgende retningslinjer er lagt til grunn ved vurdering av innspillene: Beholde strukturen i henhold til planprogrammet, og unngå å gjøre så store endringer at planen må sendes på ny høring. 6

8 Ta inn forslag som styrker planens faglige innhold, så lenge det ikke kommer i konflikt med punktet over. Sikre en kunnskapsbasert plan, men den skal ikke ha form som forskningsrapport. Klart språk er viktig i en plan som skal fremme LIM. I hvert kapittel: Tilstrebe god faglig forankring i teksten og god sammenheng mellom tekst og mål, men unngå at teksten og blir særlig lengre enn i høringsutkastet. Arbeide videre med å formulere tydelige, ambisiøse og målbare mål. Finne samlende formuleringer som ivaretar alle diskrimineringsgrunnlag, men balansere dette mot tydelighet, og mot at likestilling mellom kvinner og menn og etnisk likestilling skal løftes spesielt fram. Ikke ha flere enn seks utviklingsmål under hvert tema. Ta hensyn til relevant kunnskap som er blitt kjent etter at LIM-planen ble sendt på høring. Når det gjelder de fire meningsforskjellene, har fylkesrådmannen forholdt seg til flertallet av uttalelsene fra høringen. Innspill om endring av ordlyd i disse punktene er også vektlagt. I tråd med planprogrammet og den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering som trådte i kraft 1.januar 2014, har seksuell orientering/kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk fortsatt en plass i planen, på linje med andre diskrimineringsgrunnlag. Meningsforskjell 1: Her er det valgt en samlende formulering som sier at tidligere underrepresenterte grupper skal ha gode, tydelige representanter i viktige posisjoner i 2027.(s.10, vedlegg 4) Meningsforskjell 2: Et avsnitt om behov for økt kompetanse om lhbt i skolen er tatt med under overskriften Skole for alle (s.13, vedlegg 4). Referansen til verktøyet Rosa kompetanse Skole er flyttet til handlingsprogrammet. Meningsforskjell 3: Følgende formulering er innarbeidet i mål 6 (s. 18, vedlegg 4):, og andelen mennesker med nedsatt funksjonsevne i lønnet arbeid har økt markant og ligger over landsgjennomsnittet. Meningsforskjell 4: God norskopplæring er tema flere steder i planen. Med støtte i høringsuttalelsene og retningslinjer fra Likestillings og diskrimineringsombudet er det ikke tatt inn noen forutsetning om å lære seg norsk i forbindelse med likeverdige offentlige tjenester. Alle skal ha likeverdig tilgang til offentlige tjenester, og "ingen kan utestenges på grunn av usaklig grunn, som for eksempel et krav om å kunne norsk". (LDOs hjemmeside) Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget vedtar Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) med Handlingsprogram ( ). 7

9 Økonomiske konsekvenser Som det står i planforslaget, vil det kreve både menneskelige ressurser og penger å nå målene i LIM-planen. Fylkeskommunene som planmyndighet må ta en pådriverrolle i flere sammenhenger. Dermed vil det være behov for å gå inn med økonomisk innsats/egenandeler. Det vil bli lagt fram egne saker når tiltak som krever økonomiske bidrag skal startes opp. Kristiansand, 3. november 2014 Kristin Tofte Andresen Fylkesrådmann Kenneth Andresen Regionalsjef Vedlegg til sak Høringsuttalelser LIM-planen.pdf Forslag til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold ( ).pdf Sammendrag av høringsuttalelsene.pdf Tabell over høringsuttalelser til meningsforskjellene.pdf 8

10 14/14 Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder: Oppstart av drøftingsfase - togets rolle i kollektivtransporten Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Mette Kirkhus Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 2 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder 3 Ungdommens fylkesutvalg /14 4 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder /14 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte sak 80/14 Votering Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø tar til orientering: - Oversikt over temaer fra planprogram for videre utredning; - Avgrensning i forhold til temaplan kollektivtrafikk og forholdet til andre planer og prosesser. - Oppsummering av drøftingsmøte om togets rolle. Hovedutvalget slutter seg til at dagens strategier for togets rolle i kollektivbetjeningen videreføres i videre planarbeid. Hovedutvalget slutter seg til opplegg for utredning om lokaltog som del av kollektivbetjening av Kristiansandsregionen. I den forbindelse vil hovedutvalget presisere: Kapasitetsvurdering og tiltak i den forbindelse forutsettes å ta hensyn til mål om minimum timesfrekvens for persontrafikken etter sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, samt mål om økt godstrafikk. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder har behandlet saken i møte sak 12/14 Møtebehandling Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har behandlet saken i møte , sak 12/14. Votering 9

11 Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne slutter seg til Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder: Oppstart av drøftingsfase togets rolle i kollektivtrafikken Fylkesrådmannens forslag til vedtak Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø tar til orientering: - Oversikt over temaer fra planprogram for videre utredning; - Avgrensning i forhold til temaplan kollektivtrafikk og forholdet til andre planer og prosesser. - Oppsummering av drøftingsmøte om togets rolle. Hovedutvalget slutter seg til at dagens strategier for togets rolle i kollektivbetjeningen videreføres i videre planarbeid. Hovedutvalget slutter seg til opplegg for utredning om lokaltog som del av kollektivbetjening av Kristiansandsregionen. I den forbindelse vil hovedutvalget presisere: Kapasitetsvurdering og tiltak i den forbindelse forutsettes å ta hensyn til mål om minimum timesfrekvens for persontrafikken etter sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, samt mål om økt godstrafikk. Vedlegg - Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder: Oppsummering av drøftingsmøte om togets rolle NOTAT: Momentliste til utredning av lokaltog i Kristiansandsområdet. - NOTAT: Oversikt over temaer fra planprogram for videre utredning; - Avgrensning i forhold til temaplan kollektivtrafikk og forholdet til andre planer og prosesser 10

12 Bakgrunn for saken Hovedutvalget fikk forelagt statusrapport fra kartleggingsfasen i møte som sak 62/14. I denne saken gis det en oversikt over temaer fra planprogrammet for Regional plan samferdsel som skal utredes / drøftes når det gjelder kollektivtrafikk og jernbane, og i hvilke prosesser og på hvilke måter det jobbes videre med temaene. Drøftingsfasen for temaplan kollektivtransport er i gang og det er avholdt drøftingsmøte om togets rolle i kollektivtransporten for Vest-Agder. Det legges fram referat fra eget drøftingsmøte om togets rolle i kollektivtransporten og utvalget inviteres til å ta stilling til noen overordnede føringer for videre arbeid med dette temaet i planen. Saksopplysninger Redegjørelse om temaavgrensning og prosesser: Plan for kollektivtransporten i Vest- Agder , inngår som en av flere temaplaner under Regional plan for samferdsel Vedlagt følger en oversikt som blant annet viser hvilke temaer som vil bli utredet / drøftet gjennom egne prosesser. I arbeidet med kollektivtransportplanen vil man hente inn resultater fra disse prosessene. Herunder trekkes frem: - Regional transportplan Agder som arbeider på mer overordnet nivå i forhold til felles strategiske innspill fra Agderfylkene til Nasjonal transportplan. - Arbeidet med utforming av bymiljøavtale, utredninger og planprosess for Kristiansandsområdet. Det vises til vedlegg som i tillegg trekker opp avgrensning i forhold til hvilke temaer som vil bli omtalt i kollektivtransportplanen. Drøfting av togets rolle som del av kollektivtransporten i fylket Som det fremgår av statusrapporten, inngår toget som en viktig del av kollektivbetjeningen både i, - og til/fra Vest-Agder. I Plan for kollektivtransporten i Vest Agder , inngikk både overordnede mål og strategier for utvikling av togtilbudet, samt hvordan toget skulle inngå som en del av den fylkesinterne kollektivtransporten. Toget inngår som en del av en samordnet rutestruktur for kollektivtransporten og utgjør indre stamlinje for kollektivbetjening for regionale reiser til/fra Kristiansand. Det mates inn til tog med tilbringertjenester. Fra vestre deler av fylket, Flekkefjord og Kvinesdal, har det vært lagt vekt på særlig god tilbringertjeneste til/fra Sira og Storekvina stasjoner, da man har definert toget som hovedløsning for kollektivbetjening når det gjelder reiser til/fra Kristiansand. For indre deler av fylket, er det lagt opp tilbringertjeneste på bestilling til noen prioriterte stopp ut fra trafikkgrunnlag / lokale forhold. Generelt er strategien at fylkeskommunen ønsker å støtte opp under toget. Når det gjelder tilbud om tilbringertjenester har det vært en uttalt strategi å prioritere 11

13 tilbringertjeneste til miljøvennlig transport, herunder tog. Ved prioritering mellom togstopp, er Oslo-rettede tilbud prioritert. Det er avholdt et drøftingsmøte hvor representanter fra NSB, Jernbaneverket, Rogaland fylkeskommune, AKT og samferdselsseksjonen deltok. Referat fra drøftingsmøtet er vedlagt. Fra referatet trekkes det særlig fram: NSB og Jernbaneverket var tilfreds med hvordan toget inngår i rutestrukturen for kollektivtransporten på en helhetlig måte og uttrykte forståelse for betydningen av stoppmønsteret i Vest-Agder. Ny ruteplan fra desember 2014 vil bli gjennomført med økt tilbud: 8 gjennomgående avganger Stavanger Kristiansand Oslo og retur. Avgangstider er på det nærmeste ferdig og er sendt AKT som planleggingsgrunnlag. Det er oppnådd stopp på alle stasjoner. Samferdselsseksjonen fremhevet Audnedal stasjon som "missing link" i tilretteleggingen av togtilbudet og etterlyste en mer differensiert strategi for universell utforming av infrastrukturen hvor 1. prioritet må være å få tilrettelagt slik at alle reisende kan komme inn på perrongen og om bord i toget. Jernbaneverket vil som en del av arbeidet med bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen vurdere kapasitet for lokaltog Songdalen Kristiansand Vennesla. Dette skal også utredes i følge planprogrammet for samferdselsplanen, og samferdselsseksjonen har påpekt at dette også omfatter vurdering av strekningen fra Marnardal til Kristiansand Det er enighet mellom Jernbaneverket og fylkeskommunen om å sikre samordning og samarbeid om dette. Samferdselsseksjonen har laget et utkast til momentliste for arbeidet som følger vedlagt saken. Vurderinger Fylkesrådmannen anbefaler at man legger til grunn dagens strategier for toget som del av kollektivtransporten i Vest-Agder i det videre arbeidet med planen. Jernbaneverket vil sette i gang en utredning om lokaltog som vil være et bidrag til bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen. Samferdselsseksjonen vil bidra aktivt inn i denne utredningen. Administrasjonen mener likevel det er viktig at man ikke legger opp til løsninger som kommer i konflikt med fylkeskommunens langsiktige mål og arbeid for sammenkobling og tilrettelegging for økt person- og godstransport på regionale strekninger / fjerntogstrekning. Fylkeskommunen mener derfor det må forutsettes at vurdering av kapasitet og tiltak i den forbindelse tar høyde for målsettinger om økt godstransport og minimum timesfrekvens etter sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Når det gjelder overordnede strategier for videreutvikling av togtilbudet i transportkorridoren Oslo Kristiansand Stavanger vil vi anbefale å ta dette inn i planen. Her vil man hente inn resultater fra arbeidet med Regional transportplan Agder. Planen vil også beskrive ønsket tilbud og tilbudsutvikling i Vest-Agder og vil 12

14 dermed gi grunnlag for innspill og høringsuttalelser fra fylkeskommunen i planperioden. AKT og samferdselsseksjonen vil vurdere hva som er naturlig detaljeringsnivå ut fra hva som vil tjene som fylkeskommunens styringssignaler og om det er hensiktsmessig at AKTs driftsstrategier inngår i planen. Det vises for øvrig til vedlegg. Økonomiske konsekvenser Ingen. Kristiansand, 22. september 2014 Kenneth Andresen Regionalsjef Vidar Ose Samferdselssjef Vedlegg til sak Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder - oppsummering av drøftingsmøte om togets rolle NOTAT momentliste lokaltogutredning.docx NOTAT planprogram - prosesser.docx 13

15 15/14 Årsbudsjett 2015 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /14 2 Råd for mennesker med nedsatt /14 funksjonsevne i Vest-Agder 3 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder /14 4 Hovedutvalg for kultur og utdanning /14 5 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /14 6 Administrasjonsutvalget Ungdommens fylkesutvalg /14 8 Ungdommens fylkesting Fylkesrådmannens forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for kultur og utdanning, hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø, administrasjonsutvalget, fylkeseldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tar forslaget til årsbudsjett 2015 til orientering. Vedlegg Økonomiplanhefte: Økonomiplan , Årsbudsjett 2015, Fordelt årsbudsjett Fylkesrådmannens forslag. 14

16 Fylkestinget vil behandle følgende punkter: 1. Driftsbudsjett for 2015 vedtas i tråd med fylkesrådmannens innstilling. Mål og forutsetninger er beskrevet i Årsbudsjett 2015 i økonomiplanheftet fylkesrådmannens forslag, side Mål og premisser for bruk av midlene som angis i saksfremstillingen, godkjennes. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatteinntekter Rammetilskudd Konsesjonskraft Rentekompensasjon skolebygg/transporttiltak SUM frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutg. Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til ubundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbruk Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (jf skj B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regionale tjenester Stabsenheter og fellestjenester Justering for eksterne og interne finansposter Sum fordelt til drift

17 2. Investeringsbudsjett for 2015 vedtas i tråd med fylkesrådmannens innstilling: 2.2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer (bompenger) Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern overføring Overført fra driftsbudsjettet Merverdiavgiftskompensasjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Utdanning Kristiansand katedralskole Gimle Skolebruksplanen Mandal videregående skole Søgne videregående skole Miljøtiltak skolebygg EnergiKlima Øvrige investeringer i utdanning Tannhelse Regionalavdelingen Listerpakken fylkesvei Samferdselspakke 1 Kristiansand Fv45 Sirdal Hidra landfast 38 ATP-prosjekter, prosjekter med andre/private utbyggere Øvrige veiinvesteringer Fellesinvesteringer Finansutgifter/finanskostnader Sum investeringer anleggsmidler

18 Til grunn for budsjettforslaget ligger også vedtatt økonomiplan for (FT 73/13), strategisaken 2014 (FT 23/14) og statsbudsjettet for Investeringene fratrukket momskompensasjonen, tilskudd, bompengeinntekter og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån. Lånet avdras maksimalt som investeringens levetid. Fylkesrådmannen gis fullmakt til alternativt å velge midlertidig eller varig intern finansiering på tilsvarende vilkår. 3. Etter at fylkestinget har vedtatt de økonomiske rammene for 2015, skal fylkesutvalget, hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø, hovedutvalget for kultur og utdanning og administrasjonsutvalget vedta fordelingen av budsjettet innenfor de definerte rammeområdene der utvalgene har fordelingsfullmakt (jf. Reglement for delegering i budsjettsaker). Dersom fylkestinget vedtar å endre årsbudsjettet på rammenivå, skal utvalgene vedta ny fordeling av de endrede rammene. 4. Det tas opp lån til finansiering av investeringer på inntil 77 mill. kr. Renter og avdrag påløper og forfaller etter ordinære vilkår; også på byggeprosjekter. Lån kan gjøres avdragsfrie iht. finansieringsstrategi. Samlede utgifter til avdrag skal imidlertid være i samsvar med summen av avdrag på utlån, iht. vedtak for det enkelte investeringsprosjekt. I tillegg til ovenstående kan det også komme formidlingslån til bompengeselskap. 5. Konsesjonskraftinntekter utover budsjettert nivå i skal avsettes på eget ubundet driftsfond (konsesjonskraftfond). Oppbyggingen av fondet pågår løpende inntil dette utgjør 50 mill. kr, og målsettingen er at dette kan realiseres innen år Vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas av fylkestinget i forbindelse med årsavslutningen. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå budsjett- og ytelsesavtaler med driftsenhetene i fylkeskommunens organisasjon og tilknyttede virksomheter. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å omfordele fellesposter som renter, avdrag, husleie og drift og vedlikeholdskostnader mellom rammeområder, i samsvar med Reglement for delegasjon i budsjettsaker MÅL OG PREMISSER FOR BRUK AV MIDLENE Folkevalgte styrings- og kontrollorgan: Virksomheten innenfor politisk område videreføres. Budsjettet øker i forhold til at det er valgår i I forbindelse med nytt fylkesting bør det også anskaffes Ipad til nye politikere og det må også arrangeres til et konstituerende fylkesting (dagsamling) som også inkluderer opplæring. Utdanning: Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og som fostrer de menneskelige kvalitetene som samfunnet trenger. Alle elever og lærlinger som er 17

19 i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. 77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede tallmål for 2018, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. Status for elevgruppen som ble målt oktober 2013 er 74 pst. Til tross for god søkning og en nasjonal samfunnskontrakt, gikk tallet på nytegnede lærekontrakter i Vest- Agder ned i 2013 og ser ut til å gå ytterligere ned i Nedgangen vil få negative konsekvenser for regionens målsetting om at flere skal fullføre og bestå. Sørlandet trenger fagfolk i alle sektorer og bransjer, og behovet for flere læreplasser er stort hvis vi skal lykkes med at flere fullfører og består videregående opplæring. Delmål i perioden er: 80 pst. fullfører og består hvert skoleår 80 pst. fullfører læretiden og består fagprøven Når det gjelder læringsmiljø, er målene at minimum 50 pst. av elevene på hver enkelt videregående skole opplever høy trivsel og høy motivasjon. Antall som opplever mobbing skal reduseres og mobbing skal følges opp umiddelbart etter gjeldende retningslinjer. Alle elever og lærlinger får faglig tilbakemelding og deltar i vurdering av eget arbeid. Vest-Agder er inneværende år helt i landstoppen på antall elever som fullfører og består videregående opplæring. Det betyr at flere elever i risikosonen er i skolen, og det forventes derfor at karaktersnittet kan bli noe redusert. Delmål i perioden er: Resultatene i norsk, engelsk og matematikk på landssnittet 35 pst. får "bestått meget godt" til fag-/svenneprøve Innenfor området læring og kompetanse er målet at skoleledelsen skal utøve tydelig pedagogisk ledelse i et lærende fellesskap. Regionen står og faller på gode og dyktige lærere som kan veilede og legge til rette for at elevene kan utvikle seg. Delmål i perioden er at skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av: Undervisning basert på forskning og erfaring Sterkt pedagogisk lederskap Felles refleksjon og erfaringsdeling" Tannhelse: Tannhelsetjenesten fortsetter arbeidet med organisasjons- og effektivitetsutvikling i Dette arbeidet tar tid. Det samme gjelder arbeidet med å øke inntjeningen fra voksne betalende pasienter. Utfordringsbildet ut over dette er flerdelt. Bla. er gruppen eldre, uføre og kronisk syke som tannhelsetjenesten har ansvar for, blitt større og mer ressurskrevende å behandle. Dette medfører økt tidsbruk og utgifter per pasient. Videre er det økte utgifter til husleie, drift av nyutviklet elektronisk pasient journal (EPJ), drift av tannlegevakt, samt til deler av den spesialiserte tannbehandlingen. Sørlandet Sykehus HF har varslet om at de i 2015 vil ta betalt for sykehusansatte som assisterer ved narkosebehandling som tannhelsetjenestens tannlege utfører på sykehuset. Gruppen som mottar denne tjenesten er økende. Når det gjelder økt inntjening fra voksne betalende klientell, viser det seg vanskelig å innfri målene blant annet på grunn av økt konkurranse. Endringer i tannhelsetjenesteloven og forskrift om plikt til å føre adskilte regnskaper i forbindelse med ESA-sak mot staten 18

20 ESA har i vedtak av 12. mars 2014 konkludert med at offentlig finansiering av tannhelsetjenester som fylkeskommunen yter til voksne pasienter mot vederlag, kan være ulovlig statsstøtte i EØS-avtalens forstand. ESA slår blant annet fast at mangel på nasjonalt regelverk som sikrer et regnskapsmessig skille mellom tannhelsetjenester som er av henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk art, medfører at det ikke kan utelukkes at det kan forekomme kryss-subsidiering. Slik kryss-subsidiering vil være til konkurransemessig ulempe for private tannleger som yter de samme tjenestene. Det vil derfor bli endring i tannhelsetjenesteloven og forskrift med virkning fra Endringene medfører at fylkeskommunene pålegges å føre differensierte regnskap i den offentlige tannhelsetjenesten. Den nye forskriften, som formelt ennå ikke er vedtatt, åpner for at det kan tilbys tannhelsetjenester i inntil tre "markeder". - Tannhelsetjenester som fylkeskommunen har en lovpålagt plikt til å tilby bestemte grupper av befolkningen gratis eller mot redusert vederlag (ikke-økonomisk aktivitet) - Tannhelsetjenester som tilbys til voksne mot betaling i et område der det er marked for slike tjenester og i konkurranse med private tjenesteytere (økonomisk aktivitet) - Tannhelsetjenester til betalende voksne i områder i fylket der det ikke er marked for slike tjenester (økonomisk aktivitet som samtidig er tjenester av allmenn økonomisk betydning), dvs. subsidierte tjenester Tannhelsetjenesten i Vest-Agder har vurdert at alle områder i fylket har marked for slike tjenester og er i konkurranse med private tjenesteytere. Dette er basert på befolkningstetthet, reiseavstand, reisetid og tilgang til private tjenesteytere i fylket. På linje med sammenlignbare fylkeskommuner, vurderes derfor behovet for en todeling av regnskapet; mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Til orientering nevnes at i perifere strøk av landet (såkalt tynt befolkede områder) kan det vurderes behov for subsidierte tjenester, dvs. en tredeling av regnskapet. I så fall legger forskriftsutkastets 2 beslutningsmyndigheten til fylkestinget selv. Forskriftsutkastet innebærer at saken ikke må forelegges fylkestinget i tilfeller der administrasjonen finner at det ikke er behov for subsidierte tjenester i fylket. Alle inntekter og kostnader, både indirekte og direkte, herunder en forholdsmessig andel av felleskostnader skal fordeles korrekt mellom disse. Det jobbes med å utvikle en beregningsmodell som brukes som grunnlag for regnskapsmessig ompostering. Det er krav til en rimelig avkastning på den økonomiske aktiviteten. Det er derfor usikkerhet rundt de faktiske effektene av varslede lov og forskrift. Regionale tjenester: Overføringer av regionalutviklingsmidler fra staten ( midlene) er redusert med 7 mill. kr siden Dette har ført til en betydelig reell nedgang i de midlene som fylkeskommunen kan anvende til regionalutviklingsprosjekter i samarbeid med kommuner og det regionale partnerskapet. Som nevnt i strategisaken er det økte forventninger til denne type utviklingssamarbeid. Statsbudsjettet viser at de statlige midlene reduseres med ytterligere 0,5 mill. for Nedenfor er noen eksempler på fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. 19