Uttale til planprogram regionalplan klimatilpasning

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /3399 Deres dato: Deres ref: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavangerr Kontakt saksbehandler Tonje Fjermestad Aase, Uttale til planprogram regionalplan klimatilpasning Planprogrammet for regionalplan klimatilpasning legger grunnlaget for en felles plattform for videre arbeid med klimatilpasning i Rogaland. Denne regionalplanen skal få virkninger for andre regionale og kommunale planer. Ved at kunnskapsgrunnlaget herfra overføres til annet planarbeid i fylket, vil det øke effekten og påvirkningskraften. Det er nødvendig å legge til rette for mer tverrsektorielt og helhetlig arbeid med klimatilpasning i regionen. Vi viser til planprogram for regionalplan klimatilpasning som er sendt på høring 31. januar. Formålet med og virkninger av en regional plan for klimatilpasning En Regionalplan «skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen», jf. plan- og bygningsloven 8-2. Regionalplanen skal således være førende for den regionale og kommunale planleggingen. Og det er derfor viktig at den er godt forankret hos politikerne som skal styre etter den. I tillegg skal den, jf. Pkt 2 i SPR-klima (Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning) legges til grunn for enkeltvedtak som kommunale, regionale og statlige organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Dermed er det også viktig at ulike etater er innforstått med konsekvensene av planen. Dette er noe som kan tydeliggjøres f. eks. i avsnittene om virkning av planen og behov for samordning. Regionalplanen skal være en overordnet og strategisk plan, som skal løfte klimatilpasning i fylket og bidra til tverrfaglig arbeid. Sektorovergripende og helhetlig arbeid er grunnleggende for å lykkes med klimatilpasning. Regionalplanen skal bli et verktøy for bedre klimatilpassa planlegging i Rogaland. Planprogrammet er ryddig og enkelt å lese, og gir en god og informativ oversikt over hvordan arbeidet skal fortsette. E-postadresse: fmropost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/5 Regionalplan klimatilpassing skal gi virkninger for andre regionale og kommunale planer. Dersom kunnskapsgrunnlaget herfra brukes bredt, vil det øke effekten og påvirkningskraften. F.eks. kan soner for økosystemtjenester bidra innen friluftsliv, folkehelse, biologisk mangfold, flomdemping, vannrensing, jordbinding/forbedring, pollinering, barn og unge, luftrensing, attraktiv stedsutvikling etc. Innarbeiding og operasjonalisering av regionalplan med handlingsdel i andre regionale planer og kommunale planer, kan være et eget utredningstema i Hovedtema 2. Eksempelvis står det i Pkt 4.3 i SPR-klima at: Kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring. I planprogrammet skal det gjøres en vurdering av om hensynet til et endret klima innebærer behov for oppheving eller revisjon av gjeldende reguleringsplaner. En gjennomgang av gjeldende reguleringsplaner for å vurdere om de skal oppheves eller revideres, er en stor oppgave for kommunene. Konsekvensene av denne bestemmelsen bør være en del av et hovedtema, f. eks. under «Helhetlig planlegging». En mindre endring, men en viktig presisering for landbruksfylket Rogaland, bør gjøres i faktaboksen «Hva er klimatilpasning»: «Rogaland frem mot år 2100 får et varmere klima, med påfølgende utfordringer som bl.a. overvann og flom, stigende havnivå, økt skredrisiko, endrede vekstvilkår for kulturplanter og vegetasjonsendringer.» Hovedtemaer i planen Det er valgt ut tre hovedtema; kunnskap om lokale klimautfordringer, bærekraftig arealbruk for fremtiden og suksesskriterier for klimatilpasning. Hver av disse har flere fokusområder, og kartleggingsbehov. Hovedtema 1: kunnskap om lokale klimautfordringer Her går en gjennom de ulike klimautfordringene slik det foreløpig vurderes i Rogaland, hvor et sentralt utgangspunkt er klimaprofilen for Rogaland. Fylket har store kontraster og det bør vurderes å utarbeide lokale klimaprofiler for de ulike kommunene og/eller etter naturgeografiske regioner. Slike kan også legges til grunn ved utarbeiding av kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser). Det finnes allerede mange stasjoner der både vind, nedbør og vannføring overvåkes slik at en får fram lokale sanntidsdata. Det vil også være viktig å vurdere behovet for supplerende stasjoner for å øke lokal kunnskap om faktisk tallgrunnlag og for å kunne varsle om hendelser på et tidig stadium. Vi vil i det videre planarbeidet peke på hensynssoner langs vassdrag, som et viktig plangrep for å dempe flom- og forurensningsfare. Videre må bevaring av naturlige flomdempende natursystem, slik som myr, løftes fram. Når det gjelder havnivåstigning kan utfordringene tydeliggjøres i forhold til gjeldende prognoser for Rogaland, på kortere og lengre sikt. Generelt vil selv begrenset økning av normalvannstand kunne ha betydelige konsekvenser. Dette vil skape store utfordringer for lavtliggende jordbruksområder, infrastruktur og nærliggende bebyggelse, og særlig bli utfordrende der stormflo og flom oppstår samtidig. Eksempelvis vil over 2 mil med ekstremt sårbar og dynamisk sanddynekyst langs Jæren og vestkysten av Karmøy, respondere kraftig selv ved mindre havnivåstigning, med erosjon og sandflukt som resultat. Vi vil derfor allerede nå komme med innspill om at det må vurderes kystnære og

3 Side: 3/5 tilstrekkelig brede hensynssoner etter PBL, som ivaretar hensyn til både naturkvaliteter, framtidige anlegg/bebyggelse, og plass til evt. flom-avbøtende tiltak. Det meste av tiltak for klimatilpasning vil berøre privat eiendom og forsikringsbransjen blir involvert. Kartleggingsarbeidet bør forberede et prioriteringsarbeid i forhold til hvilke utfordringer som er mest akutte tidsmessig og hvordan dette skal synliggjøres i endelig plan med handlingsdel. I delen om flom og overvann må erosjon og forurensingsfare komme tydeligere frem; økt avrenning kan skylle uønskede stoffer ut i vassdragene og true livsmiljø og helse. Deler av det som står om avrenning under vekstsesong, er mer relatert til flom og overvannsdelen. I avsnittet om vekstsesong kan det fokuseres mer på temperaturendring; og bedre vekstbetingelser for enkelte deler av økosystemet på bekostning av andre. Vi vil ellers peke på at en positiv sideeffekt av lengre vekstsesong er at planter får lengre tid til å ta opp næringsstoff. Dermed blir det mindre næringsavrenning utenom vekstsesongen forutsatt rett gjødsling. Vi vil ellers komme med innspill om at siste avsnitt under kartleggings- og utredningsbehov i avsnitt 1c suppleres med følgende: - Kartlegge dreneringstilstanden på jordbruksareal langs vassdrag - Kartlegge sorts- og artsvalg på kulturplanter som er tilpasset større variasjon i klima - Kartlegge driftsmessige utfordringer i landbruket som en konsekvens av endra klima Vi har forståelse for at omfanget av en slik plan må avgrenses. Vi mener likevel det er viktig å belyse enkelte risikoområder. Mange skadedyr og sykdommer (parasitter, alger, virus og bakterier) vil også kunne få bedre livskår ved varmere temperaturer og gi utfordringer for landbruk, drikkevannsforsyning m.m. Hovedtema 2: Bærekraftig arealbruk for fremtiden Fokus på helhetlig planlegging er essensielt når det gjelder bærekraftig arealforvaltning og klimatilpasning. Kapittelet er delt i to; helhetlig planlegging og naturen som egenverdi og løsning. Denne måten å dele det opp på gjør at naturen ikke bare ses som et verktøy for å løse våre arealmessige utfordringer, men også på at det er viktig å la naturen få plass i Rogaland. Dette er et godt grep som kan bidra både til økt helhetlig planlegging og til bedre forankring av planen. Når det gjelder kartleggingsbehov kan man se på klassifisering av soner/arealtyper i forhold til «verdien» for klimatilpasning. Hvilken funksjon ulike areal har f.eks. som vannfordrøying eller erosjonssikring. En slik oversikt/soneinndeling kan gjøre det enklere for arealplanleggere/beslutningstakere å se hvilke areal som har stor klimatilpasningsverdi, eller evt. verdi for økosystemtjenester. Det kan også være interessant å se på effekt av landbruks/skogbruksveier når det gjelder utløsning av flom og skred. Mindre endringer av avrenningen kan fort lede til store problemer, når vann blir omrutet til nye bekker/stikkrenner/areal. I tillegg til utredning av arealbruk i kantsonene og status i kommune, kan gjerne også generelt gjenværende naturprega areal kartlegges. Dette være seg både utbredelse og effekt, og evt. muligheter for reetablering. Vi vil ellers peke på at langvarig tørke kan ha betydelige og langvarige konsekvenser for landbruket og vil anbefale at landbruk tas med i siste avsnitt under kartleggings- og utredningsbehov under avsnitt 1d. Endringer i vindforhold kan også få konsekvenser for jord- og skogbruk. Kraftigere vind kan gi utfordringer med vindfall i skogbruket og ødelagte blant annet kornavlinger. Vind kan også bidra til

4 Side: 4/5 landskapsendringer i områder med flygesand slik som sanddyneområdene. Vi mener at endringer i vindforhold også bør utredes med hensyn på landbruk og landskap. Vi støtter delen om felles visualiserte klimadata, og mener dette kan bli svært nyttig for å bedre arbeidet med klimatilpasning og arealplanlegging generelt. Tilgjengelig og felles kunnskap er grunnleggende for å oppnå helhetlig og tverrfaglig planlegging. Hovedtema 3: Suksesskriterier for klimatilpasning Å lete etter suksesskriterier er godt grep for videre arbeid med utarbeiding og oppfølging av planen. Dette kan bidra til at planen blir brukt etter intensjonen, og at fylket oppnår økt grad av robusthet for klimaendringer og et mer bærekraftig samfunn. I denne delen vil vi også understreke viktigheten av ikke-tekniske løsninger. Ifølge Klima 2050 senter for forskningsdrevet innovasjon er mangel på samarbeid og koordinering viktige barrierer for klimatilpasning. Klimatilpasning handler for en stor del også om tilpasning i organisering og samarbeid. En må få inn langsiktige fokus og kost-nytte, bedre tilrettelegging for kontinuerlig læring i kommuner og f.eks. seksjonering etter tema heller enn fagdisiplin. Vi ser spesielt et behov for at plan/bygg og vann/avløp jobber bedre sammen i kommunene. Kommuner som deler vassdrag bør samarbeide. Det er godt stoff om dette i rapport 24/2017 «Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur samfunnsmessige barrierer og drivere» av klima2050. Under dette hovedtemaet bør det derfor vies oppmerksomhet mot overgangen fra kunnskapsinnhenting til bruk av kunnskapen i en handlingsplan. Planprogrammet vektlegger bred medvirkning gjennom bruk av ulike arenaer, og har et spesielt mål om å nå fram til ungdommen. Bruk av felles verkstedsarrangement er også en fin måte å sikre engasjement og forankring på. Fylkesmannen mener det foreslåtte planprogrammet gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med regionalplan klimatilpasning. Regionalplan for klimatilpassing med handlingsplan må gjøres dynamisk fordi klimaendring skjer raskt og kunnskapstilfanget økes. Planen må utformes slik at den raskt kan ta opp i seg endringer og operasjonalisere nye nødvendige tiltak. Handlingsdelen må derfor vektlegges og oppdateres jevnlig. Vi ser fram til videre samarbeid om dette viktige planarbeidet. Med hilsen May Britt Jensen fylkesmiljøvernsjef Lone Merete Solheim avdelingsdirektør samfunns- beredskaps- og kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent

5 Side: 5/5