FYLKESTINGSPROGRAM FINNMARK SV/SG

Transkript

1 FYLKESTINGSPROGRAM FINNMARK SV/SG Vedtatt på årsmøtet februar 2015

2 1.0 ET HELHETLIG PROGRAM FOR EN OFFENSIV NORDOMRÅDEUTVIKLING Å benytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingsområdene. Finnmark SV/SG ønsker en offensiv politikk fra fylkeskommunen sin side, som gir alle fylkets innbyggere sin selvfølgelige og rettmessige plass og delaktighet i utviklingen av nordområdene. Arbeid til folk er en grunnleggende forutsetning for å sikre den bosetting og tilstedeværelse Finnmark SV/SG sin ambisjon er å opprettholde den bosettingsstruktur vi har i fylket, og at folketallet skal øke i årene som kommer. Finnmark SV/SG vil arbeide for oppretting av nye arbeidsplasser, og bevaring av eksisterende arbeidsplasser. Vår politikk bygger på folkestyre, solidaritet, likestilling og sosial trygghet. De utfordringer Finnmark står overfor, kan ikke løses av markedets frie spill. Det spillet styres utenfra, og vi blir passive tilskuere. Bare gjennom politisk styring, kan vi sikre en utvikling som gir rettferdig fordeling av samfunnets/ våre ressurser. Bærekraftig utnyttelse av naturressursene og ivaretakelse av et sårbart miljø, vil være en av grunnpilarene i Finnmark SV/SG sin politikk. Finnmark SV/SG vil arbeide for å sikre alle et godt, rimelig og effektivt offentlig tjenestetilbud med størst mulig nærhet til der folk bor. Finnmark SV/SG vil ta vare på den handlefrihet vi har oppnådd ved å stå utenfor EU. Vi vil fortsette kampen mot norsk medlemskap i EU, og mot EU-tilpasning, som begrenser vår utvikling og handlefrihet. Vi vil jobbe for at reservasjonsretten i EØSavtalen blir tatt i bruk og får en reell verdi.

3 Finnmark er fylke som er rikt på naturressurser. Samtidig som vi skal benytte oss av ressursene på en miljømessig, bærekraftig måte, må sikkerhet og beredskap ivaretas på hav og land. Konkrete satsningsområder En offensiv Nordområdesatsing innebærer at Finnmark blir brohodet i en slik satsing. Finnmark har hatt bilaterale samarbeidsavtaler med Murmansk, Arkhangelsk og St.Petersburg by i mange år. I tillegg har vi multilateralt samarbeid gjennom nordkalottsamarbeidet, Barentssamarbeidet og EUs naboskapsprogram. Finnmark har lange tradisjoner på å drive internasjonalt arbeid, disse tradisjonene, erfaringene, kunnskapen og nettverket må regjeringen bygge videre på i sin Nordområdesatsing. Derfor vil SV/SG satse på: Folk til folk samarbeidet må fortsatt prioriteres høyt Videreutvikling av Barentsinstituttet Olje/gassteknologiutdanning i Hammerfest styrkes og videreutvikles Kirkenes som senter for grenseregionalt samarbeid med Barentsinstituttet, Barents næringshage, Barents international School Storskog/Borisoglebsk som det mest effektive grensepasseringspunkt med: -Visumfrihet for et større geografisk område, og døgnåpne grenser og utstedelse av arbeidstillatelser for russiske borgere foretas lokalt Mer aktiv næringspolitikk for nordområdene stat, region, FOU og bedriftsliv sammen. Det må lages en nasjonal strategiplan for næringsutvikling i nordområdene. Felles miljøstandarder med Russland når det gjelder leiting, utvinning, produksjon og frakt av olje og gass i Barentshavet Et utviklingsprogram for samene på Kola i regi av samiske utviklingsmiljøer, og Karasjok, Tana og Kautokeino kommune Jernbane Kirkenes- Nikel og sørge for at regjeringen gjennomfører en videre utredning Direkte flyrute mellom Kirkenes Murmansk og Arkhangelsk Bredbåndtilknytning mellom Kirkenes Murmansk.. En Pomorsoneetablering mellom Finnmark og Russland, som må omfatte større deler av Finnmark fylke. Styrking av bergverksindustrien som for eksempel. Skifernæringen i Alta. Videreforedling av råvarer.

4 2.0 UTDANNING Finnmark SV/SG har som mål å sikre alle en lik mulighet og en lik rett til utdanning. Satsing på kunnskap, kompetanse og utdanning er nøkkelen til å utnytte mulighetene i fylket. Befolkningen i Finnmark skal ha et godt utdanningstilbud på alle nivåer. Dette krever at vi setter fokus på å løfte kvaliteten på undervisningen fra de yngste årsklassene og oppover. Finnmark SV/SG vil fortsatt ha stort fokus for at unge mennesker skal fullføre sin utdanning. Å fullføre videregående utdanning gir økt selvfølelse og motivasjon for den enkelte og gir muligheter for arbeid og vil dermed sikre framgang på en rekke samfunnsmessige områder i Finnmark. Finnmark SV/SG vil arbeide for å øke kartleggings-, overvåkings- og forskningsvirksomhet som kan sikre en bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Kunnskap skal utvikles på tvers av sektorer, i et samspill mellom det offentlige, næringslivet, kunnskapsmiljøer i det sivile samfunn og forskningsog utdanningsinstitusjonene. Kunnskap og kompetanse om nordområdene skal bygges opp i nord. Det er en viktig politisk oppgave å stimulere forskningsmiljøene i Finnmark til å utnytte det potensialet som ligger i dette. Internasjonalt forskningssamarbeid har alltid vært en forutsetning for utvikling av kunnskap og teknologi. Norske forskere må delta i internasjonale forskningsprosjekter som går på tvers av landegrenser. Med den økte satsingen på nordområdene, er det viktig å styrke forskningssamarbeidet med Russland. Raske endringer i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne. Stabil tilgang på kompetanse vil være avgjørende både for den enkeltes og for virksomheters evne til å videreutvikles. Finnmark SV/SG vil arbeide for tiltak og stimuleringsordninger som sikrer et stabilt lærlingetiltak over tid, og som sikkerhet mot konjunktursvingninger. Det er uakseptabelt at de som ønsker fag- og svennebrev, ikke skal få lærlingeplass. Finnmark SV/SG vil arbeide for en lovfestet rett til lærlingeplass og at økonomiske ressurser følger med. Fylkeskommunen har overtatt ansvaret for fagskoler. Fagskoler er et område som har vært lavt prioritert i Finnmark. Her ligger et stort potensiale for å sikre kvalifisert arbeidskraft til fylket. Arbeid for opprettelse av flere fagskoler i fylket må ha stort fokus i kommende periode.

5 Finnmark SV/SG vil arbeide for: Å øke antall elevbedrifter for å gjøre ungdommen i bedre stand til å etablere egne bedrifter i voksen alder At det etableres karrieresenter i fylket for unge over 19 år. At filialskolenes tilbud styrkes (LOSA), og at det utvikles nettbasert utdanning. At dagens desentraliserte skolestruktur i vgs beholdes og at elevene kan fullføre sitt skoleløp ved en skole. At Finnmark fylkeskommune søker å utvikle nye vgs tilbud med en mer praktisk tilnærming til læring. At det ved større fylkeskommunale anbud må stilles krav at aktuelle bedrifter har lærlinger At det stilles krav til at både fylkes og kommunal drift, oppretter flere lærling plasser, i likhet med i privat sektor. Å rekruttere egne ungdommer, og arbeide for å utvikle ordninger som sikrer praksisplasser og lærlingeplasser for ungdommer under utdanning innenfor helse og omsorg. Å styrke kulturtilbudene ved de videregående skolene Å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv At rett til lærlingeplass blir lovfestet og at økonomiske midler følger med At borteboere sikres gode boforhold i en kombinasjon av verts familieordning og elevhybler At det ikke opprettes private videregående skoler Å beholde etter- og videreutdanningstilbud for voksne. At fagskoletilbud innenfor næringsutviklingsfelt opprettes Å etablere nærings- og teknologirettet utdanning på høyskole og universitet nivå i Finnmark og at flere utdanningstilbud gis Å styrke forskningssamarbeidet med Russland At virkemidlene for Nord-Troms og Finnmark videreføres Å beholde nåværende skoleskyssgrense på 4 km for videregående skole. Øremerking av midler til skoledrift. Beholde og utvikle naturbruksutdanningene i Finnmark, Grønn linje i Tana, og Blå linje i Honningsvåg. At forhandlingene for lærere flyttes tilbake til staten. At det fastsettes makstall for antall elever pr. lærer i grunnskole og vgs. Yrkesfag.

6 3.0 KULTURPOLITIKK 3.1 Generelle betraktninger I kunsten, kulturlivet, idrett og friluftsliv dyrkes estetiske og etiske verdier gjennom opplevelse, deltakelse, innlevelse og livsutfoldelse. Både for enkeltmennesket og for samfunnet har kulturelle aktiviteter egenverdi. Kulturpolitikken som skal føres i Finnmark må bygge på våre kulturelle røtter og tradisjoner, men også omfavne nye kulturelle strømninger. Finnmark SV/SG vil arbeide for at kulturbudsjettet ikke blir salderingspost i de kommende årenes budsjettbehandling. Kultur er selve bindeleddet mellom vår identitet og felles historie, bolyst og trivsel, og det er også viktig for vårt samarbeid med våre naboer. Et eksempel er fylkets nesten 30 år lange kunst- og kultursamarbeid med Russland. Kulturnæring og kulturbaserte arbeidsplasser er også viktig for Finnmark, og hvis fylkets satsing på kulturbaserte arbeidsplasser skal ha troverdighet, er det også viktig at fylkeskommunen er de første til ikke bare å verne om kulturens premisser, men også til å bedre og utvikle dem. Idretten gir helsegevinster og bidrar til å utvikle fellesskapsholdninger og respekt for andre. Idretten er også en betydningsfull del av det frivillige organisasjonslivet, noe som står sterkt i Finnmark. Et rikt idretts-, kunst- og kulturtilbud er avgjørende for mange når de velger hvor de ønsker å bosette seg, og ikke minst - om de ønsker å flytte hjem til Finnmark. Det offentlige må først og fremst ha et overordnet ansvar for å tilrettelegge og gi økonomiske rammevilkår som muliggjør et aktivt og mangfoldig kulturarbeid i store og små samfunn, som inkluderer både profesjonell og frivillig virksomhet. 3.2 Idrett og friluftsliv Det frivillige arbeidet innen idrett og friluftsliv representerer en betydelig dugnadsverdi og skaper møteplasser i nærmiljøet som fremmer godt naboskap og folkehelse. Her ligger også en del viktig læring og rekruttering spesielt rettet mot barn og unge. Finnmark SV/SG mener: At både bredde og mosjonsidrett, konkurranse- og eliteidrett får utvikle seg på egne vilkår, og på utøvernes premisser og ulike ambisjonsnivå. At det offentlige skal ha ansvar for å legge til rette for at mulighetene for å drive idrett og friluftsliv blir så gode som mulig, og at fylkeskommunen bør være sentral i dette arbeidet. At idrettslagenes og friluftsorganisasjonenes arbeid har en stor samfunnsverdi som det er viktig å stimulere, styrke og videreutvikle. At å gi støtte til lag og enkeltpersoner innen idrett som profilerer Finnmark er en god investering og satsing for øket nivå og engasjement.

7 3.3 Kulturell utfoldelse og profesjonell kunst Kor, korps og revy er en viktig del av kulturen i Finnmark. Det er for det meste amatørvirksomhet, og de nødvendige resurser finnes lokalt. Det er likevel et behov for utvikling og fornyelse, hvis denne kulturen skal overleve er det behov for kompetanseheving samt styrking av arenaer for samarbeid og samhandling. Ungdommens kulturmønstring UKM, er en av Finnmark fylkeskommunes største ungdomssatsinger på kulturfeltet. Dette er den viktigste arenaen for formidling av ungdomskultur i Norge, og UKM har sterke røtter også i Finnmark. UKM Finnmark har også samarbeidet mye med Russland og sørget for internasjonale møteplasser og kulturutveksling mellom ungdom. Det profesjonelle kunst- og kulturfeltet i Finnmark er stort og mangfoldig, og er også en viktig del av vår forståelse og formidling av egen kultur og identitet. Profesjonell kunst skal holde høy kvalitet og offentlig stimulering gjennom planverk, fokus på arenautvikling og finansielle ordninger er en forutsetning for at det profesjonelle kunst- og kulturlivet skal kunne utvikle seg og komme ut til innbyggerne i Finnmark og verden for øvrig. Finnmark SV/SG vil arbeide for: Å bedre arbeids- og utstillingsvilkår for skapende og utøvende kunstnere. Å bedre stipendordningene for kunst- og kulturarbeidere. At fylkeskommunen går inn i finansieringen og tilretteleggingen av nødvendig utvikling for å stimulere til fremtidig frivillig kulturvirksomhet. Å utvikle UKM som den viktigste arenaen for kulturutveksling, formidling og kompetanseheving for ungdom i Finnmark. Å legge til rette for å utvikle lokale initiativ, møteplasser og formidlingsarenaer, som kulturdager og festivaler. Å opprettholde de eksisterende tilbud for utøvende kunst innen musikk, dans, teater, billedkunst og ikke minst styrke og legge til rette for utdanning innenfor disse Å opprettholde og videreutvikle tilbudene i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken Å støtte opp om arenaer for flerkulturell virksomhet. Å få gode stipend ordninger til ungdom fra Finnmark som tar utdanning innen musikk, teater, drama på høyt nivå Arbeid for å få en ungdomsrett til å gå på kulturskole. Arbeide for at alle kommuner blir med i Norsk Kulturskoleråd. 3.4 Film Film er en av nåtidens viktigste kulturformidlere. Filmmiljøet i Finnmark er voksende, og produksjoner fra Finnmark høster både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Det produseres mye film med nordnorske fortellinger, om nordnorske forhold, av nordnorske filmskapere på vårt eget språk som har behov for å løftes opp og fram. Film som uttrykk for å formidle historie og identitet er med på å plassere Finnmarkskulturen i verden, og gi oss den fortolkningsrammen som er utgangspunktet for hvordan vi forstår verden og oss selv. 3.5 Arkiv Arkivene er vår kollektive hukommelse. De ivaretar verdier og dokumentasjon knyttet til vår kulturarv og de ivaretar dokumentasjon knyttet til det enkelte menneskes liv. Finnmark SV/SG vil arbeide for: En sikker ivaretakelsen av arkivene og at materialet i videst mulig utstrekning blir tilgjengelig for forskning, hva enten den er profesjonell eller tuftet på den enkelte borges lyst til å søke i fortidens dokumentasjon. IKAF sikres gode lokaler og tilstrekkelige midler

8 3.6 Bibliotek Bibliotekene er en av grunnpilarene i den offentlige kultur-, vitens- og informasjonsformidling Finnmark SV/SG vil: Satse på fortsatt utvikling av fylkesbiblioteket slik at det er et moderne og oppdatert service- og kompetansesenter for kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Finnmark. At fylkesbiblioteket sitt nasjonale ansvar for finsk språk og litteratur utvides til også å omfatte russisk språk og litteratur, slik at både norsk, samisk, kvensk, finsk og russisk språk og litteratur er ivaretatt. Fylkesbiblioteket som møteplass og arena for formidling av kunst- og kultur for øvrig er også et spennende prosjekt som Finnmark SV/SG ønsker å jobbe videre med. 3.7 Museer Museene er de mest sentrale offentlige kulturbærere og identitetsskapere. Finnmark SV/SG vil: Styrke museenes muligheter til å fungere som arenaer for opplevelser, kulturforståelse, identitetserkjennelse, kunnskapsformidling, nyorientering og samtidsdebatt. Vi vil ha levende museer og samlinger som dokumenterer vår historie og vår samtid, setter våres liv og levnet i perspektiv og som utfordrer vedtatte sannheter. Sørge for at fylkeskommunen fortsetter sin satsning på museer gjennom oppfølging av konsolideringsprosessen med blant annet flere felles resursstillinger for museene. Fylkeskommune skal sammen med Finnmarks Museumsråd og de fem konsoliderte museene, være nav i utviklingen av museene. Arbeide for at Ruija Kvenmuseum realiseres Arbeide for fortgang i åpning av øst-samisk museum i Neiden Arbeide for å gi nasjonal status til Gjenreisingsmuseet for Finnmark og Nord Troms. Arbeide for økt driftstilskudd, og investeringstilskudd til utstillinger og bygg til de fem konsoliderte museene i Finnmark

9 4.0 HELSE OG SOSIALPOLITIKK 4.1 Et godt tilbud til alle Innenfor helse og sosialpolitikken har Finnmark spesielle utfordringer. Noen av dem er at Finnmark topper statistikker når det gjelder sykdommer og sosiale problemer. Dette burde i sin tur bety at vi får kompensert for dette i form av økte bevilgninger. En annen utfordring er at vi er et fylke med store avstander og spredt bosetting. Tendensen er at store sentra øker og bygdene tappes for folk. Nedleggelse av tilbud er ofte på dagsorden. En tredje utfordring er at vi er det fylket som sliter mest med å rekruttere fagfolk i tilstrekkelig grad, og må ofte lokke med høye lønninger. En fjerde utfordring, som vi anser som positivt, er at Nord-Norge og Finnmark er blitt og blir i økende grad attraktivt i turistsammenheng og i forhold til arbeidsplass for utenlandske statsborgere og folk fra andre deler av landet. Det betyr at vi må ha et godt tilbud også til dem. Finnmark SV/SG vil påvirke beslutningstakerne slik at våre utfordringer blir synliggjort og at vi kan få de midlene som vi har et selvfølgelig krav på. I dag sitter det politikere i helseforetakenes styrer, sammen med andre utnevnt av eier, og ansattes representanter. Hittil har politikernes innflytelse i styrene vært lite synbar når det gjelder å utvikle helsetilbudet i positiv retning. Dessverre ser vi at helsetilbud forsvinner og vi må stadig oftere reise svært langt for å få nødvendige og selvfølgelige tilbud. Finnmark SV/SG vil: At politikerne tar større styring over praktisk gjennomføring av helse- og sosialpolitikken. At politikerne har den nødvendige innflytelse i forhold til å sikre innbyggerne rettmessig helsetilbud. Sikre innbyggerne et godt og rettmessig helsetilbud. Rekruttere egne ungdommer Øremerking av midler til skole og helse (primæroppgavene)

10 4.2 Sikre sykehusene Finnmark SV/SG krever at staten som eiere og det regionale helseforetaket, Helse Nord HF stiller økonomiske midler til disposisjon, slik at sykehusene i Hammerfest og Kirkenes kan få en positiv utvikling. Fordelingsnøkkelen må være slik at vi får kompensert i tilstrekkelig grad for de spesielle kostnadsulempene i Finnmark. Finnmarkssykehusene er beredskapsbase for Barentshavet, og må sikres riktig dimensjonering av akuttfunksjonene. SV/SG vil arbeide for at sykehusene i Hammerfest og Kirkenes opprettholdes og drives videre på et høyt faglig nivå. Rekrutterings og utdanningsarbeidet som er igangsatt for leger må videreføres. De nye legene må sikres et attraktivt fag- og forskningsmiljø ved sykehusene å gå til, etter endt spesialisering. Prosjektet med klargjøring og igangsetting for medisinutdanning ved universitetet i Finnmark/ Hammerfest, må gis tilstrekkelig midler. Begge sykehusene må opprettholdes som akuttsykehus med primærfunksjoner innen kirurgi, ortopedi, medisin, fødeavdeling og akuttmottak med nødmeldetjeneste. Ortopediberedskapen bør gjeninnføres ved klinikk Kirkenes. I dag må ortopediske pasienter sendes 52 mil for behandling i helger. Det er heller ikke økonomisk lønnsomt for Finnmarkssykehuset. Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet må opprettholdes og utvikles slik regjeringens handlingsprogram og bestilling til helseforetakene tilsier. Rehabiliteringstilbudet ved Kirkenes sykehus krever vi bygd opp slik forutsatt. Kirkenes sykehus må gis spesielle oppgaver i forhold til utviklingen av helsesamarbeidet i Barentsregionen. Dette spesielt med tanke på å møte nye helsemessige utfordringer som utviklingen fører med seg, særlig i det området sykehuset dekker. Styrkning av forskningsinnsatsen innenfor helse i Barentsregionen må økes radikalt. Dette krever vi fulgt opp med bevilgninger over statsbudsjettet øremerket for dette formål. Kirkenes sykehus må også utvikles i forhold til infeksjonssykdommer med flere senger for behandling og isolering av infeksjonssykdommer som for eksempel tuberkulose, hiv og aids. SV/SG vil ikke akseptere at tilbudet til pasientene blir dårligere ved noen av sykehusene. Omlegginger for å sikre bedre ressursutnyttelse må skje innenfor forsvarlige rammer der de ansattes kompetanse blir fullt ut benyttet. Omstillingsarbeid må skje innenfor de rammene som arbeidsmiljølov og hovedavtale fastsetter. Innsatsen for å sikre et godt arbeidsmiljø ved sykehusene må giss spesiell oppmerksomhet av administrativ ledelse og styret. 4.3 Desentralisert helsetilbud Finnmark har stor kompetanse på området desentraliserte helsetjenester. Å tilby helsetjenester der «folk bor», er blitt et nasjonalt anliggende. Finnmark SV/SG mener en andel av helsebyråkratiet som i dag er lagt til Oslo må flyttes til Finnmark for å etablere nærhet til der den faktiske kompetansen er. Finnmark SV/SG vil styrke det desentraliserte helsetilbudet. Sykestueplassene må beholdes. Vi vil arbeide for at sykestueordninga videreutvikles. Vi vil fortsatt arbeide for at legespesialistene i større grad oppsøker pasientene i hjemkommunen. Oppbyggingen av spesialisthelsetjenesten ved Alta helsesenter og helsepark i Karasjok må finansieres og driftes med ekstra tilførte midler, som ikke skal gå på bekostning av våre to sykehus i fylket. Videre utvikling og utbygging av telemedisin vil være et godt hjelpemiddel for å videreutvikle det desentraliserte helsetilbudet.. Finnmark SV/SG vil innføre etableringskontroll for leger og legespesialister slik at de urimelige geografiske forskjellene når det gjelder legedekning reduseres. 4.4 Psykiatri Finnmark SV/SG ser svært alvorlig på psykiatriens lave posisjon i helseforetakenes prioriteringer. Finnmark SV/SG vil arbeide for at det utvikles et helhetlig og godt psykiatrisk helsetilbud for befolkninga. Spesielt vil SV/SG arbeide for å utvikle et eget psykiatrisk sykehustilbud i fylket. Vi må beholde, reetablere de tre distriktspsykiatriske sentra må utvikles slik at de i samarbeide med helset-

11 jenesten i kommunene sikrer et godt lokalt/regionalt tilbud. Opptrappingsplanen innen psykiatri må følges opp. Finnmark SV/SG vil: Fokusere på årsakene til dette. Behovene når det gjelder behandling er individuelt betinget. Legge til rette for at barn og unge i Finnmark får nødvendig behandling tilpasset den enkeltes behov. SV/SG krever at døgntilbud for barn og unge blir etablert på nytt. Barn og unge må slippe å reise ut av fylket for å få behandling. For å sikre tilstrekkelig med fagfolk innen psykiatrien må et tverrfaglig videreutdanningstilbud etableres innen psykiatri i regi av de nordnorske høgskolene. Vi vil arbeide for å etablere et videreutdanningstilbud for hjelpearbeidere innen psykiatri og geriatri. Forby private foretak oppdrag uten at dette gjøres i samarbeid med det offentlige helsevesenet/sykehusene, slikt som utveksling av behandlingsutvikling for pasientene. Behovet for psykiatrisk hjelp øker sterkt blant barn og unge. 4.5 Forebyggende arbeid. Som ledd i forebyggende arbeid blant ungdom går SV/SG inn for at omsorgstilbudet ved de videregående skolene fortsatt styrkes. Fylkeskommunen må samarbeide med de kommunene hvor det finnes videregående skoler for å lage gode tilbud til elevene på fritiden. Samarbeidet må også sikre et tilbud om lege/ helsesøstertjeneste ved skolene. Fylket må bidra til å forebygge misbruk av rusmidler. Bedring og styrking av behandlingstilbudet for misbrukere er nødvendig. Fylkeskommunen må ta initiativ til samarbeide med kommunene om ettervernet slik at mulighetene for å lykkes med behandlingen økes. Fylket må bidra til at nødvendige tiltak for å begrense ulovlig omsetning av rusmidler settes i verk. Barnevernet må styrkes. Spesielt der det offentlige går inn og overtar omsorgen for barn må tilbudet bedres. Arbeidet med å skaffe gode fosterhjem må intensiveres. BUF etat må gjennom aktiv oppfølging sørge for at barna har et trygt og godt oppvekstmiljø. Barn og unge som av ulike årsaker må plasseres i institusjon må sikres et godt og trygt miljø.

12 5.0 NÆRINGSPOLITIKK 5.1 Næringsutvikling Når nordområdesatsingen følges opp av Stortinget, fylket, kommuner og næringslivet, vil det bli et stort behov for økt arbeidskraft i Finnmark. Da er det viktig å vektlegge et godt omdømme, økt bolyst og legge forholdene godt til rette, slik at det blir enkelt og interessant å etablere seg her. Finnmark trenger mange flere og større bedrifter innen ulike næringer og bransjer. Men vi må også trekke til oss næringsdrivere utenfor fylket. Det vil være spesielt viktig å knytte forskning og næringsaktører tettere sammen, for å få til videreutvikling, økt kunnskapsutveksling og økt innovasjon i bedriftene. Finnmark SV vil satse på Mer næringsretta forskning som er retta inn mot regionen behov. At regionene skal ha et bestillingsansvar overfor forskningsinstitusjonene i regionen, for å sikre mer relevante forskningsprosjekt. Å arbeide for gode ringvirkninger og økt verdiskapning av olje og gassutvinningen Å arbeide for et næringsretta Ja til Nord Norge fond, som kan bistå næringsaktører med risikokapital. Å øke antall elevbedrifter for å gjøre ungdommen i bedre stand til å etablere egne bedrifter i voksen alder. Primærnæringsfond Klar fiskeripolitikk, fisken på land Nedjustering av FeFo sin avvirkingsavgift Naturressursene utnyttes og forvaltes lokalt RUP, landbruk og fiskeri må tilgodeses med en definert andel Opprette lokal mineral og ressursavgift Stimulere til mottaksstasjoner for å få nytte av de lokale fiskeressursene i fjordene i Finnmark Sikre arealer for fremtidens jordbruk

13 5.2 Gruvedrift Mineraler og metaller vil det alltid være etterspørsel etter. Bergverk/gruvedrift er en næring som vil være voksende de nærmeste årene, og vil være med på å skape nye arbeidsplasser. Bergverksressursene kan bare utvinnes en gang, og det er derfor både viktig og riktig å stille krav til metode og tempo i utvinningen. Gruvedriften i Sør Varanger og den planlagte driften til Nussir i Kvalsund, kan ikke drives, igangsettes, om den gjør skade på naturen og livet i havet og våre elver. Finnmark SV vil arbeide for: at interesseselskapene/eierselskapene legger fram tilfredsstillende dokumentasjon på at alle miljøhensyn er ivaretatt før igangsetting av gruvedrift. at mest mulig av verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode. SV vil sikre en god beredskapsplan som er koordinert mellom flere instanser, og som sikrer mennesker og miljø langs kysten av Finnmark 5.3 Kulturnæring Finnmarks fylke definerer i en utredning en kulturarbeidsplass som: Inntektsbringende arbeid med det formål å betjene et privat eller offentlig marked med opplevelser som bidrar til å gi innsikt i oss selv eller verden omkring oss, og som kjennetegnes av kreativ originalitet. Finnmark SV vil arbeide for en fortsatt satsing på nye kulturnæringsarbeidsplasser i løpet av de 4 neste årene. Med ca sysselsatte innen kulturnæringen i fylket er det nå like mange innen dette yrket som innen landbruk, fiske og fangst. Så denne næringen innebærer en betydelig verdiskapning og bidrar til økonomisk utvikling i samfunnene. Målet er å få kultursysselsettingen i Finnmark på samme andel av totalsysselsettingen som gjennomsnittet for landet 4,5%. Finnmark har et naturlig fortrinn innen aktivitets- og opplevelsesetterspørselen med sin merkevare Finnmark/ arktisk/samisk/ kongekrabbe. Vi har fisk, kongekrabbe, reinsdyr, bær og generelt mange naturresurser, som for oss er en selvfølge, men som vi i alt for stort omfang selger ubearbeidet. Vi har rike tradisjoner for tilberedelse av disse råvarene. Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken er viktige kunst og kultur tilbud til barna og de eldre, men også kunstnere og kulturarbeidere som livnærer seg blant annet ved inntekter fra Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Film og filmproduksjon :Nordkalotten har mange av de karakteristika som kjennetegner de regionene i Europa som har hatt suksess med regional film satsning! Langt fra hovedstaden(e), ensidig næringslivsstruktur og lavkonjunktur. Vi har store, men ikke uoverkommelige utfordringer om vi satser på samarbeid. Finnmark SV vil satse på: Å legge til rette for økt sysselsetting innen kulturnæringsbedrifter i hele Finnmark Økt kunnskap om næringen og motivasjon for igangsetting Sette av økonomiske midler til en slik satsing Motivere flere til å utvikle kvalitative gode reiselivsprodukter og arbeidsplasser innen mat, opplevelser og ulike produkter basert på materialet fra lokalmiljøet. Internasjonalt kultursamarbeid ved bl.a å støtte fondsoppbygging til et Barents kulturprogram. At vi bør bruke tiltak som Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken bevist i forhold til utviklingen av utøvende kunst som næringsvei for profesjonelle kunstnere. Å stimulere til å etablere egne bedrifter, samtidig som allerede etablerte bedrifter må settes i stand til å øke antall sysselsatte innen egne bedrifter. Å arbeide for at Finnmark fylkeskommune gjennom sitt engasjement i Nordnorsk Filmsenter, sitt samarbeid med Innovasjon Norge om utdannings stipendier og tverrnasjonalt samarbeid om opprettelsen av et samisk filmsenter, bidrar til en satsning på filmproduksjon på Nordkalotten. 5.4 Reiseliv Finnmark har blitt et svært interessant reisemål for stadig flere turister både fra innland og utland. Det er særlig innen vinterturisme at fylket har økende interesse. Stadig flere har etablert reiselivsbedrifter med aktivitet- og opplevelsestilbud basert på fylkets merkevarer som arktisk og samisk. Kulturbasert turisme er i høy grad fremtidens turisme. Reiseliv vil være en viktig aktør for å samordne, markedsføre og videreutvikle næringer i fylket. Utfordringen ligger bl.a. i å få utdannet ungdommer fra fylket som ønsker å jobbe i ulike yrker innenfor reiselivsnæringa. Det vil være av spesiell viktighet å videreutvikle næringen kvalitativt, slik at den enkelte destinasjonen klarer å levere profesjonelle og høyt kvalitative tilbud. Finnmark SV vil satse på: Økt markedsføring av Finnmark som reisemål Stimulere ungdom til å ta utdanning som kreves innen reiselivet i fylket Å stimulere til økt vinterturisme Vi må legge til rette for opplevelse av natur og kulturminner, men på naturens og kulturminnenes premisser. Snu-havn i Porsanger. At Finnmark fylkeskommune tar en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger i denne sammenhengen.

14 Det er viktig å få til en god samordning mellom Innovasjon Norges oppgave som bedriftsutvikler med næringsdepartementet som oppdragsgiver, og regionenes oppgaver som tilrettelegger og samfunns utvikler med kommunal og regional departementet som oppdragsgiver. Bare da vil man kunne utnytte virkemidlene fullt ut i forhold til satsingsområdene innen næringsutvikling i regionen. Regionale forskningsfond må opprettes som kan supplere de nasjonale FOU-virkemidlene. 6.0 VIRKEMIDLER Finnmark SV vil arbeide for: Delt eierskap til Innovasjon Norge mellom stat og region. At det opprettes et regionalt forskningsfond. Et næringsretta Nordområdefond. 7.0 OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER 7.1 Nei til sentralisering Finnmark og distrikt Norge har i de senere årene stadig tapt i kampen om offentlige arbeidsplasser. Staten har gjennom sentralisering av ulike virksomheter sørget for at kompetanse og arbeidsplasser er fjernet fra fylket. SV/SG krever at det ved omlegginger i statlig virksomhet legges arbeidsplasser til distriktene. Bare dersom det er tvingende nødvendig kan det aksepteres ytterligere etablering av statlige arbeidsplasser i pressområder. Dette er et resultat av markedstenking og EU -tilpasning som flertallet på Stortinget og de ulike regjeringer har stått for. SV/SG vil fortsette kampen mot markedstenking og sentralisering av statlig virksomhet. Likedan må det være et krav at også vi må ha vår andel av statlige arbeidsplasser. 7.2 Sats på distrikt. SV/SG vil kreve at det ved omlegginger i statlig virksomhet legges arbeidsplasser til distriktene. Bare dersom det er tvingende nødvendig kan det aksepteres ytterligere etablering av statlige arbeidsplasser i pressområder. Det er bare gjennom politisk styring vi kan opprettholde tilbudene i distriktene og motvirke at arbeidsplasser flyttes til sentrale strøk. SV/SG vil arbeide for at fylkestinget i Finnmark skal være en motkraft til all sentraliseringspolitikk.

15 8.0 FISKERI 8.1 Fangst bosetningsmønster Fiskeri, med fangst, oppdrett, foredling og oppforing, er den viktigste næringa i Finnmark, og er selve fundamentet for bosetting og aktivitet i det meste av fylket. Vi vil sikre dagens bosetting og sysselsetting i våre kystkommuner med at fiskeressursene i større grad skal tas på land og foredles ved de lokale fiskebrukene. En moderne og effektiv kystflåte som leverer dagfersk fisk, skal fortsatt være bærebjelken i vår fiskerinæring i fylket, fordi en slik flåte gir den mest forsvarlige utnytting og forvaltning av ressursene. Den er den mest samfunns økonomisk lønnsom me fangstform, og fører til høyere sysselsetting på land. Finnmark SV vil ikke ha en utvikling med stadig færre og store integrerte fiskerianlegg i fylket. En slik utvikling vil medføre oppkjøp og nedlegging av anlegg, fraflytting fra flere lokale kystsamfunn i fylket. Vi skal satse/tilrettelegge for mest mulig kystfangst av torsk, ikke fangst av småfisk fra oppvekstområdene i Barentshavet. Reguleringene i fisket etter kongekrabbe er stadig under press og endring. Dette er negativt for næringen og gir for lite forutsigbarhet. Det er rettferdig at de som er sterkest berørt skal kunne nyttiggjøre seg de inntekter som krabbefisket gir. Finnmark SV/SG vil arbeide for: Lokal forvaltning av deler av torskekvoten At råstoff ikke sendes ut av landet, for bearbeiding. At den norske totalkvoten fordeles med en større andel til kystflåten. Økonomisk tilskudd til linedrift gjeninnføres. At slog og biprodukter tas i land for produksjon, og at det avsettes midler for å få dette til, som bl.a. produksjonstilskudd, infrastruktur og forskning. Å hindre videre spredning av kongekrabbe vestover. Dette gjøres ved at kvotene i det kvotebelagte området økes. Økt uttak av hunkrabbe og skadet krabbe. Å bedre infrastruktur som gode skjermede havner, veier som tåler høyere aksellast med nattåpning.

16 8.2 Flåte - industristruktur Finnmark SV er i mot en ytterligere privatisering av fiskerettigheter, ved at disse blir konsentrert hos færre og større eiere. Vi vil ha en samfunnsstyrt fordeling/ omfordeling av fiskeressursene. Finnmark SV er imot kondemnering i kystflåten. Flåten under 15m må sees på spesielt, og skjermes mot reduksjoner i antall fartøy. Vilkår for leveringsbetingelser må følges, brudd på disse må medføre tap av konsesjon, som retildeles i området. Vi går inn for skjerping av regelverk for flytting av fiskerettigheter over fylkesgrenser. 8.3 Fornyelse av fiskeflåte/industri og rekruttering Finnmark SV/SG støtter offentlige låneordninger, for finansiering av naturlig fornying av kystfiskeflåten og fiskeindustrien. Det må ikke tildeles lån til store, kostbare prosjekter, som ikke kan forrentes med dagens kvotenivå. Rekruttering av ungdom til fiskeryrket og til arbeid i fiskeindustrien må prioriteres. Finnmark SV/SG vil: Bedre offentlige stimuleringer til ungdom som velger en framtid i fiskerinæringa. Tilrettelegge for at opplæringsfartøy/skoler/ elever kan være en del av ordningen med forsknings fangst/ overvåkning. 8.4 Forvaltning og eierskap Finnmark SV/SG vil: Sikre lokal eierskap både til fiskeindustri og flåte. At fiskeflåten skal være eid av fiskere. At deltakerloven skal styrkes ved at fiskers eierandel skal være minst 2/3. Det må settes et øvre tak for hvor mange fiskefartøy/rettigheter hver fisker/eier gruppering kan eie. At Råfiskloven skal beholdes i sin nåværende form. Ikke tillate strukturering for fartøy under 11 meter, men øke fartøygruppens kvoter ved å hente fisk fra avstått kvantum til 3. land. 9.0 OPPFÔRING, HAVBRUK OG OPPDRETT Finnmark SV/SG vil: Styrke forskningsvirksomheten vedrørende oppdrett under arktiske forhold, både med henblikk på teknologi(rømningssikring), biologi og miljø. Det må igangsettes prosjekt for utprøving av nye arter. Innføre arealavgift sik at lokalsamfunnene ved kommunene får en anstendig del av overskuddet for å stilt sine arealer tilgjengelig for oppdrett på bekostning av andre interesser. Arbeide for å komme bort fra frakt av settefisk over store avstander, som representerer en stor risiko for spredning av sykdom. Ikke tillate noen økning i oppdrett av torsk, da dette kan skade villfisk næringen. At det må satses mer på oppforing/mellomlagring av torsk. Arbeide for at det utarbeides nytt lovverk med skjerpet krav til lukka oppdrettsanlegg. Arbeide for å få satt i gang tiltak for bekjempelse av lakselus problemene. Arbeide for at etablering av nye oppdrettsanlegg ikke kommer i konflikt med allmennhetens tilgang til friluftsområder og eksisterende næringsinteresser. Ikke tildele nye konsesjoner, eller gi økning, før eventuelle skadevirkninger på gyteområder for torsk er klarlagt og tildelte konsesjoner er tatt i bruk.

17 10.0 LANDBRUK 10.1 Jordbruk Samtidig som folketallet på jorda øker, reduserer man det produktive arealet. Norge produserer bare halvparten av de landbruksproduktene vi trenger. I en global situasjon med økende folketall og utilstrekkelig matproduksjon er det en selvfølge at Norge opprettholder og helst øker vår matproduksjon. Det er i dag stort press på dyrket og dyrkbart areal til utbygging av veier, boligfelt m.m. Finnmark SV/ SG vil jobbe for at mest mulig av dette arealet skal benyttes til å produsere mat. Finnmark SV/SGs landbrukspolitikk har som et overordnet mål å sikre et norsk landbruk, som i så stor grad som mulig dekker behovet for de landbruksproduktene vi trenger. Finnmark SV/SG skal jobbe for en helhelig politikk som muliggjør at våre egenproduserte råvarer kan videreforedles, distribueres og serveres i Finnmark. Dette må sees i sammenheng med innovasjonsmidler for å skape lønnsomhet i primærnæringene ved å selge lokalt. Det må være et mål at mat servert på offentlige institusjoner er lokalt produsert. God matkvalitet skal sikres ved strenge miljøkrav i produksjon, foredling og distribusjon. Vi vil stimulere omlegging til økologisk landbruk. Landbrukspolitikken må sees i sammenheng med råvareproduksjon, kultur og miljøpolitikk Gode vilkår Landbruket er grunnlaget for bosetting og ressursutnytting i store deler av fylket. Finnmark SV/SG vil derfor gi landbruket rammevilkår slik at det også i framtida skal være et livskraftig landbruk og levende bygder i Finnmark. Tilgangen på dyrka jord, skog, utmark og arbeidskraft er avgjørende for om vi fortsatt i fremtida skal ha et livskraftig landbruk og levende bygder. Vi vil sikre sysselsettingen i landbruket og bevare både hel- og deltidsbrukene ved å målrette støtteordningene til små og mellomstore bruk, og miljøriktig produksjon. Vi vil arbeide imot forsøk fra store matvarekonsern på å få kontroll over de norske matvaremarkedene, og arbeide for et sterkt norsk landbrukssamvirke med utbygd medlemsdemokrati. Satsing på tilleggsnæringer i landbruket er positivt. Bruk av ressurser som finnes i naturgrunnlaget eller i kompetanse, bør utnyttes slik at næringa får flere bein å stå på. Finnmark SV/SG støtter prosjekter innen Bygdeutvikling som fremmer reiseliv, handverk, naturopplevelser, tjenestetilbud og service. Finnmark SV/SG går imot en sentralisering av foredlingsanleggene i landbruket. For å redusere transportbehovet, er det viktig at foredlingen skjer lokalt. Vi vil derfor tilrettelegge for etablering av lokale foredlingsbedifter, som slakteri og meieri. Vi vil støtte opp om samdrift innen melkeproduksjon da dette gir bedre arbeidsforhold for brukerfamiliene.

18 11.0 REINDRIFT Reindrifta er en viktig næring i det samiske samfunnet og en forutsetning for den levende samiske kulturen. Næringa må utøves slik at de kulturelle og næringsmessig forhold blir ivaretatt. Reintallet må tilpasses beitegrunnlaget i de forskjellige reinbeitedistrikt for å unngå at næringa drives miljømessig uforsvarlig. En sterk reduksjon av reintallet er nødvendig om ikke en miljøkatastrofe skal inntreffe. Det er en politisk oppgave å sørge for reduksjon i reintallet samtidig som flest mulig driftsenheter får mulighet til å drive videre. Det må settes tak på antall dyr pr. driftsenhet for å sikre økologisk og økonomisk forsvarlig drift. Skal en bedre se sammenhengen mellom kultur, moderne miljøpolitikk og reindrift, bør det politiske og administrative ansvaret for reindrifta legges under Sametinget SAMFERDSELSPOLITIKK Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Hovedmålet i samferdselspolitikken skal være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele fylket. For Finnmark betyr dette en prioritering av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et godt riksvegfergetilbud og utbedringer av havner og farleier. Infrastrukturen i Finnmark er generelt godt utbygd, men det er fortsatt distrikter som venter på å få realisert vegløsninger. Finnmark SV er fornøyd med at regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Det må følges opp med økt satsing på trafikksikkerhet, sikring av veger mot ras og økt satsing på sykkelveger. Vi vil arbeide for en sterk økning av midler til rassikring og veivedlikehold av fylkesvegene både vinter og sommer. Finnmark sliter med et etterslep på snart en milliard på dette området. Finnmark har en lang kyststripe, og vi vil øke transporttilbudet langs kysten, framfor å øke godstransporten langs landeveien. Hurtigruta spiller en sentral rolle for både folk- og godstransporten til og fra fylket og må opprettholdes med dagens anløpsmønster. Flytilbudet internt i fylket er ikke tilfredsstillende, spesielt mellom øst- og vest-finnmark. Prisnivået er altfor høyt når en kan reise billigere fra Oslo til New York enn fra Hammerfest til Kirkenes. Vi vil jobbe for aktiv medvirkning i anbudsktavprosessen. Regjeringas nordområdesatsing og beliggenheten til fylkets stat- og fylkesadministrasjon øker behovet for gode kommunikasjonstilbud mellom øst- og vestfylket. Befolkningens tilgang til sykehusene i Hammerfest og Kirkenes bør styrkes betraktelig gjennom et bedre flytilbud internt i fylket. Forutsetning for at Finnmark skal kunne bli attraktiv for etablering av ny næringer er at breibåndtilbudet er godt utbygd og har god kapasitet. Finnmark SV/SG vil arbeide for: Betydelig økte midler til rassikring, veivedlikehold og opprusting av vegstrekninger framfor nybygging At RV98 Ifjordfjellet og RV94 på sikt omgjøres til stamveger: Bygging av jernbane på strekningen Kirkenes til Rovaniemi i Finland. Videre transportnettutbygging av bredbånd med fiberoptisk kabel til hele Finnmark Sikre og forbedre dagens flytilbud internt og til og fra fylket. Vi vil arbeide for at stamflyplassene i Alta og Kirkenes blir interne nav i Finnmark. Prisnivået på regionalnettet holdes på et lavest mulig nivå og sikrer gode kommunikasjonstilbud innad i fylket Rabattordninger på kollektivtrafikk i fylket, spesielt rettet mot ungdom og studenter Å bedre båtruteforbindelsene til de som ikke har andre alternativer At rutestrukturen på kortbanenettet optimaliseres med tanke på reiser internt i fylket Kollektivtransport i byene, miljøpakke Forlenge rullebane i Kirkenes og Alta. Forgang i arbeidet med ny flyplass i Hammerfest.

19 13.0 MILJØ OG ENERGIPOLITIKK 13.1 Miljøpolitikk Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. Vi skal bygge vår miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressursene. Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrenset. Miljøpolitikken skal bygge på føre-var prinsippet som sier at tvilen skal komme naturen til gode, på prinsippene om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi. Farlige klimaendringer er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer. SV vil legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål, og gjøre det enklere for folk å være miljøvennlig i hverdagen. Atomavfall fra Nordvest-Russland og atomkraftverket på Kola-halvøya er en miljøtrussel mot folk og natur i Russland og Norge. Norge må derfor øke sin innsats overfor Russland for å få stanset atomkraftverket på Kola og engasjere seg kraftig i oppryddingen etter radioaktivt avfall. Satsing på alternative energikilder til atomkraft og miljøgiftopprydding må være en prioritert oppgave i samarbeidet med Russland. Vår kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Finnmark har et stort potensiale for nye fornybare energikilder som vind, bølge- og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Finnmark få et variert og miljøvennlig energisystem. Hvis Finnmark skal ha noen miljømessig ære av Snøhvit, burde store deler av overskuddet pløyes inn i utviklingen av ny og bedre teknikk for rensing, og vi burde rense røyken fra Snøhvits gasskraftverk. Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Finnmark SV/SG vil jobbe for: at Hammerfest energis prosjekt med CO2 rensing blir et nasjonalt prosjekt og tilføres nasjonale midler for videreutvikling å få stanset atomkraftverket på Kola og øke oppryddingen etter radioaktivt avfall å ta i bruk alternative energikilder som vind, bølge- og tidevannskraft å få økt tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne å påse at maten vi kjøper er trygg at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer Årvåkent blikk for miljø saker, oppdrett, gruvedrift, overgjødsling i landbruket Miljøsertifikat på arbeidsplasser Nei til sjødeponi Flest miljøsertifiserte bedrifter i landet Giftfrie fjorder Bærekraftig rovviltforvaltning 13.2 Energipolitikk Finnmark er et energifylke. Vi har olje og gassforekomster, et stort potensialet innen vindkraft, bølge- og tidevannskraft, samt en del små vassdrag. Finnmark har store muligheter til å utvikle lønnsomme bedrifter basert på utnyttelse av våre energiressurser. Finnmark SVs mål er at Finnmark skal være en miljøvennlig energiregion, og vi skal være i front innenfor utviklingen av dette. Tilstrekkelig tilgang på energi er viktig for befolkningen, verdiskapning og arbeidsplasser, men det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket. Finnmark SV/SG mener at olje og gassvirksomheten i Barentshavet skal baseres på målet om null-utslipp til sjø, og vi skal redusere CO2 utslippene fra norsk sokkel gjennom økt energieffektivisering og CO2 deponering. Finnmark SV skal jobbe for at det blir etablert et nasjonalt oljevernberedskaps senter i Finnmark ved Nordkapp Maritime Fagskole, som skal bli den fremste og beste i verden. Det skal stilles klare krav til selskaper som får konsesjonstildeling om verdiskapning i regionen, hvor ilandføring av olje og gass vil være et ufravikelig krav. Finnmark SV/SG vil jobbe for: Nye miljøvennlige energiformer Øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft Å Innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini og mikrokraftverk At oljevernberedskapen langs kysten vår blir styrket gjennom 3 slepebåter hele året. At Hammerfest energis gasskraftverk med CO2 håndtering blir et nasjonalt prosjekt. At et nasjonalt senter for kystnær oljevernberedskap etableres i Finnmark Arbeide for at sentralnettet mellom Balsfjord- Hammerfest -Varangerbotn realiseres raskest mulig

20 14.0 BOLIGPOLITIKK Det er i dag vanskelig for unge, innvandrere og lavtlønte å komme inn på boligmarkedet og stifte eget hjem. Finnmark SV/SG vil: Arbeide for å styrke finansieringsposten for Husbanken slik at flere førstegangsetablerere kan få lån. Arbeide for å få senket dokumentavgiften for førstegangsetablerere LIKE MULIGHETER FOR ALLE 15.0 LIKE MULIGHETER FOR ALLE SV/SG vil at alle skal ha like muligheter til deltakelse i samfunnet. Diskriminering på bakgrunn av funksjonshemning, kjønn, etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, alder eller seksuell orientering, skal ikke tolereres. Finnmark SV/SG vil: at det skal settes et spesielt fokus på full likestilling og aktiv deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser At det skal bli økt deltakelse i arbeidslivet for funksjonshemmede og kronisk syke At handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet skal følges opp også i Finnmark. Målsetningen er full universell utforming innen Rettferdighet og solidaritet Vi må få en bedre innvandrerpolitikk, asylpolitikk, og ta i mot flyktninger som trenger opphold. Finnmark SV/SG vil arbeide for å sikre alle et godt, rimelig og effektivt offentlig tjenestetilbud med størst mulig nærhet til der folk bor. Finnmark SV/SG vil ta vare på den handlefrihet vi har oppnådd ved å stå utenfor EU. Vi vil fortsette kampen mot norsk medlemskap i EU, og mot EU-tilpasning, som begrenser vår utvikling og handlefrihet. Vi vil jobbe for at reservasjonsretten i EØS-avtalen blir tatt i bruk og får en reell verdi.