MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/15 15/1457 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER 47/15 15/945 LÅNEGARANTI NYTT ORGEL ØYER KIRKE 48/15 15/980 GBNR 55/11 - FRITAK AV RENOVASJONSGEBYR 49/15 15/1059 DRIFTSMIDLER FOR LØYPEKJØRING 50/15 15/1444 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT KJØREPLAN OG PROSESS 51/15 15/1458 REFERATER 52/15 15/1035 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 53/15 TILTAK FOR Å REDUSERE MERFORBRUK I 2015 Saksframstillinga legges fram direkte i møtet. Mari Botterud Ordfører

2 Sak 46/15 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1457 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen: Sammendrag: I denne saken anbefaler rådmannen kommunestyret å vedta at folkeavstemning om intensjonsplanen avholdes søndag 10. januar Bakgrunn Kommunestyrene i de fire kommunene vedtok i juni 2015 at det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer, og at denne skal legges ut til folkeavstemning i de berørte kommunene. Folkeavstemningen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene. Fakta Lovgrunnlaget for å holde lokale folkeavstemninger er Kommunelovens 39b, som lyder: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. Utover dette er lokale folkeavstemninger ikke nevnt i andre lover og heller ikke i valgloven som regulerer hvordan valg til storting og kommunestyre/fylkesting skal gjennomføres og hvem som skal få stemme. I prinsippet står dermed kommunene fritt til å bestemme både gjennomføring og manntall selv. Samtidig har Norge tiltrådt internasjonale avtaler som blant annet Europarådets «Code of good practice for referendums, som gir nokså klare rammer når det gjelder forhold som at valg skal være hemmelige, at det skal være allmenn stemmerett, at prosessene rundt valget skal være slik at man kan ha tillit til resultatet mv. Side 2 av 20

3 Sak 46/15 Det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende valglovgivning når vedtakene knyttet til gjennomføringen av folkeavstemningen skal fattes, selv om dette formelt sett ikke er påkrevet. Hvis man legger til grunn valglovens bestemmelser skal/bør følgende spørsmål avgjøres av kommunestyret: At det skal være folkeavstemning Spørsmålet det skal stemmes over Valgdag (er) Valgstyre Stemmerett Forhåndsstemmegivning Brevavstemning Valgets gyldighet Følgende spørsmål kan kommunestyret velge å delegere Manntall Stemmesedler Stemmegivning på valgdagen Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv. Klage Vurdering Folkeavstemning og spørsmålet det skal stemmes over Kommunestyrene har allerede vedtatt at intensjonsplanen for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer skal legges ut til folkeavstemning (ja eller nei til å gå videre med intensjonsplanen). Valgdag Folkeavstemningen gjennomføres søndag 10. januar Valgstyre Etter valgloven skal det være et valgstyre i hver kommune, som skal stå for den praktiske gjennomføringen av valg til storting, fylkesting og kommunestyre. Dette velges vanligvis når nytt kommunestyre konstituerer seg. Det foreslås at det «vanlige» valgstyret får ansvaret for å gjennomføre folkeavstemningen, dvs. sittende valgstyre fram til nytt valgstyre velges når kommunestyret konstituerer seg høsten Alternativet er et eget «folkeavstemningsstyre», men dette vil også måtte velges på nytt (bekreftes) av nytt kommunestyre. Side 3 av 20

4 Sak 46/15 Stemmerett Valgloven opererer med to sett av kriterier for å ha stemmerett som gjelder for henholdsvis stortingsvalg og valg til kommunestyre/fylkesting. Ved stortingsvalg har norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven 53 og som er, eller har vært, folkeregisterført som bosatt i Norge, stemmerett. Ved valg til kommunestyre og fylkesting har i tillegg personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene, stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet. Det foreslås å legge kriteriene for stemmerett til kommunestyre/fylkesting ( 2-2 i valgloven) til grunn for hvem som skal ha stemmerett ved folkeavstemningen. I tillegg skal personer som fyller 17 år i løpet av valgåret (født i 1999) og som for øvrig fyller vilkårene, ha stemmerett. Dette vil i praksis gi nesten alle 16-åringer stemmerett, settes grensen til 16 år vil nesten alle 15-åringer få stemmerett. Skjæringsdatoen for nordiske statsborgere settes til 31. oktober. Samme dato brukes som skjæringsdato for manntallsføring. Det vil si at for å utøve stemmeretten må velgeren være bosatt i den kommunen avstemmingen gjelder Manntall Det er skatteetaten som er folkeregistermyndighet i Norge og som har de opplysninger som er nødvendige for å lage et manntall (oversikt over stemmerettsberettigete personer pr. en gitt dato). Ved ordinære valg er det departementet som innhenter nødvendige manntallsopplysninger fra folkeregisteret og legger dem inn i det sentrale elektroniske valgsystemet (EVA) som alle kommuner har tilgang til. Kommunene bruker EVA til å produsere og sende ut valgkort, og i forbindelse med forhåndsstemmegivning, opptelling og rapportering. Noen kommuner deltar i forsøk med å bruke EVA i forbindelse med ordinær stemmegivning (valgting), men dette gjelder ingen av de fire kommunene som omfattes av denne saken. Departementet er forespurt om det er mulig for kommunene å bruke EVA i forbindelse med folkeavstemningen. Svaret på dette har så langt vært negativt, blant annet begrunnet med at EVA ikke har funksjonalitet for folkeavstemninger. Det er først og fremst det å kunne bruke manntallsdelen av EVA som eventuelt vil lette gjennomføringen av folkeavstemningen og det bør derfor vurderes å sende en ny forespørsel til departementet der dette blir presisert. Side 4 av 20

5 Sak 46/15 Dersom kommunene allikevel får anledning til å bruke EVA vil man trolig kunne sende ut valgkort og følge valglovens bestemmelser når det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn ( 2-6). Hvis kommunene ikke får anledning til å bruke EVA må manntall bestilles fra Skattedirektoratet direkte. Det vil være uproblematisk å tilfredsstille valglovens bestemmelser når det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn ( 2-6). Hvorvidt det vil være mulig å produsere og sende ut valgkort er ikke avklart, det foreslås å delegere til valgstyret å ta beslutning om dette og andre forhold som angår manntallet. Manntallet kan ikke legges ut til offentlig ettersyn på internett på grunn av bestemmelsene i folkeregistreringsloven 13. Krav om retting, innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet og underretning om endringer i manntallet skal skje i tråd med valglovens 2-7 og 2-8. Stemmesedler Stemmesedler ved folkeavstemninger kan utformes på to måter: a) En stemmeseddel der det krysses av for enten Ja eller Nei (la være å sette kryss = blank stemme) b) En stemmeseddel med Ja, en med Nei og en blank. Fordelen med alternativ a) er at man trenger færre stemmesedler (en pr. stemmeberettiget innbygger i stedet for en av hver) noe som er billigere og mer praktisk, spesielt i forbindelse med ambulerende avstemning (institusjoner og skoler) og forhåndsstemmegivning. Ulempen er at det kan oppstå tvil om hvilket alternativ det er krysset av for, og at opptellingsprosessen derfor kan bli noe vanskeligere. Siden det legges opp til at en god del av stemmene vil være forhåndsstemmer og avgitt utenfor ordinære valglokaler tillegges den praktiske gjennomføringen størst vekt, og rådmannen anbefaler alternativ a). Hvilken kommune stemmen telles med i vil være avhengig av i hvilken kommune stemmegiver er manntallsført. Det vil derfor være mulig å bruke felles stemmesedler for alle de fire kommunene, hvis det er mest hensiktsmessig. Fordelene med felles stemmesedler er at det vil lette forhåndsstemmegivning i hverandres kommuner. Ulempen er først og knyttet til at det må etableres rutiner/ tiltak som sikrer at det ikke kan oppstår uklarhet rundt hvilke stemmer som telles med i hvilken kommune. Den endelige utformingen av stemmesedlene i henhold til alternativ a) delegeres til valgstyrene og må ses i sammenheng med spesielt prosedyrene for forhåndsstemmegivning. Det må vurderes om det er hensiktsmessig og mulig å bruke et sett med felles stemmesedler Side 5 av 20

6 Sak 46/15 under forhåndsstemmegivningen og kommunespesifikke stemmesedler på valgdagen (valgtinget). Forhåndsstemmegivning Kapittel 8 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om forhåndsstemmegivningen ved ordinære valg. Dette omfatter blant annet perioden for forhåndsstemmegivning, hvem som kan motta forhåndsstemmer, på hvilke steder det kan mottas forhåndsstemmer og fremgangsmåte ved stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Den viktigste forskjellen mellom forhåndsstemmegivning ved ordinære valg og den vedtatte folkeavstemningen er at man ved ordinære valg har en lovbestemt periode for forhåndsstemmegivning og at det er valglokaler tilgjengelig i hele landet. For folkeavstemningen må kommunestyret beslutte om det skal være anledning til å stemme på forhånd og når forhåndsstemmegivningen skal starte. Det vil heller ikke være praktisk mulig å ha valglokaler andre steder enn i de fire kommunene der folkeavstemningen skal avholdes. Andelen stemmer avgitt ved forhåndsstemmegivning av alle avgitte stemmer i de siste åtte valgene er vist i tabellen nedenfor Lillehammer 19 % 23 % 14 % 21 % 21 % 28 % 25 % 30 % Ringebu 16 % 21 % 9 % 16 % 16 % 18 % 17 % 21 % Øyer 17 % 13 % 7 % 11 % 10 % 18 % 15 % 23 % Gausdal 13 % 14 % 13 % 15 % 17 % 21 % 23 % 26 % Det framgår av tabellen at andelen som forhåndsstemmer varierer noe de fire kommunene imellom, men at stadig flere ser ut til å velge denne måten å avgi stemme på. Om dette skyldes at flere faktisk ikke har mulighet til å stemme på valgdagen eller bare velger å forhåndsstemme, kan ikke leses ut av statistikken, men det synes klart at det må gis mulighet for å forhåndsstemme ved den vedtatte folkeavstemningen. Ved ordinære valg åpner forhåndsstemmegivningen 10. august, dvs. om lag en måned før valgdagen, og slutter fredagen før valgdagen. Dette tilsier i seg selv oppstart rundt 10. desember for forhåndsstemmegiving til folkeavstemningen. Samtidig er det viktig at grunnlaget for folkeavstemningen, selve intensjonsavtalen, er godt kjent før avstemningen tar til. Avtalen skal etter planen foreligge 26. november, men det må påregnes noe tid til klargjøring og publisering. Det er også viktig at det settes av tid til informasjon og utdyping av innholdet i avtalen, folkemøter o.l. Det anbefales derfor å ha forhåndsstemmegivningen på hverdager fra og med mandag 21.desember og til og med fredag 8. januar. Det legges til rette for forhåndsstemmegivning i romjulen, men ikke på jul- og nyttårsaften. Det legges til rette for forhåndsstemmegivning i institusjon og på videregående Side 6 av 20

7 Sak 46/15 skoler i løpet av perioden Det bør legges til rette for at velgere i alle kommunene kan forhåndsstemme i alle kommunene. I valglovens 8-1 (4) åpnes det for at velgere som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgdagen kan henvende seg til kommunen og avgi stemme tidligere. Det foreslås at man ikke åpner for denne muligheten ved den vedtatte folkeavstemningen, blant annet fordi det vil være forholdsvis kort tid fra beslutningsgrunnlaget (ferdig intensjonsplan) foreligger og forhåndsstemmegivningen starter. Poststemmegivning Valglovens 8-2 (4) åpner for at velgere som oppholder seg i utlandet og som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan avgi stemme pr. post. Andre kommuner (blant annet Bjugn)som har avholdt folkeavstemning utenom ordinært valg, har åpnet for bruk av poststemme for velgere som oppholder seg i utlandet eller andre deler av landet, og som ikke har anledning til «å komme hjem» i løpet av den perioden forhåndsstemmegivningen pågår. Det anbefales å åpne for poststemmegivning, og la valgstyret utarbeide nødvendige prosedyrer for dette. Stemmegivning på valgdagen (valgtinget) Kapittel 9 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om stemmegivning på valgdagen ved ordinære valg. Dette omfatter blant annet tid og sted for stemmegivning, organisering, ordensregler og prosedyrer for stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Det er antakeligvis hverken mulig eller hensiktsmessig å endre stemmekretser fra de som skal brukes ved høstens valg til fylkesting og kommunestyre. Siden valgloven formelt ikke gjelder ved folkeavstemninger er det ikke noe i veien for at flere stemmekretser kan stemme i samme lokaler. Det er valgstyret som bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. Det foreslås at valgstyret vurderer om det er hensiktsmessig med færre valglokaler. Siden det er snakk om en folkeavstemning og ikke et listevalg, kommer valglovens 9-3 (4) ikke til anvendelse, slik at kommunestyremedlemmer også kan være valgfunksjonærer. Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv. Kapittel 10 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Side 7 av 20

8 Sak 46/15 Klage Ved ordinære valg har alle som har stemmerett klagerett. Dersom klagen gjelder spørsmål om stemmerett eller adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført klagerett. Klagen skal være skriftlig og fremsettes senest 7 dager etter valgdagen til valgstyret. Departementet er øverste klageinstans. Det bør gis klageadgang også ved en folkeavstemning og av troverdighetshensyn bør det også legges opp til at dette kan skje til en instans utenfor de fire kommunene. Dette spørsmålet tas opp med fylkesmannen med sikte på å finne en tilfredsstillende ordning. Prøving av valgets gyldighet. Ved ordinære valg skal det nyvalgte kommunestyret treffe vedtak om kommunestyrevalget er gyldig. Kommunestyret skal kjenne valget ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette. Departementet vil i så fall påby omvalg. Ettersom det her er snakk om en rådgivende folkeavstemning der selve vedtaket skal gjøres av kommunestyret anses det som unødvendig å etablere en egen prosedyre for å prøve valgets gyldighet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune skal gjennomføres. 2. Folkeavstemningen finner sted søndag 10. januar Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen. 4. Stemmeretten følger vilkårene for stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven 2-2, (1) og (2)). I tillegg har alle som fyller 17 år i løpet av valgåret (født 1999) stemmerett så fremt de for øvrig fyller vilkårene. Skjæringsdatoen for borgere i et annet nordisk land settes til 31. oktober For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i kommunen avstemningen gjelder. 5. Det skal innhentes et manntall som inneholder alle stemmeberettigede pr. 31. oktober Dersom Kommunal og moderniseringsdepartementet samtykker i at kommunene kan bruke manntallsdelen av det elektroniske valgsystemet (EVA) sendes det ut valgkort til alle som står oppført i manntallet, på samme måte som ved ordinære valg. Hvis ikke delegeres det til valgstyret å vurdere om det likevel er mulig og hensiktsmessig å produsere og sende ut valgkort. Valgstyret skal uansett legge ut Side 8 av 20

9 Sak 46/15 manntallet til offentlig høring i tråd med valglovens 2-6 og behandle krav om retting i tråd med valglovens 2-7 og Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av stemmesedler, likevel slik at stemmesedlene er like i de fire kommunene. 8. Det skal legges til rette for forhåndsstemmegivning i perioden Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens 8-2 til Valgstyret delegeres fullmakt til å utarbeide en prosedyre for poststemmegivning i samme periode som forhåndsstemmegivning. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 10. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen på valgdagen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. 11. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant. 12. Valgstyret utarbeider en prosedyre for å behandle eventuelle klager på avstemningen, herunder avklare ekstern ankeinstans. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 13. Det forutsettes likelydende vedtak i de fire kommunene. Sveinar Kildal Rådmann Side 9 av 20

10 Sak 47/15 LÅNEGARANTI NYTT ORGEL ØYER KIRKE Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 15/945 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet Vedlegg: Søknad fra Øyer og Tretten kirkelige råd om lånegaranti for anskaffelse av nytt orgel i Øyer kirke, mottatt Lånebetingelser fra Opplysningsvesenets Fond (OVF) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fsk-sak 58/13, tilskudd til nytt orgel til Øyer kirke Kommunelovens 51 vedrørende kommunal lånegaranti med forskrifter Årsmelding fra Øyer og Tretten kirkelige råd for 2014 Sammendrag: Rådmannen går inn for at Øyer og Tretten kirkelige råd (ØTKR) gis tilsagn om lånegaranti for lån på inntil kr. 1,5 millioner. Det gis garanti slik at ØTKR kan ta opp lån for å dekke utgifter til anskaffelse av orgel til Øyer kirke utover de midlene de har samlet inn så langt. Garantien gis under forutsetning av godkjenning hos Fylkesmannen i Oppland. Saksutredning: ØTKR ved Orgelkomiteen har siden 2007 samlet inn totalt kr. 1,8 millioner til anskaffelse av nytt orgel i Øyer kirke. Drøyt halvparten av summen er donasjon/arv etter en person. Orgelkomiteen vurderer det nå riktig å gå i gang med anbud på orgel, med tanke på anskaffelse i løpet av 2016/2017. Et orgel tilpasset Øyer kirke vil komme på totalt +/- kr. 3 millioner + mva. ØTKR får kompensert mva etter samme regler som for kommunen. ØTKR har tidligere søkt Øyer kommune om tilskudd til orgel, jfr. Fsk-sak 58/13 og videre behandling i budsjett- og økonomiplanbehandling for Tilskudd ble der tatt ut av planen. Ettersom tilskudd ikke er aktuelt er en lånegaranti eneste mulighet til å få realisert orgelanskaffelse nå. Alternativt må tiltaket settes på vent til full finansiering er mulig gjennom ytterligere gaver og donasjoner. Dette kan dreie seg om adskillige år. ØTKR har vært i kontakt med Opplysningsvesenets fond (OVF) for betingelser for låneopptak som beskrevet. Kirkelige fellesråd kan søke om lån hos OVF på gode betingelser, men det stilles krav om kommunal lånegaranti. En lånegaranti fra Øyer kommune skal ikke overstige låneobjektet varighet, og det forutsettes at garantiansvaret trappes ned suksessivt i takt med nedbetalingsplanen. En Side 10 av 20

11 Sak 47/15 garantiforpliktelse fra Øyer kommune gis i form av simpel kausjon, noe som innebærer at kausjonisten bare innestår for debitors manglende betalingsevne, og at kreditor ikke kan kreve kausjonisten før han gjennom rettslig pågang har konstatert av debitor ikke har midler. I hht Kommunelovens 51 med forskrifter kan kommunen innvilge lånegaranti på beløp inntil kr , beløp over dette krever statlig godkjenning. Øyer kommune må derfor ta forbehold om videre godkjenning hos Fylkesmannen i Oppland. Vurdering: Det er ingen tvil om at Øyer kirke har behov for et nytt orgel. Orgelkomiteen har gjort en god innsats med å samle inn penger til et nytt instrument. Orgelkomiteen har også gjort et godt forarbeid gjennom bruk av profesjonell konsulentbistand for å finne beste mulige tilbyder av nytt instrument. Øyer kommune har tidligere avvist å støtte anskaffelse av nytt orgel med tilskudd. For å kunne komme i havn med anskaffelse nå i løpet av kort tid, kan Øyer kommune stille en lånegaranti. ØTKR anses å ha en stabil og trygg drift, og mener å kunne betjene et låneopptak på inntil kr. 1,5 mill for anskaffelse. En lånegaranti belaster kommunens totale låneportefølje på lik linje som egne lån. Rådmannen vurderer at en lånegaranti til ØTKR likevel er forsvarlig innenfor dagens situasjon. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune gir Øyer og Tretten kirkelige råd tilsagn om garanti for lån hos Opplysningsvesenets Fond på inntil kr i forbindelse med anskaffelse av nytt orgel til Øyer kirke. Garantien gjelder for nytt låneopptak. Garantien bortfaller i takt med at lånet nedbetales. Garantiforpliktelsene gis ved simpel kausjon. Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 11 av 20

12 Sak 48/15 GBNR 55/11 - FRITAK AV RENOVASJONSGEBYR Saksbehandler: Tordis Trønnes Arkiv: GBNR 055/011 Arkivsaksnr.: 15/980 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet Vedlegg: 1) Brev av fra Øyer kommune om reviderte forskrifter 2) Brev av fra Rindal med søknad om midlertidig fritak 3) Brev av fra Øyer kommune med vedtak midlertidig fritak 4) Brev av fra Rindal med søknad om midlertidig fritak i 1 år 5) Melding om delegert vedtak, sak 0133/00, midlertidig fritak for 1 år 6) Brev av : søknad om fritak av renovasjonsavgift for gnr 55/bnr 11, Fagerli 7) Brev av : svarbrev fra kommunen med klagefrist 8) Brev av : Klage på vedtak om tilbakebetaling av renovasjonsavgift Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Oversikt over innbetalt renovasjonsgebyr med renteberegninger Sammendrag: Rådmannen innstiller overfor formannskapet at det tilbakebetales renovasjonsgebyr med renter for de 3 siste årene, beregnet til kr 7.589,70 inkl. mva. Saksutredning: Eier av eiendommen Fagerli, gnr 55 og bnr 11 i Øyer, Reidar Rindal, har i brev av 13. april 2015 søkt om tilbakebetaling av renovasjonsgebyr som de har betalt for en ubebodd boenhet fra 2002 og frem til i vår. Brevet følger som vedlegg nr 6. Søker fikk etter søknad (vedlegg 4) innvilget midlertidig fritak for perioden I vedtaket (vedlegg 5) fremgår det klart at fritaket gjelder for ett år og at ny søknad må fremmes dersom fritaket skal forlenges. Som det fremkommer i vedleggene 1 til 3, var det også på slutten av nitti-tallet søkt og innvilget fritak for renovasjonsgebyr en boenhet på Fagerli. Ordningen med midlertidig fritak har vært slik de siste 15 årene, at eier av en boenhet kan søke midlertidig fritak for renovasjonsgebyr for ett år av gangen, og får det da innvilget dersom boenheten ikke benyttes til beboelse. For at kommunen(e) skal ha bedre oversikt og kontroll med fritakene, har de blitt innvilget for bare ett år av gangen. Under saksbehandling for denne saken, har rådmannen forholdt seg til gjeldene forskrifter for kommunal renovasjon. Forskriftene har gjennomgått endringer over tid, og nye forskrifter har hatt virkningsdato fra 25. november 1996, 1. januar 2005 og den siste Side 12 av 20

13 Sak 48/15 revisjonen er fra 1. juli Vedtak i kommunestyret, Forurensningslovens og Eigedomsskattelovens bestemmelser, og Lov om foreldelse. Det nevnes også at det i en tilsvarende sak i 2002, ble det betalt tilbake gebyr med renter for siste treårs-perioden. Økonomisjefen har beregnet følgende tall som viser hvor mye gebyr som er innbetalt for boenheten i nevnte perioder og benyttet en midlere bankrente for å se på rentene: Periode / årstall Gebyr / kr Renter / kr , , ,00 159,70 Vurdering: Etter rådmannens skjønn påhviler ansvaret for å søke fritak og sikre at fritaket løper så lenge boenheten ikke benyttes, eier av eiendommen. Det fremkommer klart og tydelig i kommunens vedtak om fritak, se vedlegg nr 5, og tilsvarende i søknaden, se vedlegg 4, at det midlertidige fritaket gjelder for ett år. Deretter starter gebyret å løpe igjen, dersom det midlertidige fritaket ikke forlenges. I rådmannens brev av innrømmes det en tilbakebetaling av renovasjonsgebyret for de siste 3 årene med tillegg av renter. Rådmannen kan ikke se at det er kommet inn nye argumenter i klagen, og opprettholder derfor sitt tilbud til Rindal som innstilling til vedtak i formannskapet. Rådmannens forslag til vedtak: Innbetalt renovasjonsgebyr for de 3 siste årene, for en boenhet på eiendommen Fagerli, gnr 55/bnr 11 i Øyer kommune, betales tilbake med renter til hjemmelshaver. Beløpet fremkommer av økonomisjefens beregninger til 7.589,70 kr. Utbetalingen skal belastes K16405/A5900/F3551 og krediteres hjemmelshaver så snart som mulig. Sveinar Kildal Rådmann Torstein Hansen Side 13 av 20

14 Sak 49/15 DRIFTSMIDLER FOR LØYPEKJØRING Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 15/1059 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/15 Formannskapet Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om driftsmidler til løypekjøring fra Smedpersetra Hyttegrend, Brev med presisering av kostnader og kjørestrekning fra Smedpersetra Hyttegrend, Sammendrag: Smedpersetra Hyttegrend søker om kommunale driftsmidler til løypekjøring fra Smedpersetra og inn til løypenettet i Gausdal og nordover. Saken er av prinsipiell art, og vil kunne legge føringer på tilsvarende støtte til andre områder i kommunen på sikt. Saksutredning: Skiløypekjøring i Øyer er ivaretatt gjennom kommunalt driftstilskudd til Øyer Turskiløyper SA (ØT) og Skiløypekomiteen Tretten vestside (ST). Midlene kommer delvis fra næringsfond og fra kulturmidler. I tillegg ytes det bidrag fra andelseiere og hytteeiere. Smedpersetra hyttegrend ligger utenfor løypetraseene for ØT og ST, og kan ikke kobles på disse på noen hensiktsmessig måte. Tidligere har Turløypekomiteen i Gausdal (TG) lagt en sløyfe nedom Smedpersetra, og på den måten koblet hyttegrenda på løypenettet i Gausdal og nordover. Fra sesongen 14/15 ble Smedpersetra ikke prioritert av TG, da grenda ligger i Øyer kommune og medfører en omvei for løypekjøringen ellers. Hytteeierne på Smedpersetra er innstilt på å bidra med egne midler til løypekjøringen. Øyer kommune bevilger i 2015 kr til løypekjøring i kommunen. Beregnet pr. km oppkjørt løype utgjør det drøyt kr. 600 pr. km. Strekningen fra Smedpersetra inn til løypenettet i Gausdal er på 3,3 km, noe som skulle tilsvare en kommunal støtte på kr pr. år om man legger de samme kriteriene til grunn. Vurdering: Med hensyn til at Øyer kommune er en Friluftslivkommune, og holder folkehelseprinsippet høyt i gjeldende kommuneplanens samfunnsdel, er tilrettelegging for tilgang til gode friluftslivsopplevelser god samfunnsøkonomi. Sakens prinsipielle art er hvorvidt Øyer kommune skal legge opp til støtte til løypekjøring gjennom andre kanaler enn de etablerte løypekomiteene. Smedpersetra Hyttegrend er så Side 14 av 20

15 Sak 49/15 vidt det har kunnet vurderes i en særstilling med sin isolerte beliggenhet i forhold til løypenettet i Øyer ellers. Et samarbeid med Turløypekomiteen i Gausdal er eneste mulighet for å kunne legge til rette for tilgang til et større løypenett. Om det skulle komme tilsvarende søknader fra andre hyttegrender eller setre må disse vurderes på frittstående grunnlag. Rådmannen foreslår å støtte løypekjøring fra Smedpersetra hyttegrend med kr pr. år, dekket gjennom kommunens egne avsatte næringsmidler. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet støtter løypekjøring fra Smedpersetra hyttegrend med kr pr. år, dekket gjennom kommunens egne avsatte næringsmidler. Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 15 av 20

16 Sak 50/15 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT KJØREPLAN OG PROSESS Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1444 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/15 Formannskapet Vedlegg: Kjøreplan Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2016 Sammendrag: Formannskapet vedtar framlagt kjøreplan for budsjett- og økonomiplanprosess høsten Saksutredning og vurdering: Det foreslås i hovedtrekk en videreføring av tidligere års budsjett- og handlingsplanprosess. Rådmannen vil legge fram forslag til saldert økonomiplan og budsjett i forkant av formannskapets innstillingsmøte i november, basert på politiske føringer og prioriteringer under vegs i prosessen. Budsjettarbeidet vil være tema på alle ordinære formannskapsmøter utover høsten for å sikre løpende involvering. Rådmannen har fastsatt administrative planrammer for Innen 1.9. skal sektorlederne detaljere sine budsjett for 2016 og beskrive konsekvenser av planrammene, samt melde inn drifts- og investeringstiltak for perioden. Dette vil være tema i formannskapet Årets budsjett- og økonomiplanprosess vil måtte tilpasses overgangen fra 2- til 3-nivåorganisering. Sektorlederne vil få et administrativt hovedansvar i prosessen, og innen skal de ha fordelt sektorenes planrammer til aktuelle enheter. Handlingsplan for fireårsperioden med målkart for 2016 vil bli utarbeidet. Her er blant annet føringer fra politisk gruppearbeid i kommunestyret retningsgivende. Budsjettkonferansen som har vært avholdt siden 2014 videreføres. I tillegg til formannskapet inviteres gruppeledere og tillitsvalgte. Hovedhensikten med konferansen er å gi de folkevalgte som velges inn ved høstens valg et godt grunnlag for å ta stilling til budsjett og økonomiplan i november. Formannskapet innstiller økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett i møte 3.11, med påfølgende offentlig ettersyn og høringsperiode. Kommunestyret vedtar endelig Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar framlagt forslag til kjøreplan for budsjett- og økonomiplanprosess høsten Side 16 av 20

17 Sak 50/15 Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Side 17 av 20

18 Sak 51/15 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1458 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/15 Formannskapet Brev fra Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS av : Kopi av brev til Høgskolen i Lillehammer: Søknad om støtte til videreutvikling av ph.d.-utdanninger og gjennomføring av samarbeidsprosjektet. Rådmannens forslag vedtak: Referatet tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 18 av 20

19 Sak 52/15 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1035 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/15 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om serveringsbevilling, datert 5. juni Sammendrag: Det Norske Vaffelstekeriet v/jenny Mosveen innvilges serveringsbevilling. Saksutredning: Det Norske Vaffelstekeriet v/jenny Mosveen søker om serveringsbevilling for sitt mobile serveringssted. Serveringsstedet er tilknyttet kjøkken ved Strømshuguvegen 28 her i Øyer. I Serveringslovens kap. 2 3 heter det følgende: «Den som vil gjøre næring av å drive serveringssted må serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i 4 til 6, jfr. 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevillingen is. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Det gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen.» Serveringsstedet er mobilt, og vil frekventere festivaler, idrettsarrangementer og andre steder hvor det samles mye flok. Vurdering: Søker oppfyller kravene: 4 Daglig leder, det er søker som er daglig leder. 5:Krav om etablererprøve, daglig leder har bestått etablererprøve og 6:Krav til vandel, det er innhentet uttalelse fra lensmannen og han har ingen merknader som er til hinder for at bevilling gis. Attest for skatt og merverdiavgift følger søknaden, og det er ingen merknader til denne. Det har ikke framkommet merknader som tilsier at søknaden ikke kan innvilges. Rådmannens forslag til vedtak: Side 19 av 20

20 Sak 52/15 Det Norske Vaffelstekeriet v/jenny Mosveen innvilges serververingsbevilling. Det Norske Vaffelstekeriet v/jenny Mosveen må registreres hos Mattilsynet, Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 20 av 20