v/ Liv-Unni Røraas, Katharina Nissen-Lie og Bente Svendsrud
|
|
|
- Hugo Thorsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 v/ Liv-Unni Røraas, Katharina Nissen-Lie og Bente Svendsrud
2 ART - Aggression Replacement Training AART Adapted Aggression Replacement Training Sosiale ferdigheter Spesifikk trening Sinneregulering Spesifikk trening Moralsk resonnering Spesifikk trening
3 Fra ART til AART ART Utviklet av Arnold P Goldstein, Barry Glick og John Gibbs ved Syracuse University i New York Start gjennomgående gode resultater knyttet til ungdom med atferdsvansker AART Skandinavisk adaptert versjon (2015) - kombinasjon av flere PREPARE programmer, f.eks sosial persepsjonstrening - utvikling i tråd med teoriutvikling - tatt inn nye elementer og karakteregenskaper (Sara Salmon) - mer primærforebyggende funksjon rettet mot generell økning i sosial kompetanse - utvidet til å gjelde flere målgrupper - ulike praktiske måter å gjøre det på - større vekt på implementering
4 Kartlegging/ pre test Benyttet sjekkliste over ferdigheter utarbeidet av Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein (1997) Skillstreaming the Elementary School Child, oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan, Glenne Autismesenter Sjekklisten inneholder 60 spørsmål inndelt i følgende områder: 1. Grunnleggende sosiale ferdigheter (klasseromsferdigheter) 2. Avanserte sosiale ferdigheter (skaffe seg venner) 3. Ferdigheter som handler om følelser 4. Ferdigheter som aggresjonsalternativ 5. Ferdigheter for å hanskes med stress
5 Aldri Nesten aldri Noen ganger Ofte Nesten alltid SJEKKLISTE FOR FERDIGHETER - TJENESTEMOTTAKER Er det lett for meg å lytte når noen snakker til meg? Spør jeg om hjelp på en hyggelig måte når jeg trenger det? Sier jeg takk til den/de som har gjort noe for meg eller gir meg noe? Husker jeg å ta med meg ting hjemmefra som jeg har behov for på skole/arbeid? 5 Gjør jeg det jeg får beskjed om?
6 Mestring 5 Nesten alltid Grunnleggende sosiale ferdigheter Avansert sosiale ferdigheter Pretest for en deltaker Ferdigheter som handler om følelser Ferdigheter som aggresjonsalternativ Ferdigheter for å hanskes med stress 4 Ofte 4,00 3,15 3,50 3,25 3,20 3,78 3,44 3,63 3 Noen ganger 2,70 2,89 2 Nesten aldri 1 Aldri 0
7 Mestring Nesten alltid 5 Ferdigheter som handler om følelser Deltaker Nærperson Ofte 4 Noen ganger 3 Nesten aldri 2 Aldri 1 0 Kjenne egne følelser Uttrykke egne følelser Kjenne igjen andres følelser Vise forståelse for andres følelser Vise bekymring for andre Mestre eget sinne Takle andre sinne Fortelle at du liker noen Mestre egen Belønne seg frykt selv Ferdigheter
8 60 sosiale ferdigheter Grunnleggende sosiale ferdigheter 1. Lytte 2. Be om hjelp 3. Si takk 4. Organisere materiell, pakke bagasje osv. 5. Følge instrukser 6. Fullføre oppgaver 7. Delta/bidra i diskusjoner 8. Tilby å hjelpe voksne 9. Stille spørsmål 10. Ignorere forstyrrelser 11. Rette opp feil 12. Bestemme seg for å gjøre noe 13. Avanserte Sette seg sosiale et mål ferdigheter 14. Presentere seg selv 15. Starte en samtale 16. Avslutte en samtale 17. Bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang 18. Leke en lek med regler 19. Be om en tjeneste 20. Tilby seg å hjelpe en venn 21. Gi et kompliment 22. Ta i mot et kompliment 23. Foreslå en aktivitet 24. Dele med andre 25. Be om unnskyld Ferdigheter som omhandler følelser 26. Kjenne egne følelser 27. Uttrykke egne følelser 28. Kjenne igjen andres følelser 29. Vise forståelse for andres følelser 30. Vise bekymring for andre 31. Mestre eget sinne 32. Takle andres sinne 33. Fortell at en liker noen 34. Mestre egen frykt 35. Belønne seg selv Ferdigheter som aggresjonsalternativ 36. Bruke selvkontroll 37. Be om tillatelse 38. Takle erting 39. Unngå trøbbel/bråk med andre 40. Unngå slagsmål 41. Problemløsning 42. Akseptere konsekvenser av egne feil 43. Håndtere en anklage 44. Forhandle Ferdigheter for å hanskes med stress 45. Takle det å kjede seg 46. Bestemme hva som forårsaket et problem 47. Klage 48. Svare på en klage 49. Takle et tap/nederlag 50. Vise sportsånd 51. Takle å bli holdt utenfor 52. Takle det å bli flau 53. Takle det å mislykkes 54. Godta et nei 55. Si nei 56. Slappe av/roe seg ned når man er stressa 57. Håndtere gruppepress 58. Ha lyst på noe som tilhører andre 59. Ta en avgjørelse 60. Være ærlig
9 Strukturen i treningen YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester AART- rop, Hook up eller liknende Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) AART- lek/øvelse/spill (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. vennskapsrunde Anerkjennelse / diplomer AART- rop INDRE STRUKTUR (SFT) 1. Definering av ferdigheten Hva betyr Gjennomgang av trinnene 2. Trenernes demonstrasjon 3. Etablere behov Hvorfor er denne ferdigheten viktig Deltakernes eksempler på ferdigheten 4. Valg av hovedaktør og medaktør 5. Planlegging av rollespill og utdeling av observasjonsoppgaver 6. Deltakernes rollespill 7. Tilbakemeldingsrunde 8. Treningsoppgaver 9. Velge ny hovedaktør og medaktør (repetere punkt 4-8.
10 Sosial ferdighetstrening Trener på utvalgte ferdigheter for å fremme evnen til å velge å utøve relevante samspillsmønstre i møtet med andre.
11 Indre struktur i sosial ferdighetstrening 1. Definer ferdigheten (hva betyr «å starte og avslutte en samtale» med gjennomgang av trinnene) 2. Trenerne demonstrerer to ulike situasjoner 3. Etablere behov (hvorfor og når, er det viktig å trene på denne ferdigheten?) 4. Valg av hovedaktør og medaktør 5. Planlegge rollespill utdeling av observasjonsoppgaver 6. Deltakernes rollespill 7. Tilbakemeldingsrunde (tilbakemelding fra deltakerne og trenerne og gi positiv tilbakemelding på egen gjennomføring) 8. Utdeling av individuelt treningsoppdrag (om man velger et felles treningsoppdrag til alle kommer dette i den ytre strukturen) 9. Ny hovedaktør og medaktør
12 Pauseoppgave Benytt ferdigheten «å starte og avslutte en samtale» med en person du ikke kjenner i pausen. Følg trinnene: 1.Tenk på hva du vil si 2. Se på personen 3. Si det du har planlagt på en vennlig måte 4. Avslutt samtalen på en vennlig måte
13 Eva Findler Novaco «Nå er det mye lettere å vite hva jeg kan gjøre når jeg blir sint!» Sinnereguleringstrening andre programkomponent i AART
14 Indre struktur i sinnereguleringstrening 1. Gjennomgå dagens tema 2. Trenerne demonstrerer to ulike situasjoner hvor man får frem dagens tema 3. Etablere behov (hvorfor er det viktig å trene på dette?) 4. Valg av hovedaktør og medaktør 5. Planlegge rollespill (MT) utdeling av observasjonsoppgaver 6. Deltakernes rollespill 7. Tilbakemeldingsrunde (tilbakemelding fra deltakerne og trenerne og gi positiv tilbakemelding på egen gjennomføring) 8. Utdeling av individuelt treningsoppdrag (om man velger et felles treningsoppdrag til alle kommer dette i den ytre strukturen) 9. Ny hovedaktør og medaktør
15 Sinneregulering - timene 1. Innledning 2. Ytre og Indre triggere 3. Signaler og dempere 4. Påminnelser 5. Selvevaluering 6. Bakgrunnshendelser/når er lunta kortest? 7. Å tenke fremover konsekvenser 8. Hva gjør jeg som får andre sinte? 9. Alternativer til aggresjon bruk av sosiale ferdigheter? 10. Alternativer til aggresjon bruk av sosiale ferdigheter?
16 Trening i moralsk resonnering Moral handler om forståelse av hva som er rett og galt. Moralsk resonnering betyr derfor trening i å resonnere seg frem til hva som er en god løsning både for seg selv og andre. 2
17 Moralsk dilemma 1 - bankkort.pdf Moralsk dilemma 2 - bankkort.pdf
18 Andre dilemmaer Omsorg og hjelpsomhet Ærlighet Respekt og selvkontroll Å rette en feil Marsbeboeren Å hjelpe andre Problemløsning Å håndtere gruppepress
19 Resultater
20 Mestring 5 Nesten alltid Graf som viser pre- og posttest Grunnleggende sosiale ferdigheter Avanserte sosiale ferdigheter Ferdigheter som handler om følelser Ferdigheter som aggresjonsalternativ Ferdigheter for å hanskes med stress Ofte 4 4,00 3,15 3,92 3,50 3,25 3,17 3,20 3,30 3,78 3,56 3,44 3,63 3,81 3,44 3 Noen ganger 2,85 2,83 2,70 2,40 2,89 2,78 2 Nesten aldri Aldri 1 0
21 Tilbakemeldinger Godt utbytte Positiv effekt å se at andre har samme problem Havner ikke i så mye trøbbel Sier i fra når det er nok istedenfor å bli sint Nytte av å tenke over bakgrunnshendelsene Biter tenne sammen og trekker seg unna istedenfor å gå inn i krangler Bruker ferdigheter på jobb når jeg blir stresset Benytter demperen «å puste» Benytter demperne «puste og telle» Sier i fra på jobb når det blir for mange oppgaver Bruker ferdigheten «ignorere forstyrrelser» sammen med kjæresten En deltager sliter fortsatt med å gjenkjenne egne og andres følelser En deltager har ikke hatt utbytte av treningen
22 Erfaringer AART posten Viktig at kontaktpersoner følger opp underveis Behov for permisjon fra arbeid/skole for å delta Bruke treningsoppdrag også når man løser situasjoner på en god måte Bruke treningsoppdragene etter gjennomført program ved hendelser
23 Endringer TRISK/ trening i sosial kompetanse Sjekkliste som pre og post Kartlegging av problemsituasjoner Medtrener deltar i rollespill som medaktør Rollespill av tanketrinn Individuelle timer for enkelte etter treningen er ferdig Hjelpehånden i psykologisk førstehjelp for barn og ungdom (Solfrid Raknes) Moralsk dilemma Sosiale historier/konsultative historier
24 Hvordan tilrettelegge for generalisering Informasjon Oppgitte kontaktpersoner/ nærpersoner bør etter hver trening få informasjon om hva som er trent på (F.eks via AART post) I selve treningen - tren ferdigheter man benytter ofte og som blir forsterket i det naturlige miljø - tren og gi observasjonsoppgaver som «matcher» behov/ utfordringer - bruk identiske elementer, det vil si stimuli som finnes i deltakerens naturlige miljø for å gjøre rollespillene så naturtro som mulig - repeter ferdigheter/ temaer ved behov - benytt lek/ øvelser som har sammenheng med tema for timen Treningsoppdrag gjerne individuelle oppdrag Trinnvis planlagt trening i naturlige miljø ved behov TRISK spillet (benyttes både som kartlegging og repetisjon av ferdigheter/ temaer, samt innlæring av nye ferdigheter/ temaer)
25 Ønsker du mer informasjon? PREPSEC Norge PREPSEC International Videreutdanning/ master
26 Avdeling for nevrohabilitering Avdeling for nevrohabilitering avholder jevnlig kurs og work shops. For mer informasjon se vår nettside eller følg oss på Facebook: avdeling-for-nevrohabilitering Facebook: Avdeling for nevrohabilitering, OUS
27 Fortell meg og jeg glemmer! Vis meg og jeg husker! La meg gjøre det og jeg lærer!
28 Litteraturhenvisning Gundersen K.K et.al (2015) AART, en metode for trening i sosial kompetanse, Oslo: Universitetsforlaget Salmon, S. (2003) Peace Curriculum. Aggression Replacement Training Supplementary Materials. Secondary Curriculum. Denver: Senter For Safe Schools Communities, Inc. Raknes S. (2010) Psykologisk førstehjelp for barn i alderen 8-12 år, Gyldendal Akademisk
Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.
SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Ørmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
Catch them being good. Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap
Catch them being good Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap Catch them being good (Positiv feedback) Vi er sosiale vesener og avhengige av feedback både på skolen, privat og på jobb. Enten
Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave
for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave 60 ferdigheter fra Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1997). Skillstreaming the Elementary School Child. Oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan, NordART
Aggression Replacement Training
Aggression Replacement Training NN og NN Agression Replacement Training er en forskningsbasert metode for å hjelpe ungdommer til å bryte med aggresjon og vold ved å etablere alternative holdninger og ny
Sosial ferdighetstrening
Sosial ferdighetstrening Holmenkollen dagsenter og boliger avd. Øvreseter Helene Nakken Aleksander Moen Kveum Elin Guntvedt Agenda Aggression Replacement Training(ART) Tilpasset program Presentasjon av
Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole
Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole Den sosiale kompetanseplanen for Ambjørnrød skole er bygget opp slik at elevene øver seg på ulike ferdigheter som bygger på hverandre fra 1.-7.klasse. Vi har
FAU Stangeland og Soma
FAU Stangeland og Soma SmART Oppvekst Forskning på ungdom (Ungdata 2010 2013) viser at det er en posiav utvikling på mange felt. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
for barn Sosiale ferdigheter Trenerens utgave
for barn Sosiale ferdigheter Trenerens utgave 60 ferdigheter fra Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1997). Skillstreaming the Elementary School Child. Oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan,
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.
OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
HelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
HelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme - og Atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme - og Atferdsseksjon Glenne Senter 1 Gruppe I: Side KLASSEROMSFERDIGHETER 1. Å lytte til det som blir sagt. 1 2. Be om hjelp 2 3.
Prestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
HelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
for Ungdom & Voksne Skillstreaming
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Elevens utgave Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper
PEACE CURRICULUM Beskrivelse av modellen
PEACE CURRICULUM Beskrivelse av modellen 0 INNLEDNING Aggresjonserstatningstrening (ART) er ikke bare for personer med aggresjonsproblemer. Med inspirasjon og oppmuntring fra Dr. Arnold Goldstein har Dr.
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter Sosiale ferdigheter må læres For å Barn trenger sosial kompetanse komme overens med jevnaldrende skaffe seg venner føle seg akseptert Hvordan lærer barn
Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun
Plan for sosial og emosjonell læring Sælen oppveksttun 2017-2020 Innledning Alle mennesker er likeverdige. Alle meninger og følelser er like mye verdt, uansett om du er barn eller voksen. Gjennom å se
Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
Plan for sosial kompetanse
FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form
Implementering av ART
Tutte Mitchell Olsen og Knut K Gundersen RAPPORT 2012/1 Implementering av ART Kvalitetssikrende retningslinjer og rutiner Undertittel kjem her Denne rapporten er utgitt av Diakonhjemmet Høgskole Postboks
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
«Mestring av sinne, frustrasjon og fortvilelse Håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning»
Konferansen i Bergen 8. og 9. april «Mestring av sinne, frustrasjon og fortvilelse Håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning» Tekst: Sølvi Linde Foto: Thomas Owren ART (Aggression
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,
Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.
Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Aggression Replacement Training - et lovende metodeprogram
Aggression Replacement Training - et lovende metodeprogram ART-trening som intervensjon og behandlingsform blir i økende grad tatt i bruk i institusjoner og i skolen. I utgangspunktet er dette en metodikk
NordART Terje Wårheim
NordART Terje Wårheim Sosial kompetanse Sosial kompetanse som begrep omfatter kvalitativt god og effektiv utførelse av sosiale ferdigheter sett i relasjon til samhandlingspartnerens mål i situasjonen (Gundersen
Funksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor
De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere
De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training Series De Utrolige Årenes programserie FORELDRE- PYRAMIDEN TP Bruk sparsomt Ignorer
Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
Vi skal vi vil vi kan
Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
Sosiale ferdigheter i Barnehagen
Sosiale ferdigheter i Barnehagen Trenerveileder Oktober 2002 Ellin McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1990). Skillstreaming in Early Childhood. Glenne Autismesenter. Ferdighet 1 Å lytte 1. Se Gå gjennom
Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?
Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.
Bli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 12. febr. 2019 «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne
HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 7. febr. 2019 Skolen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter som: Samarbeid Selvkontroll
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.
Sosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
Handlingsplan for sosial kompetanse Hornnes og Ullerøy barneskoler.
Handlingsplan for sosial kompetanse Hornnes og Ullerøy barneskoler. Klasserommet som sosial arena Forskning viser at klasserommet og skolen i minst like stor grad er en sosial arena som en læringsarena
Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
Sosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret
Eirk Raude-Senteret Bedriftsvn. 29, 2. et. 4353 Kleppstasjon Tlf: 92017360/47458666 eirik.raude.senteret@klepp.kommune.no Sosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret ~ God skolestart ~ Samarbeid ~ Vennskap
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
ART - spørreskjema. 1 of Prosjektkode. Angi her om dette er skjema 1, 2 eller 3. Response Count. Skjema 1 Skjema 2 Skjema 3
ART - spørreskjema 1. Prosjektkode Count 89 replies 73 replies 70 replies 232 answered question 89 73 70 232 skipped question 0 2. Skjema 1 10 (89) 38,4% (89) Skjema 2 10 (73) 31,5% (73) Skjema 3 10 (70)
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt
Sosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
SOSIAL KOMPETANSEPLAN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar
2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp
Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,
Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
To år med ART i Arendal
To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
Dimensjoner i sosial kompetanse
Dimensjoner i sosial kompetanse Empati Samarbeid Selvhevdelse Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig
Styrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
Sosial kompetanse og deltagelse
Sosial kompetanse og deltagelse Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 27. september 2019 Å forstå den sosiale settingen og de sosiale kodene og respondere adekvat Å bli forstått, inkludert og være en del
Hva gjør vi hvis vi oppdager mobbing? Se hjemmesiden; «Rutiner i mobbesaker»
Styringsdokumenter: Læreplan, generell del: Opplæringen må rettes ikke bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for
Vil de sosiale ferdighetene til en gutt på 19 år med Asperger Syndrom være styrket etter 16 uker standard ART trening?
1.0 Innledning Aggression Replacement Training, videre forkortet ART, er et gruppebasert program der man trener sosiale ferdigheter, kontroll av sinne og evnen til å resonnere over moralske spørsmål. Programmet
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
Forebyggende prosjekt i Re kommune Metodebeskrivelser ART og AI
RE KOMMUNE Forebyggende prosjekt i Re kommune Metodebeskrivelser ART og AI Metodehefte smart oppvekst Re kommune mai 2012 Side 1 Re kommune Forord Hva er smart SmART oppvekst er et tverrfaglig prosjekt
SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE skoleåret 2017-18 TIDSPUNKT TEMA OVERORDNETE MÅL August/september VENNSKAP La alle få være Aldri si og gjøre noe som sårer Oktober ANSVAR Følge klasse- og Ta vare
Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
Bakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet
ViMo Bakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet Seksjon habilitering, Læring og mestring i Helse Fonna HF - HABU Oppfølgingsansvar - Barn og unge med en autismespekterforstyrrelse Veiledning i sosialferdighetstrening
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Intervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Støtte til mestring BARN OG UNGE. psykososialberedskap.no. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Støtte til mestring BARN OG UNGE psykososialberedskap.no Krisereaksjoner Barn og unge kan: Bli urolige hvis foreldrene strever med å mestre Bli engstelige og redde for ting Miste interesse Virke yngre,
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
Ung på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje