Catch them being good. Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Catch them being good. Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap"

Transkript

1 Catch them being good Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap

2 Catch them being good (Positiv feedback) Vi er sosiale vesener og avhengige av feedback både på skolen, privat og på jobb. Enten vi er barn eller voksne så trenger vi positive tilbakemeldinger for å utvikle oss. Vi blir aldri så proffe at vi ikke trenger å høre at: Jeg ser deg og du er OK. 2

3 ART opprinnelig Utviklet av Arnold P Goldstein, Barry Glick og John Gibbs ved Syracuse University i New York Start gjennomgående gode resultater Non-profit Materiell distribueres i bøker og gjennom kurs Internasjonal organisasjon ivaretar kvalitetssikring 3 norske medlemmer (Børge Strømgren, luke moynahen, Knut Gundersen) I Europa ART utbredt særlig i Sverige, Nederland, Polen, Storbritannia, Island og Norge

4 Hvor trenes ART i Norge? Barnehager Skoler Fengsel Psykiatri Barnevernsinstitusjoner Rusinstitusjoner Personer med asperger / autisme Personer med utviklingshemming

5 Hva er sosial kompetanse? Forenklet sagt: Individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner. Begrepet er knyttet til kunnskaper, ferdigheter og holdninger som brukes for å mestre sosiale sammenhenger. Viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, rasisme og mobbing. 5

6 Sosial kompetanse - definisjon. Personer viser sosial kompetanse når de: (1.) I gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnerens grunnleggende rettigheter, (2.) samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel som i sin tur, (3.) fører til positivt omdømme fra andre. ( Gundersen&moynahan, 2003). 6

7 Sosial kompetanse i næringslivet. En jobbsøknad skal gi et bilde av dine personlige og sosiale ferdigheter og din motivasjon for stillingen. Informasjon om CV er hentet fra nettsiden Sosial kompetanse forbindes først og fremst med opplæring i barnehage og skole, og tas spesielt opp når vi opplever at sosial kompetanse er "mangelvare". I arbeidslivet er bevisst og systematisk arbeid med sosial kompetanse, og utvikling av denne, fortsatt en sjeldenhet. 7

8 ART ART - Multimodalt program bestående av 3 komponenter Sosiale ferdigheter (atferd) Spesifikk trening Sinnekontroll (emosjoner) Spesifikk trening Moralsk resonnering (kognisjon) Spesifikk trening 8

9 Forutsetninger for at program skal ha effekt Tiltak å være rettet mot den enkeltes problemområder - risikofaktorer Tiltak må være basert på virksom teori og tilpasset målgruppa Metoden må ha dokumentert effekt Metoden må være korrekt implementert 9

10 1. Tiltak må være rettet mot sentrale risikofaktorer Vanligste risikofaktorene: Kriminogene behov: Antisosiale holdninger og verdier Endre tankemønster Venner med atfersvansker Redusere kontakt med andre med atferdsvansker Positive modeller Temperament Øke selvkontroll, selvstendighet Evnemessige forutsetninger Familiefaktorer og problemløsningsferdigheter Erstatt uønsket atferd med prososiale ferdigheter Endre familiemønstre Reduser rusbruk Tiltak som ikke er rettet mot risikofaktorer hos den enkelte vil ikke gi effekt. Jo flere risikofaktorer desto mer omfattende tiltak. (Se Andrews 1990) 10

11 2. Tiltak må være basert på virksom teori og tilpasset målgruppa De mest effektive metoder er basert på kognitive behavioristiske teorier og sosial læringsteori - Er blant annet basert på praktiske innlæringsmetoder der man innøver alternative samhandlingsmønstre Finne balanse mellom behandlingsintegritet og tilpasning av programmet til spesifikke karakteristika hos den enkelte - motivasjonsproblemer, kognitivt nivå, angst etc. 11

12 Hva virker mot atferdsvansker? (generelt) Sosial læringsteori (modell rollespill) Atferdsanalyse (lære prososial atfred) Kognitive metoder (endre tankemønstre) Opplæringsprogrammer (selvstendighet) Strukturerte systemiske familiebaserte programmer 12

13 3. Metoden må ha dokumentert effekt Forskning nasjonalt og internasjonalt viser god effekt på ART metoden (se bl.a. Barnoski & Aos, 2004 og Gundersen & Svartdal, 2006) 13

14 4. Metoden må være korrekt implementert Kunnskaper og ferdigheter hos trenere Programansvarlig Egen programmanual Støtte / vilje i organisasjonen Generaliseringsplaner Veiledning, Evaluering Tilpasning til aktuell målgruppe 14

15 Hva er Aggression Replacement Training? ART består av tre komponenter. Sosial ferdighetstrening (SFT) Handlingskomponenten Lærer deltakerne hva de bør gjøre. Trening i enkle ferdigheter som å lyttet til en annen, starte en samtale, og mer kompliserte som å unngå bråk og håndtere gruppepress. Består av forskjellige ferdigheter. Målet er at elevene skal øke sin sosiale kompetanse gjennom å trene på relevant sosial atferd. 15

16 Formålet med treningen. Ferdighetene og atferden trenes og gjentas ved flere tilfeller gjennom rollespill for siden og overføres til virkelige livssituasjoner. Formålet er å utvikle og fastholde den atferden som vi trener og gi ungdommen flere handlingsalternativ. Mellommenneskelig ferdighetstrening innebærer at vi øver på atferd som har med samvær og relasjoner å gjøre (interaksjon). Å velge rett atferd ved rett anledning er ungdommens ansvar. 16

17 ART 55 sosiale ferdigheter Gruppe 1: Grunnleggende sosiale ferdigheter 1. Å lytte 2 Å starte en samtale 3 Å snakke sammen 4 Å stille et spørsmål 4b Å få et spørsmål 5 Å si takk 5b Å bli takket 6 Å presentere seg 7 Å presentere andre 8 Å gi et kompliment 8b Å motta et kompliment Gruppe 2: Avanserte sosiale ferdigheter 9 Å be om hjelp 10 Ta initiativ til å delta 10b Å inkludere andre 11 Å be noen gjøre noe 12 Å gjøre det du blir bedt om 13 Å be om unnskyldning 13b Å motta en unnskyldning 14 Å overbevise andre Gruppe 3: Ferdigheter som handler om følelser 15 Å være bevisst sine følelser 16 Å uttrykke sine følelser 17 Å forstå andres følelser 18 Å takle en annens sinne 19 Å fortelle at du liker noen 20 Å takle redsel 21 Å belønne seg selv. Gruppe 4: Ferdigheter i aggresjonsalternativ 22 Å be om lov 23 Å dele noe 24 Å hjelpe andre 25 Å forhandle 26 Å bruke selvkontroll 27 Å hevde sine rettigheter 28 Å reagere på erting 29 Å unngå bråk med andre 30 Å unngå slagsmål Gruppe 5: Ferdigheter for å hanskes med stress 31 Å klage og kritisere 32 Å svare på klage og kritikk 33 Å ha god sportsånd 34 Å takle å bli flau 35 Å takle å bli holdt utenfor 36 Å forsvare en venn 37 Å møte overtalelse 38 Å takle å mislykkes 39 Å takle motstridende beskjeder 40 Å takle en anklagelse 41 Å forberede seg til en samtale 42 Å takle gruppepress Gruppe 6: Planleggingsferdigheter 43 Å finne på noe 44 Å finne årsaken til et problem 45 Å sette seg mål 46 Å bedømme sine egne ferdigheter 47 Å samle informasjon 48 Å sortere problemer 49 Å ta en avgjørelse 50 Å konsentrere seg om en oppgave 17

18 Å gi et kompliment. Trinn for trinn: Bestem deg for hva du ønsker å gi den andre et kompliment for. Bestem deg for hvordan du ønsker å gi det. Velg riktig tidspunkt og sted. Gi et kompliment. 18

19 Å takle gruppepress. Trinn for trinn: 1. Tenk på hva gruppen vil at du skal gjøre, og hvorfor. 2. Tenk på hva du ønsker å gjøre. 3. Bestem deg for hvordan du skal si det til gruppa. 4. Gjennomfør valget ditt. 19

20 Aldri Nesten aldri Noen ganger Ofte Nesten alltid Valg av sosiale ferdigheter Hører jeg etter når andre snakker til meg? Starter jeg samtaler med andre? Snakker jeg med andre om emner som interesserer oss begge? Spør jeg når jeg trenger eller vil vite noe? Baseres på resultater fra sjekklister Sier jeg takk når noen gjør meg en tjeneste? Blir jeg kjent med nye personer? Hjelper jeg andre med å bli kjent med hverandre? Hvilke ferdigheter opplever 8 9 Forteller jeg andre at jeg liker dem eller liker noe de har gjort? Spør jeg om hjelp når noe er vanskelig? ungdommen, foreldre og 10 Prøver jeg å bli med når noen gjør noe jeg vil være med på? skole at det er behov for 11 Forklarer jeg andre på en forståelig måte hvordan de bør gjøre ting? å trene på? 12 Utfører jeg beskjeder fra andre på en rask og korrekt måte? Sier jeg unnskyld når jeg har gjort noe galt? Prøver jeg å overbevise andre om at mine forslag er bedre enn deres?

21 YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester ART- rop, Hook up eller liknende Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) ART- lek (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. vennskapsrunde Anerkjennelse / diplomer ART- rop Strukturen i treningen INDRE STRUKTUR 1. Definer ferdigheten HVA BETYR DET? TRINNENE 2. Demonstrer ferdigheten 3. Diskuter behov for ferdigheten HVORFOR? NÅR KAN DEN BRUKES? 4. Velg hovedaktør og medaktør 5. Planlegg rollespillet og del ut observasjonsoppgaver 6. Gjennomfør rollespill 7. Tilbakemeldingsrunde 8. Treningsoppdrag individuelt 9. Repeter punktene 4-8

22 ART består av tre komponenter. Sinnekontrolltrening (SKT) Den emosjonelle atferdskomponenten, (følelseskomponenten). Lærer deltakerne alternativer til hva de ikke bør gjøre. Trening på å kjenne igjen sine aggresjonssignaler, øke selvkontroll og håndtere sinne gjennom ulike teknikker. Målet er at eleven skal kunne redusere aggressiv atferd og bli utstyrt med redskaper man trenger for selvkontroll når de blir aggressive. 22

23 Programmet retter seg mot deltakernes evne til å kontrollere sitt sinne: Sinne i seg selv er en naturlig følelse som ikke kan betraktes som noe negativt, men er en naturlig beredskap som blir aktivert når vi føler oss truet. Det er først når sinnet når et slikt nivå at det hemmer oss i å foreta de normale vurderinger i den aktuelle situasjonen, og således fører til uhensiktsmessig aggresjon, at den blir dysfunksjonell. Det er den enkelte sitt ansvar hva den velger å gjøre med sinnet! 23

24 10 Leksjoner: 1. Innledning: Før-Under-Etter 2. Indre og ytre sinneutløsere 3. Sinnesignaler 4. Sinnedempere 5.Mine egne dempere 6. Å tenke fremover 7. Hva kan gjøres for å hindre konflikter 8. SFT + SKT Repetisjon 24

25 25

26 ART består av tre komponenter. Moralsk Resonneringstrening (MRT) Kognitiv atferds- / verdikomponenten, (tankekomponenten). Lærer deltakerne om egne og andres moralske stillingstakende. Trening i å resonere på en avansert og verdimessig reflektert måte omkring etiske og moralske dilemmaer. Målet er å takle situasjoner i eget liv i tråd med egne moralske og etiske verdier, samt utvikle elvenes evne til å ta modne avgjørelser i sosiale situasjoner. 26

27 Hva mener vi med etikk og moral? Etikk er gjennomtenkningen av hva som er rett og galt. Hvordan vi skal leve Etikk er moralens teoretiske grunnlag. Moral er måten vi faktisk lever på i forhold til det vi vet om rett og galt, godt og ondt. 27

28 Moralprinsipper Stadium 1: Den sterkestes rett Stadium 2: Overenskomster Stadium 3: Gjensidighet Stadium 4: System Du viser sosialt ansvar? 28

29 4 kategorier for kognitive forstyrrelser (tankefeil) hos aggressive personer. Selv-sentrert Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbare følelser at man knapt funderer på eller helt avviser berettige synspunkter etc hos andre. regler er ikke for meg om jeg lyver er det min sak Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv Blir også kalt primær kognitiv forstyrrelse. 29

30 Skylde på andre. Foreldrene har rotet det til, feil venner, politiet er ute etter å ta ham, han burde hatt alarm. Det er ikke min feil. Høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for seksuelle overgrep blant de som skyldte på sine offer. Kahn&Chambers (-91). 30

31 Bagatellisere Tjener til å døyve samvittighet Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også beundringsverdig Alle lyver, jeg har lært henne at hun ikke må slenge lommeboka fra seg Brutal gjeng: Vi har det jo bare litt gøy 31

32 Forutsette det verste Dodge (1980) Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn Man kan like gjerne stjele, ellers vil noen andre gjøre det Ingen tror meg om jeg forteller sannheten Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg 32

33 Andre vanlige tankefeller Kognitiv låsning Motstand mot forandring tross sterke argumenter Alt eller ingenting (Svart hvitt) Intet mellom perfekt og mislykkes Vet hva andre tenker (uten å ha belegg for det) Setter stempel på seg selv og andre Jeg er slik 33

34 Dette sier elevene: Me finne bedre løysninga Eg får bedre forhold te foreldre mine Tenke før me gjør ting Glede oss te gruppå- Det me gjør og det me lere Me kan tulla litt i gruppå, men alle vett når nok e nok. Eg begynte for at eg sko få brus og premier, men fant jo ut at eg lerte noge og. Eg komme te å fortella andre om ART. Dette sko mor å far hatt. Kan eg få ta med meg en kompis på gruppa, for han trenge det og. Me får bedre oppførsel Det e kjekt med ART-boksen. 34

35 Hvor passer ART? Der barn, unge og voksne oppholder seg og ferdes: hjemme / familien i barnehagen på skolen (Barneskole, Ungdomsskole, Videregående skole) på fritidsklubben / i fritidsaktiviteter på jobben Effekten av ART blir langt bedre dersom: støttepersoner arbeider sammen og samtidig ferdighetene anvendes i samtlige miljø spesielt viktig for barn/unge er hjem skole samarbeid Catch them being good 35

36 Forsterkning. Hvor permanent atferden er, og hvor vi anvender nye ferdigheter, kommer an på hvilke fordeler (forsterkning) disse gir i hverdagslige situasjoner. Forsterkninger må skje umiddelbart i forbindelse med forekomsten av atferden. Dette øker sannsynligheten for at atferden vil gjentas i liknende situasjoner. ART er et døgnet rundt program. Forsterkning som skjer i virkelige livssituasjoner er minst like viktige som selve treningstimen. Omgivelsenes reaksjoner og måte å forholde seg på. Viktig å informere og instruere alle viktige/sentrale personer i elevens omgivelser: foreldre, lærere og ikke minst den unges kamerater. Alle søker mot samme mål. Formålet er å øke forekomsten av ønsket atferd og minke den ikke ønskede atferden. 36

37 Fortell meg og jeg glemmer. Vis meg og jeg husker. La meg gjøre det og jeg lærer. 37

38 TA KONTAKT 38

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet. OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Aggression Replacement Training

Aggression Replacement Training Aggression Replacement Training NN og NN Agression Replacement Training er en forskningsbasert metode for å hjelpe ungdommer til å bryte med aggresjon og vold ved å etablere alternative holdninger og ny

Detaljer

for Ungdom & Voksne Skillstreaming

for Ungdom & Voksne Skillstreaming for Ungdom & Voksne Skillstreaming Elevens utgave Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 Å jobbe for at alle ungdommer mestrer sitt liv og trives med den de er b e rg ART Berggata bofellesskap Stavern bofellesskap Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 1) Innledning

Detaljer

Sosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret

Sosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret Eirk Raude-Senteret Bedriftsvn. 29, 2. et. 4353 Kleppstasjon Tlf: 92017360/47458666 eirik.raude.senteret@klepp.kommune.no Sosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret ~ God skolestart ~ Samarbeid ~ Vennskap

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

How can a Social Educator facilitate good social skills for children with problem behavior in elementary school using Aggression

How can a Social Educator facilitate good social skills for children with problem behavior in elementary school using Aggression Hvordan kan vernepleieren tilrettelegge for god sosial kompetanse for barn med problematferd i barneskolen ved bruk av Aggression Replacement Training (ART)? av Kandidatnr: 115 Irene Snortheim How can

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

«Mestring av sinne, frustrasjon og fortvilelse Håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning»

«Mestring av sinne, frustrasjon og fortvilelse Håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning» Konferansen i Bergen 8. og 9. april «Mestring av sinne, frustrasjon og fortvilelse Håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning» Tekst: Sølvi Linde Foto: Thomas Owren ART (Aggression

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Steg for Steg ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE STEG FOR STEG Vold, mobbing og andre former for negativ sosial atferd bekymrer mange i barnehagen, skolen og i samfunnet generelt.

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave

for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave 60 ferdigheter fra Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1997). Skillstreaming the Elementary School Child. Oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan, NordART

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Implementering av ART

Implementering av ART Tutte Mitchell Olsen og Knut K Gundersen RAPPORT 2012/1 Implementering av ART Kvalitetssikrende retningslinjer og rutiner Undertittel kjem her Denne rapporten er utgitt av Diakonhjemmet Høgskole Postboks

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

ART. W Children and Youth At Risk Y. Agression Replacement Training. - an information booklet on the method and implementation

ART. W Children and Youth At Risk Y. Agression Replacement Training. - an information booklet on the method and implementation ART Agression Replacement Training - an information booklet on the method and implementation W Children and Youth At Risk Y -CYAR Steering Committee 2008-2012 Children and Youth At Risk 2008 2012 The Children

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

Aggresjonsperspektivet

Aggresjonsperspektivet Aggresjonsperspektivet To Case Begrepet aggresjon (Aronson, 2004; Berkowitz, 1993) Sinne, aggresjon, aggresjonsutløser, frustrasjon, provokasjon Aggresjon: definisjon Anderson og Bushman (2002) Human aggression

Detaljer

Aggression Replacement Training - et lovende metodeprogram

Aggression Replacement Training - et lovende metodeprogram Aggression Replacement Training - et lovende metodeprogram ART-trening som intervensjon og behandlingsform blir i økende grad tatt i bruk i institusjoner og i skolen. I utgangspunktet er dette en metodikk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Ungdomsskolen. Universelle *ltak i friminu1 og gruppebaserte *ltak på en ungdomsskole

Ungdomsskolen. Universelle *ltak i friminu1 og gruppebaserte *ltak på en ungdomsskole Universelle *ltak i friminu1 og gruppebaserte *ltak på en ungdomsskole En observasjonsstudie av effekt på elevers samhandlingsmønster i friminu1 e1er Trivselsledere og ART 2011/2012 HIOA (Høgskolen i Oslo

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Sosial persepsjonstrening (SPT): Et forebyggende intervensjonstiltak for utvikling av sosial kompetanse hos barn og ungdom.

Sosial persepsjonstrening (SPT): Et forebyggende intervensjonstiltak for utvikling av sosial kompetanse hos barn og ungdom. 1 Sosial persepsjonstrening (SPT): Et forebyggende intervensjonstiltak for utvikling av sosial kompetanse hos barn og ungdom. PSY-3900 Heidi Solstad og Lise Varhaug Veileder: Frode Svartdal Masteroppgave

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Historikk (1) 1985 88: Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee

Historikk (1) 1985 88: Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse PALS konferansen 2009 Jan Erik Ruud. Historikk Mål Hvorfor Steg for steg Om oppbygging og bruk Erfaringer Historikk (1) 1985 88: Committee for Children,

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon

Detaljer

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v psykologi, Apprecia:ve Inquiry AI og Aggression Replacement

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Vil de sosiale ferdighetene til en gutt på 19 år med Asperger Syndrom være styrket etter 16 uker standard ART trening?

Vil de sosiale ferdighetene til en gutt på 19 år med Asperger Syndrom være styrket etter 16 uker standard ART trening? 1.0 Innledning Aggression Replacement Training, videre forkortet ART, er et gruppebasert program der man trener sosiale ferdigheter, kontroll av sinne og evnen til å resonnere over moralske spørsmål. Programmet

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010 Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon

Detaljer

1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter

1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter 1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Gruppe I: Side GRUNNLEGGENDE SOSIALE FERDIGHETER

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Revidert august 2010 Vedtatt av undervisningssjef 18.8.10 1 Mandat og prosess fram mot plan. Etter oppdrag fra AMU har undervisningssjefen,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

ARENDAL JIU JITSU KLUBB

ARENDAL JIU JITSU KLUBB ARENDAL JIU JITSU KLUBB SELV FO RSV A R TRENING TRIV SEL Nyttig trening i et positivt miljø. for Barn - Ungdom - Voksne KONTAKTINFO: telefon: 911 20 003 e-post: alf@ajjk.no internett: www.ajjk.no HVEM

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer