Catch them being good. Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap
|
|
- Ingeborg Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Catch them being good Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap
2 Catch them being good (Positiv feedback) Vi er sosiale vesener og avhengige av feedback både på skolen, privat og på jobb. Enten vi er barn eller voksne så trenger vi positive tilbakemeldinger for å utvikle oss. Vi blir aldri så proffe at vi ikke trenger å høre at: Jeg ser deg og du er OK. 2
3 ART opprinnelig Utviklet av Arnold P Goldstein, Barry Glick og John Gibbs ved Syracuse University i New York Start gjennomgående gode resultater Non-profit Materiell distribueres i bøker og gjennom kurs Internasjonal organisasjon ivaretar kvalitetssikring 3 norske medlemmer (Børge Strømgren, luke moynahen, Knut Gundersen) I Europa ART utbredt særlig i Sverige, Nederland, Polen, Storbritannia, Island og Norge
4 Hvor trenes ART i Norge? Barnehager Skoler Fengsel Psykiatri Barnevernsinstitusjoner Rusinstitusjoner Personer med asperger / autisme Personer med utviklingshemming
5 Hva er sosial kompetanse? Forenklet sagt: Individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner. Begrepet er knyttet til kunnskaper, ferdigheter og holdninger som brukes for å mestre sosiale sammenhenger. Viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, rasisme og mobbing. 5
6 Sosial kompetanse - definisjon. Personer viser sosial kompetanse når de: (1.) I gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnerens grunnleggende rettigheter, (2.) samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel som i sin tur, (3.) fører til positivt omdømme fra andre. ( Gundersen&moynahan, 2003). 6
7 Sosial kompetanse i næringslivet. En jobbsøknad skal gi et bilde av dine personlige og sosiale ferdigheter og din motivasjon for stillingen. Informasjon om CV er hentet fra nettsiden Sosial kompetanse forbindes først og fremst med opplæring i barnehage og skole, og tas spesielt opp når vi opplever at sosial kompetanse er "mangelvare". I arbeidslivet er bevisst og systematisk arbeid med sosial kompetanse, og utvikling av denne, fortsatt en sjeldenhet. 7
8 ART ART - Multimodalt program bestående av 3 komponenter Sosiale ferdigheter (atferd) Spesifikk trening Sinnekontroll (emosjoner) Spesifikk trening Moralsk resonnering (kognisjon) Spesifikk trening 8
9 Forutsetninger for at program skal ha effekt Tiltak å være rettet mot den enkeltes problemområder - risikofaktorer Tiltak må være basert på virksom teori og tilpasset målgruppa Metoden må ha dokumentert effekt Metoden må være korrekt implementert 9
10 1. Tiltak må være rettet mot sentrale risikofaktorer Vanligste risikofaktorene: Kriminogene behov: Antisosiale holdninger og verdier Endre tankemønster Venner med atfersvansker Redusere kontakt med andre med atferdsvansker Positive modeller Temperament Øke selvkontroll, selvstendighet Evnemessige forutsetninger Familiefaktorer og problemløsningsferdigheter Erstatt uønsket atferd med prososiale ferdigheter Endre familiemønstre Reduser rusbruk Tiltak som ikke er rettet mot risikofaktorer hos den enkelte vil ikke gi effekt. Jo flere risikofaktorer desto mer omfattende tiltak. (Se Andrews 1990) 10
11 2. Tiltak må være basert på virksom teori og tilpasset målgruppa De mest effektive metoder er basert på kognitive behavioristiske teorier og sosial læringsteori - Er blant annet basert på praktiske innlæringsmetoder der man innøver alternative samhandlingsmønstre Finne balanse mellom behandlingsintegritet og tilpasning av programmet til spesifikke karakteristika hos den enkelte - motivasjonsproblemer, kognitivt nivå, angst etc. 11
12 Hva virker mot atferdsvansker? (generelt) Sosial læringsteori (modell rollespill) Atferdsanalyse (lære prososial atfred) Kognitive metoder (endre tankemønstre) Opplæringsprogrammer (selvstendighet) Strukturerte systemiske familiebaserte programmer 12
13 3. Metoden må ha dokumentert effekt Forskning nasjonalt og internasjonalt viser god effekt på ART metoden (se bl.a. Barnoski & Aos, 2004 og Gundersen & Svartdal, 2006) 13
14 4. Metoden må være korrekt implementert Kunnskaper og ferdigheter hos trenere Programansvarlig Egen programmanual Støtte / vilje i organisasjonen Generaliseringsplaner Veiledning, Evaluering Tilpasning til aktuell målgruppe 14
15 Hva er Aggression Replacement Training? ART består av tre komponenter. Sosial ferdighetstrening (SFT) Handlingskomponenten Lærer deltakerne hva de bør gjøre. Trening i enkle ferdigheter som å lyttet til en annen, starte en samtale, og mer kompliserte som å unngå bråk og håndtere gruppepress. Består av forskjellige ferdigheter. Målet er at elevene skal øke sin sosiale kompetanse gjennom å trene på relevant sosial atferd. 15
16 Formålet med treningen. Ferdighetene og atferden trenes og gjentas ved flere tilfeller gjennom rollespill for siden og overføres til virkelige livssituasjoner. Formålet er å utvikle og fastholde den atferden som vi trener og gi ungdommen flere handlingsalternativ. Mellommenneskelig ferdighetstrening innebærer at vi øver på atferd som har med samvær og relasjoner å gjøre (interaksjon). Å velge rett atferd ved rett anledning er ungdommens ansvar. 16
17 ART 55 sosiale ferdigheter Gruppe 1: Grunnleggende sosiale ferdigheter 1. Å lytte 2 Å starte en samtale 3 Å snakke sammen 4 Å stille et spørsmål 4b Å få et spørsmål 5 Å si takk 5b Å bli takket 6 Å presentere seg 7 Å presentere andre 8 Å gi et kompliment 8b Å motta et kompliment Gruppe 2: Avanserte sosiale ferdigheter 9 Å be om hjelp 10 Ta initiativ til å delta 10b Å inkludere andre 11 Å be noen gjøre noe 12 Å gjøre det du blir bedt om 13 Å be om unnskyldning 13b Å motta en unnskyldning 14 Å overbevise andre Gruppe 3: Ferdigheter som handler om følelser 15 Å være bevisst sine følelser 16 Å uttrykke sine følelser 17 Å forstå andres følelser 18 Å takle en annens sinne 19 Å fortelle at du liker noen 20 Å takle redsel 21 Å belønne seg selv. Gruppe 4: Ferdigheter i aggresjonsalternativ 22 Å be om lov 23 Å dele noe 24 Å hjelpe andre 25 Å forhandle 26 Å bruke selvkontroll 27 Å hevde sine rettigheter 28 Å reagere på erting 29 Å unngå bråk med andre 30 Å unngå slagsmål Gruppe 5: Ferdigheter for å hanskes med stress 31 Å klage og kritisere 32 Å svare på klage og kritikk 33 Å ha god sportsånd 34 Å takle å bli flau 35 Å takle å bli holdt utenfor 36 Å forsvare en venn 37 Å møte overtalelse 38 Å takle å mislykkes 39 Å takle motstridende beskjeder 40 Å takle en anklagelse 41 Å forberede seg til en samtale 42 Å takle gruppepress Gruppe 6: Planleggingsferdigheter 43 Å finne på noe 44 Å finne årsaken til et problem 45 Å sette seg mål 46 Å bedømme sine egne ferdigheter 47 Å samle informasjon 48 Å sortere problemer 49 Å ta en avgjørelse 50 Å konsentrere seg om en oppgave 17
18 Å gi et kompliment. Trinn for trinn: Bestem deg for hva du ønsker å gi den andre et kompliment for. Bestem deg for hvordan du ønsker å gi det. Velg riktig tidspunkt og sted. Gi et kompliment. 18
19 Å takle gruppepress. Trinn for trinn: 1. Tenk på hva gruppen vil at du skal gjøre, og hvorfor. 2. Tenk på hva du ønsker å gjøre. 3. Bestem deg for hvordan du skal si det til gruppa. 4. Gjennomfør valget ditt. 19
20 Aldri Nesten aldri Noen ganger Ofte Nesten alltid Valg av sosiale ferdigheter Hører jeg etter når andre snakker til meg? Starter jeg samtaler med andre? Snakker jeg med andre om emner som interesserer oss begge? Spør jeg når jeg trenger eller vil vite noe? Baseres på resultater fra sjekklister Sier jeg takk når noen gjør meg en tjeneste? Blir jeg kjent med nye personer? Hjelper jeg andre med å bli kjent med hverandre? Hvilke ferdigheter opplever 8 9 Forteller jeg andre at jeg liker dem eller liker noe de har gjort? Spør jeg om hjelp når noe er vanskelig? ungdommen, foreldre og 10 Prøver jeg å bli med når noen gjør noe jeg vil være med på? skole at det er behov for 11 Forklarer jeg andre på en forståelig måte hvordan de bør gjøre ting? å trene på? 12 Utfører jeg beskjeder fra andre på en rask og korrekt måte? Sier jeg unnskyld når jeg har gjort noe galt? Prøver jeg å overbevise andre om at mine forslag er bedre enn deres?
21 YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester ART- rop, Hook up eller liknende Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) ART- lek (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. vennskapsrunde Anerkjennelse / diplomer ART- rop Strukturen i treningen INDRE STRUKTUR 1. Definer ferdigheten HVA BETYR DET? TRINNENE 2. Demonstrer ferdigheten 3. Diskuter behov for ferdigheten HVORFOR? NÅR KAN DEN BRUKES? 4. Velg hovedaktør og medaktør 5. Planlegg rollespillet og del ut observasjonsoppgaver 6. Gjennomfør rollespill 7. Tilbakemeldingsrunde 8. Treningsoppdrag individuelt 9. Repeter punktene 4-8
22 ART består av tre komponenter. Sinnekontrolltrening (SKT) Den emosjonelle atferdskomponenten, (følelseskomponenten). Lærer deltakerne alternativer til hva de ikke bør gjøre. Trening på å kjenne igjen sine aggresjonssignaler, øke selvkontroll og håndtere sinne gjennom ulike teknikker. Målet er at eleven skal kunne redusere aggressiv atferd og bli utstyrt med redskaper man trenger for selvkontroll når de blir aggressive. 22
23 Programmet retter seg mot deltakernes evne til å kontrollere sitt sinne: Sinne i seg selv er en naturlig følelse som ikke kan betraktes som noe negativt, men er en naturlig beredskap som blir aktivert når vi føler oss truet. Det er først når sinnet når et slikt nivå at det hemmer oss i å foreta de normale vurderinger i den aktuelle situasjonen, og således fører til uhensiktsmessig aggresjon, at den blir dysfunksjonell. Det er den enkelte sitt ansvar hva den velger å gjøre med sinnet! 23
24 10 Leksjoner: 1. Innledning: Før-Under-Etter 2. Indre og ytre sinneutløsere 3. Sinnesignaler 4. Sinnedempere 5.Mine egne dempere 6. Å tenke fremover 7. Hva kan gjøres for å hindre konflikter 8. SFT + SKT Repetisjon 24
25 25
26 ART består av tre komponenter. Moralsk Resonneringstrening (MRT) Kognitiv atferds- / verdikomponenten, (tankekomponenten). Lærer deltakerne om egne og andres moralske stillingstakende. Trening i å resonere på en avansert og verdimessig reflektert måte omkring etiske og moralske dilemmaer. Målet er å takle situasjoner i eget liv i tråd med egne moralske og etiske verdier, samt utvikle elvenes evne til å ta modne avgjørelser i sosiale situasjoner. 26
27 Hva mener vi med etikk og moral? Etikk er gjennomtenkningen av hva som er rett og galt. Hvordan vi skal leve Etikk er moralens teoretiske grunnlag. Moral er måten vi faktisk lever på i forhold til det vi vet om rett og galt, godt og ondt. 27
28 Moralprinsipper Stadium 1: Den sterkestes rett Stadium 2: Overenskomster Stadium 3: Gjensidighet Stadium 4: System Du viser sosialt ansvar? 28
29 4 kategorier for kognitive forstyrrelser (tankefeil) hos aggressive personer. Selv-sentrert Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbare følelser at man knapt funderer på eller helt avviser berettige synspunkter etc hos andre. regler er ikke for meg om jeg lyver er det min sak Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv Blir også kalt primær kognitiv forstyrrelse. 29
30 Skylde på andre. Foreldrene har rotet det til, feil venner, politiet er ute etter å ta ham, han burde hatt alarm. Det er ikke min feil. Høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for seksuelle overgrep blant de som skyldte på sine offer. Kahn&Chambers (-91). 30
31 Bagatellisere Tjener til å døyve samvittighet Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også beundringsverdig Alle lyver, jeg har lært henne at hun ikke må slenge lommeboka fra seg Brutal gjeng: Vi har det jo bare litt gøy 31
32 Forutsette det verste Dodge (1980) Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn Man kan like gjerne stjele, ellers vil noen andre gjøre det Ingen tror meg om jeg forteller sannheten Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg 32
33 Andre vanlige tankefeller Kognitiv låsning Motstand mot forandring tross sterke argumenter Alt eller ingenting (Svart hvitt) Intet mellom perfekt og mislykkes Vet hva andre tenker (uten å ha belegg for det) Setter stempel på seg selv og andre Jeg er slik 33
34 Dette sier elevene: Me finne bedre løysninga Eg får bedre forhold te foreldre mine Tenke før me gjør ting Glede oss te gruppå- Det me gjør og det me lere Me kan tulla litt i gruppå, men alle vett når nok e nok. Eg begynte for at eg sko få brus og premier, men fant jo ut at eg lerte noge og. Eg komme te å fortella andre om ART. Dette sko mor å far hatt. Kan eg få ta med meg en kompis på gruppa, for han trenge det og. Me får bedre oppførsel Det e kjekt med ART-boksen. 34
35 Hvor passer ART? Der barn, unge og voksne oppholder seg og ferdes: hjemme / familien i barnehagen på skolen (Barneskole, Ungdomsskole, Videregående skole) på fritidsklubben / i fritidsaktiviteter på jobben Effekten av ART blir langt bedre dersom: støttepersoner arbeider sammen og samtidig ferdighetene anvendes i samtlige miljø spesielt viktig for barn/unge er hjem skole samarbeid Catch them being good 35
36 Forsterkning. Hvor permanent atferden er, og hvor vi anvender nye ferdigheter, kommer an på hvilke fordeler (forsterkning) disse gir i hverdagslige situasjoner. Forsterkninger må skje umiddelbart i forbindelse med forekomsten av atferden. Dette øker sannsynligheten for at atferden vil gjentas i liknende situasjoner. ART er et døgnet rundt program. Forsterkning som skjer i virkelige livssituasjoner er minst like viktige som selve treningstimen. Omgivelsenes reaksjoner og måte å forholde seg på. Viktig å informere og instruere alle viktige/sentrale personer i elevens omgivelser: foreldre, lærere og ikke minst den unges kamerater. Alle søker mot samme mål. Formålet er å øke forekomsten av ønsket atferd og minke den ikke ønskede atferden. 36
37 Fortell meg og jeg glemmer. Vis meg og jeg husker. La meg gjøre det og jeg lærer. 37
38 TA KONTAKT 38
v/ Liv-Unni Røraas, Katharina Nissen-Lie og Bente Svendsrud
v/ Liv-Unni Røraas, Katharina Nissen-Lie og Bente Svendsrud ART - Aggression Replacement Training AART Adapted Aggression Replacement Training Sosiale ferdigheter Spesifikk trening Sinneregulering Spesifikk
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerFAU Stangeland og Soma
FAU Stangeland og Soma SmART Oppvekst Forskning på ungdom (Ungdata 2010 2013) viser at det er en posiav utvikling på mange felt. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerHovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.
SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
DetaljerForebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.
OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerSosial ferdighetstrening
Sosial ferdighetstrening Holmenkollen dagsenter og boliger avd. Øvreseter Helene Nakken Aleksander Moen Kveum Elin Guntvedt Agenda Aggression Replacement Training(ART) Tilpasset program Presentasjon av
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
Detaljer"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerMoralutvikling. Etter Bunkholt
Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljerfor Ungdom & Voksne Skillstreaming
for Ungdom & Voksne Skillstreaming Elevens utgave Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt
DetaljerPrestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerOm aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerKompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn
Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerMinnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016
27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerAggression Replacement Training
Aggression Replacement Training NN og NN Agression Replacement Training er en forskningsbasert metode for å hjelpe ungdommer til å bryte med aggresjon og vold ved å etablere alternative holdninger og ny
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerGjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerDen coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007
Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve
DetaljerHORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 12. febr. 2019 «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerPlan for sosial kompetanse
FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerNettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011
Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?
DetaljerSeminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010
Å jobbe for at alle ungdommer mestrer sitt liv og trives med den de er b e rg ART Berggata bofellesskap Stavern bofellesskap Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 1) Innledning
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerHvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v
Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v psykologi, Apprecia:ve Inquiry AI og Aggression Replacement
Detaljerfor barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave
for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave 60 ferdigheter fra Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1997). Skillstreaming the Elementary School Child. Oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan, NordART
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerHva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.
Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015
Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerSkrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011
Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har
DetaljerSosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret
Eirk Raude-Senteret Bedriftsvn. 29, 2. et. 4353 Kleppstasjon Tlf: 92017360/47458666 eirik.raude.senteret@klepp.kommune.no Sosial kompetanseplan Eirik Raude-senteret ~ God skolestart ~ Samarbeid ~ Vennskap
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
Detaljer