NordART Terje Wårheim
|
|
- Ask Abrahamsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NordART Terje Wårheim
2 Sosial kompetanse Sosial kompetanse som begrep omfatter kvalitativt god og effektiv utførelse av sosiale ferdigheter sett i relasjon til samhandlingspartnerens mål i situasjonen (Gundersen og moynahan, 2003). Sosiale ferdigheter er et repertoar av atferd som tilfredsstiller krav til oppførsel i sosiale sammenhenger, mens utførelse dreier seg om disse ferdighetene faktisk benyttes ved riktig tid og sted.
3 Opplæringsloven levner ingen tvil om skolens plikt til å drive trening i sosial kompetanse, og i samråd med heimen Jfr. Kapittel 1: Formål, virkeområde og tilpassa oppløring m.m. Formålsparagrafen 1-2 gamle Formålsparagrafen 1-1 nye Jfr. Kapittel 9a: Vedr elevenes skolemiljø: 9a-2. Det fysiske miljøet 9a-3. Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Jfr. St.m. 30/04 Kultur for læring
4 St.m. 30/04 Kultur for læring Etter departementets oppfatning er det ingen motsetning mellom en faglig sterk opplæring og en opplæring som har som mål å fremme sosial kompetanse, personlig utvikling og dannelse. Arbeidet med å legge til rette for personlig utvikling hos elevene i et godt og utviklende læringsmiljø bør tvert i mot intensiveres, slik det f.eks. Er gjort gjennom Manifest mot mobbing.
5 Sosial kompetanse En sosialt kompetent form for samhandling må være basert i kulturbestemte eksplisitte krav (lover, forskrifter, nedskrevne regler, avtaler, retningslinjer, osv.) og i kulturbestemte implisitte krav (normer, forventninger, skikk og bruk, osv.). Ut fra alle disse kravene til sosial kompetanse har Gundersen og moynahan (2003) formulert følgende definisjon på sosial kompetanse; Personer viser sosial kompetanse når de a) i gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter, og b) samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel som i sin tur c) fører tilpositivt omdømme fra andre
6 sosial kompetanse sosial kompetanse er en atferdsmessig samhandlingskompetanse som ikke kan forstås eller nyttiggjøres uavhengig av kontekstuelle krav sosial kompetanse er umulig å definere kun med hensyn til kapasiteten eller atferdsmessige dyktigheten til individet fra et funksjonelt pedagogisk perspektiv er det nødvendig å ivareta både kontekstuell og utviklingsmessige faktorer i trening med barn og ungdom sosial arenaer familie, barnehage, skole, lokalt samfunn, arbeid dyader (par), grupper og større systemer alder utviklingsmessige overganger kompleksiteten av ferdigheter og sosiale krav, språklig kompetanse, regulering av affekt
7 PAST - Positive atferds- og støttetiltak (Carr et al, 2002; Sugai et al 2003) Et system med fokus på styrking av miljømessige faktorer som fremmer prososial samhandling mellom alle av skolens aktører og svekking av faktorer som hemmer prososial samhandling PAST/PALS er tiltak rettet direkte mot disse og andre Skoler rapporterer fra 20% til 60% reduksjon i problematferd, forbedret sosialt klima, forbedrede akademiske ferdigheter når de har implementert skoleomfattende PAST basert på disse elementene. (Horner, Todd, Lewis-Palmer, Irvin, Sugi & Borland, 2004) Forplikter et aktivt samarbeid med familien
8 Aggression Replacement Training NordART Terje Wårheim
9 ART hva er ART? ART er et systematisk, pedagogisk program som har som mål å forebygge og erstatte aggressiv atferd sosial læringsteoretisk utgangspunkt aggressiv atferd er lært atferd den læres på samme måte som all annen atferd opprant læring modell læring den erstattes på samme måte som annen atferd aggressiv atferd er ofte unngåelses eller flukt motivert dvs den brukes for å unngå eller rømme fra ubehagelige (aversive) stimulushendelser men den får rask instrumentell verdi bruk av aggresjon skaffer goder, oppmerksomhet, frykt, status den er ofte utsatt for intermitterende forsterkning
10 ART hvordan kan vi bruke ART? som sekundært forebyggende tiltak som tertiært forebyggende tiltak hva er sekundær og tertiær forebygging? Caplans modell for forebygging primær à forebygge forekomst (Prepare) sekundær à forebygge alvorlighet tertiær à forebygge kroniskhet og komorbiditet
11 ART består av tre komponenter Skillstreaming (SST) atferdskomponenten lærer deltakerne hva de bør gjøre gir barn reelle handlingsalternativer Sinnekontrolltrening (SKT) den emosjonelle komponenten lærer deltakerne alternativer til hva de ikke bør gjøre gir barn reelle alternative emosjonelle responser Moralsk Resoneringstrening (MRT) verdikomponenten lærer deltakerne kulturens allmenne verdier gir barn innføring i ulike moralske og etiske perspektiver
12 Skillstreaming
13 40 ferdigheter for barnehagen
14 60 ferdigheter for skolebarn 13 ferdigheter i klasserommet 12 ferdigheter for å skaffe seg venner 10 ferdigheter for å mestre følelser 9 ferdigheter som alternativer til aggresjon 16 ferdigheter for å takle stress
15 50 ferdigheter for ungdomsskole/voksne 8 grunnleggende sosiale ferdigheter 6 viderekommende sosiale ferdigheter 7 ferdigheter for mestring av følelser 9 ferdigheter som alternativer til aggresjon 12 stressmestringsferdigheter 8 planleggingsferdigheter
16 Skillstreaming Ferdig skrevne ferdigheter, trinnvis beskrivelse av ferdigheten(e) Ferdighetene inneholder flere elementer som inngår i ferdighetsutførelse; kognitive/verbale/visuelle elementer motoriske elementer affektive elementer
17 Skaffe seg venner Ferdighet nr. 20: Tilby seg å hjelpe en venn/ skolekamerat. Trinn for trinn: 1. Avgjør om den andre trenger og ønsker hjelp fra deg. Kognitivt element 2. Tenk på hva du kan gjøre for å hjelpe. 3. Bestem deg for hvordan du skal tilby hjelpen. Kognitiv element Kognitivt element 4. Spør deg selv: "Er dette et godt tidspunkt å tilby hjelp 5. Spør den andre på en vennlig måte om han trenger hjelp. Kognitivt/ pre-verbalt element 6. Hjelp den andre Egne tips... handlinger Verbalt motorisk element
18 Strukturen i ferdighetstrening 1. Definer ferdigheten 2. Modeller ferdigheten 3. Etabler et behov for ferdigheten 4. Gjennomfør rollespill I. Velg hovedaktør II. Hovededtrener planlegger rollespill III. Medtrener gir observasjonsoppgaver III. Gjennomfør rollespill IV. Feedbackrunde 5. Hjemmelekser
19 Sinnekontrolltrening
20 sinnekontrolltrening (SKT) - fellesnevner Novaco/Feindler/Goldstein modellen... kognitiv forberedelse før kontakt med stressoren - identifisering av signaler (tegn) på konflikter, identifisering av sinneutløsere ferdighets trening - trening i sinnedempende selv-instruksjoner, affektdempende teknikker og selv-vurderings- (selvforsterkning og selvkorrigering) responser ferdighetsanvendelse - bruken av ovennevnte i dagliglivet
21 sinne: fysiologisk perspektiv sinne er en normal emosjon det er ikke ikke ensbetydende med aggresjon stressreaksjon kroppslig forberedelse på flukt eller kamp fysiologisk aktivering (arousal) av det autonome nervesystem (ANS) og sentral nervesystemet (SNS) hormonelle forandringer ved sinnekontrollproblemer skader på hippocampus endringer i stresshormon produksjon (CRF; ACTH; CORT) skade på binyrene og dermed endringer i steroidproduksjon (overproduksjon) amygdala-hippocampus system forstyrres sinnekontrollsproblematikk for sint, for ofte, for lenge med økt risiko for aggressiv atferd
22 sinne: psykologisk perspektiv sinnereaksjonen krever i) oppmerksomhet på stressoren ii) tilskrivelse av fiendtlighet/trussel/fare iii) sterk stressreaksjon som oppleves som svært ubehagelig mennesker med sinnekontrollproblemer er overoppmerksomme på, og på stadig vakt overfor, potensielle trusler, farer, urettferdighet mot seg oversensitivitets og over/feilfortolkningsmodeller har fått mye støtte i litteraturen (se Berkowitz, 1993 ; Feindler, 1979, 1981; Novaco 1975, 1986) sårbarhetsmodeller (diathesis stress model) Bjørkly, 2003; Raine, 1996; 1997; Seligman, Walker & Rosenhan, 2000 kombinerer biologiske og psykologiske forklaringer på stress, sinne og aggresjon sinnekontrollproblematikk korrelerer høyt med feiltolkning av atferd, ansiktsuttrykk, kroppsholdning, språk - med andre ord dårlige sosiale perseptuelle ferdigheter kombinert med mangelfulle sosiale ferdigheter utgjør dette en betydelig risiko for aggressiv atferd
23 sinne sosial læringsperspektiv i følge Novaco (1995) kan sinne aktivere (utløse) aggresjon, sinne kan forsterke manglende toleranse overfor andre og overfor vanlige, stressende livshendelser og kan få instrumentell verdi (lettere å bli aggressiv når man er sint) sinnekontrollsproblemer er meget vanskelig å behandle og har blitt sammenliknet med narkomani stor utfordring for terapeuten personlig så vel som faglig frykt hos terapeuten kan forverre sinneepisoder fordi i) tegn på at klienten holder på å miste kontroll ii) frykt reaksjoner har tidligere forsterket sinne og aggresjon iii) øker usikkerhet, tvetydighet og håpløshet hos barnet
24 sinne sosial læringsperspektiv sinne-aggresjon fører til suksess dvs at gjennom trusler og bruken av vold oppnår vedkommende det hun/ han er ute etter (instrumentell verdi) det er like alvorlig dersom barnet lykkes av og til med en slik strategi som å lykkes ofte eller hver gang vanskelig å anvende ekstinksjonsprosedyrer overfor sinne-aggresjon ekstinksjons burst midlertidig økning i intensitet, frekvens og varighet av enkle episoder fører til at omgivelsene blir skremt og gir etter fordi man øker sannsynligheten for intermitterende forsterkning av sinne Feindler et al (1984, 1986) Howells (1989) og Novaco (1986) har utviklet effektive multi-komponent behandlinger på sinne og aggresjon det beste fra disse programmene er inkludert i ART (Goldstein, Glick & Gibbs,1998)
25 sinnekontrolltrening - SKT preskriptivt program over minst 10 uker en kjede av sinnekontrollferdigheter målet er å hjelpe barna å forstå og mestre eget sinne og egen sinnereaksjoner gjennom tilegnelse av personlige sinnekontrollferdigheter gi barna REELLE valgmuligheter i sinneutløsende situasjoner
26 sinnekontrolltrening SKT oversikt over programmet, uke for uke
27 ART - moralsk resonneringstrening
28 Kohlbergs Moralske utviklings stadier" Før-konvensjonelt nivå - egosentrisk 1 straff og lydighetsorientering (might is right) den som er størst har rett, ikke bli tatt! 2 instrumentell orientering hvis jeg gir deg, hva får jeg? quid pro quo Konvensjonelt nivå - sosial 3 snill gutt - snill jente orientering vi må være greie mot hverandre 4 lov og orden orientering samfunn må ha regler, frykt for anarki kaos, barbari Autonomt/prinsipielt nivå overordnet etikk 5 legalistisk orientering demokratiske verdier fremste jeg er uenig i alt du sier, men vil kjempe til døden for din rett til å si det 6 universell, etisk prinsipiell orientering økofilosofi, å se det gode i alle, sivil motstand
29 Goldsteins pragmatiske modell dilemma diskusjon metode benyttet av Kohlberg for å skille mellom ulike resonneringsnivå studier av barn, ungdom, ungdomskriminelle, voksne, voksne kriminelle viser forskjell i synet på moralske dilemmaer resonnerer på umodent nivå dilemma diskusjonsmetoden brukt som basis for gruppe fokusert tiltak hvor målet er å hjelpe ungdommen å tilegne seg mer prososiale holdninger
30 Dilemma diskusjon Metoden dilemma diskusjon har fire faser, og disse er; fase 1 presenter problemsituasjonen fase 2 registrer en moden moralsk oppfatning fase 3 imøtegå en umoden moralsk oppfatning fase 4 befest en moden moralsk oppfatning
31
Sinnekontrolltrening Økt for Økt
Sinnekontrolltrening Økt for Økt Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression Replacement Training. A Comprehensive Intervention for Aggressive Youth (Revised ed.). Champaign, Illinois.
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
Detaljerv/ Liv-Unni Røraas, Katharina Nissen-Lie og Bente Svendsrud
v/ Liv-Unni Røraas, Katharina Nissen-Lie og Bente Svendsrud ART - Aggression Replacement Training AART Adapted Aggression Replacement Training Sosiale ferdigheter Spesifikk trening Sinneregulering Spesifikk
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerSosial ferdighetstrening
Sosial ferdighetstrening Holmenkollen dagsenter og boliger avd. Øvreseter Helene Nakken Aleksander Moen Kveum Elin Guntvedt Agenda Aggression Replacement Training(ART) Tilpasset program Presentasjon av
DetaljerAggression Replacement Training
Aggression Replacement Training NN og NN Agression Replacement Training er en forskningsbasert metode for å hjelpe ungdommer til å bryte med aggresjon og vold ved å etablere alternative holdninger og ny
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerTrening av Moralsk modenhetsutvikling. Moralsk resoneringstrening i ART programmet. Elena Mathisen og Kjetil Johnsen UngdomsAlternativet
Trening av Moralsk modenhetsutvikling. Moralsk resoneringstrening i ART programmet. Elena Mathisen og Kjetil Johnsen UngdomsAlternativet Motiverende Intervju If I had to reduce all of educational psycology
Detaljer"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerMoralutvikling. Etter Bunkholt
Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerEt program for å utvikle barns sosiale ferdigheter
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter Sosiale ferdigheter må læres For å Barn trenger sosial kompetanse komme overens med jevnaldrende skaffe seg venner føle seg akseptert Hvordan lærer barn
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerHvordan avdekker vi mobbing?
Hvordan avdekker vi mobbing? Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
DetaljerReaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i
Pro- og Reaktive strategier Reaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Innsatspyramiden Hvorfor skjer det flere ganger? Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde
DetaljerCatch them being good. Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap
Catch them being good Sosial kompetansetrening ART som metode og redskap Catch them being good (Positiv feedback) Vi er sosiale vesener og avhengige av feedback både på skolen, privat og på jobb. Enten
DetaljerHovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.
SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerDefinisjon på Proaktiv aggresjon
Definisjon på Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon har sine røtter i sosial læringsteori (Bandura (1973, 1983) i Vitaro & Brendgen,2005). En proaktivt aggressiv handling er planlagt og blir gjort med
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerHandlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen
Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Revidert august 2010 Vedtatt av undervisningssjef 18.8.10 1 Mandat og prosess fram mot plan. Etter oppdrag fra AMU har undervisningssjefen,
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014
ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra
DetaljerVarför tidiga insatser?
Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerEmpati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.
SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er: En forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering En ressurs for å mestre stress og problemer En viktig faktor for å motvirke utviklingen av problematferd
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
DetaljerSosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?
Edvin Bru, professor Læringsmiljøsenteret Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen? 17. desember 2018 Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig
DetaljerStrategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerGjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPlan for arbeid med elevens psykososiale miljø
Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø jmf Opplæringsloven 9A Innledning Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9A-2. Med utgangspunkt i opplæringsloven
DetaljerHow can a Social Educator facilitate good social skills for children with problem behavior in elementary school using Aggression
Hvordan kan vernepleieren tilrettelegge for god sosial kompetanse for barn med problematferd i barneskolen ved bruk av Aggression Replacement Training (ART)? av Kandidatnr: 115 Irene Snortheim How can
Detaljer31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER
31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER Dagens agenda Innledning informasjon om skolen og satsingsområder Informasjon om 1. klasse Informasjon fra SFO Informasjon om hjertelesing og lese- og skriveopplæringen
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
Detaljer2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)
2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon
DetaljerSCHIZOFRENIDAGENE Per Isdal - ATV
SCHIZOFRENIDAGENE 2016 Hvorfor - Aggresjonskontroll er et reelt problem for mange av våre klienter - De klarer ikke og vet ikke hvordan de skal styre aggresjon - Som terapeuter er vi alt for ofte for kompliserte
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
DetaljerTrygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell
Trygg på jobb Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud NAFO Storefjell 25.4.2009 1 Hvem er dere? Arbeidssted? Spesielle ønsker? VIDEO Etikk og tvang Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerSeminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010
Å jobbe for at alle ungdommer mestrer sitt liv og trives med den de er b e rg ART Berggata bofellesskap Stavern bofellesskap Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 1) Innledning
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerHVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?
SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerForståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010
Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerNAFO 2014 Joachim Eriksen
NAFO 2014 Joachim Eriksen 3 fokus viktig samspill Håndtere Faglig forankring Likeverdig fokus på arbeidstaker og tjenestemottaker Faglig forankring av tiltak Etisk forsvarlig Fagforankret Funksjonelt Juridisk
DetaljerLæring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE
PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever
Detaljer20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter
Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerPLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT
PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?
DetaljerPlan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun
Plan for sosial og emosjonell læring Sælen oppveksttun 2017-2020 Innledning Alle mennesker er likeverdige. Alle meninger og følelser er like mye verdt, uansett om du er barn eller voksen. Gjennom å se
DetaljerStyrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerOm aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal
Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no ATV-Stavanger DUÅ verdens søteste jente Ved speilet; Lille speil på veggen der Hvor er det mest aggresjon
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerPLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL
PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL Når små barn prøver seg ut i en sosial verden er de er umodne og uerfarne i forhold til hvordan de skal ta kontakt og tilpasse
DetaljerFunksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper
Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerGodt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:
Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring
DetaljerLære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid
Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
Detaljer