NUKLEÆRMEDISIN (NUK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUKLEÆRMEDISIN (NUK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)"

Transkript

1 Temahefte NUKLEÆRMEDISIN (NUK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL NUKLEÆRMEDISIN (NUK)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Nukleærmedisin (NUK)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Nukleærmedisin (NUK)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Nukleærmedisin (NUK) NUK 001 Strålevern Strålefysikk og strålebiologi Ha god kunnskap om radioaktivitet, radioaktiv stråling, stokastiske og deterministiske stråleeffekter og dosebegrepene. NUK 002 Strålevern Strålefysikk og strålebiologi - ALARA-prinsippet Selvstendig kunne begrense stråleeksponering i henhold til ALARA-prinsippet. NUK 003 Strålevern Strålevernforskrifter Ha god kunnskap om strålevernloven og -forskrift samt annet relevant regelverk. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk NUK 004 Strålevern Kapasitetshensyn Selvstendig kunne prioritere henvisninger i henhold til gjeldende regelverk. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk NUK 005 Basalfag Radioaktivitet Ha god kunnskap om måling av radioaktivitet: Ionisasjonskammer Scintilasjonsteller Filmdosimeter NUK 006 Basalfag Kamerateknologi Ha god kunnskap om kamerateknologi: gammakamera: detektorteknologi, kollimatortyper SPECT: akkvirering, rekonstruksjon PET: akkvirering, rekonstruksjon CT MR ultralyd SPECT = Single Photon Emission Computed Tomography, PET = Positronemissionstomografi, CT = computertomorgrafi, MR = Magnetresonanstomografi 4

5 5 NUK 007 Basalfag Digital bildebehandling - kunnskap om bildeformater og DICOM-standard NUK 008 Basalfag Digital bildebehandling - utføre Ha god kunnskap om digitale bildeformater, bildebehandling samt DICOM-standard. Selvstendig kunne utføre digital bildebehandling: bilderekonstruksjon attenueringskorreksjon (Chang, CT-basert) halveringstidskorreksjon kvantitering (regions and volumes of interest) DICOM = Digital Imaging and Communications in Medicine, NUK 009 Basalfag Radiofarmasi - prinsipper Ha god kunnskap om de grunnleggende prinsippene innen radiofarmasi: tracerprinsipp radiokjemi generatorsystemer syklotron radiokjemisk renhet regelverk NUK 010 Basalfag Radiofarmasi - merking av legemiddel på hotlab NUK 011 Basalfag Radiofarmasi - måling av radioaktivitet Selvstendig kunne utføre enkel merking av legemiddel på hotlab. Selvstendig kunne utføre måling av radioaktivitet med dosekalibrator. NUK 012 Nukleærmedisinske modaliteter Planar scintigrafi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke planar scintigrafi: planare opptak helkroppsscintigrafi dynamisk scintigrafi

6 6 NUK 013 Nukleærmedisinske modaliteter SPECT Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre: SPECT-rekonstruksjon attenueringskorrektur dynamisk SPECT semikvantitering NUK 014 Nukleærmedisinske modaliteter PET Ha kunnskap om og selvstendig kunne tolke: positronemisjonstomografi med ulike typer attenueringskorrektur kvantitering (SUV) dynamisk PET SUV = Standardized Uptake Value NUK 015 Nukleærmedisinske modaliteter Tumorstaging med PET Ha god kunnskap om PET for primærstaging og ved terapievaluering. Ha kunnskap om PET ved planlegging av ekstern stråleterapi. NUK 016 Nukleærmedisinske modaliteter PET-tracere Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke de hyppigst brukte PET-tracere, herunder F-18-, C-11- og Ga-68- merkede tracere. NUK 017 Radiologi - Projeksjonsradiologi - bildedanning og strålefysikk/-biologi Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgen, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon.

7 7 NUK 018 Radiologi - Projeksjonsradiologi - bildeopptak og tolkning Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgen. NUK 019 Radiologi - NUK 020 Radiologi - NUK 021 Radiologi - Projeksjonsradiologi - anvendelsesområder Projeksjonsradiologi - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev Projeksjonsradiologi - anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thorax Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgen. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev. Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR. NUK 022 Radiologi - Projeksjonsradiologi - osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling. NUK 023 Radiologi - Projeksjonsradiologi - frakturer Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum. NUK 024 Radiologi - Projeksjonsradiologi - osteosyntese, protese Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese.

8 8 NUK 025 Radiologi - Projeksjonsradiologi - degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel- /skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon. NUK 026 Radiologi - NUK 027 Radiologi - Projeksjonsradiologi - muskel-skjelett anatomi Projeksjonsradiologi - skjelett- og bløtdelstraume Ha god kunnskap om muskel-skjelett anatomi, normal varianter i skjelett. Ha god kunnskap om prinsipper for bilde ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet. NUK 028 Radiologi - Projeksjonsradiologi - axial og appendikulære skjelett Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgen av skjelett både axial og appendikulære skjelett. NUK 029 Radiologi - NUK 030 Radiologi - CT - bildedanning og strålefysikk CT - apparatur og bildedokumentasjon Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT. NUK 031 Radiologi - CT - muligheter og feilkilder Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT. NUK 032 Radiologi - CT - anvendelsesområder og kontraindikasjoner Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.

9 9 NUK 033 Radiologi - NUK 034 Radiologi - CT - strålebelastning CT - normale varianter i abdomen Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter. Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi. NUK 035 Radiologi - CT - funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen. NUK 036 Radiologi - CT- tumores i solide organer og GI-traktus Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel tynntarm, colon og rectum. NUK 037 Radiologi - NUK 038 Radiologi - NUK 039 Radiologi - CT - evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer CT - bekkenorganer CT - MR lever og MR pancreas Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer. Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon. Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas.

10 10 NUK 040 Radiologi - NUK 041 Radiologi - CT - patologi i thorax CT - hjerte og de store kar, normal anatomi på røntgen, CT, MR og ultralyd Ha god kunnskap om patologi i thorax. Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd. NUK 042 Radiologi - NUK 043 Radiologi - NUK 044 Radiologi - NUK 045 Radiologi - CT - hjerte og kar, patologi CT - skjelett og ledd CT - thorax CT - misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput, skallebasis og spinalkanal Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar. Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax. Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre. NUK 046 Radiologi - CT - akutte tilstander som infarkt, blødning, hypoksi, herniering Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander som infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander.

11 11 NUK 047 Radiologi - CT - caput Selvstendig kunne tolke CT Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor. NUK 048 Radiologi - CT - urogenitale organer Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling /endringer ved alder. NUK 049 Radiologi - CT - nyrer og samlesystemet Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet. NUK 050 Radiologi - CT - binyrer Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer. NUK 051 Radiologi - NUK 052 Radiologi - CT - ovarier, uterus, vagina CT - prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus, vagina. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum. NUK 053 Radiologi - NUK 054 Radiologi - CT - hode, hals og kjeveregion Ultralyd - valg av prober Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion. Ha god kunnskap i bildedanning innen ultralyd og valg av prober.

12 12 NUK 055 Radiologi - Ultralyd - apparatur Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd. NUK 056 Radiologi - NUK 057 Radiologi - Ultralyd - kontrastforsterket Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd. Ultralydbilder - muligheter og feilkilder Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder. NUK 058 Radiologi - Ultralyd - anvendelsesområder Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd. NUK 059 Radiologi - Ultralyd - kontrastmidler og faser for radiologisk bildeframstilling Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling. NUK 060 Radiologi - Ultralyd - indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og evt. forbehandling Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi. NUK 061 Radiologi - Ultralyd - akutte kontrastmiddelreaksjoner Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner.

13 13 NUK 062 Radiologi - NUK 063 Radiologi - Ultralyd - medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon Parathyreoidea-ultralyd, samt thyreoidea og spyttkjertler Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon. Ha god kunnskap om funn ved sykdommer i glandula thyreoidea, parathyreoidea og spyttkjertler. NUK 064 Radiologi - NUK 065 Radiologi - MR-fysikk og bildedanning MR - kunnskap om apparatur Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale. NUK 066 Radiologi - NUK 067 Radiologi - NUK 068 Nukleærmedisinsk organ MR sekvenser og spoler MR - muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning Skjelett (P) Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR. Selvstendig kunne planlegge og tolke planar skjelettscintigrafi, flerfase-scintigrafi, SPECT og F-18-NaF- PET

14 14 NUK 069 Nukleærmedisinsk organ Hjerte - sporstoffene for myokardperfusjon (P) Ha god kunnskap om de ulike sporstoffene for myokardperfusjon: 1-dags/2-dagsprotokoller semikvantitering (bullseye-plot, scores) SPECT-CT Ha kunnskap om referansedatabaser. NUK 070 Nukleærmedisinsk organ Hjerte - ergometri, farmakologisk belastning, SPECT og SPECT-CT Selvstendig kunne utføre ergometri og farmakologisk belastning samt selvstendig kunne postprosessere og granske SPECT og SPECT-CT av myokardperfusjon. NUK 071 Nukleærmedisinsk organ Lunge - lungeperfusjon, lungeventilasjon, SPECT-CT, ventilasjons-perfusjonsmismatch (P) Ha god kunnskap om lungeperfusjon, lungeventilasjon, SPECT-CT, ventilasjons-perfusjons-mismatch. NUK 072 Nukleærmedisinsk organ Lunge - lungeventilasjonsperfusjonsscintigrafi Selvstendig kunne tolke en lungeventilasjonsperfusjonsscintigrafi, herunder planar, SPECT og SPECT-CT. NUK 073 Nukleærmedisinsk organ Thyreoideascintigrafi (P) Ha god kunnskap om thyreoideaphysiologi og -sykdommer samt de ulike sporstoff i thyreoidea. Selvstendig kunne velge ut riktig undersøkelsesprotokoll og tolke thyreoideaundersøkelse.

15 15 NUK 074 Nukleærmedisinsk organ Parathyreoidea (P) Ha god kunnskap om de vanlige parathyreoideasykdommer samt de ulike sporstoff i parathyreoidea. Selvstendig kunne gjennomføre og tolke parathyreoideascintigrafi. NUK 075 Nukleærmedisinsk organ Gastrointestinal (P) Ha god kunnskap om gastrointestinal, herunder scintigrafi for spyttkjertel, øsofagus, magetømming, Meckels divertikkel, blødning, gallesyretap og milt. NUK 076 Nukleærmedisinsk organ Gastrointestinal - magetømming-,meckelsog blødningsscintigrafi Selvstendig kunne tolke magetømmingscintigrafi, Meckels scintigrafi og blødningsscintigrafi. NUK 077 Nukleærmedisinsk organ Nyrer - dynamisk scintigrafi (MAG3), diuresescintigrafi, DMSA, DTPA (P) Ha god kunnskap om dynamisk scintigrafi (MAG3), diuresescintigrafi, statisk scintigrafi (DMSA). Ha god kunnskap om clearance-målinger (DTPA, MAG3). MAG3 = mercaptacetyltriglycin, DMSA = dimercaptosuccinsyre, DTPA = dietylentriaminpentaacetat NUK 078 Nukleærmedisinsk organ Nyrer - tolke MAG3 og DMSA-scintigrafi Selvstendig kunne tolke MAG3- og DMSA-scintigrafi. NUK 079 Nukleærmedisinsk organ Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi, dynamisk lymfescintigrafi og SPECT- CT Ha god kunnskap om sentinel node scintigrafi for cancer mammae, malignt melanom, peniscancer og vulvacancer. Ha god kunnskap om dynamisk lymfescintigrafi og SPECT- CT.

16 16 NUK 080 Nukleærmedisinsk organ NUK 081 Nukleærmedisinsk organ NUK 082 Nukleærmedisinsk organ NUK 083 Nukleærmedisinsk organ Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi ved malignt melanom og cancer mammae (P) Dopamintransporterscintigrafi (DAT), FDG- PET/CT, PET og MIBG-hjerte (P) Sentralnervesystem - DATscintigrafi og FDG-PET hjerne Inflammasjon - infeksjon Selvstendig kunne utføre sentinel node scintigrafi ved malignt melanom og cancer mammae. Ha god kunnskap om dopamintransporter-scintigrafi (DAT), hjerne-perfusjon med/uten acetazolamid, FDG-PET/CT hjerne, plaque imaging med PET, MIBG-hjerte for M. Parkinson. Ha god kunnskap om differensialdiagnose ved de viktigste nevrodegenerative sykdommer samt kunnskap om referansedatabaser. Selvstendig kunne postprosessere og granske DATscintigrafi og FDG-PET hjerne. Ha god kunnskap om nukleærmedisinske metoder for fremstilling av inflammasjon/infeksjon, herunder 3-faseskjelettscintigrafi, leukocyttscintigrafi, F-18-FDG-PET/CT. Selvstendig kunne postprosessere og tolke 3-faseskjelettscintigrafi F-18-FDG-PET ved infeksjon/inflammasjon. NUK 084 Onkologisk Malignt melanom Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primærstaging av høyrisikopasienter, residiv og terapievaluering ved malignt melanom. NUK 085 Onkologisk Lungekreft Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primær og residiv ved lungekreft, herunder lymfeknutestasjoner (IASLC).

17 17 NUK 086 Onkologisk Lymfom Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primær og residiv ved lymfom. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende Deauville score. Ha god kunnskap om metabolsk tumorvolum, total lesion glucolysis. NUK 087 Onkologisk Gastrointestinal cancer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke PET/CT ved kolorektal cancer og GIST både ved primær og residiv. Ha god kunnskap om FDG-opptak i tarm. Ha god kunnskap om leversegmenter etter Coinaud. NUK 088 Onkologisk Hode-hals-cancer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke FDG- PET/CT ved primær og residiv ved hode-halscancer. NUK 089 Onkologisk Thyreoideacancer Ha god kunnskap om ved thyreoideacancer herunder I-131-SPECT/CT og FDG-PET/CT, ved primær og residiv. Ha god kunnskap om F-DOPA/PET ved medullær thyreoideacancer. Selvstendig kunne tolke I-131-scintigrafi og F-18-FDG-PET ved differensiert thyroeideacancer. Ha god kunnskap om I-131-behandling. Primær ved thyreoideacancer: ultralyd og biopsi. Residiv med jodisotoper og F-18-FDG-PET I-131-behandling: adjuvant, terapi for metastaser. NUK 090 Onkologisk Tumores av det sympatiske nervesystemet Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke I-123-MIBG scintigrafi ved nevroblastom, feokromocytom, paragangliom. Ha god kunnskap om F-DOPA-PET/CT.

18 18 NUK 091 Onkologisk Nevroendokrine tumores Ha god kunnskap om somatostatin-reseptor-scintigrafi. Selvstendig kunne tolke somatostatin-reseptorscintigrafi og F-18-FDG-PET ved nevroendokrine tumores av ulik grad av differensiering. Eksempler på somatostatin-reseptorscintigrafi: octreotid, DOTATOC; merket med Tc-99m, In-111, Ga-68, Cu-64 NUK 092 Onkologisk Hjernecancer Ha god kunnskap om FDG-PET/CT for grading av gliomer, for gliomresidiv, strålenekrose, hjernemetastaser og cerebralt lymfom. Ha god kunnskap om aminosyre-pet/ct for ved gliomer og for gliomresidiv versus strålenekrose. NUK 093 Onkologisk Bekkencancer Ha god kunnskap om PET- ved urogenital cancer, gynekologisk cancer og analcancer. NUK 094 Onkologisk Sarkomer Ha god kunnskap om PET- og skjelettscintigrafi ved sarkomer. Urogenital cancer: cancer prostatae, cancer testis. Gynekologisk cancer: vulva, endometrie, ovar. NUK 095 Onkologisk PET-granskning (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne granske PET/CT for ulike onkologiske sykdomstilstander. NUK 096 Radionuklidbehandling Dosimetri Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende dosimetri. NUK 097 Radionuklidbehandling Terapi ved benigne thyreoideasykdommer (P) Ha god kunnskap om behandling av hyperthyreose inkludert bivirkninger. Selvstendig kunne stille indikasjon for radiojodbehandling, kjenne til ulike systemer for å forordne mengde radioaktivitet, gi informasjon til pasient, gjennomføre behandling og kontrollere etter behandling. Indikasjon for radiojodbehandling: autonomi, Graves sykdom, strumareduksjon.

19 19 NUK 098 Radionuklidbehandling Terapi ved maligne thyreoideasykdommer (P) NUK 099 Radionuklidbehandling Radionuklidterapi av skjelettmetastaser (P) Ha god kunnskap om behandling samt bivirkningene ved maligne thyreoideasykdommer. Selvstendig kunne stille indikasjon for radiojodbehandling, velge ut behandlingsaktivitet, gi informasjon til pasient samt gjennomføre behandling. Selvstendig kunne postprosessere og tolke postterapeutisk scintigrafi. Ha god kunnskap om kontroller etter behandling. Ha god kunnskap om terapi for skjelettmetastaser inkludert bivirkninger. Selvstendig kunne stille behandlingsindikasjon. Selvstendig kunne gi informasjon til pasient og gjennomføre behandling. Indikasjon for radiojodbehandling: ablasjon, metastaser. Terapi for skjelettmetastaser: Ra-223, Sm-153-MDP. NUK 100 Radionuklidbehandling Radiopeptidbehandling Ha god kunnskap om radiopeptidbehandling, radioimmunterapi, inkludert bivirkninger. Selvstendig kunne stille indikasjon til behandling og informere pasient. Ha god kunnskap om gjennomføring av behandling og kontrollene etter behandling. Radioimmunterapi: I-131-MIBG-terapi NUK 101 Radionuklidbehandling Radiosynovektomi og SIRT Ha god kunnskap om radiosynovektomi og SIRT samt intrakavitær behandling. NUK 102 Barn - Undersøkelser hos barn Undersøkelser hos barn (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke konvensjonell nukleærmedisin og PET ved kongenital hypothyreose, hydronefrose, osteosarkom, nevroblastom hos barn.

20 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Nukleærmedisin (NUK)»: LM Prosedyre formulert som læringsaktivitet 068 Utføre/granske selvstendig - skjelettscintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - myokardscintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - lungescintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - thyreoideascintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - parathyreoidea - minimum Utføre/granske selvstendig - gastrointestinal scintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - nyrescintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - sentinel node scintigrafi Utføre/granske selvstendig - dopamintransporterscintigrafi - minimum Utføre/granske selvstendig - scintigrafi i sentralnervesystem - minimum Utføre/granske selvstendig - granskning av PET-undersøkelser - minimum Utføre/granske selvstendig - radiojodbehandling for benigne thyreoideasydommer - minimum Utføre/granske selvstendig - radiojodbehandling for maligne thyreoideasydommer - minimum Utføre/granske selvstendig - radionuklidbehandlinger av skjelettmetasaser - minimum Utføre/granske selvstendig - undersøkelse av barn - minimum

21 21 Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Nukleærmedisin (NUK)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: A B C D E F G H I Anbefalte kurs Nukleærmedisin 1 - Strålevern Nukleærmedisin 2 - Strålefysikk Nukleærmedisin 3 - Klinisk nukleærmedisin Nukleærmedisin 4 - Organ og terapi (E-læringskurs) Nukleærmedisin 5 - Onkologisk og terapi (E-læringskurs) Thoraxradiologi Gastroenterologisk radiologi Skjelettradiologi/ traumatologi Nevroradiologi/ ØNH-radiologi Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

22 22 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Nukleærmedisin (NUK)» har totalt 102 læringsmål fordelt på åtte ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Strålevern 0/4 Basalfag 0/7 Nukleærmedisinske modaliteter 0/5 Radiologi - 0/51 Nukleærmedisinsk 0/16 organ Onkologisk 0/12 Radionuklidbehandling 0/6 Barn - Undersøkelser hos barn 0/1 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Strålevern 0/4 NUK 001 Strålefysikk og strålebiologi NUK 002 NUK 003 NUK 004 Strålefysikk og strålebiologi - ALARA-prinsippet Strålevernforskrifter Kapasitetshensyn Basalfag 0/7 NUK 005 Radioaktivitet NUK 006 NUK 007 NUK 008 NUK 009 NUK 010 NUK 011 Kamerateknolog Digital bildebehandling - kunnskap om bildeformater og DICOM-standard Digital bildebehandling - utføre Radiofarmasi - prinsipper Nukleærmedisinske modaliteter 0/5 NUK 012 Planar scintigrafi Radiologi - 0/51 NUK 013 NUK 014 NUK 015 NUK 016 NUK 017 NUK 018 NUK 019 NUK 020 NUK 021 Radiofarmasi - merking av legemiddel på hotlab Radiofarmasi - måling av radioaktivitet SPECT Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( ) PET Tumorstaging med PET PET-tracere Projeksjonsradiologi - bildedanning og strålefysikk/-biologi Projeksjonsradiologi - bildeopptak og tolkning Projeksjonsradiologi - anvendelsesområder Projeksjonsradiologi - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev Projeksjonsradiologi - anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thorax

23 23 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) NUK 022 Projeksjonsradiologi - osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling NUK 023 Projeksjonsradiologi - frakturer NUK 024 Projeksjonsradiologi - osteosyntese, protese NUK 025 NUK 026 NUK 027 NUK 028 NUK 029 NUK 030 NUK 031 NUK 032 NUK 033 NUK 034 NUK 035 NUK 036 NUK 037 NUK 038 NUK 039 NUK 040 NUK 041 NUK 042 NUK 043 NUK 044 NUK 045 NUK 046 NUK 047 NUK 048 NUK 049 NUK 050 NUK 051 NUK 052 NUK 053 NUK 054 NUK 055 NUK 056 NUK 057 NUK 058 Projeksjonsradiologi - degenerative sykdommer i muskel- /skjelettsystemet Projeksjonsradiologi - muskel-skjelett anatomi Projeksjonsradiologi - skjelett- og bløtdelstraume Projeksjonsradiologi - axial og appendikulære skjelett CT - bildedanning og strålefysikk CT - apparatur og bildedokumentasjon CT - muligheter og feilkilder CT - anvendelsesområder og kontraindikasjoner CT - strålebelastning CT - normale varianter i abdomen CT - funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen CT- tumores i solide organer og GI-traktus CT - evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer CT - bekkenorganer CT - MR lever og MR pancreas CT - patologi i thorax CT - hjerte og de store kar, normal anatomi på røntgen, CT, MR og ultralyd CT - hjerte og kar, patologi CT - skjelett og ledd CT - thorax CT - misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput, skallebasis og spinalkanal CT - akutte tilstander som infarkt, blødning, hypoksi, herniering CT - caput CT - urogenitale organer CT - nyrer og samlesystemet CT - binyrer CT - ovarier, uterus, vagina CT - prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum CT - hode, hals og kjeveregion Ultralyd - valg av prober Ultralyd - apparatur Ultralyd - kontrastforsterket Ultralydbilder - muligheter og feilkilder Ultralyd - anvendelsesområder Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

24 24 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) NUK 059 Ultralyd - kontrastmidler og faser for radiologisk bildeframstilling NUK 060 Ultralyd - indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og evt. forbehandling NUK 061 Ultralyd - akutte kontrastmiddelreaksjoner Nukleærmedisinsk organ NUK 062 NUK 063 NUK 064 NUK 065 NUK 066 NUK 067 0/16 NUK 068 Skjelett (P) NUK 069 NUK 070 NUK 071 NUK 072 NUK 073 NUK 074 NUK 075 NUK 076 NUK 077 NUK 078 NUK 079 NUK 080 NUK 081 NUK 082 NUK 083 Ultralyd - medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon Parathyreoidea-ultralyd, samt thyreoidea og spyttkjertler MR-fysikk og bildedanning MR - kunnskap om apparatur MR sekvenser og spoler MR - muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning Hjerte - sporstoffene for myokardperfusjon (P) Hjerte - ergometri, farmakologisk belastning, SPECT og SPECT-CT Lunge - lungeperfusjon, lungeventilasjon, SPECT-CT, ventilasjons-perfusjons-mismatch (P) Lunge - lungeventilasjons-perfusjonsscintigrafi Thyreoideascintigrafi (P) Parathyreoidea (P) Gastrointestinal (P) Gastrointestinal - magetømming-, Meckels- og blødningsscintigrafi Nyrer - dynamisk scintigrafi (MAG3), diuresescintigrafi, DMSA, DTPA (P) Nyrer - tolke MAG3 og DMSA-scintigrafi Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi, dynamisk lymfescintigrafi og SPECT-CT Lymfatisk system - sentinel node scintigrafi ved malignt melanom og cancer mammae (P) Dopamintransporter-scintigrafi (DAT), FDG-PET/CT, PET og MIBG-hjerte (P) Sentralnervesystem - DAT-scintigrafi og FDG-PET hjerne Inflammasjon - infeksjon Onkologisk 0/12 NUK 084 Malignt melanom NUK 085 NUK 086 NUK 087 NUK 088 NUK 089 NUK 090 NUK 091 NUK 092 Lungekreft Lymfom Gastrointestinal cancer Hode-hals-cancer Thyreoideacancer Tumores av det sympatiske nervesystemet Nevroendokrine tumores Hjernecancer Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

25 25 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) LM ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) NUK 093 Bekkencancer NUK 094 NUK 095 Sarkomer PET-granskning (P) Radionuklidbehandling 0/6 NUK 096 Dosimetri NUK 097 NUK 098 NUK 099 NUK 100 NUK 101 Terapi ved benigne thyreoideasykdommer (P) Terapi ved maligne thyreoideasykdommer (P) Radionuklidterapi av skjelettmetastaser (P) Radiopeptidbehandling Radiosynovektomi og SIRT Barn - Undersøkelser hos barn 0/1 NUK 102 Undersøkelser hos barn (P) Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

26 26 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av Alle Dokument opprettet. E. Arntzen Nukleærmedisin (NUK) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

RADIOLOGI (RAD) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

RADIOLOGI (RAD) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte IOLOGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...

Detaljer

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF) Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Del 1 - Generell utdanningsplan for LIS 2/3 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus

Del 1 - Generell utdanningsplan for LIS 2/3 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Del 1 - Generell utdanningsplan for LIS 2/3 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Om sykehuset: LDS er lokalsykehus med øyeblikkelig hjelp-funksjon innen indremedisin for bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka,

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte THORAXKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Kontrast SPECT. Skjelettscintigrafi: Protokoll i. v. injeksjon. tracer fordeler seg:

Kontrast SPECT. Skjelettscintigrafi: Protokoll i. v. injeksjon. tracer fordeler seg: Grunnkurs i radiologi: Eksamensforberedene undervisning Nukleærmedisin II Tumor imaging 512 kev 180 Martin Biermann 512 kev Førsteamanuensis Med. ansvarlig overlege, NM/PET-senter Rad. avd., Haukeland

Detaljer

Strand, Ingrid. Bildediagnostikk Haavde (x) *reserve* Bang, Kristine Melhuus

Strand, Ingrid. Bildediagnostikk Haavde (x) *reserve* Bang, Kristine Melhuus Radiologisk utredning av skulder (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Utdanningsplan for radiologi i. Helgelandssykehuset HF. Om Radiologi i Helgelandssykehuset

Utdanningsplan for radiologi i. Helgelandssykehuset HF. Om Radiologi i Helgelandssykehuset Utdanningsplan for radiologi i Helgelandssykehuset Denne planen viser hvordan vi gjennomfører utdanning innen radiologi i Helgelandssykehuset. Planen beskriver hele utdanningen med mulige tilrettelagte

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min Radiologisk utredning av kneskade (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR)

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Temahefte FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

BILDEDIAGNOSTIKK. Rune Kvakestad Radiologisk avdeling LDS. Vettre Nick Veasey

BILDEDIAGNOSTIKK. Rune Kvakestad Radiologisk avdeling LDS. Vettre Nick Veasey Nick Veasey BILDEDIAGNOSTIKK Vettre 2016 Rune Kvakestad Radiologisk avdeling LDS INNHOLD KORT OM RADIOLOGI VED LDS GENERELT OM BILDEDIAGNOSTIKK PRAKTISKE RÅD OM BRUK AV RADIOLOGISKE TJENESTER RADIOLOGISK

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften

Detaljer

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring

Detaljer

PET Positron Emisjon Tomografi

PET Positron Emisjon Tomografi PET Positron Emisjon Tomografi Marianne Leirdal Stokkan Avdelingssjef / Medisinsk fysiker, PhD Avdeling for Nukleærmedisin Klinikk for Bildediagnostikk Nukleærmedisin Avd for nukleærmedisin ved St. Olavs

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Radiologi

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Radiologi Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Radiologi Forord Radiologi er en spesialitet i rask utvikling med stadig nye utfordringer innen etablerte og nye modaliteter. Nye undersøkelser kommer til og erstatter

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min

Tidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min Radiologisk utredning av hoftetraume (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningse E-post Telefon nhet Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningse

Detaljer

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NEVROKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Utdanningsplan i nukleærmedisin

Utdanningsplan i nukleærmedisin Utdanningsplan for leger i spesialisering i spesialiteten nukleærmedisin ved Oslo Universitetssykehus Utdanningsplan i nukleærmedisin Seksjon for leger, Avdeling for nukleærmedisin 2019 Utdanningsutvalget

Detaljer

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Nukleærmedisinske koder Sykehuset i Vestfold HF Side 1 av 6

Nukleærmedisinske koder Sykehuset i Vestfold HF Side 1 av 6 Sykehuset i Vestfold HF Side 1 av 6 NM Nukleærmedisin Hode AA0AN NM Hjerneperfusjonscintigrafi (rcbf) NM Nukleærmedisin Hode AA0BN NM Cisternografi NM Nukleærmedisin Hode AA0CN NM Dopamin transport ligand

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Radiolog for manuellterapeuter. Introduksjon. Radiologi og nukl. med, hva gjør vi? Modaliteter radiologien. Røntgen-laboratorium.

Radiolog for manuellterapeuter. Introduksjon. Radiologi og nukl. med, hva gjør vi? Modaliteter radiologien. Røntgen-laboratorium. Radiolog for manuellterapeuter Introduksjon Nils Vetti Overlege/1. amanuensis Muskel- skjelettseksjonen Radiologisk avdeling HUS Radiologi og nukl. med, hva gjør vi? Bildediagnostikk Røntgenstråler RTG

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin

Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for Ergoterapi, Fysioterapi og Radiografi. Sluttvurdering av praksis, Nukleærmedisin Kun til internt bruk Studentens fornavn og etternavn: Tidspunkt for praksis:

Detaljer

BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI (BEK)

BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI (BEK) Temahefte BRYST- OG ENDOKRINKIRURGI (BEK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 BV-4 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Fra Excel til kompetanseportalen/ Dossier «Manuell innleggelse av lokale læringsaktiviteter» Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen, prosjektleder LIS-prosjektet versjon

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten. Ved Akershus universitetssykehus HF

Utdanningsplan for spesialiteten. Ved Akershus universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialiteten Nukleærmedisin Ved Akershus universitetssykehus HF Del 1: Overordnet utdanningsplan for spesialiteten Del 2: Gjennomføringsplan Del 3: Individuell utdanningsplan (egen

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert En som kan alt selv eller et team? Økt arbeidsmengde 1. Øker i antall undersøkelser 2. Øker i snitt 3.

Detaljer

Gruppeundervisning PET: Læringsmål. Positronemisjonstomografi (PET) Molecular Imaging. Radiofarmaka. Martin Biermann Førstemamanuensis

Gruppeundervisning PET: Læringsmål. Positronemisjonstomografi (PET) Molecular Imaging. Radiofarmaka. Martin Biermann Førstemamanuensis Grunnkurs i radiologi: Gruppeundervisning Positronemisjonstomografi (PET) Nukleærmedisinsk diagnostikk med positronstråler Martin Biermann Førstemamanuensis 512 kev 512 kev Kst. seksjonsoverlege, NM/PET-senter

Detaljer

Klinisk anvendelse av SPECT/CT og PET/CT Kurs O-23805 Radiologiske modaliteter 25.08.2009

Klinisk anvendelse av SPECT/CT og PET/CT Kurs O-23805 Radiologiske modaliteter 25.08.2009 Klinisk anvendelse av SPECT/CT og PET/CT Kurs O-23805 Radiologiske modaliteter 25.08.2009 Gaute Hagen Radiologisk avd. PET-senteret Bilde- og intervensjonsklinikken Hva er dette? Nuclear medicine = Unclear

Detaljer

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning En LIS er formelt og dokumentert overført til ny utdanningsordning når vedkommende: 1) Har fått tildelt utdanningsplaner del 2/3 i faget samt FKM, i kompetansemodulen. 2) Planene er oppdatert mht hva som

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av produktinformasjonen

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av produktinformasjonen Vedlegg III Endringer i relevante deler av produktinformasjonen Merk: Disse endringene i relevante deler av produktinformasjonen er utfallet av voldgiftsprosedyren. Etter kommisjonsvedtaket skal medlemslandets

Detaljer

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem CT og PET gir komplementær anatomisk og molekylær informasjon respektivt, der PET gir spesifisitet til anatomiske funn og CT presis lokalisasjon av metabolsk aktivitet.

Detaljer

ONKOLOGI (ONC) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ONKOLOGI (ONC) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ONKOLOGI (ONC) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Gastroenterologisk kirurgi

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Gastroenterologisk kirurgi Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Gastroenterologisk kirurgi 1. Beskrivelse av fagområdet 1.1 Definisjon Gastroenterologisk kirurgi er den del av kirurgien som behandler lidelser og skader i gastrointestinaltractus

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - radiologi

Utdanningsplan Helse Fonna - radiologi Utdanningsplan Helse Fonna - radiologi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Skrevet av: Elin Skog (HN), Elisabeth Søyland (HSØ), Ingvild Skinstad Fossum (HSØ)

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Melhuus Angenete, Hans Oskar Welander Reserve: Aalberg, Nina Kirksæther

Melhuus Angenete, Hans Oskar Welander Reserve: Aalberg, Nina Kirksæther Radiologisk utredning av artritt (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi

Utdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Generelt om bildedannende metoder

Generelt om bildedannende metoder Generelt om bildedannende metoder Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Klinikk for diagnostikk og intervensjon Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Oversikt Ioniserende

Detaljer

Relevant og dokumenterbar kompetanse i CBCT virksomheter

Relevant og dokumenterbar kompetanse i CBCT virksomheter Relevant og dokumenterbar kompetanse i CBCT virksomheter Radiologiseminar 2012 Oslo Caroline Hol Kjeve- og ansiktsradiolog Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør Regelverk for CT/CBCT Strålevernsloven

Detaljer

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB Sunil X. Raj Overlege Kreftklinikken St. Olavs Hospital 10.10.12 1 Definisjon Ingen konsensus om definisjon Histologisk verifisert metastase fra en solid cancer

Detaljer

PET/CT i onkologi. Ayca M. Løndalen Overlege Nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus-Radiumhospitalet

PET/CT i onkologi. Ayca M. Løndalen Overlege Nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus-Radiumhospitalet PET/CT i onkologi Ayca M. Løndalen Overlege Nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus-Radiumhospitalet PositronEmisjonsTomografi 18 F-FDG -FluoroDeoxyGlucose FDG er et sukkerliknende molekyl, taes opp i

Detaljer

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Urologi, Oslo Universitetssykehus HF

Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Urologi ved Oslo Universitetssykehus HF Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring Utdanningsplan

Detaljer

Utdanningsplan for leger i spesialisering, radiologi

Utdanningsplan for leger i spesialisering, radiologi Utdanningsplan for leger i spesialisering, radiologi Hensikt og målsetting Avdeling for bildediagnostikk ved Sykehuset Østfold har som målsetning at LIS etter 3,5 års tjeneste ved avdelingen skal være

Detaljer

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både

Detaljer

UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - plastikkirurgi

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - plastikkirurgi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - plastikkirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling

Detaljer

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk arve.jorgensen@ntnu.no 92283914 Eksaminatorer

Detaljer

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar ASA LIS 3 - Kommunens ansvar Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Hvordan har Steinkjer kommune gjort det? Hvilke utfordringer har Steinkjer kommune møtt?

Detaljer

Radiologisk anatomi: Introduksjon

Radiologisk anatomi: Introduksjon Radiologisk anatomi: Introduksjon - radiologiske metoder og teknikker for fremstilling av de forskjellige anatomiske strukturer Hans-Jørgen Smith Avdelingsleder, professor dr.med. Avdeling for radiologi

Detaljer

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Eivind Reitan, avdelingssjef Radiologisk avdeling Før X-ray Røntgenfilm Lyskasser Mørkerom Demonstrasjoner Papir og penn Nå Digitalisering

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef

Detaljer

og molekylær avbildning

og molekylær avbildning Norsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbildning Det første nukleærmedisinske laboratoriet i Norge ble etablert av overlege Odvar E. Skaug ved psykiatrisk klinikk i Oslo i 1950. (1). I 1951 ble

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Estimering av behovet for PET/CT i

Estimering av behovet for PET/CT i Estimering av behovet for PET/CT i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal 2010 Bjørn Anton Graff, Elisabeth Jeppesen, Espen Movik, Inger Natvig Norderhaug Inger Natvig Norderhaug, forskningsleder 10 år med utredning

Detaljer

KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven. Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

BILDEDIAGNOSTIKK I PEDIATRISK ENDOKRINOLOGI. Kari Røine Brurås Radiologisk avdeling, Seksjon for barn Haukeland Universitetssykehus

BILDEDIAGNOSTIKK I PEDIATRISK ENDOKRINOLOGI. Kari Røine Brurås Radiologisk avdeling, Seksjon for barn Haukeland Universitetssykehus BILDEDIAGNOSTIKK I PEDIATRISK ENDOKRINOLOGI Kari Røine Brurås Radiologisk avdeling, Seksjon for barn Haukeland Universitetssykehus METODER ultralyd røntgen CT MR scintigrafi BILDEDIAGNOSTIKK I PEDIATRISK

Detaljer

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig

Detaljer

Utdanningsplan for onkologi i Helse Stavanger

Utdanningsplan for onkologi i Helse Stavanger Utdanningsplan for onkologi i Helse Stavanger Spesialitet: ONKOLOGI Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Onkologisk seksjon ved Avdeling for Blod og Kreftsykdommer (ABK) er læringsarena for hoveddelen

Detaljer

Overordnet utdanningsplan for spesialitet Onkologi i Helse Bergen Publisert juni 2019

Overordnet utdanningsplan for spesialitet Onkologi i Helse Bergen Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

HUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD)

HUD- OG VENERISKE SYKDOMMER (HUD) Temahefte - OG VENERISKE SYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet. Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane 6.6.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning 325.10.16 Spesialistforskriften Kommunens ansvar

Detaljer

Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF

Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Medisinsk

Detaljer

ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling

ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar 2018 Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling Tema Presentasjon av vår ØNH-seksjon Henvisninger til oss Ventetider hos oss Radiologi ved noen vanlige problemstillinger

Detaljer

PATOLOGI (PAT) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

PATOLOGI (PAT) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte PATOLOGI (PAT) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer