IKOdesignny :42 Side 1 NR nytt. Medlemmer strømmer til. Les mer side 3

Transkript

1 IKOdesignny :42 Side 1 NR nytt TRIPP TRAPPklubben i vinden Medlemmer strømmer til Les mer side 3

2 IKOdesignny :42 Side 2 "Vi blir kikket i kortene for å lære." Å bli sett i kortene... Det er ikke så ofte jeg tar meg tid til å spille kort, men når familien er samlet på hytta, hender det vi setter oss ned om kvelden og spiller vriåtter, spardame, gris eller andre familievennlige kortspill. Det er ikke fritt for at øynene noen ganger blir ekstra lange. Det er fristene å kikke de andre litt i kortene. Det kan ødelegge litt av hyttekosen. Det er juks! Men noen ganger kan det å bli sett i kortene være av det gode det er ikke juks, men fornuftig! ÅRSREGNSKAP Hvert år, i slutten av november, blir IKOs administrasjon og styre kikket i kortene. Ikke av nysgjerrige motspillere, men av interesserte medspillere. Representantskapsmøtet er tid og sted for å vise fram hvilke kort vi har på hånden, hva vi har spilt ut, samlet på eller lagt til side. Jeg innrømmer at det noen ganger kjennes ubehagelig å få søkelyset på seg gjennom årsregnskap, revisjonsberetning, årsmelding, prosjektrapporter og alt annet som hører den type årsrapportering til. Samtidig er det fantastisk flott å kunne vise fram det en har gjort og ikke gjort stå til regnskap, så å si for å lære! Det er nemlig poenget.vi blir kikket i kortene for å lære.vi lærer av egen erfaring ved kritisk å gå gjennom det vi selv er ansvarlig for, og vi lærer av andres erfaring ved å lytte til innspill, kommentarer, kritiske spørsmål og konstruktive forslag. MENTORTJENESTEN Noe av det første IKO spilte inn ved etableringen av trosopplæringsprosjektet, var behovet for en mentortjeneste: et systematisk program for å bli sett i kortene ikke av motspillere, men av medspillere. Noen som ser en litt utenfra og som kan gi impulser til forbedring og positiv endring. Mentortjenesten har vist seg å være en suksessfaktor i svært mange av forsøksmenighetene. Det er krevende, men samtidig helt nødvendig for framdriften i en del prosesser, at det finnes noen som står på siden og stiller de utfordrende og samtidig forløsende spørsmål. Noen som hjelper en å reflektere over de valg en gjør og de virkemidler en bruker.noen som ser oss i kortene for å hjelpe oss til å bli bedre. Dette handler egentlig om å ha et systematisk program for læring i menigheten. LÆRING I KIRKEN Min opplevelse er at vi i mange kirkelige sammenhenger ikke har kultur for å la oss se i kortene. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men en del prester, kateketer, diakoner og kantorer synes å opptre som om de vet best selv. I noen tilfelle er nok dette uttrykk for tillit til egen profesjonalitet. I andre tilfelle kan det være uttrykk for en profesjonskamp der en vil beskytte seg mot innsyn og kritikk fra andre. Det har jeg respekt for, men samtidig må vi innse at vi blir bedre sammen og da må det etableres en åpen kultur for læring hvor vi lærer av hverandre, og eier det vi lærer i fellesskap.lærebegrepet er kanskje vanskelig for noen i denne sammenheng.vi forbinder det med skole og kognitiv kunnskap. Her handler det om noe annet, nemlig viljen og evnen til refleksjon og endring. Læring er endring i adferd. Dette er for meg et pedagogisk program for kirken. La oss lære av hverandre gjennom å skape arenaer for læring. Vi må våge å bli sett altså legge til rette for at andre vurderer oss systematisk og konstruktivt.vi må lære oss å lytte altså skape klima for tilbakemelding uten å gå i forsvar. Og vi må være villige til å endre oss i tråd med det vi lærer. Å bli sett i kortene på denne måten kan være krevende, men helt nødvendig for å bli bedre som individer og som fellesskap! Eigil Morvik Colletts g. 43, Oslo, Postboks 2623 St.Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: iko@iko.no Hjemmeside: Direktør: Eigil Morvik Styreleder: Kristine Toft Rosland I redaksjonen: Lena Skattum Harold Leenderts Eigil Morvik Geir Hegerstrøm IKO-Nytt kommer ut en gang i kvartalet ISSN: Forsiden: Foto: Håvard Sæbø Grafisk utforming: Fløde Magasindesign Trykkeri: Allservice Stavanger Bankgiro:

3 IKOdesignny :42 Side 3 suser Går så det Det ramlet inn nye TRIPP TRAPPklubbmedlemmer før jul. I løpet av et par måneder økte medlemsmassen med nesten 400 stykker. Lena Skattum Vi greide det og litt til, sier daglig leder i Dåpsklubben TRIPP TRAPP, Cecilie Holdø. Klubben hadde som mål å nå 7002 medlemmer i 2007, nå noen uker ut i 2008 har klubben godt over 7300 medlemmer. FLERE GRUNNER TIL SUKSESS TRIPP TRAPPs daglige leder, Cecilie Holdø, tror det er flere grunner til suksessen. Det er nok mange faddere som leter etter ulike måter å bidra positivt inn i barnas liv på. Dåpsklubben er noe konkret som de kan benytte seg av, sier hun. Hun tror bokklubbkonseptet gjør oppfølgingen enkel, slik at faddere og andre kan følge opp barnet uansett hvor de bor i forhold til hverandre. Dette gjør klubben brukervennlig, mener Holdø. Hvert år tilbys klubbmedlemmene tre pakker fra TRIPP TRAPP. Det er et overkommelig antall å administrere for giverne. Medlemmene kan følge lettere med og få bøker, cd-er og dvd-er til en overkommelig pris, sier klubbens daglige leder. Hun håper i tillegg at medlemmene er så fornøyd med klubben at de reklamerer for venner og kjente. MUSIKK Holdø kommer ikke med noen nye satsingstall for 2008 enda, men hun er positiv og tror på fortsatt vekst. I år har vi stor satsing på musikk. Etter at vi etablerte et musikkutvalg i høst, har vi jobbet bevisst og planmessig med en barnesalme-cd som kommer ut i sommerpakken. Dette er kjente salmer med nye rytmer. Vi har med profesjonelle musikere og spennende artister, sier Holdø. Også en Gla sang-cd og en cd av Ivar Skippervold kommer ut i klubben i år. Det er morsomt å se at medlemsmassen vokser. Vi vet at det er høye dåpstall, og at mange foreldre og faddere har store ønsker for barna. De ønsker å gi dem gode verdier og bibelhistorie. Dette er noe vi ønsker å være med og gi. De høye dåpstallene viser at vi som klubb har et stort potensial, og i dåpsklubben gleder vi oss over at stadig flere oppdager oss, smiler Cecilie Holdø. Foto: Håvard Sæbø 3

4 IKOdesignny :42 Side 4 Målmaraton Det hender jeg sender Vårherre en vennlig tanke for alle kloke lærere som er spredt over landet. Denne uken har jeg sendt mange. Kristin Gunleiksrud Det er tid for konferansetime, unnskyld, utviklingssamtale heter det nå for tiden. Vi gjennomgår arbeidsbøker og visningsmappe, der elevene må plassere arbeider de er fornøyd med. Men først må de evaluere dem. De må fylle ut et skjema hvor de vurderer sitt eget arbeid og setter seg mål for det neste. I alle læreplaner, lærebøker, ukeplaner, arbeidsplaner står det mål for kunnskaper og ferdigheter, og elevene er drillet i å planlegge, evaluere og stadig arbeide mot nye mål. Så i utviklingssamtalen handler det mye om å se om min sønn har nådd målene. For faglig og personlig utvikling. Alt er vel. Og om de ikke har nådd målene, har de gjort nesten så godt de kunne og blitt bitte lite grann bedre til ikke å vippe på stolen. Eller kanskje de har klart å sette punktum halvparten av gangene. AVKREVER FAKTA Jeg mener ikke at skolen ikke skal stille krav, eller at man skal rusle bedagelig gjennom skolehverdagen. Tvert imot. Jeg er ikke blant dem som tar lett på kunnskap. Jeg fotfølger mine stakkars barn og avkrever dem fakta. Den norske kongerekken og hovedsteder i Europa og multiplikasjonstabellen og engelske gloser. Min datter på syv år sukker litt oppgitt, men svarer likevel at Karl 12. døde i Min sønn på ti ramser pliktskyldig opp forskjellen på atomer og molekyler, og de er så vant til at det bare er slik det er. Jeg er for gloseprøver og at læreren tester ut om MÅL PÅ MÅL Men når vi kommer til punktet hvor vi skal sette mål for neste periode, nøler min sønns kloke lærer litt. Og så forteller hun at de på lærerværelset er begynt å snakke om hva alle disse målene gjør med barna. De forteller hverandre om motløse elever som aldri klarer å innfri målene om å bli stadig bedre. De er alltid på vei mot en hel rekke mål, og de er aldri bra nok. For samme hvor grei, lærenem, pliktoppfyllende og samvittighetsfull du er, samme hvor nøye du gjør leksene dine og har orden i ranselen og aldri banner i timen, er det uansett mulig å bli bedre. Det skal alltid settes nye mål, man skal ikke stagnere. Og mye av dette er bra. Det er bra at skolen er nøye på at elevene utvikler seg og oppdager at de evner og mestrer. BRA NOK Derfor skal både skole og samfunn være rettet mot nye mål og livslang læring. Selv om noen hver kan bli slitne av den livslange læringen. Skal vi da aldri få fred? Skal vi aldri få hvile i at vi kan en hel del etter hvert og i grunnen ikke har lyst til å lære et nytt dataprogram eller et nytt språk? Som min sønns lærer (velsignet være henne) sukket: Av og til må elevene få følelsen av at de er bra nok. Av og til må de få hvile i at de har prestert, levert og fått til, og nå er det bra! 4

5 IKOdesignny ,, 09:42 Side 5 Når så mye av skolehverdagen er knyttet til måloppnåelse, kan læringen fort bli målrettet. For målrettet. elevene behersker de fire regneartene. Det er bra med prøver. Skolen må finne ut hvor mye elevene lærer. Og passe på at de lærer så mye de bare kan. En del måling og evaluering er bra. Men nå er jeg redd det har tatt overhånd. Og blitt et målingsregime, fremfor et læringsregime. NÅR BLIR DET FOR MYE? Nettopp derfor blir jeg bekymret. For når så mye av skolehverdagen er knyttet til måloppnåelse, kan læringen fort bli målrettet. For målrettet. For effektiv. Barn lærer ikke alltid effektivt. Barn lærer blant annet på kryss og tvers og i de mest uventede kombinasjoner. De lærer i ujevne sprang, og kan ha perioder med stillstand før de gjør nye hopp i kunnskapen. Derfor er jeg redd for at altfor mye måling og evaluering kan bidra til at mange barn lærer dår- ligere og mindre. For måling og læring er ikke synonymer. Men like bekymret er jeg for hva det gjør med barn å stadig skulle måles, stadig skulle evalueres. Og hva gjør det med et lite barns selvbilde og læringsglede å være underlagt kontinuerlig måling og evaluering? Kan det tenkes at barn kan slutte å vokse av anstrengelsen ved hele tiden å skulle strekke seg? Når blir det så mye at det hele virker mot sin hensikt? Jeg lurer på når barn blir lei av at alt må kartlegges, katalogiseres og dokumenteres. Men bekymringene slipper taket når min sønns lærer ser opp med et lite smil idet hun skal fylle ut rubrikken Mål for neste periode. Hun sier: Jeg tror vi setter at målet er å fortsette som nå! Det er det jeg sier, takk Gud for kloke lærere. Foto: Istockphoto

6 IKOdesignny :42 Side 6 Heldig dame Kristine Toft Rosland er den nye styrelederen i IKO-styret. Hun anser seg selv for å være veldig heldig. Lena Skattum Dette er spennende, og det beste er at jeg har et svært dyktig styre med meg. Jeg kan styre ordet, og så er det mange flinke mennesker som bidrar, sier Toft Rosland, høgskolelektor i KRL ved høgskolen i Nesna. NY STYRELEDER Den nye IKO-styrelederen har vært bruker av IKO-produkter både i menighetsarbeid og privat i mange år. Dessuten har hun fulgt med på IKOs uttalelser i ulike medier. Så IKO er absolutt noe jeg har kjent til, og nå blir jeg enda bedre kjent, smiler hun. Første styremøte ble holdt midt i januar. Toft Rosland beskriver det som veldig hyggelig. Det å høre hva andre tenker og det å tenke sammen, bli kjent og samtidig gjøre en jobb, er spennende. De andre i styret er mennesker som kan de ulike fagområdene IKO arbeider innenfor, sier NYTT STYRE. Bak fra venstre:trond Skard Dokka, Hege Steinsland, Mette Marit Sørem Granerud, Rune Øystese og Geir Hegerstrøm. Foran fra venstre: Christel Barlaup og Kristine Toft Rosland. Foto: Lena Skattum styrelederen. Hun sier at det er både teologisk kompetanse, trosopplæringskompetanse, erfaring fra lokalt menighetsarbeid og spredning i alder og geografi blant styremedlemmene. Vi vet noe om hva som rører seg i kirken i Norge, og kan derfor tenke noe om mye, sier hun. VIKTIG DEBATTSTEMME Toft Rosland tror IKO bidrar med flere nyttige perspektiver i samfunnet. Akkurat nå er IKO svært synlig i forbindelse med KRL/RLE. Senteret har en viktig stemme i debatten. Dessuten er IKO viktig i forhold til kristen oppdragelse i hjemmene, blant annet gjennom det som lages av bøker, sier hun. Når det gjelder IKO som et kompetansesenter innen kristent pedagogisk arbeid, mener Toft Rosland at senteret er unikt. Dette arbeidet vil bare bli viktigere framover. Vi ser at KRL-faget forandres, og jeg er en av dem som tror at dette vil føre til forandringer i kirke-skole-samarbeidet. Derfor er det nyttig å kunne dette fagområdet godt, sier IKO-styrelederen. Hun tror at det i enda større grad blir hjemmene og menighetene som må ta seg av trosopplæringen. Jeg synes signalene går mot en innstramming, og leser den nye RLE-læreplanen som en dreining av faget bort fra den religiøse aktiviteten og det å oppleve den, til en mer historisk vinkling. Ordet levende blir borte. Jeg kan ta feil, men jeg synes å se at religionsfaget i grunnskolen går fra det mer utforskende til det mer betraktende. Faget blir derfor mer historisk orientert. Dette vil forandre arbeidet som drives, men jeg tror ikke trosopplæringen i Norge stopper opp. Den vil bare finne andre former, sier styrelederen. ET SYNLIG IKO Toft Rosland synes det er bra at IKO Jeg kan styreordet, og så er det mange,,flinke mennesker som bidrar. 6

7 IKOdesignny :43 Side 7 bidrar i debatten på området, og mener senteret kommer med gode og konstruktive innspill. På IKOs nettsider er dette oppsummert godt, og IKO er en ressurs som de som jobber rundt i landet kan støtte seg på. På KRL-området skjer forandringene raskt og ofte, derfor gjør IKO en viktig jobb, mener hun. Den nye styrelederen har lyst til å tone ned sin rolle i IKO. Det er ikke jeg som er IKO. Det er de ansatte som preger arbeidet i størst grad. Men jeg håper at vi sammen kan sørge for at IKO kan være synlig. Både som en stemme i debatten, og som en hjelp til dem som ønsker innspill til trosopplæringen i sine hjem og menigheter. Jeg håper at styret kan være med og støtte opp under det de ansatte gjør. Vi står ikke for den daglige driften, men vi skal bidra til at de ansatte kan gjøre jobbene sine, sier hun. KRLet fag for fremtiden? HELDIG. Kristine Toft Rosland er ny styreleder i IKO. IKO - Kirkelig pedagogisk senter har levert sin høringsuttalelse om opplæringsloven og KRL-faget IKO ønsker et KRL-fag i grunnskolen som har kristendom som det mest omfattende emnet beholder dagens fagnavn, Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) har et innhold som er interessant og oppleves viktig stimulerer til personlig utvikling og til bevissthet om egen identitet har gode og smidige fritaksordninger bygger på respekt for religionsfrihet og foreldrerett 7

8 IKOdesignny :53 Side 8 Illustrasjon:Trygve Skogrand 8

9 IKOdesignny :53 Side 9 Illustrasjon:Trygve Skogrand bøker til menigheten IKO lanserer et helt nytt konsept. Nå skal menighetene få tilgang på utdelingsprodukter fra IKO for en billig penge. Lena Skattum Mange menigheter har etterlyst en forenklet utgave av Dåpsklubben TRIPP TRAPP, slik at de kan gi gaver til hele årskull eller til grupper av barn, sier Kåre Stige, markedssjef i IKO-Forlaget. Han er svært fornøyd med KirkeTrapp og mener at konseptet gir menighetene gode muligheter. TIL MENIGHETEN KirkeTrapp er et tilbud til menigheter, grupper og forsamlinger. Gjennom tiltaket får menighetene faste lave priser på IKOs produkter. De må bestille minst ti eksemplarer for å få tilbudsprisen, men binder seg ikke til å kjøpe noe fast. KirkeTrapp er en ordning med alderstilpassede bøker og CD-er som kan deles ut til barn. Materiellet består av bibelfortellinger, hverdagsfortellinger, kveldsbønner og stoff om høytidene. Mange av produktene finnes både på nynorsk og bokmål, sier Stige. INFORMASJON TIL ALLE I løpet av kort tid vil alle menigheter i Norge få en e-post om KirkeTrapp og tilbudene i ordningen. De vil også få informasjon i posten og på IKOs hjemmesider: De som handler vil bli registrert som KirkeTrappmenigheter og vil automatisk få ny informasjon senere. I heftet som viser tilbudene vil produktene bli listet opp etter hvilken alder de passer for, slik at menighetene lettere kan velge, sier Stige. Han forteller at menighetene kan bestille produktene over e-post og telefon. Det har vært uttrykt et behov fra menigheter og prester, spesielt etter at trosopplæringsreformen startet. De menighetsansatte ønsker seg bøker og materiell som de kan gi til barna i menigheten. Her er IKOs svar på denne bestillingen, sier Stige. Bibelatlas Bokomtaler fra IKO-Forlaget Fortellingene om Abraham, Jakob, Josef, Moses og Paulus er kjent for mange. Men hvor skjedde dette? Bibelatlaset setter fortelingene inn i en sammenheng både tidsmessig og geografisk. Tydelige kart viser Abrahams reiserute fra Ur til Sikem, hvor Josef bodde i Egypt, israelittenes vandring gjennom Sinaiørkenen, hvor Jesus oppholdt seg og mye Høytidsvandringer Mange menigheter har i den senere tid invitert barnehager og skoler til jule- og påskevandringer i kirken. Dette er populære tiltak mange steder. Heftene fra IKO- Forlaget som beskriver vandringene har vært utsolgt en stund. Nå er teksten revidert i forhold til ny læreplan /rammeplan, og heftene gis ut samlet. Høytidsvandringer inneholder litt om hvordan oppleggene kan forankres i planverk, litt om tanken Max og Sebastian Max håper at det snart flytter inn et nytt barn i nabohuset. Men dagen etter klatrer et utviklingshemmet barn ut av flyttebilen, og da blir Max usikker. Hvordan skal han være sammen med denne gutten, som heter Sebastian? Men Sebastian ordner opp selv. Begeistret klatrer han opp på skateboardet til Max. Og da øynene hans stråler mot Max, er isen brutt. Ikke alt er like enkelt. Noen roper stygge ting til Sebastian. Men de to mer. Boka inneholder en del fortellinger fra Bibelen og mange illustrasjoner, alt knyttet til kart og stedsnavn. Her kan både barn og voksne få en spennende oppdagelsesreise i Bibelens land. bak metodikken, forklaring på alt man trenger til vandringene og teksten til selve vandringen. Denne finnes som kopieringsoriginaler på både bokmål og nynorsk. barna har det morsomt sammen, og til sist viser det seg at Sebastian har funnet en god venn. Særlig flotte, fargerike og levende illustrasjoner er med på å gjøre dette til en fin bok for barn. 9

10 IKOdesignny :43 Side 10 Ny fagbokserie på IKO-Forlaget IKO-Forlaget ønsker å lage en fagbokserie med et enhetlig preg. Første bok i serien lanseres denne våren. Lena Skattum Behov for menighetsbarnehager Dette er et resultat av at IKO er et fagmiljø og at vi også har mye kontakt med andre fagmiljø, sier forlagssjef i IKO-Forlaget, Jorun Elisabeth Berstad Weyde. Hun mener det er naturlig at noe av IKOs faglige arbeid kommer i bokform og vises på forlaget. PRISMET Fagtidsskriftet Prismet har gitt oss en tradisjon for å gi ut fagartikler. Bokserien vil støtte opp om dette faglige arbeidet, men samtidig være selvstendig i forhold til det, sier Weyde. Forlagssjefen understreker at fagbøker på IKO-Forlaget ikke er noe nytt, eller at forlaget nå kommer med en ny profil. IKO-Forlaget har i mange år gitt ut enkeltstående bøker med høyt faglig refleksjonsnivå. Det nye fagbokseriekonseptet samler denne typen bøker inn i en serie med et enhetlig preg, sier forlagssjefen. FØRSTE BOK UT Bøkene kan være alt fra forskningsrapporter, bearbeidede masteroppgaver og foredrag som har blitt holdt på konferanser og seminarer. Fellesnevneren er at bøkene på en eller annen måte omhandler teologi og pedagogikk og har et høyt faglig refleksjonsnivå. Første bok ut er Kanskje jeg tror på en gud, men, et forskningsprosjekt av IKOs seniorrådgiver Erling Birkedal om ungdom og tro. LÆRING. Eiere og styrere skal bli kurset i barnehagelov. Vi tror det vil være økt behov for barnehager med klar kristen profil, sier rådgiver på IKOs barnehagekontor, Astrid Linnea Boman Rinde. Lena Skattum Den 10. april arrangerer IKO kurs for eiere og styrere i menighets- og organisasjonsbarnehager. Presset på barnehagemarkedet øker, og det bygges mange store barnehager. Vi ønsker at det fortsatt skal være et mangfold som gjør at også barnehager med utvidet kristen formålsparagraf kan leve videre, sier rådgiver Rinde. Sammen med Øystein Dahle og Ingelin Hauge i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) vil IKO sette søkelyset på den nye formålsparagrafen i barnehagen og endringer i barnehageloven. IKOs seniorrådgiver Erling Birkedal vil holde et innlegg om hva den nye formålsparagrafen innebærer for barnehagene. Han var med i Bostadutvalget, som utarbeidet forslag til nye formålsparagrafer i barnehagen og opplæringen. Representantene fra KA vil fokusere på øvrige endringer i barnehageloven. Her vil det særlig bli lagt vekt på rekruttering og lønnspolitikk. Vi ønsker å gå noen steg sammen med eierne og styrerne for å komme nærmere en forståelse av hvilke konsekvenser nytt formål og ny barnehagelov vil ha for menighets- og organisasjonsbarnehager, sier Astrid Linnea Boman Rinde. 10

11 IKOdesignny :43 Side 11 11

12 IKOdesignny :43 Side 12 Ivrer for hverdage Britt Arnhild Wigum Lindland tror at festen vil miste sin betydning dersom ikke hverdagene får lov å slippe til. Dessuten mener hun at det er lurt å gi seg selv lov til å se gleden i det enkle. Av Lena Skattum Fastetiden har hatt en tendens til å forsvinne mellom de to store høytidene jul og påske. Begge høytidene byr på festdager der vi unner oss noe ekstra. Men nå har Britt Arnhild Wigum Lindland grepet fatt i hverdagene mellom høytidene. Hun har skrevet boka 40 dager fra karneval til oppstandelse. Boka kom ut på IKO-Forlaget første uka i januar. Hvorfor lage en fastebok? Det startet med at Finn Wagle, biskopen i Nidaros, utfordret Kirkens Nødhjelp til å lage noe med tanke på familien som arena for trosopplæring. Jeg begynte å tenke på hvor lite litteratur vi har om fastetiden, i alle fall stoff som ikke gir oss dårlig samvittighet. Så jeg fant ut at jeg ville lage en inspirasjonsbok til familien om fasten. FRA KARNEVAL TIL OPPSTANDELSE Bokas tittel rammer inn de førti dagene med faste. Ofte blir det holdt karneval i dagene før fasten, og fasten avsluttes med Jesu oppstandelse første påskedag. Jeg har lagt vekt på hvordan vi kan leve hverdagene annerledes enn festdagene. Et stikkord er hvordan vi bruker tiden vår. Jeg tror vi må ta tiden tilbake, se på den som en mulighet for å velge det gode. Og maten bør være annerledes i hverdagene enn på festdagene, sier Wigum Lindland. I boka presenterer forfatteren ulike merkeda- FEST. Fasten starter med karneval, og avslutter med Jesu oppstandelse. Foto: Fra boka. 12

13 IKOdesignny :43 Side 13 ene Til ettertanke... KRISTINE TOFT ROSLAND, styreleder i IKO ger i langfasten. Hun kommer også med ulike tips til hvordan hjemmet og menigheten kan være med og forandre verden i fasten. HÅP OG INSPIRA- SJON Lindland har brukt regnbuen som symbol i boka. Hun har tatt tak i fargene som sier noe om håp, og ønsker at håpet skal skinne gjennom hele boka. Forfatteren beskriver fastens sluttdag, første påskedag, som fullbyrdelsen av håpet. Hva med fastens litt tyngre temaer? Selv om boka er full av farge, er det ikke fordi vi skal være redd for lidelsen og det SELVPORTRETT. Britt Arnhild Wigum Lindland. FASTEBOK. Med tips til familien. tunge og dystre i fastetiden, for det er viktig det også. Jeg har satt ord på hva det er som krever noe av oss, gjennom å fokusere på Maria som den lidende mor. TRADISJON I HVERDAGEN Wigum Lindland ønsker å legge vekten på moralens positive sider og kirkeårets rytme. Boka trenger ikke leses fra perm til perm. Den kan ligge framme og slås opp i litt innimellom som en kilde til inspirasjon, sier Wigum Lindland. Gjennom fortellinger og historier ønsker hun å tegne et bilde av fastetiden. Tradisjoner er veldig viktige, som for eksempel kveldsbønnen. Tradisjonene er kanskje viktigere og har større betydning enn hva vi tenker på til daglig. Jeg ønsker å inspirere til tradisjon også i hverdagen, sier forfatteren. 40 dager fra karneval til oppstandelse er først og fremst skrevet for voksne, men det er meningen at boka skal brukes i hjemmet og i familien. I arbeidet med boka har Wigum Lindland selv blitt mer bevisst på forskjellen mellom hverdag og fest. Hun har sett at det å ha fest hver dag, gjør at fest ikke blir fest lenger. Nå ser hun betydningen av å skille mellom helg og hverdag. RITUALER. - Jeg ønsker meg fasteritualer, sier Kristine Toft Rosland. Å gjøre tro Det er ingen som har spurt meg om hva jeg ønsket meg til faste. Ikke så rart, kanskje. Spørsmålet dukker helst opp før jul. Men til denne fasten, og til julen, til påske og pinse og til alle andre kristne høytider ønsker jeg meg noen ritualer. Jeg merker at jeg har et behov for å gjøre troen min. Dette er en litt vanskelig sak for en lutheraner som meg.tro og gjerninger må jo for all del ikke blandes sammen. Det er jeg helt med på. Jeg er ikke på jakt etter frelsesteknikker. Kanskje er det fordi jeg har små barn at jeg tenker: Hvordan skal vi, i vår familie, gjøre troen sammen? Eller kanskje er det fordi jeg selv føler meg fattig på tradisjoner? Veldig mange av tingene tidligere generasjoner gjorde nettopp fordi de var kristne, har vi sluttet med. Ofte under henvisning til den kristne friheten. Svært mange tradisjoner er borte. Jeg spør meg hva jeg sitter igjen med. En tro som er blitt en ren intellektuell, eller kanskje til og med bare en emosjonell, øvelse? Det kan da ikke være rett det heller? Det er i hvert fall ikke noe godt utgangspunkt for formidling av troen fra en generasjon til en annen. Så jeg ønsker meg så veldig noen ritualer. Hva kan jeg gjøre for å leve troen min? 13

14 IKOdesignny :43 Side 14 Økonomirapport Av HAROLD LEENDERTS IKOs administrasjonssjef Årsoppgjøret for 2007 er ikke endelig ferdig, men så langt tyder alt på at driftsresultatet vil vise et overskudd. I neste nummer av IKO-Nytt vil vi vise til det endelige resultatet for året.vi kan nå gi følgende informasjon vedrørende inntekter fra både offer/kollekt og gaver: KIRKEOFRINGER For året 2007 er det kommet inn kroner. Dette er 17 prosent mindre enn budsjettert for året, og 4 prosent mindre enn det som kom inn i samme periode i GAVER Det har kommet inn kroner. Dette er 5 prosent mer enn budsjettert for I forhold til 2006 er dette en økning på 16 prosent. SKATTEFRIE GAVER Som kjent er gaver fra 500 kroner fradragsberettiget bidrag til forskning. Disse kan trekkes fra i selvangivelsen. Alle våre givere som har gitt minimum 500 kroner til IKOs arbeid, har fått informasjon om dette fra oss. For dem som er registrert med personnummer, har vi rapportert dette til skattemyndighetene. Takk for forbønn for arbeidet vårt, for oppmuntringer og økonomisk støtte til IKOs arbeid. En god og jevn gaveinngang er en forutsetning for vår virksomhet. Derfor er vi svært takknemlige for alle som støtter IKO økonomisk. Nytt om navn Merete Huuse har vært vikar på IKO siden april 2007 med et spesielt ansvar for mentortjenesten. Merete takket for seg ved juletider. Vi takker Merete for en god innsats, og ønsker lykke til med studier og ny jobb. Tordis Langlo har vært ansatt ved IKO siden høsten Hun gikk av med pensjon til jul i I neste nummer av IKO-Nytt vil vi ha et lengre intervju med henne. Her og nå har vi bare lyst til å si:tusen hjertelig takk! Jorunn Blindheim. I februar fikk vi en ny medarbeider på IKO. Jorunn Blindheim har begynt som rådgiver med spesielt ansvar for mentortjenesten. Hun kommer fra jobb som prosjektleder for trosopplæringsprosjektet i Rødtvet kirke i Oslo. Jorunn er utdannet lærer med vekt på idrett og kristendom og er også kateket. Hun har lang erfaring med trosopplæring og menighetsarbeid. Vi ønsker Jorunn velkommen til IKO, og ser fram til å ha henne som medarbeider. 14

15 IKOdesignny :43 Side 15 I denne spalten viser vi glimt fra IKOs virksomhet de Det skjer nærmeste månedene, både arrangementer i Colletts gate og enkelte arrangementer IKO-ansatte deltar i. Er det arrangement du har lyst til å delta på, vil vi anbefale deg å ringe IKO en tid i forveien for å avklare om det har skjedd endringer i programmet. MARS: 4. mars Boklansering, IKO-Forlaget APRIL: 3. april Styremøte på IKO 4. april Direktør Eigil Morvik holder foredraget: Offentlig tabu - religionens plass i det offentlige rom på Leirvik, Stord. 10. april Kurs for eiere og styrere i menighets- og organisasjonsbarnehager Med IKOs seniorrådgiver Erling Birkedal og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons Øystein Dahle og Ingelin Hauge. 17. april. IKOs seniorrådgiver Erling Birkedal holder foredrag på MF Tema: Hvordan kan vi være kirke for aldersgruppen 18-30? 24. og 25. april Åpen barnehage -kurs Tema: Forebyggende barnevern, formålsparagraf, barnekultur; sang og musikk. Pris for medlemmer og 990,- for dem som ikke er medlemmer av IKOs Barnehagekontor. Trosopplæring i Prismet Gudstjenesten og trosopplæring er hovedtema for første hefte av tidsskriftet Prismet i Paul Erik Wirgenes, som er medlem av redaksjonen, skriver i lederen om at det foregår en barnerevolusjon i Den norske kirke. Barn tas med i forberedelse og gjennomføring av gudstjenester. De er medaktører og skapende. Thor Strandenæs bidrar med artikkelen Gudstjenesten som sted for trosutfoldelse eller trosopplæring? Han drøfter om det å betrakte barn som fullverdige medkristne og involvere dem i et samarbeid om gudstjenesten, kan gjøre at gudstjenesten fungerer både som trosutfoldelse og trosopplæring.vidar L. Haanes ser på gudstjenestereform og trosopplæring i en luthersk kirke. Han trekker noen lange linjer fra liturgisk arbeid på Luthers tid til tradering av kristen tro i dag. Sindre Eide skriver om gudstjeneste som menighetens felles handling, og redegjør for gudstjenestereformens visjon om involvering, fleksibilitet og stedegengjøring. Heftet inneholder glimt fra den pedagogiske praksis fra seks forskjellige menigheter i fem ulike bispedømmer. Overskriftene fra disse bidragene viser litt av den variasjon som utfolder seg i menighetene: Da barna kuppet gudstjenesten En utvidet og fornyet dåpsliturgi Stasjoner for alle sanser Tilrettelagt gudstjeneste med spontan glede Gudstjeneste med og for ungdom Vil involvere alle i gjennomføring av gudstjenesten Therese Kråvik Schøien, prosjektleder i KFUK- KFUM, intervjues om deres trosopplæringsprosjekt: Liturgisk verksted med barn. Siste artikkel er av Elisabeth Almaz Eriksen og Inger Marie Lindboe. De drøfter barns rett til medvirkning i kirken, og de drøfter hvordan barns lovfestede rett til medvirkning kan utfordre og berike kirkens arbeid. Prismet kan kjøpes fra IKO-Forlaget. Se også Besøk IKOs nye nettsted: 15

16 IKOdesignny :43 Side 16 Retur: IKO - Kirkelig pedagogisk senter Postboks 2623 St. Hanshaugen 0131 OSLO 5 Les påskefortellingen sammen med barna Tim Dowley / Roger Langton (ill.) Min første bok om påsken Liten bok med korte og enkle tekster som hjelper små barn til å forstå den virkelige betydningen av påsken. Fargerike og glade illustrasjoner. 24 sider Kr 48,- For de minste barna Rainer Oberthür/ Renate Seelig (ill.) Påskedramaet Hvorfor feirer vi egentlig palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag? I denne vakkert illustrerte fortellingen følger vi Jesus hver dag gjennom hele påsken. Boka sier også noe om hva det som skjedde i påsken kan bety for oss i dag. 26 sider Kr 188,- Flere nye bøker finner du på Hvorfor feirer vi påske? Hvorfor feirer vi påske? Tlf Faks E-post ordre@iko.no