Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl"

Transkript

1 Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl

2 Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER FOR VENUS 7 MARS 8 EFEMERIDER FOR MARS 8 JUPITER 9 EFEMERIDER FOR JUPITER 9 SATURN 10 EFEMERIDER FOR SATURN 10 URANUS 11 EFEMERIDER FOR URANUS 11 NEPTUN 12 EFEMERIDER FOR NEPTUN 12 PLUTO 13 EFEMERIDER FOR PLUTO 13 ASTEROIDER 14 3 JUNO 14 4 VESTA PARTHENOPE PSYCHE FORTUNA 17 METEORSVERMER 19 LEONIDENE 19 α-monocerotidene 19 MÅNEDENS STJERNEBILDE: ARIES (VÆREN) 20 NAVNET ARIES 21 VARIABLE STJERNER I ARIES 21 DOBBELTSTJERNER I ARIES 22 DEEP-SKY OBJEKTER I ARIES 23 NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC STJERNEKART 29 Side 2 av 29

3 Om heftet: Efemerider: Alle posisjoner er i dagens epoke, og følger dermed ikke epoke koordinater. Tabeller: Alle posisjoner følger epoke Stjernekart: Alle stjernekart er hentet fra SkyMap Pro versjon 7.0 Det greske alfabetet α alfa η eta ν ny τ tau β beta θ theta ξ ksi υ Ypsilon γ gamma ι iota ο omikron φ fi (phi) δ delta κ kappa π pi χ khi ε epsilon λ lambda ρ rho ψ psi ζ zeta µ my σ sigma ω omega Nyttige internettadresser: goaf.astronomy.net Side 3 av 29

4 Observasjonstider Dato Solnedgang Skumring Mørke Skumring Soloppgang 01 16:28 18:47 18:47-05:23 05:23 07: :26 18:45 18:45-05:25 05:25 07: :23 18:43 18:43-05:27 05:27 07: :21 18:41 18:41-05:29 05:29 07: :19 18:39 18:39-05:31 05:31 07: :16 18:37 18:37-05:33 05:33 07: :14 18:36 19:46-05:35 05:35 07: :12 18:34 21:36-05:37 05:37 08: :09 18:32 23:23-05:39 05:39 08: :07 18:30 01:05-05:41 05:41 08: :05 18:28 02:43-05:43 05:43 08: :03 18:27 04:20-05:45 05:45 08: :01 18:25-05:47 08: :58 18:24-05:48 08: :56 18:22-05:50 08: :54 18:21-05:52 08: :52 18:19-05:54 08: :50 18:18-05:56 08: :49 18:16-05:57 08: :47 18:15 18:15-18:24 05:59 08: :45 18:14 18:14-19:55 06:01 08: :43 18:13 18:13-21:24 06:03 08: :41 18:12 18:12-22:50 06:04 08: :40 18:11 18:11-00:13 06:06 08: :38 18:10 18:10-01:35 06:07 08: :37 18:09 18:09-02:58 06:09 08: :35 18:08 18:08-04:25 06:11 08: :34 18:07 18:07-05:57 06:12 08: :33 18:06 18:06-06:14 06:14 08: :31 18:05 18:05-06:15 06:15 08:50 Tabellen viser solnedgang, skumring, tid med mørke, skumring og soloppgang. Beregningen av tidspunkter for mørke er basert på solens vinkel under horisonten og månefasen. Side 4 av 29

5 Solsystemet Månen Månefasekalender November 2005 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Nymåne Voksende halvmåne Fullmåne Avtagende halvmåne Begivenheter 01. november: Månen og Jupiter, avstand 3,3 02. november: Jupiter 3 nordøst for månen på en svært lys morgenhimmel 04. november: Månen og Merkur, avstand 1,9 04. november: Månen og Antares, avstand 21' 05. november: Månen og Venus, avstand 2,2 09. november: Månen og Neptun, avstand 4,8 10. november: Månen og Uranus, avstand 3,2 15. november: Månen og Mars, avstand 1,9 22. november: Månen og Saturn, avstand 3,4 23. november: Månen og Regulus, avstand 2,2 28. november: Månen og Spica, avstand 29' 29. november: Månen og Jupiter 3,7 Side 5 av 29

6 Merkur Merkur er ikke synlig i november. 03. november: Merkur største østlige vinkelavstand fra sola, diameter 7", mag. -0,2 04. november: Månen og Merkur, avstand 1,9 24. november: Merkur i nedre konjunksjon planeten befinner seg mellom jorda og sola Efemerider for Merkur Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 15h '45" '15" :35:25 13:37:02 16:37: h '02" '01" :47:50 13:38:14 16:28: h '39" '26" :44:36 13:32:09 16:19: h '05" '39" :17:27 13:13:29 16:10: h '35" '50" :21:10 12:38:01 15:56: h '27" '20" :08:36 11:52:22 15:37:42 Side 6 av 29

7 Venus Venus er aftenstjerne i november, men planeten står svært lavt på den lyse kveldshimmelen helt frem til slutten av november. Fordi den står så lavt blir den først synlig i slutten av november lavt på sør-sørvesthimmelen. 03. november: Venus største østlige vinkelavstand fra sola, diameter 25", mag. -4,4 05. november: Månen og Venus, avstand 2,2 Efemerider for Venus Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 17h '52" '22" :05:37 15:20:50 17:35: h '04" '09" :10:27 15:23:30 17:36: h '10" '35" :10:42 15:25:23 17:40: h '59" '27" :06:25 15:26:12 17:46: h '46" '45" :58:01 15:25:41 17:53: h '04" '41" :45:58 15:23:31 18:01:33 Side 7 av 29

8 Mars Mars er i opposisjon 7. november og er dermed månedens høydepunkt! Dette året er planeten plassert mer gunstig enn den var ved forrige opposisjon i 2003, og det er dermed gode muligheter til å se detaljer selv med små teleskop. Ved opposisjonen er diameteren på planeten hele 19,9, og lysstyrken er -2,3. Hele måneden holder Mars følge med asteroiden Fortuna, og avstanden mellom de to er omkring november: Mars i opposisjon, diameter 20", mag. -2,3 15. november: Månen og Mars, avstand 1,9 Efemerider for Mars Dato R.A. Dekl Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 03h '45" '23" :34:56 00:40:13 08:40: h '57" '34" :09:51 00:13:11 08:11: h '39" '58" :44:58 23:40:58 07:42: h '19" '37" :20:31 23:14:46 07:14: h '16" '23" :56:38 22:49:29 06:47: h '41" '28" :33:24 22:25:21 06:22:05 Side 8 av 29

9 Jupiter Jupiter kommer til syne på morgenhimmelen i løpet av november. 01. november: Månen og Jupiter, avstand 3,3 02. november: Jupiter 3 nordøst for månen på en svært lys morgenhimmel 04. november: Jupiter 4 nord for månen 29. november: Månen og Jupiter 3,7 Efemerider for Jupiter Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 13h '23" '54" :48:21 11:36:39 16:24: h '47" '58" :35:32 11:21:06 16:06: h '44" '02" :22:40 11:05:33 15:48: h '12" '11" :09:43 10:49:58 15:30: h '06" '44" :56:41 10:34:21 15:11: h '25" '00" :43:33 10:18:41 14:53:37 Side 9 av 29

10 Saturn Saturn er synlig lavt på østhimmelen omkring midnatt i november og går høyere på himmelen utover månende og natten. 22. november: Månen og Saturn, avstand 3,4 Efemerider for Saturn Dato R.A. Dekl Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 08h '26" '25" :13:19 06:33:03 14:49: h '16" '56" :54:38 06:14:05 14:29: h '52" '54" :35:40 05:54:57 14:10: h '13" '37" :16:24 05:35:38 13:50: h '21" '20" :56:50 05:16:08 13:31: h '16" '18" :36:58 04:56:26 13:11:57 Side 10 av 29

11 Uranus Uranus er synlig lavt i sør på kveldshimmelen, og planeten går ned i timene etter midnatt. 10. november: Månen og Uranus, avstand 3,2 Efemerider for Uranus Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 22h '52" '07" :15:27 20:12:39 01:13: h '52" '51" :55:43 19:52:48 00:53: h '23" '24" :36:00 19:33:02 00:34: h '27" '35" :16:18 19:13:21 00:14: h '02" '38" :56:38 18:53:44 23:50: h '09" '13" :36:59 18:34:12 23:31:25 Side 11 av 29

12 Neptun Neptun er synlig svært lavt i sørvest før den går ned på kveldshimmelen. 09. november: Månen og Neptun, avstand 4,8 Efemerider for Neptun Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 21h '58" '07" :41:16 18:46:26 22:51: h '37" '59" :21:39 18:26:52 22:32: h '01" '00" :02:03 18:07:22 22:12: h '11" '23" :42:29 17:47:55 21:53: h '05" '24" :22:56 17:28:31 21:34: h '45" '17" :03:24 17:09:10 21:14:57 Side 12 av 29

13 Pluto Pluto er ikke synlig fra Norge denne måneden. Efemerider for Pluto Dato R.A. Dekl Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 17h '59" '41" :55:22 15:07:52 19:20: h '43" '08" :36:33 14:48:49 19:01: h '24" '42" :17:45 14:29:48 18:41: h '00" '06" :58:59 14:10:49 18:22: h '31" '04" :40:13 13:51:51 18:03: h '57" '15" :21:28 13:32:55 17:44:20 Side 13 av 29

14 Asteroider 3 Juno 3 Juno har en diameter på 274km og befinner seg i Orion i november. Den øker i lysstyrke fra 8,0 til 7,6 I løpet av måneden. Asteroidens bane er tegnet inn på kartet under. Side 14 av 29

15 4 Vesta Asteroiden Vesta er 512km i diameter og befinner seg i stjernebildet Gemini, like ved Eskimotåken (NGC 2392). Den øker i lysstyrke fra 7,7 i begynnelsen av måneden til 7,2 i slutten. Asteroidens bane er tegnet inn på kartet. Side 15 av 29

16 11 Parthenope Parthenope er 162km i diameter og vil være synlig i Taurus fra slutten av november. Lysstyrken vil da være omkring 10,0. Kartet under 16 Psyche viser 11 Parthenope. 16 Psyche Psyche er 239km i diameter. Den befinner seg i Taurus i november, og endrer lysstyrke fra 10,0 til 9,5 i løpet av måneden. Både denne og 11 Parthenope befinner seg nær Krabbetåken (M1). Kartet nedenfor viser banen for 16 Psyche og 11 Parthenope. Side 16 av 29

17 19 Fortuna 19 Fortuna er 225km I diameter og har en lysstyrke som reduserer fra 9,1 til 9,8 i løpet av måneden. Asteroiden befinner seg i stjernebildet Aries, like i nærheten av Mars. Banen er tegnet inn på kartet under. Side 17 av 29

18 89 Julia 89 Julia er 151km i diameter, er synlig gjennom hele perioden i Andromeda. Magnituden endres fra 9,5 i begynnelsen av måneden til 10,0 i slutten av måneden. Asteroidens bane er tegnet inn på kartet under. 02. november: Asteroiden Fortuna i opposisjon, mag. 9,0 Side 18 av 29

19 Meteorsvermer Leonidene Leonidene samfaller i år med fullmånen. Det er heller ikke forutsagt noen storm i år, og modellene for beregning av Leonidene viser seg etterhvert å stemme godt. Likevel kan det komme mange lyssterke meteorer, og svermen er verdt å få med seg. Start Slutt Maksimum Radiant ZHR Fart h ? 71km/s α-monocerotidene α-monocerotidene har heller ikke noen gunstig månefase i år. Denne svermen har hatt kortvarige kraftige utbrudd i 1925, 1935, 1985 og 1995, og mange håper på en gjentakelse i år. Dette kan bli en spesiell opplevelse! Start Slutt Maksimum Radiant ZHR Fart h km/s Side 19 av 29

20 Månedens stjernebilde: Aries (Væren) Side 20 av 29

21 Navnet Aries Aries har en historie som strekker seg tilbake til det første årtusenet før vår tidsregning. Babylonerne oppdaget vår- og høstjevndøgn der himmelekvator og ecliptikken krysser hverandre under arbeidet med å løse problemene rundt skuddår. For å merke seg dette punktet brukte de den nærmeste stjernen som kaltes Hamal ( Væren ). På den tiden var ecliptikken delt inn i 12 like deler, som alle var stjernebilder. Aries het den gangen I-ku ( Prins ). Navnet ble senere endret til Hamal etter bestemmelsen av vårjevnpunktet. Grekerne beholdt dette navnet som de kjente igjen fra myten om Jason og det gyldne skinn. Araberne holdt videre på det gjennom verk som Almagest, noe som førte til at det kom i bruk igjen også i Europa, og det kom derfor med i Uranometria. Også Indisk astronomi tok opp i seg dette tegnet fra araberne, mens Kineserne senere omdøpte et av sine tegn til Væren etter å ha vært i kontakt med jesuittiske misjonærer på 1600tallet. Det er dermed det eneste stjernebildet som har felles navn i europeisk, arabisk, indisk og kinesisk astronomi. Variable stjerner i Aries Navn Type Maks Min Periode Spektral R.A. Dekl. Merknader 7-RR Ari EA? 6,42 6,84 47,9 K0 01h55, vest for λ Arietis V Ari SR 8,0 8,6 75,0 R4 02h14, Dyp oransje R Ari M 7,4 13,7 186,78 M3-M6 02h16, T Ari SRa 7,5 11,3 316,6 M6-M8 02h48, VNV for π Arietis 45-RZ Ari SRb 5,62 6,01 30,0 M6 02h55, NNV for ρ Arietis X Ari RRab 8,97 9,95 0,65 A8-F4 03h08, ST Ari SRb 9,0 10,6 99,0 M4 03h10, U Ari M 7,2 15,2 371,13 M4-M9 03h11, Side 21 av 29

22 Dobbeltstjerner i Aries Navn Par Mag 1 Mag 2 Sep ( ) P.A. ( ) Spec R.A. Dekl. Merknader 1 Ari 6,2 7,4 2,8 166 F5 01h50, Gul og blålig Σ178 8,5 8,5 2,1 201 F0 01h52, Begge hvite 5-γ Ari AB 4,8 4,8 7,8 0 A0 01h53, Begge hvite AC 9,6 221, λ Ari AB 4,9 7,7 37,4 46 A5 01h57, Gulhvit og blå 10 Ari AB 5,9 7,3 w1,3 *339 F5 02h03, Hvit og lys blå Σ221 AB 8,3 9,5 8,4 146 A3 02h09, Σ224 8,4 8,9 5,5 243 G5 02h10, Σ240 8,4 8,9 4,8 51 F0 02h17, Σ271 AB 5,9 10,4 12,4 182 F5 02h30, Gul og lilla 30 Ari AB 6,6 7,4 38,6 274 F5-F5 02h37, Begge gule Σ287 7,4 9,7 6,8 74 K0 02h39, Ari 5,5 8,4 28,6 0 A2 02h40, Topaz og blå Σ291 7,7 8,0 28,6 118 B9 02h41, AC 9,3 65,7 241 Σ300 7,8 8,0 3,1 312 F0 02h44, Σ305 7,4 8,2 w3,7 *308 G0 02h47, AC 12,6 88,6 34 β307 7,2 11,6 15,4 316 B5 02h47, π Ari AB 5,2 8,7 3,2 120 B5 02h49, Hvit og grå BC 10,8 25,2 110 OΣ46 AB 6,8 10,0 4,9 74 F0 02h50, H656 AC 12,7 20, Ari AB 3,6 10,7 24,6 277 B8 02h50, H V 116 AC 10,5 31,3 213 H VI 5 AD 9,0 124,9 232 Σ326 7,6 9,8 5,9 220 K0 K5 02h55, Oransje og rød 48-ε Ari AB 5,2 5,5 1,5 208 A2 02h59, Begge hvite Σ366 AB 6,9 9,6 47,2 40 K0 03h14, β530 BC 10,3 1,7 192 Σ375 AB 7,5 9,6 2,3 315 A5 03h20, AC 12,6 64,9 290 S394 7,1 8,1 6,8 162 A3 03h28, Gulaktig og lys blå Forklaringer: Sep ( ): Separasjon eller avstand mellom stjernene, målt i buesekunder. P.A. ( ): Posisjonsvinkel målt i grader. Spec.: Spektralklasse w: Økende *: Måling fra år Side 22 av 29

23 Deep-Sky objekter i Aries Søkekart for galaksegruppen omkring NGC 697 i nærheten av 1 Arietis. NGC 678 Spiralgalakse type SB(s)b Størrelse 7,6 x 1,0 mag 12,2v SB 13,7 R.A. 01h49,4 Dekl Dette er et av seks NGC objekter i galaksegruppen omkring NGC 697 like ved 1 Arietis. I en 200mm-250mm vises denne galaksen som avlang og noe sterkere i kjernen. NGC 680 Eliptisk galakse type E+ pec Størrelse 2,7 x 2,4 mag 11,9v SB 13,8 R.A. 01h49,8 Dekl Også denne galaksen hører til gruppen omkring NGC 697. Dette er den mest lyssterke galaksen i gruppen og vises i en 200mm-250mm med en svak halo og en vesentlig sterkere kjerne. NGC 691 Spiralgalakse type SA(rs)bc Størrelse 3,5 x 2,5 mag 11,4v SB 13,6 R.A. 01h50,7 Dekl Den sørligste av galaksene i gruppen omkring NGC 697. En svak diffus halo med en noe sterker kjerne. NGC 697 Spiralgalakse type SAB(r)c Størrelse 4,7 x 1,6 mag 12,0v SB 14,1 R.A. 01h51,3 Dekl Denne galaksen er svak og avlang gjennom en mm med en noe sterkere kjerne. Galaksen ligger i et område rikt på stjerner, like NV for et mer enn et dusin stjerner med mag. 11 til 13. Side 23 av 29

24 Søkekart for galaksene NGC 770 og 772 nær γ Arietis. NGC 770 Spiralgalakse type SAB(s)c Størrelse 1,0 x 0,7 mag 12,9v SB 12,4 R.A. 01h59,2 Dekl En svak nabogalakse til NGC 772, synlig i en 200mm som en svak flekk med diameter ca. 30. NGC 772 Spiralgalakse type SA(s)b Størrelse 7,3 x 4,6 mag 10,3v SB 14,0 R.A. 01h59,3 Dekl NGC 772 ligger 1,5 øst for γ Arietis og har i en 200mm en liten, lyssterk kjerne omgitt av en svært svak, avlang halo. Side 24 av 29

25 Søkekart for NGC 821 NGC 821 Eliptisk galakse type E6? Størrelse 3,3 x 2,3 mag 10,7v SB 12,7 R.A. 02h08,4 Dekl I en 200mm en ganske svak og avlang galakse med betydelig sterkere kjerne. Den ligger 12 sør for en stjerne av mag 8, og mellom en stjerne mag 9 1 NV og en stjerne mag 11 1,75 sør. Side 25 av 29

26 Søkekart for NGC 871, 876 og 877. NGC 871 Spiralgalakse type SB(s)c Størrelse 1,0 x 0,3 mag 13,6v SB 12,2 R.A. 02h17,2 Dekl NGC 871 er gjennom en 200mm en svak avlang halo som ligger nord i et triangel med to magnitude 8 stjerner. NGC 877 Spiralgalakse type SAB(rc)bc I-II Størrelse 2,1 x 1,7 mag 11,9v SB 13,1 R.A. 02h18,0 Dekl NGC 877 ser gjennom en 200 til 250mm ut som en svak, avlang galakse med jevn overflatelysstyrke. Like ved galaksen ligger en svært svak nabogalakse som heter NGC 876. I samme felt kan du i større teleskop også se NGC 870 og 871. Side 26 av 29

27 Søkekart for NGC 972. NGC 972 Spiralgalakse type Sab Størrelse 3,4 x 1,6 mag 11,4v SB 13,1 R.A. 02h34,2 Dekl NGC 972 har i en 200mm en ganske svak halo som er noe avlang. Mot kjernen blir den noe sterkere. Sørvest for galaksen danner tre stjerner en rekke der hver stjerne mot nordvest er sterkere enn den forrige. Side 27 av 29

28 Søkekart for NGC NGC 1156 Spiralgalakse type IB(s)m IV-V Størrelse 3,4 x 2,8 mag 11,7v SB 14,0 R.A. 02h59,7 Dekl NGC 1156 er gjennom en 200mm til 250mm synlig som en svak, diffus, avlang skive 1 sør for en stjerne av mag 11,5. Side 28 av 29

29 Stjernekart Stjernekartet gjelder for 15. november kl. 22:00. Side 29 av 29

Svanen - sensommerens og høstens juvel

Svanen - sensommerens og høstens juvel Svanen - sensommerens og høstens juvel Av Birger Andresen Sommertriangelet, som utgjøres av Deneb i Svanen (Cygnus), Vega i Lyren (Lyra) og Altair i Ørnen (Aquila), legger vi lett merke til i sør så fort

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Hjelp til å lage godkjente PDF-filer

Hjelp til å lage godkjente PDF-filer Tittel: Hjelp til å lage godkjente PDF-filer Utgiver: Norge digitalt Utarbeidet av: Kartverket Versjon: 1.0 Dato: 08.05.2014 1 Innhold 1. Universell utforming og PDF 1.1. Forskrift om universell utforming

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 1. desember 2009, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 15 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Av Jesper Grønne. Pass på vinden

Av Jesper Grønne. Pass på vinden Fang nattens FENOMENER Av Jesper Grønne I de kommende månedene kan du fotografere mange flotte himmelfenomener. MED EN HELT VANLIG FOTOUTRUSTNING er du raskt i gang. Når Sola har gått ned, månelyset er

Detaljer

Last ned. Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Createspace Independent Publishing Platform) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon.

Last ned. Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Createspace Independent Publishing Platform) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon. Last ned Solsystemet Laer Engelsk Coloring BOK Sol Mane Mercury Venus Jord Mars Jupiter Saturn Uranus Neptune Pluto Utdanning Verktoy for Barn for Voksne for P - Grace Divine Last ned Forfatter: Grace

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva

Detaljer

Leksjon 5: Himmelens koordinater

Leksjon 5: Himmelens koordinater Leksjon 5: Himmelens koordinater 1.1 Montering av UiA teleskopet Bildet viser den nye ekvatoriale pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en "bordklemme"

Detaljer

Vi tar teleskopene i buk

Vi tar teleskopene i buk Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke

Detaljer

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Innledning Prosjektet i FYS-MEK1110 v06 handler om å forske litt på hvordan Jupiters bane er, og hvordan denne kan sammenliknes ved andre baner i solsystemet.

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

Jupiter Solsystemets kjempeplanet

Jupiter Solsystemets kjempeplanet Jupiter Solsystemets kjempeplanet Av Birger Andresen Jupiter inneholder ca. 71% av den massen som er samlet i Solsystemets planeter. Den er derfor kjempen blant planetene i Solsystemet, og en favoritt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

Observasjonsguide for Galileoskopet

Observasjonsguide for Galileoskopet Observasjonsguide for Galileoskopet Stephen M. Pompea og Robert T. Sparks National Optical Astronomy Observatory Tucson, Arizona USA Norsk versjon Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av Anne Bruvold

Detaljer

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner UIA studenter og besøkende blir ofte positivt overrasket når de ser multiple stjerner lyser i teleskopets synsfelt, stjernene oppleves av enkelte

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander De viktigste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Midtveisevaluering: Eksamen Må man kunne alle planetdata fra tabellen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

CORONA. og Autronica Astronomiske Forening

CORONA. og Autronica Astronomiske Forening CORONA Medlemsblad for Trondheim Astronomiske Forening og Autronica Astronomiske Forening Nr. 4 Desember 2001 3. årgang Redaktørens ord I dette nummeret er det hele åtte personer utenom redaksjonen som

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

2006 JANUAR UKE JAN/FEB UKE mandag DAG 23. mandag 30 DAG tirsdag DAG 24. tirsdag 31 DAG onsdag DAG 25.

2006 JANUAR UKE JAN/FEB UKE mandag DAG 23. mandag 30 DAG tirsdag DAG 24. tirsdag 31 DAG onsdag DAG 25. INNHOLD 6 INTRODUKSJON TIL KALENDEREN 7 MERKEDAGER 2006 8 KALENDER 2006 62 OVERSIKTSKALENDER 2007 63 OVERSIKTSKALENDER 2008 64 EVIGHETSKALENDER 66 TIDSREGNINGEN OG KALENDERTRADISJONER 69 ASTRONOMISKE BEGIVENHETER

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

1 Leksjon 14 Stjerners natur

1 Leksjon 14 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 14 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

Program for tirsdag 5. juli:

Program for tirsdag 5. juli: Program for tirsdag 5. juli: 1. Visuell observasjon av lyssvake objekter (tåker, stjernehoper, planetariske tåker og galaksehoper) Tips: «Observer med godt nattsyn og liten forstørrelse» Ringtåka på bildet

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 1 : Om emnet, pensum og eksamen Hva er astronomi og astrofysikk? Å finne fram på stjernehimmelen Kursopplegg Forelesninger: 2 x 2 timer/uke. Gruppetimer: 1 x 2 timer/uke

Detaljer

De vik;gste punktene i dag:

De vik;gste punktene i dag: En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org Innhold Innhold 1 LEKSJON 1: BLI KJENT PÅ STJERNEHIMMELEN... 2 1.1 STJERNEFORSKEREN TYCHO BRAHE... 2 1.2 OBSERVASJON OG UNDRING... 4 1.3 INFORMASJON OM STJERNENE VI KAN OBSERVERE PÅ HIMMELEN... 8 1.4 STJERNENE

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1 TiKus- Bodes

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen

Detaljer

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter Sjøgata i Mosjøen blir aldri riktig den samme etter at alle kommunens 4. og

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)? Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen Tidspunkt: 10 mai 2005 kl 09.00 (3 timer) Det anbefales å gi forholdsvis korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

1 Leksjon 11 Stjerners natur

1 Leksjon 11 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 11 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17 Utvikling av månen og de jordlignende planetene Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway Om mløp psbaner og rotasjo on Egenskapene for vårt solsystem Masse fordeling:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1:

En kosmisk reise Forelesning 1: En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li8 om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

Historien om det heliosentriske univers

Historien om det heliosentriske univers Historien om det heliosentriske univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

PLANETER UTENFOR SOLSYSTEMET

PLANETER UTENFOR SOLSYSTEMET PLANETER UTENFOR SOLSYSTEMET I fire hundre år var planetene i solsystemet de eneste vi kjente. De første planetene utenfor solsystemet oppdaget i 1992. De beveget seg rundt en pulsar, og deres eksistens

Detaljer

1 Historien om det heliosentriske Univers

1 Historien om det heliosentriske Univers 1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

Denne ligninga beskriver en udempet harmonisk oscillator. Torsjons-svingning. En stav er festet midt på en tråd som er festet i begge ender.

Denne ligninga beskriver en udempet harmonisk oscillator. Torsjons-svingning. En stav er festet midt på en tråd som er festet i begge ender. Side av 6 Periodiske svingninger (udempede) Masse og fjær, med fjærkonstant k. Massen glir på friksjonsfritt underlag. Newtons. lov gir: mx kx dvs. x + x 0 hvor ω0 k m som gir løsning: xt () C cos t +

Detaljer

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014 Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014 Oppgave 1. Vanlig pris for en reise med buss mellom to byer er 80 kr. På bussen er det 14 voksne, 6 barn og 9 studenter. Hvor

Detaljer

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov Innhold 1 LEKSJON 2: KEPLERS LOVER OG NEWTONS GRAVITASJONS LOV... 1 1.1 PLANETSYSTEMET... 3 1.2 RETROGRAD BEVEGELSE LITT HISTORIE... 4 1.3 DEN PTOLEMEISKE UNIVERSMODELL OG DEN RETROGRADE BEVEGELSEN...

Detaljer

Last ned Praktisk astronomi - Magnar Fjørtoft. Last ned

Last ned Praktisk astronomi - Magnar Fjørtoft. Last ned Last ned Praktisk astronomi - Magnar Fjørtoft Last ned Forfatter: Magnar Fjørtoft ISBN: 9788277800431 Antall sider: 383 Format: PDF Filstørrelse:36.06 Mb I denne boka forteller forfatteren om himmelobjekter

Detaljer

Last ned Praktisk astronomi - Magnar Fjørtoft. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Praktisk astronomi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Praktisk astronomi - Magnar Fjørtoft. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Praktisk astronomi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Praktisk astronomi - Magnar Fjørtoft Last ned Forfatter: Magnar Fjørtoft ISBN: 9788277800431 Antall sider: 383 Format: PDF Filstørrelse: 29.87 Mb I denne boka forteller forfatteren om himmelobjekter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteorijer Dvergplaneter

Detaljer

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri 1.7 Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017 AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren

Detaljer

Bli kjent på stjernehimmelen

Bli kjent på stjernehimmelen Bli kjent på stjernehimmelen Universitetet i Agder / Tarald Peersen Stjernehimmelen mot syd over Kristiansand/Grimstad 17.januar 2011 klokken 2100 Starry Night Astrophoto Suit (UiA:TP) 1 Hele stjernehimmelen

Detaljer

Mandag Rom 01 Rom 21 Rom 22 Rom 23 Rom 24 Rom 31 Rom 33 Rom 34 Rom 35 Rom 36 Rom 37 Rom 41 Rom 42 Rom 43 Rom 44 Rom 45 Rom 46

Mandag Rom 01 Rom 21 Rom 22 Rom 23 Rom 24 Rom 31 Rom 33 Rom 34 Rom 35 Rom 36 Rom 37 Rom 41 Rom 42 Rom 43 Rom 44 Rom 45 Rom 46 Mandag Rom 0 Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom Rom 00 R R R S 0- F R R R S 0 F F F Kjemi AF F R 00-0 F F F Kjemi AF F R 00-0 F F S Kjemi S F AF + R 0-0 F F S S F AF + Psykologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

En innføring om solsystemet

En innføring om solsystemet En innføring om solsystemet Birger Andresen Trondheim Astronomiske Forening http://www.taf-astro.no/ Innhold Solsystemet Solsystemets dannelse Oversikt Objekter Begreper Hendelser Fenomener Observasjonstips

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander De vik9gste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER...

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER... Innhold 1 LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER... 1 1.1 KOMETEN 17P/HOLMES... 3 1.2 HVA ER EN KOMET?... 4 1.3 HVORDAN ER DEN BLITT TIL?... 5 1.4 KOMETSTRUKTUREN... 6 1.5 ET UV-BILDE AV HYDROGENSKYEN... 8 1.6

Detaljer

Det passer å starte et kurs i astronomi med å fortelle hvordan vi befinner oss på en helt alminnelig plass i et nesten tomt univers.

Det passer å starte et kurs i astronomi med å fortelle hvordan vi befinner oss på en helt alminnelig plass i et nesten tomt univers. 1 Det passer å starte et kurs i astronomi med å fortelle hvordan vi befinner oss på en helt alminnelig plass i et nesten tomt univers. Da må vi snakke om astronomiske avstander. Astronomiske avstander

Detaljer