Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Transkript

1 Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl

2 Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER FOR VENUS 7 MARS 8 EFEMERIDER FOR MARS 8 JUPITER 9 EFEMERIDER FOR JUPITER 9 SATURN 10 EFEMERIDER FOR SATURN 10 URANUS 11 EFEMERIDER FOR URANUS 11 NEPTUN 12 EFEMERIDER FOR NEPTUN 12 PLUTO 13 EFEMERIDER FOR PLUTO 13 ASTEROIDER 14 3 JUNO 14 4 VESTA PARTHENOPE PSYCHE FORTUNA 17 METEORSVERMER 19 LEONIDENE 19 α-monocerotidene 19 MÅNEDENS STJERNEBILDE: ARIES (VÆREN) 20 NAVNET ARIES 21 VARIABLE STJERNER I ARIES 21 DOBBELTSTJERNER I ARIES 22 DEEP-SKY OBJEKTER I ARIES 23 NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC NGC STJERNEKART 29 Side 2 av 29

3 Om heftet: Efemerider: Alle posisjoner er i dagens epoke, og følger dermed ikke epoke koordinater. Tabeller: Alle posisjoner følger epoke Stjernekart: Alle stjernekart er hentet fra SkyMap Pro versjon 7.0 Det greske alfabetet α alfa η eta ν ny τ tau β beta θ theta ξ ksi υ Ypsilon γ gamma ι iota ο omikron φ fi (phi) δ delta κ kappa π pi χ khi ε epsilon λ lambda ρ rho ψ psi ζ zeta µ my σ sigma ω omega Nyttige internettadresser: goaf.astronomy.net Side 3 av 29

4 Observasjonstider Dato Solnedgang Skumring Mørke Skumring Soloppgang 01 16:28 18:47 18:47-05:23 05:23 07: :26 18:45 18:45-05:25 05:25 07: :23 18:43 18:43-05:27 05:27 07: :21 18:41 18:41-05:29 05:29 07: :19 18:39 18:39-05:31 05:31 07: :16 18:37 18:37-05:33 05:33 07: :14 18:36 19:46-05:35 05:35 07: :12 18:34 21:36-05:37 05:37 08: :09 18:32 23:23-05:39 05:39 08: :07 18:30 01:05-05:41 05:41 08: :05 18:28 02:43-05:43 05:43 08: :03 18:27 04:20-05:45 05:45 08: :01 18:25-05:47 08: :58 18:24-05:48 08: :56 18:22-05:50 08: :54 18:21-05:52 08: :52 18:19-05:54 08: :50 18:18-05:56 08: :49 18:16-05:57 08: :47 18:15 18:15-18:24 05:59 08: :45 18:14 18:14-19:55 06:01 08: :43 18:13 18:13-21:24 06:03 08: :41 18:12 18:12-22:50 06:04 08: :40 18:11 18:11-00:13 06:06 08: :38 18:10 18:10-01:35 06:07 08: :37 18:09 18:09-02:58 06:09 08: :35 18:08 18:08-04:25 06:11 08: :34 18:07 18:07-05:57 06:12 08: :33 18:06 18:06-06:14 06:14 08: :31 18:05 18:05-06:15 06:15 08:50 Tabellen viser solnedgang, skumring, tid med mørke, skumring og soloppgang. Beregningen av tidspunkter for mørke er basert på solens vinkel under horisonten og månefasen. Side 4 av 29

5 Solsystemet Månen Månefasekalender November 2005 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Nymåne Voksende halvmåne Fullmåne Avtagende halvmåne Begivenheter 01. november: Månen og Jupiter, avstand 3,3 02. november: Jupiter 3 nordøst for månen på en svært lys morgenhimmel 04. november: Månen og Merkur, avstand 1,9 04. november: Månen og Antares, avstand 21' 05. november: Månen og Venus, avstand 2,2 09. november: Månen og Neptun, avstand 4,8 10. november: Månen og Uranus, avstand 3,2 15. november: Månen og Mars, avstand 1,9 22. november: Månen og Saturn, avstand 3,4 23. november: Månen og Regulus, avstand 2,2 28. november: Månen og Spica, avstand 29' 29. november: Månen og Jupiter 3,7 Side 5 av 29

6 Merkur Merkur er ikke synlig i november. 03. november: Merkur største østlige vinkelavstand fra sola, diameter 7", mag. -0,2 04. november: Månen og Merkur, avstand 1,9 24. november: Merkur i nedre konjunksjon planeten befinner seg mellom jorda og sola Efemerider for Merkur Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 15h '45" '15" :35:25 13:37:02 16:37: h '02" '01" :47:50 13:38:14 16:28: h '39" '26" :44:36 13:32:09 16:19: h '05" '39" :17:27 13:13:29 16:10: h '35" '50" :21:10 12:38:01 15:56: h '27" '20" :08:36 11:52:22 15:37:42 Side 6 av 29

7 Venus Venus er aftenstjerne i november, men planeten står svært lavt på den lyse kveldshimmelen helt frem til slutten av november. Fordi den står så lavt blir den først synlig i slutten av november lavt på sør-sørvesthimmelen. 03. november: Venus største østlige vinkelavstand fra sola, diameter 25", mag. -4,4 05. november: Månen og Venus, avstand 2,2 Efemerider for Venus Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 17h '52" '22" :05:37 15:20:50 17:35: h '04" '09" :10:27 15:23:30 17:36: h '10" '35" :10:42 15:25:23 17:40: h '59" '27" :06:25 15:26:12 17:46: h '46" '45" :58:01 15:25:41 17:53: h '04" '41" :45:58 15:23:31 18:01:33 Side 7 av 29

8 Mars Mars er i opposisjon 7. november og er dermed månedens høydepunkt! Dette året er planeten plassert mer gunstig enn den var ved forrige opposisjon i 2003, og det er dermed gode muligheter til å se detaljer selv med små teleskop. Ved opposisjonen er diameteren på planeten hele 19,9, og lysstyrken er -2,3. Hele måneden holder Mars følge med asteroiden Fortuna, og avstanden mellom de to er omkring november: Mars i opposisjon, diameter 20", mag. -2,3 15. november: Månen og Mars, avstand 1,9 Efemerider for Mars Dato R.A. Dekl Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 03h '45" '23" :34:56 00:40:13 08:40: h '57" '34" :09:51 00:13:11 08:11: h '39" '58" :44:58 23:40:58 07:42: h '19" '37" :20:31 23:14:46 07:14: h '16" '23" :56:38 22:49:29 06:47: h '41" '28" :33:24 22:25:21 06:22:05 Side 8 av 29

9 Jupiter Jupiter kommer til syne på morgenhimmelen i løpet av november. 01. november: Månen og Jupiter, avstand 3,3 02. november: Jupiter 3 nordøst for månen på en svært lys morgenhimmel 04. november: Jupiter 4 nord for månen 29. november: Månen og Jupiter 3,7 Efemerider for Jupiter Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 13h '23" '54" :48:21 11:36:39 16:24: h '47" '58" :35:32 11:21:06 16:06: h '44" '02" :22:40 11:05:33 15:48: h '12" '11" :09:43 10:49:58 15:30: h '06" '44" :56:41 10:34:21 15:11: h '25" '00" :43:33 10:18:41 14:53:37 Side 9 av 29

10 Saturn Saturn er synlig lavt på østhimmelen omkring midnatt i november og går høyere på himmelen utover månende og natten. 22. november: Månen og Saturn, avstand 3,4 Efemerider for Saturn Dato R.A. Dekl Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 08h '26" '25" :13:19 06:33:03 14:49: h '16" '56" :54:38 06:14:05 14:29: h '52" '54" :35:40 05:54:57 14:10: h '13" '37" :16:24 05:35:38 13:50: h '21" '20" :56:50 05:16:08 13:31: h '16" '18" :36:58 04:56:26 13:11:57 Side 10 av 29

11 Uranus Uranus er synlig lavt i sør på kveldshimmelen, og planeten går ned i timene etter midnatt. 10. november: Månen og Uranus, avstand 3,2 Efemerider for Uranus Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 22h '52" '07" :15:27 20:12:39 01:13: h '52" '51" :55:43 19:52:48 00:53: h '23" '24" :36:00 19:33:02 00:34: h '27" '35" :16:18 19:13:21 00:14: h '02" '38" :56:38 18:53:44 23:50: h '09" '13" :36:59 18:34:12 23:31:25 Side 11 av 29

12 Neptun Neptun er synlig svært lavt i sørvest før den går ned på kveldshimmelen. 09. november: Månen og Neptun, avstand 4,8 Efemerider for Neptun Dato R.A. Dekl. Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 21h '58" '07" :41:16 18:46:26 22:51: h '37" '59" :21:39 18:26:52 22:32: h '01" '00" :02:03 18:07:22 22:12: h '11" '23" :42:29 17:47:55 21:53: h '05" '24" :22:56 17:28:31 21:34: h '45" '17" :03:24 17:09:10 21:14:57 Side 12 av 29

13 Pluto Pluto er ikke synlig fra Norge denne måneden. Efemerider for Pluto Dato R.A. Dekl Altitude Lysstyrke Diameter Oppgang I sør Nedgang 01 17h '59" '41" :55:22 15:07:52 19:20: h '43" '08" :36:33 14:48:49 19:01: h '24" '42" :17:45 14:29:48 18:41: h '00" '06" :58:59 14:10:49 18:22: h '31" '04" :40:13 13:51:51 18:03: h '57" '15" :21:28 13:32:55 17:44:20 Side 13 av 29

14 Asteroider 3 Juno 3 Juno har en diameter på 274km og befinner seg i Orion i november. Den øker i lysstyrke fra 8,0 til 7,6 I løpet av måneden. Asteroidens bane er tegnet inn på kartet under. Side 14 av 29

15 4 Vesta Asteroiden Vesta er 512km i diameter og befinner seg i stjernebildet Gemini, like ved Eskimotåken (NGC 2392). Den øker i lysstyrke fra 7,7 i begynnelsen av måneden til 7,2 i slutten. Asteroidens bane er tegnet inn på kartet. Side 15 av 29

16 11 Parthenope Parthenope er 162km i diameter og vil være synlig i Taurus fra slutten av november. Lysstyrken vil da være omkring 10,0. Kartet under 16 Psyche viser 11 Parthenope. 16 Psyche Psyche er 239km i diameter. Den befinner seg i Taurus i november, og endrer lysstyrke fra 10,0 til 9,5 i løpet av måneden. Både denne og 11 Parthenope befinner seg nær Krabbetåken (M1). Kartet nedenfor viser banen for 16 Psyche og 11 Parthenope. Side 16 av 29

17 19 Fortuna 19 Fortuna er 225km I diameter og har en lysstyrke som reduserer fra 9,1 til 9,8 i løpet av måneden. Asteroiden befinner seg i stjernebildet Aries, like i nærheten av Mars. Banen er tegnet inn på kartet under. Side 17 av 29

18 89 Julia 89 Julia er 151km i diameter, er synlig gjennom hele perioden i Andromeda. Magnituden endres fra 9,5 i begynnelsen av måneden til 10,0 i slutten av måneden. Asteroidens bane er tegnet inn på kartet under. 02. november: Asteroiden Fortuna i opposisjon, mag. 9,0 Side 18 av 29

19 Meteorsvermer Leonidene Leonidene samfaller i år med fullmånen. Det er heller ikke forutsagt noen storm i år, og modellene for beregning av Leonidene viser seg etterhvert å stemme godt. Likevel kan det komme mange lyssterke meteorer, og svermen er verdt å få med seg. Start Slutt Maksimum Radiant ZHR Fart h ? 71km/s α-monocerotidene α-monocerotidene har heller ikke noen gunstig månefase i år. Denne svermen har hatt kortvarige kraftige utbrudd i 1925, 1935, 1985 og 1995, og mange håper på en gjentakelse i år. Dette kan bli en spesiell opplevelse! Start Slutt Maksimum Radiant ZHR Fart h km/s Side 19 av 29

20 Månedens stjernebilde: Aries (Væren) Side 20 av 29

21 Navnet Aries Aries har en historie som strekker seg tilbake til det første årtusenet før vår tidsregning. Babylonerne oppdaget vår- og høstjevndøgn der himmelekvator og ecliptikken krysser hverandre under arbeidet med å løse problemene rundt skuddår. For å merke seg dette punktet brukte de den nærmeste stjernen som kaltes Hamal ( Væren ). På den tiden var ecliptikken delt inn i 12 like deler, som alle var stjernebilder. Aries het den gangen I-ku ( Prins ). Navnet ble senere endret til Hamal etter bestemmelsen av vårjevnpunktet. Grekerne beholdt dette navnet som de kjente igjen fra myten om Jason og det gyldne skinn. Araberne holdt videre på det gjennom verk som Almagest, noe som førte til at det kom i bruk igjen også i Europa, og det kom derfor med i Uranometria. Også Indisk astronomi tok opp i seg dette tegnet fra araberne, mens Kineserne senere omdøpte et av sine tegn til Væren etter å ha vært i kontakt med jesuittiske misjonærer på 1600tallet. Det er dermed det eneste stjernebildet som har felles navn i europeisk, arabisk, indisk og kinesisk astronomi. Variable stjerner i Aries Navn Type Maks Min Periode Spektral R.A. Dekl. Merknader 7-RR Ari EA? 6,42 6,84 47,9 K0 01h55, vest for λ Arietis V Ari SR 8,0 8,6 75,0 R4 02h14, Dyp oransje R Ari M 7,4 13,7 186,78 M3-M6 02h16, T Ari SRa 7,5 11,3 316,6 M6-M8 02h48, VNV for π Arietis 45-RZ Ari SRb 5,62 6,01 30,0 M6 02h55, NNV for ρ Arietis X Ari RRab 8,97 9,95 0,65 A8-F4 03h08, ST Ari SRb 9,0 10,6 99,0 M4 03h10, U Ari M 7,2 15,2 371,13 M4-M9 03h11, Side 21 av 29

22 Dobbeltstjerner i Aries Navn Par Mag 1 Mag 2 Sep ( ) P.A. ( ) Spec R.A. Dekl. Merknader 1 Ari 6,2 7,4 2,8 166 F5 01h50, Gul og blålig Σ178 8,5 8,5 2,1 201 F0 01h52, Begge hvite 5-γ Ari AB 4,8 4,8 7,8 0 A0 01h53, Begge hvite AC 9,6 221, λ Ari AB 4,9 7,7 37,4 46 A5 01h57, Gulhvit og blå 10 Ari AB 5,9 7,3 w1,3 *339 F5 02h03, Hvit og lys blå Σ221 AB 8,3 9,5 8,4 146 A3 02h09, Σ224 8,4 8,9 5,5 243 G5 02h10, Σ240 8,4 8,9 4,8 51 F0 02h17, Σ271 AB 5,9 10,4 12,4 182 F5 02h30, Gul og lilla 30 Ari AB 6,6 7,4 38,6 274 F5-F5 02h37, Begge gule Σ287 7,4 9,7 6,8 74 K0 02h39, Ari 5,5 8,4 28,6 0 A2 02h40, Topaz og blå Σ291 7,7 8,0 28,6 118 B9 02h41, AC 9,3 65,7 241 Σ300 7,8 8,0 3,1 312 F0 02h44, Σ305 7,4 8,2 w3,7 *308 G0 02h47, AC 12,6 88,6 34 β307 7,2 11,6 15,4 316 B5 02h47, π Ari AB 5,2 8,7 3,2 120 B5 02h49, Hvit og grå BC 10,8 25,2 110 OΣ46 AB 6,8 10,0 4,9 74 F0 02h50, H656 AC 12,7 20, Ari AB 3,6 10,7 24,6 277 B8 02h50, H V 116 AC 10,5 31,3 213 H VI 5 AD 9,0 124,9 232 Σ326 7,6 9,8 5,9 220 K0 K5 02h55, Oransje og rød 48-ε Ari AB 5,2 5,5 1,5 208 A2 02h59, Begge hvite Σ366 AB 6,9 9,6 47,2 40 K0 03h14, β530 BC 10,3 1,7 192 Σ375 AB 7,5 9,6 2,3 315 A5 03h20, AC 12,6 64,9 290 S394 7,1 8,1 6,8 162 A3 03h28, Gulaktig og lys blå Forklaringer: Sep ( ): Separasjon eller avstand mellom stjernene, målt i buesekunder. P.A. ( ): Posisjonsvinkel målt i grader. Spec.: Spektralklasse w: Økende *: Måling fra år Side 22 av 29

23 Deep-Sky objekter i Aries Søkekart for galaksegruppen omkring NGC 697 i nærheten av 1 Arietis. NGC 678 Spiralgalakse type SB(s)b Størrelse 7,6 x 1,0 mag 12,2v SB 13,7 R.A. 01h49,4 Dekl Dette er et av seks NGC objekter i galaksegruppen omkring NGC 697 like ved 1 Arietis. I en 200mm-250mm vises denne galaksen som avlang og noe sterkere i kjernen. NGC 680 Eliptisk galakse type E+ pec Størrelse 2,7 x 2,4 mag 11,9v SB 13,8 R.A. 01h49,8 Dekl Også denne galaksen hører til gruppen omkring NGC 697. Dette er den mest lyssterke galaksen i gruppen og vises i en 200mm-250mm med en svak halo og en vesentlig sterkere kjerne. NGC 691 Spiralgalakse type SA(rs)bc Størrelse 3,5 x 2,5 mag 11,4v SB 13,6 R.A. 01h50,7 Dekl Den sørligste av galaksene i gruppen omkring NGC 697. En svak diffus halo med en noe sterker kjerne. NGC 697 Spiralgalakse type SAB(r)c Størrelse 4,7 x 1,6 mag 12,0v SB 14,1 R.A. 01h51,3 Dekl Denne galaksen er svak og avlang gjennom en mm med en noe sterkere kjerne. Galaksen ligger i et område rikt på stjerner, like NV for et mer enn et dusin stjerner med mag. 11 til 13. Side 23 av 29

24 Søkekart for galaksene NGC 770 og 772 nær γ Arietis. NGC 770 Spiralgalakse type SAB(s)c Størrelse 1,0 x 0,7 mag 12,9v SB 12,4 R.A. 01h59,2 Dekl En svak nabogalakse til NGC 772, synlig i en 200mm som en svak flekk med diameter ca. 30. NGC 772 Spiralgalakse type SA(s)b Størrelse 7,3 x 4,6 mag 10,3v SB 14,0 R.A. 01h59,3 Dekl NGC 772 ligger 1,5 øst for γ Arietis og har i en 200mm en liten, lyssterk kjerne omgitt av en svært svak, avlang halo. Side 24 av 29

25 Søkekart for NGC 821 NGC 821 Eliptisk galakse type E6? Størrelse 3,3 x 2,3 mag 10,7v SB 12,7 R.A. 02h08,4 Dekl I en 200mm en ganske svak og avlang galakse med betydelig sterkere kjerne. Den ligger 12 sør for en stjerne av mag 8, og mellom en stjerne mag 9 1 NV og en stjerne mag 11 1,75 sør. Side 25 av 29

26 Søkekart for NGC 871, 876 og 877. NGC 871 Spiralgalakse type SB(s)c Størrelse 1,0 x 0,3 mag 13,6v SB 12,2 R.A. 02h17,2 Dekl NGC 871 er gjennom en 200mm en svak avlang halo som ligger nord i et triangel med to magnitude 8 stjerner. NGC 877 Spiralgalakse type SAB(rc)bc I-II Størrelse 2,1 x 1,7 mag 11,9v SB 13,1 R.A. 02h18,0 Dekl NGC 877 ser gjennom en 200 til 250mm ut som en svak, avlang galakse med jevn overflatelysstyrke. Like ved galaksen ligger en svært svak nabogalakse som heter NGC 876. I samme felt kan du i større teleskop også se NGC 870 og 871. Side 26 av 29

27 Søkekart for NGC 972. NGC 972 Spiralgalakse type Sab Størrelse 3,4 x 1,6 mag 11,4v SB 13,1 R.A. 02h34,2 Dekl NGC 972 har i en 200mm en ganske svak halo som er noe avlang. Mot kjernen blir den noe sterkere. Sørvest for galaksen danner tre stjerner en rekke der hver stjerne mot nordvest er sterkere enn den forrige. Side 27 av 29

28 Søkekart for NGC NGC 1156 Spiralgalakse type IB(s)m IV-V Størrelse 3,4 x 2,8 mag 11,7v SB 14,0 R.A. 02h59,7 Dekl NGC 1156 er gjennom en 200mm til 250mm synlig som en svak, diffus, avlang skive 1 sør for en stjerne av mag 11,5. Side 28 av 29

29 Stjernekart Stjernekartet gjelder for 15. november kl. 22:00. Side 29 av 29