Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009"

Transkript

1 Opplegg om Universet for 4. Klasse

2 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene består av mange stjerner. Rundt noen av stjernene finnes det planeter. Slik er det med vår stjerne som kalles Sola. Rundt Sola finnes det åtte planeter som vi vet om. Vårt planetsystem heter Solsystemet. Solsystemet består av Solen i midten med planetene Merkur, Venus, Jorden (Tellus), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun i baner rundt. På neste side kan du se de fire innerste planetene i solsystemet; Merkur, Venus, Jorden og Mars, og hvor store de er i forhold til hverandre. De er ganske små og inneholder for det meste metall og stein. 2

3 3

4 På bildet over ser du de fire gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Disse planetene kalles "gasskjemper", og som du kan se, er de forholdsvis store, sammenlignet med Jorden. De er bygd opp av gass. Alle de fire "gasskjempene" har ringer, men ringene til Saturn er de mest kjente. 4

5 Oppgave 1: Lag en forside om Universet i boka di. Svar på spørsmålene under på siden etter. 1. Hvor mange planeter er det i vårt solsystem? 2. Hvilken planet er nærmest Sola? 3. Hvilken planet i vårt solsystem har to måner? 4. Hvilken planet kalles den blå planeten? 5. Hva er solformørkelse? 6. Hva heter den største planeten? 7. Hva heter den minste planeten? (IKKE Pluto) 8. Hva heter den planeten som er lengst borte fra oss? 9. Hva heter den planeten som har de fineste ringene? 10. Hvilket annet navn har jorda? 5

6 Galileo Galilei Galileo Galilei bodde i Italia. Han levde for snart 500 år siden. Galileo syntes stjernene var veldig spennende. En dag fikk han vite at det fantes en kikkert det gikk an å studere himmelen med. Etter en stund laget Galileo en kikkert som var bedre enn alle de andre. Med denne kikkerten gjorde han mange merkelige oppdagelser. Galileo var den første som så fjell på Månen. Han sa også at den polske Kopernikus hadde rett. Alle planetene bevegde seg rundt Sola. Noen ble sinte da de hørte om dette. De nektet å se i kikkerten til Galileo. De trodde ikke på det han fortalte. Planetene Oppgave 2 Svar på spørsmålene i boka di. 1. I hvilket land bodde Galileo Galilei? 2. Hva laget han for å se på himmelen? 3. Hva så han på Månen? 4. Hvorfor ble mange sinte på Galileo Galilei? 6

7 SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24 timer, derfor har vi dag og natt. Rotasjonen er også grunnen til at Sola beveger seg over himmelen om dagen og stjernene om natten. Jorda går i bane rundt Sola og bruker ca. 365 dager på et omløp. Det at jorda står litt på skrå gjør at dagene har ulike lengde sommer- og vinterstid og at høyden til Sola varierer. På den nordlige halvkule er dagene lengre og Sola høyere i månedene april august sammenliknet med perioden oktober februar. På den sørlige halvkule er det motsatt. 7

8 Atmosfæren til Jorda består hovedsakelig av oksygen og nitrogen Den sprer sollyset og gjør himmelen blå. Den gjør også at stjernene blinker om natta, siden lyset må gå gjennom mange ulike, urolige luftlag. Oppgave 3 Svar på spørsmålene i boka di. 1. Hvor lang tid bruker jorda på en runde rundt seg selv? 2. Hvor lang tid bruker jorda på en runde rundt Sola? 3. Hva heter det som holder oss på bakken? 4. Hva heter de to viktigste gassene i atmosfæren? 8

9 Månen Månen går i bane rundt Jorda. Vi ser alltid samme halvdel av Månen, ettersom den bruker like lang tid på å rotere rundt sin egen akse som på et baneomløp, nemlig 27,3 døgn. Ingen hadde sett Månens bakside før den russiske Luna 3-sonden fotograferte den i Månen reflekterer lyset fra Sola. Når Månen i sitt omløp rundt Jorda står motsatt av Sola på himmelen, er hele forsiden opplyst og vi har fullmåne. I andre stadier av omløpet ser vi en mindre del av den belyste halvsiden vi ser faser. Månefasene skyldes altså ikke at Jorda kaster skygge på Månen. Overflaten er overstrødd med små og store kratre. Tidevannet på Jorda skyldes gravitasjonskraften fra Månen. Formørkelser inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje. Ved en solformørkelse dekker Månen for Sola, sett fra et lite område på Jorda. Under en måneformørkelse kommer Månen inn i jordskyggen (Jorda ligger mellom Sola og Månen). 9

10 Oppgave 4 Svar på spørsmålene i boka di. 1. Hva går Månen i bane rundt? 2. Lyser Månen av seg selv? Skriv hvorfor du mener det? 3. Hva kaller vi det at Månen er forskjellig når vi ser den på himmelen? 4. Når fikk vi første gang se baksiden av Månen? 5. Påvirker Månen ting på Jorden? Sola en aktiv stjerne. NASA Nærbilde av solflekker, tatt med det svenske solteleskopet på Kanariøyene 10

11 Sola Sola er en stjerne, akkurat som de tusenvis andre vi ser som små lysprikker på nattehimmelen. Vår stjerne har åtte planeter og millioner av andre små og store himmellegemer i bane rundt seg. Sola består av gass, nesten bare hydrogen og helium. Den produserer energi fordi det skjer noe som kalles fusjon inne i kjernen. Der er det høy nok temperatur (ca. 15 millioner grader) og trykk til at hydrogenkjerner fusjonerer eller smelter sammen til heliumkjerner. I denne prosessen frigjøres samtidig enormt med energi, deriblant varme og synlig lys. Avstanden til Sola er ca. 150 millioner km. Lyset bruker drøyt 8 minutter til Jorda. Til sammenlikning bruker lyset bare litt over et sekund fra Månen til Jorda. Diameteren er nesten 110 ganger større enn Jordas. De mørke solflekkene er områder som er litt "kaldere" enn resten av overflaten. Temperaturen på soloverflaten er ca grader. 11

12 Alderen til Sola er beregnet til bare 5 milliarder år. Den antas å ha omtrent like lenge igjen å leve før brenselet er oppbrukt og den starter "rød kjempe"-fasen. Advarsel: Se aldri på Sola uten solfilter foran kikkerten eller teleskopet! Oppgave 5 Svar på spørsmålene i boka di. 1. Hva er Sola? 2. Går Sola i bane rundt jorda? 3. Lyser Sola av seg selv? Skriv hvorfor du mener det? 4. Hvor langt er det til Sola (km), og hvor lang tid bruker en solstråle fra Sola til Jorda? 5. Påvirker Sola ting på Jorden? 6. Hva er de mørke flekkene på Sola? 7. Lag 2 faktasetninger om hver av overskriftene på de neste sidene. (Solsystemet, stjerner, galakser, universet, stjernehimmelen og HVORDAN OPPSTÅR NORDLYSET?) 12

13 Solsystemet Solsystemet vårt består av Sola, åtte planeter og millioner av andre himmellegemer, deriblant måner, dvergplaneter, asteroider og kometer. Solsystemet ble til for rundt 4,6 milliarder år siden da en enorm sky av gass og støv trakk seg sakte sammen. Sola ble skapt ut av den tetteste og varmeste delen i sentrum, mens resten av materien fordelte seg utover i et plan pga. rotasjonen. Store steiner tiltrakk seg mindre partikler, og etter noen millioner år med sammenkitting var planetene skapt. Sola og planetene. Objektene er i riktig størrelsesforhold, men avstandene er ikke korrekte. Bilde: NASA 13

14 Planetene er, regnet innenfra: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Alle beveger seg rundt Sola i samme retning som Sola selv roterer. De fire innerste planetene kalles steinplaneter og er små sammenliknet med resten. De fire ytterste går under betegnelsen gasskjemper, selv om de egentlig inneholder stoffer i både gass-, væske- og isform. De har ingen fast overflate. Mellom banene til Mars og Jupiter ligger asteroidebeltet et området med titusenvis av små og store stein- og isblokker, som ble til overs etter dannelsen av planetsystemet. Pluto ble tidligere regnet som solsystemets ytterste planet, men defineres nå som dvergplanet. 14

15 Stjerner Stjerner er massive gasskuler, akkurat som Sola. Fusjonsprosesser i sentrum frigjør energi som balanserer gravitasjonskreftene som prøver å presse stjernen sammen. Avstandene til stjernene er svært store, derfor ser de ut som små lysprikker selv med profesjonelle teleskop. Stjerner kommer i mange typer og størrelser: små, store, kalde, varme, røde, gule, blå, unge, gamle, stabile, variable osv. Gule og røde stjerner har kaldere overflatetemperatur enn blå og hvite stjerner. Stjernedannelse starter ved at store hydrogenskyer trekker seg sammen under gjensidig gravitasjonskraft. Når trykket og temperaturen i sentralområdet blir stor nok, typisk etter noen titalls millioner år, antennes fusjonsprosessene som omdanner hydrogen til helium, og en stjerne er født. Vår egen sol ble dannet på samme måte. 15

16 En gjennomsnittsstjerne kan leve stabilt i flere milliarder år før alderdommen melder seg og de ytre gasslagene begynner å utvide seg. I denne rød kjempe-fasen starter nye fusjonsprosesser med tyngre grunnstoffer. Stjernens skjebne avhenger stort sett kun av massen: De letteste svinner bare hen og blir hvite Kattøyetåken (planetarisk tåke). NASA dverger, dvs. kompakte stjernekjerner bestående av nyproduserte, tyngre grunnstoffer. En mellomtung stjerne kaster til slutt av seg de ytre gasslagene og danner en såkalt planetarisk tåke med en hvit dverg i midten. De tyngste fortsetter å fusjonere stadig nye grunnstoffer, Krabbetåken (supernovarest). NASA helt opp til jern. Men da er det stopp: Jernreaksjoner frigir nemlig ikke energi, noe som gir gravitasjonskreftene fritt spillerom. En supernova er uunngåelig. Stjernen kollapser, og på et tusendels sekund komprimeres kjernen til en nøytronstjerne eller et sort hull (se under). De ytre gasslagene blåses utover av kraftige sjokkbølger og danner en stjernetåke. 16

17 Når massive stjerner dør, kan kjernen bli presset sammen til en nøytronstjerne. Den er kun ca. 10 km i diameter, men kan inneholde like mye masse som to soler. En teskje med slikt materiale ville veie like mye som alle menneskene på Jorda til sammen! Et sort hull er ikke et "hull" i ordets rette forstand. Det et uhyre tett objekt, der gravitasjonskraften er så stor at selv ikke lys kan unnslippe. Vi kan derfor ikke se et sort hull, bare observere effektene det har på ting rundt seg. Stjernetåker er en fellesbetegnelse som brukes om enorme gassansamlinger som gjerne er forstadiet eller sluttstadiet til en stjerne. En stjerne blir, som tidligere nevnt, til ved at gasskyer trekker seg mer og mer sammen, noe som i et mellomstadium kan gi en lysende tåke. Sluttstadiene til stjerner innebærer ofte at de ytre gasslagene blåses ut i rommet, og dette resulterer også i lysende tåker. Noen tåker lyser fordi de reflekterer lys fra sterke nabostjerner, mens andre igjen er mørke fordi de blokkerer lyset fra bakenforliggende lyskilder. 17

18 I nærheten av Orions belte finner vi den gulaktige Flammetåken og den mørke Hestehodetåken som danner en vakker silhuett mot en bakenforliggende, rødlysende tåke. Bilde: Robert Gendler Universet bestod opprinnelig for det meste av hydrogengass og litt helium. I stjernenes fusjonsreaktorer blir tyngre grunnstoffer oppbygd, som senere spres ut i rommet når stjernene blir gamle og dør. Universet har altså blitt beriket med stadig flere og tyngre stoffer. Dette er byggesteinene for Sola, Jorda, trærne, dyrene og menneskene. Ja, vi er alle stjernestøv. Stjernehoper er mer eller mindre tette konsentrasjoner av stjerner, med alt fra noen titalls til flere millioner enkeltstjerner.. Pleiadene (åpen stjernehop) og M13 (kulehop). Bilder: Robert Gendler 18

19 Galakser Galakser er enorme frittsvevende stjernesystemer bestående av gass, milliardvis av enkeltstjerner og gjerne et gigantisk sort hull i sentrum. Sola er en av de ca. 200 milliarder stjerner vår egen galakse, Melkeveien, inneholder. Melkeveien er en Melkeveien strekker seg som et svakt, lysende bånd over nattehimmelen. Dette bildet er en 2-minutts-eksponering av Stéphane Guisard. såkalt spiralgalakse. Disse ligner en diskos, med en utbulning i sentrum og lysende spiralarmer med stjerner og gass som strekker seg ut mot kanten. Ettersom vi befinner oss inni galaksen, ser vi den som et bånd over himmelen en mørk og klar natt. I tillegg til spiralgalaksene, har vi to andre hovedtyper: Elliptiske galakser, som er eggformede stjernesystemer uten andre tydelige kjennetegn, og irregulære galakser, som ikke har noen klar symmetri eller form. 19

20 Avstandene til galaksene er enorme. En av våre nærmeste naboer er den store Andromedagalaksen ca. 2,5 millioner lysår unna. (Et lysår en den avstanden lyset tilbakelegger på et år.) De fjerneste galaksene vi kjenner til, ligger flere milliarder lysår unna. Lyset, med en hastighet på km per sekund, har altså reist i mange milliarder år før det ble registrert av astronomenes følsomme teleskoper. Det finnes milliarder av galakser, hver med mange milliarder enkeltstjerner. Det er flere stjerner i universet enn det er sandkorn på alle Jordas strender og ørkener til sammen. Spiralgalakse sett "ovenfra" (NASA), elliptisk galakse (Robert Gendler) og irregulær galakse (Robert Gendler) På samme måte som stjerner av og til er samlet i stjernehoper (se over), kan galaksene danne mer eller mindre tallrike galaksehoper. Melkeveisystemet og Andromedagalaksen er to store medlemmer i Den lokale gruppe, bestående av drøyt 40 små og store enkeltgalakser. Små grupperinger kan igjen være del av såkalte superhoper, som kan telle millioner av galakser. 20

21 Universet I 1929 oppdaget Edwin Hubble at fjerne galakser beveger seg bort fra oss, og jo lenger unna de er, desto større er hastigheten. Dette kan oppfattes som at vi befinner oss i universets sentrum, men det er feil. Galaksene, inkludert vår egen, beveger seg også bort fra hverandre, akkurat som avstanden mellom alle rosinene i en gjærdeig blir større når den heves. Hvis hele universet utvider seg i dag, så må det kanskje ha vært uendelig lite og tettpakket i begynnelsen derav teorien om Big Bang. Big Bang-teorien er vanskelig, men enkelt fortalt sier den at universet dvs. materien, rommet og tiden! ble til i en eksplosjon for omtrent 14 milliarder år tilbake. Teorien har kommet med en rekke forutsigelser, som senere har blitt bekreftet ved observasjoner. Det er ennå mye astronomene ikke forstår, men Big Bang-teorien er den beste teorien vi har i dag for universets skapelse og utvikling. I de senere år har astronomene oppdaget at universet ikke bare utvider seg, men det utvider seg raskere og raskere. 21

22 Stjernehimmelen Alle lysprikkene på nattehimmelen er stjerner, foruten noen få planeter. Alle tilhører vårt eget Melkeveisystem. Andromedagalaksen er det eneste objektet utenfor vår galakse som vi kan se med det blotte øye. Stjernebildene har ingen vitenskapelig betydning. Opp gjennom historien har ulike kulturer knyttet ulike historier og skikkelser til stjernemønstrene. Stjernene ligger i vidt forskjellige avstander fra oss, og fra et annet sted i universet ser stjernehimmelen helt annerledes ut. Stjernene beveger seg rundt i verdensrommet, men fordi avstandene er så store, endrer stjernemønstrene seg for sakte til at vi merker det i vår levetid. Sånn sett kan vi innbille oss at stjernene sitter Stjernene danner sirkelbuer på en langtidseksponering. Den klare lysbuen nær midten er Polarstjernen (eller Nordstjernen). fast på en slags himmelglobus vi betrakter innenfra. 22

23 Stjernene beveger seg over himmelen fordi Jorda roterer. Jordaksens forlengelse markerer himmelens nord- og sørpol. På den nordlige halvkule ser vi stjernene rotere rundt himmelpolen, fra øst mot vest, en omgang på 24 timer. Polarstjernen i Lille bjørn ligger meget nær den nordlige himmelpolen. En meget kraftig meteor Når en støv- eller steinpartikkel fra rommet kommer inn i jordatmosfæren, brenner den opp og danner et lysspor. Dette kalles en meteor eller et stjerneskudd. Stjerneskuddene vi ser på kveldshimmelen skyldes som regel støvpartikler ikke større enn et sandkorn! Hvis partikkelen ikke brenner helt opp, faller den ned på bakken som en meteoritt. 23

24 HVORDAN OPPSTÅR NORDLYSET? Solflekkene er solas "vulkaner". Ut av disse blåses voldsomme mengder ladde partikler i alle retninger. Jorda er et lite mål i rommet, men en del av partiklene blir på sin ferd fanget opp av jordas magnetfelt. Hastigheten på partiklene avhenger av styrken på utbruddet. Mens lyset bruker rundt 8 minutter på den lange reisen, bruker de ladde partiklene rundt 5 jorddøgn. Ved kraftige utbrudd på sola øker farten sterkt, slik at en kan se økning i nordlysaktiviteten rundt 2 døgn etter at utbruddet på sola ble observert. Partiklene blir fanget opp av magnetfeltet rundt jorda og ledes langs magnetbanene inn mot jordoverflata rundt de magnetiske polene. I det partiklene treffer de ytre delene av atmosfæren, oppstår utallige små utladninger. Det er disse utladningene vi ser som nordlys. På den sørlige halvkule skjer det samme, kalt Aurora Australis - sørlys. 24

25 11-årig syklus: Nordlyset varierer med aktiviteten på sola. Ca hvert 11. år er aktiviteten størst. I årene 2000 og 2001 var det en topp i denne syklusen. Årlig syklus: Aktiviteten forandrer seg gjennom året. Høyest aktivitet er det høst og vår - september/oktober og februar/mars. Midtsommers og midtvinters er det noe lavere aktivitet. 27-dagers syklus: Sola bruker rundt 27 jorddøgn på å rotere om sin egen akse. Solflekkaktiviteten er ujevnt fordelt rundt om på sola. Når områder med stor aktivitet er i en slik posisjon at utbruddene derfra blåses i retning jorda, øker nordlysaktiviteten på jorda 2 til 5 døgn seinere. Nordlyset er altså resultatet av den voldsomme aktiviteten på sola. Jordas magnetfelt beskytter oss mot partikkelstormen. Magnetfeltets og atmosfærens kamp mot solstormen kan du betrakte i mørke og klare kvelder. 25

26 Gruppearbeid om Universet Dere skal lage et gruppearbeid. Her har vi laget noen oppgaver. Lag store plakater med svar på den oppgaven gruppen din får utdelt! Finn fakta på nettet. Dag og natt. Solformørkelse. Forklar hvorfor dette skjer. Hva er Månen? Fortell om Månen. Lag en nyhetsreportasje som skal på trykk i avisen. Den kan handle om den første månelandingen, eller nyheter som har vært om verdensrommet i det siste. Ord fra astronomien Lag en liste og forklar alle ordene. For eksempel stjernehoper, galakser, stjerner, planeter etc. kan være lurt å finne ord i dette heftet. Meteoritter, meteorer og stjerneskudd. Hva er det? Og hva er forskjellen? Finn fortellinger fra forskjellige kulturer som handler om verdensrommet. Fortell om Melkeveien? Tegn og fortell om forskjellige stjernebilder vi kan se på himmelen. Lag en oversikt over alle planetene i vårt solsystem. Husk fakta om planetene. Fortell om nordlyset. 26

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter Sjøgata i Mosjøen blir aldri riktig den samme etter at alle kommunens 4. og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Side 1 AST1010 den kosmiske reisen 15 november 2005 1. Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Svar: Jordaksens presesjon er en langsom rotasjon av jordaksen rundt normalen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? 1 Oppgaver med fasit våren 2007 1. Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? Svar: Månefaser er den del av den solbelyste månen som er synlig fra jorda. Vi snakker om nymåne, sigdmåne, halvmåne og fullmåne.

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Sorte hull og galakser Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser av galakser: ellipaske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Midtveisevaluering: Eksamen Må man kunne alle planetdata fra tabellen

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: ellip@ske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

1 Leksjon 9: Vårt solsystem, hvordan ble det til?

1 Leksjon 9: Vårt solsystem, hvordan ble det til? Innhold 1 LEKSJON 9: VÅRT SOLSYSTEM, HVORDAN BLE DET TIL?... 1 1.1 TÅKEHYPOTESEN... 3 1.2 RESULTATET AV STJERNEUTVIKLINGEN FØRER TIL ET OVERSKUDD AV KJEMISKE ELEMENTER... 6 1.3 FRA STJERNETÅKE TIL PROTOPLANETARISK

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. TiLus- Bodes lov 22/02/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. TiLus- Bodes lov 22/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit. Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

Eksamen AST1010 høsten 2009

Eksamen AST1010 høsten 2009 1 Eksamen AST1010 høsten 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes han

Detaljer

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER Solobservatoriet Harestua Opplev naturen fra geologien1 til verdensrommet Kurs for lærere og barnehageansatte Kurs for barn og unge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Observasjonsguide for Galileoskopet

Observasjonsguide for Galileoskopet Observasjonsguide for Galileoskopet Stephen M. Pompea og Robert T. Sparks National Optical Astronomy Observatory Tucson, Arizona USA Norsk versjon Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av Anne Bruvold

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 1 AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer