Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009"

Transkript

1 Opplegg om Universet for 4. Klasse

2 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene består av mange stjerner. Rundt noen av stjernene finnes det planeter. Slik er det med vår stjerne som kalles Sola. Rundt Sola finnes det åtte planeter som vi vet om. Vårt planetsystem heter Solsystemet. Solsystemet består av Solen i midten med planetene Merkur, Venus, Jorden (Tellus), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun i baner rundt. På neste side kan du se de fire innerste planetene i solsystemet; Merkur, Venus, Jorden og Mars, og hvor store de er i forhold til hverandre. De er ganske små og inneholder for det meste metall og stein. 2

3 3

4 På bildet over ser du de fire gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Disse planetene kalles "gasskjemper", og som du kan se, er de forholdsvis store, sammenlignet med Jorden. De er bygd opp av gass. Alle de fire "gasskjempene" har ringer, men ringene til Saturn er de mest kjente. 4

5 Oppgave 1: Lag en forside om Universet i boka di. Svar på spørsmålene under på siden etter. 1. Hvor mange planeter er det i vårt solsystem? 2. Hvilken planet er nærmest Sola? 3. Hvilken planet i vårt solsystem har to måner? 4. Hvilken planet kalles den blå planeten? 5. Hva er solformørkelse? 6. Hva heter den største planeten? 7. Hva heter den minste planeten? (IKKE Pluto) 8. Hva heter den planeten som er lengst borte fra oss? 9. Hva heter den planeten som har de fineste ringene? 10. Hvilket annet navn har jorda? 5

6 Galileo Galilei Galileo Galilei bodde i Italia. Han levde for snart 500 år siden. Galileo syntes stjernene var veldig spennende. En dag fikk han vite at det fantes en kikkert det gikk an å studere himmelen med. Etter en stund laget Galileo en kikkert som var bedre enn alle de andre. Med denne kikkerten gjorde han mange merkelige oppdagelser. Galileo var den første som så fjell på Månen. Han sa også at den polske Kopernikus hadde rett. Alle planetene bevegde seg rundt Sola. Noen ble sinte da de hørte om dette. De nektet å se i kikkerten til Galileo. De trodde ikke på det han fortalte. Planetene Oppgave 2 Svar på spørsmålene i boka di. 1. I hvilket land bodde Galileo Galilei? 2. Hva laget han for å se på himmelen? 3. Hva så han på Månen? 4. Hvorfor ble mange sinte på Galileo Galilei? 6

7 SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24 timer, derfor har vi dag og natt. Rotasjonen er også grunnen til at Sola beveger seg over himmelen om dagen og stjernene om natten. Jorda går i bane rundt Sola og bruker ca. 365 dager på et omløp. Det at jorda står litt på skrå gjør at dagene har ulike lengde sommer- og vinterstid og at høyden til Sola varierer. På den nordlige halvkule er dagene lengre og Sola høyere i månedene april august sammenliknet med perioden oktober februar. På den sørlige halvkule er det motsatt. 7

8 Atmosfæren til Jorda består hovedsakelig av oksygen og nitrogen Den sprer sollyset og gjør himmelen blå. Den gjør også at stjernene blinker om natta, siden lyset må gå gjennom mange ulike, urolige luftlag. Oppgave 3 Svar på spørsmålene i boka di. 1. Hvor lang tid bruker jorda på en runde rundt seg selv? 2. Hvor lang tid bruker jorda på en runde rundt Sola? 3. Hva heter det som holder oss på bakken? 4. Hva heter de to viktigste gassene i atmosfæren? 8

9 Månen Månen går i bane rundt Jorda. Vi ser alltid samme halvdel av Månen, ettersom den bruker like lang tid på å rotere rundt sin egen akse som på et baneomløp, nemlig 27,3 døgn. Ingen hadde sett Månens bakside før den russiske Luna 3-sonden fotograferte den i Månen reflekterer lyset fra Sola. Når Månen i sitt omløp rundt Jorda står motsatt av Sola på himmelen, er hele forsiden opplyst og vi har fullmåne. I andre stadier av omløpet ser vi en mindre del av den belyste halvsiden vi ser faser. Månefasene skyldes altså ikke at Jorda kaster skygge på Månen. Overflaten er overstrødd med små og store kratre. Tidevannet på Jorda skyldes gravitasjonskraften fra Månen. Formørkelser inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje. Ved en solformørkelse dekker Månen for Sola, sett fra et lite område på Jorda. Under en måneformørkelse kommer Månen inn i jordskyggen (Jorda ligger mellom Sola og Månen). 9

10 Oppgave 4 Svar på spørsmålene i boka di. 1. Hva går Månen i bane rundt? 2. Lyser Månen av seg selv? Skriv hvorfor du mener det? 3. Hva kaller vi det at Månen er forskjellig når vi ser den på himmelen? 4. Når fikk vi første gang se baksiden av Månen? 5. Påvirker Månen ting på Jorden? Sola en aktiv stjerne. NASA Nærbilde av solflekker, tatt med det svenske solteleskopet på Kanariøyene 10

11 Sola Sola er en stjerne, akkurat som de tusenvis andre vi ser som små lysprikker på nattehimmelen. Vår stjerne har åtte planeter og millioner av andre små og store himmellegemer i bane rundt seg. Sola består av gass, nesten bare hydrogen og helium. Den produserer energi fordi det skjer noe som kalles fusjon inne i kjernen. Der er det høy nok temperatur (ca. 15 millioner grader) og trykk til at hydrogenkjerner fusjonerer eller smelter sammen til heliumkjerner. I denne prosessen frigjøres samtidig enormt med energi, deriblant varme og synlig lys. Avstanden til Sola er ca. 150 millioner km. Lyset bruker drøyt 8 minutter til Jorda. Til sammenlikning bruker lyset bare litt over et sekund fra Månen til Jorda. Diameteren er nesten 110 ganger større enn Jordas. De mørke solflekkene er områder som er litt "kaldere" enn resten av overflaten. Temperaturen på soloverflaten er ca grader. 11

12 Alderen til Sola er beregnet til bare 5 milliarder år. Den antas å ha omtrent like lenge igjen å leve før brenselet er oppbrukt og den starter "rød kjempe"-fasen. Advarsel: Se aldri på Sola uten solfilter foran kikkerten eller teleskopet! Oppgave 5 Svar på spørsmålene i boka di. 1. Hva er Sola? 2. Går Sola i bane rundt jorda? 3. Lyser Sola av seg selv? Skriv hvorfor du mener det? 4. Hvor langt er det til Sola (km), og hvor lang tid bruker en solstråle fra Sola til Jorda? 5. Påvirker Sola ting på Jorden? 6. Hva er de mørke flekkene på Sola? 7. Lag 2 faktasetninger om hver av overskriftene på de neste sidene. (Solsystemet, stjerner, galakser, universet, stjernehimmelen og HVORDAN OPPSTÅR NORDLYSET?) 12

13 Solsystemet Solsystemet vårt består av Sola, åtte planeter og millioner av andre himmellegemer, deriblant måner, dvergplaneter, asteroider og kometer. Solsystemet ble til for rundt 4,6 milliarder år siden da en enorm sky av gass og støv trakk seg sakte sammen. Sola ble skapt ut av den tetteste og varmeste delen i sentrum, mens resten av materien fordelte seg utover i et plan pga. rotasjonen. Store steiner tiltrakk seg mindre partikler, og etter noen millioner år med sammenkitting var planetene skapt. Sola og planetene. Objektene er i riktig størrelsesforhold, men avstandene er ikke korrekte. Bilde: NASA 13

14 Planetene er, regnet innenfra: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Alle beveger seg rundt Sola i samme retning som Sola selv roterer. De fire innerste planetene kalles steinplaneter og er små sammenliknet med resten. De fire ytterste går under betegnelsen gasskjemper, selv om de egentlig inneholder stoffer i både gass-, væske- og isform. De har ingen fast overflate. Mellom banene til Mars og Jupiter ligger asteroidebeltet et området med titusenvis av små og store stein- og isblokker, som ble til overs etter dannelsen av planetsystemet. Pluto ble tidligere regnet som solsystemets ytterste planet, men defineres nå som dvergplanet. 14

15 Stjerner Stjerner er massive gasskuler, akkurat som Sola. Fusjonsprosesser i sentrum frigjør energi som balanserer gravitasjonskreftene som prøver å presse stjernen sammen. Avstandene til stjernene er svært store, derfor ser de ut som små lysprikker selv med profesjonelle teleskop. Stjerner kommer i mange typer og størrelser: små, store, kalde, varme, røde, gule, blå, unge, gamle, stabile, variable osv. Gule og røde stjerner har kaldere overflatetemperatur enn blå og hvite stjerner. Stjernedannelse starter ved at store hydrogenskyer trekker seg sammen under gjensidig gravitasjonskraft. Når trykket og temperaturen i sentralområdet blir stor nok, typisk etter noen titalls millioner år, antennes fusjonsprosessene som omdanner hydrogen til helium, og en stjerne er født. Vår egen sol ble dannet på samme måte. 15

16 En gjennomsnittsstjerne kan leve stabilt i flere milliarder år før alderdommen melder seg og de ytre gasslagene begynner å utvide seg. I denne rød kjempe-fasen starter nye fusjonsprosesser med tyngre grunnstoffer. Stjernens skjebne avhenger stort sett kun av massen: De letteste svinner bare hen og blir hvite Kattøyetåken (planetarisk tåke). NASA dverger, dvs. kompakte stjernekjerner bestående av nyproduserte, tyngre grunnstoffer. En mellomtung stjerne kaster til slutt av seg de ytre gasslagene og danner en såkalt planetarisk tåke med en hvit dverg i midten. De tyngste fortsetter å fusjonere stadig nye grunnstoffer, Krabbetåken (supernovarest). NASA helt opp til jern. Men da er det stopp: Jernreaksjoner frigir nemlig ikke energi, noe som gir gravitasjonskreftene fritt spillerom. En supernova er uunngåelig. Stjernen kollapser, og på et tusendels sekund komprimeres kjernen til en nøytronstjerne eller et sort hull (se under). De ytre gasslagene blåses utover av kraftige sjokkbølger og danner en stjernetåke. 16

17 Når massive stjerner dør, kan kjernen bli presset sammen til en nøytronstjerne. Den er kun ca. 10 km i diameter, men kan inneholde like mye masse som to soler. En teskje med slikt materiale ville veie like mye som alle menneskene på Jorda til sammen! Et sort hull er ikke et "hull" i ordets rette forstand. Det et uhyre tett objekt, der gravitasjonskraften er så stor at selv ikke lys kan unnslippe. Vi kan derfor ikke se et sort hull, bare observere effektene det har på ting rundt seg. Stjernetåker er en fellesbetegnelse som brukes om enorme gassansamlinger som gjerne er forstadiet eller sluttstadiet til en stjerne. En stjerne blir, som tidligere nevnt, til ved at gasskyer trekker seg mer og mer sammen, noe som i et mellomstadium kan gi en lysende tåke. Sluttstadiene til stjerner innebærer ofte at de ytre gasslagene blåses ut i rommet, og dette resulterer også i lysende tåker. Noen tåker lyser fordi de reflekterer lys fra sterke nabostjerner, mens andre igjen er mørke fordi de blokkerer lyset fra bakenforliggende lyskilder. 17

18 I nærheten av Orions belte finner vi den gulaktige Flammetåken og den mørke Hestehodetåken som danner en vakker silhuett mot en bakenforliggende, rødlysende tåke. Bilde: Robert Gendler Universet bestod opprinnelig for det meste av hydrogengass og litt helium. I stjernenes fusjonsreaktorer blir tyngre grunnstoffer oppbygd, som senere spres ut i rommet når stjernene blir gamle og dør. Universet har altså blitt beriket med stadig flere og tyngre stoffer. Dette er byggesteinene for Sola, Jorda, trærne, dyrene og menneskene. Ja, vi er alle stjernestøv. Stjernehoper er mer eller mindre tette konsentrasjoner av stjerner, med alt fra noen titalls til flere millioner enkeltstjerner.. Pleiadene (åpen stjernehop) og M13 (kulehop). Bilder: Robert Gendler 18

19 Galakser Galakser er enorme frittsvevende stjernesystemer bestående av gass, milliardvis av enkeltstjerner og gjerne et gigantisk sort hull i sentrum. Sola er en av de ca. 200 milliarder stjerner vår egen galakse, Melkeveien, inneholder. Melkeveien er en Melkeveien strekker seg som et svakt, lysende bånd over nattehimmelen. Dette bildet er en 2-minutts-eksponering av Stéphane Guisard. såkalt spiralgalakse. Disse ligner en diskos, med en utbulning i sentrum og lysende spiralarmer med stjerner og gass som strekker seg ut mot kanten. Ettersom vi befinner oss inni galaksen, ser vi den som et bånd over himmelen en mørk og klar natt. I tillegg til spiralgalaksene, har vi to andre hovedtyper: Elliptiske galakser, som er eggformede stjernesystemer uten andre tydelige kjennetegn, og irregulære galakser, som ikke har noen klar symmetri eller form. 19

20 Avstandene til galaksene er enorme. En av våre nærmeste naboer er den store Andromedagalaksen ca. 2,5 millioner lysår unna. (Et lysår en den avstanden lyset tilbakelegger på et år.) De fjerneste galaksene vi kjenner til, ligger flere milliarder lysår unna. Lyset, med en hastighet på km per sekund, har altså reist i mange milliarder år før det ble registrert av astronomenes følsomme teleskoper. Det finnes milliarder av galakser, hver med mange milliarder enkeltstjerner. Det er flere stjerner i universet enn det er sandkorn på alle Jordas strender og ørkener til sammen. Spiralgalakse sett "ovenfra" (NASA), elliptisk galakse (Robert Gendler) og irregulær galakse (Robert Gendler) På samme måte som stjerner av og til er samlet i stjernehoper (se over), kan galaksene danne mer eller mindre tallrike galaksehoper. Melkeveisystemet og Andromedagalaksen er to store medlemmer i Den lokale gruppe, bestående av drøyt 40 små og store enkeltgalakser. Små grupperinger kan igjen være del av såkalte superhoper, som kan telle millioner av galakser. 20

21 Universet I 1929 oppdaget Edwin Hubble at fjerne galakser beveger seg bort fra oss, og jo lenger unna de er, desto større er hastigheten. Dette kan oppfattes som at vi befinner oss i universets sentrum, men det er feil. Galaksene, inkludert vår egen, beveger seg også bort fra hverandre, akkurat som avstanden mellom alle rosinene i en gjærdeig blir større når den heves. Hvis hele universet utvider seg i dag, så må det kanskje ha vært uendelig lite og tettpakket i begynnelsen derav teorien om Big Bang. Big Bang-teorien er vanskelig, men enkelt fortalt sier den at universet dvs. materien, rommet og tiden! ble til i en eksplosjon for omtrent 14 milliarder år tilbake. Teorien har kommet med en rekke forutsigelser, som senere har blitt bekreftet ved observasjoner. Det er ennå mye astronomene ikke forstår, men Big Bang-teorien er den beste teorien vi har i dag for universets skapelse og utvikling. I de senere år har astronomene oppdaget at universet ikke bare utvider seg, men det utvider seg raskere og raskere. 21

22 Stjernehimmelen Alle lysprikkene på nattehimmelen er stjerner, foruten noen få planeter. Alle tilhører vårt eget Melkeveisystem. Andromedagalaksen er det eneste objektet utenfor vår galakse som vi kan se med det blotte øye. Stjernebildene har ingen vitenskapelig betydning. Opp gjennom historien har ulike kulturer knyttet ulike historier og skikkelser til stjernemønstrene. Stjernene ligger i vidt forskjellige avstander fra oss, og fra et annet sted i universet ser stjernehimmelen helt annerledes ut. Stjernene beveger seg rundt i verdensrommet, men fordi avstandene er så store, endrer stjernemønstrene seg for sakte til at vi merker det i vår levetid. Sånn sett kan vi innbille oss at stjernene sitter Stjernene danner sirkelbuer på en langtidseksponering. Den klare lysbuen nær midten er Polarstjernen (eller Nordstjernen). fast på en slags himmelglobus vi betrakter innenfra. 22

23 Stjernene beveger seg over himmelen fordi Jorda roterer. Jordaksens forlengelse markerer himmelens nord- og sørpol. På den nordlige halvkule ser vi stjernene rotere rundt himmelpolen, fra øst mot vest, en omgang på 24 timer. Polarstjernen i Lille bjørn ligger meget nær den nordlige himmelpolen. En meget kraftig meteor Når en støv- eller steinpartikkel fra rommet kommer inn i jordatmosfæren, brenner den opp og danner et lysspor. Dette kalles en meteor eller et stjerneskudd. Stjerneskuddene vi ser på kveldshimmelen skyldes som regel støvpartikler ikke større enn et sandkorn! Hvis partikkelen ikke brenner helt opp, faller den ned på bakken som en meteoritt. 23

24 HVORDAN OPPSTÅR NORDLYSET? Solflekkene er solas "vulkaner". Ut av disse blåses voldsomme mengder ladde partikler i alle retninger. Jorda er et lite mål i rommet, men en del av partiklene blir på sin ferd fanget opp av jordas magnetfelt. Hastigheten på partiklene avhenger av styrken på utbruddet. Mens lyset bruker rundt 8 minutter på den lange reisen, bruker de ladde partiklene rundt 5 jorddøgn. Ved kraftige utbrudd på sola øker farten sterkt, slik at en kan se økning i nordlysaktiviteten rundt 2 døgn etter at utbruddet på sola ble observert. Partiklene blir fanget opp av magnetfeltet rundt jorda og ledes langs magnetbanene inn mot jordoverflata rundt de magnetiske polene. I det partiklene treffer de ytre delene av atmosfæren, oppstår utallige små utladninger. Det er disse utladningene vi ser som nordlys. På den sørlige halvkule skjer det samme, kalt Aurora Australis - sørlys. 24

25 11-årig syklus: Nordlyset varierer med aktiviteten på sola. Ca hvert 11. år er aktiviteten størst. I årene 2000 og 2001 var det en topp i denne syklusen. Årlig syklus: Aktiviteten forandrer seg gjennom året. Høyest aktivitet er det høst og vår - september/oktober og februar/mars. Midtsommers og midtvinters er det noe lavere aktivitet. 27-dagers syklus: Sola bruker rundt 27 jorddøgn på å rotere om sin egen akse. Solflekkaktiviteten er ujevnt fordelt rundt om på sola. Når områder med stor aktivitet er i en slik posisjon at utbruddene derfra blåses i retning jorda, øker nordlysaktiviteten på jorda 2 til 5 døgn seinere. Nordlyset er altså resultatet av den voldsomme aktiviteten på sola. Jordas magnetfelt beskytter oss mot partikkelstormen. Magnetfeltets og atmosfærens kamp mot solstormen kan du betrakte i mørke og klare kvelder. 25

26 Gruppearbeid om Universet Dere skal lage et gruppearbeid. Her har vi laget noen oppgaver. Lag store plakater med svar på den oppgaven gruppen din får utdelt! Finn fakta på nettet. Dag og natt. Solformørkelse. Forklar hvorfor dette skjer. Hva er Månen? Fortell om Månen. Lag en nyhetsreportasje som skal på trykk i avisen. Den kan handle om den første månelandingen, eller nyheter som har vært om verdensrommet i det siste. Ord fra astronomien Lag en liste og forklar alle ordene. For eksempel stjernehoper, galakser, stjerner, planeter etc. kan være lurt å finne ord i dette heftet. Meteoritter, meteorer og stjerneskudd. Hva er det? Og hva er forskjellen? Finn fortellinger fra forskjellige kulturer som handler om verdensrommet. Fortell om Melkeveien? Tegn og fortell om forskjellige stjernebilder vi kan se på himmelen. Lag en oversikt over alle planetene i vårt solsystem. Husk fakta om planetene. Fortell om nordlyset. 26

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER Solobservatoriet Harestua Opplev naturen fra geologien1 til verdensrommet Kurs for lærere og barnehageansatte Kurs for barn og unge

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

1 Leksjon 9: Vårt solsystem, hvordan ble det til?

1 Leksjon 9: Vårt solsystem, hvordan ble det til? Innhold 1 LEKSJON 9: VÅRT SOLSYSTEM, HVORDAN BLE DET TIL?... 1 1.1 TÅKEHYPOTESEN... 3 1.2 RESULTATET AV STJERNEUTVIKLINGEN FØRER TIL ET OVERSKUDD AV KJEMISKE ELEMENTER... 6 1.3 FRA STJERNETÅKE TIL PROTOPLANETARISK

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes han

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

Svanen - sensommerens og høstens juvel

Svanen - sensommerens og høstens juvel Svanen - sensommerens og høstens juvel Av Birger Andresen Sommertriangelet, som utgjøres av Deneb i Svanen (Cygnus), Vega i Lyren (Lyra) og Altair i Ørnen (Aquila), legger vi lett merke til i sør så fort

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013

Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013 Stellarium Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013 Innholdsfortegnelse Innledning om oppgaven.... 3 Valg av program... 3 Læringsmål... 4 Introduksjon... 5 Grunnleggende

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne

Detaljer

Observasjonsguide for Galileoskopet

Observasjonsguide for Galileoskopet Observasjonsguide for Galileoskopet Stephen M. Pompea og Robert T. Sparks National Optical Astronomy Observatory Tucson, Arizona USA Norsk versjon Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av Anne Bruvold

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Når stormen er på vei!

Når stormen er på vei! Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

PLANETER UTENFOR SOLSYSTEMET

PLANETER UTENFOR SOLSYSTEMET PLANETER UTENFOR SOLSYSTEMET I fire hundre år var planetene i solsystemet de eneste vi kjente. De første planetene utenfor solsystemet oppdaget i 1992. De beveget seg rundt en pulsar, og deres eksistens

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren

Detaljer

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene

Detaljer

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese)

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese) Grunnstoffdannelse (Nukleosyntese) Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Litt grunnleggende kjemi Dannelsen av de første grunnstoffene Solas oppbygning og struktur Forbrenning i de lette

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

www.skoletorget.no Analog og digital Matematikk Side 1 av 5

www.skoletorget.no Analog og digital Matematikk Side 1 av 5 Side 1 av 5 To måter å betrakte tall på Sist oppdatert: 15. november 2003 Matematikk handler om mengde. Et matematisk spørsmål begynner som oftest med «hvor» eller «hva». En ting er å hevde at det er kaldt

Detaljer

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen Innhold 1 DE FIRE UTVIKLINGSTRINNENE...

Detaljer

1 Universet, designet og fininnstilt

1 Universet, designet og fininnstilt 1 1 Universet, designet og fininnstilt Universet har forundret mennesker, så lenge de har eksistert, med sitt overveldende prakt og utstrekning. Så lenge det bare fantes dyr, var de vel mest opptatt av

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

1 Historien om det heliosentriske Univers

1 Historien om det heliosentriske Univers 1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet PLANETSTIEN Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet Skeiene u.sk Sandnes kapell MAXI Skeianetunet Venus PLANETSTIEN Mars Sandnes stasjon Sola Merkur Jorda Bruelandssenteret

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem Innhold 1 LEKSJON 7 PLANETENE I VÅRT SOLSYSTEM... 1 1.1 FORSKNINGSAKTIVITETEN I SOLSYSTEMET HVORFOR?... 1 1.2 JUPITER ET SOLSYSTEM I MINIATYR... 2 1.3 SOLSYSTEMET... 4 1.4 TEMPERATUREN I SOLSYSTEMET...

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Stjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11

Stjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Stjerneutvikling Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Innhaldsliste Bakgrunn og føremål 3 Utstyr/hjelpemiddel/kjelder 4 Fødsel og ungdom 5 Stabilt vaksenliv 5 Alderdom og død 6 Alfa Centauri (Rigil Kentaurus)

Detaljer

Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Stråling - Nordlys. 10. November 2006 Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor

Detaljer

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER...

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER... Innhold 1 LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER... 1 1.1 KOMETEN 17P/HOLMES... 3 1.2 HVA ER EN KOMET?... 4 1.3 HVORDAN ER DEN BLITT TIL?... 5 1.4 KOMETSTRUKTUREN... 6 1.5 ET UV-BILDE AV HYDROGENSKYEN... 8 1.6

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger)

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på

Detaljer

Planetariet - Vitensenteret. Stjerner, stjernebilder og planeter. Nils Kr. Rossing. Trondheim. Skorpionen (november) Jomfruen (september)

Planetariet - Vitensenteret. Stjerner, stjernebilder og planeter. Nils Kr. Rossing. Trondheim. Skorpionen (november) Jomfruen (september) Vitensenteret Trondheim Jomfruen (september) Vekten (oktober) Skorpionen (november) Skytten (desember) Løven (august) Sola Jorda Steinbukken (januar) Krepsen (juli) September August Vannmannen (februar)

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17 Utvikling av månen og de jordlignende planetene Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway Om mløp psbaner og rotasjo on Egenskapene for vårt solsystem Masse fordeling:

Detaljer

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular:

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular: Teleskop 525 power Tekniske spesifikasjoner Objektivdiameter Fokuslengde Okular Barlow Maksimal forstørrelse Søkerlinse 76 mm 700 mm 20 mm, 12,5 mm, 9 mm, 4 mm 3X 525X 6X 25 mm Med teleskopet ditt følger

Detaljer

Leksjon 5: Himmelens koordinater

Leksjon 5: Himmelens koordinater Leksjon 5: Himmelens koordinater 1.1 Montering av UiA teleskopet Bildet viser den nye ekvatoriale pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en "bordklemme"

Detaljer

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. novemer 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde?

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Det er mye som tyder på at planetene bidrar til å styre Solas aktivitet. Solaktiviteten viser nemlig variasjoner som samsvarer med bevegelsesmønstre hos planetene.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Jeg burde starte med noen blomstrende ord om at målet med å ta et kurs er å lære mest mulig og å utvikle seg personlig, ikke å gjøre

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme.

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme. 1 Forklaring: De stående m-bølgene i magnetens magnetfelt mellom + polen og polen er vist på skissen ovenfor. Disse stående m-bølgene befinner seg slett ikke i så ordnede posisjoner i forhold til hverandre

Detaljer