De vik;gste punktene i dag:

Transkript

1 En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom døgnet og året Årsaken ;l års;dene Ptolemaios og det geosentriske verdensbildet, episykler og deferenter. Koordinater på jordkloden 1

2 2

3 Stjernene i løpet av døgnet På ekvator hele himmelkula synlig i løpet av en na7, hele himmelkula godt synlig i løpet av året. I Oslo på 60 grader nordlig bredde en del av himmelkula er sirkumpolar, men det deler som aldri er synlig fra Oslo. På nordpolen halve himmelkula er synlig hver na7, men det er all@d den samme halvdelen vi ser gjennom hele året. Filmer som viser stjernenes bevegelser I løpet av nalen hlps:// wh_r24 hlps:// v=uzj94vtkvms 3

4 Stjernene i løpet av året Dato D 0 : Stjernen står opp i øst idet sola går ned. Tre ;mer senere: Jorda har rotert 45 o og stjernen har flylet seg ;lsvarende mot vest og befinner seg halvveis mot syd. Ved solnedgang D 45, 45 dager senere. Nå har jorda flylet seg 45 o i banen rundt sola, mens stjernen befinner seg i samme retning som 3 ;mer eler solnedgang 45 dager ;dligere. Solas gang over himmelen i forskjellige års@der Solas årsbevegelse på himmelen Solas bevegelse i løpet av året sel fra jorda (t.v.) og med sentrum i sola (t.h). Solverv - når solas avstand fra himmelekvator er størst Jevndøgn - når sola i sin bane passer himmelekvator Årsak - jordas rotasjonsakse heller 23 grader med normalen på jordas baneplan. 4

5 Års;der, innstråling, arealfaktor Års;der og Innstråling (øverst). 2. Arealfaktor (nederst) Jordaksens presesjon Jordaksen svinger rundt eklip;kkpolen på år. Himmelpol og vårpunkt flyler seg ;lsvarende. Årsak: Solas tyngdekrae trekker på en jord som er lil flalrykt. Hvor mye? 50 bue- sekund per år eller 42 bueminul på 50 år - ca. 1.5 månediameter. LiL astronomihistorie Astronomi i an;kken 5

6 Det aristoteliske verdensbildet Problem: Retrograd bevegelse 2003 Retrograde 2005 Retrograde 7/31 11/26 11/16 11/6 10/27 6/19 6/9 7/9 9/17 7/29 8/18 5/30 2/9 11/28 11/18 8/10 1/14 11/8 10/29 9/9 9/19 P E D 6

7 Klaudios Ptolemaios (90-168) P E D Q S J 7

8 Radiene til episyklene er parallelle 22 Merkur og Venus alltid nær sola Forklaring: Episyklenes sentra ligger fast i linjen mellom jord og middelsol. 23 Den Ptolemeiske modellen for Venus og Merkur forutsier at disse planetene gjennom- løper et begrenset sel faser. Fasene er gil i figuren t.v. Vi ser at f.eks. Venus går fra mørk når den er nærmest jorda og den solbelyste siden snur bort fra oss, og dereler gjennom smale sigdfaser ;l den igjen blir mørk lengst borte fra jorda. 24 8

9 Fordeler og ulemper med det ptolemeiske systemet Vinkel mellom himmelekvator og eklip;kk solas bane en grei forklaring. Retrograd bevegelse en komplisert forklaring med ;llegg av en kuns;g føring på episykelradiene. Venus og Merkurs nærhet ;l sola en forklaring med kuns;ge føringer. Mulig test: Forutsier at Venus ikke viser faser. Ble først mulig å sjekke da teleskopet kom. 25 Heliosentrisme i an;kken? Aristarkhos ( f.v.t.) skal ha hevdet at planetene beveger seg i baner rundt solen. Boken der han beskrev denne teorien finnes ikke lenger. Vi vet bare at han hevdet denne påstanden fordi det er nevnt av andre, for eksempel Arkimedes. Derfor vet vi heller ikke hvilke argumenter han ga for teorien. Et problem for heliosentrikerne 9

10 Oppmåling av solsystemet Til tross for at det er feil, var konstruksjonen av det ptolemeiske system en stor prestasjon. En annen bragd fra an;kken: Hipparkhos stjernekatalog. Den mest imponerende prestasjonen var kanskje oppfinnelsen av metoder ;l å bestemme størrelser og avstander i solsystemet. Erathostenes måling av jordas omkrets Aristarkhos metode for å finne avstanden ;l sola 10

11 Neste forelesning Mer astronomihistorie: Fra Ptolemaios ;l Kopernikus, Kepler og Newton 11