Verdensrommet. Ola Normann

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdensrommet. Ola Normann"

Transkript

1 Verdensrommet Ola Normann

2 Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann

3

4 Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv

5 Del I. Vi ser på verdensrommet

6 Kapittel I.1. Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi det er hjemmet vårt. Jorden går i bane rundt solen sammen med de andre planetene i Solsystemet. For oss ser Solen stor og lys ut fordi den er så nær, men egentlig er den bare en vanlig stjerne blant milliarder av andre i galaksen vår. Galaksen vår er en blant mange i en klynge - en galaksehop. Andre galaksehoper ligger spredt rundt i universet. Mange av disse er mye større enn vår. bygd spesialinstrumenter og teleskoper som kan fange opp dette. Ved å studere denne strålingen kan vi lære mye mer om stjernene. Universet er et fantastisk sted fylt av mange underlige, vakre og spennende ting. Alle kan glede seg over natthimmelen, og du trenger ikke ha et teleskop. I denne boken skal vi ser nærmere på stjernene. Utforskningen av verdensrommet kan til og mede føre til at mennesket kan kolonisere andre planeter. Astronomene bruker teleskoper når de ser på nattehimmelen. Med disse kan de undersøke lyset som stjernene sender ut. Stjerner og andre himmellegemer sender også ut såkalte radiobølger. De er usynlige, men kan studeres ved hjelp av spesielle radioteleskoper. Det kommer også mange andre typer stråling, eller energi, fra himmelen. Astronomene har 2

7 Kapittel I.2. De første stjernekikkerne I tusener av år trodde menneskene at Jorden var universets sentrum. De trodde at Solen, Månen, planetene og stjernene kretset rundt vår planet. Det var også en alminnelig oppfatning at Jorden var flat. Hvis du seilte lenge nok mot horisonten, ville du falle utfor kanten! I dag vet vi at begge disse forestillingene er feil - teleskopet har bevist det. Men de første astronomene hadde ingen teleskoper å hjelpe seg med. De hadde bare sine egne øyne. Enkelte av de greske astronomene spurte seg om Jorden vrikelig var flat. Aristoteles så at horisontlinjen var forskjellig fra sted til sted, og ved hjelp av matematikk kom han fram til at Jorden i virkeligheten var rund. En annen greker, Aristarkhos fra Samos, regnet ut at Jorden egentlig gikk i bane rundt Solen. Ingen av disse ideene vant særlig gehør på den tiden. Det folk virkelig trodde på, ble sammenfattet av den 3 siste av de gamle greske astronomene, Ptolemaios. Han skrev en bok hvor han gjord rede for alle ideene om universet med Jorden som sentrum. Dette ble kjent som det ptolemeiske univers. Han døde i år 180 e.kr., og med ham døse den greske interessen for studiet av planetene og stjernene. Noen hundre år etter Ptolemaios studerte araberne gresk litteratur og fattet ny interesse for nattehimmelen. De tegnet nøyaktige stjernekart som de brukte til å navigere etter. Grekerne brukte i sin tid og kunnskapen om stjernebildene til å finne fram på sjøen om natten. Men til tross for de nøyaktige nedtegnelsene, var framgangen innen astronomien langsom. Man trodde jo at jorden var sentrum for alt. det var ingen som for alvor utfordret denne forestillingen før i 1543, da den polske astronomen Nicolaus Copernicus satte fram ideen om at Solen var universets sentrum. Nicolaus Copernicus ble født i 1473, og han viet livet sitt til studiet av planetenes

8 De første stjernekikkerne bevegelse over himmelhvelvet. Han forstod ut fra sine observasjoner at Ptolemaios' teori ikke kunne forklare planetbanene. Han satte fram ideen om at det var Solen, ikke Jorden, som var universets sentrum. Alle planeten, Jorden også, kretset rundt Solen i baner, som Copernicus trodde var sirkelrunde. Han skrev en bok om sine ideer, men dette var farlig. Den katolske kirken trodde at Jorden, som jo var den viktigste planeten i universet, stod i sentrum. Andre ideer var vranglære og måtte straffes. Copernicus visste dette, og han gav ikke ut boken sin før i 1543, samme år som han døde. Men heller ikke hans teori gav noen fullgod forklaring på planetenes bevegelser. Han het Johannes Kepler. Kepler visste at Brahes planetobservasjoner var svært nøyaktige. Men disse observasjonen stemte jo ikke helt med de sirkelrunde planetbanene til Copernicus. Han forstod hav som var feil med Copernicus sin modell: Planetene kretset nok rundt Solen, men banene deres var ikke sirkelrunde. De var elliptiske - avlange. Han oppdaget også at planetenes hastighet er størst når de er nærmest Solen. Johannes Kepler var en fremragende matematiker. Han klarte endelig å påvise hvordan planetene beveget seg rundt solen, og etter hvert ble hans arbeid akseptert av kirkemaktene. Astronomen Tyge Brahe ( ) var dansk. Fra sitt observatorium på øya Ven gjorde han mange nøyaktige observasjoner av stjernene og planetene. Brahe var en skarp iakttager, og de stjernekartene han tegnet, var mer nøyaktige enn noen som til da var laget. Da Brahe døde i 1601, tok hans assistent over arbeidet. 4

9 Kapittel I.3. Teleskoper Galileo Galilei var den første som brukte teleskop til å studere stjernene med - det var i Gjennom teleskopet gjorde han mange viktige oppdagelser. Han var den første som så Jupiters fire største måner og Venus' forskjellige faser. Han så også at Melkeveien egentlig var lyset fra mange tusen fjerne stjerner. Observasjonene han gjorde, overbeviste ham om at Jorden og de andre planetene kretset rundt Solen. Galilei bygde sine egne teleskoper. Det kraftigste gav 30 ganger forstørrelse. Galileis teleskoper var av refraktortypen: De hadde en linse som samlet opp stjernelyset. Etter hvert som teleskopene ble bedre, økte kunnskapen om universet. En ny type teleskop dukket opp. Det var reflektoren, som bruker speil i stedet for linser til å samle lys. Den første reflektoren ble bygd av Isaac Newton i USA - der finner vi f.eks. USAs nasjonallaborarorium Kitt Peak, som ligger i nærheten av Tucson i Arizona. Kitt Peak har flere teleskoper, og astronomer fra hele verden valfarter dit. De kan bo der over lengre tid og studere stjernene. Et lignende observatorium er Cerro Tololo-observatoriet, som er bygd høyt oppe i fjellene i Chile. Europeiske astronomer har et observatorium på La Palma på Kanariøyene. Det ligger 2400 m.o.h, på toppen av en utdødd vulkan. Herfra kan astronomene til fulle utnytte den mørke, skyfrie nattehimmelen for å få gode observasjoner. I dag bygges store teleskoper i egne bygninger som kalles observatorier. Det er flest i 5

10 Del II. Ut i verdensrommet

11 Kapittel II.1. Jorden i rommet Jorden går i bane rundt Solen, og den bruker 365 og en 1/4 dag på hele omløpet. Kalenderen vår har 365 dager. Dette betyr at det blri en kvart dag til overs hvert år. Defor har året en ekstra dag hvert fjerde år - dette kalles et skuddår og har altså 366 dager. Februar får 29 dager i stedet for 28. Skuddåret retter opp igjen kalenderen slik at årstidene ikke forskyves. nordlig halvkule og høst på sørlig halvkule. I september er det omvendt. Andre planeter ha sine egne årstider og omløpstider. Lengden på en planets år er den tiden den bruker på å fullføre et omløp rundt Solen. Hvis du bodde på Merkur, ville året bare ha 88 dager. På Pluto, den ytterste planeten vi kjenner til, er året like langt som 248 år på Jorden. Som Kepler oppdaget, er ikke Jordens bane sirkelrund. I desember er Joden nærmere Solen enn i juni - da er avstanden størst. Jodens akse står også på skrå i forhold til banen. I juni heller den nordlige halvkulen mot Solen. Da er det sommer på den nordlige halvkule og vinter på den sørlige halvkule. I desember heller den nodlige halvkule bort fra Solen, og der blri vinter i nord og sommer i sør. I mars og september heller ingen av halvkulene mot Solen, og dager og netter er like lange. I mars er det vår på 7

12 Kapittel II.2. Solen Solen er en stjerne. Den ser mye lysere ut enn alle de andre stjernene fordi den er mye nærmere Joden, men mange av de andre stjernene er i virkeligheten varmere og mer lyssterke. Solen sender ut energi i form av lys og varme. Uten denne energien ville det ikke vært liv på Jorden. Solen lyser også opp Månen, planetene og deres satelitter, kometene og alt annet i Solsystemet. Disse legemene skinner bare fordi de reflekterer lyset fra Solen. Hvsi Solen pluselig sloknet, ville det se ut som om alle disse andre forsvant. Solen brenner egentlig ikke. Den produserer lys og varme ved å omdanne en tyep gass til en annen. Dette foregår på en spesiell måte. To hydrogenatomer smelter sammen og danne helium. Når dette skjer, blir det litt materie til overs som strømmer opp til Solens overflate og slipper ut lys og varme. På den måten mister Solen stadig masse, men den er så stor at den vil vare i lange tider ennå. Noen ganger forekommer det mørke flekker på soloverflaten. Dette er solflekker, og de ser mørke ut fordi de er kaldere enn området rundt. Solflekker opptrer ofte gruppevis og kan vare fra noen timer til noen måneder, alt etter størrelsen. Store solflekker varer lenger. Hvis man følger med en solflekk over flere dager, ser man at den krysser solskiven. Det er ikke flekkene som beveger seg - det er Solen som dreier rundt sin egen akse. Solen bruker rundt en måned på å dreie helt rundt. Man kan ofte se varme gasskyer som skyter opp fra soloverflaten som ildtunger. De kalles protuberanser. Man trenger vanligvis spesialutstyr for å få øye på dem, for de blir borte i glansen fra Solen. Men vi kan se dem tydelig under en total solformørkelse. 8

13 Kapittel II.3. Månen Månen er Jordens nærmeste nabo i verdensrommet, og astronomene har studert den i århundrer, hovedsakelig gjennom teleskop. I nyere tid har romsonder sendt tilbake bilder og annen informasjon fra selve Månen. Mennesket har til og med vært på Månen og utført eksperimenter på måneoverflaten. På grunn av dette vet vi ganske mye om denne naturlige satelitten. måneoverflaten fra vulkaner. Disse mørke områdene kalles "hav" (latin: mare = hav), fordi astronomene i gamle dager trodde at dette var vannområder, som havene på Jorden. Nå vet vi at det ikke finnes vann på Månen, men de gamle navnene brukes fremdeles. et av de mest kjente er Stillhetens hav - det var der de første menneskene satte sin fot på Månen under Apollo 11-ferden i Astronomene tror at Månen ble dannet uavhengig av Jorden. Den ble senere fanget inn av Jordens gravitasjon (tyngdefelt) og har siden kretset rundt vår mplanet. Månen har ingen atmosfære, og fra måneoverflaten ser himmelen svart ut. På Månen er det veldig varmt om dagen og veldig kaldt om natten. På måneoverflaten er det lyse og mørke områder. De lyse områdene er fulle av kratere som er dannet ved meteorittnedslag. Noen av disse kraterne har diametre på over 160 km. De mørke områdene er kjempestore, flate sletter, dannet av lava som har rent ut på 9

14 Kapittel II.4. De indre planetene Vi deler planetene i Solsystemet i to grupper. Det er fire mindre planeter innerst, og fire ytre planeter som er mye større og som vesentlig består av gass. Mellom disse to gruppene er asteroidene. I tillegg kommer Pluto, den ytterste planeten. Den er så langt borte at vi vet svært lite om den. Merkur er den planeten som er nærmest Solen. Den er vanskelig å se fra Jorden fordi den alltid er så nær Solen. Den kan sees lavt på himmelen i øst før soloppgang eller lavt i vest etter solnedgang. det var først da et ubemannet romfartøy fløy forbi Merkur og sendte tilbake bilder at vi fikk se hvordan planeten egentlig så ut. Den er full av kratere og har noen fjell og et par sletter slik som vi finner på Månen. Merkur er svært varm, uten atmosfære eller vann. Det finnes ikke liv der. Den neste planeten i rekken er Venus, som er det mest lyssterke himmellegemet nest etter Solen og Månen. Selv om Venus lyser blendende vakkert på himmelen, er den en svært ugjestmild planet. Den er omgitt av skyer av giftig gass - det er disse som reflekterer sollyset så godt. Overflaten er brennende varm og skylaget er så tykt at Solen ikke kan sees fra overflaten. Ubemannede romferder til Venus har i nyere tid kartlagt overflaten ved hjelp av spesielle instrumenter. Venus ahr mange store, flate sletter, men også kratere, daler og fjellområder. Den har vulkaner som fremdeles kan være aktive. På himmelen ser Mars ut som en lyssterk, rød stjerne. Fortidens astronomer gav den navnet til krigsguden fordi den hadde samme farge som blod. Når man betrakter Mars gjennom teleskopet, kan man se polkalottene, som inneholder frosset vann. Før trodde astronomene at det kunne være intelligent liv på Mars. Nå vet vi at dette ikke er tilfelle. Mange ubemannede romfartøyer har besøkt Mars og sendt tilbake fotografier. To har til og med landet der 10

15 De indre planetene og lett etter tegn til liv - som de ikke fant. De viste oss at overflaten er veldig kald og overstrødd med steiner av alle størrelser. Mars har mange forskjellige landskapstekk. Det er mange kratere, fjell og daler, og høye vulkaner. En av disse vulkanene, Olympus Mons, er den største i Solsystemet. Den er over 25 km høy og har en diameter på over 700 km. Mars har to måner - begge er små, med diameter på noen få kilometer. De heter Phobos og Deimos, og de kan bare sees gjennom et stor teleskop. Det er mulig at de egentlig er asteroider som en gang streifet så tett inntil Mars at de ble fanget opp i bane rundt den. 11

16 Kapittel II.5. De ytre planetene Utenfor asteroidebeltet finner vi Jupiter, den størtse planeten i Solsystemet. I likhet med de andre store gassplanetene mangler Jupiter en fast overflate. Selv i et lite teleskop kan vi se skybeltene som krysser overflaten. Jupiter har også en stor, rød flekk, som man tror er en gigantisk storm i atmosfæren. Dagen er veldig kort på Jupiter - planeten bruker mindre enn ti timer på å dreie helt rundt sin egen akse. Vi kjenner til 16 måner som kretser rundt Jupiter. De fire største kan sees med kikkert eller lite teleskop. En av disse er Io, som har mange aktive vulkaner. Callisto, en annen av Jupiters satelitter, har en overflate som er nesten hekt dekket av kratere, Saturn er den nest største planeten i Solsystemet. Vi kan se skybelter på Saturn også, selv om de ikke er like lette å se som på Jupiter. Saturn har minst 20 måner. Den største heter Titan og er mye større enn vår måne. Ringene rundt Saturn gjør den til et av de vakreste himmellegemene. Vi kan se disse ringene i et lite teleskop. De består av milliarder av små is- og støvpartikler. Uranus har også ringer, men der er veldig svake og vanskelige å se fra Jorden. I tillegg har den 15 kjente måner. Bare de fem største kan sees fra Jorden. Resten ble oppdaget av romsonden Voyager 2 i Året på Uranus er langt - planeten bruker 84 jordår på sitt omløp rundt Solen. Uranus' akse står dessuten nesten loddrett på omløpsbanen - det ser ut som om planeten ligger "på siden". Polområdene og ekvator vender vekselvis mot Solen, så enkelte tider på året er det varmere i polområdene enn ved ekvator! Neptun er den fjerneste av gassplanetene. Den ligger mer enn halvannen milliard kilometer lenger ute enn Uranus og bruker 165 jordår på ett omløp. Neptun har åtte kjente måner. Den har også ringer, men de er kullsvarte og vanskelige å se. Og en stor, 12

17 De ytre planetene mørk flekk på Neptun ligner svært på den store røde flekken på Jupiter. Pluto er den ytterste planeten. Den er liten og lyssvak, og vi vet lite om den. Pluto har en kjent måne, Charon, som er halvparten så stor som Pluto selv. Man har ennå ikke planlagt noen romferder til Pluto, så det kan ta tid før vi lærer mer om denne planeten. Hvis det finnes andre planeter utenfor Pluto, er de svært lyssvake og vanskelige å oppdage. Men enkelte astronomer mener at vi sannsynligvis vil finne flere. 13

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017 AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

1 Historien om det heliosentriske Univers

1 Historien om det heliosentriske Univers 1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

De punktene i dag

De punktene i dag AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus @l Galilei og Newton De vik@gste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyak@ge målinger

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

Last ned Universet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Universet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Universet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Universet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Universet Last ned ISBN: 9788202358754 Antall sider: 512 Format: PDF Filstørrelse:14.63 Mb Denne boken viser alle aspekter ved verdensrommet, fra big bang til planetene i solsystemet. Detaljerte

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

Historien om det heliosentriske univers

Historien om det heliosentriske univers Historien om det heliosentriske univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva

Detaljer

Artikkel 17 - De fire universmodellene

Artikkel 17 - De fire universmodellene Artikkel 17 - De fire universmodellene Jupiter med alle sine måner er et solsystem i miniatyr. Bildet (UiA/TP) viser Jupiter og de fire galileiske måner: Ganymede, Io, Europa og Callisto (fra venstre mot

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Kosmologi og astronomi i antikken

Kosmologi og astronomi i antikken Kosmologi og astronomi i antikken Aristoteles (& Platon): geosentrisme Det supralunare sfæren består av et femte element, eter. Jorden ligger i universets sentrum, ubevegelig Begrunnelse: observasjon Himmellegemene

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Den vitenskapelige revolusjon

Den vitenskapelige revolusjon Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det

Detaljer

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem Innhold 1 LEKSJON 7 PLANETENE I VÅRT SOLSYSTEM... 1 1.1 FORSKNINGSAKTIVITETEN I SOLSYSTEMET HVORFOR?... 1 1.2 JUPITER ET SOLSYSTEM I MINIATYR... 2 1.3 SOLSYSTEMET... 4 1.4 TEMPERATUREN I SOLSYSTEMET...

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet PLANETSTIEN Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet Skeiene u.sk Sandnes kapell MAXI Skeianetunet Venus PLANETSTIEN Mars Sandnes stasjon Sola Merkur Jorda Bruelandssenteret

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3:

AST En kosmisk reise Forelesning 3: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus Al Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander De viktigste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

Observasjonsguide for Galileoskopet

Observasjonsguide for Galileoskopet Observasjonsguide for Galileoskopet Stephen M. Pompea og Robert T. Sparks National Optical Astronomy Observatory Tucson, Arizona USA Norsk versjon Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av Anne Bruvold

Detaljer

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov Innhold 1 LEKSJON 2: KEPLERS LOVER OG NEWTONS GRAVITASJONS LOV... 1 1.1 PLANETSYSTEMET... 3 1.2 RETROGRAD BEVEGELSE LITT HISTORIE... 4 1.3 DEN PTOLEMEISKE UNIVERSMODELL OG DEN RETROGRADE BEVEGELSEN...

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: De vikagste punktene i dag 8/24/15. Hvordan finne sted og Ad uten GPS og klokke? Astronomi er svaret!

AST En kosmisk reise Forelesning 3: De vikagste punktene i dag 8/24/15. Hvordan finne sted og Ad uten GPS og klokke? Astronomi er svaret! AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus Al Galilei og Newton De vikagste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: NøyakAge målinger

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Matematikk i astronomien

Matematikk i astronomien Matematikk i astronomien KULTURPROSJEKT MAT4010 - VÅR 2014 ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: 7. mai 2014. 1 2 1. Teorier om vårt solsystem Det har vært utviklet svært mange teorier

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Verdensrommet Last ned ISBN: 9788293321736 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse:26.28 Mb I tusenvis av år har vi kikket opp mot himmelen og undret oss over hva som finnes der ute. I denne

Detaljer

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Verdensrommet Last ned ISBN: 9788293321736 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse: 23.18 Mb I tusenvis av år har vi kikket opp mot himmelen og undret oss over hva som finnes der ute. I denne

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter Sjøgata i Mosjøen blir aldri riktig den samme etter at alle kommunens 4. og

Detaljer

1153 forbløffende fakta

1153 forbløffende fakta John Lloyd, John Mitchinson & James Harkin QI 1153 forbløffende fakta oversatt fra engelsk av Christian Rugstad FONT FORLAG innledning Jeg er ingen dikter, men hvis du tenker selv etter hvert som jeg skrider

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1 TiKus- Bodes

Detaljer