Verdensrommet sett fra Metochi

Transkript

1 Verdensrommet sett fra Metochi «Verdensrommet er begripelig» (Pythagoras, Aristoteles, Aristarchus, Eratosthenes ) I 2002 ble jeg invitert av Cornelia på tur til Lesbos, nærmere bestemt Xristos. Var ikke særlig begeistret i starten, måtte tenke meg litt om. Tankene mine gikk tilbake til 1995, året jeg traff Haakon Smedsvig Hanssen, vi underviste begge i faget Natur Samfunn og Miljø (NSM) i lærerutdanningen. Haakon var en fantastisk foreleser, han ønsket å komme nær kilden, der de kjente greske filosofene levde og utviklet sine teorier. Han satte i gang Metochi eventyret, inviterte studentene til klosteret og bygde Xristos til glede for ansatte ved høgskoler og universitet. Jeg var nysgjerrig på det han hadde fått til og takket ja til Cornelias invitasjon. På Lesbos har jeg bokstavelig talt hatt stjerner i blikket i 15 år. Stjernene har ledet meg til de greske pionere som levde i perioden fra 500 f. Kr. til 150 e. Kr. De hadde en urokkelig tro på at universet er begripelig og mente at observasjoner, logikk og matematikk kan avlive det mytiske univers. Trangen til å forstå det ubegripelige arvet astronomene på 1500 tallet og fram til i dag. I dag forstår jeg at Haakon ønsket å legge deler av NSM undervisningen til Hellas, stedet de greske filosofene bygget veien til forståelsen av det ubegripelige. På jakt etter inspirasjon og motivasjon Overgangen fra militærteknologi på Krigsskolen til naturfag på KLH (lærerskolen) var dramatisk. Min oppgave i Kongsgård Alle var å gjenreise fysikken i lærerutdanningen. Heldigvis gav den nye lærerplanen (L97) grønt lys for praktisk fysikk og praktisk astronomi. Astronomiske begivenheter og vitenskapelige gjennombrudd har inspirert meg til økt innsats for naturfaget på UiA. Spesielt har den danske stjerneforskeren Tycho Brahe vekket min interesse for astronomi og astrofysikk etter 23 år med militærteknologi i forsvaret. Tycho Brahe tok stafettpinne opp etter de gamle greske naturfilosofene og fikk fart på utviklingen av astronomien som vitenskap. Personalseminar på Lesbos Instituttleder Dag Olav Andersen inviterte til en «kveld under stjernehimmelen», jeg tok utfordringen og startet 18. juni klokken 22.30, i samme øyeblikk som den Internasjonale Romstasjonen (ISS) passerte Vega og forsvant plutselig i skyggen av Jorda. Vi fortsatte reisen i verdensrommet til Polaris i Lillebjørn, stjernen som viser veien til nord og som viser stedets breddegrad. Deretter fulgte vi veien langs halen til Storebjørn og tok en pause på haletippen. Øst for haletippen ligger «en tåkeflekk uten stjerner» som William Herschel oppdaget i Han undersøkte tåken senere med et større teleskop, han fant fortsatt ingen stjerner. I dag vet vi at denne tåken er en galakse. Herschel fant ikke det han søkte etter, men oppdaget to nye måner rundt planeten Saturn. Vi setter kursen mot Saturn, følger veien langs forlengelsen av halen, vi passerer teleskopets referansestjerne Arcturus og lenger syd på himmelen treffer vi Månen. Den sterke «stjernen» rett vest for Månen er planeten Saturn. Vi tok en pause og fikk se Saturn gjennom et lite teleskop som var plassert i steinrøysa bak Metochi. For mange er Saturn den største opplevelsen man kan se gjennom et lite teleskop. Jeg tror alle deltakerne på bildet var ening i det.

2 Vi går videre mot øst passerer stjernebildet Vekten og noen grader øst for meridianen (den tenkte linjen som går gjennom senit og Polaris) ser vi en vakker lyssterk litt rødlig stjerne, stjernen heter Antares i stjernebildet Skorpionen. På bildet ser vi Melkeveiens sentrum ligger rett øst for Antares, dette området er ikke synlig fra Norge.

3 Vi vender Antares ryggen og løfter blikket mot Polaris og går inn området øst Polaris, her finner vi stjernene Vega og Deneb. Rett syd for Deneb i stjernebildet Svanen finner vi «The Flying star», astronomene kaller den for 61 Cygni. 61 Cygni har en spesiell bevegelse som avlivet myten om det geosentriske univers. Astronomene kaller bevegelsen for stjernens parallakse bevegelse, den er en konsekvens av Jordens bevegelse rundt Solen. Det var Friedrich W Bessel en tysk matematiker og astronom var den første som klarte å observere denne bevegelsen, denne historiske begivenheten skjedde i Den unge engelske astronomen James Bradely jaktet også på stjerneparallaksen uten å lykkes. Han observerte Senitstjernen over London og fant i 1728 at stjernen flytter seg på himmelkula. Bevegelsen han fant kalles for stjernens aberrasjon, en størrelse som er avhengig av lyshastighet har en grense og at Jorden har fart i banen rundt Solen. Senitstjernen ligger i hode på Dragen rett vest for Vega. Det offisielle navnet i stjernekatalogene er Eltanin. Som nevnt fant Bradely fant ikke det han lette etter, men han fant en metode som var i stand til å bestemme lyshastigheten, metoden var avhengig av den ukjente astronomiske enheten. Den astronomiske enheten ble noen år etter Venuspassasjen i 1769 Williham Herschel jaktet også på stjerner i bevegelse, han fant ingen parallaksebevegelse, men fant planeten Uranus i 1781 og to stjerner (Castor A og B) som roterte felles tyngdepunkt i Vi kan se Castor i Tvillingene like etter solnedgang klokken 31:30. Vi avslutter reisen i verdensrommet fra Metochi hos Herkules sønn av den greske guden Zevs. I Herkulesfirkanten finner vi den kjente kulehopen som Edmond Halley oppdaget i 1714, den inneholder mange stjerner som tar seg godt ut i teleskopets synsfeltsynsfelt. Kan Verdensrommet sett fra Metochi bli en attraksjon i framtiden? Lesbos har gunstige observasjonsforhold og behagelig temperatur om natten. Nattehimmelen er klar og mørk. Allerede klokken 9 om kvelden kan vi starte observasjonene, samtidig som Solen står høyt på himmelen i Kristiansand. I Norge er de lyse sommernetter for mange en stor opplevelse, men de egner seg dårlig for observasjon av stjernehimmelen. Fra Metochi kan vi se sentrum av Melkeveien, vi har lite lys fra bebyggelsen i nærheten og stedet har som regel fint vær. Forholdene på Lesbos innbyr til observasjon og refleksjon, kanskje kan Verdensrommet sett fra Metochi bli en attraksjon? Amfiet bygges i skråningen bak Metochi våren 2014 Georgios Konstantinidis er arkitekten, han satte «spaden i jorda» tidlig i mars Amfiet ligger er på nordsiden av Metochi. Etter bare 3 måneder var Amfiet ferdig, et imponerende byggverk som harmonerer perfekt med klosterannekset Metochi. Det ble etablert et trådløst nettverk og en elektrisk kabel ble ført opp til Amfiet. Georgios fant en av de største steinene, et godt fundament for framtidens teleskop. To ankomst stier opp til Amfiet ble bygget. Bare en ting å si «Dette er strålende Kari og Georgios».

4 Teleskopet på plass i amfiet 19. juli 2015 Bilde viser utsikten fra Amfiet mot syd 6. mai 2014 Teleskopet stod på steinen til Georgios 25. juni 2014 klokken 10:00, dessverre måtte vi sende teleskopet tilbake til leverandøren i Danmark. Transporten hadde forårsaket en koplingsfeil. Teleskopet kom tilbake i utmerket stand i Amfiet 19. juli Georgios Konstantinidis tok grep og lærte teleskopet GoTo-funksjon Til slutt vil jeg takke for alle de fine opplevelsene jeg har hatt under stjernehimmelen på Metochi Tarald Peersen

5 Astronomi kurs på Lesvos

6