AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017"

Transkript

1 AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen i sentrum Kepler: Gikk vekk fra sirkelbaner, tre lover for planetbevegelsene. Newton: Gravitasjonslov og ny bevegelseslære. Det geosentriske verdensbildet 1

2 Problem: Retrograd bevegelse Episykel og deferent tions/renaissance/marsorbit.html 2

3 Klaudios Ptolemaios (90-168) Ekvanten Nødvendig: Radiene til episyklene er parallelle 9 3

4 Merkur og Venus alltid nær sola Forklaring: Episyklenes sentra ligger fast i linjen mellom jord og middelsol. 10 Den Ptolemeiske modellen for Venus og Merkur forutsier at disse planetene gjennomløper et begrenset sett faser. Vi vil aldri se fullvenus eller halvvenus, kun en tynn sigd det meste av tiden saction/animations/renai ssance/ptolemaic.html 11 Fordeler og ulemper med det ptolemeiske systemet Vinkel mellom himmelekvator og ekliptikk solas bane en grei forklaring. Retrograd bevegelse en komplisert forklaring med tillegg av en kunstig føring på episykelradiene. Venus og Merkurs nærhet til sola en forklaring med kunstige føringer. Mulig test: Forutsier at Venus ikke viser faser. Ble først mulig å sjekke da teleskopet kom. 12 4

5 Heliosentrisme i antikken? Aristarkhos ( f.v.t.) skal ha hevdet at planetene beveger seg i baner rundt solen. Boken der han beskrev denne teorien finnes ikke lenger. Vi vet bare at han hevdet denne påstanden fordi det er nevnt av andre, for eksempel Arkimedes. Derfor vet vi heller ikke hvilke argumenter han ga for teorien. Et problem for heliosentrikerne: Parallakse Oppmåling av solsystemet Til tross for at det er feil, var konstruksjonen av det ptolemeiske system en stor prestasjon. En annen bragd fra antikken: Hipparkhos stjernekatalog. Den mest imponerende prestasjonen var kanskje oppfinnelsen av metoder til å bestemme størrelser og avstander i solsystemet. 5

6 Erathostenes måling av jordas omkrets Aristarkhos metode for å finne avstanden til sola Hvordan finne sted og tid uten GPS og klokke? Astronomi er svaret! 6

7 Den mørke middelalderen Den mørke middelalderen Populær forestilling: En dominerende kirke undertrykket lærdom og vitenskap i mer enn 1000 år og holdt Europa i et åndelig mørke. Middelalderen mer kompleks enn som så. Viktige forutsetninger for fremveksten av vitenskap ble lagt, blant annet universiteter og et samfunn av lærde med et felles språk: latin. Et hinder å komme over: Aristoteles naturfilosofi. Hvorfor var jorden i sentrum? For det første: Det ser sånn ut (fra jorden). For det andre: Læren om de fire elementer og deres naturlige bevegelser. Elementet jord søker mot universets sentrum. Jorden må derfor være i sentrum, og den må også være i ro. Legg merke til at dette ikke er en opphøyet posisjon. Himmellegemene ble sett på som mer perfekte enn jorden, og de var i bevegelse rundt jorden. 7

8 Naturlig bevegelse Den naturlige bevegelsen for himmellegemene var i sirkler med konstant banefart. Dette var også en hindring som måtte overvinnes. Verken Kopernikus eller Galilei klarte dette. 10. og 11. århundre: Bedre tider Roligere tider førte til mer overskudd til og interesse for intellektuelle sysler. Ptolemaios ble oversatt til latin. Kontakt med lærdomskulturen i islam. De første universitetene: Astronomi et obligatorisk fag. 8

9 Begynnelsen på en matematisk bevegelseslære Mot en bevegelig jord Nicole Oresme ( ): Argumenter mot jordens bevegelse holder ikke mål. Fornuft og observasjoner kan ikke avgjøre spørsmålet. Nicolaus fra Kues ( ): Universet har ingen grenser, jorden er ikke i sentrum. Jorden beveger seg, men vi merker det ikke. Den kopernikanske revolusjonen 9

10 Nikolaus Kopernikus ( ) 28 Planetbevegelser som må forklares av alle systemer Solen skifter posisjon (sett fra Jorden) i forhold til fjerne stjerner Planetene har retrograd bevegelse på himmelen en gang i året, denne bevegelsen er lettest merkbar for Mars, Jupiter og Saturn. Merkur og Venus befinner seg aldri langt fra sola største vinkelavstand er hhv. 28 og 46. Planetene har ujevne hastigheter også utenom retrograde løkker. 29 Solens bevegelse (heliosentrisk) 10

11 Retrograd bevegelse (geosentrisk) Retrograd bevegelse (heliosentrisk) Retrograd bevegelse (heliosentrisk) Naturlig konsekvens av at noen planeter går i (kortere) baner lenger inn enn de andre. Effekten forsterkes av at de indre planetene i tillegg beveger seg raskere (Keplers 2. lov) 11

12 Retrograd bevegelse (heliosentrisk) Legg merke til at alle planeter (indre og ytre) har retrograd bevegelse i forhold til hverandre grade_motion#from_earth Hvis planeten ser ut til å snu fra Jorden, må Jorden se ut til å snu sett fra planeten Merkur og Venus (geosentrisk) 35 Merkur og Venus (heliosentrisk) 36 12

13 Merkurs og Venus maksimale vinkelavstand fra sola Merkur og Venus (heliosentrisk) Merkur og Venus alltid nært solen fordi de går i baner innenfor jordens Mer naturlig forklaring enn den geosentriske Tillater Venus å ha alle faser ( fullvenus skjult for oss av solen) 38 Venus faser i geosentrisk og heliosentrisk system 39 13

14 Kopernikus behøvde også episykler for å forklare at planetenes bevegelser er ujevne. Trengte i alt 34 episykler.. Behøvde ikke episykler for å forklare retrograd bevegelse. 40 Fordeler med det kopernikanske system Elegant forklaring av retrograd bevegelse som en konsekvens av systemets grunnleggende konstruksjon. Venus og Merkurs maksimale avstand fra sola er også en nødvendig konsekvens av modellen uten tilleggsbetingelser. Forutsigelse av Venus og Merkurs faser; kan sammenlignes med observasjoner og vil bekrefte eller forkaste det ptolemeiske system. Forutsier parallakse, den avgjørende testen av det heliosentriske systemet. 41 Parallakse 14

15 Tycho Brahe ( ) 43 Tychos observatorium 44 Det tychoniske system (geosentrisk): Andre planeter i bane rundt solen 15

16 Johannes Kepler ( ) Ansatt som Brahes assistent. Skulle arbeide med å bevise at hans verdenssystem var korrekt. 46 Platonske legemer Keplers heliosentriske system 16

17 Keplers 1. lov Planetbanene er ellipser med sola i det ene brennpunktet. Sirkelen er et spesialtilfelle av ellipsen (begge brennpunktene i sentrum) Eksentrisitet: Keplers 2. lov Linjen mellom solen og planeten sveiper over like store areal i like store tidsrom. Konsekvens: Planeten beveger seg raskere når den er nært solen Keplers 3. lov AST1010/v17/pensumliste/formler.pdf 17

18 Regneeksempel Keplers 3. lov Opplysninger oppgitt: Skriver ut potensene: Setter inn opplysningene: Ganger sammen: P 2 = k a 3 k = 2 a = 2 AU P P = k a a a P P = P P = 16 Regneeksempel P P = 16 Prøver med 3 år: For lite! Prøver noe større: Aha! Husk riktig enhet i svaret: 3 3 = = = 16 P = 4 år k er lik for alle planeter i ett solsystem P 2 = k a 3 Hva er k i vårt solsystem? Jorden: P = 1 år og a = 1 AU 1 1 = k = k (Men kun når vi bruker AU og år som enheter: Se tavle) 18

19 Keplers 3 lover (demonstrasjon) ce/kepler.html Galileo Galilei ( ) Født i Pisa i 1564 professor i Padua. 1609: Kikkerten finnes opp Galilei bygger sin egen. Kikkerten rettes mot jordiske mål og mot himmellegemer. 56 Månen er ikke perfekt - fjell og daler AST Kopernikus til Newton 57 19

20 Jupiters måner, 7. januar Venus faser i teleskop Venus faser: Stemmer ikke med Ptolemaios system 60 20

21 Galilei og Inkvisisjonen Galilei hadde gode forbindelser med kirken og var lenge venn av paven. På grunn av sin arroganse og disputter om prioritet på oppdagelser fikk han etter hvert også fiender. Ble trukket for inkvisisjonen i 1633 og tvunget til å avsverge det kopernikanske system. Døde i vDiE 62 Isaac Newton ( ) 63 21

22 Newtons gravitasjonslov Keplers 3 lover kan alle utledes fra Newtons gravitasjonslov: T1010/v17/pensumliste/formler.pdf 64 Generalisert Keplers 3. lov P 2 = k a 3 4p 2 P 2 = G(m 1 + m 2 ) a3 4π 2 k = G m 1 + m 2 Hvis m 1 er mye større enn m 2 (typisk stjerne og planet), kan vi se bort fra planetens masse Da forteller k noe om stjernas masse (større m 1 gir mindre k). k = 1 for Solen. Generalisert Keplers 3. lov 4p 2 P 2 = G(m 1 + m 2 ) a3 Gjelder alltid når to legemer beveger seg i bane om felles tyngdepunkt. Eksempel med dobbeltstjerner: ns/binaryvariablestars/eclipsingbinarysim. html 22

23 Den kopernikanske revolusjon fullført Kepler: Sirkler Ellipser Galilei: Ptolemaos modell kunne ikke stemme Newton: Fysiske lover (matematiske modeller) Etter Newton: Allment vedtatt at det heliosentriske systemet passer best med virkeligheten 23

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger

Detaljer

De punktene i dag

De punktene i dag AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus @l Galilei og Newton De vik@gste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyak@ge målinger

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: De vikagste punktene i dag 8/24/15. Hvordan finne sted og Ad uten GPS og klokke? Astronomi er svaret!

AST En kosmisk reise Forelesning 3: De vikagste punktene i dag 8/24/15. Hvordan finne sted og Ad uten GPS og klokke? Astronomi er svaret! AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus Al Galilei og Newton De vikagste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: NøyakAge målinger

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3:

AST En kosmisk reise Forelesning 3: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus Al Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

De vik;gste punktene i dag:

De vik;gste punktene i dag: En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom

Detaljer

Kosmologi og astronomi i antikken

Kosmologi og astronomi i antikken Kosmologi og astronomi i antikken Aristoteles (& Platon): geosentrisme Det supralunare sfæren består av et femte element, eter. Jorden ligger i universets sentrum, ubevegelig Begrunnelse: observasjon Himmellegemene

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

1 Historien om det heliosentriske Univers

1 Historien om det heliosentriske Univers 1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

Den vitenskapelige revolusjon

Den vitenskapelige revolusjon Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Historien om det heliosentriske univers

Historien om det heliosentriske univers Historien om det heliosentriske univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

Matematikk i astronomien

Matematikk i astronomien Matematikk i astronomien KULTURPROSJEKT MAT4010 - VÅR 2014 ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: 7. mai 2014. 1 2 1. Teorier om vårt solsystem Det har vært utviklet svært mange teorier

Detaljer

Artikkel 17 - De fire universmodellene

Artikkel 17 - De fire universmodellene Artikkel 17 - De fire universmodellene Jupiter med alle sine måner er et solsystem i miniatyr. Bildet (UiA/TP) viser Jupiter og de fire galileiske måner: Ganymede, Io, Europa og Callisto (fra venstre mot

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov Innhold 1 LEKSJON 2: KEPLERS LOVER OG NEWTONS GRAVITASJONS LOV... 1 1.1 PLANETSYSTEMET... 3 1.2 RETROGRAD BEVEGELSE LITT HISTORIE... 4 1.3 DEN PTOLEMEISKE UNIVERSMODELL OG DEN RETROGRADE BEVEGELSEN...

Detaljer

Vi starter med Kopernikus beskrivelse av det heliosentriske system. Tycho Brahes observasjoner av planetenes bevegelser var mye mer nøyaktig enn de

Vi starter med Kopernikus beskrivelse av det heliosentriske system. Tycho Brahes observasjoner av planetenes bevegelser var mye mer nøyaktig enn de Vi starter med Kopernikus beskrivelse av det heliosentriske system. Tycho Brahes observasjoner av planetenes bevegelser var mye mer nøyaktig enn de man gjorde i oldtiden og nødvendige for Keplers innsats

Detaljer

Temaer fra vitenskapen i antikken

Temaer fra vitenskapen i antikken Temaer fra vitenskapen i antikken Matematikkens utvikling i det gamle Hellas. Etablering av begrepet om aksiomatisk system. Utvikling av astronomien som et geosentrisk matematisk system. 1 Nøkkelmomenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

JUBILEUMSÅRET 2011, OSLO UNIVERSITET 200 ÅR, 50 ÅR ETTER DET FØRSTE MENNESKET VAR I ROMMET

JUBILEUMSÅRET 2011, OSLO UNIVERSITET 200 ÅR, 50 ÅR ETTER DET FØRSTE MENNESKET VAR I ROMMET JUBILEUMSÅRET 2011, OSLO UNIVERSITET 200 ÅR, 50 ÅR ETTER DET FØRSTE MENNESKET VAR I ROMMET Romfartsfestivalen 2006 inviterer til EN REISE I ASTRONOMIENS HISTORIE Tycho Brahes Ven og Ole Rømers København

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander De viktigste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700

Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700 Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700 Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net Nikolas Kopernicus (1473-1543) 2 Hovedelementer: Dybvig & Dybvig, s. 138:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer

AST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 1 : Om emnet, pensum og eksamen Hva er astronomi og astrofysikk? Å finne fram på stjernehimmelen Kursopplegg Forelesninger: 2 x 2 timer/uke. Gruppetimer: 1 x 2 timer/uke

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden

Detaljer

Repe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger

Repe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger Repe)sjon, del 2 Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger Oppgave 1: Observert fra jorden er den største vinkelavstanden mellom planetene Merkur og Venus og solen henholdsvis 28 og 46 grader. Hvordan

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

dekan Universitetet i Stavanger

dekan Universitetet i Stavanger Grønn endring i byggenæringen - Et paradigmeskifte Av Professor dr.philos Per Arne Bjørkum Kilde - 2009 dekan Universitetet i Stavanger Bergen 1.4.2011 NLA,Bergen 1 Endringene som ligger foran oss er så

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut noe

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1:

En kosmisk reise Forelesning 1: En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li8 om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva er

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li9 om avstander De vik=gste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

Det passer å starte et kurs i astronomi med å fortelle hvordan vi befinner oss på en helt alminnelig plass i et nesten tomt univers.

Det passer å starte et kurs i astronomi med å fortelle hvordan vi befinner oss på en helt alminnelig plass i et nesten tomt univers. 1 Det passer å starte et kurs i astronomi med å fortelle hvordan vi befinner oss på en helt alminnelig plass i et nesten tomt univers. Da må vi snakke om astronomiske avstander. Astronomiske avstander

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Optikk Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li5 om avstander De vik9gste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

36 GLIMT FRA MATEMATIKKENS HISTORIE

36 GLIMT FRA MATEMATIKKENS HISTORIE Pytagoras (569 f.kr. en kilde sier at han ble 100 år) Født på Samos. Forkortet så mye som mulig 2 b b a a b a b a ) b a ( 2 = = = 2 1 1 1 1 ) b a ( 2 2 2 = + = + = Euklid (rundt 300 f.kr.) skrev Elementer.

Detaljer

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn: Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales

Detaljer

Løsningsforslag for oppgaver fra Astronomi - en kosmisk reise

Løsningsforslag for oppgaver fra Astronomi - en kosmisk reise Løsningsforslag for oppgaver fra Astronomi - en kosmisk reise Løsningsforslag til eksamensoppgaver nner du her. Kapittel 1 - Astronomi og astrofysikk: Hva er det? 1: 1.5 10 2, 2.3 10 5, 5.95231 10 5, 3.92349031

Detaljer

For berre nokre tusen år sidan budde menneska på den flate jorda. Elvane rann ut i det store havet. Fjella strekte seg mot himmelen.

For berre nokre tusen år sidan budde menneska på den flate jorda. Elvane rann ut i det store havet. Fjella strekte seg mot himmelen. For berre nokre tusen år sidan budde menneska på den flate jorda. Elvane rann ut i det store havet. Fjella strekte seg mot himmelen. Men i den same retninga vandra både blikket og tankane i dei myrke nettene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

Newtons (og hele universets...) lover

Newtons (og hele universets...) lover Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)? Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen Tidspunkt: 10 mai 2005 kl 09.00 (3 timer) Det anbefales å gi forholdsvis korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka.

Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. 3FY lysark meny Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. 1 Fire ideer som forandret verden Et geosentrisk verdensbilde, side

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013 Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 013 Oppgave 1 a) I ligningen for hyostatisk likevekt er P trykket, M(r) massen innenfor en avstand r fra sentrum og ρ(r) er tettheten i en avstand

Detaljer

Litt mer om kjeglesnitt og Keplers lover om planetbanene

Litt mer om kjeglesnitt og Keplers lover om planetbanene Litt mer om kjeglesnitt og Keplers lover om planetbanene Det er ikke meningen at enne teksten skal stå for seg selv. Den er ment som en hjelp mens u leser 11.6 og eler av kapittel 8 i læreboka. Hvis u

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Innledning Prosjektet i FYS-MEK1110 v06 handler om å forske litt på hvordan Jupiters bane er, og hvordan denne kan sammenliknes ved andre baner i solsystemet.

Detaljer

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde?

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Det er mye som tyder på at planetene bidrar til å styre Solas aktivitet. Solaktiviteten viser nemlig variasjoner som samsvarer med bevegelsesmønstre hos planetene.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 11. november 2015 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 3

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer