Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!"

Transkript

1 Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

2 Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar til seg varmen som vi fyrer i ovner etc. med.

3 Drivhuseffekten Hva gjør drivhuseffekten for jorda? (positivt og negativt) - Det positive er at den lagrer varmen fra sola. Slik at det blir en global oppvarming. Slik at vi får en jevn og fin varme. Det negative er at det blir for mye CO 2 verdensrommet. Slik at vi plages med ekstrem vær og store stormer. i

4 Drivhuseffekten kan drivhuseffekten på virkes negativt eller positivt for mennesket? Hvordan? - Det kan virke begge deler. Det negative er at mengden med drivhusgasser øker i atmosfæren. Slik at det KAN bli økt drivhus effekt. Men veldig liten sjanse. Det positive er at vi ser de feilene vi gjør. Vi prøver å finne løsninger på problemet.

5 Ozonlaget Hvorfor er ozonlaget viktig? Hvilke oppgaver har det? - det er viktig fordi at det holder på varmen fra sola. Slik at det igjen er en global oppvarming. Ozonlaget og drivhuseffekten går inn i hverandre. Disse oppgavene har ozonlaget: tar imot UV-strålingen fra sola. Det beskytter oss mot UV-ståling og oppvarming.

6 ozonlaget Hva kan ødelegge ozonlaget? Og hva gjøres av mennesket for å hindre dette? - Kull brenning, drivgasser, biler... Dette gjøres av mennesket for og forhindre dette. Vi blir mer og mer miljøvennlige og miljøet står mer og mer i sentrum.

7 Drivhuseffekt

8 Ozonlaget

9 Tusen takk for att dere fulgte med!

10 - Eddie - Mina - Emil R LAGET AV

11 Drivhuseffekt og Klimaproblemer

12 Hva er problemet? Problemet er at vi får for mye utslipp av co2 og karbondioksid. og det vill smelte isen på Grøndland/Nord-polen området. Det som kan skje er at vi kan få mye mildere vær og det kan bli ny (istid). Nordpolen september 1979 Nordpolen september 2005

13 Ta vare på naturen. Vi må snart tenke på naturen, for vi har for mye utslipp av gasser som vil skade naturen. Og det kan som sagt føre til (istid). Får å ikke skape så mye gasser kan vi utnytte naturen å få kraft fra den i stede. Som vindkraft, vannkraft og solkraft. Vindkraft føres av vindmølle.

14 Hva er ozonlaget? Om ozonlaget! Ozonlaget ligger som et tynt slør rundt jorda. Og det ligger 20-70km opp i atmosfæren. og det hjelper til at vi ikke får for mye varme fra sola. I 1980 trodde mange at vi mistet det livs viktige ozon laget kom bort. Uten ozonlaget har har vi fått en dobblete hudkreft så vi kunne ikke leve uten den. Ozonlag eller ozonstrøm Ozon er en kraft som blir laget hele tiden. Det blir laget mest ozon over Ekvatorområdet. Ozon blir delt til nord og sør og brytes opp i store mengder ozon. Ozon ligger ikke i landet vårt det passerer landet vårt hele tiden.

15 Farlige gasser! I moderne samfunn bruker vi mengder av kjemikalier. Og av kjemikaliene blir det noen gasser en av de er Freoner eller klor, fluor, karbon gassen (KFK). KFK gassen spiser opp ozonlaget, i en periode ble ozonlaget så veldig brutt ned over sørpolen at forskere kalte det et ozonhull og det vil si at over halve ozonlaget ble brutt ned.

16 Laget av : EIRIK SKJEVDAL KIM CHRISTIAN HOFSTAD ELIN ALSTAD

17 Jorda og Månen

18 Natt og Dag Et døgn er den tiden jorda bruker på å rotere en gang rundt sin egen akse. Vi sier at rotasjonstiden er ett døgn (24 timer) På den siden som vender mot sola er det dag mens den motsatte siden har natt.

19 Årstider Jorda beveger seg rundt sola, når vår del av jorda peker inn mot sola, treffer solstrålene oss nesten hele døgnet, og vi har sommer. Når vår del av verden er på motsatt side er det vinter.

20 Månen Månen går i bane rundt jorda, - Månen går i bane rundt jorda -Ved en solformørkelse faller månens skygge på jorda -Ved en måneformørkelse faller jordas skygge på månen

21 Månefaser -Månefasene forteller oss hvor lang tid månen bruker rundt jorda -Når den lyse siden har form som en p, er månen pågående -Når den lyse siden har form som en a, er månen avtakende

22

23 DAG og NATT JORDAS ROTASJON og AKSE - Jorda bruker 24 timer på å snurre rundt sin egen akse. - På den siden som vender mot sola, er det dag, mens på den motsatte siden har natt.

24 ÅRSTIDER Når vi har sommer i Norge, peker vår del av jorda mot sola. når vi har vinter, peker vår del bort fra sola. På den sørlige halvkulen er det Sommer i januar, og vinter i juni.

25 JORDAS BEVEGELSE RUNDT SOLA MIDNATTSOL og MØRKETID - Når jorda beveger seg rundt sola, står jorda litt på skrå i forhold til banen den beveger seg i. Aksen til jorda peker hele tiden i samme retning i verdensrommet. - Når vår del av jorda peker inn mot sola, treffer solstrålene oss nesten hele døgnet, og vi har sommer. De områdene som ligger nord for polarsirkelen, har sol hele døgnet. Vi kaller det midnattssol. - Andre ganger peker vår del av jorda bort fra sola, og vi har vinter. De nordligste områdene treffes ikke av solstråler i det hele tatt, og det er mørketid nord for polarsirkelen.

26 MÅNEFASER ) pågående ( avtagende - Månefasene forteller oss hvor lang tid månen bruker på én runde rundt jorda. -Når det erfullmåne, er månen på den ene siden av jorda og sola på motsatt side, men de er ikke helt på linje -Den delen av månen som vi ser fra jorda, ligger badet i sollys. Andre ganger befinner månen seg på den andre siden av jorda. På den delen av månen som vi ser fra jorda, er det nå skygge, og vi har nymåne. Det er 29.5 døgn mellom hver gang det er nymåne. I løpet av denne tiden beveger månen seg én gang rundt jorda -> en måned.

27 formørkelser -en måneformørkelse oppstår når månen kommer mellom sola og jorda. -en formørkelse varer noen minutter. Forrige gang var i 1954 og neste gang blir i ved en solformørkelse faller månens skygge på jorda. -ved en måneformørkelse faller jordas skygge på månen.

28 laget av Tonje e Stian Espen

29 Vannets Kretsløp! Vannet på jorda er ikke i ro. Store mengder vann beveger seg hver dag gjennom det vi kaller vannets kretsløp. Faktisk kan vi tenke på dette som et gigantisk gjenbrukssystem hvor vi kan bruke vannet om igjen og om igjen.

30 Vann! Jorden består av 97% saltvann og 3% ferskvann. Grunnvann befinner seg på grunnen mellom grus og stein. Vann er viktig for mennesker.

31 Viktige elver og innsjøer! Nilen den renner over 6000km. Den er framidten i Afrika til. utløpet i Egypt Glomma 600km og bajhalsjøen er også viktige elver og innsjøer.

32 Våtmarksområde! Der det er vått for eksempel i myrområde er det mye mat, og fuglene lever der, derfor er våtmarksområde veldig viktig for fuglene og andre smådyr og mikroorganismer.

33 Vann er viktig Vann kan brukes til mye annet en å drikke! Vanne blomster Dusje Vaske Matlaging Nedbør

34 Havstrømmer Røde er varmestrømmer Blå er kaldestrømmer. Viktige havstrømmer er golfstrømmen, havstrømmer fører til kalde og varme på jorda.

35 Øst-Grønlandsstrømmen Den nordamerikanske strømmen Golfstrømmen kanaristrømmen Den nordlige ekvatorialstrømmen

36 Laget av: Kristian Hoel Håvar Lien Lise Klingen

37 Klima og klimasoner Av: Anne, Markus, Kenneth og Nina P.

38 Klimasoner fire ulike temperatursoner eller klimasoner. avhengig av høyde h over havet. I polarsonen er klimaet for kaldt til vanlig jordbruk. Den tropiske sonen ligger som et belte rundt ekvator.

39 Hva er klima? Beregnet påp en 30-årig periode. Klima er gjennomsnittsværet. Vi mennesker er veldig avhengig av klimaet vi lever i.

40 Hvorfor er klima forskjellig? Solplassering Havstrømmer Nærme ekvator? Nærme vannet? Tette byer?

41 Hvordan kan mennesker forandre klimaet? Til det bedre Vi kan begynne å rense røyken r vi slipper ut. Elbiler. Bruk bio-bensin bensin. (gjenbruk av co2) Til det dårligered Vi slipper ut mye forskjellige gasser. Industrier slipper ut for mye røyk. r

42 Hva skjer hvis klimaet forandres? Global oppvarming. Havet stiger Land oversvømmes. Mye varmere Mindre snø

43 Hvordan døde d de dinosaurene ut? FORSKJELLIGE MENINGER. Meteoritt. Vulkanutbrudd Klimaendringer Skogbranner Drukning Mangel påp mat

44 El niño Forandringer i havstrømmene Betyr jesusbarnet Forandrer klimaet i land. Økt nedbør Eksistert i tusenvis av år. Siden 1950 har vi hatt 13 el niño- opplevelser

45 TAKK FOR ÅSS HÅPE DÅKK D TØKT T DE VA BRA.. FRÅ ANNE MARKUS KENNETH NINA P.

46 KOSMOLOGI Universets geografi og historie. Universets geografi og historie.

47 Galaksehoper Galaksehoper Galaksene er samlet i grupper som vi kaller galaksehoper. Noen galaksehoper kan bestå av Galaksene er samlet i grupper som vi kaller galaksehoper. flere tusen galakser og ha en utstrekning på Noen galaksehoper kan bestå av flere tusen galakser mange millioner lysår. Andre hoper er mindre og ha en utstrekning på mange millioner lysår. som vår egen og består av 30 galakser. Denne er Andre hoper er mindre som vår egen og består av 30 galakser. bare en av tusenvis av galaksehoper som Denne er bare en av tusenvis av galaksehoper som astronomene har oppdaget. astronomene har oppdaget. galaksehopene Galaksehopene samler seg i enda større hoper som vi kaller superhoper. samler seg i enda større hoper som vi kaller Mellom disse er det store områder med tomrom. superhoper. Mellom disse er det store områder Det finnes omtrent 100 milliarder galakser og 100 milliarder stjerner i hver galakse. med tomrom. Det finnes omtrent 100 milliarder galakser og 100 milliarder stjerner i hver galakse.

48 Hvor stort er Hvor stort er universet universet Hvor stort er universet?? Det fjerneste himmellegemet vi kan se med øynene er Andromedatåken. Den ligger 2,3 millioner lysår unna jorda. De fjerneste himmellegemene vi kjenner er i dag er Det kavasarene. fjerneste himmellegemet Kvasarer er trolig vi kan sentrum med i øynene er Andromedatåken. Den eksploderende ligger 2,3 millioner galakser lysår og sender unna jorda. ut De enorme fjerneste mengder himmellegemene energi vi kjenner er i dag er kavasarene. Kvasarer er trolig sentrum i eksploderende galakser og sender ut enorme mengder energi.

49 UNIVERSETS UTVIKLING: UNIVERSETS FØDSEL DET STORE SMELLET: Når astronomene forsker på di fjerne galaksene, tyder strålingen på at de beveger deg fra hverandre. Jo lenger ut i universet galaksene er, jo større fart ser de ut til og ha fra oss. Den vanligste teorien til at universet startet med det store smellet, eller Big Bang. De fleste astronomene mener at det skjedde for 13,7 milliarder år siden. Da var universet så varmt og tett og temperaturen var mange milliarder grader. Det utvider seg fortsatt, og alle delene beveger seg bort fra hverandre. ROMMET VOKSER MEN HVOR LENGE: Astronomene er ganske sikre på at universet utvider seg, men de er ikke siker på at utvidelsen vil fortsette evig. Det kommer ann på hvor stor massen i universet er. Astronomene tror at det kansje finnes mengder av mørk materiale som ikke er oppdaget enda. Hvis massen er stor nok vil tyngdekreftene på et tidspunkt kan føre til at universet trekker seg sammen igjen.

50 ET NYTT SMELL? ET NYTT SMELL? Astronomene er altsåer ikke altså siker på ikke om universet siker på vil om fortsette universet å utvide seg vil eller fortsette trekke seg åsammen utvide og seg kanskje eller eksplodere trekke på seg nytt? sammen og kanskje eksplodere I dag er de fleste astronomene enige om påat nytt? universet ble til med det store smellet, og I det dag er det er mest de fleste sannsynlige astronomene fordi det stemmer enige best om med resultatene. universet ble til Men med det det finnes store også i midlertidig smellet, også og andre det teorier, er det blant mest annet sannsynlige Steady state-teorien. fordi Den går ut på at universet det stemmer verken utvider best seg med eller trekker resultatene. seg sammen, og heller ikke har Men noen det begynnelse finnes også eller slutt. i midlertidig også andre teorier, blant Denne teorien har liten vitenskapelig annet Steady tilsluttning state-teorien. i dag, selv om enkelte forskere fortsatt holder Den går fast ved ut på den. at universet verken utvider seg eller trekker seg sammen, og heller ikke har noen begynnelse eller slutt. Denne teorien har liten vitenskapelig tilsluttning i dag, selv om enkelte forskere fortsatt holder fast ved den.

51 Dette var litt om universets kosmologi. Dette var litt om universets kosmologi. Laget av: Ann Siri S. og Ola L.M

52 Kosmologi

53 Universets fødsel Den vanligste teorien er at universet startet med the Big Bang. De fleste astronomer mener at dette skjedde for 13,7 milliarder år siden. Universet ble til i the Big Bang og utvidet seg raskt.

54 I følge big bang teorien ble universet skapt ved at all masse i universet var samlet i en bitte liten klump. Når denne klumpen eksploderte ble lys og materiale sendt ut i voldsomme mengder. Du må reise fortere enn lysets hastighet For å kunne nå igjen universets ende.

55 Hva skjer fremover? Astronomene vet ikke om universet vil fortsette å utvide seg eller trekke seg sammen og kanskje eksplodere på nytt. I så tilfelle kan det hende vi lever i et pulserende univers som eksploderer å trekker seg sammen gjentatte ganger.

56 Universets utvikling Universet utvikler seg ved å utvide seg, men det er ikke sikkert det gjør det for evig. Det har det gjort siden the Big Bang. Astronomer tror at det kanskje kan finnes enorme mengder av mørk materiale, noe vi ikke har oppdaget ennå. Universets utvikling

57 Andre teorier om universets Den tidligste former for kosmologi finnes i religionenes opphavsmyter, som søker forklaringer hvordan verden oppsto og hva verden består av. Oppfatninger om verdens skapelse og undergang danner i religionene et rammeverk for å forstå menneskets plass i universet og dets forhold til gudene. utvikling.

58 Steady State Teorien Den går ut på at universet har vært sånn bestandig og at det ikke rører på seg. Religiøse Teorier Det går ut på at Gud skapte alt på 6 dager og hadde en hviledag tilslutt.

59 Mytologisk teori Først ingenting. Så kom Gaia og noen andre guddommer opp: Eros, Abyss og Erebos. Uten assistanse fødte Gaia himmelen som så befruktet henne. Så kom Zeus og utfordret faren sin til kamp om å være kongeguden. Zeus vant.

60 Laget Av: Tonje Hilstad Sondre Hellesvik Karen Snoen

61 Melkeveisystemet. Planeter, Stjerner og Galakser Brikker i det store puslespillet. Melkeveien Vår egen galakse. Størrelser Og Avstander.

62 Planeter Stjerner og Galakser Brikker i det store puslespillet. Stjerner. Planeter. Galakser.

63 Stjerner. Stjerne er en svært varm kule av glødende gass. Temperaturen i de innerste lagene kan komme opp i mange millioner grader varmt nok til at det kommer i gang kjernereaksjoner i det hydrogenkjerner smelter sammen og frigjør mye energi. Sola er den stjernen vi kjenner best. Det finnes mange stjerner som er mindre enn sola, og det finnes stjerner som har mange ganger større masse enn sola. Stjerner dør ved at de slokner eller eksploderer.

64 Planeter. Planeter er også dannet av støv og gass.. Men det er mye mindre masse enn stjernene. Planetene er ikke glødende gasskuler som sender ut glødende lys. Temperaturen blir aldri mer enn noen hundre grader. Planetene er kalde. Alt i vårt solsystem er satt sammen av gass og støv. Det vil si at til og med jorda og vi mennesker er satt sammen av stjernestøv.

65 Galakser. En galakse er en enorm samling av stjerner. Sola tilhører en galakse som heter melkeveisystemet, men vi kaller den ofte bare Melkeveien. Mellom galaksene er det tomrom. Det er ca. to hundre millioner stjerner i vår galakse. Melkeveien er en spiralformede galakse.

66 Melkeveien Vår egen galakse. Stjerner Og Stjernebilder.

67 Stjerner Og Stjernebilder. Karlsvogna og Orion er de mest kjente stjernebildene. Karlsvogna ligner på en vogn med håndtak. Orion ligner på en mann med belte som peker ned til venstre på Sirius, som er den som lyser sterkest på stjernehimmelen. Karlsvogna. Orion.

68 Størrelser og Avstander. Fra millimeter til lysår. Et lysår er den avstanden lyset tilbakelegger på ett år. Lyset beveger seg km på ett sekund. Fra månen til jorda er det km. Måneraketten Apollo 11 brukte tre dager på ferden. Fra sola til jorda er det 150 millioner km. Lyset bruker bare 8 minutter og 20 sekunder på denne turen. Stjernene du ser på himmelen ligger mindre enn 1000 lysår borte. Stjerne opptil 50 lysår unna.

69 Jorda Og Månen. -> Solsystemet. -> Melkeveisystemet. -> Universet. ->

70 Kilder. Tellus 8, Ekeland, Johansen, Strand, Rygh, Aschehoug, Universet, E.Tandberg, Faktum Forlag A/S, 1989 Laget av: Sondre! Inger Marie! Kari!

71 Melkeveien I denne lysbildefremvisningen skal vi vise litt om: Galakser Stjerner Planeter

72 Galakse Galakse er en stor samling av stjerner, interstellar gass og støv. I verdensrommet svever det minst 10milliarder galakser.

73 Vår egen galakse Melkeveien er Jordas egen galakse. Den består av ca. 200 milliarder stjerner. Melkeveiensystemet er en spiralgalakse.

74 Stjernebilder Stjernebilder er bilder som stjernene har dannet. Eks. Karlsvogna (Store Bjørn), Orion, Polarstjerna, Sirius, Nordstjerna, Perseus.

75 Stjerner En stjerne er en stor kule med glødede gass i. Den består av blant annet hydrogengass.

76 Planeter En planet er ei kule som ikke sender ut eget lys. De er dannet av støv & gass Overflatetempraturen er på ca Grader til 500 grader.

77 Laget av Sondre DG, Kent & Solveig

78 Andreas, Marit L & Cecilie

79 Romhistorie Emner vi skal ha om: Utviklingen fra verdensbildet. Oppdagelsene til Isaac Newton. Sputnik Romprogram. Apollo Romprogram Romkappløpet mellom supermaktene.

80 Utviklingen fra verdensbildet Før mente de at jorda var i sentrum. De sa at sola, månen, planetene, stjernene beveget seg i sirkelrunde baner rundt jorda, og at jorda sto stille i midten. Men Copernicus mente at sola var i sentrum, og at jorda og planetene beveget seg i sirkler rund sola.

81

82 Oppdagelsene til Isaac Newton Isaac Newton reknes som at av de største genier som noen gang har levd. Han var både matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof som er allment betraktet som en av tidenes største forskere og matematikere. Isaac Newton fant ut om gravitasjonskraften eller tyngdekraften. Det var at alt som har masse, tiltrekker hverandre med en kraft. Gravitasjonskraften eller tyngdekraften holder alt sammen i rommet. Den gjør slik at månen går rundt jorda, og jorda går rundt sola.

83 Isaac Newton

84 Sputnik romprogram 4 oktober 1957 skjøt Sovjetunionen opp den første satellitten, Den som het Sputnik 1. Senere på høsten skjøt de opp Sputnik 2 som hadde med seg det første levende vesen ut i verdensrommet. Det var en hund som het Laika. Hun tilbrakte en uke i rommet, men det var ikke mulig og få henne ned igjen. I april 1961 ble russeren Jurij Gagarin det første mennesket i rommet. Han fullførte en runde rundt kloden, og kom helskinnet ned på jorden igjen etter 108 minutter.

85 Apollo romprogram Amerikanerne var lamslått over Sovjetunionenes suksess i verdensrommet. Etter ``Sputnik Sjokket bestemte de seg for at de skulle klare å sette ned mennesker på månen innen utgangen av årene. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA satte i gang et svært omfattende forskningsprosjekt og sendte opp en rekke romfarttøyer med navnet Apollo. Med Apollo 11 den 21. juli 1969 ble Neil Armstrong det første mennesket i historien som satte foten sin på et annet himmellegeme enn jorda. Apollo forsatte med månelandningene fram til 1972.

86 Apollo 11 Sputnik 1

87 Romkappløpet mellom supermaktene Kappløpet var om og komme først til månen. Rusiske Sputnik 1 var først til rommet med hunden Laika. Amerikanske Apollo var først til månen med Neil Armstrong og Edwin Eugene Aldrin Så dermed var amerikanerne først på månen, og vant romkappløpet.

88 Et lite skritt for menneskene, et kjempesprang for menneskeheten Neil Armstrong

89 Andreas, Marit L, Cecilie

90 Romhistorie.

91 Geosentriske verdensbildet! Helt til for år siden trodde folk på det Geosentriske verdensbildet. Det vil si at jorda sto stille i Sentrum, mens andre planeter Sirklet rundt jorda!

92 Babylonerne For 5000 år siden gjorde de gamle babylonerne observasjoner over verdensrommet. De kartla himmelbevegelsene og posisjoner til ulike tider på året.

93 Nicolaus Copernicus ( ) Copernicus var den første som mente at det var sola som stod i sentrum! Han var prest, og visste det var farlig å hevde noe sånt... Derfor ble teorien først kjent etter hans død. copernicus

94 Galileo Galilei ( ) Astronom,matematiker og fysiker Et av de største genier verden har sett Han ble inspirert av copernicus og i 1609 bygde han et teleskop Førte til oppdagelsene av månene til jupiter Galileo Galilei

95 Heliosentriske verdensbilde! Nicolaus Copernicus mente at sola sto i sentrum,og at jorda og planetene beveget seg i sirkel i rundt sola. Dette kalles det heliosentriske verdensbilde.

96 Isaac Newton ( ) Arbeidet med teologi,matematikk,lys og tyngdekraft En ener på alle disse tingene. En myte vil ha det til at Newton fikk ideen til tyngdeloven når han fikk en eple i hodet! Isaac Newton

97 Den 4.oktober 1957 skjøt Sovjetunionen opp en satellitt, som het sputnik 1. Senere ble hunden Laika det første levende vesen i rommet, med sputnik 2. Jurij Gagarin, første menneske i rommet i april Sputnik

98 NASA satte i gang en rekke forskningsprosjekt etter sjokket over sputnik. Den 21.juli 1969 ble forskningsprogramet oppnådd, med apollo 11 da Neil Armstrong ble det første menneske som satte foten sin på et annet himmellegeme enn jorda! Neil Armstrong

99

100 Solsystemet

101 Sola Sola gir fra seg energi fordi det er så varmt at hydrogenatomene smelter sammen og gir fra seg energi. Sola er egentlig like stor som alle andre stjerner, men den er veldig nærme jorda.

102 Fakta om Sola Den er omtrent 4,6 milliarder år gammel og har nådd omtrent halvveis i livet sitt. Om ca. fem milliarder år vil den ha brukt opp alt hydrogenet. Da vil den svulme opp og bli 100 ganger større en seg selv, men etter noen 100milloner år, vil den skrumpe inn og forsvinne sier forskerne. I kjernen av sola er varmen opp i hele 15 millioner grader! Mens på overflaten er det bare 6000 grader. Sola har en diameter på 100 ganger større en jorda.

103 Månen Diameteren til Månen er ca. 1/4 av Jordas diameter. Temperaturen på Månen varierer fra -180 grader C til ca. 20 grader C. Månen har ikke noen atmosfære, derfor er det ingen skyer som ødelegger sikten. Neil Armstrong var det første mennesket som gikk på Månen etter at han klatret ut av månelandingsfartøyet Apollo 11 den 21. juli 1969.

104 Bilder av Planetene(:

105 Merkur, Venus, Jorda og Mars Merkur er den er den innerste av de 9 planetene i solsystemet vårt. Den er den nest minste planeten. Temperaturen er fra 430C. Til 180 kuldegrader. Venus er den planeten som lyser mest av alle planetene i solsystemet. Venus blir kalt Aftenstjernen eller morgenstjernen. Jorda er den eneste planeten med liv. Temperaturen er akkurat passe til at det skal finnes flytende vann. Atmosfæren rundt jorda beskytter mot de varmeste solstrålene. Mars er veldig lett å observere fra Jorda. Mye av jorden på Mars er dekket av sand og støv. Mars er den planeten som ligner mest på jorda. Forskerne tror att det finnes vann under overflaten til Mars

106 Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun Jupiter og Saturn er to gassplaneter. Jupiter er den største av alle Planetene i vårt solsystem. Saturn er lett å kjenne igjen på de store ringene som går rundt planeten. Uranus kan ses fra jorda uten stjerne kikkert. Den er en stor gassplanet. Neptun et ca. like stor som Saturn. Den har navn etter havets gud.

107 Pluto Pluto er den minste av alle Planetene. Den ble først oppdaget i Den har en avlang bane som ligger på skrå i forhold til de andre Planetene. Etter 2006 regnes ikke Pluto som en Planet lengre og vårt solsystem vil alltid ha 8 Planeter. Bilde av Pluto..

108 Planetenes størrelse Merkur: 4/10 av Jordas størrelse Venus: 1/1 av Jordas størrelse Jorda: 1/1 Mars: ½ av Jordas størrelse Jupiter: 11 ganger større en Jorda Saturn: 9 ganger større en Jorda Uranus: 4 ganger større en Jorda Neptun: 4 ganger større en Jorda Pluto: 1/5 av Jordas størrelse

109 solsystemet

110 SOLA HYDROGEN PÅ SOLA SKJER SLIKE KJERNEREAKSJONER 90 BILLIONER BILLIONER HVERT SEKUND.

111 MERKUR MERKUR ER NÆRMEST SOLA. DEN ER NEST MINSTE PLANETEN. TEMPERATUREN KOMME OPP I GRADER CELICIUS.

112 VENUS DEN ER NR.2 I SOLSYSTEMET. VENUS LYSER 3. STERKEST PÅ HIMMELEN. TEMPERATUREN PÅ VENUS ER 430 GRADER CELSIUS. ATSMOFÆREN BESTÅR AV KARBONDIOKSID.

113 JORDA JORDA ER ENESTÅENDE I SOLSYSTEMET. TEMPERATUREN PÅ JORDA ER AKKURAT PASSE TIL AT DET FINNES VANN I FLYTENDE FORM NESTEN OVER HELE KLODEN.

114 MARS MARS ER DEN PLANETEN SOM LIKNER MEST PÅ JORDA. DET ER EN DEL BEVISER SOM TYDER PÅ AT DET HAR VÆRT LIV PÅ MARS

115 JUPITER OG SATURN Jupiter og Saturn er to enorme gass planeter som består for det meste av hydrogen og helium. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem. Saturn er lett å kjenne igjen pga. de tre ringene. Jupiter Saturn

116 Uranus og Neptun Uranus Uranus og Neptun er de to ytterste planetene. Uranus har som Saturn tre ringer. Neptun er oppkalt etter den greske hav guden. Neptun

117 Planeter vi kan se Merkur. Venus. Mars. Jupiter. Saturn. Uranus.

118 Vandrere på stjernehimmelen Nonen lysende punkter på stjernehimmelen flytter seg fra kveld til kveld. Det er planeter. For å se den på natten må du peke ut solens bane om dagen.

119 Vannets Kretsløp! Vannet på jorda er ikke i ro. Store mengder vann beveger seg hver dag gjennom det vi kaller vannets kretsløp. Faktisk kan vi tenke på dette som et gigantisk gjenbrukssystem hvor vi kan bruke vannet om igjen og om igjen.

120 Vann! Jorden består av 97% saltvann og 3% ferskvann. Grunnvann befinner seg på grunnen mellom grus og stein. Vann er viktig for mennesker.

121 Viktige elver og innsjøer! Nilen den renner over 6000km. Den er framidten i Afrika til. utløpet i Egypt Glomma 600km og bajhalsjøen er også viktige elver og innsjøer.

122 Våtmarksområde! Der det er vått for eksempel i myrområde er det mye mat, og fuglene lever der, derfor er våtmarksområde veldig viktig for fuglene og andre smådyr og mikroorganismer.

123 Vann er viktig Vann kan brukes til mye annet en å drikke! Vanne blomster Dusje Vaske Matlaging Nedbør

124 Havstrømmer Røde er varmestrømmer Blå er kaldestrømmer. Viktige havstrømmer er golfstrømmen, havstrømmer fører til kalde og varme på jorda.

125 Øst-Grønlandsstrømmen Den nordamerikanske strømmen Golfstrømmen kanaristrømmen Den nordlige ekvatorialstrømmen

126 Laget av: Kristian Hoel Håvar Lien Lise Klingen

127 Vann er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl. Dens kjemiske formel er H2O, som betyr at et molekyl vann består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom. Vann finnes nesten overalt på Jorda og er livsnødvendig for alt kjent liv. Omtrent 70% av Jordas overflate er dekket av åpent vann (hav, innsjøer og elver)

128 Vannets kretsløp drives direkte av solenergi. Når solen varmer opp vannet i hav og overflatevann skjer det en fordamping. Vanndampen stiger inntil det nå kaldere luftlag hvor vannet kondenserer og det dannes skyer. Vannet faller ned igjen i form av regn, hagl eller snø.

129 Vannet på jorda er aldri i ro. Store masser med vann beveger seg hvert døgn gjennom det vi kaller vannets kretsløp.

130

131 En innsjø er en fordypning i jordens overflate som inneholder vann. En Innsjø renner ut i Elver! Verdens største innsjø er Kaspihavet, Den dypeste er Bajkalsjøen i Sibir. Elver er utspringere som renner ut fra innsjøer og til slutt renner ut i havet. Amazonaselva (spansk og portugisisk elv i Sør- Amerika. En av de største elvene i verden.

132 Grunnvann er vann som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og porer i grunnen er helt fylt med vann. Grunnvannet har ofte en bedre kvalitet som drikkevann enn overflatevannet Grunnvannet er derfor en vanlig drikkevannskilde og kan også bli tappet på flasker og solgt som kildevann.

133 Ferskvann er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter. Ferskvann finnes i Innsjøer, Tjern og Dammer. Saltvann er vann i havet. Dette vannet har et saltinnhold som er høyere enn ferskvann. Det er fordi gjennom millioner av år har fjellene avsatt mineraler, og spesielt salter til havet Saltvann: 97 % Ferskvann: 1 % Is: 2 %

134 Havstrømmer er vannmasser som påvirket av ulike krefter blir presset rundt i verdenshavene. Golfstrømmen er en varm havstrøm som fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet. De ulike kreftene kan være jordrotasjon, vanntemperatur, vind, saltholdighet og påvirkning fra månen. Golfstrømmen

135 - Marit Sørum - Emil Asbøll - Ida Charlotte Westerås - Bjørnar Lillemo

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn Inntil 60 minutter Kloder i bevegelse er et skoleprogram der undervisningen foregår i det flotte planetariet vårt. Vårt overordnede

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

1153 forbløffende fakta

1153 forbløffende fakta John Lloyd, John Mitchinson & James Harkin QI 1153 forbløffende fakta oversatt fra engelsk av Christian Rugstad FONT FORLAG innledning Jeg er ingen dikter, men hvis du tenker selv etter hvert som jeg skrider

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Innledning Prosjektet i FYS-MEK1110 v06 handler om å forske litt på hvordan Jupiters bane er, og hvordan denne kan sammenliknes ved andre baner i solsystemet.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Kjenn på gravitasjonskraften

Kjenn på gravitasjonskraften Kjenn på gravitasjonskraften Klasseromressurs for grunnskolen Kort om aktiviteten I denne aktiviteten lærer elevene om gravitasjonskraften og hvilke krefter som virker på alt i universet. Vi prøver å svare

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole -et unikt fingeravtrykk for en eksoplanet- Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 80 min Erfare at hvitt lys består av mange farger Lære

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireBLÅ Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire blå er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL PAPPALEIR KVIKK LUNSJ LEIR YNGRES PÅSKELEIR LOVED LEIR 12.-14 MARS 26.-29 MARS 29.MARS - 1.APRIL 1. - 4.APRIL GODT NYTT LEIRÅR! SNØEN LIGGER TETT RUNDT TROVASSLI,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer