Av Jesper Grønne. Pass på vinden

Transkript

1 Fang nattens FENOMENER Av Jesper Grønne I de kommende månedene kan du fotografere mange flotte himmelfenomener. MED EN HELT VANLIG FOTOUTRUSTNING er du raskt i gang. Når Sola har gått ned, månelyset er svakt, og det er opphold, åpner himmelen en mulighet for en masse spennende motiver, som du uten problemer kan knipse med helt enkelt kamerautstyr. Det kan vi blant annet takke de nyeste kameraene for, som kan fotografere med ISO-verdier på 3200 og 6400 uten å levere ødeleggende bildestøy. Fotograferingen foregår naturlig nok i mørket. Derfor er det behov for relativt lange lukkertider, men da Jorden roterer vil du ofte få flytende stjerner og lignende dersom du bruker lange brennvidder. Derfor er det best å bruke korte brennvidder når du fotograferer med vanlig kamerautstyr. Har du et fiskeøye-objektiv eller en kraftig vidvinkel er det optimalt, men du kan også bruke en standardoptikk på f.eks. 50 mm. Vil du bruke de lengste brennviddene bør du benytte deg av en såkalt motormontering av kameraet på stativ. Den kan nemlig følge himmelens langsomme bevegelser. I denne artikkelen fokuserer vi ikke på dyrt og avansert utstyr og viser deg hvordan du kan fotografere himmelfenomener uten motormontering og store teleskop. Her er tommelfingerreglen at jo kortere brennvidden er, jo lenger lukkertid kan du bruke. Pass på vinden Generelt bør det brukes et solid stativ, det bør fotograferes i raw og velges manuell innstilling av fokus, ISO, blender og lukkertid. Ta noen prøvebilder for å finne den rette eksponeringen. Du bør ikke trykke på kameraets utløser da dette vil gi uskarpe bilder. Bruk derfor selvutløser eller fjernutløser i stedet. Sørg for å stå i ly, da vind også kan gi uskarpe bilder, spesielt dersom du eksperimenterer med lange brennvidder. Det er lettest å fokusere manuelt ved hjelp av live view på skjermen og velge en forstørrelse på 10x, slik at du kan se detaljene. Etterbehandling av disse bildene forbedrer motivet. Det finnes mange avanserte teknikker og programmer, men en enkel justering i Photoshop eller Elements med Levels, Curves, Hue/Saturation samt noe støybehandling kan gi en stor forbedring. I denne artikkelen kan du se motivenes vanskelighetsgrad. Det gjelder både i forhold til motivets unikhet og teknikk. 8 2 Slik kommer du i gang: Med et vanlig objektiv og noen få hjelpemidler er du raskt klar til å fotografere nattehimmelens flotte motiver. Det er bildene i denne artikkelen et godt bevis på. Skal du fotografere fjernere galak- ser kan du med fordel skaffe et teleskop og en motormontering for rundt 1500 kroner og oppover Et speilrefleks- eller systemkamera, som tar bilder på høy ISO. 2 En tele, et standard- eller vidvinkelobjektiv. Gjerne lyssterkt. 3 Bruk kameraets live view-funksjon. Velg10x forstørrelse. 4 En Zippo-håndvarmer kan brukes som antiduggsystem. 5 Slå av falskt lys ved å legge en papirbit foran søkeren. 6 Stabil kameramontering er nødvendig. Bruk et stativ. 7 Bruk en fjernutløser. Alternativt kan du bruke selvutløseren. 8 Evt. et lysforurensningsfilter, som settes nederst i optikken.

2 BARE FOR ABONNENTER Lær alt om å bruke live view til bildene dine på digital-foto.no/122 EXIF: 30 sekunder / F3.5 / ISO 2500 / 24 mm Melkeveien Melkeveien er vår egen galakse sett innenfra. Vi ser derfor bare en liten del av galaksen, aldri hele galaksen samtidig. Melkeveien er alltid på himmelen, men lyset fra solen, månen eller lysforurensning fra kunstig lys kan drukne det samlede kosmiske lyset fra flere hundre milliarder stjerner. På slutten av året ser vi de ytre delene av galaksen best, og får dermed de beste bildene. I de lyse sommermånedene drukner Melkeveiens lys i mørket. På sensommeren er galaksens sentrum synlig, lavt i sørlig retning. På månefrie netter er Melkeveien mest synlig. Det må selvfølgelig være klart vær, samtidig som den øvre atmosfæren helst bør være rolig. De øvre atmosfæriske forholdene er skiftende akkurat som været. Melkeveien inneholder mange rødlige stjernetåker av hydrogengass og kuleformede stjernehoder, som er med på å gi flotte nyanser og kontraster i bildene. Dette bildet av Melkeveien er laget av flere overlappende bilder som senere er satt sammen til et alternativt panorama i et bildebehandlingsprogram. Finn et mørkt sted for å få et detaljert og kontrastfylt bilde. Det kan f.eks. være et naturområde. Fotografer gjerne en kveld det er usedvanlig mange synlige stjerner på himmelen. Sett kameraet på manuelt program, og velg samme innstillinger i alle bildene, slik at eksponeringene blir like i bildene som skal settes sammen. DEN TEKNISKE DETALJEN: Da det skal langtidseksponeres, bør du bruke kameraets selvutløser. En fjernutløser gir deg enda bedre kontroll over eksponeringen. Her kan du velge både lukker tider som er lengre enn 30 sekunder, og programmere den til å utløse kameraet på et bestemt tidspunkt. Melkeveien er med de røde gasståkene, og mørke støvskyene svært karakteristisk. Nabogalaksen vår, Andromeda ses som en liten stripe midt i bildet. ADE2013/tovovan/ShutterStock.com 63

3 Meteorstormen Orionidene kan allerede ses den 21. oktober. Den har felles utspringspunkt i konstellasjonen Orion. På bildet her ser vi meteorstormen Draconidene. I bakgrunnen kan du se litt rødt og grønt nordlys. Zodiakallyset Zodiakallyset er refleksjon av sollys i en skive av utallige mikroskopiske støvpartikler i solsystemets plan. Zodiakallyset ses med en bred basis nær horisonten, over er det en skrå kjegleformet struktur. På høsten ses fenomenet minutter før soloppgang i østlig retning. På våren ses zodiakallyset i vest minutter etter solnedgang. Bildet til høyre er fra våren, der kjeglens topp lå mot venstre. Finn et mørkt sted, minst 50 km fra nærmeste by. På høsten lener kjeglen seg mot høyre. Bruk en kraftig vidvinkel, slik at du får med forgrunnen. Velg en stor blenderåpning som F2.8. EXIF: 20 sekunder / F2.8 / ISO 3200 / 14 mm Zodiakallyset er den skrå kjegleformede lysstrukturen som strekker seg fra horisonten og opp til den klare planeten Jupiter. EXIF: 13 minutter / F8.0 / ISO 400 / 24 mm Stripene forårsakes av at Jordens rotasjon under eksponering flytter kameraets retning i forhold til stjernene. 64 DIGITAL FOTO 15 14

4 EXIF: 4 sekunder / F3.5 / ISO 2500 / 24 mm Meteorsvermer Det er alltid en sjanse til å fotografere et sporadisk stjerneskudd, også kalt en meteor. Det er en liten partikkel fra rommet, på størrelse med et sandkorn som treffer atmosfæren, brenner opp og etterlater en lysstripe. Et større stykke av eksempelvis en asteroide kan overleve den voldsomme oppbremsningen og ikke brenne opp fullstendig. Dermed faller det en meteoritt ned på jorden, og himmelen lyses opp av en spektakulær og kraftig ildkule. I kometenes bane rundt sola etterlater de en stripe støv i rommet. Når en slik støvstripe krysser Jordens bane, oppstår det en årlig tilbakevendende meteorstorm, når Jorden treffer kometstøvet. Det er dette fenomenet du kan fange med kameraet. Meteorstormene stammer tilsynelatende fra samme punkt på himmelen, men opptrer på hele himmelen. Svermene får navnet sitt etter det stjernebildet de stammer fra. Tauridene henviser f.eks. til Tyren. De viktigste meteorstormene i årets tre siste måneder er: Orionidene (Orion) - 21/10, Tauridene (Tyren) - 3/11, Leonidene (Løven), 18/11 - Geminidene (Tvillingene) - 14/12, Ursidene (Lillebjørn) - 22/12. I parentes kan du se navnet på stjernebildet som hver enkelt meteorstorm springer ut fra. Med meteorstormer kan du på forhånd vurdere komposisjon, forgrunn og meteorenes retning. De stammer jo fra det stjernebildet som meteorsvermen er oppkalt etter. Bruk en vidvinkel og en stor blenderåpning. Ved høy ISO vil du fotografere de svakere meteorene og kanskje til og med nordlys. Sørg for at lukkertiden ikke blir for lang. Slik vil stjernene nemlig lage spor. Ta mange bilder, og velg det beste. I Elements kopierer du områdene med de andre meteorene hit. Velg blandingstilstanden Lighten på disse lagene i Layers. DEN TEKNISKE DETALJEN: På kalde kvelder dannes det lett dugg på objektivet. Det kan motvirkes med en Zippo-håndvarmer som holdes på plass under objektivet med en kraftig strikk. Varmen holder vanligvis objektivets glass duggfritt i mange timer. Stjernestriper Stjernestriper er et bilde på jordens rotasjon rundt sin egen akse. Nordstjernen, også kalt Polaris, flytter seg nesten ikke på himmelen, da den befinner seg i retning av Jordens rotasjonsakse. Alle andre stjerner vi ser roterer seg tilsynelatende rundt Nordstjernen. Langtidseksponering med et fast oppstilt kamera viser stjernenes bevegelse. Jo lenger eksponering, jo lenger striper. Når du langtidseksponerer stjerner, bør du dekke til søkeren. Bruk laveste ISO, og blend ned til minst F8.0. Velg innstillingen Bulb, og styr lukkertiden med en fjernutløser. Stjernetåker I desember kan du knipse den store stjernetåken i Orion M42. Avstanden er cirka 1344 lysår. Oriontåken kan ses svakt bare med øyet, og bedre i en kikkert. Rundt den 19. desember er det intet forstyrrende månelys, og Orion står høyt opp på himmelen. Retningen er sørlig. Rundt kl. 23 til midnatt vil være et godt tidspunkt, hvor Oriontåken vil stå rundt grader over horisonten. Bruk et lyssterkt objektiv på 50 eller 85 mm. Velg høy ISO, og eksponér i ett til tre sekunder, avhengig av brennvidden. Også her er det viktig å befinne seg et mørkt sted. EXIF: 1 sekund / F1.2 / ISO 3200 / 85 mm Vinterens fineste stjernebilde, Orion gjenkjennes på de tre beltestjernene over den lyssterke stjernetåken M

5 EXIF: 1,5 sekunder / F5.6 / ISO 3200 / 400 mm Planeter Solsystemet har åtte planeter, fire små steinplaneter innerst, samt fire store gassplaneter ytterst. Den innerste er Merkur. Den befinner seg alltid nær Sola på himmelen derfor er det mange som aldri har sett Merkur. Få ganger i året er det mulig å se og fotografere Merkur. Det er når planeten går i bane rundt Sola, ikke står foran eller bak, men helt på siden av Sola. Vi kaller det den største østlige og vestlige elongasjon. Akkurat som Månen og Venus har Merkur såkalte faser. Når Merkur, sett fra Jorden, står på den ene siden av Sola, ser vi altså på halvdelen av Merkurs nattside og halvdelen av Merkurs dagside. Merkur vil i 2014 være veldig godt synlig den 1. november. Planeten vil stå opp før Solen og vil derfor være synlig i øst-sydøst 45 til 30 minutter, før Sola står opp. Sjekk ditt lokale tidspunkt for soloppgang på timeanddate.com. Merkur vil stå fem til 15 grader over horisonten, avhengig av tid og sted. Jo tettere på soloppgangen, jo høyere kommer den opp på himmelen, men den blir vanskeligere å se på den lyse himmelen. Finn et godt sted med fritt utsyn til horisonten. Legg merke til Jupiter høyt på himmelen mot sør. Det vil være tre synlige måner rundt Jupiter, den er også verdt å ta bilde av, kanskje mens du venter på Merkur. Med lang brennvidde på mm burde Merkurs fase og Jupiters måner være synlige. Hold lukkertiden under 1,5 sekunder, bruk en relativ høy ISO, og pass på vind og bevegelser. Alternativt kan det med et normalobjektiv tas et landskapsbilde med stjerner og Merkur i bakgrunnen, eksponert i cirka fem sekunder. DEN TEKNISKE DETALJEN: Med den lange brennvidden spiller bevegelser en stor rolle. Bruk derfor kameraets innebygde speillås. Dermed kan speilet utløses først, og kameraet får noen sekunder til å falle til ro før lukkeren utløses. Funksjonen velges i menyen eller på kameraet. Den sjelden observerte og fotograferte innerste planeten Merkur ses rett over de mørke skyene i bunnen av bildet. Deretter ses den tynne nymånen. DETTE SKJER OGSÅ I årets siste tre måneder skjer det en rekke såkalte konjunksjoner. Det er når to himmellegemer står svært tett sammen på himmelen. Det kan være et fascinerende syn. Seks ganger møtes Månen med en planet, kun skilt med mellom en og syv grader. Her ser du dato, planet og tilsynelatende avstand til Månen: 25/10, Saturn, 1 grad 26/11, Mars, 7 grader 2/12, Uranus, 1,2 grader 12/12, Jupiter, 5 grader 19/12, Saturn, 1,5 grader 29/12, Uranus, 1 grad Her er Saturn nær Månen. Gled deg til neste år Den 20/3 er det partiell solformørkelse på formiddagen. Månen vil dekke en del av solskiven, som kan fotograferes med et Baader solfilter. Solformørkelsen er hel på f.eks. Svalbard. Meteorstorm i det kommende året: Bootidene - 4/1, Lyridene - 22/4, Eta-Aquaridene - 5/5, Delta-Aquaridene - 29/7, Perseidene -12/8, Draconidene - 8/10. Før og etter de lyse sommernettene vil det være sjanse for å fotografere nordlys. Følg med på SpaceWeather.com, så du får en aktuell oppdatering om disse mulighetene. Den 28/9 er det total måneformørkelse om morgenen. I det sørlige Skandinavia er formørkelsen overstått før Månen går ned. Nordpå er den full før solnedgang. I 2015 er det hele fire Venus-konjunksjoner. Den 22/2 med Mars. Den 26/10 med Jupiter. Den 28/10 med Mars og Jupiter. Den 7/12 med Månen. 66 DIGITAL FOTO 15 14