Av Jesper Grønne. Pass på vinden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Jesper Grønne. Pass på vinden"

Transkript

1 Fang nattens FENOMENER Av Jesper Grønne I de kommende månedene kan du fotografere mange flotte himmelfenomener. MED EN HELT VANLIG FOTOUTRUSTNING er du raskt i gang. Når Sola har gått ned, månelyset er svakt, og det er opphold, åpner himmelen en mulighet for en masse spennende motiver, som du uten problemer kan knipse med helt enkelt kamerautstyr. Det kan vi blant annet takke de nyeste kameraene for, som kan fotografere med ISO-verdier på 3200 og 6400 uten å levere ødeleggende bildestøy. Fotograferingen foregår naturlig nok i mørket. Derfor er det behov for relativt lange lukkertider, men da Jorden roterer vil du ofte få flytende stjerner og lignende dersom du bruker lange brennvidder. Derfor er det best å bruke korte brennvidder når du fotograferer med vanlig kamerautstyr. Har du et fiskeøye-objektiv eller en kraftig vidvinkel er det optimalt, men du kan også bruke en standardoptikk på f.eks. 50 mm. Vil du bruke de lengste brennviddene bør du benytte deg av en såkalt motormontering av kameraet på stativ. Den kan nemlig følge himmelens langsomme bevegelser. I denne artikkelen fokuserer vi ikke på dyrt og avansert utstyr og viser deg hvordan du kan fotografere himmelfenomener uten motormontering og store teleskop. Her er tommelfingerreglen at jo kortere brennvidden er, jo lenger lukkertid kan du bruke. Pass på vinden Generelt bør det brukes et solid stativ, det bør fotograferes i raw og velges manuell innstilling av fokus, ISO, blender og lukkertid. Ta noen prøvebilder for å finne den rette eksponeringen. Du bør ikke trykke på kameraets utløser da dette vil gi uskarpe bilder. Bruk derfor selvutløser eller fjernutløser i stedet. Sørg for å stå i ly, da vind også kan gi uskarpe bilder, spesielt dersom du eksperimenterer med lange brennvidder. Det er lettest å fokusere manuelt ved hjelp av live view på skjermen og velge en forstørrelse på 10x, slik at du kan se detaljene. Etterbehandling av disse bildene forbedrer motivet. Det finnes mange avanserte teknikker og programmer, men en enkel justering i Photoshop eller Elements med Levels, Curves, Hue/Saturation samt noe støybehandling kan gi en stor forbedring. I denne artikkelen kan du se motivenes vanskelighetsgrad. Det gjelder både i forhold til motivets unikhet og teknikk. 8 2 Slik kommer du i gang: Med et vanlig objektiv og noen få hjelpemidler er du raskt klar til å fotografere nattehimmelens flotte motiver. Det er bildene i denne artikkelen et godt bevis på. Skal du fotografere fjernere galak- ser kan du med fordel skaffe et teleskop og en motormontering for rundt 1500 kroner og oppover Et speilrefleks- eller systemkamera, som tar bilder på høy ISO. 2 En tele, et standard- eller vidvinkelobjektiv. Gjerne lyssterkt. 3 Bruk kameraets live view-funksjon. Velg10x forstørrelse. 4 En Zippo-håndvarmer kan brukes som antiduggsystem. 5 Slå av falskt lys ved å legge en papirbit foran søkeren. 6 Stabil kameramontering er nødvendig. Bruk et stativ. 7 Bruk en fjernutløser. Alternativt kan du bruke selvutløseren. 8 Evt. et lysforurensningsfilter, som settes nederst i optikken.

2 BARE FOR ABONNENTER Lær alt om å bruke live view til bildene dine på digital-foto.no/122 EXIF: 30 sekunder / F3.5 / ISO 2500 / 24 mm Melkeveien Melkeveien er vår egen galakse sett innenfra. Vi ser derfor bare en liten del av galaksen, aldri hele galaksen samtidig. Melkeveien er alltid på himmelen, men lyset fra solen, månen eller lysforurensning fra kunstig lys kan drukne det samlede kosmiske lyset fra flere hundre milliarder stjerner. På slutten av året ser vi de ytre delene av galaksen best, og får dermed de beste bildene. I de lyse sommermånedene drukner Melkeveiens lys i mørket. På sensommeren er galaksens sentrum synlig, lavt i sørlig retning. På månefrie netter er Melkeveien mest synlig. Det må selvfølgelig være klart vær, samtidig som den øvre atmosfæren helst bør være rolig. De øvre atmosfæriske forholdene er skiftende akkurat som været. Melkeveien inneholder mange rødlige stjernetåker av hydrogengass og kuleformede stjernehoder, som er med på å gi flotte nyanser og kontraster i bildene. Dette bildet av Melkeveien er laget av flere overlappende bilder som senere er satt sammen til et alternativt panorama i et bildebehandlingsprogram. Finn et mørkt sted for å få et detaljert og kontrastfylt bilde. Det kan f.eks. være et naturområde. Fotografer gjerne en kveld det er usedvanlig mange synlige stjerner på himmelen. Sett kameraet på manuelt program, og velg samme innstillinger i alle bildene, slik at eksponeringene blir like i bildene som skal settes sammen. DEN TEKNISKE DETALJEN: Da det skal langtidseksponeres, bør du bruke kameraets selvutløser. En fjernutløser gir deg enda bedre kontroll over eksponeringen. Her kan du velge både lukker tider som er lengre enn 30 sekunder, og programmere den til å utløse kameraet på et bestemt tidspunkt. Melkeveien er med de røde gasståkene, og mørke støvskyene svært karakteristisk. Nabogalaksen vår, Andromeda ses som en liten stripe midt i bildet. ADE2013/tovovan/ShutterStock.com 63

3 Meteorstormen Orionidene kan allerede ses den 21. oktober. Den har felles utspringspunkt i konstellasjonen Orion. På bildet her ser vi meteorstormen Draconidene. I bakgrunnen kan du se litt rødt og grønt nordlys. Zodiakallyset Zodiakallyset er refleksjon av sollys i en skive av utallige mikroskopiske støvpartikler i solsystemets plan. Zodiakallyset ses med en bred basis nær horisonten, over er det en skrå kjegleformet struktur. På høsten ses fenomenet minutter før soloppgang i østlig retning. På våren ses zodiakallyset i vest minutter etter solnedgang. Bildet til høyre er fra våren, der kjeglens topp lå mot venstre. Finn et mørkt sted, minst 50 km fra nærmeste by. På høsten lener kjeglen seg mot høyre. Bruk en kraftig vidvinkel, slik at du får med forgrunnen. Velg en stor blenderåpning som F2.8. EXIF: 20 sekunder / F2.8 / ISO 3200 / 14 mm Zodiakallyset er den skrå kjegleformede lysstrukturen som strekker seg fra horisonten og opp til den klare planeten Jupiter. EXIF: 13 minutter / F8.0 / ISO 400 / 24 mm Stripene forårsakes av at Jordens rotasjon under eksponering flytter kameraets retning i forhold til stjernene. 64 DIGITAL FOTO 15 14

4 EXIF: 4 sekunder / F3.5 / ISO 2500 / 24 mm Meteorsvermer Det er alltid en sjanse til å fotografere et sporadisk stjerneskudd, også kalt en meteor. Det er en liten partikkel fra rommet, på størrelse med et sandkorn som treffer atmosfæren, brenner opp og etterlater en lysstripe. Et større stykke av eksempelvis en asteroide kan overleve den voldsomme oppbremsningen og ikke brenne opp fullstendig. Dermed faller det en meteoritt ned på jorden, og himmelen lyses opp av en spektakulær og kraftig ildkule. I kometenes bane rundt sola etterlater de en stripe støv i rommet. Når en slik støvstripe krysser Jordens bane, oppstår det en årlig tilbakevendende meteorstorm, når Jorden treffer kometstøvet. Det er dette fenomenet du kan fange med kameraet. Meteorstormene stammer tilsynelatende fra samme punkt på himmelen, men opptrer på hele himmelen. Svermene får navnet sitt etter det stjernebildet de stammer fra. Tauridene henviser f.eks. til Tyren. De viktigste meteorstormene i årets tre siste måneder er: Orionidene (Orion) - 21/10, Tauridene (Tyren) - 3/11, Leonidene (Løven), 18/11 - Geminidene (Tvillingene) - 14/12, Ursidene (Lillebjørn) - 22/12. I parentes kan du se navnet på stjernebildet som hver enkelt meteorstorm springer ut fra. Med meteorstormer kan du på forhånd vurdere komposisjon, forgrunn og meteorenes retning. De stammer jo fra det stjernebildet som meteorsvermen er oppkalt etter. Bruk en vidvinkel og en stor blenderåpning. Ved høy ISO vil du fotografere de svakere meteorene og kanskje til og med nordlys. Sørg for at lukkertiden ikke blir for lang. Slik vil stjernene nemlig lage spor. Ta mange bilder, og velg det beste. I Elements kopierer du områdene med de andre meteorene hit. Velg blandingstilstanden Lighten på disse lagene i Layers. DEN TEKNISKE DETALJEN: På kalde kvelder dannes det lett dugg på objektivet. Det kan motvirkes med en Zippo-håndvarmer som holdes på plass under objektivet med en kraftig strikk. Varmen holder vanligvis objektivets glass duggfritt i mange timer. Stjernestriper Stjernestriper er et bilde på jordens rotasjon rundt sin egen akse. Nordstjernen, også kalt Polaris, flytter seg nesten ikke på himmelen, da den befinner seg i retning av Jordens rotasjonsakse. Alle andre stjerner vi ser roterer seg tilsynelatende rundt Nordstjernen. Langtidseksponering med et fast oppstilt kamera viser stjernenes bevegelse. Jo lenger eksponering, jo lenger striper. Når du langtidseksponerer stjerner, bør du dekke til søkeren. Bruk laveste ISO, og blend ned til minst F8.0. Velg innstillingen Bulb, og styr lukkertiden med en fjernutløser. Stjernetåker I desember kan du knipse den store stjernetåken i Orion M42. Avstanden er cirka 1344 lysår. Oriontåken kan ses svakt bare med øyet, og bedre i en kikkert. Rundt den 19. desember er det intet forstyrrende månelys, og Orion står høyt opp på himmelen. Retningen er sørlig. Rundt kl. 23 til midnatt vil være et godt tidspunkt, hvor Oriontåken vil stå rundt grader over horisonten. Bruk et lyssterkt objektiv på 50 eller 85 mm. Velg høy ISO, og eksponér i ett til tre sekunder, avhengig av brennvidden. Også her er det viktig å befinne seg et mørkt sted. EXIF: 1 sekund / F1.2 / ISO 3200 / 85 mm Vinterens fineste stjernebilde, Orion gjenkjennes på de tre beltestjernene over den lyssterke stjernetåken M

5 EXIF: 1,5 sekunder / F5.6 / ISO 3200 / 400 mm Planeter Solsystemet har åtte planeter, fire små steinplaneter innerst, samt fire store gassplaneter ytterst. Den innerste er Merkur. Den befinner seg alltid nær Sola på himmelen derfor er det mange som aldri har sett Merkur. Få ganger i året er det mulig å se og fotografere Merkur. Det er når planeten går i bane rundt Sola, ikke står foran eller bak, men helt på siden av Sola. Vi kaller det den største østlige og vestlige elongasjon. Akkurat som Månen og Venus har Merkur såkalte faser. Når Merkur, sett fra Jorden, står på den ene siden av Sola, ser vi altså på halvdelen av Merkurs nattside og halvdelen av Merkurs dagside. Merkur vil i 2014 være veldig godt synlig den 1. november. Planeten vil stå opp før Solen og vil derfor være synlig i øst-sydøst 45 til 30 minutter, før Sola står opp. Sjekk ditt lokale tidspunkt for soloppgang på timeanddate.com. Merkur vil stå fem til 15 grader over horisonten, avhengig av tid og sted. Jo tettere på soloppgangen, jo høyere kommer den opp på himmelen, men den blir vanskeligere å se på den lyse himmelen. Finn et godt sted med fritt utsyn til horisonten. Legg merke til Jupiter høyt på himmelen mot sør. Det vil være tre synlige måner rundt Jupiter, den er også verdt å ta bilde av, kanskje mens du venter på Merkur. Med lang brennvidde på mm burde Merkurs fase og Jupiters måner være synlige. Hold lukkertiden under 1,5 sekunder, bruk en relativ høy ISO, og pass på vind og bevegelser. Alternativt kan det med et normalobjektiv tas et landskapsbilde med stjerner og Merkur i bakgrunnen, eksponert i cirka fem sekunder. DEN TEKNISKE DETALJEN: Med den lange brennvidden spiller bevegelser en stor rolle. Bruk derfor kameraets innebygde speillås. Dermed kan speilet utløses først, og kameraet får noen sekunder til å falle til ro før lukkeren utløses. Funksjonen velges i menyen eller på kameraet. Den sjelden observerte og fotograferte innerste planeten Merkur ses rett over de mørke skyene i bunnen av bildet. Deretter ses den tynne nymånen. DETTE SKJER OGSÅ I årets siste tre måneder skjer det en rekke såkalte konjunksjoner. Det er når to himmellegemer står svært tett sammen på himmelen. Det kan være et fascinerende syn. Seks ganger møtes Månen med en planet, kun skilt med mellom en og syv grader. Her ser du dato, planet og tilsynelatende avstand til Månen: 25/10, Saturn, 1 grad 26/11, Mars, 7 grader 2/12, Uranus, 1,2 grader 12/12, Jupiter, 5 grader 19/12, Saturn, 1,5 grader 29/12, Uranus, 1 grad Her er Saturn nær Månen. Gled deg til neste år Den 20/3 er det partiell solformørkelse på formiddagen. Månen vil dekke en del av solskiven, som kan fotograferes med et Baader solfilter. Solformørkelsen er hel på f.eks. Svalbard. Meteorstorm i det kommende året: Bootidene - 4/1, Lyridene - 22/4, Eta-Aquaridene - 5/5, Delta-Aquaridene - 29/7, Perseidene -12/8, Draconidene - 8/10. Før og etter de lyse sommernettene vil det være sjanse for å fotografere nordlys. Følg med på SpaceWeather.com, så du får en aktuell oppdatering om disse mulighetene. Den 28/9 er det total måneformørkelse om morgenen. I det sørlige Skandinavia er formørkelsen overstått før Månen går ned. Nordpå er den full før solnedgang. I 2015 er det hele fire Venus-konjunksjoner. Den 22/2 med Mars. Den 26/10 med Jupiter. Den 28/10 med Mars og Jupiter. Den 7/12 med Månen. 66 DIGITAL FOTO 15 14

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER Når jeg er ferdig med dette minikurset skal dere skjønne betydningen av følgende begreper: Lysmåling Lysfølsomhet ISO Manuell innstilling Blenderprioritert innstilling

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

STJERNESKUDD I NATTEN

STJERNESKUDD I NATTEN STJERNESKUDD I NATTEN SKREVET AV // BERNT KASTBERG Med sykkelhjul, hodelykt og mobiltelefon samt en god porsjon tålmodighet kan du fange landskaper i mørke på nye fantastiske måter. Bli med ut i nattens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1. Innledning 1.1. Forord 1.2. Problemstilling. 2. Om kamera 2.1. Blender 2.2. Lukker 2.3. ISO

Innholdsfortegnelse. 1. Innledning 1.1. Forord 1.2. Problemstilling. 2. Om kamera 2.1. Blender 2.2. Lukker 2.3. ISO Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1. Forord 1.2. Problemstilling 2. Om kamera 2.1. Blender 2.2. Lukker 2.3. ISO 3. Digital fotografering I bevegelse 3.1. Motivbevegelse med stativ 3.2. Kamerabevegelse

Detaljer

Fotografering av måneformørkelser

Fotografering av måneformørkelser Fotografering av måneformørkelser Odd Høydalsvik 27.02.2007 Utstyr Man kan få mye ut av det man har, f.eks.: Kompaktkamera Speilrefleks med diverse optikk Vidvinkel for å fange hele forløpet Normal for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

Lederen har ordet. Redaktørens hjørne. Februar 2013

Lederen har ordet. Redaktørens hjørne. Februar 2013 Februar 2013 Redaktørens hjørne. Hei igjen, da var Februar nesten over, og et nytt medlemsblad skal ut. Må få takke for de mange positive tilbakemeldingene jeg fikk på forrige blad. Det var meget gledelig.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Teknologiske forklaringer PowerShot G1 X Mark II, PowerShot SX700 HS, IXUS 155 og PowerShot D30

Teknologiske forklaringer PowerShot G1 X Mark II, PowerShot SX700 HS, IXUS 155 og PowerShot D30 Teknologiske forklaringer PowerShot G1 X Mark II, PowerShot SX700 HS, IXUS 155 og PowerShot D30 Dette dokumentet forklarer nye teknologier som ikke er å finne i tidligere modeller. Stor sensor med høy

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE TEKST: TOVE VIRATA BRÅTHEN FOTO: IDA KRISTIN VOLLUM Side 1 UTVIKLE FOTOBLIKKET DITT TA BILDENE PÅ DIN MÅTE! Å ta gode bilder handler om å vise verden på

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

Grunnleggende begreper. Frode Slettum

Grunnleggende begreper. Frode Slettum Grunnleggende begreper Frode Slettum Tiden det tar å registrere lyset/bildet. Lukkertiden stilles i trinn (Eksponeringstrinn). Ett trinn tilsvarer en halvering eller dobling av lysmengden som slipper inn

Detaljer

FOTOTEKNIKK. Tett på VÅREN DIGITAL FOTO 6 14

FOTOTEKNIKK. Tett på VÅREN DIGITAL FOTO 6 14 FOTOTEKNIKK Tett på VÅREN 50 DIGITAL FOTO 6 14 Av Morten Hilmer Nå begynner hagen å spire, og skogen ser snart fantastisk ut med lysende grønne farger. Se hvordan du med den rette kamerateknikken sikrer

Detaljer

Nybegynnerkurs i digitalfoto. Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no

Nybegynnerkurs i digitalfoto. Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no Nybegynnerkurs i digitalfoto Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no Les denne først Denne pdf er kun ment for deltakere på fotokurs med Eskil Klausen, og kan ikke videreformidles uten min skriftlige tillatelse.

Detaljer

1/200 SEKUND F5.6 ISO MM

1/200 SEKUND F5.6 ISO MM SKREVET AV // FRANK SEBASTIAN HANSEN 1/200 SEKUND F5.6 ISO 800 300 MM Kameraets normale lysmåler havner i problemer når lyset blir feil. Løsningen er å bruke spotmåling, som blant annet hjelper deg til

Detaljer

INNENDØRSFOTOGRAFERING

INNENDØRSFOTOGRAFERING INNENDØRSFOTOGRAFERING INNHOLD Lys, godt & dårlig Lystemperatur : Gule / grønne bilder Lukkertid/Blender/ISO : Uskarpe bilder Utstyr Innstillinger LYS: GODT OG DÅRLIG Innendørsbelysning lager skygger SE

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

LAG PANORAMAER SOM. Vanskelig å smelte sammen i vind

LAG PANORAMAER SOM. Vanskelig å smelte sammen i vind LAG PANORAMAER SOM DE PROFESJONELLE Av Bernt Kastberg Hvis bilder i breddeformat skal nytes i optimal kvalitet, bør du bruke et panoramahode. Med det slipper du nemlig STYGGE KANTER OG FORVRENGNING. N

Detaljer

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera.

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera. UTSTYR Kamera Vi har fra starten valgt å bruke DSLR(Digital Single Lens Reflex) under produksjonen. Dette er av en to delt grunn, den første delen er en mer overfladisk grunn. To i gruppen hadde allerede

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

FOTOTEKNIKK. Med en jevn og rask panorering som følger tempoet på rytterne, samt en lukkertid på 1/50 sekund, lager farten en veldig god effekt.

FOTOTEKNIKK. Med en jevn og rask panorering som følger tempoet på rytterne, samt en lukkertid på 1/50 sekund, lager farten en veldig god effekt. FOTOTEKNIKK Av Martin Paldan Familie og venner vil ELSKE DEG FOR Å TA SPORTY BILDER AV DEM MED MASSE BEVEGELSE OG DRAMA. Det er moro, men du bør lære å kjenne de nye autofokussystemene og kjenne lukkertiden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

GRUNNKURS FOTOGRAFERING MED SYSTEMKAMERA

GRUNNKURS FOTOGRAFERING MED SYSTEMKAMERA GRUNNKURS FOTOGRAFERING MED SYSTEMKAMERA Innhold Side Introduksjon... 2 Brennvidde... 3 Bildeformater... 4 Eksponeringstriangelen... 5 Blenderåpning... 6 Lukkertid... 9 Kombinasjon av blender og lukker...

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter Sjøgata i Mosjøen blir aldri riktig den samme etter at alle kommunens 4. og

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

HDR: High Dynamic Range

HDR: High Dynamic Range HDR: High Dynamic Range Hva er dynamisk område? Et bilde med et stort dynamisk område er et med stor forskjell mellom høylys og mørke skygger. Disse to har ikke et stort dynamisk område i bildet av treet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

Svanen - sensommerens og høstens juvel

Svanen - sensommerens og høstens juvel Svanen - sensommerens og høstens juvel Av Birger Andresen Sommertriangelet, som utgjøres av Deneb i Svanen (Cygnus), Vega i Lyren (Lyra) og Altair i Ørnen (Aquila), legger vi lett merke til i sør så fort

Detaljer

Av Poul Siersbæk og Bernt Kastberg

Av Poul Siersbæk og Bernt Kastberg HVA ER BEST? ELLER Av Poul Siersbæk og Bernt Kastberg Profesjonelle fotografer sverger til objektiver med fast brennvidde. VI HAR TESTET OM DE NYESTE OBJEKTIVENE NÅ ER PÅ SAMME NIVÅ. I takt med at det

Detaljer

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering av gravminner Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering I utgangspunktet kan dette fortone seg ganske lett. En stein står i ro og beveger seg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013

Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013 Stellarium Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013 Innholdsfortegnelse Innledning om oppgaven.... 3 Valg av program... 3 Læringsmål... 4 Introduksjon... 5 Grunnleggende

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

En innføring om solsystemet

En innføring om solsystemet En innføring om solsystemet Birger Andresen Trondheim Astronomiske Forening http://www.taf-astro.no/ Innhold Solsystemet Solsystemets dannelse Oversikt Objekter Begreper Hendelser Fenomener Observasjonstips

Detaljer

makro Magisk fototeknikk

makro Magisk fototeknikk fototeknikk Magisk makro Av Morten Hilmer Akkurat nå står mange blomster i full blomst og dyrene myldrer frem i naturen. Takket være moderne funksjoner i kameraet som f.eks. live view, er det blitt lettere

Detaljer

INNHOLD. Det du gjør Utstyr Innstillinger Tips..

INNHOLD. Det du gjør Utstyr Innstillinger Tips.. ACTION / SPORTSFOTO INNHOLD Det du gjør Utstyr Innstillinger Tips.. UTSTYR Kjapp autofokus + mange bilder / s = Speilrefleks Teleobjektiv : 70-200 Normalzoom : 18-55, 18-85, 28-70... HØY lysstyrke en fordel

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

De vik;gste punktene i dag:

De vik;gste punktene i dag: En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom

Detaljer

BEGYNNERNIVÅ PÅMELDING. 20-22 mars. 8-10 mai. magnemyhren.no Magne Myhren 2015

BEGYNNERNIVÅ PÅMELDING. 20-22 mars. 8-10 mai. magnemyhren.no Magne Myhren 2015 2015 20-22 mars 8-10 mai BEGYNNERNIVÅ Nybegynnerkurs i bruk av digitalt speilreflekskamera. Kanskje har du nettopp fått nytt kamera, og du lurer på hvordan du skal forholde deg til det store utvalget av

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1 TiKus- Bodes

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

BEGYNNERNIVÅ september PÅMELDING. balsamkurs.no. magnemyhren.no Magne Myhren 2016

BEGYNNERNIVÅ september PÅMELDING. balsamkurs.no. magnemyhren.no Magne Myhren 2016 2016 2.- 4. september BEGYNNERNIVÅ Nybegynnerkurs i bruk av digitalt speilreflekskamera. Kanskje har du nettopp fått nytt kamera, og du lurer på hvordan du skal forholde deg til det store utvalget av innstillinger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

SKREVET AV // BERNT KASTBERG. Lær teknikken bak KONTINUERLIG FOKUS. Digital FOTO 2015

SKREVET AV // BERNT KASTBERG. Lær teknikken bak KONTINUERLIG FOKUS. Digital FOTO 2015 SKREVET AV // BERNT KASTBERG Lær teknikken bak KONTINUERLIG FOKUS 8 1/800 SEKUND F2.8 ISO 100 11 MM Dynamisk autofokusområde og kontinuerlig autofokus sikrer skarpheten rett på hunden. Med kontinuerlig

Detaljer

Observasjonsguide for Galileoskopet

Observasjonsguide for Galileoskopet Observasjonsguide for Galileoskopet Stephen M. Pompea og Robert T. Sparks National Optical Astronomy Observatory Tucson, Arizona USA Norsk versjon Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av Anne Bruvold

Detaljer

Norsk Bruksanvisning 1

Norsk Bruksanvisning 1 Norsk Bruksanvisning 1 INNHOLD: OPPSETT/MONTERING AV STATIV ---------------------------------------3 OPPSETT AV TELESKOP-------------------------------------------------------4 SØKETELESKOP MONTERING----------------------------------------------4

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Fordypningsemne. fotografering. Kamilla Hagane Ramleth. Høsten 2013. Første utkast

Fordypningsemne. fotografering. Kamilla Hagane Ramleth. Høsten 2013. Første utkast Fordypningsemne fotografering Kamilla Hagane Ramleth Høsten 2013 Første utkast 1 1. Innledning 1.1. problemstilling 1.2. kameraer som er brukt her 2.Kameraet 2.1. innledning kamera 2.2. søkeren 2.3. objektivet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

og samtidig får den optimale bildekvaliteten fra de beste blinkskuddene. Enkle trumfkort

og samtidig får den optimale bildekvaliteten fra de beste blinkskuddene. Enkle trumfkort FULL ORDEN PÅ BILDEBEHANDLING Av Nils Wille Christoffersen Det er nå du skal ut og få årets siste fargerike motiver i boks. Her gjennomgår vi de viktigste trinnene i bildebehandlingen og deler inn teknikkene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Teknologiske forklaringer PowerShot G16, PowerShot S120, PowerShot SX170 IS, PowerShot SX510 HS

Teknologiske forklaringer PowerShot G16, PowerShot S120, PowerShot SX170 IS, PowerShot SX510 HS Teknologiske forklaringer PowerShot G16, PowerShot S120, PowerShot SX170 IS, PowerShot SX510 HS Verdens slankeste kamera med 1 f/1.8, 24mm vidvinkel og 5x optisk zoomobjektiv (PowerShot S120) PowerShot

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik Lukkar, blendar, ISO Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt Lukkartid Lukkartida avgjer om eit bilde der motivet er i fokus blir skarpt eller uskarpt forutsatt at kameraet ikkje er på stativ Lukkaren

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer