KOM111 1 Medier og samfunn

Transkript

1 KANDIDAT 3534 PRØVE KOM111 1 Medier og samfunn Emnekode KOM111 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :59 Opprettet av Digital Eksamen 1/5

2 KOM111 1 Generell informasjon Emnekode: KOM111 Emnenavn: Medier og samfunn Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader: Eksamen har to deler som hver teller 50 % av karakteren. Begge deler av oppgaven må bestås. I del 1 skal du svare på én av de to oppgavene. I del 2 skal du besvare begge oppgavene. Husk å nummerere oppgavene tydelig i besvarelsen. Lykke til! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KOM111 1 Oppgave Eksamen har to deler som hver teller 50 % av karakteren. Begge deler av oppgaven må bestås. I del 1 skal du svare på én av de to oppgavene. I del 2 skal du besvare begge oppgavene. Husk å nummerere oppgavene tydelig i besvarelsen. DEL 1: Besvar én av disse oppgavene Oppgave 1 «Allmennkringkasting er et gammelt og rart ord, men det er noe av det gamle og rare det virkelig er verd å ta vare på.» Sitatet er hentet fra en kronikk skrevet av daværende mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande ( ). Hva menes med allmennkringkasting? Redegjør for noen sentrale trekk når det gjelder utviklingen av allmennkringkasting i Norge. Foreta deretter en drøfting av sitatet til Grande. Eller Oppgave 2: 2/5

3 Se for deg at du skal lage en kvantitativ spørreundersøkelse som kartlegger UIA-studentenes bruk av sosiale medier i forelesningene. Hva menes med enheter? Redegjør for enheter i din undersøkelse. Hva menes med tilfeldig utvalg? Redegjør for ulike måter å trekke utvalg på. Hvordan ville du gått frem for å trekke utvalg til din undersøkelse? Redegjør for ulike spørsmålstyper som kan benyttes i et spørreskjema. Hvordan bør man bygge opp et spørreskjema? Redegjør for fem aktuelle variabler og tilhørende variabelkategorier i din undersøkelse. Gjør rede for hvilke målenivå vi forholder oss til i medieforskningen. Hvorfor er det viktig å kjenne til variablenes målenivå? Hvilke målenivå er variablene dine på? Gitt at en av variablene er «alder». Her har vi samlet alle svarene som respondentene har oppgitt: 20, 19, 25, 19, 22, 23, 23, 20, 20, 21, 19, 19, 21, 22, 25, 73 Hva menes med sentraltendens og spredning?når kan måles benyttes og hva sier de oss? Bruk utdraget fra datamatrisen over (respondentenes oppgitte alder) for å foreta flest mulige utrekninger som viser sentraltendens og spredning. Følgende tabell er gitt: Bruker du Facebook i forelesningene Kjønn Kvinne Mann Ja Nei Til sammen Til sammen Hvilke variabler finnes i tabellen? Hvilke variabelkategorier har hver av variablene? Hva menes med uavhengige og avhengig variabel? Hva er avhengig i tabellen over? Regn ut prosent og prosentdifferansen. Hva viser tabellen? DEL 2: Besvar begge oppgavene: Oppgave 3: I medieforskningen gjøres det bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Gjør rede for forskjeller mellom de to tilnærmingene. Oppgave 4: Hva menes med konvergens i mediesammenheng? Gjør rede for ulike former for konvergens og forklar hvordan disse preger dagens mediesamfunn. Skriv ditt svar her... Del 1 Oppgave 1 Allmennkringkasting er et begrep for modellen Norge valgte å bruke når vi skulle begynne med tvsendinger. modellen er basert på BBC modellen og har som hensikt å treffe alle gruppene i samfunnet. Allmenkringkastingen skal sørge for at ikke bare de populære pogrammene får gå på tv, men også pogrammer som er viktig for ulike grupper i samfunnet. I Norge er et godt eksempel på dette samiske nyheter. Allmenkringkastingen har også andre viktige oppgaver. Den skal informere folket og må derfor har daglige nyhetssendinger slik at folket blir holdt oppdatert. Den skal undervise folket og må derfor inneholde pogrammen som underviser oss i forskjellige temaer som staten synes befolkningen bør kunne noe om. Et godt eksempel på dette er i NRK "på tro og Are" hvor Are bor får bo med familier med ulik trosretning og viser dermed seerne hvordan disse fungerer i praksis. slike pogrammer kan føre til mer toleranse og respekt blant befolningen. Det er også viktig for allmennkringkastingen å dekke valgene i Norge og ellers i verden for å oppretholde demokratiet og for å gi oss er godt verdensbilde. Allmennkringkastingen skal også sørge for pogrammer som barne tv og dekke sportslige begivenheter. Det er i dag er fordeling på de sportslige begivenhetene mellom NRK og tv2. TV2 har riktignok en del av disse i pakker du må betale for, men finaler som eks. VM finalen i fotball skal sendes på en kanal det ikke må betales ekstra for. 3/5

4 Allmennkringkastingen i Norge kan regnes for å starte i 1933 når den første radiosendingen begynte og NRK fikk tildelt monopol på kringkasting av lyd og bilde. Avbrutt av krigen hvor radio var ulovlig men mye brukt i skjul kom spørsmålet om utredning av tv i et helt år senere ble det besvart ja, før det tok tre nye år før den første prøvesendingen kom. i 1957 kom stortingsdebatten om tv, og som det er i teorien om "mediepanikk" var det mye skepsis og negative holdninger til tv. De positive trakk fram slikt som at vi var sent ute på verdensbasis og måtte starte med dette, og at befolkningen fortjente å få det på dette tidspunkt. De negative dro fram "skrekkeksempler" fra andre land som fulle folk på tv, noe de ikke ville ha noe av. de var også pesimistiske med tanke på hvordan tv ville påvirke det sosiale og at det kulturelle pogrammet ikke var utredet. De var også pesimistiske til det de mente var er veldig overentusiastisk vurdering av inntekter på lisenser. Noe som skulle vise seg at de tok grådig feil på. Etter "monopolbruddet" i 1981 ble det en endring i allmennskringkastningen da tv2 kom. Tv2 var en komersiel tv kanal, men som fikk statlig støtte for å drive almennkringkastning. I dagens samfunn hvor hvor tjenester som Netflix og Viaplay har tatt kontroll over store deler av markedet innen film og serier er det kansje vanskelig å se hva poenget er med den gamle og rare allmennkringkastingen. Lisensen spesielt kan av mange virke som noe idiotisk og unødvendig, og kansje er det på tide med å få NRK finansiert av reklame? Men det skal sies at det er en grunn til at det ikke har endret seg og at det er viktig det ikke gjør det heller. Allmenkringkastingen har som tidligere sakt en rekke viktige oppgaver. Når Netflix og andre strømmetjenester, samt kommersiell kanaler viser det som gir flest seertall og stort set fokuserer på underholdning, gjør allmenkringkastingen med spesielt nrk en viktig samfunnsoppgave. De lager pogrammer som får oss som enkeltmenneske til å utvikle oss det lages gode pogrammer og dokumentarer om politikk som "Faten tar valget" og "da vi styrte landet" som gir oss perspektiv i vårt politiske ståsted. Det er pogrammer som "Petter uteligger" som gir oss en ny og bedre forståelse for andre menneskers situasjon, for ikke å snakke om dokumentarer om viktige begivenheter fra fortiden og forskningspogrammer som gir oss et dypdykk i hvordan ting fungerer. Det kan riktig nok sies at det ikke er alle som tar seg bruk av dette tilbudet og på den måten ikke får noe igjen for lisensen, men det er statens oppgave og burde være i vår interesse at allmennkringkastingen er der og gir mulighet for utvikling og forståelse, ikke bare underholdning. Del 2 Oppgave 3 Kvalitativ og kvantitativ er to forskningsmetoder med to helt ulike måter å innhente og bruke informasjonen. Kvalitativ medieforskning baserer seg en mindre gruppe og ofte på to framgangsmåter, dybdeintervju og observasjon. Når det gjelder dybdeintervju så gjelder det ofte å være godt forberedt. Det er riktig nok 3 framgangsmåter man kan bruke for å spørre ut et intervjuobjekt i et dybdeintervju. Du kan enten ha klargjort alle spørsmålene før du møter intervjuobjektet og holde deg til de under intervjuet. Du kan være "semi" forberedt og ha en del klargjorte spørsmål, men med rom for oppfølgingsspørsmål slik at du kan la samtale gå det det virker mest riktig. Til slutt er det uforberedt hvor du tar alt på inpuls for å ikke ende opp med å gå vekk fra et tema som virker interresant til fordel for å bruke de klargjorte spørsmålene. Uansett framgangsmåte skal spørsmålene være mest mulig åpene for at du skal få "kjøtt på beinet" i forhold til svar. Du har da mer å analysere for å få et best mulig bilde av meningene til intervjuobjektet, og hvorfor det er sånn. Når det gjelder observasjon kan man enten bruke "flue på veggen" metoden og påden måten få et mer ærlig bilde på det du observerer. eksempelvis å følge en familie med gå et par meter bak for å best mulig ikke forstyrre deres daglige rutine. Det andre metoden er aktiv observasjon hvor du er mer aktivt deltagende og spørr spørsmål underveis. Mens kvalitativ metode går i dybden med få personer dreier kvanitativ medode seg om å se det store bildet. Kvantitativ metode baserer seg på å spørre ut en stor mengde som er representativ for den gruppen menesker det gjelder. I kvantitativ metoder er det viktig med tilfeldig utvalg. Tilfeldig utvalg betyr at alle har en større sansylighet en 0 for å delta i undersøkelsen. Siden det er vanskelig å få et helt tilfeldig utvalg er det også vanlig å bruke systematisk utvelgelse og klyngemetoden. Mye av grunnen til at vi bruker kvantitativ metode er at det kan matematisk utregnes på forskjellige nivåer. Disse nivåene kalles målenivåene og deles opp i: nominalnivå, ordinalnivå, forholdstallnivå og intervallnivå. ut av disse er de tre første mest brukt. Nominalnivå brukes når det er to variabler som betyr spørsmål og kan ikke rangeres, men kan finnes modus. ordinalnivå kan rangeres og finnes både modus og median. på forholdstallsnivå kan vi han en fulstendig matematisk utregning og finne modus, median og gjennomsnitt, samt alle tall innenfor 4/5

5 spredning. Forskjelden på kvalitativ og kvantitativ metode er altså store. Kort sakt kan det sies at kvalitativ metode er en kostbar og tidkrevende metode som sørger for en større forståelse for svarene og meningene bak dem. Kvantitativ på sin side er en mye enklere og raskere metode for å få svar som gir et oversiktlig bilde, men uten en grundig forståelse og med mange feilmarginer. Oppgave 4 Konvergens: er sammensmelting av medier og kom utover 2000 tallet. tjenestekonvergens: at et medium tilbyr flere tjenester eks. klokkeradio, vekkeklokke og radio i ett. Samt det beste eksempelet: smarttelefonen. netverkskonvergens: du får inn mer gjennom en kabel, eks. tv og bredbånd i ett mediekonvergens: medier som før eks. bare var papiravis tilbyr nå nettutgaver med videoklipp telekonvergens markedskonvergens: eks. journalister må både kunne skrive ta bilder og sette opp nettsaken direkte inn i nettsiden til medie. Hvordan disse preger samfunnet i dag kan oppsumeres med ett ord: tilgjenglighet. Med samensmeltingen konvergens sørger for i dagens samfunn er det en mye større tilgang på alt. Mediekonvergensen sørger for at du får tilgang på mer variert innhold. Tjenestekonvergensen sørger for at du får tilgang til så og si alt på alle enheter. Nettverkskonvergens sørger for at du trenger færre levrandører og markedskonvergensen sørger for at sakene kommer fortere ut ettersom journalistene er mer allsidige. Måten dette påvirker dagens samfunn er at vi altid er mye mer informert. vi er i dag alle medieprodusenter og kan me få tatetrykk publisere innhold som kan leses over hele verden. Dette sørger for at vi er mer bevist på handlingene våre og på hvordan ting endrer seg over hele verden. En negativ konsikvens av dette er muligheten for å lage "fake news" som forøvrig ble kåret til årets nyord. sier kansje litt om hvilken effekt nettopp dette har på samfunnet. tilgjengligheten må derfor også komme med en skepsis. Ettersom med har blit bruk for færre journalister og arbeidere innenfor media har det altid stått en ledig jobb for de som har mistet den som "disinformanter" hvor oppgaven er å forvirre markedet og folket generelt. Denne tilgjengligheten har altså kansje snudd seg fra å være noe positivt. fra å få et godt bilde på værden med god oppdatering i alt av ulike saker til en hverdag hvor du må sjekke to ganger før det du leser på intenett er sant. det at folk har blitt så usikre på det de får høre fram media har ført til bedrifter som faktasjekker eks. det politikerene sier. Slike bedrifter er nædvendige for at vi skal føle en trygghet på det vi får av informasjon. tryggheten er viktig og er på 2. plass på maslows behovspyramide. Uten tryggheten til det vi får høre fra medie og politikere spesielt vil demokratiet bli svekket, noe som er en katastrofal følge. Besvart. 5/5