Først og fremst skal vi se på hvordan media påvirker samfunnet. Her har vi noen påvirkningsteorier som vil være aktuelle:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Først og fremst skal vi se på hvordan media påvirker samfunnet. Her har vi noen påvirkningsteorier som vil være aktuelle:"

Transkript

1 DEL 1. Oppgave 1. I denne oppgaven skal jeg ta for meg noen sentrale teorier om mediepåvirkning. Videre vil jeg velge en eller flere av teoriene som utgangspunkt for en drøftning ved hvilke særlige utfordringer barn og unge står overfor når det gjelder bruk av sosiale medier. Når det er snakk om mediepåvirkning kan vi se det i lys av to veier å gå. Den ene gjelder i hvilken grad media påvirker samfunnet, og andre veien, hvordan samfunnet påvirker media. Når det er snakk om mediepåvirkning vil det være naturlig å se på begge faktorer som nevnt over, spesielt når det er snakk om dagens massemedia hvor sosiale medier ligger sterkt fremme i bildet. Først og fremst skal vi se på hvordan media påvirker samfunnet. Her har vi noen påvirkningsteorier som vil være aktuelle: Portvaktfunksjonen: Når det er snakk om portvaktfunksjonen så gjelder dette i den grad at mediene styrer hva som blir publisert og offentliggjort. Gjennom dette kan påvirkning fra medlemmene i organisasjonen ha påvirkning på hva som blir publisert og på hvilken måte. Dagsordenfunksjonen: Dagsordenfunksjonen gjelder ved at media er med på å styre hva vi skal mene noe om. Gjennom at mediene allerede styrer hva som blir publisert og offentliggjort, styrer de også hvilke tekster vi skal mene noe om. Mediene må legge til grunn at vi som mottakere ønsker å bruke knappe ressurser, som tid og penger på tekstene vi blir eksponert for, men at det også er snakk om at mediene styrer hva vi skal interessere oss for. Kultivasjonsteorien: Vi blir kultivert til å tro på virkeligheten vi får servert gjennom media. Taushetsspiralen: Når det gjelder informasjonsflyten og de tekstene vi blir eksponert for, er det ofte slik at enkeltmennesker ikke ønsker å stå i mot en større gruppe i samfunnet om enkelte meninger som går i mot ens egne. Dermed havner man inn i det vi kaller taushetsspiralen, nemlig at man holder seg taus overfor egne meninger når man er i omgang med en større gruppe mennesker i samfunnet som har et annet syn på saken enn seg selv. For å ha det presisert, når det er snakk om tekst i denne sammenheng, er dette alt som kan forstås og tolkes gjennom media. Selve betegnelsen tekst kommer fra semiotikken, hvor den opprinnelige teorien var at alle tegn som kunne tolkes i en større sammenheng ble sett på som tekst. I tilfellet her, hvor det er snakk om media, blir alle former for medieinnhold betegnet som tekst. Dette kan være for eksempel skriftlig og verbal tekst, bilder, film, lyd osv. Gjennom påvirkningsteoriene som nå er nevnt, kan vi danne oss et bilde av hvordan media er med på å påvirke mottakerne i samfunnet på ulike måter. Ofte er påvirkningen sammensatt. Vi snakker gjerne om betegnelsen informasjonskløft. Samfunnet eksponeres for massemedia gjennom hele dagen i ulike variasjoner og grader. Men det er likevel forskjell på folk, og ikke alle er like interessert i å oppdatere seg på for eksempel nyheter, eller har tilgangen på pc eller annet utstyr som gjør at tilgjengeligheten er økt. Dette skaper skiller i samfunnet, hvor ikke alle mennesker har mulighet for den samme informasjonsflyten eller eksponeringen. Det er dette vi kaller informasjonskløft. Informasjonskløften har blitt mindre med tiden, og er mye mer visket ut nå enn tidligere. Ser man på det i sammenheng med tiden hvor mediene begynte å få sin tid i samfunnet, hvor for eksempel tv ikke var allemannseie, var det større skiller på folk i forhold til tilgang og eksponering. Tidligere i historien kunne også bosted, byen eller på landet, også være en avgjørende faktor. I dag har vi utbredt nettdekning over hele landet, tilgangen er lik, enten om du bor i byen eller på landet. Dermed er skillene mye mer visket ut, men vi kan fremdeles se en informasjonskløft. Det at informasjonskløften er visket ut, handler også om at mediene er blitt mer sammensatte og aktørene på markedet må kjempe mer om sine kunder. Vi kan også innenfor informasjonskløften skille på kunnskap og tilgjengelighet. Med kunnskap, er det forskjell på folk. Noen ønsker å være med opptatt enn andre. Med tilgjengelighet menes det for eksempel at ikke alle har tilgang på nettbrett, eller at familien kan ha hver sin pc i huset som kan disponeres fritt.

2 Slike tilfeller er med på å danne en informasjonskløft. Ser vi på hvordan samfunnet påvirker media, har vi også noen teorier av betydning. Politikere: Samfunnet styrer samfunnet. Og det er menneskene i samfunnet som driver samfunnet fremover. Politikerne er en viktig brikke i dette, og er med på å styre samfunnet vi lever i. Dette gir også en viss påvirkning til mediene. Betalende: Noen grupper i samfunnet har større tilgang på midler, og kan også kjøpe til seg goder. Dette er med på påvirke retningen av mediene. Eliten: Vi skiller samfunnet inn i "de vanlige" og "eliten", altså med tanke på økonomi. Eliten i samfunnet kan kjøpe seg inn til ulike aktører, ha eierinteresser på ulike områder, og dermed påvirke mediene i en viss grad. Historisk utvikling: Gjennom historien har mediene blitt en del av samfunnet vi lever i. Dermed er det også dannet seg tre teorier om hvordan mennesker blir påvirket av massemediene. Allmektige media: I perioden hvor fjernsynet kom til Norge, og mediene var på vei til å blomstre, ble det stilt store spørsmål til hvilken grad av påvirkning dette kom til å ha på menneskene i samfunnet. Forskere og sosiologer var skeptiske til massemediene, og mente menneskene som ble eksponert for denne påvirkningen fikk uheldige virkninger. Blant annet at menneskene som for eksempel så på tv var mer løsrivne, og endret holdning-og adferdsmønster. Vi pleier å kalle denne teorien injeksjonsteorien. Dette fordi forskere og sosiologer så på medienes påvirkning som ett giftstoff som ble satt rett i blodåren. Altså noe man ikke hadde godt av. Men til tross for så stor skepsis, ble det gjort lite forskning av hvilke påvirkning mediene hadde på menneskene. Maktesløse media: Etterhvert som mediene fikk et større innpass i samfunnet, ble det også stilt spørsmålstegn ved tidligere teori om det allmektige media. Dermed ble det nå satt igang større forskningsprosjekter, og etterhvert bedre metoder for å kartlegge hvordan mennesker ble påvirket av media. Gjennom flere forskningsprosjekter kom de frem til at mediene egentlig ikke hadde særlig stor påvirkning. Det ble spesielt lagt vekt på holdningsmønster hos menneskene, i den grad det skjedde holdningsendringer som følge av påvirkning fra massemediene. Det ble dermed konstatert at menneskene ikke lot seg påvirke i særlig stor grad av massemediene med tanke på holdninger, rett og slett fordi mennesker er gode på å verne om sine egne meninger og holdninger, og velger seg vekk fra meninger som ikke er like. I stedet for ble menneskene i større grad påvirket av medmenneskene rundt seg, dem de snakket med. Det ble som regel lagt vekt på korttidsvirkningene av mediepåvirkningen, og langtidsvirkningene hadde de lite kunnskap om. Likevel hevdet de at massemedia hadde liten påvirkning på folket, derav det maktesløse media. Mektige media: I rundt årene ble det gjennomført større forskningsprosjekter enn det tidligere hadde blitt gjort. Forskere, sosiologer og psykologer stilte spørsmålstegn ved tidligere teori. Nå hadde forskningsmetodene blitt mye bedre, og prosjektene la vekt på påvirknigen også ved lang tid. Den viktigste teorien som kom frem i denne perioden var tostegshypotesen, en teori som fremdeles er gyldig i dagens samfunn. Når det er snakk om tostegshypotesen er dette en teori som kom på bakgrunn av at forskere fant informasjon om at menneskene ofte i større grad lot seg påvirke av medmenneskene i samfunnet, enn av massemedia direkte. De kunne se klare skiller på dem som hadde litt bedre kunnskap, og som gjerne ønsket å tilegne seg mer kunnskap, som derav også ble mer påvirket. Enn dem som hadde sine holdninger og verdier, og heller kom i tale med andre mennesker, og dermed fikk påvirkning denne veien. Vi kan derfor snakke om mellomledd i påvirkning. Menneskene som tilegnet seg mer kunnskap, og som også lot seg påvirke noe mer, ble kalt oponionsleder. Menneskene henvendte seg til oponionslederne, altså mellomledd, og fikk påvirkningen derfra. De kunne gjennom forskning se at menneskene ofte i større grad lar seg påvirke av mennesker de kjenner, har tillit til eller står en nær. Dermed var det ikke media direkte som påvirket menneskene, men oponionslederne.

3 Enkelt sett kan vi sette tostegshypotesen opp slik: Massemedia Oponionsleder Meneskene i sammfunnet Vi kunne finne mange slike oponionsledere i hele sammfunnet. Nå har vi altså tatt for oss en del teorier om mediepåvirkning, både teorier som er gjeldende i dag, men også teorier som har hatt betydning for utviklingen av nyere teorier og mer informasjon om området. Vi har sett på hvordan media påvirker samfunnet, og også hvordan samfunnet påvirker media. Begge veier har en viktig faktor, spesielt når det er snakk om dagens samfunn hvor sosiale medier er en viktig faktor som går under massemediene. Dette skal vi se nærmere på nå, med hovedblikk på hvilke særlige utfordringer barn og unge står overfor når det gjelder bruk av sosiale medier. Når vi snakker om sosiale medier, er det snakk om en kommunikasjonsprosess som går begge veier. Altså har vi ikke en lineær kommunikasjonsprosess som beveger seg fra A til B, sender til mottaker. Men også at mottaker kan besvare senderens budskap. I sosiale medier behøver ikke senderen dreie seg om en stor aktør, selvom den vil gjøre det i bunn og grunn, er det plattformer hvor mennesker kan henvende seg til hverandre, ytre seg og dele. Blant annet facebook, instagram og twitter er svært aktive møteplasser for barn og unge. Fra en undersøkelse hentet fra "barnevernet.no", ser vi at bruken av facebook blandt barn og unge er meget stor, også helt ned i års alderen, dette til tross for at Facebook har 13-års aldersgrense for sine medlemmer. Her kan en nok se en sammenheng med det å skulle følge tiden, at en informasjonskløft blandt barn og unge når det gjelder sosiale medier vil virke mer voldsom og sår, enn for voksne generelt i samfunnet. Det har bygd seg opp en forestilling om at alle skal være på nett, og alle skal ha facebook og smarttelefon. Dette er ting som kan virke meget viktige for barn og unge, for å ikke føle seg utestengt eller lite akseptert blant vennekrets og sosiale aspekter. Denne utfordringen kan ses i lys av tidligere generasjoners erfaringer og bruk av medier. Sosiale medier fantes ikke i den grad for foreldrene, og blant annet utelek og sosial omgang med vennekrets fantes "på løkka". Nå om dagen chatter barn og unge med hverandre, spiller playstation, gjerne på hvert sitt rom med kommunikasjon over nettet hvor de samarbeider mot et likt mål i spillet, eller ringer hverandre når de vil prate. Sett i lys av tidligere generasjoner, var utelek, det å ringe på for å spørre om man skulle leke, og hadde venner over på besøk mye større. Ban og unge føler de er sosiale over nett, og får ikke den sammme kontakten og sosialiseringen, i hvert fall en helt annen type sosialisering enn hva vi tidligere har sett. Utfordringen ved at barn og unge blir såpass eksponert for sosiale medier i denne sammenheng, ligger nok også på foreldrenes ansvar. Det å engasjere barn og unge til andre aktiviteter, snakke med dem om nettvett og ha innarbeidede rutiner slik at blant annet søvn og hvile finner sin naturlige plass i hverdagsrytmen. Det er en særlig utfordring vi står overfor, tilgjengeligheten er lett og eksponeringen stor, sammen med forventinger fra sosiale kretser, gjør det at utfordringen er reell og må forskes på, noe dem også til stadighet blir gjort. Men det faktum at sosiale medier med tiden i hvert fall ikke kommer til å bli mindre, er vi i avhengig av god kunnskap, god kommunikasjon og lære barn og unge om fornuftig og sikker bruk av den sosiale plattformen. En annen faktor som også kan sees på som en særlig utfordring, er gjennom kultivasjonsteorien. Det at vi blir kultivert til å tro på virkeligheten som vi får gjennom massemediene. I noen situasjoner kan dette sees på som nærmest en vrangforestilling av virkeligheten dersom en ikke er i stand til å vurdere, analysere og sette det en leser, ser og hører opp mot virkeligheten og egne erfaringer og verdier. Gjennom sosiale medier blir informasjonsflyten stor, barn og unge eksponeres med mye og lett tilgjengelig informasjon daglig. En særlig utfordring her, kan være i den grad barn og unge er i stand til å skille ut troverdig informasjon opp mot lite troverdig, eller usann informasjon. Det er en reell faktor at nettet også har mange uønskede sider ved seg, informasjon som er villedende eller direkte feil. Barn og unge kan stå i den situasjonen at de enda ikke har klart å se disse skillene enda. Dette kan en for

4 eksempel se på facebook, hvor usanne nettsider publiserer usanne artikler, kun i den favør av antall klikk og delinger. Likevel blir mange av disse artiklene delt videre gjennom blant annet facebook. Her er det snakk om å skille informasjonen, og la seg bli påvirket av de troverdige kildene. Kultivasjonsteorien kan dermed ha stor gyldighet, og også være veldig viktig i temaet om hvordan utfordringer for barn og unge på sosiale medier kan håndteres på en god måte. Kort oppsummert står barn og unge overfor mange utfordringer når det er snakk om sosiale medier. Vi må huske at dagens barn og unge er vokst opp i en "digital barndom" hvor de eksponeres for mye i lav alder. Det er ikke bare negative sider som følge av denne utviklingen, og sosiale medier kan bli brukt på mange gode måter dersom ban og unge får opparbeidet seg godt nettvett og sunne holdninger til den påvirkningskraften både sosiale medier og massemediene generelt tilbyr oss gjennom hele dagen. Mye og god kunnskap kan genereres, barn og unge kan orientere seg lettere i relevant stoff og saker de engasjerer seg for, og også bidra i utviklingen hvor også samfunnet påvirker mediene. Gjennom blant annet facebook er mediene og aktører som har mye mediedekning et ansvar for å følge med på hva samfunnet ønsker, ris og ros. Dette fordi det er samfunnet som til syvende og sist driver mediene fremover. Vi har nå altså sett på ulike påvirkningsteorier begge veier, og også noen utfordringer barn og unge står overfor i bruken av sosiale medier. Det er en tydelig sammenheng mellom påvirkningsteorier og bruken av sosiale medier. Barn og unge er eksponert, kanskje i noe større grad enn voksne, men det er likevel nødvendig å være klar over utfordringene, og finne løsninger som gjør at massemediene og sosiale medier blir en god plattform å ta del i. DEL 2. Oppgave 3. I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for teknologiske, politiske og sosiale faktorer som har vært med på å forme den historiske utviklingen i mediene internasjonalt. Utviklingen av mediene i Norge startet da fjernsynet for alvor kom i vinden. Det var mye omdiskutert og mange var bekymret for hvilken påvirkning dette ville ha på det norske folk. Likevel ble den første prøvesendingen i svart-hvitt kjørt i Til tross for at mange ønsket fjernsynet, var politikere, forskere, sosiologer og psykologer bekymret. Det ble tatt opp til debatt flere ganger. Men i 1960 kom fjernsynet til Norge. Fremdeles var dette noe omdiskutert, og ingen var sikre på hvilke konsekvenser dette ville bringe med seg. NRK hadde monopol (enerett) på fjernsyn og radio på denne tiden. Norge var lenger etter med fjernsynet enn andre land, spesielt England. Farge-fjernsyn var også omdiskutert, men ble også etterhvert godkjent. Samfunnet generelt har mye å si for denne utviklingen. Det var menneskene i samfunnet, brukerne av blant annet fjernsyn som var pådrivere til at dette var noe som også skulle komme til Norge. Mennesker snakker sammen, danner seg meninger og ytringer. Politikerne må ta dette til etteretning. Når det gjelder aviser, var boktrykkerkunsten revolusjonerende historisk sett. Dette gjorde at trykkerier ble dannet og tilgangen på bøker og aviser ble mye større. Folk kunne innhente kunnskap på en helt ny måte. Dette ble også svært mye benyttet i propaganda under krigen, for å holde nasjonalismen oppe. Jeg har tidligere nevnt at globaliseringen har kommet som en reaksjon på mediekonvergensen. Dette er noe som har gått over tid, og spilt en rolle historisk sett internasjonalt. Blant annet internett som ikke har noen landegrenser. Utviklingen har gjort det lettere å kommunisere med andre land, og følge med på ting som skjer utenfor vårt eget. Det sosiale har mye å si. Det at mennesker snakker sammen, det påvirker også politikerne i en retning

5 hvor de ønsker å innrette seg etter befolkningen. Demokrati og likeverd, og dette har også gjort at media har fått status som den fjerde statsmakt. Nettop fordi media skal følge med på at politikerne gjør sin jobb, og også at hver enkeltmenneske blir ivaretatt i samfunnet. Oppgave 4. I denne oppgaven skal jeg ta for meg hva som menes med konvergens når det er snakk om medier, og drøfte hvordan dette preger både produksjon og distribusjon av medieinnhold. Først og fremst skal vi kaste lys over definisjonen av konvergens, dette for å lettere forstå det som vi senere betegner som mediekonvergens. Definisjonen av konvergens er at noe flyter sammen, eller smelter sammen. Med konvergens menes det at noe da flyter sammen og blir mer likt. I sammenheng med mediene snakker vi om mediekonvergens, det betyr dermed at de ulike enhetene innenfor mediene flyter sammen og blir mer like hverandre. Denne utviklingen har gått over tid, og mediekonvergensen har fire forhold det er viktig å ta med i betraktning før vi noe mer utypende skal se på hvordan dette preger produksjon og distribusjon av medieinnhold. Vi har altså fire forhold: Terminalkonvergens: Dette kan sees på som et nokså overordnet punkt som har betydning for de resterende punktene. Det er her vi forstår hvordan enhetene i mediene flyter sammen og blir mer like hverandre. Med tiden har mediene blitt mer digitaliserte, og forhold hvor blant annet nettaviser får muligheten til å veve inn blant annet film og lyd til sine reportasjer og artikler som er med på å underbygge en virkning og et poeng. Dermed begyner enhetene å flyte inn i hverandre, det er ikke lenger bare gjennom tven du kan se film, men også nå på nett og relatert til for eksampel en nyhet. Tjenestekonvergens: Tjenestekonvergens baserer seg på de tjenestene vi får levert av ulike aktører. Utviklingen har gjort at vi nå for eksempel kan lese nyheter på mobilen, streame film på pcen eller DAB - radioen viser hvilken kanal eller musikk du lytter til. Tjenestene flyter sammen til mer like enheter, de fungerer mer helhetlig og sammensatt. Nettverkskonvergens: Nettet har også utviklet seg, og oppnådd en form for konvergens når det er snakk om mediene. Nå trenger vi ikke lenger ett nett for internett, ett annet for tv og ett siste for mobil. Nettet flyter sammen, og det samme netttet kan fungere på fere enheter samtidig. Markedskonvergens: Markedskonvergens oppsummerer i første omgang punktene som er nevnt over. Med tanke på at medieinnhold og tjenester har blitt mye lettere tilgjenglig og flere forhold baserer seg på en enkelt enhet, krever dette at aktørene følger etter. Aktørene er nødt for å kjempe for kundene sine, og ha produkter som er interessante for oss. Det har blitt en ny form for konkurranse, på bakgrunn av at en som leverer internett også nå selger tilleggsprodukter som mobil og tv til oss. Eksempler på dette kan være for eksempel Telenor og Orkla. Disse fire formene for mediekonvergens har sammen en betydning for globaliseringen. Mediekonvergensen fører til økt globalisering, hvor marked og informasjon lett er tilgjenglig også fra andre steder i verden hjem til oss. Internettet kjenner ingen landegrenser, og dermed blir informasjonsflyten og eksponeringen stor. Nå skal vi se litt videre på hvordan dette preger både produksjon og distribusjon av medieinnhold. Mediekonvergensen har altså ført til at enhetene har smeltet mer sammen og blitt mer like hverandre. Dette har ført til økt globalisering, og høyere krav fra aktører på markedet. Vi har lettere tilgang på blant annet nyheter, og nyhetene dreier seg også om resten av verden. Vi ønsker å være en del av verden, inneha kunnskap og informasjon om det som foregår utenfor våre landegrenser. Noe av dette kan dreie seg om ren underholdning, men mye handler også om hvordan vi ser på vårt samfunn til sammenligning med andres. Dette stiller en rekke krav til produksjon og distribusjon. Ser vi på nyheter, må nyhetene komme fortløpende. Det er mange aktører på markedet som har den samme interessen av å informere oss. Vi får informasjonen lett tilgjenglig, og dermed krever det at aktøren produserer og

6 distribuerer fortløpende om hendelser eller andre viktige nyheter. Aktøren ønsker å ha nyheten ute først. Det er en konkurranse mellom aktørene med hvilke kunder en opparbeider seg, og det å kunne levere medieinnhold når det skjer, skaper troverdighet. Vi kan lese nyhetene på mobil i farten til ett møte, sjekke mailen utenfor kontoret og streame film og tv på bussen eller toget. Mediekonvergensen har gjort at det å levere effektivt er viktig. En annen faktor som spiller inn, kan vi se gjennom de komersielle tv-kanalene som sender mye underholdningsbaserte programmer. Mye av det er kjøpt opp og ikke egenprodusert. Ser man på en allmennkringkaster, som NRK og TV2, har disse flere egenproduserte programmer og mye mer variert innhold enn for eksempel TV3 eller TV-Norge som baserer sin inntekt kun på reklame. Det gjør også TV2, men de er likevel en allmennkringkaster, dette fordi de søkte til kunnskapsdepartementet om å få være en allmennkringkaster, men med betalt reklameplass. Til forskjell fra NRK som baserer sin allmennkringkasting på lisens, eneste av sitt slag i Norge. Både NRK og TV2 har de samme retningslinjene de må følge, om at de skal ha varierte programmer som speiler hele Norges befolkning, og i tillegg være en informant i form av nyheter. En liten avsporing, men ser vi da på en komersiell tvkanal som TV-Norge som baserer sin inntekt på reklame, kan vi også se at mediekonvergensen spiller en rolle for hva som blir sendt. Underholdning selger, og egenprodusert kan være dyrt. Å kjøpe opp tvserier og programmer fra utlandet og sende det på norsk tv har vist seg å fungere godt. Dette skaper konkurranse mellom aktørene, og underholdningsflaten har økt. Med stor etterspørsel, krever det også produksjon og distribusjon. I mange tilfeller er kjøpt innhold som blir distribuert i Norge veldig vanlig, og med det får vi en nærere relasjon til andre land og økt globalisering gjennom at andre kulturer og identifiseringer blir synlig for oss, ikke bare norskprodusert for Norge. Mediekonvergensen har altså gitt oss økt globalisering, større tilgang på medieinnhold og enklere måter å innhente informasjonen på. Mediekonvergensen har med dette bidratt til at effektivitet står i sentrum for produksjon og distribusjon, fordi vi får så mange eksponeringer og inntrykk, ikke bare fra norske kanaler. Vi får gjennom mediekonvergensen en nærere kontakt med andre land, muligheten for samarbeid og det at vi kan sammenligne oss med andre land sine måter å styre og drive samfunnet på, krever igjen at mediene og politikere følger med på utviklingen utenfor norges grenser. Media er Norges fjerde statsmakt, og har dermed ett ansvar for å følge med på de tre andre statsmaktene. Dermed er det også viktig å holde seg oppdatert utenfor våre landegrenser, spesielt når tilgangen er så lett og informasjonsflyten så stor. Oppgave 5. Statistisk sentralbyrå publiserte den 4.desember resultater fra "Levekårsundersøkelsen 2014". Figuren på neste side er hentet fra den delen av undersøkelsen som har som mål å kartlegge temaene organisasjonsaktivitet og medlemsskap i organisasjoner, politisk deltakelse, sosialt nettverk, samt tillit og religils tilhørighet i den norske befolkningen. Hentet fra oppgaveteksten a) Hvilke variabler er inkludert i figuren? Variabler er ulike kategorier man etablerer når man har funnet fram til en egnet problemstilling en ønsker å undersøke og få kunnskap om. I figuren ser vi at variablene dreier seg om alder, og ulike enheter for politisk deltakelse i Variablene er så satt inn i et system, for å vise resultatene i prosent. b) Hvilke variabelkategorier (verdier) har variablene?

7 Når det er snakk om variabelkategorier, deler vi inn dette i tre kategorier. Bakgrunnsvariabler, personlighetsvariabler og holdning-og adferdsvariabler. Bakgrunnsvariablene handler om bakgrunn, og kan ikke endres. Dette kan for eksempel være kjønn. Videre har vi personlighetsvariabler. Dette er variabler som fastsettes tidlig i livet, men kan endres. Den siste er holddning- og adferdsvariabler, dette er variabler som kan endres hele livet. Det kan for eksempel dreie seg om interesse (u-hjelp f.eks), politisk holdning, religin og livssyn. Disse variabelkategoriene danner man når man skal lage en bivariat analyse, det vi kaller en toveisanalyse hvor to enheter blir sammenlignet. Dette forarbeidet i den bivariate analysen kan gjøres for å senere lage en multivariat analyse, hvor man trekker inn for eksempel en tredje variabel for å sammenligne ytterligere. Vi pleier å si at den bivariate analysen dreier seg om sammenhenger, mens den multivariate dreier seg om årsaksforklaringer i større grad. Men den bivariate analysen kan også gjøre rede for ulike årsaksforklaringer og årsakssammenhenger. Vi ser gjerne på variabelkategoriene slik: Bagrunnsvariabler Personlighetsvariabler Holddning- og adferdsvariabler. Det betyr at man begynner med bakgrunnsvariablene og beveger seg bortover slik pilene viser. Bakgrunnsvariablene kan være interessante i forhold til enten personlighetsvariablene eller holdningog adferdsvariablene. Samme med personlighetsvariablene til holdning- og adferdsvariablene. Det går svært sjeldent andre veien. Ved at vi kan sette variablene inn i variabelkategorier gjør at vi kan sette oss avhengige variabler og uavhengige variabler. Dette vil jeg komme tilbake til senere i besvarelsen. Ved at vi gjør det, kan vi avdekke likheter og ulikheter, og mulige årsaksforklaringer relatert til en interessant problemstilling vi har laget oss. Vi ser i figuren at vi kan putte variablene inn i ulike variabelkategorier som er skissert over. Alder er en variabel, og faller inn under variabelkategorien bagrunnsvariabel. Selvom jeg tidligere har sagt at bakgrunnsvariabel ikke kan endres med tiden, og alder endres med tiden, er det likevel en bakgrunn som følger oss gjennom livet og som er fastsatt fra vi ble født. Politisk deltakelse er en annen variabel, og faller inn under holdning- og adferdsvariabel. Grunnen er at det handler om interesse, noe som kan endres hele livet. Selvom du er meget interessert i politisk deltakelse som 18-åring, betyr det ikke at du er det når du er 40 år. Dermed sees dette på som en interesse om holdninger, og kan stadig endre seg gjennom livet. Dermed ser vi at vi har to variabelkategorier i denne figuren, en bakgrunnsvariabel og en holdning- og adferdsvariabel. c) Hva er målenivået til variabelen/variablene? Vi har fire målenivå å gå utifra i forhold til variablene. Ofte ser vi på målenivået i forhold til hva som vil være gunstig å regne på, og om variablene kan rangeres. Når vi gjør en rangering av variablene heter dette en kumulativ frekvensfordeling. Vi skiller på frekvensfordeling og kumulativ frekvensfordreling. Frekvensfordelingen dreier seg om å sette alt i system, sette det inn i en tabell, en tabellanalyse. Dette for å skape bedre oversikt over det vi undersøker. For å skape enda bedre oversikt, spesielt om det er snakk om mye informasjon og mange tall, kan det være gunstig å lage en kumulativ frekvensfordeling hvor vi rangerer fra lavest til høyest. Vi kan gjøre det andre veien også. Dermed er det av verdi å se på hvilke målenivåer som lar seg regne på, og hvilke som lar seg rangere. Snart vil jeg vise at noen av målenivåene både kan rangeres og regnes på. Dette er målenivåer det vil være gunstig å inkludere i en undersøkelse, og må tas i betraktning når en skal lage problemstilling og velge metode for innsamling av informasjon, utforming av spørsmål. Nominalnivå: Dette er et nivå som ikke kan rangeres eller regnes på. For eksempel kjønn. Ordinalnivå: Dette målenivået kan rangeres, men ikke regnes på.

8 Intervallnivå: Målenivået kan rangeres, og enklte matematiske utregninger med addisjon og subtraksjon kan gjennomføres. Å dividere og multiplisere er ikke mulig på dette nivået. Forholdstallsnivå: Her kan målenivået rangeres, og fullstendig matematiske utregninger kan gjennomføres. Vi skal nå se på målenivået til de to variablene som figuren har skissert for oss. Alder: Forholdstallsnivå Politisk deltakelse: Ordinalnivå d) Hva menes med sentraltendens og spredning? Sentraltendens og spredning er to ulike metoder for utregning av aktuelle data. Både sentraltendens og spredning henger nøye sammen. Under sentraltendens ligger det tre begreper; modus, median og gjennomsnitt. Under spredning har vi bregepene modalprosent, kvartilavvik, vasiasjonsbredde, varians og standardavvik. Disse begrepene henger sammen med hverandre på ulike måter. Vi kan skissere det opp slik som i tabellen under for å få et overblikk over sammenhengen: Sentraltendens Mål for spredning Modus Modalprosent Median Kvartilavvik og variasjonsbredde Gjennomsnitt Varians og standardavvik Nå vil jeg gå noe nærmere inn på de ulike begrepene. Vi begynner med sentraltendens: Modus: Dette er typetallet. Altså det tallet som forekommer hyppigst. Median: Her rangerer vi tallene vi har innhentet etter hverandre, og deretter finner midten. Gjennomsnitt: Her regner vi ut gjennomsnittet av informasjonen vi har. Det gjør vi ved å addere alle verdier, og deretter dividerer på antall enheter i undersøkelsen. På den måten finner vi ut av hva gjennomsnittet for undersøkelsen var. Alle disse målene for sentraltendens fungerer på hvert sitt område, og skal du nå finne spredningsmålet for det aktuelle begrepet, må du altså ha regnet ut sentraltendensen først. Nå vil jeg gå videre på spredningsmål, eller mål for spredning. Modalprosent: Regnes utifra modus. Da finner du prosenten av det som forekommer hyppigst. Kvartilavvik: Vi kan tenke oss en indre kvartil, dele opp verdiene våres i tre etter at de er rangert. Den indre kvartilen gjør at vi utelukker ekstremverdier som kan være med på å påvirke resultatet i undersøkelsen.

9 Variasjonsbredde: Variasjonsbredden regnes ut med høyeste verdi minus laveste verdi. Varians: Variansen regnes ut på bakgrunn av gjennomsnittet som først er regnet ut. Standardavvik: Standardavvik kan først regnes ut etter at en har regnet ut variansen. Når du har funnet variansen, kan du ta kvadratroten av variansen for å finne standardavviket. Standardavviket blir benyttet for å finne ut omverdiene ligger nær gjennomsnittet. Vi har nå sett på hva som menes med sentraltendens og spredning, og hvordan utregning fungerer og også i hvilke tilfeller man kan benytte sentraltendens og spredning. Sentraltendens og spredning blir benyttett i bivariate analyser, og kan være en prosess i forkant av en multivariat analyse. Hver av begrepene innenfor sentraltendens og spredning gir oss ulik informasjon og det er dermed viktig å være kjent med dette før man setter igang med en undersøkelse slik at mulige målefeil unngår. Målefeil kan alltid forekomme, spesielt ved kvantitativ analyse (kvantitativ analyse: analyse med tall), hvor ofte store mengder tall forekommer. Men en kan begrense sjansen for målefeil ved å gjøre grundig forarbeid. e) Hvilke mål for sentraltendens og spredning er relevante i forhold til variabelen/variablene i figuren? Det er flere mål for sentraltendens og spredning som kan være nyttige i forhold til variabelen i figuren. Jeg snakker her om variabelen, altså en variabel. Dette fordi det kun er en av variablene som kan regnes på, og det er alder. Her har vi tall vi kan bruke videre til sentraltendens og spredning. Det ville gitt oss enda bedre og bredere informasjon å regne på dersom alderen ikke var dikotomisert. Det vil si at variabelen innehar flere enheter. I dette tilfellet er det satt en gruppering på alderen, og vi kan dermed ikke gå så dypt i analysen og se på en enkelt alder, fordi vi ikke vet hvor mange av dem som svarte som for eksempel var 16 år. Men igjen, så kan det være at for denne undersøkelsen, er lite formålstjenlig å ha en så spesifikk variabel for hver enkelt alder. Her kommer det igjen an på problemstillingen. Vi har altså alder som en variabel vi kan regne ut sentraltendens og spredning for. I dette tilfellet kunne det vært av interesse å regne ut gjennomsnitt, varians og standardavvik. Det kan vi gjøre fordi variabelen er på forholdtallsnivå, og vi kan derfor dividere og multiplisere. Ved å regne ut gjennomsnittet kunne vi sett på en enkelt variabel, for eksempel "har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder", og sett hvilket gjennomsnitt vi ville fått her. Gjennom å regne ut ulike mål for sentraltendens og spredning, kan vi på bakgrunn av disse dataene i noen tilfeller generalisere dataene. Det vil si at vi kan plukke ut ett antall enheter til en undersøkelse, og trekke en konklusjon om at det i størstepart gjelder hele befolkningen. f) Hva menes med avhengige og uavhengige variabler? Vi deler gjerne variablene inn i avhengige variabler og uavhengige variabler. Avhengige variabler: det vi undersøker Uavhenige variabler: Det vi ønsker finne svar på Det vil si at skulle vi for eksempel finne ut av om alder påvirker antall kinobesøk i løpet av ett år, ville vi sett på alder som en avhengig variabel og antall kinobesøk som uavhengig variabel. Det er opp til problemstillingen vår hva som tilslutt blir avhengig- og uavhengig variabel. Å sette variablene inn i avhengige- og uavhengige variabler gjør vi når vi gjennomfører en bivariat analyse innenfor kvantitativ metode. Vi kan senere utvide denne til en multivariat analyse ved å trekke

10 inn enda en variabel. Fra eksempelet over, ville det kanskje vært interessant å sett på om bosted hadde betydning. Altså da om personene bor nær byen eller på landet. Dette kunne vært en variabel å trekke inn etter at vi hadde funnet svar på om alder påvirker antall kinobesøk, og sett om forholdet endret seg med avstanden til kinoen. g) Hvilken variabel er avhenig og hvilken er uavhengig i tabellen ovenfor? I tabellen overfor i oppgaveteksten er det en avhengig variabel og en uavhengig variabel. Hver av de enkelte variablene for medlem i en organisasjon er en avhengig variabel, mens alder er en uavhengig variabel. Dette kan sees på slik: "Er sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidsorganisasjon". Her kan problemstillingen være om unge mennesker er sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidsorganisasjon. Da er det medlem i en fag- eller arbeidsorganisasjon som er det vi ønsker å finne ut av, altså avhengig, det vi vil undersøke. Og alder blir den uavhengige fordi vi ønsker å finne svar på om de unge er medlemmer av slikt.

I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,

I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag, Del 1 Oppgave 1: Vi har flere ulike teorier når det kommer til mediepåvirkning. Først og fremst kan det være verdt å nevne at vi har tre ulike syn på medias påvirkning når vi skal begynne å se på de ulike

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

KOM111 1 Medier og samfunn

KOM111 1 Medier og samfunn KANDIDAT 3534 PRØVE KOM111 1 Medier og samfunn Emnekode KOM111 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 14.12.2017 09:00 Sluttid 14.12.2017 15:00 Sensurfrist 04.01.2018 01:00 PDF opprettet 20.11.2018

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler. Mål for sentraltendens

Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler. Mål for sentraltendens Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler Statistiske mål for univariate fordelinger: Sentraltendens Verdien for fordelingens tyngdepunkt Spredning Hvor nært opp til tyngdepunktet ligger

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

Jegeren og fiskeren i media. Espen Farstad Infosjef NJFF

Jegeren og fiskeren i media. Espen Farstad Infosjef NJFF Jegeren og fiskeren i media Espen Farstad Infosjef NJFF Norske medievaner Statistisk Sentralbyrå lager hvert år Norsk Mediebarometer, som kartlegger utviklingen i våre medievaner Tidsbruk på ulike medier

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005 SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

9. Metode statistikk og analyse

9. Metode statistikk og analyse 9. Metode statistikk og analyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 4. april 2005 Tanja Storsul Disposisjon Datamatrisa Skalanivå Prosentdifferanser/prediksjonseffekter Univariat analyse Bivariat analyse

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, desember 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 248 MEDIENES PLASS I DAGLIGLIVET Den som besvarer listen

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Barn på smarttelefon og nettbrett

Barn på smarttelefon og nettbrett Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1 Avdeling for logistikk Eksamen i MAT110 Statistikk 1 Eksamensdag : Torsdag 28. mai 2015 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Molde: Per Kristian Rekdal / 924 97 051 Kristiansund: Terje

Detaljer

Forkurs i kvantitative metoder ILP 2019

Forkurs i kvantitative metoder ILP 2019 Forkurs i kvantitative metoder ILP 2019 Dag 2. Forkurs som arbeidskrav for kvantitativ deler av PED-3055 Gregor Maxwell og Bent-Cato Hustad Førsteamanuensis i spesialpedagogikk Hva lærte vi i går? Hva

Detaljer

Studier, region og tilfredshet

Studier, region og tilfredshet Studier, region og h Utarbeid av Ronny Kleiven Antall ord 2190 1 3.1 GRUNNLEGGENDE STATISTISKE BEGREPER Innen statistikk opererer man med felles begreper som danner rammene for de videre forskningsprosessene.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

Bredbånd fra Telenor

Bredbånd fra Telenor Bredbånd fra Telenor Velkommen som bredbåndskunde hos Telenor Denne lille guiden skal hjelpe deg med å få mest mulig glede og nytte av ditt nye bredbåndsabonnement. Her finner du verdifulle tips om det

Detaljer

Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING. Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen

Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING. Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen 2009 Digital medieproduksjon Avdeling for informasjonsteknologi Høgskolen i Østfold INNLEDNING

Detaljer

Seniornett Norge - Fremtid

Seniornett Norge - Fremtid Seniornett Norge - Fremtid Hvordan kan vi markedsføre Seniornett og vår virksomhet? Hva betyr merkevarebygging for Seniornett, og hvordan kan vi drive med det? Hva er ønsket strategi? Jeg stilt noen spørsmål

Detaljer

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

84 % er fornøyde med det tilbudet de får OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mediebruk. Data fra medieundersøkelsene og en ad hoc undersøkelse gjennomført 10 dager etter terroren

Mediebruk. Data fra medieundersøkelsene og en ad hoc undersøkelse gjennomført 10 dager etter terroren 22-7-11 Mediebruk Data fra medieundersøkelsene og en ad hoc undersøkelse gjennomført 10 dager etter terroren kl. 15:25 Hvor befant du deg da bomben eksploderte i regjeringskvartalet 22 juli? Ett svar.

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember NAV Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen 211 14. november 2. desember Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som henvendte seg i mottaket eller hadde timeavtale med veileder.

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet 03.04.2017 Falske nyheter En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet Innledning og metode Undersøkelsen er gjennomført over web og består av et utvalg på 1000 personer i alderen 18-80

Detaljer

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Skriftlig skoleeksamen, fredag 27. mars kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler, utover forhåndsgodkjent ordbok, er tillatt under eksamen. Alle oppgavene

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.

Detaljer

Ville du kjøpt en TV som viste kun en kanal?

Ville du kjøpt en TV som viste kun en kanal? I Igels verden går de tynne klientene lengre Besøk din personlige Igel nettside og motta en gratis rapport verdt over 3000 kroner, eller meld deg på kostnadsfrie tekniske webinarer. www.igel.biz/customer.name.

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler. Mål for sentraltendens

Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler. Mål for sentraltendens Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler Statistiske mål for univariate fordelinger: Sentraltendens Verdien for fordelingens tyngdepunkt Spredning Hvor nært opp til tyngdepunktet ligger

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Hva har skjedd med reiseopplevelsen? Film/TV Samtaler... Nyheter Reiseinformasjon

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Statistikk. Forkurs 2017

Statistikk. Forkurs 2017 Statistikk Forkurs 2017 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer