I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,"

Transkript

1 Del 1 Oppgave 1: Vi har flere ulike teorier når det kommer til mediepåvirkning. Først og fremst kan det være verdt å nevne at vi har tre ulike syn på medias påvirkning når vi skal begynne å se på de ulike teoriene. Vi har et konserverende syn, som vil si at media styrker de ideologiene, verdiene og normene samfunnet bygger på og samfunnslederne har en viktig posisjon her. Vi har også et pluralistisk syn på media, som går ut på at de fleste grupperingene får ta del i meningsutvekslingene og muligheten til å få fram sine synspunkt og meninger. Dette legger til grunne for stabilitet og variasjon i media, egenskaper som kan være spesielt interessante dersom vi tenker at noe av det viktigste for media er å opprettholde ytringsfriheten (mottakerne får ta del i samfunnsdebatten og ytre sine meninger) og mangfold (variasjon i innholdet). Et siste syn vi har på media er et kritisk syn - og legger til rette for at media blir sett på som en kanal for å endre grunnleggende syn i samfunnet. Dette kan være lurt å ha i bakhodet når vi nå skal se på hvordan teoretikere gjennom tiden har vært nettopp kritiske til medias posisjon i samfunnet. I dag har jeg valgt å se på hvordan noen ulike teorier har forandret seg gjennom de siste hundre årene, og hvordan synet på medias makt har forandret seg over tid. Det var på begynnelsen av tallet under framveksten av industrialiseringen at man begynte å se på disse teoriene. Massemedia var i utvikling, og hadde for første gang muligheten til å påvirke store deler av befolkningen på én og samme tid. Mediepanikk førte til at frykten var stor for hvilke konsekvenser media kunne ha for samfunnet, noe som kan knyttes opp mot fremmedfrykt - mange mennesker er redde for endringer og nye, store ting. Dette la grunnlag for teorien om at media er "allmektig," og gikk ut på at folk var lett påvirkelige. Injeksjonsmodellen er sentral her, fordi media styrket ideologiene og normene i samfunnet, og mottakerne tok automatisk over de meningsutvekslingene som ble formidla via mediene. Propaganda er et eksempel på dette, og ble blant annet brukt mye gjennom krigen for å styrke de ulike ideologiene. Også behavorismen er sentral i denne perioden - dette er en psykologisk teori om at personligheten blir danna gjennom møtet med omgivelsene, og ikke basert på medfødte egenskaper. Denne teorien stritter i mot det synet som skulle komme noen tiår senere. Rundt 40-tallet var det nemlig flere som begynte å tvile på teorien om at media hadde så stor makt, deriblant Carl Hovland. Han mente at mennesker ikke var så påvirkelige som det behavorismen tilsa, men at menneskers etablerte holdninger og atferd ikke var så lett å endre, og at folk klarte å danne meninger selv. Dette la grunnlag for at media isteden var "maktløse," og ikke hadde så stor mulighet til å påvirke folket. Dersom vi ser på Hovlands teori, er selektiv eksponering og selektiv persepsjon interessant å se på. Selektiv eksponering betydde at mottakerne automatisk vendte seg mot synspunkt de selv var enig i, og strittet i mot synspunkt som gikk i mot deres verdier. Selektiv persepsjon førte til at folk sluttet seg til det synspunktet som sto dem nærest, uavhengig av om fornuften tydelig lå i motargumentene. Menneskene var altså fortsatt mottakelige for medias budskap, men ble påvirket på en annen måte. Vi kan si at konklusjonen i denne fasen gikk ut på at media hadde visse områder hvor det var lettere å påvirke mottakerne, blant annet dersom mottakerne ble eksponert for nye ting de enda ikke hadde dannet seg en mening om. Også dersom budskapet ble publisert i flere ulike medium styrket dette troverdigheten blant mottakerne. Et siste aspekt som kan være lurt å se på, er hvordan teorien om en maktløs media førte til at budskapet kunne svekkes. Blant annet via personlig kommunikasjon og diskusjon kunne budskapet både svekkes, styrkes eller mistolkes. Et eksempel på dette fra dagens samfunn er særlig tydelig i medium på nett, hvor kommentarfeltet nederst i artikkelen har fått en viktig posisjon. En kan lese artikkelen og budskapet som blir formidla, men i kommentarfeltet er det mange ulike meninger og synspunkt som florerer - denne kommunikasjonen kan for eksempel gjøre at folk endrer meninger om budskapet. Den siste "fasen" igjennom århundret kan vi si er en mellomting mellom at media er allmektig og maktløs. Det oppsto nye teorier om at media var "mektige" rundt 70-tallet. I disse teoriene finner vi et skille mellom effekten og konsekvensene av media. Effekten vil se den betydningen innholdet har, mens en konsekvens vil oppstå ved at vi for eksempel ikke blir påvirket av det vi ser på TV, men den tiden vi bruker på TV-titting stjeler tid fra andre ting vi heller kunne brukt tid på. Tostegshypotesen

2 kommer inn under denne fasen, som går ut på at en gruppe mennesker med høyere kunnskap enn gjennomsnittet først tolker budskapet i media. Disse kalles opinionsledere, og fungerer som et mellomledd mellom media og vanlige mennesker. Folk tolker budskapet gjennom disse opinionslederne, og deres meninger vil da kunne bli overført til resten av befolkningen. Et eksempel på dette kan være dersom en students universitetsprofessor har tolket et budskap og senere skal formidle dette til studentene sine. Dersom studentene ikke tidligere har gjort seg opp en mening eller hatt en mulighet til å tolke budskapet selv, er sjansen at de vil overta professorens meninger, og professoren får da en posisjon som en opinionsleder for disse studenene. Blant annet denne tostegshypotesen åpner for å se på hver enkelt mottaker og hvordan de tolker et budskap. Hypotesen legger til grunne for én teori, men dersom vi ser på persepsjonsforskning, går denne ut på at mottakeren ikke bare fungerer som en fortolker av budskapet, men er selv med på å danne en mening i teksten. Dette gir mer makt til leseren, fordi han eller hun vil fungere som et uavhengig ledd som er i stand til å danne seg sine egne meninger. Gasatalteorien peker på dette - og går ut på hvordan vi bruker sansene og tolkningen vår til å danne en helhet av teksten og budskapet. De senere årene har lagt grunnlag for noen nye teorier, blant annet kultivasjonsteorien, dagsordenfunksjonen og taushetsspiralen. Kultivasjonsteorien går ut på at vi blir kultivert eller lurt til å tro på en ikke-eksiterende TV-virkelighet. Dagsordenfunksjonen peker på at at media ikke kan bestemme hva vi skal mene, men hva vil skal mene noe om. Den kunnskapen media velger å dele, og det som får stor plass i media vil også danne grunnlag for at vi som mottakere vil gjøre oss opp en mening om det aktuelle temaet. Vi kan for eksempel bruke pelsindustrien som et eksempel her. Dette er et tema mange kanskje ikke har brukt så mye tid på tidligere, men fordi media har valgt å eksponere oss for debatten om pelsindustrien, har flere sluttet seg til debatten og dannet sine egne meninger om dette. Her er altså pelsindustrien satt på dagsorden, og danner grunnlag for diskusjoner rundt blant annet middagsbordet som kanskje ikke hadde vært der om ikke meida hadde fokusert på det. Også taushetsspiralen er interessant, fordi den går ut på at mennesker ønsker å følge majoriteten. Selv om media kanskje representerer et mindretall, vil mange slutte seg til de meningene som blir delt dersom det virker som om det er dette folk flest tror. Igjen kan vi bruke debatten om pelsindusti som eksempel - mennesker vil kanskje slutte seg til å stå i mot denne type industri fordi det i media kommer fram at det er det som er populære. Media har også en viss rolle når det kommer til påvirkning gjennom medievold og reklame. Før vi går over på noen ulike teorier innenfor temaet barn og unge og media, skal vi se litt på disse to. Medievold er interessant fordi det er diskutert hvorvidt eksponeringen av vold i gjennom for eksempel dataspill og filmer har en negativ effekt på samfunnet. Vi har tre ulike toerier innenfor dette, og den første er læringsteorien. Denne går ut på at barn gjennom vold i media lærer voldelig atferd og vil kunne adaptere disse egenskapene i virkeligheten. Stimulanseteorien mener at terskelen for vold blir lavere dersom en blir eksponert for vold i media, man kan bli opphisset og få tanker om bruk av vold man i utgangspunktet i hadde. Undertrykkings- og utløsningsteorien fungerer som en teori for når det er greit å bruke vold. Dersom du er helten i en handling, er det da greit å bruke vold? Denne teorien kan skape utfordringer og vanskeligheter for å se hvor grensa mellom akseptabel og uakseptabel bruk av vold går. Den siste teorien er kataristtteorien, og skiller seg ut fra de andre teoriene ved at den heller tar for seg at vold i media har en positiv effekt. Istedenfor at eksponering av vold vil påvirke en negativt, går denne teorien ut på at ved å se på vold i media, vil man "rense" sitt eget system og faktisk blir sjansen for å utføre vold mindre. Når vi nå skal diskutere barn og unge, og særlig bruken av sosiale medier, er flere av disse teoriene interessante. Vi har sett på noen av de viktigste aspektene innenfor mediepåvirkning, og vil nå se spesifikt på denne yngre gruppen mennesker. Sosialsering er et sentralt begrep når vi snakker om barn og unge som tema, fordi dagens unge kan ses på som den første generasjoen som har vokst opp med typen sosiale medier rundt seg ("Generation G"). Sosialisering kjennetegnes av hvordan normer og regler er med på å skape individ og personlighet, og i løpet av det siste tiåret har media vært en særlig stor del av dette. Selv om vi har mange motargumenter, er ikke dette bare negativt. Media er en viktig del av kunnskapsformidling og er med på å lære folk forskjellen mellom rett og galt. Dersom unge ikke blir eksponert for media vil en kunne risikere mangel på verdifulle normer som er nødvendig for å holde takt med resten av samfunnet. I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,

3 og særlig unge er hyppige brukere av sosiale medier. Sosiale medium som blant annet Twitter, Facebook, Instagram og Snapchat er en stor del av hverdagen. Også blogger har fått stor plass i unges hverdag de siste årene. Vi kan si at forbilder kan ha en stor posisjon i særlig unges hverdag, og i dag har jeg valgt å bruke en type blogg som et eksempel for å se på hvilke utfordringer som står overfor unge og bruken av sosiale medier. Jeg vil også trekke fram noen muligheter for hvordan mobbing har utviklet seg gjennom barns digitale hverdag og bruke de ulike påvirkningsteoriene for å bygge opp dette. Populære blogger har muligheten til å ha en enorm påvirkning på mottakerne, og det er stadig diskutert hvordan barn og unge lar seg påvirke. I løpet av de siste par årene har et hysteri rundt fitness lurt under påvirkningsoverflaten, og fordi dette er så sentralt på dagsorden har jeg valgt å bruke det som et eksempel. Dagens "toppliste" på for eksempel nettsiden blogg.no er fylt til randen av såkalte fitnessblogger, og samtidig som det alltid har vært et fokus på å fremme kosthold og aktivitet i media, mener mange at dette fitnesshysteriet gjør mer ødeleggelse enn godt. Det er diskutert hvorvidt fitnesshysteriet er med på å skape et uoppnåelig skjønnhetsideal istedenfor å fremme et sunt forbilde. Barn blir eksponert for en hverdag hvor det er om å gjøre å være mest "fit" og se best mulig ut i speilet. Også Instagram-profiler innen fitness kan risikere og legge stor vekt på kroppsvekt ettersom det stadig postes bilder av den "perfekte kroppen." Her kan vi trekke inn taushetsspiralen - for er denne fitnessbølgen virkelig majoriteten? Populære bloggere skriver dag inn og dag ut om trening og kosthold, og kanskje blir mange unge påvirket til å tro at det er sånn det skal være. Bloggerne er populære, når ut til mange mottakere og tar opp en stor del av manges hverdag. Fordi de aller mest populære bloggerne blogger om fitness, kan det også virke som om fitnesslivet er det ideelle for alle. Men disse bloggerne representerer ikke helheten av befolkningen. Disse bloggerne utgjør ikke engang én prosent av befolkningen, likevel kan vi si at de er en del av en helhet som overrepresenterer resten av befolkningen - i hvert fall virker det sånn. Vi blir "lurt" til å tro at fordi disse bloggerne er så populære, utgjør deres meninger majoriteten - altså blir vi ofre for taushetsspiralen. Mennesker er vanedyr og liker å følge strømmen, og i dette tilfellet vil disse bloggerne ha en enorm påvirkningskraft dersom de når ut til de riktige mottakerne. Kultivasjonsteorien er også noe sentral her - vi blir ikke lurt til på tro på en virkelighet som ikke eksiterer, men derimot kan vi bli kultivert til å tro at en virkelighet som i utgangspunktet utgjør en liten del av befolkningen, er mye større og viktigere enn det den egentlig er. Vi har sett på et eksempel innenfor blogging, og kan si at disse bloggerne fungerer som opinionsledere. Tostegshypotesen er sentral, fordi bloggerne kan tolke et budskap, for så å påvirke barn og unges meninger. Dersom unge leser blogger de ser opp til, er sjansen større for å overta deres meninger ettersom troverdigheten blant de vi ser opp til er større. Også skjønnhetsidealet generelt har stort fokus i blogger. Jenter i årsalderen blogger om restylane, hårextenstions og kroppsforandringer, og lett påvirkelige unge kan adaptere disse i egen hverdag. Likevel er det viktig å se på også barn og unge som enkeltindivider med egne meninger. Det er ikke dermed sagt at de vil gjøre alt disse bloggerne gjør, og teoriene om hvordan vi blir påvirket kommer igjen inn. Persepsjonsforkning vil peke på at mottakerne danner sin egen mening om bloggernes budskap, og teoriene om for eksempel selektiv eksponering gjør at vi automatisk heller mot de synspunktene vi er enig i. Som Hovland mente er ikke folks holdninger og atferder så påvirkelig at alt en leser automatisk vil oppfattes som riktig - men på en annen side vil som sagt bloggere som opinionsledere med sterke meninger ha en større makt enn ellers ordinære mennesker. Også digital mobbing er en utfordring når det kommer til sosiale medier. Forskning viser at én av fem jenter har blitt utsatt for mobbing. Blant gutter ble det oppgitt at halvparten av dette tallet hadde opplevd mobbing. Før barn og unge ble storforbrukere av sosiale medier, hadde også mobbing en annen posisjon. Internett risikerer å gjøre mobbing mer brutal, fordi folk har muligheten til å forholde seg anonyme og nå fram til andre uten å vise seg selv. Dessverre er mobbing noe som alltid på en eller annen måte har vært del av samfunnet, men mens mobbingen blant skoleelever kanskje før sluttet når skolen sluttet, har den blitt dratt enda mer inn i hverdagen etter at bruken av sosiale medier økte. Nå er det slettes ikke sikkert at mobbingen tar slutt når skolen tar slutt, fordi unge tar med mobbingen hjem og fortsetter gjennom bruken av digital mobbing. Når det kommer til mobbing kan vi se på teoriene innenfor medievold. Mens det særlig blant unge gutter er populært med voldelige videospill, peker noen av de ulike teoriene som nevnt over på at disse voldelige holdningene adapteres av forbrukerne. Dette kan føre til at mobbingen blir mer voldelig enn den har

4 vært tidligere, og barn vil stadig, via medievold, lære nye og mer brutale måter å mobbe på. Del 2 Oppgave 3: Innenfor medieutviklingen er det flere ulike aspekter som er viktige. Teknologi, politikk og sosiale faktorer har vært med på å forme media slik vi kjenner til det i dag. Når radioen kom på 20-tallet, la dette grunnlag for to ulike retningen innenfor finansiering: kommersiell- og allmennkringkasting. I England hvor de slet med å finansiere radioen, ble det fastlått at alle som eide og lyttet til radio måtte betale en lisens til staten. Dette kalles for allmennkringkasting, og dominerte i store deler av Europa - også i Norge hvor vi fikk en egen lov om kringkasting i Dette førte til at staten tok over radioen, og NRK hadde monopol på både radio og fjernsyn helt fram til slutten av 70-tallet da Høyre la fram et forslag om kommersialisering i Norge. Ikke før i 1988 ble reklameforbudet i Norge opphevet, og i 1992 åpnet TV2 som landets første, riksdekkende helnorske kanal. Året etter fikk også radioen noen kommersielle kanaler - P4 og P3. På den andre siden i verden, i USA, finansierte de radioen via reklame og sponsing, noe som ga utspring for kommersiell kringkasting. På den måten fikk de alle inntektene sine inn uten at mottakerne måtte betale en lisens. Dette førte også til at selskapene ble privateide, mens i Europa var det som sagt staten som eide mesteparten av radio og TV. Massemedia har ført til en globalisering - verden har blitt mindre. Avstanden mellom landegrenser og verdensdeler er kortere enn før, og informasjon kan spres til andre siden av verden ved hjelp av ett enkelt tastetrykk. Her kommer internett inn som en viktig del av bildet. De første ideene rundt internett kom på slutten av 60-tallet, da det amerikanske forskningsinsituttet ønsket å åpne for en ny og enklere måte å spre informasjon på. I tiårene som fulgte begynte utviklingen av datamaskiner, og internettet spredte seg. I starten var det kun det amerikanske universitet og amerikanske forskningsinsitutter som brukte internettet, men på 90-tallet åpnet også dette for kommersiell bruk. Internett ble en måte å binde verden enda tettere på, og i 2005 ble internett regnet som en del av hverdagen. Vi har for eksempel en kulturell og geografisk avstand som mellom mottaker og hendelser - og hendelser som skjer langt unna er mindre interessante enn nærliggende hendelser. For eksempel vil en dramatisk bilulykke i Norge være mer interessant enn en tilsvarende hendelse i utlandet. Likevel har globaliseringen ført til at interessen for verden utenfor egne landegrenser har økt, og som følge har denne avstanden minket. Vi vet og interesserer oss mer om verden utenfor, og også utenlandske nyheter har lavere terskel for å være interessante. Når det kommer til sosialsering er dette også en del av globaliseringen. Globaliseringen har ført til et felles "verdensbilde," og blant annet via sosiale medier har vi fått en økt tilhørlighet til det som ligger langt unna. Kulturbegrepet får nye definisjoner, og grupper på tvers av land og verdensdeler med felles interesser og formål dannes. Også innenfor handel spiller globaliseringen en stor rolle. Blant annet mediekonvergens, som vi skal se nærmere på i oppgave 4, har blitt både en årsak til og en konsekvens av globaliseringen. En mindre verden har ført til økt handel, og vi har stadig blitt mer avhengig av for eksempel import og eksport. Dette gjenspeiler seg særlig i for eksempel TV- og musikkbransjen, hvor mye av innholdet er internasjonalisert. Vi importerer mye TV-program og musikk fra blant annet USA fordi dette er mye billigere enn egenproduksjon. En utfordring for dette kan være at vi mister vår egen nasjonale kultur, og kan være en årsak til at for eksempel NRK fortsatt holder på sin posisjon. Også en av mediepolitikkens viktigste oppgaver er å bevare den nasjonale kulturen slik at vi ikke blir helt amerikanisert, men også holder på vårt eget. Reality-TV som blant annet Idol, Farmen og 71-grader nord er eksempler på hvordan vi holder på det kulturelle også innenfor TV-bransjen. Innenfor handel er også eierskap viktig. Vi ser at mindre bedrifter går inn i større internasjonale konsern, og nye produkter får stadig et større internasjonalt preg. Allersgruppen er et eksempel på et utenlandsk (dansk) konsern som eier organisasjoner også innenfor norsk media. I Norge var 1900-tallet en storhetstid både for pressa, radioen, fjernsyn og internett. 150 år etter at

5 verdens første avis, Relation, kom ut i Tyksland, publiserte Norge sin første avis i Kristiania i 1763, etterfulgt av Bergen og Trondheim. I 1819 kom Morgenbladet ut, og ble landets første dagspresse og 1860 ble starten på ekspansjonstida - en periode som varte fram til 1915 og skulle vise seg å bli starten på en stor videreutvikling av pressa. Partipressa ble etablert, og kun elitene i de største byene hadde tilgang på aviser. Fra startet en overgangsperiode, og nå fikk også arbeiderklassen sin egen avis. Partipressa dominerte, spesielt hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet høy oppslutning. Andre verdenskrig skulle derimot vise seg å bli en viktig politisk faktor som påvirket pressa. Streng sensur førte til at både presse og radio ble forbudt under okkupasjonen av Tyskland, og særlig partipressa fikk lide under krigen. Årene etter krigen ble starten på en ny epoke for pressa, og fra blomstret markedkonsentrasjonen rundt pressa. Selv om antall aviser i hver by gikk ned, gikk antall aviser opp og avisene nådde flere steder utenfor byene. Partipressa fikk mindre oppslutning. I 1990 startet en nedgangsfase, og avisene fikk økt konkurranse fra fjernsyn, radio og internett. Layout og utseende fikk mer å si, og kravet om kvalifikasjoner ble viktigere - flere journalister fikk bedre og høyere utdanning. På 20-tallet ble som sagt radioen populær, og i 1933 kom kringkastingsloven som gjorde at staten og NRK tok over radioen. Radioen var særlig populær på 50-tallet, da den samlet familien og utbyggingen av FM-nettet gjorde at det var mulig å ta inn flere kanaler med bedre kvalitet. Da fjernsynet ble populært på 60-tallet, hadde NRK monopol i flere år både på radio og fjernsyn. TV-en tok over noe av radioens oppslutning, og ble blant annet viktigere for familietiden. Det fantes bare én sendetid om dagen, og utenom denne var radioen fortsatt dominant. Den fikk blant annet større oppslutning hvor det ikke fantes TV, som for eksempel på arbeidsplasser. Oppgave 4: Mediekonvergens kan sees på som en sammensmelting av ulike medium. Konvergens betyr at noe smelter sammen eller nærmer seg hverandre, og innenfor media betyr dette har vi har større tilgang på medium via et lavere antall produkter. Et godt eksempel på konvergensen innen media er smarttelefonen. Før trengte vi for eksempel TV for å se TV-programmer, video for å se film, internett eller avis for å lese nyheter og en egen telefon for å ringe og sende meldinger. Alt dette kan vi nå gjøre via én liten smarttelefon. Denne type konvergens kalles terminalkonvergens og går som sagt ut på at elektroniske produkter blir mindre og mer fleksible. Vi også tjenestekonvergens, som betyr at ulike medium låner uttrykk fra hverandre - for eksempel er det brukt både lyd og video i nettaviser, to sider av media som før trengte to ulike medium. Markedskonvergens er en konsekvens av disse ulike konvergensene. I oppgave 3 så vi litt på konvergens innenfor globalisering, og nå skal vi se på hvilken rolle konvergens spiller innenfor produksjon og distribusjon av medieinnholdet. En medieorganisasjon er organisasjonen bak et massemedium - formålet er å tjene penger på produktet og formidle et budskap. Produksjonen bak et produkt kan deles inn i fire ulike deler, hvor kreativ produksjon (kilder og journalistisk arbeid) og administrativt arbeid (reklame og økonomi) settes sammen i en desk. Desken sørger for produksjonen av dette arbeidet og har som oppgave å gjøre dette om til et ferdig produkt. Det er her kovergensen kommer inn, fordi denne påvirker innholdet i media. Nå er det for eksempel som sagt mer populært med video innenfor nett-tv. Dersom vi bruker dette som et eksempel ser vi hvordan desken plutselig har fått en mye større oppgave. Nå skal ikke det kreative arbeidet og reklamen kun gjøres om til en avisside, men samme innhold skal kanskje ut i både papiravis, nettavis og gjennom video på nettavisen. Desken må nå bestå av både redaksjonen og videoteknikere. Det ferdige produktet er kanskje også nødt til å skille seg ut i papiravisen og på nettet, samtidig som det skal være tilgjengelig på mobil, data og nettbrett. Oppgave 5: 5a) Variablene tar for seg spørsmålene i en kvantitativ undersøkelse, og i figur 3 er variablene: Hvor mange har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder Hvor mange har ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe for å påvirke en sak siste 12 måneder Hvor mange har kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann for å påvirke sak de siste 12 måneder Hvor mange har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak de siste 12 måneder Hvor mange har skrevet innlegg i avis eller tiddskrift for å påvirke en sak de siste 12 måneder

6 Vi har også alder som en variabler, og disse er: år år år 67 år og oppover 5b) Variabelverdien er svaret på hver variabel, og sier noe om enhetenes egenskaper. I vårt tilfelle er svarene på spørsmålene variabelverdiene, og vil være antall prosent innen hver aldersgruppe som har svart ja eller nei på spørsmålene over. Vi kan også se på hvor gamle deltakerne er og verdiene vil også være alder. Variabelkategorier kan deles inn i kontinuerlige og naturlige variabler, hvor kontinuerlige varialber er verdier som kan brytes ned i alle ulike tall (for eksempel tid og lengde) mens naturlige variabler er lettere grupperte variabler. I vår figur har vi naturlige variabler fordi verdiene ikke kan brytes ned uendelig ganger som i tid og lengde. 5c) Vi har fire ulike målenivå når det kommer til variabler. Det første er nominalnivå, og kan grupperes i ulike kategorier. Det neste er ordinalnivå, og kan i tillegg til dette rangeres. Intervallnivå har tallverdier som kan subtraheres og adderes mens forholdstallsnivå har tallverdier som også kan multipliseres og divideres. Våre variabler ligger på nominalnivå, fordi de kan grupperes, men det er ikke noe fordel å rangere dem. Aldersvariablene ligger på ordinalnivå, fordi de også kan rangeres (oppover fra for eksempel 16-24, osv). 5d) Sentraltendens og spredning er mål for variabelverdiene. For sentraltendens har vi modus, median og gjennomsnitt. Modus er den verdien som forekommer oftest, for eksempel er modusen for hvor mange som har deltatt lovlig i offentlig demonstrasjon år fordi flest innenfor denne gruppen har svart ja. Median er det målet som deler fordelingen i 2 (i verdien i midten av fordelingen), mens gjennomsnitt er det som er mest vanlig - gjennomsnittet regnes ut ved å addere verdiene og dividere disse på antall enheter. Målene for spredning er modalprosent, variasjonsbredde, kvartilavvik og varians og standardavvik. Disse målene sier noe om konsentrasjonen rundt målene på sentraltendens ligger nært eller langt unna mediaen, modusen eller gjennomsnittet. Modalprosent henger sammen med modus, og sier noe om hvor stor andel modusen er i prosent. Variasjonsbredde er høyest verdi minus lavest verdi. Kvartiavvik henger sammen med medianen, og er den fjerdedelen i midten av en fordeling. For å finne kvartilavviket må vi subtrahere den første halvdelen fra den siste, og dette har fått formelen Q 3 - Q 1. Varians og standardavvik henger sammen med gjennomsnittet, og ved å regne ut dette finner vi et mål på om konsetrasjonen rundt gjennomsnittet er stor eller liten - har vi flest verdier i nærheten av gjennomsnittet, eller langt unna? Varians har fått formelen V=( (x-m) 2 )/n. Standardavvik er kvadratroten av dette: σ = V 5e) Selvsagt er ikke alle mål for sentraltendens og spredning relevante for alle type variabler. For sentraltendens er det mest relevante målet vi har modus fordi dette sier noe om hva som forekommer oftest. Også median kan fungere å bruke fordi det deler fordelingen av aldersgruppene i to, men vil tvilsomt være nyttig å bruke i denne sammenhengen. Gjennomsnitt er ikke mulig å bruke fordi vi ikke har verdier på intervallnivå. For spredning kan vi regne ut modalprosenten ut fra modus. Dersom vi vil se hvor stor del aldersgruppen år (modusen i spørsmålet om lovlig offentlig demontrasjon) utgjør, finner vi denne ved å regne ut hvor stor prosent denne gruppen utgjør. Da finner vi at de åtte prosentene som har svart ja i denne aldersgruppen, ugjør 40 % av alle som har svart ja i alle aldersgruppene (til sammen har 20 % svart ja, og 8 % er i aldersgruppen år). 5f) Når vi for eksempel skal bruke bivariat analyse, er vi opptatt av å finne årsakssammenhenger mellom to variabler. Da har vi gjerne én uavhengig variabel, og én avhengig variabler. Den avhengige variablen kan bli påvirket av den uavhengige variabelen, mens den avhengige variabelen ikke kan påvirke den uavhengige variabelen. Dersom vi har hvor mange ganger én person har vært i utlandet i løpet av et år som én variabel og alder som en annen, vil antall utenlandsbesøk være avhengig fordi denne kan bli påvirket av alder, mens alder vil være uavhengig fordi alder ikke kan påvirkes av antall utenlandsbesøk (alderen din kan ikke endres uansett om du er 1 eller 15 ganger i utlandet). Vi har tre ulike kategorier - bakgrunnsvariabel, personlighetsvariabel og holdnings- og atferdsvariael. Bakgrunnsvariabler er variabler som alder, utdanning og fødested og kan ikke endres.

7 Personlighetsvariabler er egenskaper som er skapt tidlig i livet. Disse kan endres, men det er mindre sannsynlighet for det. Holdnings- og atferdsvariabler kan være for eksempel hvilket politisk parti man hører til, og kan endre seg flere ganger gjennom livet. Vi kan se på dette som en linenær modell - bakgrunnsvariabler kan påvirke personlighetsvariabler, og personlighetsvariabler kan påvirke holdnings- og atferdsvariabler. Variablene i motsatt rekkefølge kan ikke påvirke hverandre. 5g) I tabellen er alder en uavhengig variabel. Alderen kan ikke endre seg selv om medlemmene i organisasjonene bytter medlemskap eller endrer mening. Type organisasjonsmedlem er den avhengige variabelen, fordi denne kan endre seg med alderen og alderen kan ha en innvirkning for hvilken organisasjonstype man hører til.

Først og fremst skal vi se på hvordan media påvirker samfunnet. Her har vi noen påvirkningsteorier som vil være aktuelle:

Først og fremst skal vi se på hvordan media påvirker samfunnet. Her har vi noen påvirkningsteorier som vil være aktuelle: DEL 1. Oppgave 1. I denne oppgaven skal jeg ta for meg noen sentrale teorier om mediepåvirkning. Videre vil jeg velge en eller flere av teoriene som utgangspunkt for en drøftning ved hvilke særlige utfordringer

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

"Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes

Spill er sunt  av Bernt Erik Sandnes "Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes Hvem er Bernt Erik? Firebarns far fra Snåsa Startet å spille spill slutten av 1980-tallet Har eid en rekke spillmaskiner Begynte i Gamereactor sommeren 2002 som

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005 SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger

Detaljer

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Det er ingen klare indikasjoner på at mediebruken blant barn og unge er sterkt medvirkende til å opprettholde sosial ulikhet. Likevel er det slik at barn av

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer - Q2 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 1. kvartal 2014. Her finner du svar på spørsmål som hvor mye vi handlet

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014 Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014 E-barometer Status netthandel i Norge Q3 2014 Forord Det nordiske netthandelen i tredje kvartal 2014 er estimert til 31,7 milliarder norske kroner. Dette er en økning fra andre kvartal, til tross for at

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Hva forklarer lesing av lokalaviser?

Hva forklarer lesing av lokalaviser? LEFT MARGIN RIGHT MARGIN RGIN 2 TOP Hva forklarer lesing av lokalaviser? 4 IS ARGIN Ivar Frønes & Knut-Arne Futsæter @Futsaeter LLAs landsmøte 18. april 201 TNS Gallup www.tns-gallup.no/medier/nyheter

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP

DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP DRAP OG DIAGNOSER HVEM DREPER OG HVORFOR? OG HVEM ER OFRENE? NRKS GRANSKNING OG KARTLEGGING AV TI ÅR MED DRAP Av: Ståle Hansen, Marit Higraff, Ellen Borge Kristoffersen og Anne Vinding NRK Nyheter og NRK

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser?

Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser? Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser? Kari Steen-Johnsen, ksj@samfunnsforskning.no Frokostmøte Norsk Arkivråd, Region Øst, 120913 Hva innebærer digitalisering? Fire egenskaper ved

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

PR-Arbeid - i Klubb, Krets og Forbund

PR-Arbeid - i Klubb, Krets og Forbund PR-Arbeid - i Klubb, Krets og Forbund Media Med media menes alle kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid,

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010 Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sosiale medier 11. mai

Sosiale medier 11. mai Sosiale medier 11. mai SOSIALE MEDIER Brukerne skaper innholdet i sosiale medier. Det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Delekulturen er essensen (difi.no) Synkrone relasjoner Asynkrone

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene 1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene Todeling av statistikk Deskriptiv statistikk Oppsummering og beskrivelse av den stikkprøven du har. Statistisk

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer