I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,

Transkript

1 Del 1 Oppgave 1: Vi har flere ulike teorier når det kommer til mediepåvirkning. Først og fremst kan det være verdt å nevne at vi har tre ulike syn på medias påvirkning når vi skal begynne å se på de ulike teoriene. Vi har et konserverende syn, som vil si at media styrker de ideologiene, verdiene og normene samfunnet bygger på og samfunnslederne har en viktig posisjon her. Vi har også et pluralistisk syn på media, som går ut på at de fleste grupperingene får ta del i meningsutvekslingene og muligheten til å få fram sine synspunkt og meninger. Dette legger til grunne for stabilitet og variasjon i media, egenskaper som kan være spesielt interessante dersom vi tenker at noe av det viktigste for media er å opprettholde ytringsfriheten (mottakerne får ta del i samfunnsdebatten og ytre sine meninger) og mangfold (variasjon i innholdet). Et siste syn vi har på media er et kritisk syn - og legger til rette for at media blir sett på som en kanal for å endre grunnleggende syn i samfunnet. Dette kan være lurt å ha i bakhodet når vi nå skal se på hvordan teoretikere gjennom tiden har vært nettopp kritiske til medias posisjon i samfunnet. I dag har jeg valgt å se på hvordan noen ulike teorier har forandret seg gjennom de siste hundre årene, og hvordan synet på medias makt har forandret seg over tid. Det var på begynnelsen av tallet under framveksten av industrialiseringen at man begynte å se på disse teoriene. Massemedia var i utvikling, og hadde for første gang muligheten til å påvirke store deler av befolkningen på én og samme tid. Mediepanikk førte til at frykten var stor for hvilke konsekvenser media kunne ha for samfunnet, noe som kan knyttes opp mot fremmedfrykt - mange mennesker er redde for endringer og nye, store ting. Dette la grunnlag for teorien om at media er "allmektig," og gikk ut på at folk var lett påvirkelige. Injeksjonsmodellen er sentral her, fordi media styrket ideologiene og normene i samfunnet, og mottakerne tok automatisk over de meningsutvekslingene som ble formidla via mediene. Propaganda er et eksempel på dette, og ble blant annet brukt mye gjennom krigen for å styrke de ulike ideologiene. Også behavorismen er sentral i denne perioden - dette er en psykologisk teori om at personligheten blir danna gjennom møtet med omgivelsene, og ikke basert på medfødte egenskaper. Denne teorien stritter i mot det synet som skulle komme noen tiår senere. Rundt 40-tallet var det nemlig flere som begynte å tvile på teorien om at media hadde så stor makt, deriblant Carl Hovland. Han mente at mennesker ikke var så påvirkelige som det behavorismen tilsa, men at menneskers etablerte holdninger og atferd ikke var så lett å endre, og at folk klarte å danne meninger selv. Dette la grunnlag for at media isteden var "maktløse," og ikke hadde så stor mulighet til å påvirke folket. Dersom vi ser på Hovlands teori, er selektiv eksponering og selektiv persepsjon interessant å se på. Selektiv eksponering betydde at mottakerne automatisk vendte seg mot synspunkt de selv var enig i, og strittet i mot synspunkt som gikk i mot deres verdier. Selektiv persepsjon førte til at folk sluttet seg til det synspunktet som sto dem nærest, uavhengig av om fornuften tydelig lå i motargumentene. Menneskene var altså fortsatt mottakelige for medias budskap, men ble påvirket på en annen måte. Vi kan si at konklusjonen i denne fasen gikk ut på at media hadde visse områder hvor det var lettere å påvirke mottakerne, blant annet dersom mottakerne ble eksponert for nye ting de enda ikke hadde dannet seg en mening om. Også dersom budskapet ble publisert i flere ulike medium styrket dette troverdigheten blant mottakerne. Et siste aspekt som kan være lurt å se på, er hvordan teorien om en maktløs media førte til at budskapet kunne svekkes. Blant annet via personlig kommunikasjon og diskusjon kunne budskapet både svekkes, styrkes eller mistolkes. Et eksempel på dette fra dagens samfunn er særlig tydelig i medium på nett, hvor kommentarfeltet nederst i artikkelen har fått en viktig posisjon. En kan lese artikkelen og budskapet som blir formidla, men i kommentarfeltet er det mange ulike meninger og synspunkt som florerer - denne kommunikasjonen kan for eksempel gjøre at folk endrer meninger om budskapet. Den siste "fasen" igjennom århundret kan vi si er en mellomting mellom at media er allmektig og maktløs. Det oppsto nye teorier om at media var "mektige" rundt 70-tallet. I disse teoriene finner vi et skille mellom effekten og konsekvensene av media. Effekten vil se den betydningen innholdet har, mens en konsekvens vil oppstå ved at vi for eksempel ikke blir påvirket av det vi ser på TV, men den tiden vi bruker på TV-titting stjeler tid fra andre ting vi heller kunne brukt tid på. Tostegshypotesen

2 kommer inn under denne fasen, som går ut på at en gruppe mennesker med høyere kunnskap enn gjennomsnittet først tolker budskapet i media. Disse kalles opinionsledere, og fungerer som et mellomledd mellom media og vanlige mennesker. Folk tolker budskapet gjennom disse opinionslederne, og deres meninger vil da kunne bli overført til resten av befolkningen. Et eksempel på dette kan være dersom en students universitetsprofessor har tolket et budskap og senere skal formidle dette til studentene sine. Dersom studentene ikke tidligere har gjort seg opp en mening eller hatt en mulighet til å tolke budskapet selv, er sjansen at de vil overta professorens meninger, og professoren får da en posisjon som en opinionsleder for disse studenene. Blant annet denne tostegshypotesen åpner for å se på hver enkelt mottaker og hvordan de tolker et budskap. Hypotesen legger til grunne for én teori, men dersom vi ser på persepsjonsforskning, går denne ut på at mottakeren ikke bare fungerer som en fortolker av budskapet, men er selv med på å danne en mening i teksten. Dette gir mer makt til leseren, fordi han eller hun vil fungere som et uavhengig ledd som er i stand til å danne seg sine egne meninger. Gasatalteorien peker på dette - og går ut på hvordan vi bruker sansene og tolkningen vår til å danne en helhet av teksten og budskapet. De senere årene har lagt grunnlag for noen nye teorier, blant annet kultivasjonsteorien, dagsordenfunksjonen og taushetsspiralen. Kultivasjonsteorien går ut på at vi blir kultivert eller lurt til å tro på en ikke-eksiterende TV-virkelighet. Dagsordenfunksjonen peker på at at media ikke kan bestemme hva vi skal mene, men hva vil skal mene noe om. Den kunnskapen media velger å dele, og det som får stor plass i media vil også danne grunnlag for at vi som mottakere vil gjøre oss opp en mening om det aktuelle temaet. Vi kan for eksempel bruke pelsindustrien som et eksempel her. Dette er et tema mange kanskje ikke har brukt så mye tid på tidligere, men fordi media har valgt å eksponere oss for debatten om pelsindustrien, har flere sluttet seg til debatten og dannet sine egne meninger om dette. Her er altså pelsindustrien satt på dagsorden, og danner grunnlag for diskusjoner rundt blant annet middagsbordet som kanskje ikke hadde vært der om ikke meida hadde fokusert på det. Også taushetsspiralen er interessant, fordi den går ut på at mennesker ønsker å følge majoriteten. Selv om media kanskje representerer et mindretall, vil mange slutte seg til de meningene som blir delt dersom det virker som om det er dette folk flest tror. Igjen kan vi bruke debatten om pelsindusti som eksempel - mennesker vil kanskje slutte seg til å stå i mot denne type industri fordi det i media kommer fram at det er det som er populære. Media har også en viss rolle når det kommer til påvirkning gjennom medievold og reklame. Før vi går over på noen ulike teorier innenfor temaet barn og unge og media, skal vi se litt på disse to. Medievold er interessant fordi det er diskutert hvorvidt eksponeringen av vold i gjennom for eksempel dataspill og filmer har en negativ effekt på samfunnet. Vi har tre ulike toerier innenfor dette, og den første er læringsteorien. Denne går ut på at barn gjennom vold i media lærer voldelig atferd og vil kunne adaptere disse egenskapene i virkeligheten. Stimulanseteorien mener at terskelen for vold blir lavere dersom en blir eksponert for vold i media, man kan bli opphisset og få tanker om bruk av vold man i utgangspunktet i hadde. Undertrykkings- og utløsningsteorien fungerer som en teori for når det er greit å bruke vold. Dersom du er helten i en handling, er det da greit å bruke vold? Denne teorien kan skape utfordringer og vanskeligheter for å se hvor grensa mellom akseptabel og uakseptabel bruk av vold går. Den siste teorien er kataristtteorien, og skiller seg ut fra de andre teoriene ved at den heller tar for seg at vold i media har en positiv effekt. Istedenfor at eksponering av vold vil påvirke en negativt, går denne teorien ut på at ved å se på vold i media, vil man "rense" sitt eget system og faktisk blir sjansen for å utføre vold mindre. Når vi nå skal diskutere barn og unge, og særlig bruken av sosiale medier, er flere av disse teoriene interessante. Vi har sett på noen av de viktigste aspektene innenfor mediepåvirkning, og vil nå se spesifikt på denne yngre gruppen mennesker. Sosialsering er et sentralt begrep når vi snakker om barn og unge som tema, fordi dagens unge kan ses på som den første generasjoen som har vokst opp med typen sosiale medier rundt seg ("Generation G"). Sosialisering kjennetegnes av hvordan normer og regler er med på å skape individ og personlighet, og i løpet av det siste tiåret har media vært en særlig stor del av dette. Selv om vi har mange motargumenter, er ikke dette bare negativt. Media er en viktig del av kunnskapsformidling og er med på å lære folk forskjellen mellom rett og galt. Dersom unge ikke blir eksponert for media vil en kunne risikere mangel på verdifulle normer som er nødvendig for å holde takt med resten av samfunnet. I gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,

3 og særlig unge er hyppige brukere av sosiale medier. Sosiale medium som blant annet Twitter, Facebook, Instagram og Snapchat er en stor del av hverdagen. Også blogger har fått stor plass i unges hverdag de siste årene. Vi kan si at forbilder kan ha en stor posisjon i særlig unges hverdag, og i dag har jeg valgt å bruke en type blogg som et eksempel for å se på hvilke utfordringer som står overfor unge og bruken av sosiale medier. Jeg vil også trekke fram noen muligheter for hvordan mobbing har utviklet seg gjennom barns digitale hverdag og bruke de ulike påvirkningsteoriene for å bygge opp dette. Populære blogger har muligheten til å ha en enorm påvirkning på mottakerne, og det er stadig diskutert hvordan barn og unge lar seg påvirke. I løpet av de siste par årene har et hysteri rundt fitness lurt under påvirkningsoverflaten, og fordi dette er så sentralt på dagsorden har jeg valgt å bruke det som et eksempel. Dagens "toppliste" på for eksempel nettsiden blogg.no er fylt til randen av såkalte fitnessblogger, og samtidig som det alltid har vært et fokus på å fremme kosthold og aktivitet i media, mener mange at dette fitnesshysteriet gjør mer ødeleggelse enn godt. Det er diskutert hvorvidt fitnesshysteriet er med på å skape et uoppnåelig skjønnhetsideal istedenfor å fremme et sunt forbilde. Barn blir eksponert for en hverdag hvor det er om å gjøre å være mest "fit" og se best mulig ut i speilet. Også Instagram-profiler innen fitness kan risikere og legge stor vekt på kroppsvekt ettersom det stadig postes bilder av den "perfekte kroppen." Her kan vi trekke inn taushetsspiralen - for er denne fitnessbølgen virkelig majoriteten? Populære bloggere skriver dag inn og dag ut om trening og kosthold, og kanskje blir mange unge påvirket til å tro at det er sånn det skal være. Bloggerne er populære, når ut til mange mottakere og tar opp en stor del av manges hverdag. Fordi de aller mest populære bloggerne blogger om fitness, kan det også virke som om fitnesslivet er det ideelle for alle. Men disse bloggerne representerer ikke helheten av befolkningen. Disse bloggerne utgjør ikke engang én prosent av befolkningen, likevel kan vi si at de er en del av en helhet som overrepresenterer resten av befolkningen - i hvert fall virker det sånn. Vi blir "lurt" til å tro at fordi disse bloggerne er så populære, utgjør deres meninger majoriteten - altså blir vi ofre for taushetsspiralen. Mennesker er vanedyr og liker å følge strømmen, og i dette tilfellet vil disse bloggerne ha en enorm påvirkningskraft dersom de når ut til de riktige mottakerne. Kultivasjonsteorien er også noe sentral her - vi blir ikke lurt til på tro på en virkelighet som ikke eksiterer, men derimot kan vi bli kultivert til å tro at en virkelighet som i utgangspunktet utgjør en liten del av befolkningen, er mye større og viktigere enn det den egentlig er. Vi har sett på et eksempel innenfor blogging, og kan si at disse bloggerne fungerer som opinionsledere. Tostegshypotesen er sentral, fordi bloggerne kan tolke et budskap, for så å påvirke barn og unges meninger. Dersom unge leser blogger de ser opp til, er sjansen større for å overta deres meninger ettersom troverdigheten blant de vi ser opp til er større. Også skjønnhetsidealet generelt har stort fokus i blogger. Jenter i årsalderen blogger om restylane, hårextenstions og kroppsforandringer, og lett påvirkelige unge kan adaptere disse i egen hverdag. Likevel er det viktig å se på også barn og unge som enkeltindivider med egne meninger. Det er ikke dermed sagt at de vil gjøre alt disse bloggerne gjør, og teoriene om hvordan vi blir påvirket kommer igjen inn. Persepsjonsforkning vil peke på at mottakerne danner sin egen mening om bloggernes budskap, og teoriene om for eksempel selektiv eksponering gjør at vi automatisk heller mot de synspunktene vi er enig i. Som Hovland mente er ikke folks holdninger og atferder så påvirkelig at alt en leser automatisk vil oppfattes som riktig - men på en annen side vil som sagt bloggere som opinionsledere med sterke meninger ha en større makt enn ellers ordinære mennesker. Også digital mobbing er en utfordring når det kommer til sosiale medier. Forskning viser at én av fem jenter har blitt utsatt for mobbing. Blant gutter ble det oppgitt at halvparten av dette tallet hadde opplevd mobbing. Før barn og unge ble storforbrukere av sosiale medier, hadde også mobbing en annen posisjon. Internett risikerer å gjøre mobbing mer brutal, fordi folk har muligheten til å forholde seg anonyme og nå fram til andre uten å vise seg selv. Dessverre er mobbing noe som alltid på en eller annen måte har vært del av samfunnet, men mens mobbingen blant skoleelever kanskje før sluttet når skolen sluttet, har den blitt dratt enda mer inn i hverdagen etter at bruken av sosiale medier økte. Nå er det slettes ikke sikkert at mobbingen tar slutt når skolen tar slutt, fordi unge tar med mobbingen hjem og fortsetter gjennom bruken av digital mobbing. Når det kommer til mobbing kan vi se på teoriene innenfor medievold. Mens det særlig blant unge gutter er populært med voldelige videospill, peker noen av de ulike teoriene som nevnt over på at disse voldelige holdningene adapteres av forbrukerne. Dette kan føre til at mobbingen blir mer voldelig enn den har

4 vært tidligere, og barn vil stadig, via medievold, lære nye og mer brutale måter å mobbe på. Del 2 Oppgave 3: Innenfor medieutviklingen er det flere ulike aspekter som er viktige. Teknologi, politikk og sosiale faktorer har vært med på å forme media slik vi kjenner til det i dag. Når radioen kom på 20-tallet, la dette grunnlag for to ulike retningen innenfor finansiering: kommersiell- og allmennkringkasting. I England hvor de slet med å finansiere radioen, ble det fastlått at alle som eide og lyttet til radio måtte betale en lisens til staten. Dette kalles for allmennkringkasting, og dominerte i store deler av Europa - også i Norge hvor vi fikk en egen lov om kringkasting i Dette førte til at staten tok over radioen, og NRK hadde monopol på både radio og fjernsyn helt fram til slutten av 70-tallet da Høyre la fram et forslag om kommersialisering i Norge. Ikke før i 1988 ble reklameforbudet i Norge opphevet, og i 1992 åpnet TV2 som landets første, riksdekkende helnorske kanal. Året etter fikk også radioen noen kommersielle kanaler - P4 og P3. På den andre siden i verden, i USA, finansierte de radioen via reklame og sponsing, noe som ga utspring for kommersiell kringkasting. På den måten fikk de alle inntektene sine inn uten at mottakerne måtte betale en lisens. Dette førte også til at selskapene ble privateide, mens i Europa var det som sagt staten som eide mesteparten av radio og TV. Massemedia har ført til en globalisering - verden har blitt mindre. Avstanden mellom landegrenser og verdensdeler er kortere enn før, og informasjon kan spres til andre siden av verden ved hjelp av ett enkelt tastetrykk. Her kommer internett inn som en viktig del av bildet. De første ideene rundt internett kom på slutten av 60-tallet, da det amerikanske forskningsinsituttet ønsket å åpne for en ny og enklere måte å spre informasjon på. I tiårene som fulgte begynte utviklingen av datamaskiner, og internettet spredte seg. I starten var det kun det amerikanske universitet og amerikanske forskningsinsitutter som brukte internettet, men på 90-tallet åpnet også dette for kommersiell bruk. Internett ble en måte å binde verden enda tettere på, og i 2005 ble internett regnet som en del av hverdagen. Vi har for eksempel en kulturell og geografisk avstand som mellom mottaker og hendelser - og hendelser som skjer langt unna er mindre interessante enn nærliggende hendelser. For eksempel vil en dramatisk bilulykke i Norge være mer interessant enn en tilsvarende hendelse i utlandet. Likevel har globaliseringen ført til at interessen for verden utenfor egne landegrenser har økt, og som følge har denne avstanden minket. Vi vet og interesserer oss mer om verden utenfor, og også utenlandske nyheter har lavere terskel for å være interessante. Når det kommer til sosialsering er dette også en del av globaliseringen. Globaliseringen har ført til et felles "verdensbilde," og blant annet via sosiale medier har vi fått en økt tilhørlighet til det som ligger langt unna. Kulturbegrepet får nye definisjoner, og grupper på tvers av land og verdensdeler med felles interesser og formål dannes. Også innenfor handel spiller globaliseringen en stor rolle. Blant annet mediekonvergens, som vi skal se nærmere på i oppgave 4, har blitt både en årsak til og en konsekvens av globaliseringen. En mindre verden har ført til økt handel, og vi har stadig blitt mer avhengig av for eksempel import og eksport. Dette gjenspeiler seg særlig i for eksempel TV- og musikkbransjen, hvor mye av innholdet er internasjonalisert. Vi importerer mye TV-program og musikk fra blant annet USA fordi dette er mye billigere enn egenproduksjon. En utfordring for dette kan være at vi mister vår egen nasjonale kultur, og kan være en årsak til at for eksempel NRK fortsatt holder på sin posisjon. Også en av mediepolitikkens viktigste oppgaver er å bevare den nasjonale kulturen slik at vi ikke blir helt amerikanisert, men også holder på vårt eget. Reality-TV som blant annet Idol, Farmen og 71-grader nord er eksempler på hvordan vi holder på det kulturelle også innenfor TV-bransjen. Innenfor handel er også eierskap viktig. Vi ser at mindre bedrifter går inn i større internasjonale konsern, og nye produkter får stadig et større internasjonalt preg. Allersgruppen er et eksempel på et utenlandsk (dansk) konsern som eier organisasjoner også innenfor norsk media. I Norge var 1900-tallet en storhetstid både for pressa, radioen, fjernsyn og internett. 150 år etter at

5 verdens første avis, Relation, kom ut i Tyksland, publiserte Norge sin første avis i Kristiania i 1763, etterfulgt av Bergen og Trondheim. I 1819 kom Morgenbladet ut, og ble landets første dagspresse og 1860 ble starten på ekspansjonstida - en periode som varte fram til 1915 og skulle vise seg å bli starten på en stor videreutvikling av pressa. Partipressa ble etablert, og kun elitene i de største byene hadde tilgang på aviser. Fra startet en overgangsperiode, og nå fikk også arbeiderklassen sin egen avis. Partipressa dominerte, spesielt hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet høy oppslutning. Andre verdenskrig skulle derimot vise seg å bli en viktig politisk faktor som påvirket pressa. Streng sensur førte til at både presse og radio ble forbudt under okkupasjonen av Tyskland, og særlig partipressa fikk lide under krigen. Årene etter krigen ble starten på en ny epoke for pressa, og fra blomstret markedkonsentrasjonen rundt pressa. Selv om antall aviser i hver by gikk ned, gikk antall aviser opp og avisene nådde flere steder utenfor byene. Partipressa fikk mindre oppslutning. I 1990 startet en nedgangsfase, og avisene fikk økt konkurranse fra fjernsyn, radio og internett. Layout og utseende fikk mer å si, og kravet om kvalifikasjoner ble viktigere - flere journalister fikk bedre og høyere utdanning. På 20-tallet ble som sagt radioen populær, og i 1933 kom kringkastingsloven som gjorde at staten og NRK tok over radioen. Radioen var særlig populær på 50-tallet, da den samlet familien og utbyggingen av FM-nettet gjorde at det var mulig å ta inn flere kanaler med bedre kvalitet. Da fjernsynet ble populært på 60-tallet, hadde NRK monopol i flere år både på radio og fjernsyn. TV-en tok over noe av radioens oppslutning, og ble blant annet viktigere for familietiden. Det fantes bare én sendetid om dagen, og utenom denne var radioen fortsatt dominant. Den fikk blant annet større oppslutning hvor det ikke fantes TV, som for eksempel på arbeidsplasser. Oppgave 4: Mediekonvergens kan sees på som en sammensmelting av ulike medium. Konvergens betyr at noe smelter sammen eller nærmer seg hverandre, og innenfor media betyr dette har vi har større tilgang på medium via et lavere antall produkter. Et godt eksempel på konvergensen innen media er smarttelefonen. Før trengte vi for eksempel TV for å se TV-programmer, video for å se film, internett eller avis for å lese nyheter og en egen telefon for å ringe og sende meldinger. Alt dette kan vi nå gjøre via én liten smarttelefon. Denne type konvergens kalles terminalkonvergens og går som sagt ut på at elektroniske produkter blir mindre og mer fleksible. Vi også tjenestekonvergens, som betyr at ulike medium låner uttrykk fra hverandre - for eksempel er det brukt både lyd og video i nettaviser, to sider av media som før trengte to ulike medium. Markedskonvergens er en konsekvens av disse ulike konvergensene. I oppgave 3 så vi litt på konvergens innenfor globalisering, og nå skal vi se på hvilken rolle konvergens spiller innenfor produksjon og distribusjon av medieinnholdet. En medieorganisasjon er organisasjonen bak et massemedium - formålet er å tjene penger på produktet og formidle et budskap. Produksjonen bak et produkt kan deles inn i fire ulike deler, hvor kreativ produksjon (kilder og journalistisk arbeid) og administrativt arbeid (reklame og økonomi) settes sammen i en desk. Desken sørger for produksjonen av dette arbeidet og har som oppgave å gjøre dette om til et ferdig produkt. Det er her kovergensen kommer inn, fordi denne påvirker innholdet i media. Nå er det for eksempel som sagt mer populært med video innenfor nett-tv. Dersom vi bruker dette som et eksempel ser vi hvordan desken plutselig har fått en mye større oppgave. Nå skal ikke det kreative arbeidet og reklamen kun gjøres om til en avisside, men samme innhold skal kanskje ut i både papiravis, nettavis og gjennom video på nettavisen. Desken må nå bestå av både redaksjonen og videoteknikere. Det ferdige produktet er kanskje også nødt til å skille seg ut i papiravisen og på nettet, samtidig som det skal være tilgjengelig på mobil, data og nettbrett. Oppgave 5: 5a) Variablene tar for seg spørsmålene i en kvantitativ undersøkelse, og i figur 3 er variablene: Hvor mange har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder Hvor mange har ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe for å påvirke en sak siste 12 måneder Hvor mange har kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann for å påvirke sak de siste 12 måneder Hvor mange har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak de siste 12 måneder Hvor mange har skrevet innlegg i avis eller tiddskrift for å påvirke en sak de siste 12 måneder

6 Vi har også alder som en variabler, og disse er: år år år 67 år og oppover 5b) Variabelverdien er svaret på hver variabel, og sier noe om enhetenes egenskaper. I vårt tilfelle er svarene på spørsmålene variabelverdiene, og vil være antall prosent innen hver aldersgruppe som har svart ja eller nei på spørsmålene over. Vi kan også se på hvor gamle deltakerne er og verdiene vil også være alder. Variabelkategorier kan deles inn i kontinuerlige og naturlige variabler, hvor kontinuerlige varialber er verdier som kan brytes ned i alle ulike tall (for eksempel tid og lengde) mens naturlige variabler er lettere grupperte variabler. I vår figur har vi naturlige variabler fordi verdiene ikke kan brytes ned uendelig ganger som i tid og lengde. 5c) Vi har fire ulike målenivå når det kommer til variabler. Det første er nominalnivå, og kan grupperes i ulike kategorier. Det neste er ordinalnivå, og kan i tillegg til dette rangeres. Intervallnivå har tallverdier som kan subtraheres og adderes mens forholdstallsnivå har tallverdier som også kan multipliseres og divideres. Våre variabler ligger på nominalnivå, fordi de kan grupperes, men det er ikke noe fordel å rangere dem. Aldersvariablene ligger på ordinalnivå, fordi de også kan rangeres (oppover fra for eksempel 16-24, osv). 5d) Sentraltendens og spredning er mål for variabelverdiene. For sentraltendens har vi modus, median og gjennomsnitt. Modus er den verdien som forekommer oftest, for eksempel er modusen for hvor mange som har deltatt lovlig i offentlig demonstrasjon år fordi flest innenfor denne gruppen har svart ja. Median er det målet som deler fordelingen i 2 (i verdien i midten av fordelingen), mens gjennomsnitt er det som er mest vanlig - gjennomsnittet regnes ut ved å addere verdiene og dividere disse på antall enheter. Målene for spredning er modalprosent, variasjonsbredde, kvartilavvik og varians og standardavvik. Disse målene sier noe om konsentrasjonen rundt målene på sentraltendens ligger nært eller langt unna mediaen, modusen eller gjennomsnittet. Modalprosent henger sammen med modus, og sier noe om hvor stor andel modusen er i prosent. Variasjonsbredde er høyest verdi minus lavest verdi. Kvartiavvik henger sammen med medianen, og er den fjerdedelen i midten av en fordeling. For å finne kvartilavviket må vi subtrahere den første halvdelen fra den siste, og dette har fått formelen Q 3 - Q 1. Varians og standardavvik henger sammen med gjennomsnittet, og ved å regne ut dette finner vi et mål på om konsetrasjonen rundt gjennomsnittet er stor eller liten - har vi flest verdier i nærheten av gjennomsnittet, eller langt unna? Varians har fått formelen V=( (x-m) 2 )/n. Standardavvik er kvadratroten av dette: σ = V 5e) Selvsagt er ikke alle mål for sentraltendens og spredning relevante for alle type variabler. For sentraltendens er det mest relevante målet vi har modus fordi dette sier noe om hva som forekommer oftest. Også median kan fungere å bruke fordi det deler fordelingen av aldersgruppene i to, men vil tvilsomt være nyttig å bruke i denne sammenhengen. Gjennomsnitt er ikke mulig å bruke fordi vi ikke har verdier på intervallnivå. For spredning kan vi regne ut modalprosenten ut fra modus. Dersom vi vil se hvor stor del aldersgruppen år (modusen i spørsmålet om lovlig offentlig demontrasjon) utgjør, finner vi denne ved å regne ut hvor stor prosent denne gruppen utgjør. Da finner vi at de åtte prosentene som har svart ja i denne aldersgruppen, ugjør 40 % av alle som har svart ja i alle aldersgruppene (til sammen har 20 % svart ja, og 8 % er i aldersgruppen år). 5f) Når vi for eksempel skal bruke bivariat analyse, er vi opptatt av å finne årsakssammenhenger mellom to variabler. Da har vi gjerne én uavhengig variabel, og én avhengig variabler. Den avhengige variablen kan bli påvirket av den uavhengige variabelen, mens den avhengige variabelen ikke kan påvirke den uavhengige variabelen. Dersom vi har hvor mange ganger én person har vært i utlandet i løpet av et år som én variabel og alder som en annen, vil antall utenlandsbesøk være avhengig fordi denne kan bli påvirket av alder, mens alder vil være uavhengig fordi alder ikke kan påvirkes av antall utenlandsbesøk (alderen din kan ikke endres uansett om du er 1 eller 15 ganger i utlandet). Vi har tre ulike kategorier - bakgrunnsvariabel, personlighetsvariabel og holdnings- og atferdsvariael. Bakgrunnsvariabler er variabler som alder, utdanning og fødested og kan ikke endres.

7 Personlighetsvariabler er egenskaper som er skapt tidlig i livet. Disse kan endres, men det er mindre sannsynlighet for det. Holdnings- og atferdsvariabler kan være for eksempel hvilket politisk parti man hører til, og kan endre seg flere ganger gjennom livet. Vi kan se på dette som en linenær modell - bakgrunnsvariabler kan påvirke personlighetsvariabler, og personlighetsvariabler kan påvirke holdnings- og atferdsvariabler. Variablene i motsatt rekkefølge kan ikke påvirke hverandre. 5g) I tabellen er alder en uavhengig variabel. Alderen kan ikke endre seg selv om medlemmene i organisasjonene bytter medlemskap eller endrer mening. Type organisasjonsmedlem er den avhengige variabelen, fordi denne kan endre seg med alderen og alderen kan ha en innvirkning for hvilken organisasjonstype man hører til.