[tema: dyrevelferd] Dyrevelferd er enda viktigere side

Transkript

1 [tema: dyrevelferd] Dyrevelferd er enda viktigere side 11

2 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke med 14 gode spener er ikke i stand til å tilfredsstille ungenes vekstpotensial. Alle ungene med purka: Purkemelk + Yoghurt + smågrisfôr Praktiske prøver hos norske svineprodusenter har gitt 0,5-1 grisunge mer pr. kull og omkring 0,5 kg. større fravenningsvekt. Fordelene med Nuklospray Yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Løsningen: Nuklospray Yoghurt + 0,5-1 grisunge pr. kull Fravenningsvekt + 0,5 kg. Nuklospray Yoghurt Lite arbeid - Stort utbytte Så enkelt: Blanding - fôring - tilvekst Sølvmedalje Sølvmedalje Nuklospray Yoghurt EuroTier 2010 Basert på melkeråstoff levert av Nærmeste forhandler på 2 svin 8/2010

3 Halvside_Egeberg_Svin_mai:Layout :29 Side 1 Vi har markedets mest brukervennlige bingeløsninger Noen av fordelene: * enkel betjening * rengjøringsvennlig * heve- og senkbare porter * rustfrie fotplater og stolper * tette tilslutninger mot gulv * gode arbeidsforhold Gå inn på fk-landbruk.no/svin for å lese mer om dette. I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering fk-landbruk.no/svin Reduser energikostnader Isolasjonsegenskaper i epoxybelegget medfører at du kan redusere gulvtemperatur med 4,5 grad C Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs Ingen tørketid ingen produksjonsstopp Raskere renhold og lavere kostnader Vedlikeholdsfritt Unngå «Nyhus-sjuke» Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse 30 års erfaring LINK-FOG AS Bengt Lindqvist linkfog@telia.com svin 8/2010 3

4 i n n h o l d N R. 8 / Å R G A N G Avl og semin Data Ny kurs i avlsarbeidet 20 Dager fra avvenning til bedekning påvirker resultatene [ingris-aktuelt] 42 Diverse Dyrevelferd Kjøttindustri Leder Utdanning og Kompetanse Grisebonden og kvardagshelten Ivar Nimme 6 Vi sees på Hamar! 6 To nye cand pig ere 7 Nytt slaktegrisforum [eierinfo] 40 Kompetansekrav ved stell av svin [tema dyrevelferd] 12 Seks om dyrevelferd [tema dyrevelferd] 12 Hvorfor har dyrevelferd blitt enda viktigere? [tema dyrevelferd] 13 Magesår ei utfordring for svinenæringa [tema dyrevelferd] 14 Kastrering hva er best for grisen? [tema dyrevelferd] 16 Bogsår hvorfor forverret tilstand tross av økt innsats? [tema dyrevelferd] 18 Forklarer produksjonsendringer bogsårøkningen? [tema dyrevelferd] 18 Tiltak mot bogsår [tema dyrevelferd] 19 Ny kurs i avlsarbeidet [tema dyrevelferd] 20 Blåspray og talle mot bogsår [tema dyrevelferd] 22 Hvordan forebygge halebiting? [tema dyrevelferd] 24 Spedgristrap og dyrevelferd [tema dyrevelferd] 26 Griser kan oppdras husk å gi ro! [tema dyrevelferd] 28 Sjanseløse griser skal avlives [tema dyrevelferd] 30 Avliving av gris på gården [tema dyrevelferd] 32 Effektiv flytting og transport mest dyrevenleg [tema dyrevelferd] 36 Kan grisen transporterast? [tema dyrevelferd] 38 Kjøttbransjen tester kastreringsvaksinen 8 Fordeler og ulemper med Improvac 9 God dyrevelferd kan bli enda bedre [leder] 5 Snart tid for å høste [leder] 5 Utdanning og kompetanse «Sjekkheftet» årets studiehefte 37 Verden Økonomi En tror det ikke før en har sett det sjøl. [direktøren direkte] 10 Norsvin mot tilnærmet nullresultat 44 Forside: FOREBYGGER: Godt fôrregime, rask behandling med jod, blåspray, plaster og talle. Dette er momenter som svineprodusent May Bergsholm i Stokke, Vestfold, mener forebygger bogsår. [Foto: Erling Mysen] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 590, for medlemmer kr 690, for ikke-medlemmer kr 345, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r God dyrevelferd kan bli enda bedre Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder dyrevelferd. Det skal vi være stolte av. Det påvirker i høy grad hverdagen til det enkelte dyr, og det er jo derfor reglene er til. Husdyra våre skal ha det godt så lenge de lever. Mye er gjort. En årelang kamp mot smittsom grisehoste er kronet med seier. Vi var tidlig ute med løsdrift for purker, og vi var først i verden med krav om veterinær kastrering av hanngriser under bedøvelse. Hverdagen har blitt bedre for den enkelte gris. Det betyr likevel ikke at alt er perfekt, heller ikke i norske grisehus. For eksempel er spedgristapet for stort, og bogsårproblemene er større enn ønskelig. Om dette og mere til kan du lese i dagens temanummer, hvor nesten hele bladet er viet dyrevelferd. De fleste er flinke, men vi kan alle bli enda bedre i forhold til enkeltdyret og dyra som gruppe. Verdikjeden er lang. Dyrevelferd dreier seg om mye mer enn bare det som skjer i grisehuset. Ny teknologi og enda bedre registreringsarbeid i avlsbesetningene gjør det nå mulig å forsterke dyrevelferdsegenskapene i avlen betydelig, eksempelvis ved å trekke bedre morsevne og mer robuste dyr sterkt inn i avlsmålet. Også her ligger vi helt i front av det som skjer ute i verden. Men strenge krav til dyrevelferd har sin pris. Forbrukerne forventer topp råvarekvalitet til lav pris, og norske forbrukere tar det som regel for gitt at god dyrevelferd er på plass og prioriteres. Dette bør de kanskje også ha i mente før de lar ropene om billigere kjøtt, redusert tollvern og økt import gjalle i veggene. For kravene til velferd er vel like viktig på tvers av landegrensene? «De fleste er flinke. Men alle kan bli enda bedre overfor det enkelte dyr, og dyra som gruppe» Snart tid for å høste Det er en tid for å så, og en for å høste. For bønder som sår frø i jorda hver vår er dette barnelærdom. Men bildet brukes som kjent også på andre områder. Vår norske beskjedne slaktegrisproduksjon blir altfor liten til å bære moderne avlsarbeid. Sjøl om vi plusser på slaktegrisene i Sverige og Finland, så blir populasjonen for liten til å finansiere avlsarbeid i verdenstoppen. Norske svineprodusenter som eier Norsvin er derfor avhengige av å lykkes på eksportmarkedet. Over flere år har derfor Norsvin investert om lag 70 millioner kroner i internasjonale markeder, først og fremst i USA. Her har svinekjøttmarkedet vært igjennom en dyp krise den siste tida, men nå ser tingene ut til å snu. Norsvin USA er også omorganisert, og skjerpet i alle ledd. Salgsinntektene i det amerikanske datterselskapet ligger an til å kunne doble seg i år. Så om det er for tidlig å juble over god høst på alle jordlappene ennå, så må vi kunne glede oss over at buskinga har vært god. Aksene spretter i været. svin 8/2010 5

6 d i v e r s e Grisebonden og kvardagshelten Ivar Nimme Arne Hjeltnes har dikta opp grisebonden, ungkaren og kvardagshelten Ivar Nimme. Ivar kjenner ansvar for dyra og er stolt av produksjonen sin. Det siste han kan tenkje seg er at dei skal ende opp som sommarkoteletter til kr Derfor går han sine eigne vegar når det gjeld omsetnad av produkta frå garden, noko som korkje mattilsyn, likningsvesen, lensmann eller andre etatar set pris på. Boka er ein ellevill fabel om den vesle mannens kamp mot maktmiljø utan ansikt. Motstandaren er eit obskurt frimuraraktig miljø som kjempar for sterk offentlig sektor, med fylkeskommunen som grunnvoll. Intrigen i romanen startar frå første setning då Ivar har kommuneveterinæren på garden. Derifrå og heilt til slutt er det full fart med ein handling som utvikler seg langt utover det normale forløpet når ein legg seg ut med overmakta. Arne Hjeltnes er ein stor humorist, og han sviktar ikkje denne gongen heller. Han er på trygg grunn når han skildrer livet på bygda på vestlandet. I kjend og stødig stil skildrer han kulturen, situasjonane og persongalleriet me alle kjenner att frå bygdenoreg. Boka er på 240 sider, den er lettlest og morsom. Dette er ikkje ei bok som dyrker bygdetristessen, sjølv om den også er til stades. Det er befriande å lese ein burlesk bygderoman som skildrer den vesle mannens kamp mot etatane med humor og uventa kast i handlinga. Kan hende ein julegaveidé frå ein svineprodusent til ein som treng eit humorinnslag i kvardagen? Bjarne Jacob Trodahl Tittel: Ivar Nimme Forfattar: Arne Hjeltnes Kagge forlag Kr. 339,- Innbunden styrelederens sak Vi sees på Hamar! Kristin Ianssen styreleder norsvin Det er allerede over to år siden den nye testingsstasjonen for råner, Norsvin Delta, ble tatt i bruk. Vi var utrolig stolte ved oppstarten og de mulighetene dette unike avlsverktøyet kunne gi. Datatomograf, fôrstasjoner, fagfolk Men jeg er faktisk enda mer stolt nå da den har vært i bruk en stund. Resultatene har ikke latt vente på seg. Framgangen for egenskapen kjøttprosent er så stor at vi nå kan legge om vektlegginga i avlsmålet. Har vi ikke bruk for datatomografen lenger? Jo, det er her mulighetene og konkurransefortrinnet ligger! I vårt avlsmål kan vi legge lite vekt på kjøttprosent og likevel få den framgangen vi ønsker. Det frigir vektlegging av andre egenskaper som kan få større framgang enn vi hadde mulighet til før. Fokuset dreies mot tilvekst og fôrutnytting. Jeg er kjempefornøyd med at både overlevelsesevne hos smågrisen og bogsår også skal få økt vekt. Viktig for meg som bonde, for grisen og ikke minst for omdømmet med tanke på dyrevelferd! Det gir meg en enda bedre gris å arbeide med. Samtidig er det helt uvurderlig når de norske genene skal markedsføres i utlandet. I Sverige dekkes bare 67 prosent av svinekjøttmarkedet av svenskprodusert kjøtt. Nedgangen har vært rask og ser ikke ut til å stoppe. Dramatisk for den svenske svineprodusenten! Hva vil skje hos oss? Vi er heldigvis skjermet på en helt annen måte enn vårt naboland. «Ta vare på dette, en politisk svineproduksjon er gull verdt for produsenten!» sa den svenske svineprodusenten som holdt foredrag på «Markens Grøde» i Østfold. Men siste nummer av Svin viste utvikling av byggekostnadene i Norge. Jeg er urolig! Akkurat nå balanserer vi så vidt markedet men hva vil skje på sikt? Klarer vi å supplere de som gir seg? Da må balansen mellom kjøttpris og byggekostnader/kraftfôrpris gjenopprettes. I tillegg må vi fortsette å bli dyktigere i produksjonen. Og hvordan bli dyktigere? En god måte er å lære av andre. Det gjør du hvis du deltar på høstens STORE Gris i 10 på Hamar. Der skal vi snakke gris dag og natt. Kom da vel! Vi sees på Hamar! 6 svin 8/2010

7 d i v e r s e To nye cand pig ere STOLTE: Norsvinskolerektor Ivar Aanekre (midten) presenterer stolt sine to siste cand pig ere. Fra venstre Asbjørn Fretland, Felleskjøpet Agri, Sogndal, og Jan Petter Jermstad, Namdalseid. svin 8/2010 7

8 d i v e r s e Kjøttbransjen tester kastreringsvaksinen Den praktiske testingen av den nye vaksinen mot rånelukt, også kalt immunologisk kastrering, er i full gang ved flere slakterier. En avventer nå resultatene fra første fase, og i neste fase skal slaktedyr testes. Tore Mælumsæter Resultatet etter første fase er ikke helt klare når det gjelder skatolverdier. Men alle verdiene for androstenon lå under grensa, forteller prosjektleder Bente Fredriksen ved Animalia. Hun understreker at det ikke er vitenskapelige forsøk som gjennomføres nå, men praktisk testing av hvordan en kan få dyreflyten til å gå ved slakteriene hvis den nye vaksinen tas i bruk i større stil. Målet er å unngå at dyr som ikke er kastrert slipper gjennom til forbrukeren. I dette nummeret av Svin er det egne temasider om dyrevelferd, og Fredriksen har på side 16 skrevet en artikkel om dyrevelferdsaspektet ved kastrering og de forskjellige alternativene. Bakgrunnen for prosjektet repeteres derfor ikke her. Skal veie testiklene Målet er å finne en mest mulig sikker metode for å luke ut dyr på slaktelinja som ikke er vaksinert eller kastrert. Første testfase omfattet bare 160 leverte hanngriser til Norturas slakteri på Rudshøgda. Neste fase trekker inn flere slakterier (Nortura Forus, Nortura Steinkjer, Fatland Jæren, Midt-Norge slakteri), og langt flere besetninger og dyr. Et sted NYE RUTINER: Her diskuterer bransjefolk testingen av den nye vaksinen. Fra venstre Ivar Gulla, Orion Pharma, Bjarte Sveinsvoll, Nortura Forus, Lars Idland, Nortura Forus og Olav Lystad, Nortura Rudshøgda. [Foto: TM] mellom 3000 og 4000 hanngriser skal testes fram til jul. Forskjellige teknikker for å avsløre ukastrerte griser på slaktelinja er prøvd, blant annet måling, veiing, snittprøver og visuell fargetyding av testikler. Så langt ser det ut til at veiing av testikler gir forholdsvis god trygghet for å fange opp ukastrerte hanngriser. Våre anbefalinger til slakteriene som nå er med på andre testfase er at de veier alle testikler som er over 250 gram for å plukke opp alle som veier over 300 gram. Det skal tas fettprøver til skatol og androstenonanalyse av alle griser med testikkelvekt over 300 gram. Ved testikkelvekt over 500 gram klassifiseres slaktet som råne, men produsenter som deltar i testen skal ikke lide økonomisk som følge av dette, sier Fredriksen. Et spleiselag Det har ikke vært mulig å få tak i forskningmidler til utprøvingen. Løsningen har derfor blitt å teste kontrollmetoder på slakteriene, et spleiselag mellom aktørene i kjøttbransjen. Målet er å utvikle manualer som alle slakterier kan bruke, slik at det blir en styrt introduksjon av den nye vaksinen. Det er gjort avtale med Pfizer/Orion Pharma, som selger og leverer vaksinen Improvac, om slik utprøving av metoden i Norge. Klart i februar Utprøvingen startet i august i høst, og pågår ut året. Målet er å bearbeide resultatene i januar og presentere en rapport om testen i februar Vaksinen er allerede godkjent både i EU og Norge. Den har tidligere vært brukt i flere land blant annet Australia. Nå ser vi at land som Brasil, Ungarn og enkelte andre europeiske land, for eksempel Spania, tar i bruk vaksinen i stadig større omfang, sier markedssjef Ivar Gulla i Orion Pharma, selskapet som leverer vaksinen i Norge. RESULTATER: Prosjektleder Bente Fredriksen (t.v.) diskuterer resultatene av utprøvingen i første fase med (sittende fra venstre) Morten Tallaksen og Tjærand Lyngnes, begge Nortura Rudshøgda, og leder av styringsgruppa for prosjektet, Knut Framstad fra Nortura. 8 svin 8/2010

9 d i v e r s e Fordeler og ulemper Vaksinering mot rånelukt har både plusser og minuser ved seg. Her prøver vi å peke på noen av dem: PLUSS: Unngår «stinkbombegris» Slipper kirurgisk inngrep som fører til jobb, kostnader og smerte Bedre økonomi i form av bedre fôrnyttelse, bedre tilvekst og magrere slakt MINUS: Kostnader (ca 25 kr/gris) To behandlinger HMS potensiell selvinjeksjon Potensiell motstand fra forbrukere EN VARESTRØM: Hvis vaksinen tas i bruk i større skala må slakteriene ha betryggende systemer for å kunne kjøre normale varestrømmer uten at uvaksinerte eller ukastrerte hanngriser glir igjennom. Bildet er fra et forsøk, og viser rånetestikler som er skåret ut og hengt opp sammen med slakteskrotten. Hva er Improvac? Hva er vaksinering mot rånelukt? Det kalles også for immunologisk kastrering, immunkastrering og medisinsk kastrering. Et medisinsk preparat for immunologisk kontroll av rånelukt En «vaksine» som gis to ganger Hemmer testiklenes utvikling og funksjon Godkjent i EU og Norge våren 2009 Hva sier forbrukerne? En norsk undersøkelse for Animalia avslørte blandete reaksjoner hos forbrukerne: 77 prosent sa nei til kastrering uten bedøvelse 67 prosent syntes det var bra med kirurgisk kastrering med bedøvelse 51 prosent sa ja til medisinsk kastrering, altså bruk av vaksine 23 prosent sa ja til vaksine under tvil, og 16 prosent var i tvil/visste ikke. 10 prosent sa nei til vaksine 17 prosent sa ja til ingen kastrering, altså hanngrisproduksjon. Hampshire Den foretrukne genetikken for kostnadsbevisste svineprodusenter Sprek gris Høyere avvenningsvekt Flere avvente Lavt fôrforbruk Kort framfôringstid Sjekk for mer informasjon og dokumentasjon eller kontakt Karl Kristian Kongsted på mail karl@kjottbransjen.no, evt mobil Møt oss på: svin 8/2010 9

10 v e r d e n direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin En tror det ikke før en har sett det sjøl... Denne X-files-inspirerte overskriften har sitt utgangspunkt i en reise Norsvin nylig hadde med finske og svenske styrerepresentanter i Nordic Genetics til vårt datterselskap i USA. Nordic Genetics (NG) er det selskapet i Sverige som har ansvaret for å drive avlsarbeidet på yorkshire og hampshire. Dette selskapets arbeid preger 50 prosent av det genetiske utgangspunktet for praktisk talt samtlige mordyr i norsk svineproduksjon. Dette ved at praktisk talt alle norske svineprodusenter har en LY-purke som mordyr. Likeså preges NGs arbeid også av stadig flere slaktegriser hos de uavhengige slakterier, gjennom sitt avlsarbeid på hampshire. Det er en kjent sak at det lenge har vært turbulens og drøftinger i Sverige og Finland om hvorvidt man skal satse på egen avl eller ikke. NG eies av finske Finnpig og svenske Quality Genetics (QG). Den finske slakteriorganisasjonen HK Scan eier svenske Scan (tidligere Swedish Meats), som igjen eier QG. Derfor er det faktisk finnene som sitter med nøkkelen til styring av avlsselskapet NG. Finnene, gjennom sitt Finnpig, valgte tidlig i praksis å outsource avlsarbeidet sitt til QG (Y og H) og Norsvin (L og D). Og når man allerede har outsourcet avlsarbeidet, er man i prinsippet fri til å shoppe genetikk på øverste hylle hvor som helst i verden. Norsvin er sammen med QG i dag hovedleverandører av genetikk til Finland. Samtidig pågår det en utprøving av Norturas duroc (som Norsvin forestår avlsarbeidet på) og dansk duroc. Formålet er å finne ut hvilken farrase finnene vil satse på fremover. Norsvin er klar i vår strategi om å drive avlsarbeid av ypperste kvalitet for å sikre våre eiere den beste svinegenetikk som finnes. Men for å greie dette i fremtiden, er vi avhengig av å tjene penger på salg av vår genetikk i internasjonale markeder. Uten internasjonal suksess, vil vi ikke lenger kunne drive avlsarbeid på gris i Norge i et ti års perspektiv. Uten salg av genetikk utover Norge, Sverige og Finlands grenser, vil ei heller de 6,5 millioner slaktegriser som produseres årlig i sum i disse landene være i stand til å finansiere avlsarbeidet på de fire raser det avles på i disse landene. Vårt formål med å reise til USA sammen med styret i NG, var nettopp å la våre svenske og finske kolleger og beslutningstakere i de to land, med egne øyne se hva Norsvin International har skapt i dette enorme markedet. Vi møtte kunder som Norsvin USA er i godt inngrep med. Disse kontrollerer hver for seg mellom hundre tusen og to hundre tusen purker i sine systemer! Og de ga Norsvinkonsernet svært gode karakterer, både for grisen, men like mye for vår evne til å følge opp på systemer og kompetanse. En ny kunde viste til at de hadde testet 13 ulike morlinjer fra nesten like mange avlsselskaper over en fireårsperiode. Ut fra disse utprøvingene har de nå valgt vårt landsvin som far til sine kommersielle purker. De går nå også vår felles yorkshire nærmere etter i sømmene. Vi håper og tror etter denne reisen til USA at styret i NG beveger sin holdning til avlsarbeid fra å være i hovedsak en kostnadspost, til å bli et viktig forretingsområde med inntjeningsmuligheter. En slik strategisk holdningsendring er avgjørende for oss for å sikre at våre norske eiere får en yorkshire og hampshire av god nok kvalitet i årene fremover. Likeså trenger Norsvin International i alle sine markeder en yorkshire av beste kvalitet for å ha en komplett produktportefølje å slå i bordet med! Etter mange års møter med våre svenskfinske partnere hvor vi har forsøkt å fortelle og om de internasjonale muligheter, satset vi derfor på at X-files strategien virker; nemlig at man tror det ikke før man ser det...! Og nå har de sett, med egne øyne...! Et «lite» PS i dette bildet, er at Norsvin USA ligger an til å doble sine salgsinntekter i år, i tråd med budsjett! Dette er mildt sagt svært gledelig, og gir nok et eksempel på en X- files følelse jeg hadde da vi vedtok budsjett for 2010 med dobling av salget i USA, «Jeg tror det ikke før jeg får se det!» Nå ser jeg resultatene, med trekvart av 2010 unnagjort. 10 svin 8/2010

11 tema: dyrevelferd svin 8/

12 d y r e v e l f e r d [tema4dyrevelferd] Kompetansekrav ved stell av svin Dyreeieren bærer det overordnete ansvaret for dyras velferd. Dette gjelder selv om hele eller deler av ansvaret for daglig drift overlates andre. Kompetanse er helt nødvendig. Siri Løtvedt seniorrådgiver Mattilsynet Det er et offentlig krav at den som har ansvaret for stell av dyr, har tilstrekkelig kompetanse om dette. I mange svinehold i dag overlates hele eller deler av ansvaret for den daglig driften av besetningen til andre for kortere eller lengre perioder. Det er helt klart at det er dyreeieren som fortsatt har det overordnede ansvar for dyras velferd, og for at de han overlater stellet av dyra til, har nødvendig kompetanse. Kompetansekravet I forskrift av 18. februar 2003 nr 175 om hold av svin pålegges dyreeier å ha tilstrekkelig kunnskap om hold av dyr og om regelverk som gjelder for dyreholdet: 5. Kompetanse Dyreeier og andre med ansvar for svin skal kunne dokumentere nødvendig kunnskap om dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, aktuelle driftsformer, og bestemmelsene i denne forskriften. Dyreeier har ansvar for at personell som håndterer dyra har den nødvendige kompetanse til å håndtere dyra på en god måte. I dag er det ingen formelle krav til hvordan denne kompetansen skal erverves, men det arbeides med en harmonisering av kompetansekrav i holdfor skriftene for forskjellige dyrearter. Varierende kompetansekrav Kravet til kompetanse hos den som dyreeier overlater driften til vil imidlertid variere med graden av ansvar og selvstendighet i arbeidet og for hvor langt tidsrom arbeidsoppgavene overlates. Det vil dermed være lavere krav til kompetanse for røktere som bare steller dyrene for kortere perioder, f. eks. et kveldsstell eller en helg, enn til røktere som arbeider selvstendig over lengre tid. Røktere som arbeider sammen med eier eller som kun gjør enklere arbeidsoppgaver, har tilsvarende lavere krav til kompetanse. Dersom driften helt overlates til andre for en lengre tidsperiode, vil kompetansekravet innebære nødvendig kjennskap både til dyras behov, aktuelle driftsformer og kunnskaper om relevant norsk regelverk. Det er dyreeiers ansvar at den som driften overlates til har nødvendige kunnskaper og får nødvendig opplæring før ansvaret for driften overlates til vedkommende. Seks om dyrevelferd: Svin har spurt seks personer med ulik bakgrunn/posisjon om hva de tror/mener om dyrevelferd på gris i Norge. Spørsmålene er: 1. Hva er inntrykket ditt av dagens dyrevelferd på gris i Norge? 2. Hva er næringens største utfordring når det gjelder dyrevelferd på gris? 3. Er forbruker villig til å betale for en høy/høyere dyrevelferd? og at bevisstheten vil øke. Men det er en viktig forutsetning at næringen både er tydelig og ærlig i sin informasjon om hvordan produksjonen foregår. May Bergsholm svineprodusent Vestfold: 1. Jeg tror dyrevelferden i Norge generelt er veldig bra. For å sikre at alle holder et høyt nivå kunne det kanskje vært tettere oppfølging fra slakteriene. 2. Tror kanskje utfordring nummer en er den utadrettede kommunikasjonen om hvor bra grisen har det i Norge i forhold til i mange andre land. 3. Jeg håper det, men mat skal være billig, og folk flest kjenner ikke til hvilke forhold norske griser lever under sammenlignet med for eksempel danske. Media fokuserer på pris, og lite på dyrevelferd. Olav Ullern departementsråd i mat- og landbruksdepartementet: 1. Inntrykket mitt er at dyrevelferdsnivået i norsk svinehold jevnt over er bra, men at det er forbedringsområder. 2. De største utfordringene er knyttet til hold av purker, og fiksering ved grising. Bogsår er åpenbart også noe det må tas mer tak i. Videre kan dette med tilstrekkelig rote- og aktivitetsmateriale være et punkt i relasjon til aggresivitet og halebiting. 3. Jeg tror dagens forbrukere vil være villig til å betale for høyere dyrevelferd, 12 svin 8/2010

13 d y r e v e l f e r d Hvorfor har dyrevelferd blitt enda viktigere? Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder dyrevelferd. Fra 1. januar i år gjelder den nye loven som slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien for mennesker. Ny dyrevelferdslov Det er viktig å ha med seg at både Lov om dyrevelferd og Forskrift om hold av svin har som formål at dyra skal ha det bra. Regelverket er ikke laget for Mattilsynet eller andre myndigheters skyld, det er laget for grisen. Regelverket er godt, og hvis alle punkter oppfylles der så har grisen vår det bra. Men det er fort gjort å se seg blind i eget hus. Ansvaret for det enkelte dyr hviler ufravikelig på dyreeier. Men også alle andre som er i kontakt med dyra, som veterinærer, rådgivere, slakteriansatte og andre har et ansvar for å si ifra når man ser eller har mistanke om at ting ikke er som de skal. Detaljene teller Ingen produksjon er så bra at den ikke kan bli bedre. Alle som jobber med dyr, må gå i seg selv og gjennomgå egne rutiner med et kritisk blikk. Gjør jeg nok for å ta vare på spedgrisene? Har jeg gjort det jeg kan for å motvirke bogsår og halebiting? Tilbys purkene et miljø som tillater dem å utføre normal atferd rundt grising? Er det syke eller skadede griser som burde vært tatt ut av bingen og tilbudt spesialbehandling, eller kanskje til og med avlivet? Dette er spørsmål som stadig er like aktuelle. Husk at det er velferden til den enkelte gris som teller. Økt fokus Siden 2001 har vi hatt en egen handlingsplan for dyrevelferd hos gris. Allikevel ser vi at forholdene slett ikke alltid er så bra som vi skulle ønske. I forbindelse med utarbeidelsen av ny strategi for norsk svinehelse, er dyrevelferd tatt inn i planen. Sammen med helse og mattrygghet skal dyrevelferd være en bærebjelke i den nye strategiplanen. Med dette forsterkes fokuset på dyrevelferd i norsk svineproduksjon. Forbruker og samfunn Europeiske forbrukere og samfunnet for øvrig har skjerper dyrevelferdskravene. Mens vedtaket om forbud mot kastrering av gris i Norge kom som en politisk beslutning, ble endringer i for eksempel Nederland drevet fram som forbrukerkrav. I Norge har forbrukerne en høy grad av tillit både til landbruket og til myndighetene. Dyrevelferd anses riktignok som viktig, men forbrukerne har tillit til at regelverket er godt og at det overholdes. Denne tilliten er gull verdt, og vi må vise oss den verdig. At norsk svineproduksjon skal tåle innsyn til enhver tid er noe det har vært enighet om lenge. Kanskje kan vi sikte enda høyere; å vise fram alle sider ved norsk svineproduksjon. DET ENKELTE DYR: Det er velferden til den enkelte gris som teller. [Foto: Grethe Ringdal, Animalia] Bente Fredriksen Animalia Anne Jørgensen Spesialveterinær, Helsetjenesten for Svin: 1. Generelt er den god, eierne følger med på dyra og steller godt med dem, men det finnes forbedringsområder som dyretetthet, bruk av strø, stell og kontakt med dyra. 2. Velferd for purkene! Ser en tendens til økt fiksering av purker i fødebingen, forsatt for mange med bogsår, purker med symptomer på stress, magesår og tynne purker. En del av dette er konsekvenser av at det stilles store krav tilden enkelte purke når det gjelder høy produksjon. God helse og purkevelferd kombinert med gode produksjonsresultater er mulig, men krever kunnskap, innsats og vilje. 3. Det er vanskelig å svare på. For å få ut betalingsviljen trenger vi å kommunisere betydningen av god dyrevelferd til forbrukeren. net med kirurgisk kastrering. Der velferd er en kostnad bør det inkluderes i jordbrukspolitikken som en produksjonsforutsetning. Å gjøre dyrevelferden i spesialisert landbruk avhengig av forbrukernes kunnskaper, gir et informasjonsproblem som næringen hittil bare har brukt for å motarbeide krav til dyrevelferd. Forts. neste side Live Kleveland Dyrevernalliansen: 1. Mange bønder er profesjonelle og gjør sitt beste, men hverken kravene i forskriften eller næringas velferdsplan tar tilstrekkelig hensyn til grisenes naturlige adferdsbehov eller helse. 2. For restriktivt miljø for disse aktive og intelligente dyrene, noe som fører til både helseproblemer som luftveissykdommer og bogsår, og adferdsproblemer som halebiting. Avl som blant annet bidrar til beinproblemer. Kirurgisk kastrering. Høyt smågristap. 3. Høyere velferd er ikke alltid en kostnad, for eksempel vil vaksine gi samme eller lavere kostnader, sammenlig- svin 8/

14 d y r e v e l f e r d Magesår ei utfordring for svine I den siste tida har vi fått fleire rapporter frå praktiserande veterinærer og fortvila produsenter om tilfelle kor magesår har opptrådt som besetningsproblem, særleg hjå ungpurker. Bente Fredriksen Animalia Tone Runhild Skadsem spesialveterinær Nortura Mange kjenner nok til diagnosen blødande magesår, med svart avføring, bleik hud og eventuelt brå død. Dette er den akutte varianten av magesår hjå gris. Men grisen kan ha store mageendringar utan at vi ser slike symptom. Også mindre alvorlige endringar kan ha innvirkning på dyret sitt velbefinnande, Seks om dyrevelferd: fôropptak og ikkje minst haldbarheiten hjå purkene. Fleire har rapportert om magesår som besetningsproblem. Utvikling av magesår Grisen sin mage er bygd opp av ulike cellelag i dei ulike delene av magen. Området kring utmunninga av spiserøyret mangler kjertelvev og kallast den kvite delen. Det er her magesår utviklar seg, sidan denne delen er sårbar for syrer som skiljast ut i magens nedre del. Når grisen et naturleg føde, vil maten være tjuktflytande og leggje seg lagvis i magesekken, slik at syra som blir produsert blir halden i det nedste laget og påvirker fordøyelsen av dette. Ved moderne fôring er ofte mageinnhaldet mykje tynnere. Dette fører til at syra som dannast blandar seg med heile mageinnhaldet. Mageinnhaldet i dei øvre laga blir dermed surare enn normalt, medan mageinnhaldet nermast slimhinna blir mindre surt enn normalt. Dermed blir kjertlane stimulert til ytterligare syreproduksjon. Når tyntflytande mageinnhald skyler opp på den kvite delen blir slimhinna skada. Ulike grader Den første og mildaste skaden som oppstår er ei forhorning (auka tjukkelse) av slimhinna i den kvite delen. Deretter blir det ulike grader av sår og arrdanning. Arrdanninga kan bli så kraftig at innmunninga fra spiserøyret snevrast inn til nokre få millimeter. Bare i svært alvorlege tilfelle får ein blødande magesår. Dei mildaste formene har neppe nokon betydning for grisen, men når det dannast sår og innsnevringar går det ut over dyra sitt velbefinnande og vanskeliggjer fôropptaket. Magesår hjå gris kan oppstå svært raskt (på under 24 timar), medan helinga ofte tek 2 4 veker. Overstått magesår vil lett føre til arrdanning som igjen fører til innsnevring av spiserøyrsopninga. Denne vil ikkje hele igjen. Fôring Magesår hjå gris er ein lidelse med samansett årsakssamanheng. Fôring står sentralt. Frå Danmark er det fokusert mykje på partikkelstørrelsen i fôret. Det er særskilt andelen med fine partikler som avgjer om fôrstrukturen er god. Denne andelen bør ikkje vere for høg. Vatninntaket auker ved mengden fine partiklar, og mageinnhaldet blir tyntflytande. Tyntflytande mageinnhald fører til raskare tøming av magesekken, og det fører til lågare ph, som igjen skader slimhinna. Likevel er det ikkje funne skilnad i prevalens av magesår mellom våtfôring og tørrfôring. Fra eit ernæringsmessig synspunkt er det ynskjeleg med små partikler i fôret, sidan dette gjer auka overflate og dermed auka næringsopptak. Det er gjort mange undersøkingar som syner at pellettert fôr gjer meir magesår enn melfôr. Nivå av fiber (trevler) i fôrrasjonen speler og inn. Auka fiberinnhald fører til seinare tøming av magesekken. I tillegg Forts. fra forrige side Annika Bergman svineprodusent og leder for svenske svineprodusenter: 1. Mitt inntrykk er at velferden for griser i Norge er i verdenstoppen. Men jeg tror Norge som vi i Sverige vil rammes av den militante vegetarbevegelsen. De er lite interessert i dyrevelferd, men ønsker at vi skal slutte spise kjøtt. 2. Norge og Sverige er trolig nokså like her. Vi ønsker å tilfredsstille grisen naturlig behov. Framover kan det for eksempel handle om å utvikle oppstalling av slaktegris til et mer utviklende miljø. Samtidig er det alltid viktig å bekjempe smitte/sjukdom som har betydning for dyrevelferd. Jeg tror også vi trenger å finne en metode å bedømme dyrevelferden på. Hva er de viktige parametrene? Har for eksempel alle utegriser det bra? 3. I Sverige er vår erfaring at forbruker i liten grad velger kjøtt med en «høyere dyrevelferd». I øyeblikket er Sverige et dumpingmarked for dansk og tysk kjøtt. Et paradoks er at også det offentlige (skoler, sykehus, gamlehjem) først og fremst har prisfokus når de kjøper mat. Samtidig kreves høy dyrevelferd for gris produsert i Sverige. Det kompliserer ytterligere at under halvparten av vårt svinekjøtt selges ubearbeidet. For bearbeide produkt er det overhodet ikke fokus på opprinnelse og dyrevelferd. Per Roskifte kornserndirektør i Norgesgruppen: 1. Vårt inntrykk er at norsk svineproduksjon har satset på dyrevelferd, trivsel for grisen og kvalitet på sluttproduktet gjennom flere tiår. 2. Den største utfordringen er å kunne kommunisere en høy etisk standard på svineproduksjon til folk flest. 3. I liten grad. Man tar det for gitt at det skal holde en høy etisk standard. I tillegg vet de fleste at svinekjøtt i Norge allerede er noe dyrere enn i våre naboland. 14 svin 8/2010

15 [tema4dyrevelferd] d y r e v e l f e r d næringa forbetrar fiber «styrken» i veggen til både magesekk og tarmer. Ei tjukk blanding i magesekken hindrar syrer og enzym å kome i kontakte med den ubeskytta delen av magesekken. Grovfôr er difor positivt for å beskytte mot endringar i magesekken. Stress Alle høve som medfører redusert fôropptak, vil auke risikoen for utvikling av magesår. Andre sjukdomar, som høg temperatur i omgjevnadane, brå fôrskifter, flytting og andre situasjoner som medfører stress, vil difor disponere for magesår. Stress er også ein kjent faktor for utvikling av magesår hjå menneske. Medan du kanskje får magesår av å sjå ein tom grisebinge, vil grisen stresse dersom den blir plassert aleine utan kontakt med andre griser. Innsett i ny avdeling, kanskje også med anna fôr og/eller anna fôrtildeling, vil stresse purkene. Samanblanding av dyr og transport kan og stresse dyra. Det er viktig at purkene har ro når dei skal ete, og tid til å ete heile rasjonen sin i fred og ro. Her har vi nok store utfordringar i praksis, særleg for purker nederst på rangstigen, men også for mellomrangspurker som må arbeide hardt i bingen for å få tak i nok fôr. Ofte ser me at det er ein kombinasjon av fleire av de omtalte faktorane når magesår oppstår som eit besetningsproblem. Det ser ut som magesår kan vere eit aukande problem hjå gris. Dette kan skuldast større stresspåverknad på dyra grunna auka krav om betre produksjonsresultat. Det er og hevda at magesår kan ha ein viss arvbarheit. Ikkje-optimale høve ved fôring, vanntildeling og management vil forsterke problema i besetningane. Magesår undersøkes ved tre slakterier Me veit lite om førekomsten av magesår hjå gris i Noreg, men ei kartlegging ved tre norske slakterier tyder på at berre ei av ti purker har heilt normal mageslimhinne. Me veit altså ikkje mykje om førekomsten av magesår hjå gris i Norge. På 60-talet vart det gjort ein undersøking hjå slaktegris som konkluderte med at under halvparten av dyra har ei heilt normal mageslimhinne. Ein dansk undersøking i påviste mageforandringer hjå 75 prosent av 775 slakta purker. Hjå 28 prosent av desse purkene var endringane karakterisert som alvorlege. Helsetjenesten for svin er nå midt i ein undersøking der me kartelegger forekomst og gradering av magesår hjå purker på tre slakterier i Norge. Purkene blir gradert frå 0 til 11 der 0 er normal mageslimhinne og 11 er akutt blødande magesår. I undersøkinga ynskjer me og å sjå på skilnad i førekomst mellom besetningar og kartleggje moglege risikofaktorer. Føreløpige resultat tyder på at berre ca. 10 prosent av purkene har ei heilt normal mageslimhinne. De fleste purkene har ei fortjukka slimhinne, ofte kombinert med avskrapingar. Dette ser me som resultat av fôrings- og miljøstress som purkene blir utsette for. Cirka 25 prosent av purkene har endringar tilsvarande grad 6 eller høgare. Dette er endringar som ein meiner har klinisk betydning for dyra. Dette viser at me har store utfordringar knytta til magesår hjå purker, noko me må arbeide saman for å løyse. Seks førebyggjande magesårtiltak hjå purker: God tilgang på grovfôr Sikre fôropptak ved miljøskifte Minimere stress ved miljøskifte Unngå for høg romtemperatur hjå purkene Fordele fôringer på fleire måltid per dag Optimere partikkelstørrelse ved melfôring. VANLEG: Grad 3. Eit svært vanleg syn. Slimhinna er kraftig forhorna. STORE SÅR: Grad 6. Det er store sår i slimhinna. Dette har definitivt klinisk betydning for purka. NORMAL: Grad 0. Normal slimhinne. ALVORLEG: Grad 8. Alvorleg djuptgåaende magesår med kraftig arrdanning. svin 8/

16 d y r e v e l f e r d Kastrering hva er best for grisen? De eksisterende kastreringsalternativene for hanngris er ikke perfekte. Men både dagens praksis med lokalbedøvelse og smertelindring og vaksinering mot rånelukt er mye bedre enn hverdagen for nærmere 100 millioner europeiske griser. Bente Fredriksen Animalia Ønske om bedret dyrevelferd var intensjonen bak Stortingets vedtak fra 2002, om at kastrering av gris skulle bli forbudt i Norge. Kastrering med bedøvelse skulle bare være en midlertidig løsning. Etter åtte år er det fortsatt denne metoden som brukes. Å produsere griseslakt uten bruk av kastrering har vist seg å være meget problematisk, ikke bare på grunn av rånelukt, men også i forhold til nettopp dyrevelferd. Selv om vi gjennom økt forskningsinnsats har lært mye om både rånelukt, forbrukeroppfatning, genetisk samspill og dyrevelferd, er spørsmålet om hva som faktisk er best for grisen fortsatt omdiskutert. Lokalbedøvelse Tidligere var det vanlig i Norge, slik det fortsatt er i de fleste europeiske land, å kastrere grisen uten noen form for bedøvelse. Det finnes flere alternativer til kirurgisk kastrering uten bedøvelse. Et alternativ er dagens norske ordning, med bruk av lokalbedøvelse og smertestillende behandling. Studier både ved Norges veterinærhøgskole og i andre land har vist at lokalbedøvelse har effekt. Smerten under inngrepet reduseres betraktelig. Lokalbedøvelsen har imidlertid liten effekt på smertene grisene føler etter operasjonen. For også å lindre disse smertene, skal det derfor benyttes smertestillende behandling i tillegg. Dette gis som en injeksjon samtidig som veterinæren setter lokalbedøvelsen. Selv om denne metoden reduserer smertene knyttet til kastrering betydelig, fjernes ikke all smerte. Mange skeptikere hevder også at det er en stor stresspåkjenning for grisen at den må håndteres to ganger, først for bedøvelse og så for kastrering. Min oppfatning er at stresspåkjenningen for SMERTESTILLENDE: En smertestillende injeksjon hører med for å motvirke smertene etter kastrering. [Foto: Bente Fredriksen] grisene er svært moderat dersom man har gode rutiner hvor grisene på forhånd stenges inne eller samles opp. Gass-bedøvelse Det finnes også alternative bedøvelsesmetoder. I Sveits benyttes gassanestesi med isofluran. Man får en svært god bedøvelse, og metoden har høy sikkerhet. Ulempen er at apparatet som benyttes er svært kostbart. I Nederland har man begynt å bruke CO2-anestesi. Dette er også en form for generell bedøvelse. Metoden er svært omdiskutert, særlig fordi gassen er svært irriterende på slimhinner. I initialfasen, dvs. perioden før full bedøvelse inntrer, kan man ofte se at grisen gisper etter luft. Kvaliteten på bedøvelsen er også omdiskutert. Hanngrisproduksjon Hanngrisproduksjon, altså å produsere slakt på hanngris uten kastrering, er kanskje det mest åpenbare alternativet til kastrering uten bedøvelse. Omfattende forskning, både i Norge og internasjonalt har vist at rånelukt ikke er enkelt å avle seg bort fra. I tillegg vil vi få en gris med et annet atferdsmønster, dette vil være bekymringsfullt fra et dyrevelferds perspektiv. Ukastrerte hanngriser vil i stor grad nå kjønnsmodning før slakting. Det vil være seksuelt aktive griser som rir på andre, både hunngriser og hanngriser. Denne atferden kan medføre betydelig uro og stress i grisehuset. Med dagens system med plukkslakting, kommer vi ikke utenom at ukjente dyr blandes under transport og oppstalling på slakteriet. Blanding av gris medfører som kjent slåssing. Jeg mener dette er et problem vi allerede har i dag med kastrater og hunngriser. Med ukastrerte hanngriser vil dette problemet tilta betydelig. Vaksinering Vaksinering mot rånelukt er en metode som har vært kjent i mer enn 10 år. I fjor ble denne godkjent for bruk i EU, og også i Norge. I praksis innebærer metoden at grisen får to injeksjoner med en vaksine. Den første kan gis fra grisen er åtte uker gammel. Den siste skal gis fire til seks uker før slakting. Også disse behandlingene innebærer en viss stressbelastning for grisen, og gode rutiner og nok personale er nødvendig for å minske stresset LOKALBEDØVELSE: Lokalbedøvelse direkte i testiklene reduserer smertene under selve inngrepet. [Foto: Bente Fredriksen] 16 svin 8/2010

17 [tema4dyrevelferd] d y r e v e l f e r d VAKSINE: Vaksine mot rånelukt må gis to ganger for å ha effekt. [Foto: Bente Fredriksen] STRESS: Ridingsatferd blant ukastrerte hanngriser kan medføre mye uro og stress i grisehuset. [Foto: Cathrine Hexeberg] mest mulig. Etter andre behandling stopper kjønnsutviklingen opp. Ved slakting vil derfor grisene oppføre som kastrater. Kjønnssortering av sæd Kjønnssortert rånesæd er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelig. Det har imidlertid blitt gjort fremskritt på dette området i senere tid. Dette ville være en svært elegant løsning. Selv om det vil være utopisk å forvente 100 % korrekt sortering, vil andelen råner per kull reduseres betraktelig. Om og når metoden kan bli tilgjengelig, vet vi foreløpig ikke. Akseptable løsninger Konklusjonen blir dessverre at ingen av de eksisterende alternativene er noen perfekt løsning for grisen. Imidlertid mener jeg at både dagens praksis med lokalbedøvelse og smertelindring og vaksinering mot rånelukt er akseptable løsninger, og de representerer en stor forbedring i forhold til kastrering uten bedøvelse, noe som fortsatt er hverdagen for nærmere 100 millioner europeiske griser hvert år. UNN GÅRDEN DIN SKADEOPPGJØR SLIK DET BURDE VÆRE. Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det er det vi kaller skadeoppgjør slik det burde være Rolig, vi hjelper deg. svin 8/

18 d y r e v e l f e r d Bogsår hos purker: Hvorfor er tilstanden forverret på tross av økt innsats? Bogsårproblemene hos purker har ikke blitt mindre, snarere tvert i mot. Fra 2004 til 2008 er de kraftig forverret. Dette har skjedd til tross for handlingsplaner for å redusere problemene. Hvorfor? Børge Baustad tidligere leder Helsetjenesten for svin Eli Maria Stenklev spesialveterinær Nortura Bogsår forekommer hos purker i alle land med moderne svineproduksjon og er et betydelig dyrevelferdsmessig problem. Bogsår kan nærmest sammenlignes med liggesår hos mennesker. Det er et mål at forekomst av bogsår i vårt land skal reduseres til et minimum. For å oppnå dette må det fokuseres på tiltak i den enkelte besetning og i næringen som helhet. Hvor mye bogsår har vi? Det ble i 2004 gjort en undersøkelse for å se på forekomst av bogsår hos norske purker. Det ble funnet at av de slakta purkene hadde om lag 10 prosent bogsår. Dette var omtrent like høy andel som det ble funnet samtidig i Danmark. Etter dette ble det laget en egen handlingsplan og satt i gang en informasjonskampanje mot bogsår, rettet mot både svineprodusenter, rådgivere og veterinærer. Bogsår ble et tema på fagmøter og kurs. I 2008 ble det gjort en ny, tilsvarende undersøkelse. Til vår skuffelse ble det nå funnet at forekomsten av bogsår var blitt fordoblet, til 21 prosent. Bogsår blir gjerne gradert i fire alvorlighetsgrader, der grad 1 er den mildeste, der såret omfatter bare overhuden. Grad 4 er den alvorligste, og her går såret helt inn knokkelen som ligger under. Ved undersøkelsen i 2004 var det svært få av de alvorlige gradene av bogsår, ved den siste undersøkelsen var det en tidobling av sår av grad 4, mens det jevnt over var en dobling av sår av de andre gradene. Hvor pålitelige er undersøkelsene? Registreringene i 2004 og i 2008 ble gjort etter samme mal, og til dels av de samme personene. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan være forskjell i bedømmelsene ved de to registreringene. Det har i tiden som har gått mellom registreringene vært stort fokus på bogsår, dette kan ha medført en noe strengere bedømmelse når undersøkelsen blir gjentatt; «mistankens skjerpede blikk». Vi har også sett at skalaen som har vært brukt, kan føre til misforståelser ved bedømmingen. Et sår som utvendig bare synes å angå huden, kan være et avhelet sår der det er store forandringer i dybden, og kan derfor ha blitt bedømt ulikt ved de to undersøkelsene. Med det fokuset som har vært på bogsår de senere årene må en også regne med at bogsår har vært en mer viktig årsak til utsjalting, dette kan også medføre en skjevhet i resultatene, som jo baserer seg på en registrering av bogsår nettopp hos slakta purker. Forklarer produksjonsendringer bogsår I norsk svineproduksjon har det vært en betydelig økning i produksjonsresultatene de siste 20 år, for eksempel målt ved antall avvente griser per årspurke. Denne økningen var særlig stor fra først på 90-tallet og fram til Mens det i 1990 var 17,9 avvente per årspurke, var dette tallet i 2005 øket til 22,7. Etter 2005 har denne økningen flatet av, i 2008 var det 22,6 avvente per årspurke. I avvenningsvekt har det ikke vært noen økning, vurdert ut fra Ingris-resultater. En øket produksjon hos purkene synes derfor ikke alene å kunne forklare økningen i forekomst av bogsår de siste årene. Norske purker har gjennom årene blitt avlet for et tynnere ryggspekk. Dette er en egenskap som vil fremme utvikling av bogsår, fordi det dermed blir mindre polstring rundt skjelettet som trykker mot underlaget. Dette forholdet er helt sikkert en vesentlig del av forklaringen på utviklingen av bogsår. Gjennom livet foregår det også endring i spekktykkelsen. Purker får tykkere spekklag gjennom drektighetsperioden, mens de i laktasjonsperioden tærer på fettet og får tynnere spekklag. Eldre purker utsatt Gjennomgående har eldre purker tykkere spekklag enn unge. Likevel vet vi at eldre purker har større risiko for å utvikle bogsår. Dette har trolig sammenheng med flere forhold: Eldre purker blir tyngre, dermed blir trykket over skulderbladet større når purka ligger. Eldre purker blir generelt mindre aktive, og vil ligge en større del av døgnet. Det øker risikoen for bogsår. Dårlige bein vil føre til at purka ligger mer. Det er mange eldre purker som har dårlige bein, men det er ukjent om det har vært en forverring av beinkvaliteten hos purker de senere årene. Det har de senere år foregått en viss omlegging i fôringsrutiner, det er i dag mer vanlig med våtfôringsanlegg. Det kan ikke utelukkes at dette har hatt en påvirkning på den mengden fôr som purker har blitt tilbudt og har tatt opp. Tørrstoffprosenten er også viktig her, hvis pumpene i våtfôringsanlegget ikke klarer å frakte et fôr med høy tørrstoffprosent rundt i anlegget, kan det være fristende å redusere tørrstoffprosenten, med den effekt at antallet fôrenheter går ned. For å få i purkene nok fôr er også smakeligheten på fôret viktig. Det hjelper lite med et energirikt fôr hvis purkene ikke vil ta det opp. Har det vært noen endring på dette i de siste årene? Også fôringsstrategi er av betydning. Purker tar opp mer fôr ved fire-fem fôringer per døgn enn bare to. En må også sørge for at det ikke ligger fôr igjen i krybba fra en fôring til den neste. I løpet av de siste årene har generelt arealet i fødebingene øket, både som en følge av et forskriftkrav og på grunn av at purkene går løse. Fødebinger skal i dag være på minst seks kvadratmeter, med 18 svin 8/2010

19 [tema4dyrevelferd] d y r e v e l f e r d Selv om en tar høyde for en noe strengere bedømmelse i 2008 enn i 2004, kan dette likevel vanskelig forklare økningen mellom de to undersøkelsene. Konklusjonen må bli at bogsår har et større og alvorligere omfang nå enn de hadde tidligere. Hvorfor oppstår bogsår? Bogsår skyldes skade på grunn av trykk fra underlaget, fordi blodsirkulasjonen blir hindret. Bogsår oppstår ut for den beinkammen som går på langs av skulderbladet. Denne har en litt annerledes utforming hos gris enn hos andre dyr, med en spesiell framstående beinknute, og det er i huden ut for denne beinknuten at sår starter. Viktigste årsaken til at bogsår oppstår, er at purkene er tynne, slik at det blir for lite «polstring» ut for skulderbladet. I begge de undersøkelsene vi har gjort ble det funnet at det er tynne purker som oftest får bogsår. Bogsår er svært sjelden hos feite purker. Forekomsten av bogsår var 20 ganger større hos tynne purker enn hos feite. Store purker hadde også mer bogsår enn små, det var omtrent dobbelt så stor risiko for at ei stor purke hadde bogsår i forhold til ei lita. Hardt underlag og at purkene ligger mye, er medvirkende til at bogsår oppstår. Kvaliteten på golvet er av betydning. Utvasket betonggolv med skarpe tagger som stikker opp, river. I tillegg er en del binger grunne slik at purkene blir liggende med bogen rett over kanten til rista hvor det gjerne er skarpe kanter. Det er også store forskjeller mellom besetninger i hvor mye strø som blir brukt. I tillegg har det betydning hvordan purka ligger. Hvis purka legger seg uvørent ned, og i tillegg kaster seg mot innredningen, f.eks vernebøyler, vil bogsår lett kunne utvikles på grunn av den skaden som oppstår. GRAD 4: Bogsår grad 4. [Foto: Elisiv Tolo, Animalia] GRAD 2: Bogsår grad 2. [Foto: Grete Ringdal, Animalia] økningen? en minste bredde på 1,8 meter. I praksis bygges de fleste fødebinger i dag med et areal på mellom 7 og 8 kvadratmeter og en bredde på ca 2,4 meter. Med løsgående purker velger purka hvordan den vil ligge i bingen. Det kan vel ikke utelukkes at purkas liggemønster har innvirkning på utvikling av bogsår. Er bogsår arvelig? Utformingen av skulderbladet er av betydning for utvikling av bogsår, særlig beinknuten på skulderbladskammen. Det er all grunn til å tro at denne utformingen har en arvelig bakgrunn. Et utvalg av avldyr på grunnlag av anatomisk utforming av skulderbladet og forekomst av bogsår i praksis vil trolig kunne bidra til å redusere forekomst av bogsår. Det vises til egen artikkel om dette av Bjarne Holm i dette bladet. Viktigst er at den enkelte svineprodusent har et våkent øye for, og er opptatt av bogsår i sin egen besetning. Tiltak mot bogsår Hold: Purker skal være i jevnt, godt hold gjennom hele syklus. Underlag: Purker skal ha tilgang til rotemateriale og redebyggingsmateriale. I tillegg skal det brukes rikelig med strø i fødebingene. I bingene til enkeltpurker som tidlig i laktasjonen begynner å få ordentlige bogsår kan man lage djupstrø. Fôring: I Danmark anbefales nå fôring av lakterende purker 5 8 ganger daglig fordi det gir mindre bogsår enn fôring tre ganger daglig. Dette skyldes dels at en får i purka mer fôr på den måten, men også at purka ikke blir liggende i ro for lenge med ensformig trykk på et sted. Fôrkvalitet: Fôret skal være energirikt og smakelig, slik at purkene i fødebingen får i seg mye næring. Vann: Purker trenger mye vann, i enkelte tilfeller opp mot 50 liter per dag. Drikkenipler i fødebingen skal gi minst 4 liter per minutt. Beinkvalitet: Sjalt ut purker med dårlige bein. Tidligere bogsår: Purker som har hatt bogsår en gang, har langt større risiko for å få bogsår igjen ved neste grising. Når bogsår oppstår, skal purkene tas hånd om slik at bogsåret ikke får utvikle seg. Man bør begynne med f.eks smøring av bogen med en gang man begynner å se at det blir rødt, f eks med sinksalve. De spesielle vestene som finnes for å unngå utvikling av bogsår, skal ikke brukes når såret allerede har oppstått. svin 8/