Såbedet. Jordarbeiding. Målsetningen med jordarbeiding. ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ. Av Knut Alsaker
|
|
- Even Rasmussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordarbeiding Av Knut Alsaker Målsetningen med jordarbeiding Lage et godt såbed for kulturplantene Slette og jamne jordoverflata Blande inn og molde ned gjødsel og kalk Foreta mekanisk ugressbekjempelse Løsne jorda Det er ikke nok å montere plogen eller harva på traktoren og kjøre. Vi må vite hva vi ønsker å oppnå med arbeidet slik at vi bruker riktig utstyr og at innstillingen av utstyret er riktig. Målet med jordarbeidinga er å legge forholdene til rette for god agronomi. Arbeidet må derfor innrettes etter jordtype, fuktighetstilstanden i jorda, ugrassituasjonen, driftsopplegg og hvilket utstyr vi har til rådighet. Målet er en rask og jevn etablering av kulturplantene, som er en betingelse for gode avlinger. Såbedet Ei jord i god hevd har kvaliteter som er grunnleggende for gode avlinger. Jordstrukturen som dannes fra naturens side er som regel god, og det er særs viktig å ta vare på denne. Det være seg frost/tining, tørking/fukting, plantevekst og aktiviteten til jordboende dyr som meitemark og mikroorganismer som alle bidrar til å opparbeide en god jordstruktur. Mange av aktivitetene som bonden utfører på jordet har negativ påvirkning på jordstrukturen. Før man begynner å kjøre ut på jorda for å etablere såbedet er det viktig å undersøke jorda nærmere. Kjenn på jord som ligger på toppen. Jorda skal smuldre når du klemmer på den. Grav også nedover i jorda, ned på 10 cm for å se om den jorda også tørr nok og smuldrer eller om det eltes. Det er viktig at jorda man skal jobbe med er tørr nok for jordarbeideiding. Jord som er våt vil eltes når den jordarbeides og blir en tett jord som gir dårlige forhold for plantevekst. Videre går pakketrykket dypere ned i våt jord enn i tørr jord. Jordarbeiding skal løsne jorda og gi et jamt såbed med passe fordeling og sortering av større og mindre jordaggregater. Samtidig ønsker vi å bevare den naturlige grynstrukturen best mulig. Flere gangers harving fører til at jorda blir knust så mye at strukturen til slutt består av ustabile enkeltkorn, dette fører igjen til at jorda blir mer utsatt for pakking og tilslamming. Bearbeides jord som ikke er tilstrekkelig drenert, eltes den, og resultatet blir igjen et tett såbed, som lett slammes igjen. Ei pakkingsskadd jord tørker seinere opp om våren og etter nedbør, og svekker kulturplantenes konkurranseevne mot ugresset. Spadeprøven En metode for å undersøke jordstruktur og biologisk aktivitet Redskap: en rett spade Løsne en jordblokk ned til 30 cm dyp. Plukk den forsiktig fra hverandre. Grynstruktur uten kompakte store klumper eller tette lag Bra. Meitemark og meitemarkganger Bra. Rester etter organisk materiale: Gule strå = liten biologisk aktivitet. Svarte strå = oksygenmangel. Brune svake strå = omdanning i gang. Fint forgreinet rotnett i hele profilet Bra. Røtter med jordpartikler som henger fast, tyder på høy biologisk aktivitet. Tykke, hvite røtter med svak forgreining er røtter på jakt etter næring kan tyde på næringsmangel Store belgvekstknoller som er røde inni hele rotmassen Bra Såbedet skal være åpent og luftig, samtidig som fordampinga ikke må være for stor. Ideelt sett bør laget bestå av finere jordaggregater med god vannledningsevne rundt frøet. Overflata av såbedet bør derimot domineres av større aggregater som bryter den oppadgående vanntransporten og hindrer unødvendig vanntap. Dette sikrer god luftveksling
2 og bedrer varmehusholdningen i jorda. Ei grovere overflate beskytter også såbedet mot tilslamming etter nedbør. Jordstrukturen under ploglaget avhenger av fuktighetsforhold, pakkingstilstand og jordart. God jordstruktur fremmes også her av naturlig aktivitet som rotvekst, meitemark og mikroorganismer. Luftfylte porer og sprekker i jorda øker denne aktiviteten, mens ei vannmettet undergrunnsjord omtrent er fri for liv. I rein sandjord er rotutviklinga ofte begrenset til det øvre sjiktet fordi jordtypen har dårlig kapillær ledningsevne for vann fra dypere jordlag. I silt og leirjord vil det som regel ikke være mangel på vann, men jorda har ofte lite luftveksling og stor fysisk motstand som gir svak rotutvikling. For å kartlegge jordstrukturen på egen jord kan en utføre en spadeprøve og se etter følgende tegn. Jordpakking Jordpakking er ikke ensidig negativ. En viss pakking er nødvendig for at frø og planterøtter skal få nok jordkontakt. En nypløyd åker inneholder mye luft og vil gi dårlig kontakt mellom såfrø og jord samt dårlig kapillærledning av vannet oppover i jorda. Bruk av breie dekk og rett lufttrykk på våronntørr jord vil ikke være til skade. Bruk av trommel etter såing vil også bidra til å oppnå bedre kontakt mellom såfrøet og jordsmonnet. Jorda pakkes og av sin egen tyngde, og av store snø- og ismengder på telefri jord. Forutsetningen for god rotvekst og høy mikrobiell aktivitet er plass, luft og fuktighet. Dersom disse faktorene ikke er til stede i jorda vil rotutviklinga bli svak og utnyttelsen av tilført næring bli begrenset. I økologisk landbruk vil tilgangen på konsentrert næring (mineralgjødsel) være svært begrenset, og røttene må utnytte et større jordvolum for å få tilfredsstillende med næring. Men i pakket jord vil rotutviklingen bli dårligere p.g.a dårligere forhold for røttene til å vokse. I økologisk drift vil pakking være betydelig mer negativt enn i konvensjonell drift. Undersøkelser som er gjort viser at utnyttelsen av nitrogenet er mer enn dobbelt så høy i upakka jord sammenlignet med pakka jord. God jordstruktur er viktig for god gjødslingsøkonomi. Med skadelig pakking mener vi bruk av maskiner og redskaper som fører til redusert volum av luftfylte porer og dermed øker jordas tetthet. Det er de største porene som er de mest utsatte for å bryte sammen, og det er samtidig de som i all hovedsak sikrer luftvekslinga i jorda. Det er også etablert seg en del myter når det gjelder jordpakking. De går på at frost og tele løser det meste av pakkeproblemet og at resten av problemene kan løses med dyp jordarbeiding. Dette er ikke tilfellet. Dybden på sporene etter traktor/redskap er et direkte utrykk for sammenpressingen som jorda er utsatt for. Finsmuldring av jorda med harv og fres øker graden av pakking. Videre utsettes vannmetta jord for skadelig pakking på grunn av at vann ikke lar seg komprimere. Silt og leirjord er spesielt utsatt for pakningsskader ved feil driftsteknikk. Også myrjord reagerer negativt på gal behandling. Kulturplantene trives dårlig i pakka jord, mens ugressarter som tunrapp, knereverumpe og kveke greier seg bedre. Tunrapp har for eksempel et svært grunt rotsystem som får nok luft selv om jorda er vassmetta. Fig hentet fra Maskinbruk på jord i nord I åkerkulturer eller kortvarig eng dannes det ofte en plogsåle som planterøttene får problemer med å vokse gjennom. Denne sålen lages av traktorhjulet som går ned i plogfora under pløyearbeidet og pakker jorda i denne dybden. I tillegg
3 vil finere jordpartikler vaskes fra det løse ploglaget ned i de finere porene under ploglaget, og vi får tilslamming av jordprofilet. Faren for plogsåle kan reduseres ved å variere pløyedybden. Figur hentet fra Maskinbruk på jord i nord Tunge maskiner og redskaper fører til mer eller mindre uopprettelig jordpakking i undergrunnen. For å unngå skade på jord i dypere jordlag må ikke jorda utsettes for et større trykk en 0,5 bar i 50 cm dybde. I praksis betyr det at vekten på en enkelt akse ikke bør være større enn 6 tonn. Mange har en oppfatning at dette kan motvirkes med dekk, men det gjør det ikke. I overflatesjiktet vil derimot hjulutrustningen kunne redusere pakkingsgraden. Maskiner og redskaper som har høye og relativt smale hjul, har mindre pakkingsmotstand enn lave og brede hjul. Blir hjulene for smale, vil derimot motstanden øke på grunn av at hjulene skjærer seg ned i jorda. I praktisk jordarbeiding vil det være lettere å begrense pakkingsskadene ved å regulere bredden enn høyden på hjulet. Vi vet at når vi senker lufttrykket i dekkene, øker vi dekkes anleggsflate, og motstanden mot pakking blir mindre. Ved kjøp av nye dekk er det viktig å velge dekk som kan tåle å kjøres med lavt dekktrykk slik at bæreevne blir størst mulig og pakkeskadene minst mulig. En god dekktrykktabell er også viktig å ha for å finne rett dekktrykk. I dag finnes det apper som man kan installere på smarttelefonen slik at man fort kan sjekke ut rett dekktrykk. Rette dekktrykk har mange positive effekter. F.eks vil et dekk på 0,6 bar ha 25% større trekk kraft enn når dekktrykket er 1,5 bar. Det betyr at en traktor på 80HK kan få like stor trekk frat som en traktor på 100HK hvis med rett dekktrykk. Videre vil et dekk som synker ned 1 cm ha et drivstoff forbruk som er 10% større. Høyt dekktrykk vil gi mer sluring pga mindre kontaktflate % sluring vil gi ca 25 større drivstofforbruk. Samtidig vil breie dekk med lavt dekktrykk skade mer av plantene en et smalere dekk med høyere lufttrykk. Er jorda tørr vil det være rett å kjøre med litt høyere dekktrykk en når jorda er vått. Men generelt i Nord-Norge vil jorda i de fleste tilfeller være våt/fuktig når vi kjører på den og tiltak for å unngå pakkeskader på slik jord bør være fokuset. Den teknologiske utviklingen i landbruket går i retning av stadig større maskiner som gir store utfordringer mtp pakkeskader. Derfor er det viktig å vite hvordan din maskinpark påvirker jordstrukturen på din jord ut i fra ulike forhold. Det er utviklet et nettbasert Firestone: Dekkstrykk app verktøy som beregner jordpakkingen og som kan være et hjelpemiddel for å vurdere påvirkningen din maskinpark gir på jorda. På nettsiden kan du finne ut mer. I pakkingsskadd jord øker kostnadene og tidsforbruket til jordarbeiding og ugressbekjempelse. Ei jord med god jordstruktur krever mindre trekkraft og færre bearbeidinger enn ei strukturskadd jord. Løsningen på problemet de seinere årene har vært større traktorer. Dette har igjen gitt mulighet for kjøring på dyrka mark under mindre gunstige forhold i tillegg til at totalvekta ofte har gått opp. Forsøk har vist at avlingsreduksjon som følge av jordpakking er betydelig, det er med andre ord økonomisk gevinst å hente ved redusertkjørebelastning og kjøring under gunstige forhold.
4 Tommelfingerregel for lufttrykk i dekk ved kjøring på dyrka mark: Avstanden fra fast underlag til nederste kant av felgen skal være 80 % av avstanden fra ytterkant av dekket inn til felgen, målt der dekket ikke berører underlaget Pakking i de øverste 25 cm kan rettes opp årlig ved jordarbeiding og fryse /tineprosesser. Pakking cm under jordoverflata kan ta 5-10 år før det er borte. Pakkeskader under 60 cm er uopprettelige og varige. Hva har størst betydning for jordpakking: 1. Vanninnhold i jorda 2. Antall kjøringer 3. Traktor og maskinvekt 4. Lufttrykk i dekkene 5. Dekkdimensjon 6. Hjulsluring 7. Kjørehastighet
5 God jordstruktur fremmes ved: Effektiv drenering. Rett ph/kalking. Mekanisk jordløsning på tørr jord. Vekstskifte med valg av vekster med kraftig rotsystem f. eks ulike grønnforblandinger. Tilførsel av organisk materialet i moderate mengder, f. eks husdyrgjødsel eller kompost. Unngå jordarbeiding eller kjøring på jorda før den er tilstrekkelig opptørket. Faste kjøreveier. Bedre hjulutrusning, juster lufttrykket. Reduser vekta på utstyret. Bruk lette traktorer så langt det lar seg gjøre. Unngå høy hastighet og sluring. Planlegg kjøringa - kjør færre ganger. Dårlig jordstruktur kjennetegnes ved: Tung og tett jord. Dårlig luftskifte Dårlig dreneringsevne Dårlig rotutvikling og næringsopptak hos plantene Mer rotugras Ulike jordarter Myrjord Mindre meitemark, mikroorganismer m.m Myrjord består av mer eller mindre omdannet organisk materialet. I et vassykt og tett miljø foregår omdanninga av strukturen svært langsomt og det dannes torv. All jordarbeiding i myrjord må utføres med forsiktighet slik at strukturen opprettholdes best mulig. Omdanningsgraden i myrjord bestemmer hvor mye den kan bearbeides. Sterkt omdannet myr er grøtaktig og eltes lett. Denne myrtypen krever svært forsiktig behandling for ikke å klappe fullstendig i sammen. Torv som er i en tilstand der det organiske materialet fortsatt synes, kan arbeides noe kraftigere uten at strukturen ødelegges. Jordarbeiding i myrjord bør utføres på ettersommeren. Da er som regel tela gått ut, og jorda er på sitt tørreste. Ved innblanding av mineraljord (sand) fra f. eks. dypere jordlag vil varmehusholdninga og bæreevnen forbedres. Myrjorda binder næringsstoff som nitrogen og fosfor under nedbrytning av karbonrikt materiale. Ved økologisk drift på denne jordtypen, vil tilførsel av sand øke den biologiske aktiviteten og muligheten for økologisk drift bedres. Mineraljord Mineraljord deles inn i ulike jordarter etter opphavsmateriale og kornstørrelse og deles inn i klassene sandjord, siltjord og leirjord. Mineraljord består altså av nedbrutt berggrunn. Sandjord: Sandjorda er tørkesvak og pakkingsutsatt. Den har liten evne til å holde på vann, og etterforsyning av vann fra dypere jordlag ved tørke er minimal. Det er viktig å komme tidlig i gang med såingsarbeidet om våren. Dette for å utnytte det lille, men lett tilgjengelige lagret av nyttbart vann. Fin sandjord er svært utsatt for vinderosjon. Det er få strukturdannere i sandjord, noe som også gjør den svært utsatt for pakking. Dermed har den heller ikke evnen til selvreparering. Siltjord: Siltjord er ofte tett og inneholder lite luft og mye vann. Den kapillære ledningsevnen i jorda er god, og fører til en kontinuerlig strøm av vann mot jordoverflata. I stor grad brukes solenergien til å fordampe vannet i stedet for å varme opp jorda. Litt av poenget med pløying i denne jordtypen er å bryte denne vanntransporten, slik at energien fra sola kan brukes til å varme opp plogsjiktet. Fra naturens side er strukturskader på denne jordtypen svært vanskelig å rette opp. Innblanding av husdyrgjødsel eller kompost bedrer strukturegenskapene til siltjorda betydelig.
6 Vårpløying er det tiltaket som er mest effektivt på siltjord. Jordarbeiding på siltjord utover pløying, bør begrense seg til en omgang med slodden eventuelt med ei forsiktig harving, da strukturen i denne jordtypen lett blir for løs. Likeledes eliminerer vi bort noe av erosjonsfaren ved å pløye om våren. Høstpløying fører til at siltjorda slammes igjen i løpet av vinteren og våren, og vi får en jord med lavere luftinnhold. Leirjord: Leirjord har kornstørrelse på under 0,002 mm og er dermed tung og tett. Den er tilnærmet ugjennomtrengelig for vann, og i våte år kan dreneringen settes helt ut av funksjon. Når leirjorda tørker, krymper den kraftig. Dette letter dreneringen og sjansen for rotutvikling. Frostspregning i leirjord er velkjent, og bør utnyttes ved høstpløying (unntak erosjonsutsatte områder). Gjentatte frysninger/tininger i løpet av vinteren sprenger i stykker leirklumper. Harving utføres på våren når jorda er smuldringstørr. Unødvendig kjøring på leirjord fører til jordpakking og nedsatt avlingsnivå. Det bør pløye grunnest mulig for å hindre at dau leirjord kommer opp til overflata, og videre beholde mest mulig av det organiske materialet i toppsjiktet. Et høyt moldinnhold vil forbedre jordstrukturen til stiv leire. Ofte finner vi en kombinasjon av disse jordtypene, og negative egenskaper i rene jordarter blir gjerne til positive i blanding med andre. For eksempel holder små mineralpartikler (silt/leire) bedre på vann og næring enn større (sand/grus). Moldinnholdet i mineraljord er også av betydning for nærings og vannhusholdningen, og igjen for strukturdannelsen. Grunne til dette er at jord holder bedre på vannet, det blir en større frigjøring av organiske næringsstoffer og en får ofte den ønska gryn og aggregatstrukturen en ønsker. Jordarbeidingsmetoder Pløying Pløying er aktuelt bl.a. når: jorda er hardt pakka på grunn av kjørebelastning det er nødvendig å bryte opp sjikt i jorda som hindrer vannet å trenge ned det er mye rotugras og det ikke er ønskelig å brakke enga som skal fornyes har seig grassvor Er det mye flerårig ugras i enga, for eksempel grasugras som sølvbunke, tunrapp, knerevehale og kveke, eller pløyinga har vært mislykka, kan enga med fordel brakkes før gjenlegg. Høstpløying er positivt for jordstrukturen dersom jorda blir utsatt for gjentatt frost og tining, men på sand- og siltjord er erosjonsfaren større. Anbefalt pløyedybde er ca 20 cm. Å dra en plog gjennom jorda krever mye energi. Jo dypere man pløyer jo mer energi trengs. Svenske undersøkelser viser at effektbehovet øker med 37 % ved å øke pløyedybden fra 17 til 21 cm. For grunn pløying viser at ugrasmengden øker. Svenske undersøkelser viser 5 % økt avling når det ble pløyd dypt på cm i forhold til grunt på cm. Vanlig praksis er ofte en pløyedybde på ca 20 cm. Denne bør man holde fast ved. På grunn myr kan det være hensiktsmessig å hente opp grus eller sand fra undergrunnen ved noe djupere pløying. Dette er mer energikrevende enn ordinær pløying. Husk å dra inn grøftekantene ved pløying, slik at det ikke dannes små forhøyninger som hindrer vannet å nå grøftene. Dette er særdeles viktig når en arbeider på ei profilert jord. Pløying i fiskebeinmønster anbefales på profilerte teiger der fallet i plogfårene gir effekt i forhold til å drenere ut overflatevann. Fjern stein etter pløying. Ved pløying er det viktig at plogen er riktig vedlikeholdt og rett innstilt for å oppnå ønsket resultat. Slitte deler må byttes. Spesielt plogspissene slites og må byttes, men også andre deler på plogen slites. Slitasjen er større hvis plogen er brukt uten å være riktig innstilt. Ta deg tid til å stille inn plogen skikkelig når du skal pløye. Et godt pløyeresultat er med på å legge grunnlaget for et godt sluttresultat til slutt med ei fin eng. Huskeliste for innstilling av plog Før en kjører ut på jordet: 1. Sjekk avstanden mellom innsiden av dekkene. Skal være 3 ganger veltebredden cm. Avstanden mellom fordekkene skal være 2-11 cm bredere en bak. 2. Sjekk lufttrykk. Skal være 0,85 kp/cm 2 i hjulet som går i fåra og 0,70 kp/cm 2 i hjulet som går oppå. Til vendeplog skal lufttrykket være likt i begge hjulparene. 3. Tilpass plog og traktor. 4. Sjekk at vendeplogen vender likt til høyre og
7 venstre. 5. Still alle rulleskjærene. 1-2 cm til venstre for landsiden og ca halv pløyedybde. 6. Still alle forplogene. Skal være ca 5 cm mindre enn pløyedybden. 7. Grunninnstill dybdehjulet. Innstilling av plogen på jordet: 1. Still riktig dybde. Dybden skal være lik på første og siste velte. 2. Still riktig bredde på den første velta slik at alle blir like brede. 3. Still avvatringsstaget slik at åsene står vinkelrett på bakken. På vendeplog skal stoppeskruen justeres. 4. Still toppstangas lengde slik at veltene er like store. 5. Gjenta alle punktene fra 1 til 4. Endringer som er gjort kan endre tidligere innstillinger. Slodding Formålet med slodding er å jevne ut plogfårene og planere ujevnhetene i overflata. Videre skal den knuse klump og hindre uttørking i såbedet. Slodden må være lang, tung og brei og bør ha 3 branner. Det bør være skrapere eller pigger på bakerste eller de to bakerste plankene. En slik slodd sikrer en god planeringseffekt. En kort og smal slodd gir en mer ujevn overflate. Med bruk av bredt slåtteutstyr og grasriver er det viktig med god slodding slik at jorda blir godt planert. Det sikrer jevn slåttehøyde ved slåing, og gjør det lettere å stille inn grasrive og pickup slik at tindene ikke går ned i jord og bidrar til forurensning av fôret. Harving Harven har som oppgave å molde ned gjødsel og kalk samt lage et godt såbed. Harva skal ikke brukes til sletting, til det brukes det slodd. Skal det ikke blandes inn husdyrgjødsel eller kalk kan man vurdere å droppe harvingen når det skal såes grasfrø og jorda er sloddet og den har gitt et godt resultat. Unødvendig harving vil bare gi økt jordpakking og økt uttørking av jorda. På myr- og sandjord får man som regel et godt såbed kun ved slodding og behovet for slådding er ikke tilstede. uten påfølgende harving. Fjern eventuell stein også etter slodding. Ved gjenlegg etter åkervekster kan harving være første jordarbeiding. Harva skal da løse opp og smuldre det øverste jordlaget, samt lage såbedet. I tillegg skal harva molde ned gjødsel og kalk å tyne oppspirt ugras. Harv lett og husk at harva ikke skal brukes til sletting. Jorda bør være relativt tørr ved harving. Spesielt på våt leirjord blir det mye klumper. Harving på for tørr leirjord gir også klumper og støv. Harv kun det du rekker å så og tromle samme dag. Både regn og mye uttørking etter harving og før såing/tromling er ugunstig. Det er viktig å innstille harva rett. Dybden reguleres med dybdehjul eller meier og det er viktig å ikke harve for dypt. Harva må også innstilles rett slik at den harver med samme dybde over hele området. På såbed til gras hvor såfrø av timotei og engsvingel ikke skal såes noe dypere enn 0,5-1 cm skal det ikke harves noe dypere enn ca 3 cm. Valg av harv avhenger av jordart og driftsmåte. Såbedsharver bør være bredere enn traktoren, slik at det ikke blir kjørespor i såbedet. Fjærharva (C- tinder) arbeider i litt ujevn dybde. Best på lett jord, og til grunn harving. Fjærharva river opp lite torv og er derfor godt egnet til harving etter ompløyd eng. Kulturharv (S-tinder) arbeider jevnere og dypere enn fjærharva og er godt egnet på tyngre jordarter. Skålharv smuldrer og blander jorda godt og egner seg til nedmolding av husdyrgjødsel. Den må kjøres fort for å gi godt resultat. Skålharva egner seg ikke til dyp jordarbeiding og kan gi mye pakking på tung jord. Den kutter opp røtter og kan derfor bidra til stor spredning av ugras. Fres og rotorharv blander og løsner jorda svært godt. De bør ikke benyttes på myrjord fordi jordstrukturen ødelegges ved at jorda tilslemmes og blir tett. Fres og rotorharv kan bidra til ugrasspredning på linje med skålharva. Mest ideelle tidspunkt for jordarbeiding i ulike jordtyper: Jordart Myr Sand Silt Leire Vår Pløying/harving/slodd Pløying/harving/slodd Harving/slodd Sommer ying, harving, slodd Høst Pløying*
8 *NB erosjonsfare i hellende terreng Tromling Tromling er også en del av arbeidet med etablering av nytt gjenlegg. Den viktigste oppgaven er å pakke jorda slik at såfrøet oppnår god kontakt med jorda. Det sikrer en jevn oppfukting av grasfrøet og jevn spiring. Videre presser trommel stein ned i jorda slik at den ikke kommer med i fôret. Ved tromling må jorda være tørr. På løs jord kan det også være aktuelt å tromle før grasfrø såes for å hindre at grasfrøet såes for dypt.
9 Redusert jordarbeiding For å redusere jorderosjon, og derigjennom redusert tap av næringsstoffer, i hovedsak fosfor, kan redusert jordarbeiding være et alternativ. Spart tid og penger er også et viktig argument. På jord hvor det er tynt jordsmonn eller grunne steingrøfter vil redusert jordarbeiding også være aktuelt for å kunne fornye arealene. En kan selv med redusert jordarbeiding opprettholde avlingsnivået i forhold til konvensjonell jordarbeiding. I tørre år har redusert jordarbeiding også gitt høyere avling. Ved redusert jordarbeiding vil forholdene i jorda forandre seg: Det blir mer organisk materiale i det øverste jordlaget. Fordampingen blir mindre, og jordas vannlagringsevne øker. Mer stabil struktur, med flere porer etter røtter og meitemark. Det blir mer meitemark. Jorda blir litt kaldere, noe som gir litt seinere spiring på våren. Dersom klimaet er av den våte sorten kan jorda bli svært tett etter noen år med denne jordarbeidingsmåten. For alle typer med redusert jordarbeiding gjelder det at en har kontroll over ugresset som ellers kan bli et stort problem. Dette gjelder særlig ugress som kan sette nye skudd fra jordstengelen. Som hovedregel må man forvente større bruk av ugrasmidler ved redusert jordarbeiding. Høstharving: Jorda harves om høsten ned til 8-12 cm dybde. Dette bør gjøres tidlig, slik at planterestene blir mest mulig brutt ned foran neste vekstsesong. Aktuelle redskaper er skålharv, kulturharv og rotorharver. Om våren harves det en til to ganger umiddelbart før såing og tromling. Det er svært viktig å så med en gang jorda er harva, for å gi kulturvekstene et best mulig utgangspunkt i forhold til konkurransen med frøugresset. Denne metoden er aktuell etter åkerkulturer og ung eng og på jordarter som ikke er spesielt utsatt for erosjon. Dersom jorda ikke er for tett, kan metoden også være aktuell til vekster som krever dyp jordarbeiding. Metoden er god med tanke på mekanisk bekjempelse av ugresset. For å ta kveka, beregn minst 2 harvinger om høsten, og ta den på 2-3 bladstadiet. Da har den minst opplagsnæring. Vårharving: Det harves grunt om våren 6-10 cm to til tre ganger avhengig av mengden planterester. Aktuell redskap er skålharv, rotorharv, kulturharv eller stubbkultivator. Stubbkultivatoren er lite aktuell da den krever at planterestene er oppdelt på forhånd samt at den har liten arbeidsdybde. Dette kan føre til at planterestene blir dårlig blandet. Såing og tromling utføres på vanlig måte og umiddelbart etter harving for å komme frøugresset i møte. Denne metoden krever at det er lite planterester. Det vil si at grønnforåkeren bør være nedbeitet, eller at halmen er fjernet. Plogen bør foretrekkes på eng eldre enn 2-3 år. Dersom overflata er svært ujevn er det vanskelig å rette opp skaden ved harving som eneste virkemiddel. Harv og fres er ikke planeringsverktøy. Jordstrukturen ødelegges av for kraftig og gjentatte bearbeidinger. Ei tung harv (skålharv) kan brukes, eller benytt plog og slodd. Direktesåing: Såfrøet sås direkte i stubben etter flerårig eng eller korn/grønnfor. Metoden har vist seg å fungere tilfredstillende etter ung eng. Eldre eng har som regel etablert ei tykk grastorv som nytt frø har problem med å etablere seg i. Det kan også bli spireproblemer som følge av utskilling av spirehemmende stoffer fra plantemateriale i nedbryting. Valg av grasart vil også påvirke resultatet av direktesåing. Grasarter med store frø som raigras og kløver er som regel lettere å få til et godt resultat med enn timotei. Aktuelle såmaskiner er direktesåmaskiner med eller uten freseorgan. God jordstruktur er avgjørende for resultatet av direktesåing. Det er større sjanse for å lykkes på blandete jordarter, morene og myr enn siltjord og sandjord som lett blir for tett. En veksling i omløpet mellom redusert jordarbeiding og pløying blir ofte praktisert med hell.
10 Litteratur Maskinbruk på jord i nord Omlegging til økologisk Landbruk Kjell Mangerud, Veien til bedre pløying, Oppdragsrapport nr Samvirke nr Linker Maskiner
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerJord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012
Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille
DetaljerMiløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse
DetaljerJordarbeidingsstrategier
Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerJordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
DetaljerGod pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerAtle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017
Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerJord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland
Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerJord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst
Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2018 Jan Stabbetorp NLR Øst Kveldens program Om jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling Kaffepause Hva er riktig
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerInnstilling. Kverneland Vendeplog
Innstilling Kverneland Vendeplog Traktorens innvendige sporvidde Kontroller innvendig sporvidde på bakre hjul. Anbefalt sporvidde fra 120 cm til 160 cm, dette for å få den rette vidden på første får. Her
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerJordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRØVE UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerJord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2016/2017 Lars Kjuus og Maren Holthe NLR Øst Foto: Åmund Langeland
Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2016/2017 Lars Kjuus og Maren Holthe NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking
DetaljerMaskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner
Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerMiklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter
Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand
- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerKnut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA
Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike
DetaljerPass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig
Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker
DetaljerSåbedtillaging. Hovedregelen er at sådybden bør være omtrent/maks ti ganger frøets diameter
Såbedtillaging Hovedregelen er at sådybden bør være omtrent/maks ti ganger frøets diameter Sådybden er en avveining mellom å så dypt nok for å sikre frøet spirefuktighet, men samtidig grunt nok for å få
DetaljerKva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust
Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerVi bør etablere planteveksten raskt for å innskrenke perioden med bar jord. Dette gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster.
Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Tekst: Trond Børresen og Svein Skøien Foto: Svein Skøien 5. august 2008 Jordarbeiding og jorderosjon Tiltaksanalysene for våre vassdrag viser at redusert
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerStort behov for drenering. Landbrukstelling 2010
Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerFiltkontroll og mekanisk vedlikehold
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerJordarbeiding i økologisk landbruk
Jordarbeiding i økologisk landbruk Knut Lindberg Sortland VGS - Kleiva Innledning I jorda skjer det en stadig jordarbeiding helt uten av vi mennesker behøver å tenke på det i det hele tatt. Voksende planterøtter
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerLågt lufttrykk sparer jord og diesel
Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket
DetaljerKlimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/
Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerTrond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerVekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid
DetaljerUtstyr for. jordarbeiding og såing
Utstyr for jordarbeiding og såing Tradisjonell bearbeiding Andre systemløsninger Direkte såing Lite arbeid Krever godt utstyr Ikke alltid godt nok såbed Arealet må være sprøyt ned på forhand hvis det ikke
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerRedusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike
Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerJordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Resultater
DetaljerKurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst
Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,
DetaljerHydroteknikk. Rennebu 24.10.12
Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
Detaljer