NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS. DIS-Vestfold Nr 2 februar årgang.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 2 februar årgang.

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Hysøysund Tlf roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien Sandefjord. Tlf ghug@frisurf.no Anne Margrete Larsen Idunsvei Sandefjord Tlf Mob amla@online.no Innhold Leder s. 03 Ref. fra siste medlemsmøte s. 04 Kunnskapsformidling s. 05 Myths & Mysteries s. 06 DIS-Admin. s. 08 Historien om en gammel vise s. 12 Møteplan s. 15 Styrets sammensetning s. 16 DIStreff-fadder Liv Ofsdal Nedre Liavei Holmestraand Tlf distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob jalspace@online.no 2 DIZ nr

3 leder Hei alle medlemmer av DIS- Vestfold! Hva skjer i DIS-Vestfold om dagen? Faktisk ganske så mye. Ikke minst gjelder det på kilderegistreringsfronten. Siste store tilskudd på den fronten er det som nå er lagt ut på Gravminner databasen. Her er det snakk om over 25 tusen navner fordelt på fire gravsteder for Sandefjord. Mer om akkurat denne basen vil du finne i neste nummer av DIZ. En del kilderegistreringsmateriale har hatt noen trange flaskehalser å komme seg gjennom. Men også dette ser ut til å ha bedret seg i de siste og flere lister ble nå nylig sendt til Statsarkivet på Kongsberg for usikkerhetskontroll. Vi har tidligere veldig god erfaring med den jobben som blir utført der, og det slo til denne gangen også, stor takk til responsen på statsarkivet, for nå er papirene tilbake hos registratorene for finpuss. Som vi alle vet har det vært stor innvandring fra Sverige til Vestfold over en lang periode. Vi begynte i fjor med en fadderordning for å søke i svenske kilder. Denne ordningen ble nok ikke markedsført godt nok i medlemsbladet vårt, så det skal vi prøve å gjøre mye bedre i Vi vil også øke fra en til to faddere for å kunne håndtere forespørslene som vi håper kommer. Vi har også et håp om å kunne finne noen gode foredragsholdere for temaet senere i år. I fjor sommer ble Slektsenteret på Nauen etablert. Styret bestemte da at vi ville prøve i første omgang å flytte arbeidsmøtene våre dit for å få erfaring med å bruke senteret som møtelokale. Etter å ha avholdt tre møter der konkluderte styret med at det på flere måter ikke var det rette for oss. Dette ble selvsagt en helhetsvurdering hvor ett viktig moment var at vi ikke syntes at det var tilstrekkelig plass til at rundt 40 personer som det har vært på en del av våre møter. I DIS har vi lært å sette pris på muligheten og lokalet vi har fått på Stokke bygdetun ved at det er romslig i lokalet og lett å holde kontakt mellom foredragsholder og tilhørere hvor alle kan se lerret godt selv om det kommer mange. Vi ser jo også at de to foreningene drives på to litt forskjellige måter, men det er jo bare et pluss for slektsgranskermiljøet i Vestfold. Og at senteret på Nauen er et flott tilskudd for oss slektsgranskere er det ingen tvil om. Med faste åpningstider hvor vi kan komme og lete i bygdebøker og filmruller og i tillegg hygge seg med en kopp kaffe i hyggelig selskap så er jo det flott. Og som møtested for mindre grupper som for eksempel BK-gruppen fungerer Nauen helt fint. John Ludvigsen DIZ nr

4 DIS-VESTFOLD Medlemsmøte Stokke Bygdetun Leder John Ludvigsen kunne ønske velkommen til nærmere 30 medlemmer som hadde tatt turen til Stokke Bygdetun torsdag den 19. januar. Temaet for dette møtet var jernverksindustrien i fylket vårt, i hovedsak Fritzøe Jernverk, og dets ringvirkninger. Det ble også fortalt om slektene knyttet til jernverket. Foredragsholder denne kvelden, Tor Bjørvik, er en kunnskapsrik og meget engasjert lokalhistoriker, og leder i Hedrum Historielag Hedrum. Denne industrien, ja, de fleste typer av industri som oppsto her i Norge har startet med elver eller innsjøer i umiddelbar nærhet. Farris har man benyttet til sagbruk og mølle helt fra 1300 tallet. Vannet brukte man både til å frakte varer på og ikke minst fikk man energi derfra. I dette distriktet hadde man også tilgang på skog som man produserte trekull av. Store deler av distriktet ble avskoget for å skaffe nok til masovnene. Malmen derimot kom andresteder fra. Fritzøe fikk malm fra gruver både i Arendal og Kragerø. I møtets 2. halvdel som var viet data, tok John Ludvigsen for seg gårdmatrikkelen Hvordan skal man kunne komme frem til de navn og de data man trenger. Han viste frem hvordan man kan åpne disse som excelfiler og bruke sorteringsmulighetene som excel har innebygd. Dette er ting som ikke mange bruker til daglig, og som det derfor var interessant å lære om. John viser eksempler på lerretet, og løser problemstillingene der og da. Det blir liksom lettere å forstå og huske tingene på den måten. Jernverket ga på slutten av 1700 tallet arbeid til ca. 150 mann, men det sier seg selv at infrastrukturen rundt med sin logistikk, hugst og trekullproduksjon ga arbeid til mange hundre mennesker i tillegg. Rolf Dahl, red. 4 DIZ nr

5 Tema: Kunnskapsformidling I slektsforskermiljøet i vårt fylke finnes det mange ildsjeler. En av dem som har stått på lenge, og som har gjort mer ut av hobbyen sin enn kun å granske egen slekt er Frank Nordberg fra Stokke. I mange år har han øst av sin kunnskap om slektsforskning generelt, og spesielt om de verktøy som slektsforskerne i dag vanskelig kan greie seg uten. Selv når snekka ligger og napper i fortøyningene en fin sommerkveld velger Frank ofte å ta seg en tur til DIS sine medlemsmøter på Stokke Bygdetun. Databaseprogrammet Brothers Keeper er et program som svært mange bruker for å holde styr på alle sine tanter, onkler og andre aner. Det er så omfattende med alle sine muligheter Stor konsentrasjon rundt bordet. Frank bak tilhøyre for lagring av data at man trenger hjelp når man velger å bruke et slikt verktøy. Disse arbeidsmøtene foregår på Nauen Slektshistorie Senter en gang i måneden. Der samler Frank 10 til 12 personer rundt seg. Undervisningen foregår ikke som i et klasserom, men minner mer om en studiering der alle har spørsmål som blir diskutert og prøvet direkte i programmet på Franks medbrakte PC. Lerret og videokanon er viktige verktøy for Frank. I det dette er en hobby sier det seg selv at den sosiale biten er viktig. Da er det kaffe og vafler som gjelder, og det går mange kaffekopper i løpet av kvelden. Disse kveldene er tidligere avholdt på Stokke Bibliotek hvor det også var muligheter for å lete i bygdebøker, kirkebøker på mikrofilm og annet materiale. Dette er nå flyttet til Nauen ved etableringen av Nauen Slektshistorie Senter. Når man snakker om Frank og slektsforskning kommer man ikke utenom hans kone Brita Nordberg som også er ivrig slektsforsker i Vestfold Slektshistorielag. Det er ikke mange slektsforskerproblemer som er uløste etter et par møter på Nauen med disse to til stede. Brita har stor kunnskap om lokalhistoriske hendinger og ikke minst hvordan de offentlige systemer og prosesser virket for noen generasjoner siden. Det kan som eksempel være at presten i Stokke også jobbet i Andebu på 1880 tallet. Rolf Dahl Red. DIZ nr

6 DIANE MACLEAN En skremmende historie. Makaber hemmelighet under kjøkkengulvet Harray er et lite sted på Orkenøyene. Her ligger det lille bruket St. Olav som en liten øy ute i åkeren. I dag er stedet lett å komme til via en vei, man har også forbindelse via telefon og det ville blitt et komfortabelt hjem for en familie. I begynnelsen av det forrige århundre skjedde det saker som ville fått blodet ditt til å fryse. I begynnelsen, fram til midten av 1900 tallet ble stedet bebodd av Violet Gray, hennes mor Tomima Gray bodde i nabogården Horroquoy. Ingen vil noensinne med bestemthet kunne fortelle med sikkerhet hva som gikk for seg bak de lukkede dørene på St. Olaf, men ryktene gikk i nabolaget om forferdelige saker. Øyboerne kunne registrere at Violet stadig ble sett i sekkelignende og omfangsrike klær, selv på sommeren, et forsøk på å skjule uønsket svangerskap. Men hun ble aldrig sett med et spebarn. Ryktene spredte seg, og barn ble nektet å nærme seg stedet hvor barn ble født men aldrig levde lenge. Nesten 100 år senere hadde disse historiene forsvunnet fra de flestes hukommelse. Kanskje hadde allt sammen gått i glemmeboken hadde det ikke vært for at huset ble lagt ut til salg og at den nye eieren i år 2001 leide inn håndverkere for å pusse opp kjøkkenet. Det var disse som gjorde en grusom oppdagelse under kjøkkengulvet små menneske knokler. Politiet blev tilkalt og de gamle ryktene begynnte å boble opp til overflaten igen. Politiets spesialister kunne bekrefte at det var skjelet rester etter 3 babyer og at de hadde ligget på stedet i omkring 80 år. Det var umulig å si nøyaktig når og hvordan de døde, men det var en familie på øya som hadde mer å fortelle. Violet Gray hadde en overlevende sønn, Gordon, som begikk selvmord i Etter sin mors død på 1950 tallet hadde han bodd alene i huset. Han giftet seg med Margaret sent i livet og de hadde en sønn, Michael. Det var Margaret og Michael som valgte å bryte familie tausheten og fortelle om skjelett restene som var blitt funnet. De fortalte en sjokkerende historie. Gjennom første verdenskrig var Orkenøyene en viktig marine base og øya var oversvømmet av sjøfolk. Fristelser og mangel på prevansjonsmidler førte til at uønskede svangerskap ikke var ukjent. Den skammen som disse svangerskapene ville ha brakt på familien var stor. Viola Gray hadde et rykte på seg for å ha mange mannlige besøkende, og konsekvensen av dette var klar. Det gikk alltid rykter om at Violet hadde drept barna sine for å skjule svangerskapene. Men Michael og Margaret kunne fortelle en annen historie. Det var ikke Violet som hadde kvittet seg med babyene, men hennes mor Tomina. 6 DIZ nr

7 loftet det første året, til hun følte at han var trygg for sin bestemor. Familien forteller at mormoren ikke likte Gordon, og ville ha drept ham dersom hun hadde hatt en mulighet. Michael tror at hans far fikk førstehånds bevis på sine søskens skjebne da han pusset opp huset. Faren arbeidet med kjøkkengulvet og Michael tron at faren må ha sett noe sjokkerende som gjorde at han avsluttet arbeidet og aldrig fullførte det. Margaret var opptatt av å formidle at det ikke skulle være et bilde av en ond kvinne som drepte små babyes for moro skyld, men at det skjedde for å skåne familien. Å få et uekte barn var en forferdelig hendelse den gang Margaret fortalte til The Scotsman, Hun mente hun gjorde det eneste rette, det var bedre å drepe en baby enn å få et uekte barn. Margaret fortalte at løsningen for Tomima var rask og brutal. Jeg har blitt fortalt at måten hun ble kvitt barna på var å drukne den i en bøtte med vann. De blev bokstavelig talt født i en bøtte med vann. Andre øyboere med godt mine var enige med dem som mente at man ikke skulle dømme Viola og Tomimas handliger etter dagens normer. Det spekuleres i at Gray familien ikke var den eneste som vernet seg mot skammen på denne måten. Michael forteller at hans far Gordon hørte om denne tragiske historien når hans mor fortalte om det på sitt dødsleie. Violet skal ha fortalt ham at det var Tomima som drepte de nyfødte babyene og at Gordon hadde unslippet fordi en vanskelig fødsel hadde gjordt det nødvendig med et besøk av en doktor. Gordon kunne ikke drepes, men fremdeles redd for hva hennes mor kunne finne på, holdt Violet ham skjult på Ingen vil noensinne vite, da Gordon aldrig snakket om sine minner om å bli stengt inne på loftet eller om tragediene på St. Olav De tre babyene har nå blitt gravlagt på en lokal kirkegård ved siden av Violet, moren som noen trodde hadde drept dem, eller som i det minste hadde mislykkes i å beskytte dem. Men mysteriet er ikke over. Familien kan fortelle at Violet på sitt dødsleie hadde fortalt om fire drepte babyer. Tilbake tidlig på 1900 tallet snakket landsbybeboerne om et barn som blev begravet under et Lønnetre med flasker arrangert rundt som en grav. Det kan være at det er et fjerde barn som venter på å bli funnet Denne artikkelen er hentet fra The Scotsman. Artikelen er brukt i DIS-Vestfolds medlems blad DIZ med vennelig tilatelse fra Moira Stevenson, Manager, Content Syndication Division, Scotsman Publications DIZ nr

8 DISadmin Skrevet av Liv Ofsdal januar 2006 Er det noen som ikke vet hva DISadmin er og hva det brukes til? Da skal jeg komme med noen tips her: På DISadmin kan du: Søke i medlemsmatrikkelen Søke opp andre med samme slektsprogram Endre adresseopplysninger om deg selv Endre statistikkopplysninger om deg selv Endre lokallagstilknytning Se på ulike statistikker Søke i medlemsmatrikkel: Her er link direkte til DISadmin: - eller du kan gå inn fra Hovedsiden til: Startsiden - Foreningsstoff - Administrasjon - DISadmin. Sånn ser det ut når du har logget deg inn med brukernavn og passord: Jeg skal ta for meg noen av lenkene på høyre side her Tjenester for medlemmer. 8 DIZ nr

9 Vis ulike medlems-oversikter: Her kan du gjøre forskjellig søk på medlemmene i DIS-Norge. Jeg skal bare ta for meg en type søk her men det finnes mange muligheter. Her er det bare å prøve seg fram. Her har jeg skrevet inn et medlemsnummer til venstre og til høyre har jeg krysset av at jeg vil se e-postadressen til den jeg søker opp. Her kan man kombinere søk på mange ulike måter. Under ser du hva jeg fikk opp på dette søket: Andre søk: Jeg skal vise et søk til nemlig hvordan man lett kan søke opp andre som bruker samme slektsprogram som deg. I mitt eksempel har jeg valgt å søke opp alle i DIS-Norge som bor på postnummer 3080 og som bruker slektsprogrammet Legacy. Jeg har fylt ut feltene som vist under: DIZ nr

10 Resultatet ble heller sparsomt - kun 1 treff. Kun meg sjøl som bruker Legacy i mitt nærområde faktisk. Jeg kunne godt ha skrevet inn større sprik på postnummer for å få med et større område. For eksempel , da hadde jeg fått med alle i Sande og Holmestrand. For å få med alle i Vestfold måtte jeg ha skrevet Adresseopplysninger: En annen viktig ting som mange ikke tenker på er at man kan selv endre egne opplysninger som postadresse, e-post-adresse og telefon-nummer samt flere andre ting. Sånn kan det se ut når du klikker på Vis og rediger adresseopplysninger om deg selv : 10 DIZ nr

11 Det viktigste her er å sjekke at navn, postadresse og e- postadresse stemmer. Dette for at du skal motta e-post fra lokallaget og DIS-Norge - pluss å kunne motta medlemsbladene og evt. annen post. Hva har DIS-Norge lagret om deg? Ved å gå inn på lenken "Hva er lagret om deg?" så ser du hva slags opplysninger DIS har om deg. Ta en sjekk her i blant og se om noe kan rettes opp. Under viser jeg et eksempel på mine egne opplysninger: Liv Ofsdal DIStreff-fadder DIZ nr

12 Historien om en gammel vise. Gunn Huglen I min farfars bok: Barn og ungdomsminner fra Christiania og Hedemarken i årene, forteller han om sin farfar, skreddermester Hans Jørgensen, at han var svært glad i å synge: I skumringstimen, før lampene ble tent, pleide han å ta en hvil fra arbeidet og skredderstillingen på bordet. Da gikk han fram og tilbake på gulvet og sang. Som oftest var det Bellmans viser, og det var utrolig hvor mange han kunne. Han sang også andre sanger, revyviser og skillingsviser. En av dem begynte slik: Salig far min han var en sjeppare han, han Han var besitta den akselbredaste man, han Han gik i trøie og kalvskindshansker han hadde og han helt ofte innvid mit øre dem ladde. Derfor ; hei dud-de-li-de- lei-du-de-li osv... Det var nevnt en del ukjente visetekster i boka, og min datter og jeg prøvde å finne tekster og melodier til noen av disse sangene. Bellmans tekster og melodier var greie å finne, men flere av de andre sangene var vanskelig å oppspore. MIN FADER HAN VAR EN SKIPPER, han, Mand. Han var Besidder af Aksel Bredesen han, Mand, Han gikk i Trøie og Kalvskindshandsker han havde Han dertil ofte mitt øre vældigen lagde. Hei faderi rallerei, hei fadri ralla. (Dette ble kalt en slåttestev, trulig bygd over en Masurka. AKSEL BREDSESEN ble antatt å være et lokalt navn.) Dette så ut til å være den ukjente sangen min tippoldefar pleide å synge. Noen dager senere lette jeg i min fars bokhyller etter noe lesestoff. Plutselig dukket det opp en ukjent, tynn bok, godt gjemt mellom andre bøker. Boken var i svært dårlig forfatning, men jeg åpnet den forsiktig på en helt vilkårlig side. Jeg var ganske spent på hva dette kunne være. Der finner jeg min farfars karakteristiske håndskrift med teksten: O salig far min han var en sheppare han. Her var viseteksten til en sjømannsvise med hele 10 vers. Viseboken var etter Fritz G. Zaphe, en samling humoristiske skillingsviser med noter til. En dag min datter besøkte Sandefjord bibliotek, kom hun over en CD med en samling middelalderballader fra Solør, samlet av Sinikka Langeland. Sinikka er en kjent folkevisesanger, og hun hadde samlet visene og utgitt dem under tittelen: STRENGEN VAR AF RØDE GULD. CD`n ble lånt med hjem, og vi lyttet til musikken og sangen. Det fulgte med en kort beskrivelse til sangene. Her fant vi at det var nevnt en slåttevise, som var sitert med et vers: Bakerst i boken var det også en del håndskrevne viser,deriblant en del i min farfars håndskrift. Jeg søkte på internett for å prøve å finne opphavet til denne visen. Under søkingen kom jeg over et svensk visearkiv der man kunne søke på førstelinjer for å finne sangtekster. Jeg ble svært overrasket da jeg fant presentert som UKENS VISE: O salig far min han var en sheppare han. Dette var en vise skrevet av den svenske visedikter, Elias Schested. 12 DIZ nr

13 Her var også visen på 10 vers, og identiske med min farfars nedskriving. I visearkivet kunne jeg lytte til musikken og høre sangen. Den var mye lik Sinikka Langelands versjon, men omkvedet var litt forskjellig. I denne teksten fremgikk det tydelig at her måtte Sinikka ha tatt feil i sin tolkning. AKSEL BREDE- SEN var ikke navn på en mann, men det skulle være : Den akselbredeste mann. Dessuten var dette en sjømannsvise og ikke en slåttevise. Senere har jeg også fått kjøpt den CD`n til Sinikka Langeland. Jeg har også fått et lydbånd med kopi fra min fetters gamle platesamling. Her er også visen med en litt annen variant av melodien. Historien om hvordan vi fant denne gamle visen var så spesiell at jeg skrev til Sinikka Langeland og sendte originalteksten til henne. Litt om min tippoldefar Hans Jørgensen. Han ble født 3. des 1808 på Krybbelsrud, Strøm, Sør-Odal. Døpt 11 des. Foreldre: gardbruker Jørgen Hansen, Krybbelsrud f. 1780, d og Eli Ottersdatter, Kolsrud, f. 1781, d. 1869, Krybbelsrud, Sør-Odal. Hans Jørgensen kom til Kristiania som ung skredderdreng. Utdannet til skreddermester. Var medlem av Borgrebevæbningen ; Det Grønne Kor. g. 20 mar 1835, Garinison menighet: Ungkarl Hans Jørgensen og pige Karen Olsdatter, f. Ullerneie, Aker. Dpt. 5 nov 1809, Aker. Hun var datter av Ole Olsen og Torborg Olsdatter.g. 28 des 1796, Nes Akershus. Barn av Hans Jørgensen og Karen Olsdatter, f. i Kristiania: Jørgen f. 31 mai 1835, var maler ( Min oldefar) 2. Thorvald f. 1837, var typograf. 3. Emil f Olaf f. 26 okt 1841, maler ( Emigrerte til USA i 1890) 5. Hans f Otto, f. 1845, maler, skuespiller. 7. Andrine f d. f Andrine f. 1849, syerske Oldefar: Jørgen Jørgensen f. 31 mai 1835 g. 28 des 1858 m DIZ nr

14 Karen Elisabeth Sørum f. 8 sep Kristiania. Hun var datter av Mons Pedersen Sørum, f. 1805, Sørum gård, Stange, Hedmark og Hustru, Maren Kristine Frøiling f. 2 sep 1803, Kongsberg. Barn av Jørgen Jørgensen og Karen Elisabeth Sørum, f. i Kristiania. 1. Håkon Alexander, f. 30 jan 1859 ( Min farfar) 2. Carl Magnus, f. feb Thora Emilie, f. 27 nov Emma Josephine, f. 27 jul 1869 Aagot Vilhelmine, f. sep 1876 Pleiebarn : Signe Marie f. 15 sep 1878 ( foreldre, Chistopher Jenssen og Hilda Johannesen, Sverige) 14 DIZ nr

15 Vårens møter i DIS Vestfold Medlemsmøter på Stokke Bygdetun i Stokke. 16. februar kl Søking etter aner i Genline Agneta Kjellsby guider oss til riktig person. MS eksplorer eller utforskeren på PCen. Henning Halvorsen viser oss hvordan den bør brukes. 16. mars kl Årsmøte Amerikanske kilder m.m. Foredragsholder: Willy Fredriksen 20. April kl Husmannsvesenet Foredragsholder:Lars Løberg, leder i Norsk Slektshistorisk Forening 18. Mai kl Hvordan ta vare på bilder av oldemor? Fotoutskrifter og papirkvalitet / RD/JAL Arbeidsmøter på Stokke Bygdetun i Stokke. 8. mars kl Arbeidsmøte DIZ nr

16 Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen. E-post. jalspace@online.no Østersveien 7B. Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Rolf Dahl. Østbyveien 7. E-post. roldahl@broadpark.no 3132 HUSØYSUND Tlf Mob Kasserer: Henning Halvorsen.. Furustien 4 A. E-post. halvdata@online.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Angen Hofseth Svinterud Asnestoppen 12. E-post angen.svinterud@c2i.net 3222 SANDEFJORD Tlf Styremedlem: Willy Fredriksen. Berganveien 268. E-post. willy-f@online.no 3138 SKALLESTAD Tlf Mob Varamedlem: Anne Grete Birkenes. Jørgen Ferjemanns vei E-post. agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold. Thv. Bugges gate 18. E-post. Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Gerd Salvesen.Stenmalveien 16 A3111 TØNSBERG. Valgkomitè: Jan Willi Talgø tlf: E-post: jwtalgoe@online.no Morten Kjellesvig tlf: E-post:morten@kjellesvig.net Ragnhild Prøytz tlf: E-post:raproytz@c2i.net 16 DIZ nr