Vedtatt på Fellesforbundets nasjonale ungdomskonferanse mars 2015.

Transkript

1 ORGANISERT ARBEIDER

2 Vedtatt på Fellesforbundets nasjonale ungdomskonferanse mars Ungdomskonferansen skal utarbeide et rådgivende dokument til forbundets ledelse for oppfølging av vedtektene og prinsipprogrammet og prioriterte oppgaver med særlig vekt på det ungdomspolitiske perspektivet. Ungdomskonferansen skal gi innspill til forbundets ledelse i forbundets arbeid med å skape større faglig aktivitet og politiske engasjement blant unge medlemmer i forbundets avdelinger. Innhold: Handlingsplan Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver for Yrkesstolthet og Fagutdanning...5 Solidaritet...7 Organisasjonsoffensiv for lærlingene...8 Boligpolitikk...9 Fagligpolitisk...10 Klimapolitikk...11 Landsmøtet Uttalelser

3 Handlingsplan Det sentrale ungdomsutvalget (DSU) skal:! Ha som mål å gjennomføre minst ett arbeidsplassbesøk når de er samlet.! Samarbeide med forbund i LO som vi deler felles interesser med.! Sende ut jevnlige oppdateringer på sosiale medier og nettside.! Sørge for at det arrangeres en årlig lærlingkonferanse.! Sørge for at ungdomsperspektivet, i likhet med likestillings- og ikkediskrimineringsprinsippet ivaretas i alt forbundet foretar seg.! Arrangere faste nasjonale ungdomsaktiviteter.! Hjelpe lokale og regionale ungdomsutvalg med økonomisk styring ved behov.! Få avdelingene til å oppfylle vedtektenes forpliktelser når det kommer til ungdomsarbeid.! Lage en ny promoteringsfilm for ungdom. ADK-ansvarlig i det sentrale ungdomsutvalget skal:! Drive oppsøkende virksomhet sammen med lokale ungdomstillitsvalgte ut i fra de forutsetninger man har for dette lokalt.! I samarbeid med avdelingene og LOs faglige ungdomssekretær i fylkene sørge for at det blir gjennomført skolebesøk.! Koordinere arbeidet og innstillinger opp mot LOs ungdomsutvalg i fylkene, og eventuelt delegere dette til en ansvarlig ungdomstillitsvalgt i de fylker i ADKet en ikke selv bor i.! Sammen med ADKet sørge for at det legges til rette for regionale samlinger for ungdomsledere, gjerne på fellesmøter med øvrige avdelingstillitsvalgte som avdelingsledere og studieledere. ADK-ansvarlig i ungdomsutvalget bør prioritere å delta på disse samlingene.! Koordinere ungdomslederne i sitt ADK og tilby hjelp og støtte.! Opprette møteplasser på tvers av avdelinger og fylker på sosiale medier.! Ha kontakt med ADKets kontaktperson med ansvar for ungdomsarbeidet.! I forkant av årsmøtene ha kontakt med avdelingene, og bidra til at det blir valgt ungdomsleder og ungdomsutvalg der det er grunnlag for dette.! Være en pådriver for at ungdomsledere i avdelingene får informasjon om ungdomsaktiviteter slik at de kan videreføre informasjonen til sine unge medlemmer.! Være en pådriver for at det arrangeres minst et par ungdomskurs i fylkene og ADKet i perioden som har en sosial aktivitet i tillegg til det faglig innholdet.! Holde kontakt med fylkenes/regionenes ungdomstillitsvalgte i andre LO-forbund med fokus på samarbeid om felles mål. De lokale ungdomsutvalgene skal:! Ha jevnlig kontakt med sin representant i det sentrale ungdomsutvalget om sin aktivitet, og gjerne invitere dem til oppsøkende virksomhet.! Planlegge og delta i LOs og forbundets fellesaktiviteter som for eksempel LOs rekrutteringsuke, regionale lærlingkonferanser, lærlingpatrulje, sommerpatrulje, stands og skoleinformasjon.! Gjennom ungdomslederens deltakelse i avdelingsstyret være aktive og engasjere seg i avdelingens ordinære arbeid.! Jobbe for å arrangere medlems- og aktivitetstilbud til unge medlemmer og lærlinger i forbundet, samt skolere unge i rekrutteringsarbeid.! Drive oppsøkende virksomhet blant sine unge medlemmer.! Jobbe med å øke rekrutteringen av unge medlemmer til verv i klubb og avdeling. 3

4 Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver for 2016 Ungdomskonferansen er lagt til mars for at vi i større grad kan følge med i forbundets øvrige beslutningsprosesser, og dermed få størst mulighet for påvirkning. Hvert år vedtar representantskapet, med unntak av Landsmøteåret, hva som skal være forbundets prioriterte oppgaver for det kommende året. De siste årene har vi sendt inn mange forslag som går på ungdomsarbeid, og mye av det vi har vedtatt på Ungdomskonferansen tidligere har blitt en del av de prioriterte oppgavene for Fellesforbundet det kommende året. En rekke av forslagene har vi også hatt nytte av som inspirasjon i ungdomsarbeidet videre. Dette mener vi bør prioriteres i 2016:! Medlemmers rett til tjenestefri for å kunne delta på kurs, konferanser og lignende må styrkes gjennom Hovedavtalen.! Fellesforbundet lokalt og sentralt må prege valgkampen inn mot Stortingsvalget 2017.! Fellesforbundet må kreve at alle avdelinger avholder skolebesøk. Ungdomsledere og tillitsvalgte i avdelingen må få tilbud om skoleinformatørkurs lokalt. Avdelingene må følge opp de som gis skolering, slik at de får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg ut på skolebesøk. Det er viktig at vi bruker sjansen vi har når vi er inne på skolene til å snakke om yrkesfag og de mulighetene yrkesfag gir.! Fellesforbundet må fortsette arbeidet mot midlertidighet og økt antall faste stillinger.! Fellesforbundet må satse på mer synlighet og tilgjengelighet for sine medlemmer og potensielle medlemmer gjennom sitt kommunikasjonsmateriale. Fellesforbundet må kommunisere ut sin informasjon mer oversiktlig og mer tilgjengelig.! Forbedre samarbeidet og svekke kampen om medlemmene mellom forbundene innad i LO familien.! Styrke arbeidet med Tariffmerket og merkets betydning, og komme til en felles forståelse rundt kriteriene for Tariffmerket. 4

5 Yrkesstolthet og fagutdanning Kunnskapsbasert næring har blitt et begrep når det snakkes om verdiskaping i Norge og Europa. Hva som menes med kunnskapsbasert er heller uklart. Trenger vi ingeniører med kunnskap, mens bygningsarbeideren bare er et verktøy? Å være fagarbeider krever kunnskap. Du må kunne lese tegninger, utføre matematiske operasjoner og beregninger for å utføre arbeidet. Å ha ansvaret for at gjester ved hoteller eller restauranter er tilfreds er en krevende utfordring, fordi ingen er like og krever forskjellig oppfølging og service. Å reparere en bil kan man ikke gjøre uten kunnskap. Kunnskap som krever opplæring, erfaring og teknikk. Antallet søkere til yrkesfaglig utdanning synker. I media refereres ofte yrkesfaglig utdanning som lavere utdanning. Det snakkes om de mindre skoleflinke og høyt frafall. Bidrar dette til å heve statusen til yrkesfagene slik at rekrutteringen økes? Yrkesstolthet skapes når vi er stolt av arbeidet som gjøres og når arbeidet og utdanningen blir verdsatt av samfunnet. Det store spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal sørge for at yrkesfag blir like høyt verdsatt som akademisk utdanning? Hvorfor er det slik at noen yrker har lavere status enn andre yrker? Mange er stolte av yrket og utdannelsen sin. Dessverre gjelder ikke det alle. Hva skyldes dette og hvordan kan vi endre det? Hva er galt med å ta fagbrev og være stolt av det? Utdanning Det er en utfordring for elevene på yrkesfaglige linjer i videregående skoler at utstyrsparken er altfor dårlig. Det er gamle maskiner og verktøy, noe som fører til at utdanningen i skolen ikke er tilpasset dagens nivå i bedriftene. Mange opplever å komme ut på utplassering eller som lærlinger uten å få brukt den kunnskapen de har tilegnet seg i løpet av skoletiden. Normen i den videregående skolen er at du går en 2+2 modell, altså at du går to år på skolen og to år som lærling ute i bedrift. Det er et stort ønske i deler av arbeidsgiversiden i Norge om å innføre fleksible modeller på yrkesfag i stedet for dagens 2+2 modell. Tanken er at fleksible modeller vil føre til økt rekruttering og økt gjennomføring, men samtidig skaper fleksible modeller enda større behov for læreplasser. Det er mangel på læreplasser på landsbasis og dette fører til at det er mange som ikke får fullført utdannelsen sin. Antall skoleplasser i den videregående skolen er i stor grad basert på søkningen til de ulike linjene, og ikke behovet for arbeidskraft i de forskjellige yrkene. Dette fører til at mange utdanner seg til arbeidsledighet fordi de velger populære linjer i den videregående skolen. Å styrke muligheten for at de som tar fagbrev kan ta videre utdanning er viktig. Man har nå lovfestet retten til å ta allmennpåbygging til alle som har tatt fagbrev, og man ønsker å utvide dagens y-veiordninger. De tekniske fagskolenes posisjon må også styrkes. Fagskolen er en flott mulighet for personer med fagbrev til å kunne videreutdanne seg innen økonomi, ledelse og administrasjon innen sitt fag. Svakheten med dagens fagskolesystem er at to år på fagskole ikke gir deg studiepoeng og rett til å studere videre på høyskole for å ta et 3. år og ta en bachelor. Vi mener muligheten for å gå fra to år på fagskole til å gå rett til et siste år på høyskole for å ta en bachelor må åpnes. Fagskolestudenter er ettertraktet på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. De har bred kompetanse og arbeidserfaring som er opparbeidet i læretiden og som arbeidstaker i bedrift. Bedrifter foretrekker i dag å bruke fagskolen til å videreutdanne sine ansatte. Om fagskolen er bra nok for 5

6 dem som skal ansette personene som utdannes, så burde fagskolen ansees som bra nok for utdanningssystemet også. Vi må heller ikke glemme de mange ungdommer som går ut i arbeidslivet uten annen formell utdannelse enn livets skole. Enten de har praktiske talenter fra før, eller opparbeider seg dette underveis, er det viktig at de får anerkjennelse for den realkompetanse de besitter. Derfor må vi jobbe videre med å styrke muligheten for å ta fagbrev også for de ufaglærte i arbeid, gjennom blandt annet å styrke bruken av praksiskandidatordningen. Livslang læring må være en rettighet - for alle! Fellesforbundet sentralt skal:! Jobbe for at rådgivertjenesten i ungdomsskolen blir endret. Rådgivere må være ansatt i kommunene og komme inn på skolen for å intervjue elevene. Det må legges mer vekt på interesser i stedet for karakterer. Karakterkortet skal være et vedlegg, og ikke veiledende. Rådgivere bør være pålagt å bruke skoleferiene til å oppdatere seg på nye muligheter innen videregående opplæring.! Jobbe for at yrkesveiledere/rådgivere på videregående skolen må bistå elevene når de skal søke læreplass.! Fortsette å jobbe opp mot Kunnskapsløftet for å få styrket yrkesfagutdanningen.! Være en pådriver slik at tekniske allmenne fag (TAF) blir en allmenkjent ordning og mulighetene for å gå TAF blir mer utbredt.! Jobbe for at 2-årig teknisk fagskole blir likestilt med 2 år på høyskole i relevante utdanningsløp.! Jobbe for at offentlige anbud og tjenester krever reell bruk av lærlinger og faglærte arbeidere i anbudet/tjenestens virkeområde. Dette skal vektlegges like mye som for eksempel pris.! Oppfordre private bedrifter til å ta inn lærlinger gjennom trepartssamarbeidet.! Gjøre det vanskeligere å bli lærebedrift, sette høyere krav til lærebedrifter og senke terskelen for å miste retten til å ta inn lærlinger.! Sikre at læreplasser forblir læreplasser og ikke arbeidsplasser for ufaglærte.! Jobbe for at staten skal pålegge arbeidsinnvandrere innledende og orienterende språkkurs rettet mot arbeidsliv og sikkerhet i Norge.! Jobbe videre med å styrke rettighetene og mulighetene for ufaglærte arbeidstakere som ønsker å ta fagutdannelse.! Jobbe for at opplæringskontorene sørger for at lærlinger får HMS-kurs før de starter i en bedrift.! Jobbe for at utstyrstipendet som elevene mottar på videregående skole faktisk dekker det utdanningen krever av materiell og utstyr. Fellesforbundet lokalt skal:! Ha et tettere samarbeid med opplæringskontorene og fylkeskommunen for å kvalitetssikre lærlingers opplæring i bedrift. Ungdomstillitsvalgte, tillitsvalgte og tilsynsrepresentanter i bedriftene oppfordres til å påvirke bedriften lokalt til å innføre eller forbedre fadderordninger for lærlinger.! I samarbeid med opplæringskontorene fremheve yrkesfagene og de mulighetene de gir ved informasjon i løpet av ungdomsskolens utdanningsløp.! Jobbe med å utbedre fagplanen til faget Utdanningsvalg. 6

7 Solidaritet Dagens teknologi gjør at vi kan bli mer bevisst hva angår vår import og eksport. Det er mange som har et uanstendig arbeidsliv i andre land, og dette ønsker vi i Fellesforbundet å gjøre våre medlemmer mer bevisste på. Varer vi importerer må bli mer sporbare i forhold til hvor de er produsert og under hvilke forhold de er produsert. Det er viktig at vi har et bevisst forhold til hvilke selskaper vi investerer pensjonsfondet i, slik at vi vet at vi ikke gjør på profitt på andres lidelser og undertrykkelse. Det flerkulturelle samfunnet er en ressurs for Norge. Det er positivt at mennesker kan bevege seg på tvers av landegrenser, utveksle erfaringer og kultur, og skape seg et bedre liv. Nettopp fordi kapitalen og arbeidsgiverne ikke kjenner landegrenser må det samme gjelde for arbeiderbevegelsen. Derfor må vi stadig bli flinkere til å inkludere medlemmer med utenlandsk opprinnelse i vår organisasjon. Vi må stå fast på at hat mot ulike minoriteter i samfunnet ikke er løsningen på disse utfordringene. Forbundet er organisert på den grunntanken at vi i egenskap av å være arbeidere har felles interesser og mål, uavhengig av kjønn, etnisitet, navn, seksuell legning, og kulturell bakgrunn. Vi skal stå sammen i Fellesforbundet. Dersom enkelte bransjer ikke klarer å presse gjennom kravene sine selv må vi andre stille solidarisk opp gjennom streik og aksjoner. Bare sammen kan vi sikre lik lønn for likt arbeid, heve de som har lavest lønn og sikre likelønn. Fellesforbundet skal:! Ovenfor regjeringen jobbe for at det blir samme krav til sporbarhet på importerte varer, som det er på importert mat.! Jobbe for at pensjonsfondet (oljefondet) ikke investerer i selskap som gjør profitt i okkuperte områder.! Inngå flere solidaritetsprosjekter internasjonalt og nasjonalt.! Være mer synlig i samfunnsdebatten rundt solidariske temaer.! Legge press på regjeringen slik at de annerkjenner Palestina som stat.! Være med å løfte utsatte bransjer gjennom å stille solidarisk opp på streik og aksjoner.! Se på muligheter for å støtte Støttekomiteen for Vest-Sahara. De lokale ungdomsutvalgene skal:! Jobbe for at avdelingene inngår egne eller tar del i eksisterende internasjonale eller nasjonale solidaritetsprosjekter. 7

8 Organisasjonsoffensiv for lærlingene Fellesforbundet er et av LOs bredest sammensatte forbund, med organisering av de fleste lærefagene som finnes. Derfor er fagopplæring, yrkesfag og organisasjonstilbudet for lærlinger satt høyt på dagsorden i forbundet. Vi må også bli flinkere til å synliggjøre lærlingene i våre rekker og få dem med i medlemsstatistikken. Vi står fast på at lærlinger skal være ordinære medlemmer, men at de må synliggjøres i Fane2. De må være lettere å følge opp fra de blir organisert, til de er ferdig utdannet. Det er en mulighet for dette i Fane2 i dag, men det må gjøres enklere for avdelingene. Lærlinger er helt ferske i arbeidslivet, og er en rimelig homogen gruppe. Denne identiteten er det viktig å benytte til vår fordel. Ved å så spiren til et aktivt organisasjonsengasjement hos denne gruppen, har vi som mål å løfte både ungdomsarbeidet og det helhetlige fagforeningsarbeidet på sikt. Alle lærlinger har fagbrev eller svennebrev som mål, og antakeligvis mange år foran seg i sine respektive bransjer, kombinert med yrkesstolthet og faglig engasjement vil det gi et viktig og varig bidrag til fagbevegelsen. Potensialet vil være stort ved en målrettet satsing. Fellesforbundet må være mer synlig blant lærlinger. På Fellesforbundets lærlingkonferanse i 2012, ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant lærlingene der de fleste tilbakemeldingene gikk på dette med synlighet på arbeidsplassen. Informasjonen skal rettes lokalt. Økt informasjon til lærlingene kan føre til at flere føler seg trygge og ønsker å organisere seg. Lærlingene er en viktig del av arbeidsplassen og samfunnet. I dag er det alt for mange lærlinger som er redde for å organisere seg. Frykten blant lærlingene knytter seg til det at de står i fare for å ikke få fast jobb etter endt læretid. Løsningen kan være så enkel som at Fellesforbundet lokalt driver en oppsøkende og informativ virksomhet, rettet mot lærlinger. Dette må gjøres på arbeidsplassen og i arbeidshverdagen til lærlingene. Dette vil være med på å løfte organisasjonen og gi den et lokalt ansikt. Hos lærlingene må vi bygge selvtillit og faglig stolthet, på tvers av bransjer og forbund. LO har tidligere sett seg blinde på studentsatsing, og i samme omgang nedprioritert lærlingenes betydning for samfunnet. Dette har indirekte vært med på å svekke yrkesfagenes status. Vi krever likeverd for utdanningsløpene. Håndens og åndens arbeid må likestilles. Det er derfor på tide med en organisasjonsoffensiv - og det er Fellesforbundets ansvar å gå i front! Fellesforbundet skal:! Avdelingene må systematisk kartlegge lærlinger og unge medlemmer, i samarbeid med ungdomslederne.! Fellesforbundet og DSU må fortsette å studere hvordan lærlingarbeidet organiseres hos andre forbund i Norge og i utlandet.! Fellesforbundet må være synlige på yrkesrelaterte sammenkomster, som yrkes-nm, yrkesmesser, og lærlingsamlinger.! Videreutvikling av aktivitetstilbudet rettet mot lærlinger sentralt, regionalt og lokalt.! Fellesforbundet skal stille krav om at det skal være lærlinger på de stedene Fellesforbundet har kurs, konferanser og andre arrangementer.! Jobbe med innmeldingen på nett, slik at det kommer klart fram når læretiden eller studietiden starter og når fagprøven forventes avlagt eller når du forventer å være ferdig med studiet.! Være mer synlig på arbeidsplasser der det er lærlinger, gjennom å drive oppsøkende og informativ virksomhet. 8

9 Boligpolitikk For mange er det vanskelig å få seg bolig, enten man er på leiemarkedet eller vil kjøpe egen bolig. Vi mener det bygges for få statlige- og kommunale boliger for studenter og andre grupper, her kan det offentlige regulere sine tomter i større grad for boligbygging istedenfor å konsekvent selge til næringsvirksomhet. Dette gjelder særlig i pressområder sett i lys av tilflyttingen til byene. Ved å bygge flere studentboliger vil dette senke presset på de privateide utleieleilighetene og dermed også senke utleieprisene så vel som boligprisene. Store bygårder og leilighetskomplekser blir ofte kjøpt opp av boligspekulanter, for deretter å bli leid ut til en altfor høy pris. Ved å sette et tak på rentefradraget på boliglån kan det bli mindre attraktivt å spekulere i boligmarkedet. Fra tiden der boligmarkedet ble overlatt til de kommersielle bankene har prisene på boliger gått raskere opp enn det vi vanlige arbeidere har av kjøpekraft. Derfor er det viktig at Husbanken blir styrket med betydelige ressurser, slik at prosesser går raskere og flere får finansiering. Eventuelt kan man redusere egenkapitalskravet hos kommersielle aktører tilbake til den opprinnelige 10% grensen. Fellesforbundet skal:! Kreve at det blir bygget flere kommunale og statlige boliger beregnet på lavtlønnede, lærlinger, studenter og trengende.! Jobbe for at myndighetene skal tilrettelegge flere byggeklare tomter i pressede områder.! Jobbe for at rentefradraget kun skal gjelde på bolig nr.1, og ligningsverdien av bolig nr.2 skal beregnes 100% av markedsverdi. Her omtales ikke fritidsboliger.! Jobbe for at Husbanken blir styrket og får økt saksgangen, slik at søknader blir behandlet raskere.! Redusere egenkapitalen for boliglån til 10 % for førstegangskjøpere.. 9

10 Fagligpolitisk Fagligpolitisk Er det en ting historien har lært oss i fagbevegelsen, så er det at vi ikke får noe uten å jobbe for Er det. det Det en gjelder ting historien også politisk har lært gjennomslag. oss i fagbevegelsen, Derfor er så det er viktig det at at vi også ikke unge får noe fagorganiserte uten å jobbe for det. engasjerer Det gjelder seg i også politiske politisk spørsmål, gjennomslag. ikke bare Derfor i valgår, er det men viktig hele at tiden. også Andelen unge fagorganiserte arbeidere i engasjerer posisjon blir seg stadig i politiske mindre, spørsmål, og vi kan ikke ikke bare stole i valgår, på at politiske men hele broilere tiden. Andelen vil kjempe arbeidere for våre i posisjon rettigheter. blir Det stadig e ittjnå mindre, så kjem og vi ta kan seg ikke sjøl! stole på at politiske broilere vil kjempe for våre rettigheter. Samtidig er Det det viktig e ittjnå at så de kjem politiske ta seg partiene sjøl! snakker med arbeidsfolk, og ikke bare om. Og helst Samtidig oftere enn er hvert det viktig fjerde at år! de politiske partiene snakker med arbeidsfolk, og ikke bare om. Og helst oftere enn hvert fjerde år! En viktig utfordring er å synliggjøre hvordan de ulike partiene har forholdt seg til de politiske En sakene viktig forbundet utfordring arbeider er å synliggjøre med og hvordan de de tenker ulike å partiene følge opp har det forholdt som er seg viktig til de for politiske sakene fagbevegelsen. forbundet Spesielt arbeider når med det og kommer hvordan til arbeidslivsspørsmål de tenker å følge opp er det det som stor er forskjell viktig for på de politiske fagbevegelsen. partiene. Faglige Spesielt rettigheter når det og lærlinger kommer til er arbeidslivsspørsmål blant det viktigste vi er jobber det stor med forskjell og det på er derfor politiske partiene. viktig å få Faglige klarhet rettigheter i hvilke partier og lærlinger som mener er blant det samme det viktigste som oss vi jobber på disse med områdene. og det er derfor viktig å få klarhet i hvilke partier som mener det samme som oss på disse områdene. Det er viktig å huske på at det er fylkes- og kommunepolitikerne som legger føringen for de fleste Det offentlige er viktig anbudet å huske i Norge på at det og det er fylkes- er derfor og viktig kommunepolitikerne å få disse til sette som strengere legger føringen krav til firmaene for de fleste de offentlige kjøper tjenester anbudet av. i Norge og det er derfor viktig å få disse til sette strengere krav til firmaene de kjøper Den største tjenester trusselen av. til fagbevegelsens verdier ligger i passitivitet både på arbeidsplassen og ved Den valg. største Ungdommen trusselen i Fellesforbundet til fagbevegelsens oppfordres verdier ligger derfor i til passitivitet å stille lokale både politikere på arbeidsplassen konkrete og ved valg. spørsmål Ungdommen som angår i Fellesforbundet ungdommen i sitt oppfordres distrikt. På derfor denne til måten å stille vil lokale ungdom politikere få vite konkrete hva de spørsmål forskjellige som partiene angår ungdommen mener saker i sitt som distrikt. engasjerer På denne ungdom. måten vil ungdom få vite hva de forskjellige partiene mener om saker som engasjerer ungdom. De lokale utvalgene bør holde stands på/utenfor skoler i forkant av kommune- og De fylkestingsvalget. lokale utvalgene Fellesforbundet bør holde stands har på/utenfor som mål at skoler flest mulig i forkant skal av benytte kommune- seg av og stemmeretten, fylkestingsvalget. slik at de partiene som Fellesforbundet representerer har våre som interesser mål at flest får mulig økt oppslutning. skal benytte seg av stemmeretten, slik Vi må at de også partiene jobbe for som en representerer saklig og konstruktiv våre interesser debatt får med økt lokal oppslutning. politikerne for å få frem hvem Vi som må jobber også for jobbe de for samme en saklig sakene og som konstruktiv oss. debatt med lokal politikerne for å få frem hvem som jobber for de samme sakene som oss. Fellesforbundet skal: Fellesforbundet! Jobbe at skal: alle barn, uansett når på året de er født, har rett på barnehageplass ved endt! Jobbe foreldrepermisjon. at alle barn, uansett når på året de er født, har rett på barnehageplass ved endt! foreldrepermisjon. Jobbe at det innføres egenandel på tannhelsetjenester på lik linje som andre! Jobbe helsetjenester. for at det innføres egenandel på tannhelsetjenester på lik linje som andre! helsetjenester. Fokusere på å prate opp politikken vi er enig i, istedenfor å prate ned politikken vi er! Fokusere uenig i. på å prate opp politikken vi er enig i, istedenfor å prate ned politikken vi er! uenig De lokale i. utvalgene bør holde stands på/utenfor skoler i forkant av kommune- og! De fylkestingsvalget. lokale utvalgene Fellesforbundet bør holde stands har på/utenfor som mål at skoler flest mulig i forkant skal av benytte kommune- seg av og fylkestingsvalget. stemmeretten, slik Fellesforbundet at partiene som har representerer som mål at flest våre mulig interesser skal benytte får økt oppslutning. seg av! stemmeretten, Jobbe for en presis slik at formulering de partiene i som AML representerer 14-6 punkt våre C fra: interesser en beskrivelse får økt oppslutning. av arbeidet! Jobbe eller arbeidstakerens for en presis formulering tittel, stilling i AML eller 14-6 arbeidskategori punkt C fra: til: en beskrivelse av av arbeidet, arbeidstakerens eller arbeidstakerens stilling tittel, og arbeidskategori stilling eller arbeidskategori til: en beskrivelse av arbeidet,! Jobbe arbeidstakerens for at bestemmelsene stilling og arbeidskategori rundt midlertidighet og søndagsarbeid i AML blir bevart slik! Jobbe de eksisterer for at bestemmelsene i dagens lovverk. rundt midlertidighet og søndagsarbeid i AML blir bevart slik! de Jobbe eksisterer for at alle i dagens arbeidstakere lovverk. i Norge skal få tilbud om livreddende førstehjelp.! Jobbe for at alle stipendet arbeidstakere til elever i på Norge videregående skal få tilbud skole om og livreddende studenter økes. førstehjelp.! Jobbe for at stipendet fraværsgrensen til elever i organisasjonssammenheng på videregående skole og på studenter universiteter økes. og høgskoler blir! Jobbe konkretisert for at fraværsgrensen og at fraværet blir i organisasjonssammenheng godkjent som gyldig, slik på som universiteter det allerede og er høgskoler på blir konkretisert videregående og skole. at fraværet blir godkjent som gyldig, slik som det allerede er på! videregående Jobbe for å forenkle skole. det politiske språket rundt saker som Fellesforbundet mener noe om,! Jobbe og bruke for det å forenkle på kurs, det arbeidsplasser politiske språket og andre rundt møtesteder saker som Fellesforbundet medlemmer. mener noe om, og bruke det på kurs, arbeidsplasser og andre møtesteder for medlemmer. 10

11 Klimapolitikk God klimapolitikk er god næringspolitikk. Norge er et ressursrikt land både på fossil- og fornybar energi. Det er både riktig og viktig for fremtiden at vi fortsetter utviklingen av arbeidsplasser som tar klimapolitikken på alvor. Slik det ble tilrettelagt ved etableringen av petroleumsindustrien på 1970-tallet, må Norge tilrettelegge for nye klimavennlige arbeidsplasser. Fellesforbundet er et forbund for fremtiden. Vi bør arbeide aktivt og målrettet for å få på plass en avgiftspolitikk som vil bidra til en effektiv utvikling av klimavennlige arbeidsplasser. Dette kan bidra til en raskere omstilling samt gi grunnlag for ny verdiskaping og næringsutvikling. Ved å sikre fremtidige arbeidsplasser i Norge, vil Fellesforbundet forsatt stå sterkt i fremtiden. Det er få land i verden som har så lite CO² utslipp som det Norge har i dag. Dette er fordi vi har utviklet verdensledende teknologi og har fagkompetanse på dette feltet. Denne kompetansen er det viktig at vi beholder og tar med oss når vi utvikler eksisterende og fremtidig industri. Fellesforbundet må jobbe for:! At det investeres mer i klimavennlige bedrifter.! At vi blir mer aktive i debatten for klimavennlige tiltak.! En myk overgang til grønne arbeidsplasser.! Ha et tilbud for våre medlemmer som sørger for at vi ivaretar morgendagens arbeidsplasser.! Å få på plass en avgiftspolitikk som vil bidra til en effektiv utvikling av klimavennlige arbeidsplasser. 11

12 Landsmøtet 2015 Den oktober 2015 avholdes Fellesforbundets 7. ordinære Landsmøte. Ved det forrige landsmøte kjempet ungdommen frem flere saker, blant annet en prøveordning av en ansatt ungdomskontakt i ADK Nord. På Landsmøtet 2015 vil det bli fremlagt evaluering av prøveprosjektet og avgjørelsen om dette skal viderføres til alle ADK skal avgjøres. Ungdommen i Fellesforbundet har sterke meninger om hva Landsmøtet bør vedta. Det er bred forankring i forbundet på ungdomssiden om at dette prøveprosjektet er noe man må innføre i hvert ADK. Det vil da føre til at flere ADKer og avdelinger vil få kontinuerlig ungdomsaktivitet. Det er flere av forbundets prioriterte oppgaver som i dag ikke blir tilstrekkelig fulgt opp. En ansatt ungdomskontakt vil kunne hjelpe til i både ADK og avdelinger for å kunne få disse oppgavene utført. Ungdommen mener at Fellesforbundet må aktivt arbeide for å reversere lovverket rundt permitteringer. Lovverket slik det er i dag med 20 lønnspliktsdager og 26 ukers permitteringstid for arbeidsgiverne er ikke hensiktsmessig. Dette fører til at mange ungdommer sliter med å bevare jobbene sine. Reversering av lovverket vil føre til at unge vil kunne beholde jobbene sine, og det vil eliminere spørsmålet hos bedriften om en skal velge oppsigelser fremfor permitteringer. Fellesforbundet skal:! Få en ansatt ungdomskontakt i hvert ADK.! La ADKets ungdomskontakt ha som arbeidsoppgave å drive oppsøkende virksomhet mot lærebedrifter for å spre kunnskap om Fellesforbundets arbeid.! Jobbe for at alle valgte i DSU skal ha muligheten til å delta på Landsmøtet 2015.! Fortsette kampen rundt permitteringsreglene og synliggjøre arbeidet som gjøres ovenfor medlemmene.! Styrke sitt fagligpolitiske samarbeid med partier vi har felles interesser med.! Jobbe med å fornye hjemmesidene sine slik at de blir mer brukervennlige og oversiktlige. 12

13 Uttalelser Uttalelser Støtt havnearbeidernes kamp for faglige rettigheter Havnearbeiderne Støtt havnearbeidernes i Norge har kamp streiket for siden faglige november rettigheter 2013 for en tariffavtale i Risavika i Stavanger, en rett til avtale som har støtte i LOs organisasjonskomite gjennom to behandlinger, i Havnearbeiderne 2010 og i Forhandlinger i Norge har streiket om avtale siden førte november ikke frem, 2013 og for i desember en tariffavtale 2013 i ble Risavika havnearbeidere i i Stavanger, Tromsø og en Mosjøen rett til avtale tatt ut i som en lovlig har støtte sympatistreik. i LOs organisasjonskomite En spesiell avtale gjennom mellom to Alcoa behandlinger, og NTF i sørget 2010 og for i at det Forhandlinger ble gitt dispensasjon om avtale for losseførte ikke og lastearbeid frem, og i ved desember denne 2013 bedriften ble havnearbeidere i Mosjøen. I i ettertid Tromsø har og havnearbeiderne Mosjøen tatt ut i en i Mosjøen lovlig sympatistreik. blitt utestengt En av spesiell arbeidsgiver, avtale etter mellom de ba Alcoa om oppgjør og NTF for tidligere sørget for utført at det arbeide. ble gitt I dispensasjon samme forbindelse for losseble og da lastearbeid også ISPS-bevisene ved denne deres bedriften tilbakekalt. i Mosjøen. I ettertid har havnearbeiderne i Mosjøen blitt utestengt av arbeidsgiver, etter de ba om oppgjør for I tidligere Tromsø utført har de arbeide. streikende I samme hatt flere forbindelse demonstrasjoner ble da også på ISPS-bevisene hurtigrutekaia siden deres desember tilbakekalt Demonstrasjonene har handlet om det de streikende oppfatter som streikebryteri, da arbeidsgiverne I Tromsø har de har streikende tatt inn personer hatt flere for demonstrasjoner å utføre deres arbeid. på hurtigrutekaia Demonstrasjonene siden desember pågikk gjennom vinteren Demonstrasjonene og våren 2014, har handlet til det hele om det kulminerte de streikende i at streikevakter oppfatter som ble streikebryteri, innbrakt av politiet da den 12. juni. arbeidsgiverne Arbeidsgiversiden har tatt inn fremmet personer også for begjæring å utføre deres om rettslig arbeid. forføyning Demonstrasjonene mot det de pågikk mente gjennom var vinteren ulovlig boikott, og våren og 2014, Nord-Troms til det hele Tingrett kulminerte ga de medhold i at streikevakter i påstanden. ble innbrakt av politiet den 12. Riktignok juni. Arbeidsgiversiden ble kun en part fremmet i saken også hørt, begjæring og domsslutningen om rettslig inneholder forføyning flere mot faktafeil. det de mente var I ulovlig Oslo har boikott, havnestyret og Nord-Troms tildelt anbudet Tingrett for ga drifting de medhold av havna i påstanden. til det tyrkiske selskapet Yilport de Riktignok neste 20 årene, ble kun med en opsjon part i saken på ytterligere hørt, og 10 domsslutningen år. Yilport nekter inneholder å inngå flere tariffavtale faktafeil. med NTF og I havnearbeiderne. Oslo har havnestyret Dette tildelt etter råd anbudet fra Oslo for drifting Havn v/ av Stillulf havna Karlsen. til det tyrkiske Selskapet selskapet henviser Yilport til samme de neste Karlsen 20 i årene, alle henvendelser med opsjon angående på ytterligere temaet, 10 år. dette Yilport selv nekter om nevnte å inngå Karlsen tariffavtale IKKE er med ansatt NTF i og havnearbeiderne. Yilport. Selskapet Dette vil bruke etter uorganiserte råd fra Oslo arbeidere, Havn v/ Stillulf delvis Karlsen. fra bemanningsselskap. Selskapet henviser til samme Karlsen i alle henvendelser angående temaet, dette selv om nevnte Karlsen IKKE er ansatt i Denne Yilport. konflikten Selskapet har vil nå bruke fått uorganiserte internasjonal arbeidere, oppmerksomhet. delvis fra Konflikten bemanningsselskap. berører både den faglige og politiske fagbevegelsen. Den norske AP regjeringen ratifiserte i 1973 ILO konvensjon nr. 137, Denne med ikrafttreden konflikten i har 1974, nå dette fått internasjonal vil si at den oppmerksomhet. er implementert i Konflikten norsk lov. Denne berører konvensjonen både den faglige gir og organiserte politiske havnearbeidere fagbevegelsen. fortrinnsrett Den norske AP til arbeid regjeringen i havner. ratifiserte i 1973 ILO konvensjon nr. 137, med ikrafttreden i 1974, dette vil si at den er implementert i norsk lov. Denne konvensjonen gir Konflikten organiserte har havnearbeidere vist oss at NHO fortrinnsrett og arbeidsgiverne til i maksimalt havner. utnytter det handlingsrommet, som Høyre og FRP regjeringen har gitt dem, med tanke på midlertidighet, fleksibilitet og muligheten til Konflikten å bli kvitt har det vist organiserte oss at NHO arbeidslivet. og arbeidsgiverne maksimalt utnytter det handlingsrommet, som Høyre og FRP regjeringen har gitt dem, med tanke på midlertidighet, fleksibilitet og muligheten Fellesforbundets til å bli kvitt organiserte Nasjonale arbeidslivet. Ungdomskonferanse gir vår fulle støtte til norske havnearbeidere i kampen om tariffavtale og et organisert arbeidsliv. Fellesforbundets Nasjonale Ungdomskonferanse gir vår fulle støtte til norske havnearbeidere i kampen om tariffavtale og et organisert arbeidsliv. 13

14 Fellesforbundets Nasjonale Ungdomskonferanse sier nei til TTIP og TISA Fellesforbundets Nasjonale Ungdomskonferanse krever full åpenhet i forhandlingene om TTIP og TISA. Vi krever stopp i forhandlingene inntil konsekvensene er utredet. Vi krever at avtalene ikke inneholder liberalisering som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder og forbrukerrettigheter. Vi krever at avtalene ikke inneholder klausuler som binder opp fremtidige regjeringer. Vi krever at avtalene ikke inneholder aksept for at investorer skal få egne tvistesystem der de kan kreve erstatning for demokratisk vedtatte lover. Den hemmelige frihandelsavtalen mellom EU og USA, TTIP, (Transatlantic Trade and Investment Partnership) gir store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø. TTIP og TISA (Trade In Services Agreement) er nye handelsavtaler som vil bety mye for norsk arbeidsliv om de trer i kraft. Det er avtaler som er initiert av amerikansk og europeisk storkapital. Disse handelsavtalene er annerledes enn de vi tidligere har sett. De tar sikte på å bygge ned nasjonale reguleringer og legge nye markeder åpne for storkapitalen, uten at de tar handelshindringer i betraktning, som for eksempel arbeidsmiljølov, forbrukerbeskyttelse og miljøstandarder. Målet er at en liten klubb av land skal lage globale standarder for ikkeregulering, og at selskapene skal kunne dra regjeringer inn for private tvisteordninger, og kreve erstatning for tap av profitt. TTIP vil påvirke Norge negativt gjennom EØS-avtalen, mens i TISA avtalen er Norge et av 50 land som deltar i forhandlinger om liberalisering av tjenestesektoren. Avtalen forhandles i dypeste hemmelighet og inneholder klausuler som binder fremtidig valgte politikere til det høyeste nivå av liberalisering noen regjering innfører. Avtalen er en trussel mot vårt demokrati. Vi fratas retten til å selv bestemme hvilke tjenester vi ønsker å åpne for liberalisering, og eventuelt ta tilbake. Avtalen er en trussel mot våre universelle velferdstjenester og offentlig virksomhet i alminnelighet. TISA er en avtale forhandlet frem av en gruppe land med det noe underlige arbeidsnavnet «Really good friends of services». Dette betyr ikke at de er gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester. Fellesforbudets Nasjonale Ungdomskonferanse sier nei til TTIP og TISA 14

15

16