Incredible Years Group Leader Training Workshop Evaluation

Transkript

1 1

2 2 Incredible Years Group Leader Training Workshop Evaluation Date: Workshop Content: Parent Child Teacher (check type) The following questions are part of an evaluation of the workshop that you have participated in. The information we obtain will help us to evaluate and continually improve the workshops we offer. Thank you for taking the time to complete this questionnaire. Please use back of page if needed for additional comments. THE WORKSHOP DAY What part of the workshop was most helpful to you? Also what did you like the best? 2. What did you like the least about the workshop? What could be improved? TEACHING EVALUATION The IY leader's teaching and leadership skill was: very poor below average average above average The IY leader s methods and processes modeled and demonstrated were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The learning derived from the IY video example vignettes were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The workshop practices/role plays/buzzes/break out groups were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The group discussion and involvement was: very poor below average average above average The written handouts and readings were: not helpful neutral somewhat helpful helpful Additional Comments:

3 3 Incredible Years Group Leader Training Workshop Evaluation Date: Workshop Content: Parent Child Teacher (check type) The following questions are part of an evaluation of the workshop that you have participated in. The information we obtain will help us to evaluate and continually improve the workshops we offer. Thank you for taking the time to complete this questionnaire. Please use back of page if needed for additional comments. THE WORKSHOP DAY What part of the workshop was most helpful to you? Also what did you like the best? 2. What did you like the least about the workshop? What could be improved? TEACHING EVALUATION The IY leader's teaching and leadership skill was: very poor below average average above average The IY leader s methods and processes modeled and demonstrated were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The learning derived from the IY video example vignettes were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The workshop practices/role plays/buzzes/break out groups were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The group discussion and involvement was: very poor below average average above average The written handouts and readings were: not helpful neutral somewhat helpful helpful Additional Comments:

4 4 Incredible Years Group Leader Training Workshop Evaluation Date: Workshop Content: Parent Child Teacher (check type) The following questions are part of an evaluation of the workshop that you have participated in. The information we obtain will help us to evaluate and continually improve the workshops we offer. Thank you for taking the time to complete this questionnaire. Please use back of page if needed for additional comments. THE WORKSHOP DAY What part of the workshop was most helpful to you? Also what did you like the best? 2. What did you like the least about the workshop? What could be improved? TEACHING EVALUATION The IY leader's teaching and leadership skill was: very poor below average average above average The IY leader s methods and processes modeled and demonstrated were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The learning derived from the IY video example vignettes were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The workshop practices/role plays/buzzes/break out groups were: not helpful neutral somewhat helpful helpful The group discussion and involvement was: very poor below average average above average The written handouts and readings were: not helpful neutral somewhat helpful helpful Additional Comments:

5 5 Introduction sessions; ages 1-3 years 6 full-day monthly workshops; ages 3-8 years 6 children/group; 18-22, 2-hour weekly sessions; ages 4-8 years School Readiness Parent Program 3 year curriculum, 2 lessons per week, lessons/year; ages 3-8 years Baby Parent Program School Age BASIC Parent Program 8-10 sessions; ages 0-8 mos. Toddlers Parent Program 4-6 sessions; ages 2-4 years 18 sessions; ages 3-6 years sessions; ages 6-8 years and 9-12 years Promoting Children s Emotional, Social, Academic and Problem Solving Skills 9-12 sessions; ages 4-12 years iii The Incredible Years 2010

6 6 THE INCREDIBLE YEARS: TEACHER TRAINING PROGRAM LEADER S WORKSHOP HANDOUTS by Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Copyright 1995, revised 2003, 2008 *** ALL RIGHTS RESERVED ***

7 7 The Incredible Years Parents, teachers, and children training series Web Addresses: The Incredible Years Univeristy of Washington Parenting Clinic

8 8 Introduction The Incredible Years Teacher Classroom Management Group Leader Training Day 1 Overview of the Incredible Years Teacher Classroom Management program Content of program Research findings The Proactive Teacher Building Positive Relationships With Students Day 2 Content & Methods of Leading Groups Child Directed Play, Persistence, Social & Emotion Coaching Praise and Encouragement Practice Experiences Behavior Plans, Assignments Six Day Protocols Logistics Day 3 Using Incentives to Motivate Children Handling Misbehavior Time Out Other Discipline Approaches Compliment Circle Certification of Group Leaders iii

9 9 Del 1 Å planlegge workshops for Skole-/ barnehageprogrammet til De Utrolige Årene 1. Oversikt 2. Teoretisk grunnlag 3. Resultater og mål 4. Målgrupper 5. Opplæringsmetoder 6. Programmaterialer 7. Programmets historie og rasjonale 8. Å samarbeide med foreldre

10 10 Introduksjon del 1 Å planlegge workshops for Skole-/barnehageprogrammet til De Utrolige Årene Oversikt Lærere og barnehageansatte har erfart at de bruker stadig med tid på å ta seg av barn som er aggressive, hyperaktive og lite samarbeidsvillige. Hvis denne atferden blir ignorert, eller om de voksne gir barna negativ oppmerksomhet, vil den negative atferden forkomme hyppigere og føre til økt aggressivitet i klasserommet/barnehagen, og eventuelt til at barnet får alvorlige akademiske problemer og utvikler antisosial atferd. Det er også kjent at aggresjonsnivået i klasserommet/barnehagen i seg selv er en risikofaktor som kan føre til økt individuell aggresjon i senere år. Denne manualen for opplæring av lærere og barnehageansatte fokuserer på å øke deres selvtillit og ferdigheter i forhold til bruken av positive og proaktive kontrollstrategier og disiplineringstilnærminger i klasserommet og i barnehagen. Den hjelper også lærere/barnehageansatte å forstå hvor effektive strategier for gruppekontroll kan være i forhold til å styrke både barnas sosiale og akademiske kompetanse. Programmet er nyttig for lærere, lærerassistenter, psykologer, skolerådgivere, barnehageansatte og andre som arbeider med små barn. Vår forskning med barn som var diagnosert med opposisjonell forstyrrelse (ODD) og/eller atferdsforstyrrelse (CD) indikerer at dette opplæringsprogrammet fører til en signifikant reduksjon av aggresjon i klasserommet, øker samarbeid og skolemodenhet og fremmer en mer positiv klasseromsatmosfære sammenlignet med klasserom som ikke hadde læreropplæringskomponenten. Disse funnene ble også gjort i undersøkelser med Head Start lærere og assistenter (amerikansk program) og voksne som jobbet med barn i alderen tre til åtte år. (Se de vedlagte referansene for denne forskningen eller last ned artiklene på nettsiden Læringspyramide 3

11 11 Introduksjon del 1 Teoretisk grunnlag Kurset er basert på veletablerte prinsipper for atferd/sosial læring som beskriver hvordan atferd læres og hvordan den endres. Kjernen i denne tilnærmingen er den enkle idéen om at mennesker endrer seg som et resultat av den daglige samhandlingen de har med hverandre. En av implikasjonene av å sette fokus på mellommenneskelig samhandling er at både den voksnes og barnets atferd må endres når barn oppfører seg dårlig og undervisningen blir forstyrret. Denne tilnærmingen tar ikke utgangspunkt i at dette er barnets skyld (dvs. at han eller hun er en råttent egg ), eller at den voksne er inkompetent. I stedet legges det vekt på å gjøre den voksnes samhandling med barna mer positiv og å endre hvordan den voksne reagerer på spesifikk atferd fra barnas side. De Utrolige Årenes opplæringsprogrammer for foreldre, lærere-/barnehageansatte og barn er basert på utstrakt forskning og testing av mer enn familier og 500 lærere, inkludert barn med atferdsvansker. Data fra tre randomiserte studier indikerer at lærere som har gjennomgått dette kurset er i stand til å redusere elevenes atferdsvansker i betydelig grad og å øke prososial atferd. I tillegg rapporterer lærere at de føler seg tryggere på og mer komfortable med sine kontrollferdigheter i klasserommet etter at de har fullført programmet. Dataene viser også at diskusjonsgrupper for opplæring av lærere som inkluderer DVD-er av samhandling mellom lærere og barn er en meget effektiv og kostnadseffektiv metode å forbedre forholdet mellom lærer og barn, mellom lærere og foreldre og å redusere atferdsvansker hos små barn. I tillegg vil en kombinasjon av dette programmet og De utrolige årenes foreldreprogram videre styrke barns sosiale kompetanse og styrke båndene mellom hjem og skole/barnehage. 4

12 12 Resultater og mål Introduksjon del 1 Forskning gjennomført over lengre tidsrom har gjennomgående vist at små barn som er aggressive eller har atferdsvansker har høy risiko for psykiske lidelser, avvik, depresjon, vold mot ektefelle og barn, tilpasningsproblemer og misbruk av narkotika og alkohol som ungdom og voksne. Dette programmet har to langsiktige mål: For det første å forbedre den langsiktige prognosen for barn med atferdsvansker ved å identifisere problemene, intervenere i forhold til dem og å støtte lærere/barnehageansatte og foreldre som har små barn med atferdsvansker; For det andre å utvikle et kostnadseffektivt forebyggingsprogram som kan brukes av profesjonelle for å forebygge utviklingen av alvorlige atferdsvansker i barndommen. De kortsiktige målene i dette programmet er å: Fremme barns kompetanse Øke barns sosiale, emosjonelle og akademiske ferdigheter. Forbedre barns problemiøsningsferdigheter og effektive strategier for sinnekontroll. Øke barnas positive samhandling og stimulere ferdigheter i forhold til å inngå vennskap med jevnaldrende. Redusere barns tendenser til å tillegge andre negative hensikter og styrke deres empatiske ferdigheter. Redusere barnas aggressive atferd, opposisjonelle atferd og tilknyttede atferdsproblemer Fremme læreres/barnehageansattes kompetanse Forbedre læreres/barnehageansattes positive kommunikasjonsferdigheter, som bruk av ros og positive tilbakemeldinger til barna, og redusere bruken av kritikk og unødvendige beskjeder. Forbedre læreres/barnehageansattes evne til å sette grenser. Styrke læreres/barnehageansattes problemløsningsferdigheter og sinnekontroll i forhold til barna Styrke læreres/barnehageansattes støttenettverk. Øke læreres/barnehageansattes positive samhandling med foreldre. Fremme læreres/barnehageansattes positive undervisning i forhold til sosial og emosjonell kompetanse i tillegg til akademisk kompetanse. 5

13 13 Introduksjon del 1 Målgrupper Skole-/barnehageprogrammet er et praktisk og allsidig program som kan brukes til å lære opp lærere og barnehageansatte som jobber med små barn, fra tre til åtte år. Programmet kan brukes av: 1. Alle lærere/barnehageansatte som underviser barn fra tre til åtte år. Programmet ble opprinnelig laget for å fremme positive strategier for klasseromskontroll for å forbedre barns sosiale og akademiske resultater. 2. Lærere/barnehageansatte som underviser barn med atferdsvansker og ADD. Dette programmet og De utrolige årenes BASIC-foreldreprogram har blitt nøye forsket på, og omfatter over 500 barn med atferdsvansker. Våre data indikerer at barnas atferd ble signifikant forbedret etter at lærere og foreldre hadde gjennomført kurset. Barna i våre studier hadde en rekke ulike atferdsproblemer. De inkluderte meget aggressiv atferd som slåing og sparking, destruktiv atferd, negativ atferd, negative og opposisjonelle holdninger, klaging, skriking, frekkhet og avbrytelser og svært mange nektet å følge foreldrenes beskjeder. Programmet er ikke blitt utprøvd med barn med forsinket utvikling, psykotiske eller autistiske barn. 3. Universitetslærere i spesialpedagogikk, barnepsykologi, utdanningspsykologi og skolepsykologi. Disse kan bruke programmet for å formidle ferdigheter i gruppeledelse til studenter som skal arbeide med små barn i alderen tre til åtte år. 4. Skolerådgivere og psykologer som arbeider med skoler og barnehager kan bruke programmet for å gjennomføre workshops for personell på skoler og i barnehage. 5. Klinikere/terapeuter med privat praksis som vil bruke programmet til å lære opp lærere/barnehageansatte for å øke effekten av intervensjon i forhold til et bestemt barn med atferdsproblemer. Man har funnet at programmer som integrerer opplæring av både barn, foreldre og lærere fører til mer stabile, langsiktige resultater og forbedret atferd i mange sosiale sammenhenger. Integrerte programmer fører også til større tilfredshet hos lærere/barnehageansatte og familie. 6. Selvopplæring for lærere/barnehageansatte. Lærere/Barnehageansatte kan gjennomføre programmet som et selvopplæringsprogram. Selv om vi anbefaler en læringstilnærming som inkluderer gruppediskusjon fordi dette fører til utveksling av idéer, tilbyr vi denne selvopplæringsversjonen som et alternativ for situasjoner der gruppelæring ikke er mulig. 6

14 14 Introduksjon del 1 Opplæringsmetoder De samarbeidsbaserte metodene og prosessene dette programmet er basert på er avgjørende for gjennomføringen av disse workshopene. Deltakerne kommer sammen i grupper på 15 til 20 for å diskutere flere forskjellige vignetter. Gruppelederen oppmuntrer deltakerne til å utveksle idéer. Denne opplæringen kan tilbys som 6 heldags workshops, en dag pr. måned som del av læreres/barnehageansattes videreutdanning, eller i ukentlige, totimers samlinger (som går over 21 uker). Om programmet tilbys ukentlig eller månedlig avhenger av hvor ofte deltakerne kan fritas. Hvert delprogram bygger på det foregående på en trinnvis måte. Delprogram 4 bør ikke tilbys før delprogram 1-3 er gjennomgått og diskutert. Deltakerne ser DVD-demonstrasjoner, gjennomfører rollespill og øver på nøkkelpoeng. For eksempel får deltakerne oppgaver å øve på, som proksimal ros (nabo-ros) i samlingsstunden, eller å lage et belønningssystem for et aggressivt barn som gjennomføres både hjemme og på skolen/i barnehagen. Et gjennomgående tema i opplæringsprosessen er styrking av deltakernes samarbeid og positive kommunikasjon med foreldre (f.eks. viktigheten om positive telefonsamtaler til hjemmet, regelmessige møter med foreldre, hjemmebesøk, konstruktive foreldremøter). For indikerte barn (dvs. barn med atferdsproblemer) vil lærere/barnehageansatte, foreldre og gruppeledere i samarbeid utvikle atferdsplaner som i detalj beskriver strategier som har positiv virkning på barnet, hvilke mål som er nådd og mål man fremdeles arbeider mot, barnets egenskaper, interesser og motivasjonstyper som har effekt for dette barnet og hvordan foreldrene helst vil bli kontaktet av lærere/barnehageansatte. Denne atferdsplanen gis videre til neste års lærere/barnehageansatte for at de strategiene som har vist seg å fungere positivt for barnet kan opprettholdes. Ideelt sett bør alle lærerne/barnehageansatte på en skole/i en barnehage gjennomgå denne opplæringen, slik at det er en kontinuitet tilnærmingen til barnet. 7

15 15 Introduksjon del 1 Programmateriale Materialet til Skole-/barnehageprogrammet inkluderer: Sju DVD-er Omfattende materiale til gruppelederen Tavlenotater Bok for lærere Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn Læringspyramide Egenskaper ved programmet som gjør det lettere å gjenta/reprodusere Det at alle disse opplæringsprogrammene er DVD-basert bidrar til at de kan gjennomføres med en høy grad av kontinuitet, nøyaktighet og generalisering, og dette gjør det enklere og mindre dyrt å gjennomføre programmet på samme måte hver gang. Som vist ovenfor inneholder alle delprogrammene detaljerte ledermanualer, materiale som skal deles ut, bøker og DVD-er, samt detaljert informasjon om gruppeprosessen og aktiviteter som gjør det enklere å gjennomføre programmet. Samarbeidstilnærmingen som preger arbeidsprosessen med foreldre og lærere legger også til rette for at det tas hensyn til spesielle kulturelle faktorer under opplæringen. Gruppelederes opplæring og kvalifikasjoner Gruppeledere kan ha ulik faglig bakgrunn, blant annet fra sykepleie, psykologi, rådgivning, sosialarbeid, pedagogikk og psykiatri. Selv om programmaterialet er detaljert og omfattende, er vi av den oppfatning at programmet gjennomføres best dersom gruppelederne først har fått opplæring av våre sertifiserte trainere. I denne opplæringen, som går over tre dager, modellerer vi den samarbeidsorienterte undervisningsprosessen og hjelper lærere og barnehageansatte å forstå viktigheten av gruppeprosesser; som identifisering av personlige mål, ukentlige klasseroms- og barnehageaktiviteter, effektiv bruk av rollespill, bruk av metaforer, å ringe en venn, opplæring i positive selv-instruksjoner, ukentlige check-ins, verdiøvelser og metoder for å reagere på motstand. Bruk sammen med De utrolige årenes programmer for foreldre og barn Vi anbefaler sterkt å bruke dette empirisk validerte programmet for lærere og barnehageansatte i tillegg til BASIC-foreldreprogrammet for svakerestilte grupper, og for lærere og barnehageansatte som jobber med barn med atferdsproblemer eller andre typer aggressiv og forstyrrende atferd. Kombinasjonen av lærer/barnehageansatt- og foreldreopplæring vil signifikant øke effekten av programmet for disse høyrisikobarna (Webster-Stratton, Reid & Hammond, 2001). MERK: Vi anbefaler sterkt at dette programmet fullføres før lærerne/de barnehageansatte gjennomfører Dinosauropplæringsprogrammet for utvikling av sosiale ferdigheter og problemløsningsferdigheter hos barn. Dette programmet ble utviklet for å gjennomføres sammen med De utrolige årenes foreldreopplæring og læreplanen for utvikling av sosiale ferdigheter og problemløsningsferdigheter (Dinosaurprogrammene) for å fremme samarbeid mellom alle de som påvirker barns liv i ulike miljøer som foreldrene hjemme, jevnaldrende og skole- og barnehageansatte. 8

16 16 Introduksjon del 1 Temaer: De utrolige årenes opplæringsprogram for lærere og barnehageansatte Fremming av barns sosiale ferdigheter Ros, beskrivende kommentering og støtte Bruk av individuelle belønninger og gruppebelønninger for å motivere barn Proaktiv undervisning Avledning, å håndtere overganger, advarsler, klare regler, tidsplaner Reduksjon av forstyrrende atferd Grensesetting, ignorering, tenkepause og bruk av konsekvenser Disiplinhierarkier Å etablere positive relasjoner til vanskelige barn Å fremme foreldres deltakelse Å fremme samarbeid mellom lærere/barnehageansatte og foreldre Å få kontroll over sitt eget stress Å fremme sosial og emosjonell kompetanse i klasserommet/barnehagen Klasseroms-/barnehageregler, forventet atferd, emosjonell trening Disse temaene illustreres med korte DVD-vignetter som viser lærere som samhandler med elever i klasserom. Situasjonene som vises på vignettene inkluderer både store klasserom med 28 barn og en lærer og mindre spesialrom med færre barn og flere lærere. Gruppeledere bruker disse scenene som er tatt opp på bånd for å oppmuntre til diskusjon, problemløsning og utveksling av idéer blant lærerne og de barnehageansatte. Kursdeltakerne lærer effektive undervisningsstrategier ved å se på eksempler av lærere som håndterer problemsituasjoner på effektive eller lite effektive måter. Gruppelederne tilrettelegger for diskusjon av viktige prinsipper og innøving av nye ferdigheter gjennom rollespill og hjemmeoppgaver. Gruppelederens manual inneholder hele teksten til DVD-vignettene, redigert tekst til voksenbarn-samhandlingen for hver vignett, en oversikt over viktige punkter, diskusjonstemaer og spørsmål, lesestoff og materialer som deles ut, forslag til aktiviteter for klasserommet/barnehagen og en liste over anbefalt litteratur. Manualen for lærere/barnehageansatte fokuserer på deltakernes bruk av effektive kontrollstrategier i klasserommet/barnehagen for å mestre negativ atferd, for å fremme positive relasjoner til krevende barn og for styrke sosiale ferdigheter, både i klasserommet/barnehagen og på lekeplassen. I tillegg til temaene opplistet ovenfor lærer deltakerne hvordan de kan forhindre at enkelte barn blir avvist av sine jevnaldrende ved å hjelpe aggressive barn med å lære seg passende problemløsningsstrategier og ved å hjelpe resten av klassen/barnehagen til å reagere på aggresjon på bedre måter. Deltakerne lærer at det er viktig å være sensitiv overfor individuelle utviklingsforskjeller (f.eks. varierende oppmerksomhets- og aktivitetsnivå) og biologiske mangler hos barn (f.eks. manglende respons på aversive stimuli, overdreven interesse for nye ting) og disse forskjellenes relevans for undervisningsstrategier som er positive, aksepterende og konsekvente. Programmet fokuserer på hvordan man kan håndtere fysisk aggresjon i ustrukturerte situasjoner (f.eks. på lekeplassen) gjennom nøye oppfølging, undervisning og belønningsprogrammer. Tabell 1 i vedleggene 9

17 17 Introduksjon del 1 beskriver innholdet og målene til dette programmet. Programmets bakgrunn og begrunnelse Problemet. Forekomsten av aggresjon hos barn øker stadig også blant små barn (Hawkins, Catalano, & Miller, 1992). Studier indikerer at en andel et sted mellom 7 20 % av barnehagebarn og barn i tidlig skolealder oppfyller de diagnostiske kriteriene for opposisjonell forstyrrelse (ODD) og/eller atferdsforstyrrelse (CD). Disse andelene kan være så høye som 35 % for familier med meget lav inntekt (Webster-Stratton, 1998; Webster-Stratton & Hammond, 1998). Forskning rundt behandling og forebygging av atferdsvansker er blitt identifisert som en av USAs viktigste politiske prioriteter (National Institute of Mental Health (NIMH), 1996). Dette er av avgjørende betydning på grunn av den høye forekomsten av avvikende atferd og eskalerende ungdomsvold, og de økonomiske og sosiale konsekvensene dette har for samfunnet. (Kazdin, 1985). Fremveksten av early onset ODD/CD blant barnehagebarn og barn i tidlig skolealder (ved et høyt antall barn med oppositional defiance og aggressiv og non-compliant atferd) har holdt seg stabil over tid og later til å være den viktigste enkeltrisikofaktoren for asosial atferd for gutter og jenter i ungdomsårene (Loeber, 1991). Slik atferd har gjentatte ganger vist seg å være en forløper både til misbruk av narkotika i tenårene (Brook, Whiteman, Gordon, & Cohen, 1986; Dishion & Ray, 1991) og til andre problemer, som ungdomsforbrytelser, depresjon, voldelig atferd og avbrudd av skolegangen (Kazdin, 1985). Siden atferdsvansker blir vanskeligere å endre over tid, er intervensjon som starter tidlig i barndommen en strategisk måte å forebygge stoffmisbruk, lovbrudd og psykiske lidelser på i tenårene. Dessverre tyder nyere beregninger på at færre enn 10% av de barna som trenger psykiske helsetjenester for ODD/CD faktisk mottar dem (Hobbs, 1982). For færre enn halvparten av mottakerne blir empirisk validerte intervensjoner iverksatt (Chambless & Hollon, 1998). Høyrisikogrupper. Barn fra familier med lav inntekt, lav utdanning, familier med høyt nivå av stress eller isolerte familier, familier med kun en forelder og familier der det er ekteskaplige konflikter har særlig stor risiko for å utvikle atferdsforstyrrelser (CD) (Webster-Stratton, 1990). Barn som blir utsatt for tilnærminger til disiplin som er inkonsekvente, fysisk avstraffende eller kritiske har også høy CD-risiko (Ogbu, 1978). Det gjelder også barn hvis foreldre er lite opptatt av og lite involvert i barnas skolegang. Barn hvis læreres kontrollstrategier for klasserommet er kritiske, følelsesmessig distanserte, mangler klare regler og ikke inkluderer undervisning i sosiale ferdigheter og konfliktmestring, har større sannsynlighet for å bli aggressive. I tillegg er det sannsynlig at barn som har et impulsivt temperament, er uoppmerksomme og hyperaktive får mindre oppmuntring og støtte og mer straff fra lærere. Disse barna har også høyere sannsynlighet for å bli avvist av jevnaldrende og oppleve sosial isolasjon på skolen. (Field, 1991; Rutter, Tizard, Yule, Graham, & Whitmore, 1976; Walker & Buckley, 1973). Slike responser fra lærere og jevnaldrende øker i sin tur risikoen for at barna utvikler atferdsforstyrrelser. Videre ser det ut til at risikoen for atferdsforstyrrelse øker eksponensielt med hver tilleggsrisikofaktor barnet blir eksponert for (Coie et al., 1993; Rutter, 1980). For å oppsummere er det mange risikofaktorer som bidrar til utvikling av CD hos barn og videre til utvikling av stoffmisbruk. Likevel viser forskningen klart at det ikke finnes klare årsakssammenhenger mellom enkeltfaktorer og et barns atferd. De fleste av disse faktorene er samvarierende, synergiske og kumulative. Multiple risikofaktorer resulterer i en utvikling av ulike faktorer over tid med kumulative effekter på et barns sårbarhet (Rutter, 1980). Som en konsekvens av dette må forebyggingsprogrammer legge vekt på multiple risikofaktorer på strategiske tidspunkter, spesielt de som har potensial for endringer. Styrking av beskyttende faktorer som positive undervisnings- og foreldreferdigheter, samarbeid mellom lærere/ barnehageansatte og foreldre, og andre støttesystemer og intervensjoner som styrker barnas sosiale kompetanse og skolemodenhet vil bidra til å forebygge utviklingen av atferdsvansker. 10

18 18 Introduksjon del 1 Risikofaktorer som er relatert til atferdsvansker Barnehagealder Barneskolealder Foreldre-faktorer Krasse og ineffektive foreldre-ferdigheter Lite oversikt over hvor barnet er og hva det gjør Lite kognitiv stimulering Faktorer knyttet til barnet Dårlig til å håndtere konflikt Dårlige sosiale ferdigheter Impulsivitet, ADD, vanskelig temperament Ikke skolemoden Språk-/lærevansker Faktorer knyttet til skole og jevnaldrende Lite effektive lærerresponser Aggressjon i klasserommet Avvikende jevnaldrende Dårlig kontakt med foreldre ts Blir avvist av jevnaldrende Atferdsproblemer med tidlig debut Kontekstuelle/familiefaktorer Fattigdom Kriminelle foreldre Foreldres stoffmisbruk Stressfaktorer/ekteskaplig konflikt Begrunnelse/rasjonale for skole-/barnehagebaserte foreldreprogrammer. Det er viktig at lærere/barnehageansatte og foreldre samarbeider om gjennomføring av intervensjonsprogrammer som har som mål å forebygge utvikling av atferdsvansker og eventuelt stoffmisbruk. Tilbud om denne opplæringen på skolen/i barnehagen vil gjøre programmene lettere tilgjengelige for foreldre og barn med ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. En annen fordel med å tilby programmet på skolen/i barnehagen er det store antallet barn og familier i høyrisikosonen som kan identifiseres og tilbys ytterligere støttetjenester i en ikke-stigmatiserende sammenheng. Skoler/barnehager er fora hvor tjenester kan tilbys på en effektiv måte fordi de gir tilgang til et stort antall familier i høyrisikosonen som kan ha fordel av tidlig intervensjon. Skoler/barnehager er ideelt egnet til å tilby både foreldre- og klasseroms-/ barnehageintervensjoner. Intervensjoner som tilbys i skole-/barnehagesammenheng og som fremmer samarbeid mellom lærere/ barnehageansatte og foreldre øker i tillegg sjansen for økt samsvar i tilnærmingene i ulike sammenhenger 11

19 19 Introduksjon del 1 Samarbeid med foreldre Det er sterke argumenter som taler for at lærere/barnehageansatte bør involvere foreldrene i barnas læringsprosess. Forskning viser at familiens deltakelse påvirker barnas akademiske resultater, sosiale kompetanse og kvaliteten på skolearbeidet på en positiv måte. Den kritikerroste boken A New Generation of Evidence: The Family Is Critical to Student Achievement starter slik: Bevisene er soleklare. Når skoler arbeider sammen med familier for å fremme læring, tenderer barna ikke bare til å gjøre det bra på skolen, men også senere i livet (Henderson & Berla, 1994). Stadig flere skoler er nå blitt klar over at elevenes kulturelle bakgrunn, økonomiske levekår og hjemmemiljø kan ha avgjørende betydning for deres prestasjoner på skolen, og som en følge av dette innser skolene at det tjener barnas interesser at skolen blir mer familiesentrert og mer fokusert på elevenes følelsesmessige og sosiale behov, i tillegg til deres akademiske behov. Noen innovative skoler yter tjenester til foreldre og barn utover de rent akademiske, som foreldreopplæringsklasser og andre ressurser for foreldre, kurs for foreldre som vil bli klasseromsassistenter og spesielle kurs for å lære barna viktige sosiale ferdigheter og strategier for problemløsning og sinnekontroll. Slike skoler er bevis på at forholdet mellom hjem og skole er i ferd med å endres på en helt grunnleggende måte. Til tross for de sterke funnene som viser at familiedeltakelse har positive effekter for barnas akademiske prestasjoner, er det mange skoler som fremdeles ignorerer dette potensialet. Det er mange lærere som ikke oppmuntrer til slik deltakelse eller ser på foreldre som samarbeidspartnere, og foreldrene deltar ikke alltid, selv når de blir oppmuntret til å gjøre det. Det finnes fremdeles sterke barrierer som hindrer familiedeltakelse på skolen. Barriere nr. 1. Lærere/barnehageansatte kan avvise deltakelse fra foreldre fordi de synes de mangler tid, og er for stresset av kravene som stilles til dem til å bli involvert med foreldre. Store klasser/barnehagegrupper fører til at lærerne/de barnehageansatte synes de har lite tid å bruke på individuelle elever, for ikke å snakke om på foreldrene deres. Som en følge av at lærerne/de barnehageansatte stilles overfor så mange krav at det går på bekostning av deres tid og energi, er det endel administratorer i skole-/barnehagesystemet som ikke støtter lærernes/de barnehageansattes samhandling med familiemedlemmer. Barriere nr. 2. Det kan hende at foreldrene ikke er involvert i barnas skolegang/barnehage på grunn av misforståelser mellom lærere/barnehageansatte og foreldre. Lærerne/de barnehageansatte kan anta at foreldrene enten ikke er interessert eller kvalifisert til å ta del i sine barns utdanning. Foreldrene på sin side kan føle seg engstelige overfor skolen/barnehagen og ledelsen, og føle at de ikke har nok kunnskap til å delta i sine barns utdanning. Foreldrene kan selv ha hatt negative erfaringer på skolen og kan mangle tillit til lærere. Demografiske endringer og endringer i arbeidsstrukturer kan også gjøre det vanskelig å utvikle sterke partnerskap mellom hjem og skole/barnehage. Befolkninger har ulik etnisk og kulturell opprinnelse, lærere/barnehageansatte og foreldre kan ha ulik kuturell og økonomisk bakgrunn, noe som til tider kan føre til svært ulike verdier og meninger. Sosioøkonomisk svakerestilte familier og minoritetsfamilier kan stå overfor språk- og analfabetismebarrierer, ikke ha tilgang til transport til og fra skoler og mangle erfaring i å stille lærere/barnehageansatte spørsmål. I enkelte områder kan foreldrene også være engstelige for å gå til skolearrangementer om kvelden. Slike familier kan føle seg så overveldet av de mange stressfaktorene i livet sitt at de har lite energi igjen til å ta del i barnas utdanning. Det økende antallet familier med enslige foreldre, og familier der begge foreldrene arbeider betyr at foreldrene har mindre tid til overs til å bruke på skoleengasjementer. Slike barrierer, enten det gjelder manglende tillit, fattigdom, skilsmisse, sykdom eller stress på jobben, bidrar til at foreldrene har mindre kontakt med lærerne/de barnehageansatte og forsterker desverre lærernes/de barnehageansattes negative oppfatninger om at foreldre ikke er interessert i å samarbeide med dem. 12

20 20 Introduksjon del 1 Barriere nr. 3. Noen lærere/barnehageansatte mangler selvtilliten og ferdighetene som er nødvendig for å kunne arbeide sammen med familier. Årsaken til dette kan være at læreren/den barnehageansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i generell kunnskap om familier, hvordan foreldre kan involveres, hvordan konstruktive foreldremøter kan gjennomføres og effektive kommunikasjons- og forhandlingsstrategier. Studier har vist at førskole og -/lærerutdanningsprogrammene vier lite oppmerksomhet til hvordan samarbeid og parnerskap med foreldre kan bygges opp (Chavkin, 1991). Lærere/de barnehageansatte trenger konkrete ferdigheter, kunnskap og positive holdninger om familiedeltakelse for å sette dette effektivt ut i praksis. De trenger opplæring i familiedeltakelse som legger vekt på mer enn tradisjonelle foreldremøter, og anerkjenner at foreldrene har behov for hjelp (f.eks. foreldreveiledningskurs og støttetjenester) og oppmuntring for å kunne hjelpe barna sine på skolen. Undersøkelser har vist at slik hjelp kan være avgjørende, spesielt for mange foreldre med minoritetsbakgrunn eller økonomisk svakerestilte foreldre, som ofte ser skoledeltakelse som et skremmende og vanskelig foretagende. For at lærere/barnehageansatte skal kunne etablere et vellykket samarbeid med foreldre, må de anerkjenne den grunnleggende verdien av at familiene bidrar til barns læring, og være villige til å gjøre en innsats som går ut over den tradisjonelle rollen til lærere/barnehageansatte. Effektive partnerskap mellom lærere/barnehageansatte og foreldre vil ikke bare resultere i utviklingen av utdanningsprogrammer som er basert på en grunnleggende forståelse av hver enkelt barns individuelle følelsesmessige og akademiske behov. Slike partnerskap vil også skape lærere/barnehageansatte som føler seg mindre stresset, mer verdsatt og støttet av barnas familier. Dette programmet for lærere og barnehageansatte legger vekt på viktigheten av at foreldre informeres både om de strategiene og læringsprinsippene som fungerer for barna deres, og om hvordan foreldrene kan hjelpe barna sine med å lære akademiske og sosiale ferdigheter hjemme. Likeledes legger opplæringsprogrammet for foreldre vekt på viktigheten av at foreldre samarbeider med skolen/barnehagen for å fremme sine barns sosiale, følelsesmessige og akademiske kompetanse. 13

21 21 Introduksjon del 1 Litteratur Raver, C. C., Jones, S. M., Li-Grining, C. P., Metzger, M., Champion, K. M., & Sardin, L. (2008). Improving preschool classroom processes:preliminary findings from a randomized trial implemented in Head Start settings. Early Childhood Research Quarterly, 23, Reid, M. J., Webster-Stratton, C., & Hammond, M. (2007). Enhancing a classroom social competence and problemsolving curriculum by offering parent training to families of moderate-to-high-risk elementary school children. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 36(5), Webster-Stratton, C., & Lindsay, D. W. (1999). Social competence and early-onset conduct problems: Issues in assessment. Journal of Child Clinical Psychology, 28, Webster-Stratton, C. (2000). How to Promote Children s Social and Emotional Competence. London, England: Sage Publications. Webster-Stratton, C., Mihalic, S., Fagan, A., Arnold, D., Taylor, T. K., & Tingley, C. (2001). Blueprints for Violence Prevention, Book Eleven: The Incredible Years - Parent, Teacher, and Child Training Series. Boulder, CO: Center for the Study and Prevention of Violence. Webster-Stratton, C., Reid, M. J., & Hammond, M. (2001). Preventing conduct problems, promoting social competence: A parent and teacher training partnership in Head Start. Journal of Clinical Child Psychology, 30(3), Webster-Stratton, C., & Taylor, T. (2001). Nipping early risk factors in the bud: Preventing substance abuse, delinquency, and violence in adolescence through Interventions targeted at young children (ages 0-8years). Prevention Science, 2(3), Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (2003). The Incredible Years Parents, Teachers and Child Training Series: A multifaceted treatment approach for young children with conduct problems. I A. E. Kazdin & J. R. Weisz (Eds.), Evidence-based psychotherapies for children and adolescents: Guilford Press. Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (2004). Strengthening Social and Emotional Competence in Young Children-The Foundation for Early School Readiness and Success: Incredible Years Classroom Social Skills and Problem Solving Curriculum. Journal of Infants and Young Children, 17(2). Webster-Stratton, C., Reid, M. J., & Hammond, M. (2004). Treating children with early-onset conduct problems: Intervention outcomes for parent, child, and teacher training. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 33(1), Webster-Stratton, C., & Herbert, M. (1994). Troubled families problem children: Working with parents: A collaborative process. Chichester: Wiley & Sons. Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (2003). Treating conduct problems and strengthening social emotional competence in young children (ages 4-8 years): The Dina Dinosaur treatment program. Journal of Emotional and Behavioral Disorders, 11(3), Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (2007). Incredible Years Parents and Teachers Training Series: A Head Start partnership to promote social competence and prevent conduct problems. In P. Tolin, J. Szapocznick & S. Sambrano (Eds.), Preventing Youth Substance Abuse (pp ). Washington D. C.: American Psychological Assn. Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (2008). Strengthening social and emotional competence in socioeconomically disadvantaged young children: Preschool and kindergarten school-based curricula. In W. H. Brown, S. L. Odom & S. R. McConnell (Eds.), Social competence of young children: Risk, disability, and intervention (pp ). Baltimore: Paul H. Brookes Publishing Co. Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (under trykking). Parents, teachers and therapists using the child-directed play therapy and coaching skills to promote children s social and emotional competence and to build positive relationships. I C. E. Schaefer (Ed.), Play therapy for preschool children Webster-Stratton, C., & Reid, M. J. (under trykking ). A school-family partnership: Addressing multiple risk factors to improve school readiness and prevent conduct problems in young children. I S. L. Christenson & A. L. Reschly (Eds.), Handbook on school-family partnerships for promoting student competence. Routledge/Taylor and Francis. Webster-Stratton, C., Reid, M. J., & Stoolmiller, M. (2008). Preventing conduct problems and improving school readiness: Evaluation of the Incredible Years Teacher and Child Training Programs in high-risk schools. Journal of Child Psychology and Psychiatry 49(5), Flere artikler kan lastes ned på nettstedet 14

22 22 Del 2 Forberedelser til din første workshop 1. Oppmuntre alle lærere/barnehageansatte til å delta 2. Forbered din første workshop a. Finn et sted å holde kurset b. Finn ut hva som er det beste tidspunktet å holde kurset på c. Forbered hver kursdag i forkant d. Nødvendig materiale e. Møt opp tidlig f. Forbered de neste workshopene

23 23 Introduksjon del 2 Oppmuntre alle lærere/barnehageansatte til å delta Det første som må gjøres er å annonsere opplæringsprogrammet til alle lærere og barnehageansatte på skolen/i barnehagen eller i distriktet ditt, og gjør dette i god tid før programmet starter. Denne rekrutteringsprosessen har tre trinn: (a) Send ut brosjyrer med registreringsskjema. (b) Snakk med lærere og barnehageansatte om programmet og vær entusiastisk når du gjør dette. (c) Få støtte for programmet fra administrasjonen for programmet (f.eks. fra inspektører, rektor og barnehagestyrer). (d) Involver lærere og barnehageansatte som har deltatt på kurs med deg tidligere: Be dem om å promotere programmet og dele ut brosjyrer på skolen og i barnehagen hvor de arbeider. Dess flere som snakker om programmet, dess bedre! 17

24 24 Introduksjon del 2 Forbered deg til din første kursdag (a) Finn et sted å holde kurset. En av de første logistiske oppgavene er å finne et rom hvor du kan holde workshopen. Her er noen kriterier du bør tenke over når du velger et sted: Sjekkliste for møtested Er rommet stort nok til å plassere personer på stoler i en åpen sirkel? Har rommet en god og varm følelse? Har rommet nok komfortable stoler? Har det tilgjengelig DVD-utstyr? Hvor er toalettene? Finnes det et sted man kan koble til kaffe-/tekokeren? Er det parkeringsplasser i nærheten? Har rommet stativ til flip-over blokk? (b) Finn ut hva som er det beste tidspunktet å holde kurset på. Spør lærere og barnehageansatte hva som er det beste tidspunktet å holde samlinger på. Er det etter skoletid (2-3 timers ukentlige møter), ukedager, kvelder, helger for heldagskurs eller sommerprogram? Gå gjennom listen over interesserte deltakere for å se hvilke tidspunkter som virker best gjennomførbare for å holde programmet. Vi anbefaler at du tilbyr minst én møteserie etter skoletid og én serie heldagskurs. Enkelte skoledistrikter tillater ikke sine ansatte å forlate skolen for opplæring, samt at enkelte ikke har vikarer tilgjengelige til å ta over klassen/barnehagegruppen for kurs som tilbys i løpet av ukedagene. Dette betyr at du må forholde deg til tider utenfor skoletid. Sommerprogrammer er mindre gunstige siden deltakerne ikke har den samme muligheten til å praktisere idéene de lærer under opplæringen med elevene sine. (c) Forbered hver samling i forkant. Gruppelederen bør være godt kjent med programmet før workshopen starter. Gruppelederen bør ta seg tid til å gå gjennom DVD-ene, lese materialet og programmanualen i forkant av hver samling. Prøv å lese spørsmålene og tenk over hva DVD-ene demonstrerer uten å se i manualen sjekk så manualen for å se om du har dekket alle de viktige temaene. Gjennomgå DVD-en og les gruppeledermanualen før hver samling. Les i tillegg kapitlet fra boken Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn som passer med samlingen som skal holdes. Om du gjør disse forberedelsene vil du føle deg mer selvsikker og trygg på temaet som skal gjennomgås og være i bedre stand til å fokusere på gruppeprosessdynamikken. Det er vel verdt den ekstra innsatsen! Sjekkliste for workshopforberedelser Har jeg sett gjennom DVD-en for samlingen vi skal ha? Har jeg lest i gruppeledermanualen om samlingen vi skal ha? Har jeg lest kapitlet som passer med samlingen? Har jeg ringt og minnet deltakerne om dato og tid før samlingen? Har jeg klargjort en mappe til hver av deltakerne? Har jeg kopiert og forberedt alt utleveringsmateriale? Har jeg evalueringene klare til å sendes ut? 18

25 25 Introduksjon del 2 (d) Nødvendig materiale. Sjekkliste for materiale Papir, penner Flip-over blokk og plakat (pyramide) Navnelapper Leker for rollespill DVD-spiller fjernkontroll (med batterier som virker!) DVD til samlingen Utleveringsmateriale fra gruppelederen for klasseromsoppgaver Deltakermapper for ukentlige registreringer og notater Oppmøtemappe Matbit/frukt/kaffe Video-opptaksutstyr klargjort (e) Kom tidlig. Det er viktig å ankomme møterommet før gruppen starter da det er mye å gjøre! Den første oppgaven er å sette stolene og maten på plass, legge frem deltakernes mapper, sjekke at DVD-utstyret virker og skrive ned dagsplanen på tavlen/flip-over. Du vil også merke at om deltakerne vet at du er tidlig ute, vil de også komme tidlig og du kan starte i riktig tid. Noen deltakere vil til og med komme tidligere for å snakke med deg før samlingen starter. Er jeg klar?-sjekkliste Rommet er klargjort Dagsplanen er satt opp på tavlen/flip-over Maten er forberedt DVD-utstyret er sjekket DVD-en er satt til riktig startpunkt Deltakernes mapper er sjekket og kommentert skriftlig Navnelapper er klare 19

26 26 Introduksjon del 2 (f) Forbered deg til påfølgende samlinger. Vi har funnet ut at det er svært nyttig å planlegge den neste samlingen med en gang den nåværende avsluttes. IKKE VENT TIL DAGEN NESTE SAMLING STARTER. Her er noen av tingene du må gjøre: Ukentlig sjekkliste Dokumentasjon etter hver workshop (kursdag) fullføres umiddelbart. Skriv ned på sjekklisten din hvor mange vignetter dere gikk gjennom, samt din evaluering av hver deltakers deltagelse og holdning til ukens materiale. Skriv merknader som minner deg på hvilken diskusjon eller hvilket innhold du ønsker å ta opp igjen på neste workshop. Gå gjennom workshopevalueringene i mappen. En negativ eller nøytral evaluering vil fortelle deg om en av deltakerne er misfornøyd eller ikke forstår materialet. Du kan ringe ham/henne for å diskutere problemet, samt gjøre en ekstra innsats i den neste samlingen eller muligens endre noen av undervisningsmetodene dine. Ring deltakerne innimellom. Sjekk hvordan de forholder seg til materialet og la dem få vite at du er interessert i tilbakemeldingene deres. Dette er særlig viktig for lærere og barnehageansatte som forholder seg til et spesielt vanskelig barn, eller som muligens prøver noe nytt og er usikre på seg selv. Kompensér for tapte samlinger. Om en deltaker ikke møter opp til en samling, så ring ham/ henne med en gang for å få vite hvorfor han/hun var fraværende. Denne telefonsamtalen bør gjøres samme dag som samlingen fordi det lar deltakeren vite at du bryr deg og er interessert i at han/hun kommer til kurset, samt at du ikke tar lett på fravær. Det gir deg også en mulighet til å hjelpe deltakeren til å kompensere for den tapte samlingen og å fullføre oppgavene som ble gitt før neste kursdag. Deltakeren kan se DVD-en med en egen manual for å kompensere for samlingen. Ha deltakermappene klare. Gjennomgå deltakernes aktivitetsoppgaver for klasserommet, skriv oppmuntrende eller positive merknader og legg dem i deltakernes mapper. Planlegg neste ukes dagsplan. Skriv ned dagsplanen som du vil følge i den neste samlingen. 20

27 27 Del 3 Generelle retningslinjer for å lede kurs for personell i skoler og barnehager 1. Håndhev dagsplanen 2. Ønsk deltakerne velkommen 3. Presentasjon og deltakernes mål 4. Be deltakerne om å fortelle om et typisk krevende barn i deres klasse/barnehage 5. Presenter målene for kurset og hvordan diskusjonene er lagt opp 6. Skap en følelses av trygghet i gruppen: grunnleggende regler 7. Dagsplan 8. Deltakere forteller om klasseroms-/barnehageaktiviteter 9. Hvordan bruke DVD-vignettene 10. Oppmuntre aktiv deltakelse fra alle 11. Unngå avsporinger 12. Utvikle en relasjon med hvert medlem av gruppen 13. Normaliser problemer 14. Modeller det å stille spørsmål og vent på gruppediskusjon 15. Oppsummer og gjenta viktige poenger 16. Lederskapsstil for fremme selvsikkerhet hos deltakerne 17. Oppmuntre deltakere til å komme med forslag 18. Bruk humor og frem optimisme 19. Pass på å ta pauser 20. Gjennomgå lesingen og aktivitetsoppgavene for klasserommet/ barnehagen 21. Bruk av Sjekkliste til eget bruk 22. Deltakerevaluering av samlingen 23. Avslutt møtene til rett tid 24. Egen- og kollegaevalueringer

28 28 Introduksjon del 3 Generelle retningslinjer for å lede opplæringsworkshops for lærere og barnehageansatte (gruppeprosess) 1. Følg dagsplanen. Møter har ofte en tendens til å starte senere og senere med mindre en fastsatt tid har blitt etablert. Møter burde begynne til fastsatt tid selv om det kun er to personer til stede. 2. Ønsk deltagerne velkommen. Det er viktig å skape en atmosfære av aksept og varme, samt å vise at du bryr deg om hver deltaker. Start samlingen med å introdusere deg selv og uttrykk at du ser frem til å få samarbeide med dem. I påfølgende samlinger er det viktig å begynne med å ønske deltakerne velkommen og uttrykke at du er interessert i hvordan det går med dem. 3. Deltakerne presenterer seg og forteller om sine mål. Be deltakerne om å introdusere seg selv, fortelle om klassen/barnehagegruppen sin og hva de ønsker å lære fra workshopen. SKRIV NED DELTAKERNES MÅL PÅ FLIP-OVER ARK. Gi alle navnelapper hver uke. 4. Start den første samlingen med å be deltakerne om å fortelle om et typisk krevende barn i klassen/ barnehagen sin. Ha en idédugnad og skriv ned svarene deres på flip-over. Slik starter du en prosess hvor deltakerne begynner å fortelle hverandre om sine usikkerheter med en gang. I tillegg normaliserer det å jobbe med et krevende barn, ved å få frem at alle lærere, SFO- og barnehageansatte har krevende barn i gruppene sine. 5. Presenter målene for kurset og hvordan diskusjonene er lagt opp. Vis frem læringspyramiden og snakk om hvordan de ulike strategiene og temaene kan relateres til deltakernes mål, samt atferder hos barn som deltakerne snakket om når de diskuterte krevende barn. Eksempel for gruppeleder: Hver av dere bringer deres egen, unike styrke som lærer eller barnehageansatt til gruppen. Hver av dere jobber med barn med forskjellige behov, temperament og utviklingsnivå. Formålet med disse workshopene er å gi dere en mulighet til å snakke med hverandre om de ulike læringsstrategiene dere bruker. Vi kommer til å se på DVD-er av enkelte klasserom og lærere, og så bruke disse DVD-ene til å reflektere over optimale læringsstrategier. Som gruppeleder er det min jobb å sette i gang gruppediskusjoner. Hovedmålene med dette opplæringsprogrammet er å styrke forbindelsen mellom hjem og skole, styrke læreres og barnehageansattes kontroll i klassen/barnehagen, samt å fremme sosialt kompetente og veltilpassede barn hjemme, på skolen og i barnehagen. Programmet vi presenterer har blitt nøye forsket på og godkjent i studier ved the Parenting Clinic ved University of Washington, og er basert på studier med over 1000 lærere som jobber med barn med atferdsvansker. Dette arbeidet har ført til økt forståelse av avgjørende strategier for læring, måter å fremme barns sosiale kompetanse på, samt å redusere aggressiv atferd. Vi har organisert temaene for disse diskusjonene slik at hver kursdag bygger på den forrige - så vi håper at dere ikke går glipp av noen av kursdagene. Temaene som skal dekkes er: Temaer på flip-over Delprogram 1: Betydningen av oppmerksomhet, coaching og ros fra den voksne Delprogram 2: Å motivere barna ved bruk av belønningssystemer Delprogram 3: Den proaktive læreren/barnehageansatte Delprogram 4: Redusere uakseptabel atferd Delprogram 5: Bygge positive forhold og lære barnet sosiale ferdigheter og problemløsning 23