fotefar historie kultur folkeliv TEMAREISER Café Mat Food

Transkript

1 Design by Simone Stibbe Webmaster: arnbjørn Cafe Herman as 6863 Leikanger Norway Café mat drikke lokale om Herman kontakt oss galleri food drinks locality about Herman contact gallery Mat La ad et iusci euipsustrud tio doloborper sed ero commy niamcommy nos amconul putpat vullamconse ex ex eum et, quam, con ullaore con ut autpat. Consenim ver alisisisl ea facipit nulla am deliquipit praesequi blam dolorper alis autet velisl digna facilit alit delesent ipisl dolore dionsed euisl in ullut nulla alit autpat. Ing et, commy nonum vel ullan utpat. Molestinis dit veraesenit vulluptat. Duis alis nullam ip elendrem quat alisit alit estrud do odolenis am, quat wisis auguerit, consectem volestrud te Food Ignisl eum ipit vulla consequis non hendreraessi ex er illam, velessent niatem accum zzriusto conse commy niscillam quatie te tat. Lesequat. Adipit nis accum ea consed diatisi. Liquip euisl eu feum volore duis aut numsan veliquatue magnit lore modolor suscing et aliquamet, conseniat, consecte et, volore magna acillam etummolobor iniamcore magnisisi eum quamconse tat. Ut acidui tio od tat, conse magna accummy num vercin eugait, sequat., - - t. å g å 2011 fotefar TEMAREISER historie kultur folkeliv

2 Design by Simone Stibbe Webmaster: arnbjørn Literacy Development Project Literacy Development Project Literacy Development Project READ BEYOND ZAMBIA Foto (frå venstre): Leikanger mannskor, Colin Tattersall, Lorraine Thompson, Ole Kristian Åset RBZ READ BEYOND ZAMBIA RBZ READ BEYOND ZAMBIA Cafe Herman as 6863 Leikanger Norway RBZ Foto: Lorraine Thompson Help a CHild Read Support Buku Club for Children s Literacy Development Why is literacy important? K It is a tool for poverty reduction. K It reduces children s vulnerability to abuse by enhancing self confidence and assertiveness. K It is an essential tool for further learning. Why is literacy important? K It is a tool for poverty reduction. mat drikke lokale om Herman kontakt oss galleri food drinks locality about Herman K It reduces contact children s gallery vulnerability to abuse by enhancing self confidence and assertiveness. K It is an essential tool for further learning. Mat La ad et iusci euipsustrud tio doloborper sed ero commy niamcommy nos amconul putpat vullamconse ex ex eum et, quam, con ullaore con Read ut autpat. Beyond Zambia Consenim ver alisisisl ea facipit nulla am deliquipit praesequi blam dolorper alis autet velisl digna facilit alit delesent ipisl dolore dionsed euisl in ullut nulla alit autpat. Ing et, commy Leikanger nonum vel ullan utpat. Molestinis dit veraesenit vulluptat. Duis alis nullam ip elendrem quat alisit alit estrud do odolenis am, quat wisis auguerit, consectem volestrud te Food Ignisl eum ipit vulla consequis non hendreraessi ex er illam, velessent 2010 niatem accum zzriusto conse commy niscillam quatie te tat. Lesequat. Adipit nis accum ea consed diatisi. Liquip euisl eu feum volore duis aut numsan veliquatue magnit lore modolor suscing et aliquamet, conseniat, consecte et, volore magna acillam etummolobor iniamcore magnisisi eum quamconse tat. Ut acidui tio od tat, conse magna accummy num vercin eugait, sequat., ykje leik & lite anger Utgitt av Leikanger Næringshage - - t. å g å 2011 fotefar n stad har alt, men tru kor høgt Leikanger ville ha kome på ein skala frå 1 til 6 ved ei spørjegransking? Det sjølvsagt an på kven du spør. Men Leikanger ligg nok relativt høgt, heilt uavhengig av kven ein spør: På utningsnivå, på «god-å-bu-i-kommune» og på klima. Det har systrendingane godt av kvar dag. Kommunen har rande organisasjonsliv og det er stor aktivitet på fritida. Denne avisa gir deg ei lita oversikt over livet i Leikananno Gøymde TEMAREISER skattar ved fjorden Innvandrar for Vårherre Sognaquiz s. 5 s. 18 s. 24 historie kultur folkeliv Read Beyond Zambia Help a CHild Read Support Buku Club for Children s Literacy Development Why is literacy important? K It is a tool for poverty reduction. K It reduces children s vulnerability to abuse by enhancing self confidence and assertiveness. K It is an essential tool for further learning. Read Beyond Zambia Help a CHild Read Support Buku Club for Children s Literacy Development Café SAMPLES DØME * Grafisk design

3 our network links and collaborating partners: Ministries of: Sport Youth and Child Dev. Education, Local Government, Health, Social Welfare and Gender. National Sports Council and National Olympic Committee of Zambia and its affiliates. ZONE 6 Women In Sport Committee International Women Working Group (IWG) Alliance. NGOs, Churches and Communities (CBOs); Media Houses. UN Agencies: UNICEF, ILO, UNAIDS, UNESCO and UNFPA. Commonwealth Games Canada, UK Sport, and NIF Norway. Fredskorpset Network, Zambia. our projects Put A Smile On My Face is a fundraising campaign in support of Early Childhood Education Centres. Get in touch to contribute: time, money, books, toys, teaching aids, building material, classroom furniture, creche ressources. National Organisation for Women in Sport, Physical Activity and Recreation Every Body Matters Leadership network Youth forums She Plays Kicking Aids Out Put A Smile On My Face Sports Resource Centre National Organisation for Women in Sport, Physical Activity and Recreation Suite GO40 Curriculum Development Center Haile Saillase Road, Long Acres, Lusaka P.O. Box 36934, Lusaka Zambia Tel: / Fax: nowsparwomen@nowspar.com EVERY BODY MATTERS Photos & design by Simone Stibbe: OBJECTIVEs 1. To establish a self-sustaining organization in which the network is always building to include more communities, organizations, and interactions between countries. 2. To advocate for women and girls representation, participation, and leadership in sport, physical activity, and recreation. 3. To educate and create awareness of the benphysical activity and recreation. 4. To conduct research regarding gender equity, women and girl s leadership development, sports administration, opportunities and barriers to women and girls participation in sport, physical activity and recreation. AIM To encourage and promote engagement of women and girls in all areas, levels and abilities in physical activity, sport and recreation for fun and excellence. FOCUS Oppdragsgivar: Nowspar Oppdrag: Corporate design (logo & implementering) EMPOWERMENT 5. To increase opportunities for participation of women and girls in sport, physical activity and recreation both in schools and communities. EQUITY EXCELLENCE FAIR PLAY TARGET Women and Girls in Communities, Sports Association, Social and Recreation Clubs and Schools. RESPECT DIGNITY Equal access to sport for women Access to gender sensitive equipement and facilities Promoting women s livelihood through sport Prevention of gender based violence and abuse Enviromental conservation and sensitivity Promoting sport for development approach MISSION is a membership orgnanisation of Zambian women who all believe that sport, physical activity and recreation have the power to foster social change and increase an individual s quality of life. It advocates, educates, and increases participation of women and girls in sports. believes that all people should have equal access to information, education and healthy lifestyle choices. ACTIVITIES Advocacy and civic education Health (HIV/ AIDS) education & awareness Research Capacity building Events and festivals Networking Mentoring Skills development Ms Matilda K. Mwaba Executive Director Curriculum Development Center Long Acres, Lusaka P.O. Box 36934, Lusaka Zambia Res: matilda.mwaba@nowspar.com nowsparwomen@nowspar.com

4 fotefar TEMAREISER Baltikum 15. juli 24. juli På denne turen til Estland og Latvia opplever vi både historie, folkeliv og mykje musikk. Gamlebyane i Tallinn, Tartu og Riga er blant dei best verna og vakraste mellomalderbyane i Nord-Europa. Vi stoppar også i Stockholm og besøkjer nokre av dei største attraksjonane der. Vi får med oss den glimrande trekkspelaren Odd Hagen som spelar til allsong, underhaldning og dans. Er du glad i song, musikk og dans, og i tillegg interessert i kunnskap om andre land og folk, bør ein tur til Baltikum vere noko for deg. Rasmus Sunde Island Tilbakemeldingar 4. august 8. august Johs. B. Thue frå Balestrand har vore med på fleire turar: Fotefar Temareiser kan temareiser og gjer historiske stader og møte med kulturminne til feststunder og livsminne. Ragnhild Myklebust frå Førde var med på tematur til USA i 2002, til Sør-Frankrike i 2003 og til Normandie i 2007: Eg har reist mykje, men eg har aldri opplevd maken til turar. Dei var tvers igjennom som reine eventyr. Det som er det fine med tematurar, er at du sit att med så mykje lærdom og kunnskap i tillegg til sjølve reiseopplevinga. Fotefar Temareiser Fotefar Temareiser AS driv historie-, kultur- og reiseformidling. Bak selskapet står Arne, Rasmus og Yngve Sunde, og dei er også reiseleiarar og guidar. Dei er spesialistar på Midtvesten i USA, og til no har dei arrangert tretten turar dit, men dei er også gode på fleire reisemål i Europa. fotefar TEMAREISER 2011 fotefar TEMAREISER Oppdragsgivar: Fotefar temareiser Oppdrag: Corporate design (logo & implementering) Normandie & Paris 29. mai 6. juni rasmus@fortefartemareiser.no Skåsheimsvegen 1 NO-6899 Balestrand Meir informasjon: Rasmus Sunde, Skåsheimsvegen 1, 6899 Balestrand, tlf Arne Sunde, Neslia 73, 5470 Rosendal, tlf Yngve Sunde, Nybø 7, 6863 Leikanger, post@fotefartemareiser.no Er du interessert i å oppleve historie, mat og kultur saman med eit triveleg reisefølgje? Då kan temareisa til Normandie og Paris vere midt i blinken for deg. I 2011 er det 1100 år sidan Gange-Rolv grunnla hertugdømmet Normandie. Denne historia og 2. verdskrig med D-dagen vil vi fokusere på. På turen besøkjer vi blant anna den eventyrlege klosterøya Mont St. Michel, den vakre hagen til målaren Claude Monet, det berømte Bayeux-teppet og dei mange minnesmerka frå andre verdskrig. Vi stoppar Foto: Fotefar Temareiser, Simone Stibbe Utforming: også i Paris og får med oss dei viktigaste attraksjonane. Simone Stibbe form & foto Trykk: Husabø Prenteverk, 6863 Leikanger historie kultur folkeliv

5 Café mat drikke lokale om Herman kontakt oss galleri food drinks locality about Herman contact gallery Mat La ad et iusci euipsustrud tio doloborper sed ero commy niamcommy nos amconul putpat vullamconse ex ex eum et, quam, con ullaore con ut autpat. Consenim ver alisisisl ea facipit nulla am deliquipit praesequi blam dolorper alis autet velisl digna facilit alit delesent ipisl dolore dionsed euisl in ullut nulla alit autpat. Ing et, commy nonum vel ullan utpat. Molestinis dit veraesenit vulluptat. Duis alis nullam ip elendrem quat alisit alit estrud do odolenis am, quat wisis auguerit, consectem volestrud te Food Ignisl eum ipit vulla consequis non hendreraessi ex er illam, velessent niatem accum zzriusto conse commy niscillam quatie te tat. Lesequat. Adipit nis accum ea consed diatisi. Liquip euisl eu feum volore duis aut numsan veliquatue magnit lore modolor suscing et aliquamet, conseniat, consecte et, volore magna acillam etummolobor iniamcore magnisisi eum quamconse tat. Ut acidui tio od tat, conse magna accummy num vercin eugait, sequat. Design by Simone Stibbe Webmaster: arnbjørn Cafe Herman as 6863 Leikanger Norway Gourmetmat Kaffi vin øl whisky Oppdragsgivar: Café Herman Oppdrag: Corporate design (logo & implementering) Ed eu feu feugiat. Uscil esequisi. Nim iustismod eu facil del eu faccum vulla feuguer si. Pis euismolesed do commy nim enim zzrilit ad euisi blaor aliquisim veliqua tuerci elisisit wis alisi. Ugiamcorem ad et nullaor in volore conullaore dunt la feu feu feuguerci- Henibh ex ea acin vel estrud te mincinc illandrem zzrit la conum et Ed eu feu feugiat. Uscil esequisi. Nim iustismod eu facil del eu faccum vulla feuguer si. Pis euismolesed do commy nim enim zzrilit ad euisi blaor aliquisim veliqua tuerci elisisit wis alisi. Ugiamcorem ad et nullaor in volore conullaore dunt la feu feu feuguerci- Henibh ex ea acin vel estrud te mincinc illandrem zzrit la conum et é Ed eu feu feugiat. Uscil esequisi. Nim iustismod eu facil del eu faccum vulla feuguer si. Pis euismolesed do commy nim enim zzrilit ad euisi blaor aliquisim veliqua tuerci elisisit wis alisi. Ugiamcorem ad et nullaor in volore conullaore dunt la feu feu feuguerci- Henibh ex ea acin vel estrud te mincinc illandrem zzrit la conum et

6 READ BEYOND ZAMBIA RBZ What is Buku Club? The "Buku Club" is a project of Read Beyond Zambia (RBZ) a local organisation with the goal of promoting a reading culture in Zambia by targeting children to develop their interest in reading and literary works in general. An average Zambian child can barely read or write irrespective of the level of education, and this partly accounts for the poor performance at Grade 7 and 9 examinations (Zambia 2007 Human Development Report, chapter 5). Those who drop out of school lose even the initial literacy they once had. The lack of opportunities to practice extensive reading has contributed to this (April 2000 Annual Review of Primary Reading Programme). The reading that is common is specific, short term and often examination focused; sadly, even those that are able to read progressively read less and less. This leads to underdeveloped literacy abilities among children, youths, and adults. With the advent of 24 hours television and rental movies, Compounds are full of 'movie' houses where even young children are exposed to uncensored films. In homes where parents are absent most of the time, children spend all their free time watching movies and cartoons that do little to improve their interest in books and more importantly stimulate their minds. Read Beyond Zambia is a registered (ORS 102/35/3513) local not-for-profit non governmental organisation that advocates for the development of children s literacy skills and the reading habit. Working with volunteer 'reading mentors' from the surrounding community, RBZ established the first Buku Club (BC) at a community school in Kalingalinga. Through "Buku Club" Read Beyond Zambia (RBZ) provides children an opportunity to practice their literacy skills and develop interest in reading and literary works in general. This is done in a nonthreatening environment. Aim To empower children with adequate literacy skills essential for poverty reduction and development. Objectives K Provide children an opportunity to practice, develop and retain acquired literacy skills. K Stimulate an early love for reading among targeted vulnerable children. K Empower children, school systems and communities to demand for literacy skills promotion. K Stimulate active community involvement and participation in literacy activities. Target Children from the densely populated peri-urban communities with neither the luxury of nursery and pre-schooling nor the support of parents and reading space at home. These children come from overcrowded homes, some lack electricity and the parents are out late making a living. Activities K Extensive reading K Reading diary maintenance K Story telling and writing K Spelling exercises K Training in leadership development, HIV / AIDS awareness, assertiveness and other life skills K Training in library use, book management and use of reading diary K Peer outreach Expected outcomes K Better reading and writing skills K Literate, assertive, and empowered chil - dren K Improved learning outcomes in formal schooling K Enhanced literacy learning and teaching in Clubs K Increased community participa tion and involvement Challenges K Community involvement K Volunteer mentor recruitment and retention K Inadequate access to appropriate, relevant children's books K Finances for operational costs like pencils, crayons, volunteer incentives, literacy materials, among others Future plans The Buku Club is an initiative one wants to see in every community to stimulate young minds to love books and discover the hidden treasures in them. With your support, RBZ will open several BCs in every corner of each compound we enter before spreading to other high density compounds. The plan is to expand the Buku Clubs in Lusaka in 2010 and begin to move to other towns especially provincial centres in Oppdragsgivar: Read Beyond Zambia Oppdrag: Brosjyre design & photo

7 Langt inne mot grensa til det mørke rommet ser eg spiren av lys som eit frø i svart mold prøvar det å bryte vegen få ein til å sjå i ei anna retning sjå mot alle dei som treng noko eller nokon som lyser. I denne kulde av sjølvopptatthet er vi i ferd med å la den altomfattande kjærleiken brenne inne som eit gløymt barn. Vi sterke som skulle bære børene har klipt av snora til eige samvit. Men eit veit vi kreften råkar nok oss også. Kva vil du meg høyrer du eg er ikkje eg er ikkje klar klar!! Flytt deg!! Er du stokk døv? Det er så masse meir eg skal gjere Er det betre at spelar inga rolle, eg kviskrar; du liksom «ver så snill Kva veit du om det? eg vil ha meir tid eg er mor, mamma eg treng meir tid.» Kjøpslå?! kva har eg å forhandle med? Å, kan eg lure deg, korleis?? Du har så masse å gjere. Finanskrisa har skapt nye svolt og fattigdoms Eg berre stikk av katastrofer så ser du meg ikkje og Afganistan på ei stund. du har meir enn nok å Ja, eg lovar ta deg av heilt sikkert! om ikkje du skal bruke tid på Eg skal ikkje gløyme at meg no du har vist deg for meg Eg er audmjuk takknemleg og trufast. Eg bevegar meg heilt i utkanten men eg stikk ikkje av. Er vi einige då? Ok! Takk! Oppdragsgivar: Privat Oppdrag: Bokdesign

8 Ingemår Fosshagen, no 69 år, arbeidde i annonseavdelinga til Sogn Avis i førti år. Då han fylte 65, gjekk han av med AFP. Lyst er i grunnen hovudprinsippet i Ingemår sitt nye liv. Enkelte fryktar at da- Han hadde fatta avgjerda eitt år før, og var budd då dagen kom. Likevel sat tårene gane i pensjonistlivet har ein skremmande laust. mangel på struktur. Slik har Ingemår aldri Det var nok blant dei tyngste dagane kjent det. i livet mitt. Ein kryssar jo ei linje, og det Eg er ingen planleggjar. Eg reiser gjerne tre veker til Kanariøyane for å slappa er vemodig. Eg jobba jo med så mange kjekke folk. Eg var ein del av avisa. av i sola og vera lat. På den tida les eg gjerne tre-fire bøker. Privat disponerer eg tida akkurat som eg vil, og eg har slutta med Mange trur pensjonistar har eit hav av all pliktaktivitet. Det eg ikkje har lyst til, ledig tid. Slik er det ikkje med sånne som gjer eg ikkje, seier han bestemt. Valfridomen er den pensjonerte sitt store privile- brukar vinteren til å lage revy. Denne torsdagen før palmehelga er Ingemår i gium. Men fordi Ingemår likar så mykje, Leikanger sin nye fleirbrukshall, ein stad er det håplaust å bruka han som eit mål på mellom avisa sine redaksjonslokale og korleis det er å vera pensjonist i ei byråkratbygd som Leikanger, prega av åtte til den nye kulturscena. «Gå etter lyden», står det i tekstmeldinga. For å finna vegen fire-rytmen i det offentlege. Rett nok er må ein ta seg gjennom tronge garderobar Ingemår ein storforbrukar av bøker, men med koristar i skjørt. Ved scena vrimlar han vitjar berre biblioteket for å fylla på det av øsne revymenn. Ingemår er i elden lydbøker, ei nyoppdaga glede. nett no. To dagar før premieren er køyreplanen stram; songarar og musikarar øver pensjonist. Eg veit at det finst eit pensjo- Mentalt er eg ikkje hundre prosent frå fire og fram til Kveldsnytt. Når Ingemår kjem travande, ser han likevel interesser. nistlag, men eg har så fullt opp av andre kvikk og blid ut. Mannskoret er ei viktig brikke i det sosiale livet mitt, seier Ingemår. Han skildrar det aldrande koret som «ein gjeng er «frisk og hunig» og har familie rundt Ingemår reknar seg som heldig fordi han To veteranar på scenen: Ingemår Fosshagen og Odd Njøs. gutungar». Ingemår har vore med på revy seg. Heime hjelper han til med gardsarbeid, mens kona Tolly stiller opp med Foto: Leikanger mannskor i fleire år enn han har arbeidd for avisa. Likevel nyt han å snekre saman nye nummer, kle seg ut og synge freidige nidviser Overgangen har vore smidig for dei, men barnepass for travle småbarnsforeldre. om folk og fe, som i fylkeshovudstaden han ser at avskjeden med yrkeslivet kan inneber fylkeseliten, stortingsbenken og vere langt hardare for andre. andre som har stukke hovudet fram. I tillegg til revy og mannskor er Ingemår aktiv gjera. Elles er det synd. Eg har sett dei som Det er kjekt så lenge du har noko å i Norges korforbund Sogn og Fjordane. ikkje har noko. Du er nøydd til å interessera deg for anna enn fjernsynet og sofaen Eg likar det med songen. Har alltid gjort det, smiler han. det går an å førebyggja einsemd gjennom ei aktiv fritid. Ingemår Fosshagen og Arne Røyrvik i Pensjonist Ingemår Fosshagen, ein Som sagt, så gjort. Brått får den imøtekomande Ingemår ei fure i panna. Kan- fri utfalding. Foto: Leikanger mannskor aktiv mann. Foto: Idun A. Husabø Også avisfaget sit djupt i han. Slik blir det gjerne ettersom åra går. Då Ingemår blei innførde eit system som no er fullstendig Som om ikkje det var nok, har avisa gitt skje lyttar han etter eit songnummer han avismann midt på sekstitalet, raste Vietnamkrigen ute i verda. I avisa sitt trykkeri holkort og data, humrar han. lokalmedia inn i den oppveksande gene- pers i eit operanummer der alle songa- antikvert, ein slags mellomting mellom Ingemår ansvaret for å poda kjærleik til er med på. Om litt skal Helse Førde til stod typografane og stabla bokstavar på Etter avgangen for fire år sidan har Ingemår vore tilkallingsvikar. I prinsippet legget i regi av Norske avisers landsfore- Difor fyk han attende til den gledelege rasjonen gjennom «Avis i skulen». Opprane endar med å døy framfor publikum. vinkelhake. Aviskarrieren min strekte seg i grunnen frå Gutenberg til cyberspace. Det er med den oppgåva han hadde mest sans for sitt nedslagsfelt. ne. Straks etter står han rakrygga blant har han fått jobba så mykje han ville, og ning går ut på å besøka skular i Sogn Avis songplikta lett på foten, trygg i teksta- ganske utruleg å tenkja på, seier han engasjert. Korrekturlesing var hobbyen min før. for å ta over. Eg har alltid likt det, så då kultursalen. medan han var tilsett. Då eg slutta, var det ingen som ivra korkameratar og let røysta runga ut over Det var i si tid eg som ivra for data i No gjer eg det heile tida. Eg likar å hjelpa tok eg det på meg. avisa, då i samband med bokføring. Me til med å skubba avisa i rett retning. Idun A. Husabø Visste du at i Leikanger er det ein bokklubb? andre har likt med boka! Kanskje får du På denne måten vert det stadig varierande Neste bok ut er «Min Kamp 1» av Karl Denne klubben er open for alle damer og lyst å lese boka oppatt, når du høyrer kva sjangrar på bøkene som blir valt. Dette er Ove Knausgård. menn som likar å lese bøker. Etter å ha andre har lagt merke til? Bokklubben er på ein veldig kjekk kveld! Det er sosialt og ein lest ei god (eller dårleg ) bok, Café Herman annankvar månad. Dei som fin måte å bli kjent med folk du g jerne ikkje Er du glad i å lese bøker nøl ikkje med å er det utruleg artig å høyre kva deltek på bokkvelden, bestemmer neste bok. kjenner i bygda frå før. møte opp! Atelier. På toppen av Gamlehotellet er det godt å vera, fredeleg når ein vil det, og samrøre med andre nede i etasjane, når det høver. Foto: Terje Eggum Snart reiser ho til Krakow for å medverka Omsider blei sentrumsbiletet litt meir i arbeidet med messehaglar for Jostedal på den internasjonale kunsttriennalen Artistic Tapestry Transformations. Ho er ting i Gamlehotellet. jubileum til sommaren. No ser ho fra til å komplett rundt Janne, ni år etter innflyt- kyrkje, i høve 1600-tals kyrkja sitt 350 års representert med eit tekstilarbeid, ei halv Men nye Leikanger sentrum er ikkje stilla ut i Krakow, samstundes gler ho kube i elleve lag. Det flyt i rommet, ikkje i hamn? seg over å ha motteke eit stipend frå biltekunstnarane sitt vederlagsfond. ulikt Janne Nes sine installasjonar i Statens hus i Leikanger og i kommunen sin oss ein god start, etter kvart kan det bli Det er ein slump pengar, men det er Nei, langt i frå, men me har lagt bak sjukeheim. Ho hentar fram den svevande veldig bra, seier Janne Nes. og ei viktig anerkjenning å få, det ligg mykje positivt i det, seier Janne Nes. skulpturen med ein oransje kuleform på Kva gjer det med folk? pc-skjermen. Eg trur mange er positive til at bygda Terje Eggum Eg håpar eg kan formidla kjensla av får dette til, folk ynskjer nok ein betre definert Leikanger tettstad, med arenaer der å oppdaga noko uventa når ein vandrer rundt skulpturen, seier ho. dei kan møta andre. Janne Nes sin verkstad på toppen av Janne Nes er frå Hamar. Ho vedgår at Gamlehotellet er ei av åtte verksemder i ho har sakna småbyens tilrettelagde stader for sosiale treff. I sentrumsgruppa, det over 100 år gamle huset. Her har ho arbeidsfred. Samstundes er ho ein del av som ho har medverka i som representant eit tverrfagleg miljø, i fire etasjar. for Saften, har dei summert opp prosessen Janne har budd i Leikanger sidan slik: Frå ikkjestad til møtestad. Ho ser omkring seg i heimbygda og tykkjer det har skjedd meir dei siste få åra skje om å visa fram og der det er godt å Målet er å laga eit sentrum me har øn- enn gjennom dei vel 20 føregåande. vera. Det er tydelege endringar rundt oss, Det blir mykje nytt på utsida av Saften seier ho, og for hennar eigen del er Gamlehotellet, som ho og ektemann Lars tok Det blir sett i gang med meir utear- dette året? over i 2000, eit første steg inn i det som beid snart, då får heile plassen opp frå kan bli eit nytt Leikanger. Sidan kom Næringshagen, med basis i alliansen Banken/ ser me fram til å få ny miljøtilpassa gjen- riksvegen eit nytt andlet, i neste omgang Gamlehotellet. Eit tredje steg, om me nomgang på riksvegen, det skal bli ein held oss i sentrum, er Saften, ferdigstilt i flott opphaldsstad for unge og gamle. fjor vår. Det store fleirbrukskomplekset I det siste har Janne jobba litt på sida av som rommar både offentlege og private primærfeltet sitt. Ho har illustrert bøker formål. for Skald Forlag og ho har vore engasjert No er det også slik at Jakob Sande hadde nært venskap med mange sogningar. Eit av dei var med fylkesgartnar Eirik Johnsen, opphavleg frå Aurland, men innvandrar til Systrond der han vart ein legendarisk person, mykje takka vere stor fagkunnskap, ei frodig sjel og ein treffsikker replikk. Etterkomarane hans lever i beste velgåande i bygdi den dag i dag og heiter Marit Andresen Jorunn Johnsen, Arne Monrad Johnsen og Karl Erik Johnsen, dei to siste viktige menn bak arrangement som Kjeringi Open og Tinderittet. Me kan difor slå fast at det kjem mykje godt frå innvandrarar. Eg har merka meg at ikkje alle innvandrarar og tilreisande med ein gong forstår kvifor me snakkar om Saften og Saftenkvartalet. Det hadde seg slik at lustringen Halvard Drægni i 1900, som den fyrste i Noreg starta opp fabrikkproduksjon av saft og syltetøy i Skjolden. På grunn av isvanskane i Lustrafjorden vinterstid flytta han verksemda til Hermansverk i 1918, og bygde fabrikk på det som snart fekk namnet Saftvodl. På folkemunne vart verksemda heitande Saften, og systrendingar innretta dagen sin etter fabrikkfløyta som bles til morgon, middag og kvelds. Etter at Lerum tok over, heldt drifta fram, også med produksjon av Pepsi Cola, heile tida under namnet Saften mellom systrendingar. Det var difor naturleg å kalla det nye allbrukshuset som no har reist seg for Saften. Og det lyt alle innvandrarar rette seg etter, også underteikna som vandra inn i Ein tur rundt i bygda som har fått ansvar for det såkalla Eplehageperspektivet, avslører eit virvar av tungemål. Systrendingar, andre sogningar, sunnfjordingar, nordfjordingar, eritrearar, møringar, trønderar, hollendarar, russarar, setesdøler, oslofolk, polakkar, bergensarar, hardingar, britar, gudbrandsdøler, amerikanarar, bosniarar, rogalendingar, thailendarar, nordlendingar, folk frå Sri Lanka, hamarsingar, vossingar og veitastrendingar, islendingar, ja endåtil danskar finn så stor hugnad og trivnad her at dei ikkje flyttar heim att dit dei kom frå når dei vert pensjonistar. Slik var det også med dei fyrste byråkratar som kom til bygda. I 1864 flytta den fyrste amtmannen hit fordi her var så godt klima og vokster. Fjor-dis, fjord-is, fjortis? Foto: Lorraine Thompson Villblomstring. Foto: Lorraine Thompson «Er det ikkje vår snart?» Foto: Lorraine Thompson Bileta nedafor: Oppe til høgre: Janne Nes skal vera representert i Krakow frå 13. mai, installasjonen hennar (pc-skjermen) skal hengja oppe til 30. mai. Foto: Terje Eggum Utstilling på heimebane. I 2007 vart kunstverk av Janne Nes vist fram i Cooperhuset i Balestrand. Foto: Simone Stibbe Faktisk har Systrond det beste klima i landet og den høgste middeltemperaturen på årsbasis. I kjølvatnet av amtmann og byråkratiet han drog med seg, har den mest særmerkte administrasjonsstad i Noreg vakse fram. Eit miljø med over 700 arbeidsplassar innanfor styre og stell i kommune, Nav, Statens vegvesen, Mesta, fylkeskommune, fylkesmann og det statlege direktoratet Difi i tillegg til Innovasjon Noreg. Sogn og Fjordane vert styrt frå denne vesle bygda, og mange av dei som produserar styringskunnskapen bur i kommunane rundt. Der buset dei strender og dalar med kloke hovud. Systrond er i dag er ei moderne bygd med uvanleg høg urbanitetsfaktor på grunn av alle innvandrarane. Eit svært høgt kunnskapsnivå på innbyggjarane gjer henne ekstra interessant som døme på vellukka motkraft i ei verd som er sterkt prega av sentralisering. På Systrond vert mytane om at alt må skje i store sentra dagleg motbeviste. Framleis lever den gamle frukt- og bærdyrkarkulturen jamsides og infiltrert i byråkratiproduksjonen. I mai vert me kvart år minte om dette når aplar, plomme-, pære- og morellebærtrea blømer akkompagnert av sauer som brækar for å passe på lamma sine. Det er nemleg også slik at dei innfødde her er svært glade i sauer, og du vil difor lett finna byråkratar som kan framvise svært høg tilleggskompetanse på sauehald, frukt- og bærdyrking. Så interessant er heimbygda til Harald Hårfagre no. Han burde eigentleg heitt Husabø, for stadig fleire historikarar vert samde om at det var her han voks opp. Han var også innvandrar, for far hans hadelendingen Halvdan Svarte skal ha plassert han i den gamle kongsgarden Husabø på Systrond. Det var for å halde han vekke frå dei som kunne ha interesse av å ta kongssonen av dage, noko som ikkje var uvanleg på den tid. Så difor, kjære lesar: Som innvandrar kan eg tilrå Leikanger på det varmaste, sjølv som sunnfjording, og skulle du ikkje tru meg kan eg slå i bordet med følgjande trumfkort: Me har ein ordførar som kjem frå Lærdal, nett som det fyrste amtmannen! Henning Rivedal Alle foto: Colin Tattersall Sunnfjordingen Håvard Nesbø, flytta til Leikanger for For Heidi Ravnestad var det ikkje eit vanskeleg val å flytta til Leikanger. Å få fast jobb i Leikanger etter studiar 2009 for å få ein pause frå ein hektisk kvardag der han Engelskmannen Stuart Bibby flytta frå Brighton i april å kome nærare lidenskapen sin, dei høge fjella og den beste snøen. I Sogn finn han lang skisesong og turmulegheitene er uendelege. Kleppa og Viktor (2) køyrde han gjennom fleire land for og vikariat i Bergen og på Sandane, var svært roande. administrerte ein pub og oppdrog eit barn. Med Lizzie Kvifor kom du til Leikanger? å koma til Leikanger. Kvifor kom du til Leikanger? Først og fremst fordi eg hadde tilbod om ein spennande Eg var på utkikk etter jobb innan reiselivet, der eg har utdanning frå, og når det opna seg ein mulegheit på Sognere vore tilsett i vikariat mellom anna som avisjournalist, kva gjorde at de valde Leikanger? jobb som var relevant for utdanninga mi. Eg har tidlega- Når bestemte de dykk for å flytte til Noreg, og fjord Hotel, tok eg sjansen. Der eg har ein allsidig jobb men ikkje noko fast. Eg er no kommunikasjonsrådgjevar Lizzie sin far bur her, og frå han hadde eg høyrt at Leikanger var ein veldig hyggeleg stad. Eg hadde snakka med mykje utfordringar. ved Statens vegvesen, og er veldig glad for det. med verten på Café Herman før eg kom, og visste at det Var det vanskeleg og få jobb her? Kva har du engasjert deg i etter at du kom til var moglegheit for å få jobb der. Nei eg vil ikkje sei det, hadde opp til fleire å velje mellom Leikanger? i regionen, men når Fatlatunellen vart ferdig så var valet Eg har trent litt med damehandball-laget til Syril, og eg Liknar arbeidet du gjer no på arbeidet du enkelt. er medlem av treningssenteret på Saften. Eg er imponert gjorde før? over alle idrettsaktivitetane. Eg pleide å driva ein pub i Brighton, noko som kunne Du har vore involvert i nokre arrangement her vera svært travelt. Spesielt når kokkane ikkje møtte opp i vinter? Du likar å gå på fjellturar? på jobb. Då måtte eg gjera all matlagingga sjølv. Vi har Ja, på Systrond er det nesten for lett å engasjere seg. Ja, det stemmer. Det er så mange valmoglegheiter her i god tradisjon for matlaging i familien min. Eg er ikkje Eldsjeler får med nye tilflyttarar og andre som vil vera området. Eg likar å gå på ski og fotturar i fjellet, men eg faglært kokk, men eg elskar matlaging! aktive. Eg var med under NM i fjelltelemark si prosjektgruppe som medie-koordinator og blei fanga opp av Korleis har de funne dykk til rette her? driv ikkje med ekstremsport! Så du likar friluftsliv skal du ha ferie her i Kjeringi Open, der eg i år har hatt jobben som prosjektleiar. Moro, lærerikt og spennande. Det er flott å sjå at for at vi skal føla oss velkomne. Vesle Aslak kom til verda Vi har funne oss godt til rette, og mykje har vorte gjort sommar? Eg har berre litt ferie i år, men eg gledar meg til fjellturar ein får med nærare 150 funksjonærar år etter år. Veka i før jul, så vi har hatt hendene fulle! Dette er ein god stad når snøen forsvinn. Og så gledar eg meg til å spele sandvolleyball ved fjorden etter jobb. Ja, det vert koseleg på forkant av arrangementet pyntar folk opp med kosting, for barn å vokse opp, og vi har nettopp flytta inn i vårt blomar og slik for at det skal sjå fint ut når deltakarane eige hus! Vi er takknemlige for å vera her. Eg elskar den ein varm sommardag! Eg er dog ikkje sikker på om eg passerar. Så eg benyttar no anledninga til å takke dei på flotte naturen i dette området, men har ikkje fått nytta kjem til å symja mykje i fjorden. det varmaste på vegne av Kjeringi Open. meg nok av den! Eg ser verkeleg fram til å gå på ski neste Det sosiale livet har du fått mange vener? sesong. Frå den nye heimen vår kan vi gå på ski frå inngangsdøra om vinteren. Kva gjorde de med veret i år? Folk er flinke til å finne på ting og til å invitere andre På fjellet hadde dei til tider 5 meter sikt før start. Likevel med. Sist laurdag hadde vi bålkveld på stranda. Det var var det mange positive fjes, og eit magisk augneblikk då Er det nokre ting du ynskjer å utvikla i jobben? ein flott gjeng der! Roar drog i gang Kjeringi-sangen i høgfjellet i vassrett Vi planlegg å ha ein grillfest i løpet av sommaren. Vil det snødrev. NM i fjelltelemark var ein morsom sak. Veret Dette er din fyrste faste jobb etter studiane ikkje vera flott å sitja ute på framsida ein varm sommarkveld? Ein kan vera sosial og nyta god mat og god drikke. var ikkje vår beste medspelar den dagen heller, men vi trur du at du blir her lenge? fekk gjennomført rennet med litt improvisasjon. Bonusen var at bygda fekk nye Noregsmeisterar. Til neste år kjekk jobb og friluftsaktivitetar og det er viktig for å at dette skal vera ein trendy plass, men ein ressurs for Ja, her får eg ein god kombinasjon av gode vener, ein Vi prøver òg å utvikla ei felleskapsånd. Eg ynskjer ikkje skal nokon på kurs å lære seg å kontrollere veret trivast! Det var litt vanskeleg å finna ein plass å bu, men samfunnet. Lokale råvarer blir brukt så mykje som mogeleg. Vi likar og å lage all maten sjølv, for eksempel laga no har eg ei koseleg leiligheit med fin utsikt over fjorden. Kva er di neste utfordring? Ja, det passar veldig bra! vi nyleg vårt eige bacon. Eg inviterer alle til å nyta den Komme meg i litt betre form. Eg, Verloen og Frimanslunden fer til Kaukasus og skal trakke i fjella der eit par lokale maten. veker i august, med høgder opp mot 5600 m. Colin Tattersall Leikanger Mykje leik & lite anger 2010 Leikanger Utgitt av Leikanger Næringshage Foto (frå venstre): Leikanger mannskor, Colin Tattersall, Lorraine Thompson, Ole Kristian Åset Ingen stad har alt, men tru kor høgt Leikanger ville ha kome på ein skala frå 1 til 6 ved ei spørjegransking? Det kjem sjølvsagt an på kven du spør. Men Leikanger ligg nok relativt høgt, heilt uavhengig av kven ein spør: På utdanningsnivå, på «god-å-bu-i-kommune» og på klima. Det har systrendingane godt av kvar dag. Kommunen har eit yrande organisasjonsliv og det er stor aktivitet på fritida. Denne avisa gir deg ei lita oversikt over livet i Leikanger anno Gøymde skattar ved fjorden s. 5 Innvandrar for Vårherre s. 18 Sognaquiz s. 24 Etter arbeid Dei fleste av oss jobbar i tretti-førti år, og i desse åra er det jobben som styrer livet. Kva skjer den dagen vi får fri for resten av livet? Ut med plikter Den sosiale songen Avis i blodet Likar du å lese bøker? L14 Leikanger Fritida viktig Arbeidsro under hotelltaket Store installasjonar i mange silkelag, tekstilkunstnar Janne Nes er attende på hovudsporet denne våren. Leikanger 15 Innvandrar for Vårherre Diktaren Jakob Sande hevda at alle er sunnfjordingar for Vårherre. Me sunnfjordingar brukar det gjerne som forsvar når nokon vil tøysa med oss. Frå gammalt av har det vore slik at sogningane liksom var dei gjevaste her frå fylket, medan sunnfjordingen var lite å samla på. Slik er det ikkje lenger. Tre nye om bygda Håvard er liten og ser uskuldig ut, men er eigentleg litt villmann. Han kan vera på Kjeringi før andre er fått ned søndagsfrukosten. Heidi er ein nyutdanna fersking som no har funne seg ein plass å bu ved fjorden. Stuart er ein typisk engelsk pubvert som omgir seg med godt humør. Ein annan aktiv nyinnflyttar, Colin, har snakka med dei. Foto: Lorraine Thompson Oppdragsgivar: Leikanger næringshage Oppdrag: Avisdesign Saften eit innvandrartiltak som har vorte innfødd Bygda med dei mange tungemål 18 Leikanger Bygda som er både framtidsretta og verneverdig L Håvard Nesbø Heidi Ravnestad Stuart Bibby Leikanger 19

9 DØME SAMPLES * Fotografi

10 Oppdragsgivar: CeLIM, Mazabuka, Zambia Oppdrag: Dokumentasjon

11

12 Oppdragsgivar: Nowspar, Lusaka, Zambia Oppdrag: Dokumentasjon

13

14 Oppdragsgivar: Morgenbladet Oppdrag: Portrett Marius Holst

15

16 Oppdragsgivar: Privat Oppdrag: Dokumentasjon bryllaup

17

18 SAMPLES DØME * Forlagsredaktør

19 Formgivar: Aud Gloppen / Blæst design Trykk: Fälth & Hässler Utgivingsår: 2009 Fakta: Innbunden, 24 x 26 cm, 336 sider, gullpreg * Historie

20 Ave Jamagáta, 1994, 37 x 53 cm, akvarell/collage Nattejegeren, 1998, 90 x 120 cm, olje på lerret Veien til Fru Luna, 2000, 120 x 90 cm, olje på lerret * Kunst «Eg må kill some darlings.» Jaha, hvordan har du det, da? spør han. Han står inne på atelieret. Alene. Bare ham og bildene. Hva skal vi gjøre nå? Prøve med litt rødt, kanskje? Hva sier du til det? Og kanskje en anelse oker her? Han kan snakke med flere bilder på én gang. Ta frem ett bilde som har stått noen dager, spørre hvordan det går, om det er på tide med en ny farge? Eller han stiller opp et annet og setter seg på en stol. Bare ser på det halvferdige maleriet. Gransker det for å finne ut hva han må gjøre for å få den rette balansen, den rette harmonien. Han kan bli opprørt når bildet ikke samarbeider. Ja, når du skal være så vrang så kan du få stå her en tid, kan han si. Ergerlig snur han det halvferdige maleriet inn mot veggen. Så prøver han videre med et annet. Han leker seg, eksperimenterer med former, tester farger, følger innfall og ideer. Lerretet fylles, lag legges på lag, tas bort, fylles på nytt. Han er åpen for alt, helt til maleriet begynner å få sin form. Han har ingen prestasjonsangst, bare forventninger, er nysgjerrig på hva som nå skjer. Ofte er det han som styrer, men like gjerne er det maleriet selv som bestemmer veien. Da følger han bare etter. Men så, når maleriet har fått en retning, når han ser hvor han vil, når han kan ane hvordan det skal bli da overtar disiplinen. Ofte må han drepe sine «darlinger». De vakreste av dem. De små feltene i bildet som er blitt så uendelig vakre, men som ikke passer inn i helheten. Det skjærer ham i hjertet. Det er grusomt. Helst ville han tatt vare på alt. Han er en samler. Hater å kaste noe. Hjemmet hans er et museum av minner. Små, store. De henger på veggene, de står på gulvet, de ligger i skap og skuffer. I den romslige gangen har han en glassmonter full av småting; leker fra barndommen, suvenirer, små kikkerter, ulike instrumenter, penner, nøkler, kuler, merker. Han nøler, men så må han gjøre seg hard og male et brutalt strøk over. Han rydder opp. Fjerner varsomt alt det overflødige. Skraper bort, glatter ut, flytter rundt. Til han aner slutten. Til han kan skimte målet. Da kommer nervene. 80 Formgivar: Halvor Bodin Trykk: PDC Tangen Utgivingsår: 2006 Fakta: Innbunden, 24 x 26 cm, 144 sider 98 Arbeidet ble utført i tre og betong og fullført i En voldsom opplevelse. Han hadde lært mye, og det hadde utviklet seg et fint vennskap mellom ham og Johannessen. De tok lange bilturer sammen, pratet og lo. Ofte hadde de dypsindige samtaler om kunsten og livet, like ofte lo de seg fra sans og samling. De delte den samme gutteaktige, absurde og fantastiske humoren. Ofte ble historiene så elleville at de kjørte feil og kom på de merkeligste avveier. Da lo de seg halvt fordervet de mange milene de måtte kjøre tilbake. Vanvittige turer, sier Jens Johannessen. Han står midt i sitt atelier på Snarøya i Bærum og snakker som en foss. En praktfull mann. Svært hyggelig, svært varm. Og hvilken sangstemme! Glimrende. Helt glimrende. Du må be ham synge for deg. Jo, jeg har dyp respekt for ham. Og i ny og ne har han noen jævlig kloke tanker i hodet sitt også. Jævlig kloke. Om jeg kan ha lært ham noe? Kanskje, det vet jeg ikke, det er i tilfelle at jeg ba ham slutte å bukke. Han var jo løpegutt i Bærum Høyre til han stupte. Alle forlangte alt av ham. Du må slutte å gå rundt og bukke. Det nytter ikke å bukke hvis du skal male, sa jeg. Du må gjøre det du må, og så får andre si hva de vil. Jeg vet ikke om det hjalp. Kanskje gjorde det det. Jeg tror det. Johannessen vil ikke si noe om kollegaens kunst. Hvorfor skal jeg det? Det trenger jeg da ikke. Han går sin vei, jeg går min. Han har funnet sin nisje. Det gjør meg godt. «Å laga knivar var særs hyggeleg, og i ein periode særs viktig for meg. Men det er eit avgrensa format. Eg hadde heile tida behov for å gå djupare ned i materien.» Johannessen lærte ham å bruke øynene, lærte ham å sortere. Skille ut det viktige, kaste det middelmådige. I denne perioden hadde han kjent at det var dette han ville drive med. Følt det sterkt. Likevel hadde han ikke turt å kaste seg ut i det, ville ikke oppgi tryggheten. Men nå, uten jobb, uten styrke til å møte andre mennesker, uten lyst til å se dagslyset gikk han bokstavelig talt i kjelleren. Han tok med seg et stykke ibenholt som han hadde liggende og ble borte i tre døgn. Viste seg av og til for å spise, så gikk han ned igjen, alvorlig og konsentrert. Han sov nesten ikke.

21 Formgivar: Silje Nes / Torill Henriksen, Blæst Design Trykk: Spindylus Utgivingsår: 2009 Fakta: Innbunden, 22,5 x 24,5 cm, 244 sider * Reise

22 Formgivar: Silje Nes Illustratør: Stina Langlo Ørdal Trykk: Spindylus Utgivingsår: 2009 Fakta: Innbunden, 16,7 x 23,8 cm, 218 sider, leseband, Utmerkingar: Gull i Årets Vakreste Bøker 2009 * Barn

23 Av Bente BrAtLunD * Barn Formgivar: Silje Nes Illustratør: Gunvor Rasmussen Trykk: Spindylus Utgivingsår: 2006/2007 Fakta: Innbunden, 16,7 x 23,8 cm, leseband Utmerkingar: Nynorsk barnelitteraturpris / Sølv i Årets Vakreste Bøker 2008 Det var ein gong eit trampetroll som hadde så lyst til å dansa. Kvar gong han høyrde musikk, rykte det i foten hans, og det song i kroppen. Det var like før han reiste seg og svinga seg rundt. Men så hugsa han at han var eit trampetroll, og dei dansar ikkje. Slik er det berre. Trampetroll er store og tunge, og dei trampar gjennom skogen. Dei er alvorlege, og ofte sit dei berre på stubben og grublar over det som er trist i verda. Dei har mykje å tenkja på. Men trampetrollet som ville dansa, han sat der og tenkte på kor kjekt det kunne vore om berre alt var annleis. Tenk om beina hans hadde vore tynnare og føtene mindre. Eller tenk om han hadde vore ein Gladsvins eller ein Lystsprett. Tenk om! 22 23

24 Simone Stibbe form & foto Leitevegen 44 NO-6863 Leikanger Norway