DETALJREGULERING MASSEDEPONI, STORLER FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver Terminalen Entreprenør AS Rapporttype Planprogram DETALJREGULERING MASSEDEPONI, STORLER FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 2 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: Storler 1 Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Eigil Kosi Jaren Kontrollert av Eirik Lind Godkjent av Eirik Lind Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet Høringsutkast IKAP 2 massedeponi i Trondheimsregionen Overordnede planer Krav om planprogram og konsekvensutredning PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Tilstøtende planer OM PLANOMRÅDET Beliggenhet Avgrensning av planområdet Atkomst Landskap og naturmiljø Grunnforhold BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER Alternativer ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Metode Konsekvenser for miljø Overvannshåndtering Anleggsvirksomhet/ gjennomføring Risiko og sårbarhetsanalyse OM REGULERINGSPLANARBEIDET Reguleringsplanens dokumenter Reguleringsprosessen Informasjon og medvirkning Foreløpig fremdriftsplan Ramboll

4 4 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en privat reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens Hensikten er å legge til rette for økt landbruksareal i området, hvor man på veien dit benytter området til å deponere rene masser. På bakgrunn av all aktiviteten i området, med etablering av godsterminal, utbedring av E6 mellom Tonstad og Jaktøyen og ny Fv. 704 mellom Sandmoen og Tulluan, vil det være behov for massedeponi i disse sakene, men også som følge av ringvirkningene. Oppstartsmøte med kommunen ble gjennomført Høringsutkast IKAP 2 massedeponi i Trondheimsregionen Området er foreløpig vurdert i IKAP-arbeidet med å finne områder for massedeponering i Trondheimsregionen. Konklusjonen i høringsutkastet er at området ikke tilrås brukt til deponering av masser. Bystyret i Trondheim kommune har sendt høringsuttalelse til planen, fattet i vedtak den , om at området på Storler kan vurderes som deponiområde. Det presiseres at det i reguleringsmessig behandling må gjøres grundige utredninger for å få vurdert hensyn opp mot hverandre. Dette innebærer hensynet til naturverdier, viltkorridor, klima og deponibehov. 1.3 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser i kommuneplanens arealdel har påvirkning for området: 11.3 I områder registrert med verdi A, B, C og D for naturtyper og vilt i kommunens forvaltningsbase for naturdata, samt større sammenhengende naturområder og viltkorridorer, skal økologiske funksjoner søkes opprettholdt. I tillegg gjelder følgende retningslinje for viltkorridor: Innenfor hensynssone viltkorridor bør det ikke tillates tiltak som forringer viltkorridorens økologiske funksjon. Alle tiltak som berører viltkorridoren må vurderes ut fra den samlede belastningen tiltakene vil ha på området. Det skal legges vekt på å opprettholde og helst forsterke/reetablere skogstruktur og vegetasjonskjermer innenfor korridoren. 1.4 Krav om planprogram og konsekvensutredning I henhold til plan- og bygningsloven 4.2 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger på miljø og samfunn. I henhold til 4.1 skal det ved varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet ved planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 med vedlegg ligger til grunn for vurdering om konsekvensutredning skal gjennomføres. Tiltaket er vurdert å slå inn under 3 c reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Hvor det i dette vedlegget er pkt. 11 k, større deponier på land og i sjø, som slår inn.

5 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 Utover dette er det også vurdert at planarbeidet vil medføre konsekvensutredning ettersom det er sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med verdifull naturtype av verdi A eller B, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art. Denne vurderingen er basert på eksisterende kartdatabase fra Trondheim kommune, men hvor utredningen vil oppdatere kunnskapsgrunnlaget i området. Ramboll

6 6 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2. PLANSTATUS 2.1 Kommuneplanens arealdel Planområdet er avsatt til landbruks-, natur-, og friluftslivsområde i gjeldende kommuneplan. Hensynssone for viltkorridor strekker seg over hele planområdet. Planområdet Figur 1: KPA Tilstøtende planer Detaljregulering E6, Storler Sentervegen, Gjeldende reguleringsplan for ny E6 ligger inntil planområdet. Planen regulerer en utvidelse av dagens E6, med omkringliggende areal. Blant annet er det regulert en viltovergang som vil komme i direkte kontakt med området for denne planen. Planene for ny E6, med tilhørende anleggsbelte, har direkte innvirkning på planområdet ved at midlertidig anleggsvei legges inne i området som i dag er skogområde. Ved opparbeidelse av anleggsvegen vil ca. 150 m3 tømmer flises opp og deponeres innenfor området. I planene, som også inkluderer sideareal og midlertidig anleggsveg, skal det deponeres m3 leirmasser, som stabiliserende tiltak i Lersbekken. I tillegg skal det flyttes m3 masser ved etablering av anleggsvegen. Ny vegtrasé vil hovedsakelig gå over produktivt jordbruksareal. Tiltakene i sin helhet medfører at arealet som tilsynelatende er uten stor påvirkning reduseres i størrelse, og barriereeffekten vil bli større, særlig i anleggsfasen.

7 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 PLANOMRÅDET Figur 2: Gjeldende reguleringsplan for oppgradering av E6 PLANOMRÅDET Figur 3: Midlertidig anleggsvei mot dagens skogområde Logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Det har pågått utredninger i forhold til hvor nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen skal etableres. På bakgrunn av utredninger anbefaler Jernbaneverket at man skal gå videre med alternativet hvor ny godsterminal lokaliseres på Torgård. Planområdet grenser til mulig fylling for jernbanesporene som vil kunne blir etablert. Ramboll

8 8 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM PLANOMRÅDET Figur 4: Konseptløsning for etablering av logistikknutepunkt på Torgård I området hvor logistikknutepunktet er tenkt etablert ligger det godkjente tillatelser for å deponere rene masser. Dette er delvis gjennomført. Potensielt kan det fylles ca. 2,8 mill. m3 innenfor dette området, men hvor de godkjente tillatelsene er mindre. Dersom knutepunktet skal etableres på Torgård må de allerede deponerte massene fjernes. Logistikknutepunktet er tiltenkt å ligge på kote + 129, men hvor den godkjente oppfyllingen vil ligge mellom kote +150 til +160.

9 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 3. OM PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger helt sør i Trondheim kommune, nært kommunegrensen til Melhus. Det ligger mellom Brøttemsvegen og Røddevegen, nært inntil eksisterende E6. Området grenser mot øst til eksisterende grusuttak på Torgård. Mot vest krysser planområdet Dovrebanen, ned mot Bekkenget. Figur 5: Oversiktsbilde 3.2 Avgrensning av planområdet Plangrensen tar utgangspunkt i de eiendommen hvor grunneierne ønsker å etablere et massedeponi. I tillegg er grensen avgrenset av reguleringsplan for E6, som nå bygges nord for planområdet. Mot øst avgrenses planen av områder som i dag benyttes til landbruk. Figur 6: Plangrense Ramboll

10 10 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planområdet omfatter deler av følgende eiendommer med gnr/bnr: 215/1, 215/2, 215/3, 215/7, 216/1, 313/1, 313/3. I tillegg til private grunneiere er Jernbaneverket grunneier i planområdet. 3.3 Atkomst Planarbeidet vil løse mulige adkomster til området. Dette er avhengig av både utformingen av deponiet og hvordan etappene løses. Mulige adkomstveier til planområdet er fra Røddevegen i vest, fra Brøttemsvegen i øst eller ved videre bruk av opparbeidet anleggsvei langs ny E Landskap og naturmiljø Området består i dag av fulldyrka jord, som varierer i kvalitet fra svært god til mindre god, innmarksbeite, samt skogarealer med høy og middels bonitet. Store deler av skogområdet består av ravinedaler og er i kommunens kartdatabase klassifisert som svært viktig lokalt. Naturtypen ravinedal har fått et økt fokus etter at den ble vurdert som sårbar i rødlistevurderingen av naturtyper i 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011). Området er oppholdsområde for en rekke arter. Som følge av utbygging av ny E6 er noe av skogen fjernet for å etablere anleggsvei og det gjøres tiltak langs Lersbekken for å sikre den mot erosjon. 3.5 Grunnforhold Planområdet ligger innenfor to faresoner for kvikkeleire, Bekkenget og Litj-Ler, hvor begge er definert med faregrad høy. Figur 7: Kvikkeleiresoner. Planområdet er markert med svart sirkel. Kilde: NVE skredatlas Det er påvist kvikkleire ved to punkt innenfor planområdet, samt både nord og sør for oppfyllingsarealet. Tidligere grunnundersøkelser konkluderer med at det er varierende stabilitet i området, hvor den ikke er tilstrekkelig mot øst, men vurdert som tilstrekkelig lengst mot vest i

11 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 området. Det har tidligere vært observert flere ras i tilknytting til Lersbekken, trolig som en følge av en økning i vannføringen pga. etablering på Heggstadmoen. Igjenfylling av ravinedalene vil generelt bedre stabiliteten lokalt i de bratte ravineskråningene, og dermed bidra positivt til områdestabilitet ved at det reduserer risikoen for lokale initialskred. Stabiliteten ved avslutning av fyllingen i nedre del må ivaretas. 4. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER 4.1 Alternativer 0-alternativet 0-alternativet innebærer en videreføring av den arealfordelingen som er vist i kommuneplanens arealdel. I tillegg skal det tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket. Dette alternativet vil være referansealternativet for vurdering av konsekvenser. Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer en oppfylling av et areal på ca. 375 dekar. Det er foreløpig beregnet en kapasitet på ca. 3,0 mill. m 3. Intensjonen med oppfyllingen er å skape et sammenhengende areal som kan benyttes til enten jordbruk eller skogbruk, samt reetablere viltkorridoren som i dag går gjennom området. Fyllingen vil ha en jevn helning på 1:8 fra nord mot sør. Adkomst til planområdet vil avklares gjennom konsekvensutredningen og planforslaget. Alternativet innebærer at alle massene som deponeres er rene masser iht. Trondheim kommunes faktaark nr. 50, revidert Ramboll

12 12 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 5.1 Metode Planforslaget med tilhørende konsekvensutredning vil omhandle ett alternativ i tillegg til 0- alternativet. Dette innebærer en oppfylling av området med opptil ca. 3,0 mill. m 3 rene masser. De tema hvor konsekvensene av tiltaket ansees å være størst vil bli utredet, enkelte tema vil bli omhandlet i risiko- og sårbarhetsanalysen og de øvrige temaene vil bli omtalt og vurdert i planbeskrivelsen. Fordeling av de ulike temaene: TEMA Landskapsbilde Naturmangfold Trafikk og trafikkavvikling Naturressurser/Landbr uk Barn og unges oppvekstsvilkår Utslipp Anleggsvirksomhet/ gjennomføring KONSEKVENS UTREDNING x x x PLANBESKRIV ELSE x x x x RISIKO- OG SÅRBARHETS ANALYSE METODIKK / REFERANSER Håndbok V712 benyttes så langt det er hensiktsmessig DN-håndbok nr. 13 (Miljødirektoratet) og håndbok V712 Trafikkberegninger, trafikknotat Arealregnskap. Vurderinger Vurderinger Beregninger. Vurderinger Vurderinger knyttet til drift av området Overvann x Geotekniske forhold X Beregninger, ROSmetodikk. Kjemikalieutslipp X ROS-metodikk Støy/luft X ROS-metodikk T Beregninger. Hendelse på veg X ROS-metodikk. Trafikknotat. 5.2 Konsekvenser for miljø Følgende tema er vurdert å ha størst betydning for planarbeidet, hvor tema landskapsbilde og naturmangfold skal konsekvensutredes. De øvrige tema vil tilstrekkelig vurdert i planbeskrivelsen og i ROS-analysen Landskapsbilde Problemstillinger Med en oppfylling innenfor planområdet vil landskapsbildet forandres i forhold til dagens situasjon. Hvordan ulike volumer tilpasses de eksisterende strukturene som omkranser planområdet vil være en problemstilling.

13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 Utredes Det skal utredes hvordan tiltaket planen legger til rette for påvirker de visuelle kvalitetene i området, hvordan tiltaket er tilpasset omgivelsene og hvordan nærvirkning og fjernvirkning det nye landskapsbildet gir. Metode Det tas utgangspunkt i Statens vegvesen sin håndbok V712 Konsekvensanalyser for verdi og omfangskriterier. Konsekvensen baserer seg på en syntese mellom verdi og omfang Naturmangfold Problemstillinger Området er vist som hensynssone viltkorridor i kommuneplanens arealdel. Det er en del av Leinstrandkorridoren, som gjør det mulig for vilt å forflytte seg fra Byneset og Bymarka til Klæbu og Melhus. Området består av den sårbare naturtypen ravinedal og det er også oppholdsområde for en rekke arter. Det er ikke kartlagt om det finnes rødlistearter innenfor planområdet. Utredes Om tiltaket vil ha stor negativ innvirkning på naturmangfoldet. Hvordan tiltaket kan tilpasses eventuelle funn i området. Hvordan viltkorridoren kan reetableres etter endt deponering. Midlertidige tiltak for å sikre gjennomtrekket av vilt. Metode Eksisterende litteratur innsamles. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune og lokalkjente kontaktes for informasjon om området. Dette omfatter både funksjonsområder for vilt, naturtyper og rødlistearter. Det vil også bli gjennomført søk i nasjonale databaser over karplanter, moser, sopp og lav. Det vil gjøres supplerende feltarbeid der viktige naturtyper etter Miljødirektoratets sin håndbok nr. 13 (rev. 2014, utkast for utprøving) registreres. Det samme gjelder rødlistearter (Kålås et al. 2010). Influensområde Følgende inndeling av influensområdet for fagtema Biologisk mangfold anses som fornuftig mht. å fremskaffe beslutningsrelevant informasjon: Planområdet hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter anses som relevant for utredningen og Et areal på opptil 2 km på hver side av området hvor viltområder som kan tenkes påvirket av inngrepet og andre viktige trekk på landskapsnivå (større systemer og strukturer, f.eks. bekker og vilttrekk) som er kartlagt Naturressurser Oppfylling av området medfører endringer i arealbruk både under og etter oppfylling. Det utarbeides et arealregnskap som viser endringer for dyrket mark og skog innenfor planområdet, før undervis og etter tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for jordkvaliteten i området over tid. Det må gjøres vurderinger av hvorvidt kvaliteten på området som landbruksjord blir forringet av oppfyllingen Forurensning Støy På grunn av den forventede trafikkveksten, samt anleggsmaskiner inne på området vil støybelastningen i nærområdet trolig øke. Dette må dokumenteres og avbøtende tiltak sikres i planforslaget. Ramboll

14 14 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Støv Støvpåvirkning av nærområdet, som en følge av deponeringen, må avklares. Eventuelle avbøtende tiltak skal innarbeides i planforslaget. Avrenning til vann og vassdrag De eksisterende bekkene som grenser til planområdet har utløp i Søra, som igjen har sitt utløp i Gaula. Ved deponering av masse vil avrenningen fra deponiet havne i disse bekkene på grunn av helningen på terrenget. Avbøtende tiltak må vurderes i planforslaget. Utslipp På grunn av nærhet til byen og et område i utvikling antas et deponi her å sørge for mindre transport av massene som skal deponeres enn om det ikke lar seg deponere innenfor planområdet. Planarbeidet bør se på konsekvensene av utslipp knyttet til massetransport kan reduseres ved at massedeponiet etableres, fremfor at all masse i nærheten fraktes til allerede godkjente deponiområder Trafikk og trafikkavvikling På grunn av deponiets størrelse vil det være et betydelig transportbehov til og fra området i mange år fremover. Det er viktig at det legges til rette for gode adkomstårer fra hovedvegnettet slik at den nye trafikken ikke skaper problemer for øvrig vegnett. Det skal utredes alternative adkomstløsninger, hvor det mest fordelaktige inngår i planforslaget. Påvirkningen av tiltaket for tilstøtende hovedvegnett skal beskrives. 5.3 Overvannshåndtering Området er preget av tidvis stor vannføring og erosjon i Lersbekken. Deler av dette er tenkt løst i sammenheng med utbygging av ny E6. Planarbeidet må se på hvordan man kan få til en helhetlig løsning for Lersbekken gjennom området, som også er dimensjonert for ytterligere økning i vannføringen. Arbeidet må koordineres med planer Statens vegvesen og NVE tidligere har utarbeidet. 5.4 Anleggsvirksomhet/ gjennomføring Det skal skisseres hvordan driften av massedeponiet skal gjennomføres. I dette inngår også beskrivelse av ulike faser og å se på muligheten for trinnvis tilbakeføring. Kontrollrutiner for å sikre rene masser må beskrives. Endelig oppbygning av deponiet og overgangen mot tilstøtende areal må beskrives og illustreres. 5.5 Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalysen skal kartlegge og forebygge uønskede hendelser i planområdet og nærliggende områder. Det skal vurderes både om området kan være utsatt for uønskede hendelser eller om tiltak i planen kan medføre uønskede hendelser. Utgangspunktet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps liste over uønskede hendelser, virkninger og tiltak. En foreløpig vurdering tilsier at analysen må se nærmere på grunnforhold, kjemikalieutslipp (olje, bensin og annen forurensning), utilsiktede hendelser på veg og støysoner ved infrastruktur.

15 FORSLAG TIL PLANPROGRAM OM REGULERINGSPLANARBEIDET 6.1 Reguleringsplanens dokumenter Reguleringsplankart Juridisk dokument som legger føringer for arealbruken i området Reguleringsplanbestemmelser Juridisk dokument som vedlegg til reguleringsplankartet. Presiserer føringer angitt i plankartet, eller gir føringer utover det som er angitt i plankartet. Planbeskrivelse Beskrivelse av planens intensjoner og virkninger planen får for området. Risiko og sårbarhetsanalyse En analyse og identifisering av risikoer og sårbarheter som planforslaget enten legger opp til, eller som allerede eksisterer innenfor planområdet. Avbøtende tiltak må innarbeides i planforslaget dersom det er ansett å ha negativ innvirkning på omgivelsene. Konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal ta for seg konsekvenser av planforslaget for ulike tema som er av stor betydning for området. Konsekvensene skal måles opp mot 0-alternativet, altså dagens situasjon. Hensikten er å redusere negative virkninger og klargjøre følgene av planen før den vedtas. Utredningen kan blant annet bringe frem avbøtende tiltak for at plan og tiltak skal kunne gjennomføres. Illustrasjonsplan Illustrasjonsplanen viser hvordan planområdet er tenkt utformet og anses som veiledende for videre utforming av planområdet. Denne planen er mer detaljert enn hva reguleringsplankartet er, og kan gjøres juridisk bindende gjennom bestemmelsene til planen. En illustrasjonsplan for massedeponi kan f.eks. illustrere hvordan det nye terrenget vil se ut, høyder for oppfylling, eventuelle fangdammer og etappeplaner for oppfyllingen. Ramboll

16 16 (16) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6.2 Reguleringsprosessen 6.3 Informasjon og medvirkning Offentlige instanser, naboer og øvrige interessenter vil bli varslet og invitert til å delta i samrådsog medvirkningsprosesser i planarbeidet. Interessentene vil bli varslet på lovbestemt måte, samtidig som oppstart vil bli kunngjort i Adresseavisen. Det utarbeides en varslingsliste liste med offentlige og private høringsparter, som vil bli involvert i varslings- og samrådsprosessen. Det vil gjennomføres særmøter med sentrale aktører. 6.4 Foreløpig fremdriftsplan Følgende fremdriftsplan er foreløpig stipulert: Aktivitet Uke ( ) Kunngjøring av igangsatt planarbeid/ offentlig ettersyn planprogram 27 Fastsetting planprogram 52 Konsekvensutredning (KU) 6 Innsendelse av komplett planforslag med KU 9 Førstegangsbehandling av reguleringsplan 25