Områdereguleringsplan for Stranda. ROS-analyse

Transkript

1 Områdereguleringsplan for Stranda ROS-analyse 1

2 Innhold 1 Innledning Generelt Bakgrunn og formål Forutsetninger, avgrensinger og forventninger Definisjoner Styrende dokument Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser Beskrivelse av analyseobjektet Om analyseobjektet Planlagte tiltak Metode Innledning Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon

3 Sammendrag I sammenheng med områderegulering for Stranda er det krav om utarbeidelse av en ROS-analyse. Denne analysen er utarbeidet for å tilfredsstille dette kravet. Det er satt krav i planens bestemmelser knyttet til noen tema som er avdekket (flom, miljø, overvann, støy etc.) og i tillegg er det krav om detaljreguleringsplan for de fleste av områdene. Neste plansteg vil gi en ny mulighet for at enkelte forhold kan følges opp grundigere enn det denne ROSanalysen gjør. ROS-analysen avdekker at planen har en akseptabel risiko for liv og helse, ytre miljø, samt materielle verdier. Analysen viser at området generelt fremstår som lite sårbart knyttet til alle vurderte tema. Det er ingen tema som er vurdert spesielt sårbare. 3

4 1 Innledning 1.1 Generelt Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging, jfr. 4.3: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» I forskrift om konsekvensutredninger blir det stilt krav om at vurdering av beredskap og ulykkesrisiko skal gjennomføres i samsvar med PBL 4.3. Byggteknisk forskrift - TEK 17 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK , 2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot framtidige naturkrefter. Som grunnlag for utarbeidelse av ROS-analyser i forbindelse med reguleringsplaner ligger og temaveileder 12/2011 fra DSB; «Samfunnssikkerhet i Plan- og bygningsloven». Videre stiller rundskriv T-5/97 «Arealplanlegging og utbygging i fareområder» krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder. 1.2 Bakgrunn og formål Hovedformålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling, men og å sikre bevaring av den historiske strandstaden for framtida. Dette innebærer og en oppgradering av kommunale samleveier, tilkomstveier, gang- og sykkelveier og sikring av grøntstrukturen, samt gode parkeringsmuligheter. Områdeplanen bygger på de fleste nyere/gjeldende reguleringsplaner innenfor området. Tysvær kommune er en stor grunneier og vil være tiltakshaver for mange av tiltakene. Det skal legges opp til samarbeid med private tiltakshavere og eventuelt utbygging gjennom kommunale foretak. Kommunen vil sørge for at den sentrale infrastrukturen blir bygd ut med unntak av fylkesvegen som er Statens vegvesen sitt ansvar. Målsettingen med ROS-analysen er å gi en overordnet og representativ framstilling av risiko for skade på 3. person i prosjektet, knyttet til liv og helse, ytre miljø og materielle verdier. 4

5 1.3 Forutsetninger, avgrensinger og forventninger ROS-analysen bygger på følgende forutsetninger: ROS-analysen er overordnet og kvalitativ Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet, slik dette er beskrevet av DSB. Grovanalysen omfatter farer for person, miljø og materielle verdier. Vurderingene og forventningene i analysen er basert på foranliggende dokumentasjon om prosjektet. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Den omhandler enkelthendelser og ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 1.4 Definisjoner Tabell 1.4 definisjoner Uttrykk DSB Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Klif Beskrivelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på menneske, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller regne ut risiko. Risikoanalysen blir utført ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). Klima- og forurensningsdirektoratet NGU Norges geologiske undersøkelse NIVA Norsk institutt for vannforskning NVE Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5 Styrende dokument Tabell 1.5 Styrende dokument 5

6 Ref. Tittel Dato Utgivar NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Byggteknisk forskrift TEK 17. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 2008 Standard Norge Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdep Storulykkeforskriften FOR Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flom og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven Stråleverninfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2017 DSB 2011 DSB 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Sept 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 1.6 Underlagsdokumentasjon Intern ref. Namn Dato Utgiver Overordna Risiko- og sårbarhetsanalyse for Tysvær kommune 2015 (Kommuneros), 2012/ Tysvær Kommune 1.7 Øvrige referanser Intern ref. Navn Utgitt av SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk Offisielle kartdatabaser NVE, Klif, DSB, NGU m.fl Mal for ROS-analyse i reguleringsplan Fylkesmannen i Rogaland 6

7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 Om analyseobjektet Stranda er et gammelt og tradisjonsrikt tettsted med mange kulturminner og et variert kulturlandskap, som gjør stedet til et vakkert og særpreget tettsted. Mot nord ligger det skogkledde Kleibergsfjellet i fin kontrast til det intime tettstedet og det flate og bølgende landskapet som skråner ned mot sjøen. Mot deler av øylandskapet i Ryfylke er det en vid og åpen utsikt. Tunganes og Baustadneset rammer området inn i øst og vest, og skaper et overordnet havnebasseng med flere viker, bukter og holmer som gir strandlinjen god variasjon og særpreg. Området har et botanisk mangfold med flere kalkkrevende arter, foruten et variert kulturlandskap med eldre svartorskog, kristtorn, einermark og hagemark. I jordbrukslandskapet er viktige linjedrag med løvvegetasjon ivaretatt, noe som gir kulturlandskapet variasjon og skaper flere små og store landskapsrom. 2.2 Planlagte tiltak Viser til planbeskrivelse og bestemmelser for nærmere forklaring av tiltak som skal gjennomføres, som følge av planen. Det må og nevnes at det blir stilt krav til detaljregulering for mange byggeområder, slik at flere avklaringer vil komme senere. 3 Metode 3.1 Innledning Analysen av risiko for liv og helse for mennesker, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref.1.5.1), der risiko blir definert som: «Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse.» Risiko blir knyttet til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger og retningslinjene i DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» (ref ). Den videre analysen er utført etter følgende fremgangsmåte: Farekartlegging Gjennomgang av sjekkliste. Aktuelle farer blir identifisert. Sårbarhetsvurdering 7

8 Vurdering av om tiltaket er sårbart for de ulike farene som er identifisert. Vurdering av om tiltaket medfører økt sårbarhet for omgivelsene. For de farer som er vurdert med moderat eller høy sårbarhet, blir det definert relevante uønskede hendelser som blir vurdert med tanke på risiko. Risikovurdering av uønskede hendelser Risiko er et uttrykk for sammenhengen mellom sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensene av denne. Risiko knyttet til definerte uønskede hendelser blir vurdert ut fra risikoakseptkriteriene. Risiko blir vurdert for tap av liv eller helseskader, miljøskader og tap av materielle verdier. Risikoreduserende tiltak blir anbefalt for hendelser som er vurdert å medføre uakseptabel risiko (rød sone). For hendelser med moderat risiko (gul sone) anbefaler en risikoreduserende tiltak dersom en kan oppnå redusert risiko uten urimelige kostnader eller andre konsekvenser. Tiltaket som blir vurdert i ROS-analysen tar utgangspunkt i at områdereguleringsplanen blir bygd fullt ut. I tillegg blir det forutsatt at det utarbeides detaljreguleringsplaner med tilhørende ROS-analyser. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, blir uttrykt ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighet og konsekvensvurdering av hendelser er bygd på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Konsekvensene er vurdert med hensyn til «Liv og helse», «Ytre miljø» og «Materielle verdier». For «Materielle verdier» inngår og samfunnsverdi og sier dermed noe om konsekvensene for brudd i viktige samfunnssystem. Se tabeller nedenfor for sannsynlighet og konsekvensklasser. Tabell 3.1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader 8

9 3. Middels konsekvens Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser mener en konsekvenser på eller nær utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene i kommunen. Inndelingen kan vike noe fra kategoriene i KOMMUNEROS, ref Vurdering av risiko De uønskede hendelsene blir vurdert i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak blir vurdert. I en grovanalyse blir uønskede hendelser plassert inn i en risikomatrise gitt av hendelsene sin sannsynlighet og konsekvenser. Risikomatrise har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Tabell 3.2 Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 9

10 3.3 Risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener en sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse blir forskjøvet i matrisen. Hendelser i de røde områdene i matrisen risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i de røde områdene i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens), som på grunnlag av kriteriene ikke kan aksepteres. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsene, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i de gule områdene i matrisen tiltak bør vurderes Hendelser som ligger i de gule områdene, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som en ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost-/nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i de grønne områdene i matrisen akseptabel risiko Hendelser i de grønne områdene i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever stor ressursbruk, bør en imidlertid og vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 Innledende farekartlegging Med fare mener en tilstander som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser eller en gruppe hendelser med store fellestrekk. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, forskjellige andre forhold knyttet til denne utbyggingen, samt hvilke tema som vurderes som relevante for den etterfølgende analysen. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» (ref ) og SIGVe-veilederen (ref ) samt ulike sjekklister utarbeidet av Fylkesmannen i ulike fylker. Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til den naturlige, stedegne tilstanden som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser. 10

11 Fare Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Vurdering Området er skredvurdert av geologer hos Asplan Viak, se egen rapport. Ut fra observasjoner under befaring av mulige løsne- og utløpsområder for ulike skredtyper og faglig skjønn er det vurdert at deler av planområdet både i Stuvikleite og i Øredalen ikke tilfredsstiller lovverket sitt krav til sikkerhet i bratt terreng for sikkerhetsklasse S3 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/5000. Et noe mindre areal tilfredsstiller ikke sikkerhetsklasse S2 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/1000, og kun små områder tilfredsstiller ikke sikkerhetsklasse S1 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/100. Det er steinsprang som er dimensjonerende skredtype. Faresonen som er utarbeidet viser at friarealet over Stuvikleite bør beholdes som friareal. Dette gjelder også området over Stranda sentrum. Områder i Øredalen lagt ut som byggeområde bør begrenses i henhold til satte faresoner. Begge disse punktene er tatt hensyn til i den videre planleggingen og byggeområdet er begrenset til det som ikke er skredutsatt. Flom i vassdrag (herunder isgang), 200-års flom Havnivåstigning/springflo/ bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Temaet skred/ustabil grunn blir ikke vurdert videre. Det renner en større elv gjennom planområdet som følger Akslandvegen mot Stuvikneset i vestre del av planområdet. I tillegg finnes det flere små bekker i Øredalen og i østre del av planområdet. Området er befart på dager med tidvis svært mye regn, men det er ikke blitt observert bekker eller andre dreneringskanaler der disse er plassert i kartblad. Området består av generelt tynt løsmassedekke og lite spor etter overflateavrenning. Dette er tegn på god drenering i løsmassene. Elven i vest viser ingen tegn til større massetransport eller erosjon, og der den går under Fv 515 er den nedgravd 2-3 meter og har dermed stor vannkapasitet ved flom. Temaet flom blir ikke vurdert videre. DSB anbefaler å ta høyde for et fremtidig havnivå som er 69 cm høyere enn i dag. Det betyr at noe av bebyggelsen mellom veien og sjøen kan bli rammet av havnivåstigning. Det er imidlertid ikke planlagt nye tiltak som kan bli rammet, men det er lagt inn bestemmelser om at nye tiltak må kunne oversvømmes under kote +2,5. Temaet havnivåstigning blir ikke vurdert videre. Planområdet er åpent mot sør pga. Ryfylkebassenget, men skjerma mot nord med bratt stigende terreng. Området er relativt avskjerma mot vind, men både arealene ved sjøen og ved skråninger kan være utsatt for økning i vindstyrken. Terrenget vender i hovedsak mot sør, slik at både vind fra nordvest og sørøst blir bremsa opp. Utsatte områder blir ubebygde. Det er bestemmelser om at nye bygg blir oppført i tråd med TEK17. Soloppvarming vil gi et positivt lokalt energi/miljøtilskudd (ute og inne). Ekstremnedbør er vurdert under flom. 11

12 Fare Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved virksomhet. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Støy Ulykke ved transport av farlig gods Forurensing i grunn Vurdering Området inneholder minimalt med skog, men grenser til store areal med skog. Spesielt mot nord grenser boliger opp mot «utmarka». Som regel er det fjellskråninger og skog som sikrer avstand. Området er i dag ikke kartlagt som et fareområde for radon. Det er imidlertid kjent fra enkeltmålinger på Stranda at det har vært tilfeller av høye radonverdier som følge av grunnforhold. Nye boliger og nye bygg med offentlige formål/kontor mv. for fast opphold, skal sikres i samsvar med byggteknisk forskrift (TEK17). Det er ikke lokalisert virksomheter med brann/eksplosjonsfare i planområdet eller nærområdet (100 m fra plangrensa) med unntak av bensinpumper på den østre kaien. Bensinpumpene skal videreføres innenfor område for kai. Brann- og eksplosjonsfarlige væsker og gasser må lagres i samsvar med gjeldende krav og forskrifter. En forutsetter at alle kravene knyttet til dette blir ivaretatt av de som driver bensinpumpene. Det er ikke lokalisert virksomheter med potensiale for kjemikalieutslipp eller annen forurensing i dette området med unntak av bensinpumpene. Det er rutiner og standardkrav til bensinstasjoner, slik at denne ikke utgir en stor fare med risiko for utslipp. Trafikkgrunnlaget er svært lavt i planområdet og det er ikke registrert industri eller lignende som bidrar til vesentlig støy. Statens vegvesens støyvarselkart med grunnlag i trafikk framskrevet til 2040 viser også lave støynivå. Planen vil ikke føre til en merkbar endring i støynivå. Transport av farlig gods skjer midt gjennom planområdet, men det er relativ sjelden. Sannsynligheten for at denne typen hendelser kan inntreffe er svær lav. Konsekvensene for område/tilgrensede områder langs hovedveiene, vil kunne reduseres med økende byggegrense. Størrelsen på ulykkene vil variere, og ulykker som rammer områder lenger vekk fra vegen vil oppstå sjeldnere. Mulige akutte tiltak ved uhell som lukking av vinduer/ventiler/luftinntak og i ekstreme tilfelle ved evakuering vil være tilstrekkelig. Det er ikke registrert forurensing i grunnen. Områdene er lite påvirket av aktiviteter som kunne ha gitt forurensing i grunnen, men det kan heller ikke utelukkes i enkelte områder. Kommunen har fokus på at tilkjørte masser skal være rene, òg ift. radoninnhold. Ved bensinstasjoner er det alltid fokus på forurensing av grunnen. Det er rutiner og standardkrav til bensinstasjoner, slik at denne ikke utgjør en stor risiko for forurensing av grunnen. 12

13 Fare Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftstasjon/ elforsyning Drikkevannskilder Vurdering Det fins høyspente luftlinjer gjennom planområdet. Plankartet viser fareområde for høyspentanlegg. Det er flere trafostasjoner innenfor planområdet. Framtidige plasseringer er ikke avklart. I bestemmelsene er det krav om hensyn/avklaring av høyspentlinjene, samt presisert at hensynene faller bort når anlegget er utført med kabler. VA-anlegg er eksisterende og det er nye pumpestasjoner for vann og spillvannsledninger. Det er laget planer for en overordnet struktur og utbygging i Tysvær og for Stranda, slik at det ikke vil være knyttet farer til overordnet anlegg. VA-ledningsnettet som skal legges skal i stor grad følge de kommunale veiene, men må òg følge gjennom grøntstruktur og langs eller i vann, jf. overordna planer. Konkrete løsninger vil bli vurdert i forkant av detaljplanlegging/byggefasen. Områdereguleringsplanen legger opp til flere trafikksikringstiltak: 30 m-soner langs samle og tilkomstveier, gang-sykkelveier og fortau, rene gangveier. Planlagte turveier kan òg være en bidragsyter til å øke trafikksikkerheten. Ulykkessannsynligheten og potensialet for skader vil trolig bli lavere enn det historikken viser. Gang- og sykkelveier og lokale veier kan fungere ved ulykker for nødetatene og som omkjøringsløsning med trafikkdirigering. Ingen kraftstasjoner eller større el-anlegg ligger i planområdet. Det er flere nettstasjoner innenfor området, som må videreføres eller erstattes. Utbyggingen kan utløse behov for flytting av nettstasjoner og behov for nye nettstasjoner i område. Dette blir avklart ved detaljregulering. Ingen, men det er enkelte private brønner. SÅRBARE OBJEKT: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Det er en helse- og omsorgsinstitusjon i området. Det er ikke aktuelt at det skal bygges flere slike funksjoner innenfor planen, da disse funksjonene er samlet i Hinderåvåg. Viktige offentlige bygg Kulturminne Doktorboligen samt museumsbyggene ligger innenfor området og krever hensyn, slik at de er sikret mot potensielle farer. Eventuelle konsekvenser av nye funksjoner innenfor sentrumsområdet må avklares ved detaljregulering. Det er mange SEFRAK registrerte bygninger og kulturminner innenfor planområdet. Området rundt Sandsgård er vist med båndleggingssone i planforslaget, og har i reguleringsbestemmelsene krav som skal sikre vern. 13

14 Fare Natur Vurdering Naturverdiene i området er kartlagt og vurdert. Det er to områder som krever oppmerksomhet. Det er ålegrass i havnebassenget og sjøfugler på Amdalsholmen som krever hensyn i den videre detaljplanleggingen. Amdalsholmen er sjøfuglreservat og har ferdselsforbud i hekketiden. Dette skal følges opp ved detaljregulering/utbygging. BEREDSKAP: Tiltak som virker inn på arealplanleggingen Utrykningstid brannvesen og ambulanser Det er påbegynt bygging av ny brannstasjon i Hinderåvåg og det er her legeberedskap med en ambulanse i tillegg til at det er etablert vakt/varslingssystem for å tilkalle mer personell og utstyr ved behov (det jobbes med en plan for felles legevakt for Ytre Haugalandet). Det er kort utrykningstid til de viktigste funksjonene fra Hinderåvåg. I forhold til høye bygg bør det vurderes om det er behov for høydeberedskap hos brannvesenet i detaljplaner. Vanntrykksoner/slokkekapasitet Vanntrykksoner er tilpasset utbyggingen og slokkekapasitet er vurdert ifm. overordnede planer. På bakgrunn av den innledende farekartleggingen ovenfor, er det ikke funnet tema som er relevante for en overordnet sårbarhetsanalyse. Det er derfor ikke nødvendig med en sårbarhets- og risikovurdering for noen av de temaene som er gjennomgått i farekartleggingen. 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 Konklusjon Planområdet fremstår generelt med de tiltakene som er beskrevet, som lite sårbart for alle tema. Det har blitt gjennomført en innledende fareindikasjon, som ikke har avdekket behov for sårbarhetsvurdering av enkelte tema fra den innledende farekartleggingen i denne planfasen. Alle nye områder skal inngå i detaljreguleringsplaner. I denne planfasen vil det være behov for oppfølging for enkelt tema. Det er ikke behov for tiltak utover det som er beskrevet og inkludert i bestemmelsene. 14

15 15