Handlingsplan

Transkript

1 Handlingsplan Psykisk helse, rus, og vold i nære relasjoner

2 Handlingsplan, Psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Øvre Eiker kommune Lay-out: Eiker Trykkeri AS Øvre Eiker kommune Rådhuset, 3300 Hoksund Tlf.:

3 Innhold: Aktuelle www. linker...s. 3 Rullering av handlingsplanen...s. 3 Kap. 1 Felles innledning...s. 4 Kap. 2 Oversikt over tjenestetilbud...s. 6 Kap. 3 Psykisk helsearbeid...s. 8 Kap. 4 Rusmiddelarbeid...s. 11 Kap. 5 Vold i nære relasjoner...s. 16 Kap. 6 Oppdage varsle...s. 19 Kap. 7 Samarbeid...s. 20 Kap. 8 Mål og tiltak...s. 21 Aktuelle linker Øvre Eiker kommune: Boligsosial handlingsplan : Habiliterings- og Rehabiliteringsplan : Oppvekststrategi: Rullering Handlingsplan for psykisk helse, rus, og vold i nære relasjoner rulleres etter to år. 3

4 1. Felles innledning Øvre Eiker kommune er en visjonsstyrt samfunnsaktiv kommune. Visjonen Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker er styrende for all kommunal virksomhet. Øvre Eiker kommune har innbyggere og er sentralt plassert mellom Kongsberg og Drammen - bare 6 mil fra Oslo. Hokksund er administrasjonssenter med 8000 innbyggere. Kommunen har en utstrekning på 422 km2 med en vakker og variert natur. Innbyggernes livskvalitet avhenger av gode kommunale tjenester og samfunnsengasjerte innbyggere som stiller opp for fellesskapet. I tillegg til tjenesteyting har derfor kommunen en viktig rolle som inspirator og tilrettelegger for frivillig samfunnsinnsats. VERDIMANIFEST For vel 10 år siden utarbeidet lag, foreninger, organisasjoner og institusjoner et verdimanifest for Øvre Eiker-samfunnet. Kommunestyret har sluttet seg til manifestet som har følgende overordnede verdier: Å fremme medmenneskelighet, vise respekt for hverandre og utvikle toleranse i møte med det som er fremmed. Handlingsplanen legger disse verdiene til grunn for utforming av mål og tiltak. ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM (AGP) Kommunens AGP er en kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Hensikten med AGP er å utvikle Øvre Eiker-kompetanse; forme en felles kultur, en felles identitet og et felles positivt klima som skal prege alle våre arbeidsplasser. 4

5 PLANSTATUS Handlingsplanen er en rullering av to planer: Rusmiddelpolitisk handlingsplan for og Plan for psykisk helsearbeid for I tillegg er det for første gang utarbeidet mål og tiltak vedrørende Vold i nære relasjoner. Hvorfor en felles Handlingsplan? Psykiske problemer, rus, og vold i nære relasjoner henger ofte sammen. I mange tilfeller strever enkeltpersoner eller familier med sammensatte problemer. Løsningen ligger ofte i å kunne forstå helheten og sette inn tverrfaglige, skreddersydde tiltak i nært samarbeid med flere fagområder og på flere nivåer. Vi ønsker en felles plan for å understreke behovet for samarbeid og helhetlige løsninger og ha fokus på hele mennesket! SAMARBEID Samarbeid er suksessfaktor nummer én for å lykkes på de områdene planen omfatter. Et stort antall personer, fagmiljøer og samarbeidspartnere på flere nivåer må kunne samarbeide på en effektiv og tillitsfull måte - jfr også samhandlingsreformen. Helhetlige løsninger der flere samarbeider stiller spesielle krav til samhandlingskompetanse og kunnskap om kommunens verdigrunnlag. Videre må våre medarbeidere ha en felles kompetanseplattform for alle de tre fagfeltene planen omfatter. Innbygger- og brukermedvirkning er en viktig samarbeidsarena for videre utvikling av kommunens tjenester. og verdsatt, bli stimulert til aktivitet og læring, samt legge til rette for kreativitet og mestring, er kanskje det viktigste forebyggende arbeid vi kan gjøre i forhold til de fagområder handlingsplanen omhandler. (Se link s. 3). Endringer skjer i et stadig raskere tempo. Det er viktig å oppdage endringer i adferdsmønsteret spesielt blant ungdom på et tidligst mulig tidspunkt. Dette gjelder innen alle tre fagområdene og kombinasjoner av disse. I kap 8.5 er det derfor tatt inn et tiltak for å styrke kartlegging av fakta knyttet til lokale utfordringer. FORANKRING Kommuneplanen er overordnet all planlegging i kommunen. Formålet er å skape langsiktighet i politikken. Flere andre planer behandler forhold som berører og utfyller innholdet i denne handlingsplanen. Slike planer er blant annet: Boligsosial handlingsplan (se link s. 3), Alkoholpolitisk handlingsplan for Øvre Eiker kommune samt Habilitering-og rehabiliteringsplan (se link s. 3) BARN OG UNGE Handlingsplanen ivaretar alle aldre, men har et spesielt fokus mot barn og unge. Kommuneplanen slår fast at Øvre Eiker kommune skal legge vekt på å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Det trengs ei hel bygd for å oppdra et barn heter det i kommunens oppvekststrategi. En god og trygg oppvekst med mulighet for å bli sett 5

6 2. Oversikt over tjenestetilbud Lista under beskriver hvilke kommunale tjenestetilbud som på en eller annen måte gir hjelpende, støttende eller behandlende tilbud til rusmiddelavhengige og personer med sammensatte problemer innen rus, psykiatri og vold i nære relasjoner. NAV Ambulerende rusteam Lev Vel LAR Psykisk helsetjeneste Barnevernet Omsorgsseksjonen Enhver innbygger i Øvre Eiker kommune som selv ikke kan sørge for sitt eget livsopphold. Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning. Støttesamtaler og oppfølging av pasienter og pårørende. Teamet skal også arbeide med pasienter med dobbeldiagnose rus-psykiatri, boveiledning og oppfølging i bolig. Samarbeid med Nedre Eiker kommune. Kombinasjon av kafé og lavterskel helsetilbud. Et sted hvor brukerne kan spise varm mat, de kan dusje og vaske klær. I tillegg er det helsefaglig oppfølging som inkluderer vaksinasjoner, sårstell og lignende. Det gis ut reine sprøyter mot brukte. Det er tilbud om tannbehandling og det er lege til stede ca 1 gang pr. mnd. I 2010 har gjennomsnittlig 11 personer besøkt Lev Vel pr. dag. (legemiddelassistert rehabilitering) Ruskonsulent søker pasienten inn til ordningen. Oppretter ansvarsgruppe, oppfølging i forhold til bolig, arbeid/tiltak. Fra 16 år Støttesamtaler, oppfølging Dagsenter med ulike fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter, i gruppe og individuelt Bofellesskap med 10 leiligheter m/dagbemanning Bofellesskap for unge-eldre 13 leiligheter Sosiale nettverksgrupper Fritidskontakter Kunstkilden (åpent verksted med fokus på kunstneriske aktiviteter og sosialt fellesskap) Oppfølging av parasuicid (selvmordforsøk) Råd og veiledning ACT- team, samarbeid med Kongsberg DPS (langvarig oppfølging av de med psykose/rus problemer) Pårørende grupper Barnevernet skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hver enkelt henvendelse blir vurdert individuelt. Hjemmetjenester. Hjemmetjeneste er et tilbud til alle innbyggere i Øvre Eiker kommune som har behov for hjelp i hjemmet og som etter Lov om helsetjenesten i kommunen og Lov om sosiale tjenester er berettiget til det. 6

7 Legetjenester Familiesenteret Kirkens Sosialtjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste Tilbud på krisesenter (Ny lov pr ) Følger opp medisinske problemstillinger. LAR-medisinering av Metadon/Subutex pasienter. Medisinsk ansvar hos Kommunelegen. Øyeblikkelig hjelp på lik linje som andre innbyggere. Psykisk helsearbeid for barn og unge 0 16 år Familiens hus åpen barnehage, Babycafé Familiens hus Home Start Helsestasjonen for 0 6 år Skolehelsetjenesten Helsestasjonen for ungdom Flyktningehelsetjeneste Reisevaksine Familieteam PMTO (parent management training- origonmodellen) Gruppetilbud til barn og unge som lever i en utfordrende livssituasjon Jordmortjeneste Parkurs Godt samliv / Prep kommunikasjonskurs Kommunepsykolog Barnefokusgruppa. Barnefokusgruppa er en ressursgruppe i Familiesenteret, for barn og unge med psykisk syke, somatisk syke og /eller rusavhengige foreldre. (se link s. 3) Bruhjørnet oppfølgingssenter; Senter for de som ønsker å leve rusfritt. Bruktbutikken Føniks. Arbeidstreningstiltak. Samarbeidsprosjekter med Øvre Eiker kommune og Kirkens Sosialtjeneste. Råd, veiledning og sakkyndige vurderinger. Tilbud til barn, kvinner og menn. Krisesentertilbudet er fra en del av det kommunale tjenestetilbudet. Oversikten er ikke uttømmende. Tjenestetilbud er i kontinuerlig endring. I tillegg til ovennevnte oversikt tilbyr også andre kommunale seksjoner tjenester av stor betydning for de brukergrupper planen omfatter. Kulturseksjonen samarbeider med HS-seksjonen blant annet om ungdomsklubber og andre fritidstiltak. Ungdomskontaktene i HS-seksjonen benytter ungdomsklubbene som arena for sin virksomhet. Samarbeid mellom Kulturseksjonen og HS-seksjonen kan ha en svært positiv forebyggende effekt og gi et alternativt tilbud til utsatte grupper. For barn og unge er skole- og barnehageseksjonen sentral i et forebyggende perspektiv. Her formes barn og unge, holdninger skapes, verdier forankres og grunnlaget for fremtidige livsviktige valg dannes. 7

8 3. Psykisk helsearbeid PSYKISK HELSEARBEID, ÅR 3.1 MÅL Psykisk helsearbeid i kommunen skal bidra til at barn, unge, voksne og eldre med psykiske lidelser i Øvre Eiker kommune får et helhetlig tilbud innenfor de rammer kommunen til enhver tid rår over, tilbud om støtte og hjelpetiltak tilpasset den enkelte i dens miljø slik at livskvaliteten oppleves best mulig. Dette innebærer også et informativt, veiledende og holdningsskapende arbeid. 3.2 BEGREPSAVKLARING. Psykisk helse refererer til utvikling av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter. Dette handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner og evne til fleksibilitet. Fravær av psykiske vansker eller lidelser er ikke ensbetydende med god psykisk helse. Psykiske vansker refererer til symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. Vanskene vil, avhengig av type og omfang av symptomene, i ulik grad påvirke daglig fungering i forhold til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastningen behøver ikke å være så stor at det kan stilles diagnose. Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser refererer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Psykisk helsearbeid i kommunen er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksis felt. Det omfatter arbeid på individnivå, tjenestenivå og systemnivå som 8

9 helsefremmende og forebyggende arbeid, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Det forebyggende perspektivet er spesielt sentralt i psykisk helsearbeid med barn og unge. Psykisk helsearbeid avgrenses mot psykisk helsevern som betegner psykisk helsetjeneste på spesialistnivå. 3.3 EVALUERING Plan for psykisk helsearbeid rulleres, og tiltakene i sin helhet skal videreføres i foreliggende handlingsplan, bortsett fra Grønn Omsorg som er avviklet. Nye tiltak i tidligere plan som Kunstkilden (se side 3) har økt sitt aktivitetsnivå fra å være åpent 3 dager pr uke til 5 dager. Både helsestasjonen og psykisk helsetjeneste har fått besatt de fagstillingene som var planlagt i forhold til tidligere plan ved bruk av øremerkede midler. Med hjelp av øremerkede midler fram til og med 2008, er det nå en bred faglig kompetanse internt i kommunen hos de som arbeider med psykisk helse til barn/unge og voksne. Tidligere plan tok utgangspunkt i psykiater Sjur Seims begrep psykiatri i lommeformat som inneholder følgende temaer: Et sted å bo, noe å leve av, noe å leve for og noen å leve sammen med. Et sted å bo og noe å leve av er knyttet til materiell trygghet. Noe å leve for og noen å leve sammen med er knyttet opp til følelsesmessig tilhørighet. Dette begrepet er også utgangspunkt for ny handlingsplan for psykisk helse, rus, og vold i nære relasjoner. 3.5 LOKALE UTFORDRINGER Psykisk helsearbeid i kommunene er et nøkkelledd i dette tjenestetilbudet og et område som de senere årene er blitt styrket. Landets kommuner er kommet godt i gang med å bygge og utvikle tjenester, men det er stor variasjon i hvor langt arbeidet er kommet. Det er lagt vekt på strukturelle mål som antall fagpersonell, antall boliger etc. I tiden fremover er det behov for å legge mer vekt på innholdet i tjenestene, kvalitet og effekt for pasienten. Øvre Eiker kommune har mange ansatte med god formell kompetanse, tverrfaglig sammensatt. Hovedutfordringen for kommunen er differensierte boliger med tilsyn/bemanning. Her vises til Boligsosial handlingsplan (se link s. 3) Ved utgangen av 2010 var det ca 220 personer med psykiske lidelser som fikk oppfølging av psykisk helsetjeneste. Tendensen er en økning i antall yngre mennesker som sliter psykisk og i tillegg har et rusproblem. 3.6 BRUKERMEDVIRKNING Det er foretatt en enkel spørreundersøkelse av noen av brukerne i tjenesten. Det har vært møte med Mental Helse Ungdom. Under spørreundersøkelsen kom det tydelig fram ønske om mer tilgjengelige arbeids/praksisplasser for lettere å kunne komme ut i ordinært arbeidsliv. Mental Helse Ungdom etterlyser en tydeliggjøring av hvem som har ansvar for psykisk helsearbeid for barn og unge. 3.4 NASJONALE UTFORDRINGER Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser er i ferd med å endre seg, både nasjonalt og internasjonalt. Institusjonskapasiteten er bygd kraftig ned mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og distriktspsykiatriske sentra bygges opp. En utvikling som er i tråd med anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon. 9

10 PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE FRA 0 16 ÅR I opptrappingsplanen for psykisk helse skal minst 20 % brukes til barn og unge. Øvre Eiker kommune har som mål å satse særskilt på å forebygge psykiske plager blant barn og unge i alderen 0-16 år. Dette ønsker vi å oppnå ved å: å styrke barnets individuelle ressurser å styrke ressursene i det lokale nettverket som omgir barnet å bidra til at strukturelle forhold som styrker barns levekår blir ivaretatt De statelige føringene er at kommunene skal ha et stort fokus blant annet på barn og unge. Øvre Eiker kommune ønsker å ha et bredt tverrfaglig miljø som kan styrke det psykososiale arbeidet med barn og unge. Tiltak: Se kap 8. Dette søkes oppnådd gjennom følgende strategier: fokus på barnets selvbilde og mestringsevne helhetlig tilnærming hvor både barnehage og skole, hjem og fritidsaktiviteter inngår lokal forankring ved at de personer som skal gjennomføre tiltakene skal være med på å planlegge, gjennomføre og videreføre arbeidet innenfor eksisterende kommunale rammer brukermedvirkning, hvor barn, foreldre og kommunalt ansatte er aktive deltakere i prosjektarbeid. 10

11 4. Rusmiddelarbeid Etter Alkohollovens 1-7d, er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det naturlig å se alkoholog narkotikapolitikken i sammenheng. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor kommunene å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Øvre Eiker kommune har utarbeidet Alkoholpolitisk handlingsplan for , vedtatt av Kommunestyret. Denne planen pluss rulleringen av gammel plan vil tilsammen dekke innholdet i en helhetlig Rusmiddelpolitisk handlingsplan. 4.1 MÅL Å redusere bruk og misbruk av rusmidler. Å ha et særlig fokus på barn og unge, samt personer med sammensatte problemer. Å tilstrebe helhetlige, koordinerte og tilpassede tjenester. 4.2 BEGREPSAVKLARING Med rusmiddelbrukere menes både alkohol og narkotikamisbrukere. I Sosialtjenesteloven er det ikke skilt mellom alkohol og narkotika, eller mellom legale og illegale rusmidler. Rusmidler kan være legale for noen og illegale for andre, grunnet aldersgrense eller forordning av lege. Det går heller ikke noe klart skille mellom bruk og misbruk. I offentlige papirer brukes rusmiddelavhengig. Dette omfatter betegnelser som rusmisbruker, narkoman, alkoholiker, legemiddelmisbruker, misbruker og rusavhengig. Et rusmiddelproblem kan ramme flere en selve misbrukeren. Psykolog Frid Hansen ved Borgestadklinikken i Skien har følgende definisjon på et rusmiddelproblem som Øvre Eiker kommune slutter seg til: Det eksisterer et rusmiddelproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende på de funksjoner og oppgaver som skal i varetas når de følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken 11

12 4.3 EVALUERING AV PLAN FOR Rusmiddelpolitisk handlingsplan har mål for rusmiddelpolitikken som bygger på de nasjonale målene og målene i Kommuneplanen. Målene ble delt inn i prinsippene for forebyggende arbeid 1) Primærforebyggende arbeid 2) Sekundærforebyggende arbeid 3) Tertiærforebyggende arbeid I all hovedsak er de satte målene gjennomført. Det holdes fast ved at visse arenaer skal være rusfrie, foreldre informeres gjennom skole om sin rolle som modell for ungdom med tanke på alkoholbruk. Når det gjelder Barnerepresentanten har det vært noe variabelt hvordan denne har fungert. Arbeid pågår imidlertid i Kulturseksjonen for å se på alternative måter for medvirkning av ungdom. Ungdomskontaktene har vært sentrale i oppsøkende virksomhet blant ungdom. Individuell plan har vært satt på dagsorden i perioden, og er nå godt innarbeidet. Kirkens Sosialtjeneste er vår hovedsamarbeidspartner på rusfeltet. Oppfølgingssenter er etablert, sammen med bruktbutikk og arbeidstiltak/trening. Haugveien, med boligtiltak til vanskeligstilte, ferdigstilles i løpet av våren/sommeren Lev Vel og Lund Gård er tiltak som fortsatt delvis finansieres av statlige midler. Det er ønskelig at tiltakene gjøres til et fast tiltak når de statlige midlene opphører. Ambulerende rusteam arbeider godt i forhold til målet for tertiærforebygging; Bedre livskvaliteten til de som misbruker rusmidler. Det skal fokuseres spesielt på de som har sammensatte problemer innen rus-psykiatri. Konkret betyr dette å kartlegge og utarbeide individuell plan, oppfølging før, under og etter institusjonsopphold, hjelpe til med bosituasjonen, gi et rådgivningstilbud til pårørende, samt støttesamtaler og oppfølging i bolig. 4.4 Nasjonale utfordringer For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddel situasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS (se link s. 3) viser til at det er mellom og stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer og skader som følge av sitt alkoholbruk. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved kulturelle anledninger. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. 12

13 I Øvre Eiker kommune er det 17 skjenkesteder og 12 salgssteder. Antall salgs- og skjenkesteder har holdt seg stabil de siste årene. I 2009 ble det omsatt liter øl, 5371 liter vin og 1915 liter brennevin på kommunens 17 skjenkesteder. De 12 salgsstedene omsatte totalt liter øl. Pr. dato har vi ikke sammenlignbare tall fra tidligere. Ved neste rullering kan vi kartlegge om forbruket går opp eller ned. Kommunens kontrollører får en årlig oppdatering om alkoholloven. Det er gjennomført 45 kontroller på skjenkestedene i AV-OG-TIL Lokalt Av-og-til Metoden inviterer kommuner med i en felles strategi for å nå lenger med rusforebyggende tiltak. Hovedmålet er å øke oppslutningen om alkoholfrie soner, bl.a. ved å sikre bedre samhandling og koordinering av lokale tiltak som allerede er igangsatt, framfor å iverksette nye. Metoden skaper et samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og de frivillige organisasjoner i kommunen. Alkoholfrie soner er med på å redusere skadeomfang fordi de retter seg spesielt mot livssituasjoner der alkohol bidrar til skader og ulykker. Det er definert åtte alkoholfrie soner: Trafikk Graviditet Båt-og badeliv Sorg og depresjoner Arbeidsliv Konflikter Idrett og friluftsliv Samvær med barn og unge Medlemskap innebærer både tilgang til profesjonelle ressurser, men også plikter. Ideen virker svært interessant. I kap. 8.2 er det tatt inn et tiltak om å vurdere medlemskap for Øvre Eiker kommune. Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blandt voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Figur 1 Antall anmeldte narkotikalovbrudd 13

14 Blant annet derfor er det komplisert å finne pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen år, noe som kan gi en pekepinn på utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og frem til 2008, i andelen som stiller seg positive til legalisering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene i alderen år oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir flest å ha sniffet, ca. 5,1 % i Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy, er den samme som for cannabis. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler ( Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var , hvorav holdt til i Oslo og holdt til utenfor Oslo (Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge ( Antall reaksjoner for narkotikakriminalitet etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til Etter dette har antallet sunket noe ( Det er også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra har holdt seg ganske stabilt ( Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om ( Det er viktig å huske at rusmiddelproblematikk som følge av bruk av alkohol/narkotika/ legemidler - rammer hele familier, og spesielt barn. Helsedirektoratet anslår at minst barn i Norge vokser opp i familier som sliter med rusproblemer. Dette er barn som ofte må ta på seg en voksenrolle og ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er risikoutsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer. For ytterligere informasjon (se link s. 3). 4.5 LOKALE UTFORDRINGER Det vises til pkt. 4.4 Nasjonale utfordringer. Disse vil normalt speiles i lokale forhold. Med situasjonen på landsbasis som bakteppe, er det naturlig å se noe lokalt i tillegg. Ambulerende rusteam er hovedbase for arbeidet med rusavhengige og rusavhengighet i vår kommune. Fire stillinger er knyttet til teamet, i tillegg er en prosjekstilling direkte rettet mot LARpasienter. (Legemiddelassistert rehabilitering) Stillingen finansieres med midler fra Fylkesmannen. Det er stor økning i antall LAR pasienter og det er viktig at denne stillingen blir fast forankret i kommunen, når midlene fra Fylkesmannen opphører. Teamet er organisert i Psykisk helsetjeneste, og har ansvar for bl.a. oppfølging før, under og etter behandling, oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere, innsøkning til LAR og behandlingsinstitusjoner, oppfølging i bolig og behandling av tvangssaker. I tillegg til teamet er Lev Vel /Lavterskel helsetiltak) Lund Gård og Kirkens Sosialtjeneste med sine Øvre Eiker tiltak viktige tjenesteytere til målgruppen. 14

15 I 2010 har 129 personer mottatt tjenester fra teamet. 10 pårørende har fått råd og veiledning. Når det gjelder LAR-pasienter er det en økning fra 15 i 2008, til 26 pr For tiden er ventetiden 6-8 uker på avrusning og 6-8 måneder på heldøgns behandling. Det vil alltid være mørketall, mange unge ruser seg, men har ikke kontakt med teamet. Utfordringene på dette feltet er mange. Tilpassede boliger er en. Personer med alvorlige psykiske lidelser, omfattende rusmiddelmisbruk og liten bokompetanse, er en særlig utfordring for det kommunale hjelpapparatet. Det er i dag et udekket behov for bolig med individuell tilpasset oppfølging og bistand. Det vises her til Boligsosial handlingsplan , hvor dette omtales (se link s. 3). Det er viktig at rusmiddelmisbrukere sikres tilgang på tilfredsstillende boliger med tilpasset omsorgsnivå. Bistand må ytes på bakgrunn av den enkeltes behov, tjenestene må sees i sammenheng og koordineres. En god og tilfredsstillende bosituasjon er viktig for rehabilitering, helse og verdighet. Lange ventelister på behandling er en annen utfordring. Det kan være ventelister på inntil ett år. I slike tilfeller, hvor behovet for ivaretakelse er til stede, må kommunen benytte seg av private institusjoner. Noe som betyr økte utgifter for kommunen. Mange sliter i tillegg til rusproblematikk, med psykiske lidelser. Dette er mennesker som har store utfordringer med å nyttiggjøre seg et behandlingstilbud. Begge sykdomstilstandene krever til dels stor innsats fra hjelpeapparatet. Målet må være å kunne yte helhetlige. koordinerte og tilpassede tjenester. Kommunen har fortsatt store utfordringer på begge disse feltene. I kartleggingen sommeren 2010 la barnevernet fram statistiske data fra 2009 om rus-situasjonen knyttet til barnevernsmeldinger. Eksempelvis ble det registrert 58 saker barnevernssaker der rus var en medvirkende årsak. 47 barn hadde foreldre med rusproblemer. Samhandlingsreformen (st.melding nr. 47, Rett behandling på rett sted til rett tid) vil bety store utfordringer for kommunen. Reformen peker på viktigheten av at kommuner samarbeider om de tyngste utfordringene ved å bosette innbyggere med spesielt tunge funksjonsnedsettelser uavhengig av om det er rus, skade, lyte eller sykdom som er årsaken. 4.6 BRUKERMEDVIRKNING Ved rullering av forrige plan er det brukt forskjellige måter for brukermedvirkning. Pasienter er intervjuet/samtalt med, spørreskjema er besvart av interne og eksterne samarbeidspartnere og en leder i spesialisthelsetjenesten er intervjuet. Nedenfor refereres utsagn i stikkords form fra h.h.v. brukere av Lev Vel, tilbudet som Kirkens Sosialtjeneste driver og en leder i spesialisthelsetjenesten. Lev Vel må fortsette det er livreddende Savner tilgjengeligheten på den gamle sosialtjenesten Altfor lang ventetid på behandling Må være ei bru mellom avrusing, behandling og ettervern/oppfølging Tilpasset bolig trygge forhold Noe å gå til hver dag et sted å komme noen som ringer Fysisk trening Leder tror trenden vil være: Større press på kommunen Færre døgnbehandlingsplasser Mer poliklinisk behandling Flere LAR-pasienter Ha fokus på det generelle rusforbruket ikke glemme fokus på alkohol Holdningsskapende arbeid er viktig. Rus og psykiatri er to forskjellige fagområder Tiltak: Se kap

16 5. Vold i nære relasjoner 5.1 MÅL Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer. Kommunen skal bidra til at de som utsettes for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse. 5.2 BEGREPSAVKLARING Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller å slutte å gjøre noe den vil (Isdal, 2003, Alternativ til Vold). Vold i nære relasjoner omhandler Vold mellom ektefeller/partnere Seksuelle og fysiske overgrep mot barn Seksuelle overgrep (voldtekt) Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Vitne til relasjonsvold Ære er et positivt begrep. Det forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt, og forbindes i dag spesielt med patriarkalske familiemønstre. Om gjennopprettelse av ære innebærer vold, benyttes ofte begrepet æresvold. Æresvold er en del av vold i nære relasjoner. 16

17 5.3 NASJONALE UTFORDRINGER Vold i nære relasjoner har alvorlige konsekvenser, både for de som rammes direkte og for samfunnet som helhet. Vold er et samfunnsproblem som kommunen må ta på alvor. Rapport fra NTNU i 2008 viser at 9% av alle voksne kvinner og 7% av alle menn har vært utsatt for seksuelle overgrep. I 2006 ble det registrert i Norge 350 saker om tvangsekteskap. Vold og overgrep i nære relasjoner rammer hardt, og det rammer mange. Både barn, menn og kvinner er utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer. Skadevirkningene kan være mange og alvorlige. Regjeringen har gjennom Soria Moria- erklæringen forpliktet seg til å styrke innsatsen mot disse overgrepene. Vold i nære relasjoner er ikke et privat problem, men et offentlig anliggende. Vi må handle. Vi vet at barn som opplever vold eller som er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold kan vi gi barna økt t trygghet. Studier viser at 40 prosent av alle barn som blir utsatt for vold, utvikler fysiske og eller psykiske symptomer som de trenger hjelp til. Når det gjelder eldre foreligger det ingen norsk omfangsundersøkelser. Kliniske erfaringer og utenlandske undersøkelser gir grunnlag for å anta at fire til seks prosent har vært utsatt for vold etter fylte 65 år. Disse tallene viser at svært mange av oss har vært utsatt for vold, eller kjenner til noen som har vært utsatt for vold. I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt fremheves kommunale eller interkommunale handlingsplaner som et viktig redskap for å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Nasjonale føringer: Samhandlingsreformen og ny krisesenterlov. 5.4 LOKALE UTFORDRINGER Øvre Eiker kommune har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Det finnes lite statistikk lokalt for hvor mange som har vært utsatt for vold, men det er naturlig å omregne de nasjonale tallene til det lokale innbyggertallet for å få et mer relevant og håndterlig tall lokalt som kommunen kan forholde seg til. Hensikten med kommunal handlingsplan er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. Dette gjøres både ved å forsøke å forhindre overgrepshendelser og gjennom å minske konsekvensene av overgrep gjennom tilbud om god behandling og oppfølging av voldsutsatte. Handlingsplanen gjelder alle ansatte i ØEK som i sitt virke møter barn, unge og voksne og for politiet. Det er også et ønske at den skal være til hjelp og støtte for tjenester og instanser utenfor kommuneorganisasjonen som kommer i berøring med målgruppene. Ny lov om krisesentre gir kommunen nye utfordringer som må følges opp. 5.5 SPESIELT OM BARN De fleste kommunale tjenester har et behov for å ivareta sitt tillitsforhold til barnet og barnets omsorgspersoner/foresatte. I de fleste tilfeller er åpenhet og dialog viktig. Tjenestene har derimot ingen plikt til å informere foresatte om at melding sendes til barnevernet, og i volds saker kan det være et selvstendig og vesentlig poeng at det er barnevernet eventuelt politiet som skal vurdere om og når foreldrene skal informeres. Hovedregelen bør være at foreldrene ikke informeres om at melding sendes, med mindre annet er avtalt med barnevernet i en drøfting før meldingen sendes. På samme måte avklarer barnevernet med politiet i saker som oversendes dit. 17

18 5.6 NULLTOLERANSE Øvre Eiker kommune erklærer med denne planen nulltoleranse mot vold. Det betyr at ansatte så langt det står i deres makt skal gjøre sitt for å forhindre at noen utsettes for vold. Vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Kommunen skal bidra til at ofre for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Vold skal ikke bortforklares eller unnskyldes med kulturelle fenomener eller annet som bidrar til noen form for legalisering. De ansatte har plikt til å prioritere arbeid knyttet til mistanke om vold - især knyttet til barn. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre håndtering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Øvre Eiker kommune har 0-toleranse for vold og trusler mot ansatte. Det er utarbeidet egne regler og prosedyrer for håndtering av slike saker. 5.7 BARN SOM UTSETTES FOR ELLER ER VITNE TIL VOLD I NÆRE RELASJONER Faser Offentlige instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for eller vitne til vold i familien. Rollene kan variere ut i fra hvilken fase saken er i: Oppdagelsesfasen: Instansen får mistanke eller visshet om at barn er utsatt for, eller vitne til vold i familien. I denne fasen kan det være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser. Målet med diskusjonen er å avklare om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. Utredningsfasen: I denne fasen kan det være aktuelt for barnevernstjenesten å innhente informasjon om saken fra andre instanser. Det kan også være behov for nærmere samarbeid for å finne tjenester eller tiltak som vil gi barnet og familien nødvendig støtte. Tiltaksfasen: Barnet og familien følges opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å informere andre instanser om de tiltak som iverksettes. Tiltak: Se kap. 8 18

19 6. Oppdage - varsle 6.1 MÅL For å forebygge og redusere skadevirkninger av vold, eller ved mistanke om at personer trenger hjelp på grunn av rusmisbruk eller psykiske helseplager, er det avgjørende at forholdet oppdages og varsles på et tidligst mulig tidspunkt. Denne planen har som hovedmål å høyne beredskapen for å oppdage og varsle, slik at flere hjelpetrengende får hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. 6.2 VARSLING Offentlige ansatte har etter 6-4 i barnevernloven opplysningsplikt til barnevernet, uten hinder av taushetsplikt, når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover som for eksempel opplæringsloven, barnehageloven, lov om psykisk helsevern, lov om sykehus, kommunehelsetjenesteloven, helsepersonelloven, straffeprosessloven og straffeloven. Etter straffelovens 139 har alle en lovmessig plikt til å melde eller avverge alvorlige forbrytelser (eks.: alminnelig og grov mishandling i nære relasjoner og medvirkning til slik mishandling). Bestemmelsen ble endret sommeren Endringen innebærer en utvidelse av varslingsplikten ved at det skal mindre til før en slik plikt inntrer. Flere forskningsrapporter slår fast at det er store mørketall knyttet til alvorlige overgrep mot både barn, voksne og eldre. Høyere varslingsberedskap kan hjelpe flere. I tillegg til ansatte med opplysningsplikt i henhold til lov, er det mange som kan komme i posisjon til å oppdage hendelser som bør varsles. Det gjelder for eksempel yrkesgrupper som utfører arbeid i private hjem, personer i nærmiljøet og frivillige lag og foreninger. Dessuten har kommunens innbyggere i alle år hatt en moralsk plikt til å varsle i slike situasjoner. Med utgangspunkt i kommunens visjon. Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker mener kommunen at hele lokalsamfunnet Øvre Eiker bør stå sammen om å varsle om personer som trenger hjelp. Dette gjelder også personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og som derved setter egne eller andres helse og liv i fare. Mange oppdager bekymringsfulle situasjoner, men vegrer seg for å varsle. Spørsmålene er mange: Er saken alvorlig nok til å bli varslet, hvem skal varsles, kan et varsel være anonymt, o.s.v. Handlingsplanen oppfordrer til å sette dette temaet på dagsorden. Å unnlate å varsle kan få store konsekvenser og i verste fall føre til at liv går tapt. Kommunestyret i Øvre Eiker oppfordrer alle innbyggere til å være seg dette ansvaret bevisst og melde fra ved mistanke eller visshet om at mennesker kan bli, eller blir utsatt for overgrep eller trenger hjelp av andre grunner. 6.3 RUTINER FOR VARSLING Det er rutiner for varsling til barnevernet. Når det gjelder varsling for andre grupper er det behov for å utarbeide enkle, tydelige retningslinjer som ansatte eller innbyggere kan benytte. Tiltak se kap. 8 19

20 7. Samarbeid 7.1 MÅL Hovedmålet er å styrke det tverrfaglige samarbeidet internt i kommunen, videreutvikle samarbeidsrutiner mellom samarbeidsnivåene og øke kvaliteten på et helhetlig tjenestetilbud til kommunens innbyggere. 7.2 SAMARBEIDSPARTNERE I planarbeidet er det dokumentert et anselig antall samarbeidspartnere på flere nivåer som spiller viktige roller ved valg av tjenestetilbud til våre innbyggere. Internt i kommunen er helse- og sosialseksjonen sentral. I tillegg nevnes andre viktige kommunale enheter som skole-og barnehage, omsorg, kultur, kommunelegetjeneste og servicesenter. Under presenteres en samarbeidsfigur som viser mangfoldet av samarbeidsrelasjoner på tre nivåer: 1. Internt i Helse-og sosialseksjonen (HS) 2. Andre enheter i Øvre Eiker kommunes organisasjon (ØEK) 3. Eksterne samarbeidspartnere utenfor kommuneorganisasjonen NAV utfører oppdrag for både stat og kommune. Utenfor kommuneorganisasjonen finnes en rekke samarbeidspartnere som for eksempel politi, krisesentre, barne-og ungdomspsykiatriske poliklinikker, familievernkontorer, Alternativ til vold (ATV), distriktspsykiatriske sentre (DPS), Kirkens sosialtjeneste, psykiatrisk avdeling Lier, Buskerudregionens Incestsenter BRIS og fastleger. Det er innlysende at et effektivt og tillitsfullt samarbeid er avgjørende for kvaliteten på de tjenester som tilbys. Fremstillingen er ikke uttømmende, men viser et komplekst nettverk av faggrupper som er helt avhengig av hverandre. Høy faglig kompetanse er ikke nok. Like viktig er ansattes holdninger, evner og ferdigheter som samarbeidspartnere. I planprosessen ble det gjennomført en kartlegging der samarbeid var ett av temaene. I stikkords form refereres følgende tilbakemeldinger: Avdelingene i helse-og sosialseksjonen ønsker mer kunnskap om hverandres arbeids- og ansvarsområder Ønske om å gjennomgå praktisering av taushetsplikt Ansatte i hjemmebaserte tjenester ønsker veiledning fra Helse- og Sosialseksjonen Ansatte i Servicesenteret ønsker mer kunnskap om dette arbeidsfeltet. Ønske om å etablere samarbeidsrutiner med Helse- og Sosialseksjonen fra flere andre kommunale enheter Ønske fra flere i 2. linjetjenesten om videreutvikling av etablert samarbeid Tiltak: Se kap. 8 PSYKISK HELSE - RUS - VOLD: SAMARBEIDSPARTNERERE LIER SYKEHUS DRAMMEN KRISESENTER DRAMMEN LEGEVAKT LEGEVAKT POLITI STØTTEFUNK: Ø/P/IT SERVICE PRN ATV SKOLE/BARNEHAGE FAMILIESENTER PSYKISK HELSE HELSE/HAB - FELLES PPT - BV BOLIG - SAM HS KOMMUNELEGE KIRKENS NAV SOSIALTJENESTE FAMILIEVERN DRAMMEN KOMMUNE KONGSBERG KRISESENTER STI KULTUR BYGNING DRAMMEN DPS OMSORG BORGESTADKLINIKKEN EIKER VIDEREGÅENDE SKOLE KONGSBERG DPS BRIS FASTLEGER FRELSESARMEEN BUP KONGSBERG SAMARBEIDSNIVÅER Nivå 1: Internt i HS Nivå 2: Internt i ØEK Nivå 3: Eksternt ANDRE SAMARBEIDS- PERSPEKTIVER: Ansvarsaksen Innbyggermedvirkning Frivillige org. Integrering / Inkludering Sosiale medier Politisk nivå Næringsliv 20