Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: AF2 SFFU Seksjon for forvaltning av forskning og utdanning Dato: Saksnr..: 2018/14720 JELGVIN Oversendelsesnotat - UV, HF og SVs felles innspill til UiO på Veilederen til Plan S Vedlagt ligger felles innspill fra UV, HF og SV. I dette innspillet forsøker vi å trekke fram de punktene vi anser som aller viktigst. Vi har ikke svart på hvert enkelt spørsmål, men forsøker samlet å dekke de ulike gruppene av spørsmål. Vi stiller oss til disposisjon for videre arbeid ved UiO hvis dere ønsker å diskutere enkelte punkter med oss. I framtidige høringer vil det være en fordel om vi blir varslet i bedre tid på forhånd før den interne fristen. Vi har forståelse for at det tar en viss tid å forankre opplegg for intern prosess ved i UiOs ledelse. Likevel hadde det vært fint med en epost til fakultetene med det samme sentralt er klar over at det blir en intern prosess for høring. På den måten vil vi få bedre tid til å forberede lokale prosesser og forankring. Med hilsen Timothy John Brennen Helge Ivar Strømsø Mathilde Skoie Forskningsdekan SV Forskningsdekan UV Forskningsdekan HF Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1 UV, HF og SVs felles innspill til UiO på Veilederen til Plan S Fakultetsadministrasjonen Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no

2 2 Kopi til: HF FAKSEKR UV UV UV HF FORSKNING HF SV SV ADM Fakultetssekretariatet Forskningsseksjonen Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjonen Saksbehandler: Johannes Elgvin ,

3 Innspill til UiO på Veilederen til Plan S Felles innspill til UiO fra UV, HF og SV Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det humanistiske fakultet (HF) og Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) ved Universitetet i Oslo (UiO) er enige i at forskning finansiert av det offentlige bør være allment tilgjengelig. Likevel er det viktig å påpeke at om Plan S blir implementert med oppstart , som beskrevet i Veilederen til Plan S, kan konsekvensene bli enorme. Derfor ber vi innstendig om at det foretas grundige konsekvensvurderinger før en implementering iverksettes. Parallelt bør det forhandles med de store forlagene og de fremste tidsskriftene, både de tematiske og de disiplinbaserte. Plan S koalisjonen bør etterstrebe å få med seg langt flere institusjoner utenfor Europa (USA, Kina, India, etc.) og føre felles forhandlinger som en samlet front. Hvis Plan S ikke lykkes med å få med seg de fleste gamle anerkjente tidsskriftene før Forskningsrådets søknadsfrist i april 2019 kan heller ikke Plan S innføres for prosjekter med oppstart i 2020 uten store negative konsekvenser. Prematur innføring av plan S vil få størst negative konsekvenser for yngre forskeres mulighet til karriereutvikling. Derfor er det med forbauselse vi leser i innledningen til veilederen at koalisjon S vil fremme en kultur der yngre forskere vil ha mulighet til å briljere. Ansettelsesprosesser hos universitetene og evalueringssystemet til finansiører vil neppe klare å ta høyde for disse endringene innen et år. Hvis Plan S innføres uten at det er fremforhandlet avtaler med eksisterende anerkjente tidsskrifter, vil det være umulig å få til formelt samarbeid med utenlandske institusjoner og forskere som ikke er underlagt det samme regelverket. Hvis finansieringsmodellene endres til å betale for hver artikkel som blir publisert, vil forlagene få inntjening per aksepterte artikkel og andelen av innsendte artikler som blir akseptert vil dermed øke. Artikler som med dagens ordning hadde blitt forkastet vil bli publisert. Det vil dermed bli vanskeligere å finne frem til de gode artiklene i faglitteraturen. Aktørene må få på plass et system som ivaretar kvalitet når finansieringsordningen endres. I dette innspillet forsøker vi å trekke fram de punktene vi anser som aller viktigst. Vi har ikke svart på hvert enkelt spørsmål, men forsøker samlet å dekke de ulike gruppene av spørsmål. Vi stiller oss til disposisjon for videre arbeid ved UiO hvis dere ønsker å diskutere enkelte punkter med oss. A. Publisering i samsvar med Plan S (Plan S Compliance) 1. Er dette punktet tilstrekkelig klargjort i veilederen? Er det relevante forhold som ikke er med i veilederen? 2. Hva betyr forslagene for dere/deg som aktør i det norske forskningssystemet? 3. Hvilke andre virkemidler bør eventuelt benyttes for å bidra til åpen tilgang til forskning? Side 1 av 4

4 Overgangsordninger må utredes og fremforhandles før en kan ta stilling til Plan S. Adgang til å bruke «Open Access repositories» og/eller «hybrid Open Access» betinger at nødvendige avtaler om en overgangsperiode og overgangsavtaler er fremforhandlet. Dette har vi ingen garanti for, og hvorvidt disse mulighetene vil foreligge er høyst usikkert. Varigheten på slike eventuelle avtaler vil også være avgjørende for om et tilstrekkelig antall kvalitetssikrede åpne publiseringskanaler vil være tilgjengelig for forskerne når overgangsordningene avsluttes. Altså må overgangsordninger utredes og fremforhandles før en kan ta stilling til Plan S. B. Publiseringskostnader (Publication costs) 1. Er dette punktet i veilederen tilstrekkelig klargjort? Er det relevante forhold som ikke er med i veilederen? 2. Hva betyr forslagene for dere/deg som aktør i det norske forskningssystemet? 3. Hvilke andre virkemidler bør eventuelt benyttes for å bidra til åpen tilgang til forskning? Publiseringskostnader må konsekvensutredes, avtaler med etablerte forlag må fremforhandles og prosessen for implementering må være bærekraftig før Plan S kan innføres. Dette punktet inkluderer en rekke gode intensjoner, men det er høyst uklart hva konsekvensene vil bli. Det fremgår at coalition S vil bestille en studie av potensielle kostnader. Det fremstår som uansvarlig å vedta Plan S før resultatene fra en slik studie foreligger. Vi forutsetter dessuten at finansiering delvis vil være avhengig av fremforhandlede avtaler med etablerte forlag, og slike avtaler bør likeledes foreligge før en tar stilling til Plan S. Ved bruk av APCs (forfatterbetaling) må en forutsette at kostnadene dekkes av institusjonene. Da kan det fort utvikle seg rutiner ved den enkelte institusjon som ikke kun baserer seg på kvalitet, men også på strategiske og økonomiske vurderinger. Spørsmålet om hvor mange og hvor dyre publikasjoner en kan finansiere innenfor et prosjekt kan overskygge vurderingen av hva som er kvalitetsmessig verdt å publisere. Vi savner også en beskrivelse av prosessen om hvordan kostnadene til publisering skal fordeles mellom de ulike finansiører og universitetene. Skal alle utlysninger fra Forskningsrådet ha midler til publisering av samtlige artikler? Hva dekkes av finanisør og hva dekkes av universitetene? C. Støtte for tidsskrifter og plattformer med åpen tilgang (Supporting quality Open Access journals and platforms) 1. Er dette punktet i veilederen tilstrekkelig klargjort? Er det relevante forhold som ikke er med i veilederen? 2. Hva betyr forslagene for dere/deg som aktør i det norske forskningssystemet? 3. Hvilke andre virkemidler bør eventuelt benyttes for å bidra til åpen tilgang til forskning? Hovedfokuset til koalisjon S burde være å fremforhandle avtaler med eksisterende utgivere Dette punktet i veilederen er kort (100 ord) og det er uklart hvorvidt en her primært vektlegger å støtte etablering av nye publiseringskanaler, eller også å fremforhandle avtaler med eksisterende utgivere basert på APC. I veilederen fremgår det at coalition S vil bestille en analyse av behovet for å etablere nye publiseringskanaler innenfor ulike disipliner. Dette understreker igjen behovet for grundigere utredninger og analyser før man vedtar en Plan S. En total omlegging av finansieringssystemet for publisering allerede i 2020 vil sannsynligvis innebære at forskerne må Side 2 av 4

5 forholde seg til et begrenset antall publiseringskanaler med høyst varierende og usikker kvalitet. Den eksisterende strukturen av publiseringskanaler innenfor ulike fagfelt er utviklet over lang tid. coalition S undervurderer hvor mye tid og innsats som kreves for å etablere og utvikle publiseringskanaler som ivaretar det enkelte fagområdes behov for differensiering og kvalitet. D. Tidslinje for implementering (Timeline) 1. Bør Forskningsrådet implementere Plan S for nye prosjekter som starter fra og med 1/1 2020, eller for nye utlysninger fra og med 1/1 2020? Implementeringen må utsettes til vi vet hva konsekvensene vil være Vår posisjon er at det er nødvendig med en langt mer omfattende utredning av mulige konsekvenser av Plan S, og vi mener således at Regjeringens opprinnelige plan om åpen publisering i 2024 er langt mer realistisk enn det som er skissert i veileder for Plan S. Når det gjelder spørsmålet om Plan S skal gjelde for prosjekter som starter eller for nye utlysninger, vurderer vi det som urimelig å endre betingelsene for prosjekter som er planlagte under andre forutsetninger. Eventuelle endringer som følge av Plan S må være eksplisitte i utlysninger for at en skal kunne ha forutsigbarhet i planleggingsprosessen. Hvis koalisjon S ikke lykkes med å få med seg de fleste gamle anerkjente tidsskriftene før Forskningsrådets søknadsfrist i april 2019, kan heller ikke Plan S innføres for prosjekter med oppstart i 2020 uten store negative konsekvenser, selv med «laveste» form for innføring (jfr. Timeline). E. Evaluering (Review) 1. Eventuelle kommentarer til dette punktet i veilederen En evaluering bør ha et mer omfattende mandat enn det som er antydet i veilederen Det er utvilsomt nyttig å foreta en evaluering av en såpass omfattende omlegging av system for publisering av forskningsresultater. Det er imidlertid uklart hvorfor det kun er overgangsordningene og bruken av vitenarkiver som skal vurderes. En omlegging til Plan S kan ha vesentlige konsekvenser for både publiseringsmønstre, kvalitetskontroll og karriereutvikling. En eventuell evaluering bør derfor ha et mer omfattende mandat enn det som er antydet i veilederen. Samtidig vil vi gjenta at en grundig utredning i forkant er viktig for å kunne ta stilling til den foreliggende planen. F. Tillegg til veilederen (Technical Guidance and Requirements) 1. Lisensiering og rettigheter 2. Tidsskrifter og plattformer med åpen tilgang Det er viktig at tidsskrift opererer med en ansvarlig fagredaktør I forbindelse med utviklingen av Open Access har vi også sett at det har dukket opp en skog av såkalte røvertidsskrifter. Mange av disse er også registrert i DOAJ, og slik sett synes ikke en slik registrering å være tilstrekkelig kvalitetskriteria. Et kjennetegn ved mange av disse tidsskriftene er at de ikke opererer med en ansvarlig fagredaktør. I veiledningen er et system for fagfellevurdering Side 3 av 4

6 inkludert som kriteria, mens det ikke er krav om at publikasjonen skal ha redaktør (eller redaksjonskomite). 3. Deponering og tilgjengeliggjøring av artikler i åpne arkiver Her må det klargjøres hvilke konsekvenser punktene om kvalitet kan ha for UiOs bruk av DUO. 4. Overgangsavtaler Side 4 av 4