HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 29/18 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 18/5 Reidun Martine Rømo Anne-Marie Barane Dato for styremøte 15. mars 2018 Forslag til vedtak: 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. På bakgrunn av de store investeringene regionen står foran er det viktig å se utviklingen i et lengre perspektiv og langtidsperioden skal derfor gå frem til Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden skal inngå i helseforetakets langtidsbudsjett 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet 4. Styret understreker helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og budsjett Stjørdal 08. Mars 2018 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

2 Nummererte vedlegg som følger saken Sak 96/17 Økonomisk bæreevne Helse Midt-Norge. Unntatt off.het i hht Off.lova ledd SAKENS HENSIKT Foretaksgruppen gjennomfører hvert år en rullering av langtidsplan og budsjett for å fange opp nye krav og signaler fra eier, konsekvenser i langtidsperioden av vedtak som styret gjør gjennom året samt planer for investeringer og satsingsområder i langtidsperioden. Prosessen skjer i to trinn hvor det regionale styret først vedtar hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn i det videre arbeidet. Deretter utarbeider helseforetakene egne langtidsbudsjetter som legges frem for eget styre. Helse Midt-Norge har en årlig driftsinntekt på om lag 22 mrd kr. Hvordan vi forvalter samlet økonomisk ramme er viktig for hvordan utviklingen av spesialisthelsetjenesten skal skje og hvordan utfordringer skal løses. HMN RHF har som oppgave å forvalte regionens økonomiske rammer på en best mulig måte over tid. Med dette forstås blant annet å tilrettelegge for en forutsigbar og langsiktig finansiering av helseforetakenes drift og investeringer. Samtidig er det flere prosesser på gang som legger føringer av stor betydning for både innhold, struktur og organisering av tjenesten i regionen. Helseplattformen er i dialogfase med aktuelle leverandører og planlegger tildeling av kontrakt våren Byggingen av sykehus i Nordmøre og Romsdal er i gang og helseforetakene har utarbeid utviklingsplaner med en tidshorisont fram mot Høringsutkast for Regional utviklingsplan vil bli lagt frem for styret i juni Foretaksgruppen er inne i en periode med flere store investeringsprosjekter i parallell. For å ha et godt grunnlag for vurdering av risiko og nødvendig likviditetsstyring må utvikling i drift og gjennomføring av krevende investeringsprosjekter sees i sammenheng. Som en oppfølging av styrets vedtak knyttet til gjeldende langtidsbudsjett legges det i denne saken frem prinsipper og føringer som skal gjelde for oppdatering av foretaksgruppens økonomiske bæreevne og likviditetsutvikling i et langtidsperspektiv. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Langtidsplan og budsjett skal synliggjøre konsekvenser av vedtak gjort av styret og foretaksgruppens strategi og planer. I denne saken inviteres styret til å fatte vedtak som skal legges til grunn for helseforetakenes arbeid med egne langtidsplaner og budsjett og det langtidsbudsjettet for foretaksgruppen samlet som legges frem i juni. Vi har mange store investeringer og prosjekter i parallell og det er behov for å se den økonomiske utviklingen i et lengre perspektiv. Langtidsperioden bør derfor gå frem til 2030 denne gangen slik at vi også får frem det økonomiske bildet når de prioriterte prosjektene er ferdigstilt og når nedbetaling og rentekostnader på nye låneopptak får effekt. 2

3 Likviditeten vil bli utfordret på flere tidspunkter i langtidsperioden og det er viktig at alle foretak planlegger og gjennomfører sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelig likviditet. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er fortsatt Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Samtidig har helseforetakene et ansvar for å ta vare på den eksisterende bygningsmassen og ha en effektiv og løpende forvaltning av denne. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning Langtidsplan og budsjett (LTB) skal gi et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer og utviklingsprosjekter i foretaksgruppen i et lengre perspektiv enn det enkelte budsjettår. Siste års rullering av langtidsbudsjettet har vist at HMN står overfor en krevende likviditetsutvikling i de nærmeste årene. For å kunne realisere foretaksgruppens planer er det behov for en omfattende effektivisering og forbedring av driften slik at virksomhetene klarer å generere tilstrekkelig likviditet til dagens driftsnivå og planlagte investeringer. Helseforetakene utarbeider og vedtar egne langtidsplaner og budsjett basert på de prinsipper og føringer som det regionale styret vedtar. Langtidsplan og budsjett for foretaksgruppen legges frem i juni og beskriver utfordringen for foretaksgruppen samlet, men også for det enkelte foretak blant annet basert på foretakets egne prioriteringer utover det som vedtas knyttet til regionale prinsipper og føringer. 2. Strategisk ramme Strategi 2030 definerer fire strategiske mål for hvordan vi skal videreutvikle en fremragende helsetjeneste i Midt-Norge: Vi skaper pasientenes helsetjeneste. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. Vi er gode lagspillere. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten må tenke, handle og organiseres annerledes. Strategi 2030 viser at slik helsetjenesten organiseres og drives i dag, ikke er bærekraftig i årene framover. Aldrende befolkning, økning av kronisk syke, tilgang til store mengder informasjon og data, teknologiske og medisinske fremskritt, endrede krav og forventninger fra befolkningen og begrenset ressurstilgang i helsetjenesten krever endring av helsetjenesten i årene fremover. 3

4 Utfordringsbildet er felles. Dette kan ikke verken spesialisthelsetjenesten eller kommunene løse alene. Helhetstenking og samarbeid må til. Spesialisthelsetjenesten vil ikke kunne møte utfordringene med vekst alene/eller ved kun å fortsette å gjøre det samme som før gjennom effektivisering alene med teknologi alene - og heller ikke med en kombinasjon av disse Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må i tillegg i felleskap bidra til å dempe befolkningens behov for helsetjenester. Å unngå sykdom hos de som er friske, og bidra til å bevare livskvalitet hos de som har en sykdom, er bra både for den enkelte og for samfunnet. For innbygger og pasient er det underordnet om det er kommune, private eller stat som yter helsehjelp. Primær- og spesialisthelsetjenesten må derfor, ut fra et felles mål om å tilby likeverdige helsetjenester for innbyggerne og helhetlige pasientforløp, evne å samarbeide for å møte framtidens krav til tjenester, bruk av teknologi og kvalitet. Helseplattformen vil bringe primær- og spesialisthelsetjeneste nærmere hverandre ved å ta utgangspunkt i gjennomgående pasientforløp som skal understøttes av felles applikasjon og teknologi. Helsetjenesten har også senere år vært gjennom en rivende utvikling, og ansatte og organisasjonen har utvist stor vilje og evne til å endre seg for å møte stadig nye utfordringer. Hurtige endringer må påregnes å være en del av hverdagen, og spesialisthelsetjenesten står overfor en rask teknologisk utvikling som i stadig større grad åpner nye muligheter. Helseforetakene viser til at de allerede i dag er i en krevende driftssituasjon. Dette utfordringsbildet er snarere blitt forsterket, og vil kreve økt evne til omstilling og forbedring for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste. Standardisering er et av virkemidlene som er nødvendig for å realisere den nødvendige tjenesteutviklingen. Innføring av Helseplattformen vil blant annet kreve standardisering av kliniske prosedyrer og omlegging av en rekke arbeidsprosesser for å sette organisasjonen i stand til å dra nytte av den nye teknologien nettopp for å kunne bidra til å skape pasientenes helsetjeneste. Innenfor rammen av Nasjonal helse- og sykehusplan og basert på målene i Strategi 2030 har helseforetakene i 2017 startet arbeidet med å utarbeide sine utviklingsplaner. Både foretaksvise og regional utviklingsplan er under arbeid og vil sluttføres i Den regionale utviklingsplanen skal presentere framskrivninger og kapasitetsbehov og konkretisere hvilke strategiske mål og tilhørende tiltak som kan legge grunnlag for en bærekraftig helsetjeneste fram mot Videre vil den regionale utviklingsplanen sammenfatte helseforetakenes utviklingsplaner og kvalitetssikre disse opp mot regionens samlede sørge-for-ansvar og kapasitetsbehov. Utviklingsplanen skal virke sammen med langtidsplan/ langtidsbudsjett og skal peke på en ønsket utviklingsretning for å møte framtidige utfordringer. Både utfordringsbildet vi står overfor og målene i Strategi 2030 vil kreve kontinuerlig fokus på virksomhetsutvikling. Ny teknologi og ny infrastruktur vil legge til rette for både økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse gjennom nye samarbeidsmønstre og nye organisasjonsformer. Den 4

5 regionale utviklingsplanen, som skal legges fram til beslutning høsten 2018, vil tydeliggjøre hvordan regionen skal arbeide videre med slik virksomhetsutvikling. 3. Investeringer Helse Midt-Norge står foran krevende investeringer både når det gjelder nye sykehusbygg og ny teknologi. Våre to største prosjekter er nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) og Helseplattformen. Det er i foreliggende langtidsbudsjett planlagt med mill kr i bygningsmessige investeringer. I tillegg kommer betydelige investeringer i IKT og samlede investeringer i MTU på mill kr. Dette investeringsbildet vil bli oppdatert basert på helseforetakenes oppdatering av egne langtidsbudsjett. Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital vil på denne bakgrunn bli tatt inn i samlet oversikt som legges i sak om langtidsbudsjett i juni. Som figuren viser er det en relativt stor vekst i investeringsnivået fram til 2020 og 2021 før nivået flater ut når de store prosjektene er ferdigstilt. Figur 1: Investeringer 3.1 Investeringer i bygg Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) I langtidsperioden vil det klart største byggeprosjektet i Helse Midt-Norge være Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Konseptfasen for SNR ble vedtatt i desember 2016 og består av nytt akuttsykehus ved Hjelset og DMS i Kristiansund med poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi. Forprosjektet ble vedtatt i desember 2017, jf sak 97/17. Det ble i statsbudsjett for 2018 bevilget mill 2018-kr i i lån til SNR. Nytt sikkerhetsbygg St. Olavs hospital Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet i sak 65/16 samarbeidsavtale mellom staten ved Statsbygg og St. Olavs hospital HF om salg av Brøset. Gjennom sak 100/16 ble det vist til at 5

6 St Olavs hospital ønsket å igangsette tidligfaseplanleggingen. Hoveddelen av finansieringen forutsettes dekket fra salg av Brøset (275 mnok) og fra salg av bolig- og tomteområdet vest for Østmarkveien i tråd med styrevedtak i sak 08/16. Det vises til sak 99/17 for vedtak av konseptfase. Med utgangspunkt i tomt, arealramme og erfaringsunderlag fra tilsvarende bygg (i hovedsak Akuttbygget på Østmarka og forprosjekt for Regional sikkerhetsavdeling ved OUS fra april 2017) er kostnadsramme for prosjektet beregnet til 415 mnok. Styret for St Olavs Hospital har bedt om at konkurransen innrettes slik at deltagerne utfordres spesielt på løsningsforslag som bringer investeringskostnaden ned på eller under 395 mill kr. Det er lagt til grunn at prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med løsningsforslag. Hensikten er å få en konkurranse om best kombinasjon av løsningsforslag, gjennomføringsevne og pris. Konkurranseformen innebærer at det ikke er utarbeidet noe skisseprosjekt enda, og at kostnadsanslaget derfor er noe mer usikkert enn i en tradisjonell konseptfase. Det er foreliggende sak lagt til grunn en kostnadsramme P50 tilsvarende 415 mill kr. Nye fasadeplater ved Ålesund Sjukehus Styret ga i sak 84/17 godkjenning til gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen ved Ålesund Sjukehus. I tillegg ble det bevilget 85 mill kr til gjennomføringen av første byggetrinn. Det er i denne analysen tatt høyde for finansiering av byggetrinn 2 og 3 med totalt 170 mill kr. Det er i foreliggende sak tatt høyde for regional finansiering av prosjektet. Øvrige pågående prosjekter og vedlikehold bygg Øvrige større pågående prosjekt i regionen er Psykiatriløftet ved sykehuset i Levanger. Det er ikke vesentlig endring i estimert sluttkostnad for prosjektet. Vedlikeholdsnivået og reinvesteringene i bygningsmassen er fremdeles for lavt, og under verdibevarende vedlikehold. I sak 24/15 «Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger» var det lagt opp til at nivå på utvikling og vedlikehold av bygningsmassen fra og med 2017 skulle ligge på om lag 300 mill kr årlig. Helseforetakene har fått ansvar for gjennomføring av opptrappingen innenfor vedlikehold og generelle bygningsmessige investeringer, men ligger under nivået som tidligere er skissert. Helse Midt-Norge RHF vil, som tidligere varslet, legge opp til utvidet rapportering på opptrappingen av vedlikehold og tilstandsutvikling på bygningsmassen på bakgrunn av rapport fra kartlegging av teknisk tilstand gjennomført i 2016/2017. Senter for psykisk helse, St. Olavs hospital Styret i HMN RHF behandlet i august 2017 status og tiltak for finansiering for Senter for psykiskhelse, jf sak 59/17. I dette lå klarsignal for videreføring av arbeid med NTNU om oppføring av et senter for psykisk helse. NTNUs Campus-prosjekt ble godkjent av regjeringen i januar Senter for psykisk helse forventes tatt inn St. Olavs hospital sitt langtidsbudsjett for perioden Det vil bli gjort nødvendige avklaringer med berørte departementer i løpet av våren og sak til styret i HMN om oppstart av tidligfaseplanlegging i løpet av sommeren

7 3.2 Investeringer i IKT Total ramme for regionale IKT-prosjekter (unntatt Helseplattformen) for 2018 er på 466 millioner kroner fordelt på 342 mill kr i investeringer og 124 mill kroner i driftsfinansierte prosjekt. På bakgrunn av oppdaterte usikkerhetsanalyser på K2 og HMN LAB er det gjort en revisjon av ehelseporteføljen som ligger grunn ved rulleringen av langtidsplan og budsjett. Det er ikke lagt til grunn en økning av nivå, men gjennomført omprioriteringer og noe endring på periodisering internt i langtidsperioden. Endringer knyttet til HMN LAB og K2 vil bli lagt frem for styret i egne saker. ehelseporteføljen omhandler alle IKT-prosjekter i Helse-Midt Norge foruten Helseplattformen og organiseres innenfor følgende fem programområder: - Pasientbehandling og samhandling - Klinisk støtte - Virksomhetsstyring - Logistikk og økonomi - Teknologi og infrastruktur Helseplattformen Helseplattformen er et viktig virkemiddel for å realisere målene i Strategi 2030 og avgjørende for utviklingen av en mer digital Helsetjeneste i Midt-Norge. Helseplattformen er regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet; "Én innbygger - én journal". Arbeidet som gjøres er et mulig startpunkt også for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helseplattformen har derfor stor nasjonal interesse. Formålet med Helseplattformen er å gjennomføre en regional anskaffelse og innføring av en felles pasientjournal for alle aktørene i regionen; helseforetak, kommuner, fastleger og private aktører/institusjoner. Programmet Helseplattformen er i dialogfasen av anskaffelsesprosjektet. Arbeidet med langtidsplan og budsjett baserer seg på mottatte tilbud, egne kostnadsestimater og analyser knyttet til usikkerhet. Anskaffelsesprosjektet legger opp til at det skal foretas nedvalg av løsning (og dermed leverandører) underveis i dialogprosessen. Det gjenstår nå to leverandører som det er dialog med. Programmet arbeider etter en plan som tilsier at konkurransepreget dialog vil være ferdig ultimo 2018 og at kontrakt vil bli inngått ultimo 1. kvartal Dette betyr at både informasjonsgrunnlaget og kunnskapsnivået som langtidsbudsjettet bygger på, vil gjennomgå endringer fra i dag og frem til endelig kontrakt foreligger. Det viktigste premisset for endring vil være valg av leverandør og løsning. Det er fortsatt ulikheter mellom de to foreliggende tilbudte løsningene innenfor sentrale områder. På bakgrunn av mottatte tilbud er det gjort et omfattende arbeid knyttet til å utarbeide kostnadsestimater med usikkerhetsvurderinger som dekker anskaffelse, innføring, drift, vedlikehold og videreutvikling av Helseplattformen i tidsperspektivet Tallene etter 2025 er i hovedsak fremskrevet på samme nivå. 7

8 4. Økonomisk handlingsrom - forutsetninger Helse Midt-Norge har mange investeringer i parallell i de kommende årene. SNR har fått innvilget lån til 70% av investeringens ramme opp til P85. Det er tilsvarende søkt om lånefinansiering av Helse Midt-Norge sin andel av investering og investeringsrelaterte kostnader i Helseplattformen. Analyser viser at det vil være betydelig press på likviditeten fra år 2024 når nye serielån er konvertert og avdrag og renter skal betales. I tillegg kommer drift og forvaltning av nye løsninger. Det er derfor sentralt at helseforetakene lager langtidsplaner og budsjett for perioden frem til Alle planlagte investeringer og planlagte satsinger i perioden skal fremkomme. Det vektlegges at arbeidet med standardisering av medisinteknisk utstyr skal fortsette. Økonomiske faktorer Prinsipper i denne saken danner grunnlag for foreløpig inntektsfordeling 2019 og utarbeidelse av langtidsbudsjett frem til 2030 som legges frem for styret i juni Alle beløp skal være i 2018-kr. Lån til nytt Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal prisjusteres med samme deflator som basisbevilgningen i årlig statsbudsjett. Vekst Frem til 2030 forventes en økning i den samlede befolkningen i regionen tilsvarende om lag åtte prosent, noe som gir en årlig vekst på om lag 0,7 %. Beregningene er basert på SSB sin fremskrivningsmodell. Som følge av en stadig voksende eldre befolkning forventes det en større økning i behovet innenfor somatikk, sammenlignet med psykisk helsevern og TSB. Somatikken utgjør om lag 80 % av den samlede aktiviteten. Samtidig skal politiske føringer opp mot den gylne regel ivaretas I langtidsplan og budsjett legger Helse Midt-Norge til grunn en årlig vekst i aktiviteten på 1 prosent. Opptaksområde helseforetak Sammenslåing av kommuner vil i noen tilfeller medføre endring av opptaksområder for helseforetakene. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt og i arbeidet med langtidsbudsjett legges opptaksområder for 2017 til grunn. Effektivisering og kostnadsreduserende tiltak Forutsetningen om årlig effektivisering i driften med varig effekt er sentral for at de planlagte investeringene og satsninger skal kunne gjennomføres. Årlig effektivisering fremkommer på bakgrunn av foretakenes planlagte investeringer, ambisjonsnivå i drift og tilgjengelig likviditet. Helseforetakenes nivå på planlagt effektivisering er i skissert likviditetsutvikling, jf figur 2, tilsvarende som i LTB og tilsvarer om lag 200 mill kr årlig. For årene 2024 og 2025 er det forutsatt en årlig effektivisering på 30 mill kr samlet på bakgrunn av at dette er i en periode med innføring av Helseplattformen. Det er risiko knyttet til at ressursuttak til store prosjekter kan påvirke aktivitetsnivået. Dette har et særlig fokus i samlet risikostyring og er nov vi vil komme tilbake til ved neste rullering av LTB. Fra og med 8

9 år 2026 er det forutsatt en årlig effektivisering på 100 mill kr. Dette er relatert til forståelse av at foretakene ikke kan fortsette løpende effektivisering på samme høye nivå utover langtidsperioden. Men samtidig ligger det her en forsiktig forventning om effekter av implementeringen av Helseplattformen. Figur 2: Likviditetsutvikling i langtidsbudsjettperioden Figuren viser likviditetsutvikling for Helse Midt-Norge i perioden og illustrerer hvordan likviditeten utvikler seg ved 75 % og 50 % realisering av planlagte tiltak. Likviditetsutvikling for foretaksgruppen samlet er summen av den likviditeten som generes og disponeres i HF og tilgjengelig likviditet for RHF. Den er vurdert at foretaksgruppen samlet til enhver tid må ha 500 mill kr i tilgjengelig likviditet for å håndtere svingninger gjennom året knyttet til arbeidskapital, resultat- og investeringsrisiko samt bundne midler. Gitt foreliggende forutsetninger vil Helse Midt-Norge vil ha en god økonomisk bæreevne. Dersom planlagt effektivisering ikke realiseres og investeringsnivået opprettholdes vil dette få store konsekvenser for likviditetsutviklingen i langtidsbudsjettperioden. Risikovurderinger tilsier at vi må ta høyde for at realiseringen av planlagt effektivisering ikke blir høyere enn 75 %. På bakgrunn av dette vil til sammen 200 mill kr over fire år bli omdisponert til investeringer. I tillegg er det behov for å øke regional likviditet til investeringene i de nærmeste årene, men ikke mer enn at nivået på regional likviditet fortsatt vil ligge lavere enn nivået for I styresak «Økonomisk bæreevne Helse Midt-Norge» ble det vist til en rekke handlingsalternativer knyttet til reduksjon av kostnadsomfanget for Helseplattformen, både hva gjelder investeringen, investeringsrelaterte driftskostnader og kostnader over tid knyttet til forvaltning. Dette har fokus i den videre gjennomføringen av anskaffelsen. Etter mottak av prøvetilbud tidlig høst 2018 foreligger et godt grunnlag for oppdatering av kostnadsomfang og tilhørende usikkerhetsanalyser for Helseplattformen. I den pågående 9

10 dialogrunden (mars/april) med leverandørene er gevinstrealisering og mulige mål mht gevinster et tema som del av diskusjonen knyttet til innføringskonsept. 5. Risiko Betydelig tiltak er innarbeidet i helseforetakenes årlige budsjett for at planlagte satsninger og investeringer skal kunne gjennomføres. Det vil ha relativt store konsekvenser for likviditeten dersom foretakene ikke klarer effektiviseringen som forutsatt. Effekten av ikke realiserte tiltak akkumuleres ut over i perioden dersom ikke nye tiltak identifiseres og avvik lukkes. Det er derfor sentralt at tiltak gjennomføres i de nærmeste årene og ikke skyves utover i langtidsperioden. I foretakenes videre omstillingsarbeid er det avgjørende at det etableres konkrete tiltak, og at det identifiseres tiltak på et nivå som tar høyde for at ikke alle tiltak vil gi ønsket effekt. Samtidigheten i store prosjekter i regionen gir en risiko knyttet til ledelsesfokus og nødvendig organisasjonsutvikling og nivå på aktiviteten. Rullering av langtidsbudsjett våren 2018 vil inneholde en oppdatering av økonomisk bæreevne basert på alle endringer knyttet til pågående investeringsprosjekter og løpende drift. Usikkerhet knyttet til rammer og innføringskostnader på store investeringsprosjekter, rentekostnader og årlig resultatoppnåelse i helseforetakene vil bli nærmere drøftet i den sammenheng. I den sammenheng vil vi også søke å belyse restrisiko og eventuelle konsekvenser. 10