KOMMUNEPLAN Planforslag til offentlig ettersyn

Transkript

1 KOMMUNEPLAN Planforslag til offentlig ettersyn Arealdelen PLANBESKRIVELSE Januar 2019

2 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Langsiktig arealstrategi Prioriterte vekstområder Arealformål i kommuneplanens arealdel... 8 Hovedformål: Bebyggelse og anlegg... 8 Hovedformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Hovedformål: Grønnstruktur Hovedformål: Forsvaret Felt MF1 MF Hovedformål: Landbruks-, natur- og friluftsformål Hensynssoner i kommuneplanens arealdel Hensynssoner etter bokstav a) sikrings- og faresoner Hensynssoner etter bokstav c) særlig hensyn Hensynssoner etter bokstav d) båndlagte områder Hensynssoner etter bokstav e) krav om felles planlegging Endringer i bestemmelsene Overordnede veivalg Gjennomgang av endringsbehov i konkrete bestemmelser Arealinnspill til kommuneplanen ROS-analyse Konsekvensutredning Hovedendringer fra Kommuneplan Klima Naturmiljø Kulturmiljø Friluftsliv og rekreasjon Landbruk Barn og unge Trafikale konsekvenser Attraktivitet Samlet vurdering

4 3

5 1 Innledning Kommuneplanen skal ha en arealdel som viser arealdisponeringen for hele kommunen (kommuneplanens arealdel), jf. Plan- og bygningslovens Arealdelen skal følge opp de mål som settes for samfunnsutviklingen i samfunnsdelen. Arealdelen viser hvordan arealene samlet sett bør disponeres for å løse kommunens oppgaver og behov, som er beskrevet i samfunnsdelen. Plankartet og planbestemmelsene utgjør, når de blir vedtatt, juridisk bindende dokumenter. I planbeskrivelsen har vi fokusert på å tydeliggjøre forslag til endringer i forhold til gjeldende kommuneplan. Endringene foreslås dels som følge av erfaringer med gjeldende kommuneplan, dels som følge av regionale føringer og kommunale prioriteringer, dels som følge av arealinnspill og dels som følge av spesifikke utredningsoppdrag vedtatt i planprogrammet. Vi har valgt å skille omtalen av endringer i plankartet og endringer i planbestemmelsene i egne kapitler, for å øke lesbarhet og oversikt. Plankart, planbestemmelser, samfunnsdel og arealdel følges av flere vedlegg. Følgende vedlegg er vedlagt: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Dokumentasjon og beslutningsgrunnlag Oppsummering av endringene i arealdelen Notater utarbeidet som følge av bestillinger i planprogrammet. Samlet oversikt over alle endringer med kartutsnitt som viser før og etter Vedlegg 3 ROS-analyse Gjennomgang av risiko- og sårbarhet i Skedsmosamfunnet, og forslag til oppdaterte tiltak for å redusere sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser Vedlegg 4 Innspill fra varslingen Gjennomgang av innspill, vurderinger og konklusjon (Vedlegg 5 Parkeringsstrategi) Vedtatt sendt tilbake til administrasjonen ved 1. gangs behandling av planforslaget. «Rådmannen bes utarbeide en strategi som også utreder parkeringsbehov sett i lys av Lillestrøm by sin rolle som regionby for handel, kultur og opplevelser. Enstemmig vedtatt» 4

6 2 Langsiktig arealstrategi Den overordnete, langsiktige arealstrategien beskrevet i samfunnsdelen er lagt til grunn ved disponering av arealformål i arealdelen. Skedsmo kommunes arealstrategi for planperioden bygger i stor utstrekning på tidligere strategier som har ligget fast over flere kommuneplanperioder, og bygger opp under kommunens hovedmål om å være en av Norges mest attraktive bolig- og etableringskommuner. Videre bygger arealstrategien opp under en flerkjernet utvikling med et arealeffektivt utbyggingsmønster, at økningen i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange (nullvekstmålet), og bevare landbruksområder og marka, samt å videreutvikle blågrønn struktur gjennom bebygde områder. Figur 1 Langsiktig arealstrategisk kart. Kartet viser langsiktige prioriteringer for arealbruk og arealbruksutvikling Generelt 1. Utbyggingsmønsteret i Skedsmo skal være basert på prinsippet om flerkjernet utvikling % av veksten i bolig og arbeidsplasser skal skje innenfor prioriterte vekstområder. By og tettsteder 3. By og tettsteder skal utvikles med kvaliteter som bygger opp under kommunens hovedmål og på en måte som gir innbyggerne gode, varierte og sunne byområder, boligområder og nærmiljøer. 4. Lillestrøm skal videreutvikles til en funksjonsblandet regionby med god balanse mellom boliger og arbeidsplasser. Det skal tilrettelegges for urbane arbeidsplasser som kan nås fra et stort regionalt arbeidsmarked. 5. Tettstedene utenfor de prioriterte vekstområdene skal videreutvikles som gode nærmiljøer med trafikksikre løsninger og sosial infrastruktur. Fritids-, service- og handelstilbudet skal være tilpasset tettstedets størrelse. 5

7 Mobilitet og samferdsel 6. Befolkningen skal i størst mulig grad få dekket de daglige gjøremål i gå- og sykkelavstand, 7. Det skal legges til rette for fremtidsrettede kollektivløsninger. Bussens fremkommelighet skal prioriteres svært høyt. 8. Regionbyen Lillestrøm og øvrige tettsteder skal ha et effektivt og attraktivt gangnett. 9. Det skal legges til rette for sykkel slik at sykkelandelen blir 10 %. Lokaliseringsprinsipper 10. Nye kontorbedrifter og annen arbeidsplassintensiv virksomhet skal i størst mulig grad lokaliseres innen 600 m fra Lillestrøm stasjon eller annet høyfrekvent kollektivknutepunkt. Dette er særlig viktig når kommunens egne virksomheter og andre offentlige arbeidsplasser skal lokaliseres. 11. Det skal legges til rette for at innovasjons- og teknologiinstitusjoner og virksomheter på Kjeller og Nesa sør skal kunne videreutvikles. 12. Det legges ikke opp til flere områder for plasskrevende varer, lager og logistikkformål. De eksisterende områdene gis mulighet for en høyere utnytting. 13. Ved lokalisering av handels- og servicetilbud utover Lillestrøm og Strømmen skal dette i størst mulig grad styres til lokalsentrene. Natur og landbruk 14. Dyrket mark skal vernes mot nedbygging. 15. Vassdragsbeltet skal bevares eller videreutvikles for natur-, landbruks- eller rekreasjonsformål. 16. Skogområder, marka og kulturlandskap skal opprettholdes gjennom riktig drift og utnytting av ressurser, og være grunnlag som friluftsliv og rekreasjon. Turstier skal videreutvikles i et sammenhengende nett som binder sammen by, tettsteder og ulike skogsområder. 17. Arealbruk skal ta hensyn til klimaendringer 6

8 3 Prioriterte vekstområder Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt i desember 2015, gir Oslo og Akershuskommunene retningslinjer for hvordan de kan håndtere en forventet befolkningsvekst på mennesker fram mot 2035 på en bærekraftig måte. Den regionale planen gir mange føringer for hva kommunene må innarbeide i sine kommuneplaners arealdel. Særlig viktig er det at kommunene styrer arealpolitikken mer i retning av viktige samfunnsmål som 0-vekstmålet (veksten i transportbehovet skal tas med kollektiv, gange og sykkel), et arealeffektivt utbyggingsmønster, jordvern, og bevaring av sammenhengende blågrønne strukturer. I praksis innebærer det at kommunene må lage et dimensjoneringsgrunnlag for befolkningsvekst, og i arealplanleggingen søke å styre hvor i kommunen den forventede veksten i boliger og arbeidsplasser bør skje. Siden Skedsmo kommune inneholder en regional by (Lillestrøm), forventes det at kommunen styrer veksten i boliger og arbeidsplasser strammere enn kommuner som ikke inneholder en regional by. Her er det et mål at 90 % av veksten skal skje i prioriterte vekstområder (kommuner uten regionale byer har mål om 80 %), der det er krav om gangbarhet til sentrale kollektivknutepunkt, er potensial for høy arealutnyttelse, funksjonsblanding og bykvalitet. Resterende vekst skal skje som vedlikeholdsvekst, primært på steder hvor veksten bygger opp under utvikling av kollektivtilbudet, gange og sykkel. Akershus fylkeskommune vil på sin side følge med på om kommunene gjør som forutsatt i sine vedtatte arealplaner, og faktisk styrer veksten til prioriterte vekstområder. Figuren under viser hvordan prioriterte vekstområder foreslås avgrenset i Skedsmo. Begrunnelser for dette finnes i et notat i vedlegg 1 som gir underlagsdokumentasjon. Figur 2 Prioriterte vekstområder er vist med grå skravur og grønn avgrensning. Sirklene angir avstand på hhv. 500, 1000 og 2000 m fra sentralt kollektivknutepunkt 7

9 4 Arealformål i kommuneplanens arealdel Hovedformål: Bebyggelse og anlegg (i henhold til PBL ) Utredninger gjort i forbindelse med utarbeidelse av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus viste at det generelt sett er nok eneboliger og rekkehus i Akershus. Derimot er det en mangel på leiligheter grunnet et økende antall små husholdninger i samfunnet. Bygging av flere leiligheter vil være med å tilrettelegge for at særlig eldre som ønsker å flytte til noe mindre, i større grad kan finne alternativer i nærområdet. Dette vil kunne bedre tilgangen på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus for barnefamilier o.l., og som har behov for større plass og trygge uteareal på bakkeplan. Nye leiligheter har de siste årene primært blitt regulert på sentrale tomter i kort avstand til kollektivtilbudet, og da gjerne på areal disponert til sentrumsformål. Etter hvert som arealreservene i sentrum blir oppbrukt, er det sannsynlig at transformasjonsarealene utenfor i større grad vil bli disponert til rene felt for ny boligbebyggelse (felt hvor det er plankrav om kommunedelplan og områderegulering). Dette skyldes mindre behov for funksjonsblanding på mindre sentralt beliggende areal Underformål: boligbebyggelse Underformålet «Boligbebyggelse» omfatter arealer hvor alle former for (helårs) boligbebyggelse og boligbruk samt tilhørende anlegg er tillatt. Med tilhørende anlegg menes for eksempel, fellesarealer, uthus, garasjer og hage. I Skedsmo kommune brukes underformålet i hovedsak på eksisterende boligfelt og arealer som allerede har vært avsatt i tidligere gjeldende kommuneplan. Dette er felt for åpen småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Det har i de siste kommuneplanrevisjonene ikke blitt disponert areal til nye feltutbygginger for småhusbebyggelse. Årsaken til det er at disse arealinnspillene ofte kommer i konflikt med viktige mål som jord- og naturvern, og 0-vekstmålet, og blir møtt med innsigelser fra statlige sektormyndigheter. Felt for framtidig boligbebyggelse i Grønnliveien på Strømmen Sørvest for Strømmen stasjon er det fremmet et arealinnspill for de tre eiendommene Grønnliveien 8, 10 og 12. Eiendommene utgjør ca. 4,3 daa, og ligger ca 350 m fra stasjonen i forlengelsen av lavblokkbebyggelsen i Grønnliveien 3-27 som grenser til stasjonsområdet. Den gode beliggenheten rett ved stasjonen tilsier en høyere arealutnyttelse av eiendommene enn den som er der i dag med ene- og tomannsboliger. Ny bebyggelse vil trolig også være mer robust med hensyn på støy enn dagens boliger som ligger i rød sone. Det er ikke aktuelt med næringsbebyggelse i denne delen av Strømmen, da gjeldende kommuneplangrep tilsier at denne skal komme øst for jernbanen. Det foreslås å omdisponere nåværende boligbebyggelse i Grønnliveien 8-12 til framtidig boligbebyggelse. 8

10 Felt for nåværende boligbebyggelse i Svelleveien og Sjøgata I Kommuneplan ble hele felt KF1 disponert til framtidig kombinert formål. Ved oppstart av detaljregulering for Nesgata 19 aksepterte ikke grunneierne i småhusbebyggelsen at de inngikk i planområdet, og klagde fordi de mente de ikke hadde blitt tilstrekkelig informert om planendringen i kommuneplanen. Tilbakeføringen av østlig del av felt KF1 fra framtidig kombinert formål til nåværende boligbebyggelse er en oppfølging av at kommunen tok klagene til følge. Ved oppstart av detaljreguleringsplanarbeidet for Nesgata 19, ble også boligområdet av samme grunn tatt ut. Figur 3 Figuren viser at østlige del av tidligere felt KF1 er endret til nåværende småhusbebyggelse Felt for nåværende boligbebyggelse i Strømmen Øst Det vises til PS 17/104 den , hvor kommunestyret vedtok at arealet som skal reguleres til sentrumsbebyggelse i «Områderegulering for Strømmen Øst» skal reduseres i utstrekning i henhold til kartvedlegg i saken. Området som tas ut av arealformålet sentrumsbebyggelse skal reguleres tilbake til åpen småhusbebyggelse. Vedtaket innebærer endringer for sentrumsformålets utbredelse som det vil være riktig å overføre til kommuneplanens arealdel. Det foreslås derfor at eksisterende sentrumsformål i Strømmen Øst reduseres med ca. 27,5 daa i henhold til kommunestyrets kartskisse. Omdisponering fra framtidig sentrumsformål til eksisterende boligbebyggelse omfatter hele felt SF32, og østlige deler av feltene SF33 og SF34 i Kommuneplan I tillegg foreslås det å omdisponere halve felt SF31 (sørlig del, ca. 5,2 daa), med bakgrunn i forslag til avgrensning av sentrumsformål i Områdereguleringsplan for Strømmen Øst, som ble fremmet i HUT den Planforslaget ble ikke vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Det er likevel ønskelig å la dette forslaget til planavgrensningen ligge til grunn for avgrensningen av sentrumsformål mot sør. 9

11 Figur 4 Figuren viser en mer begrenset avgrensning av sentrumsformål i Strømmen. Dette som følge av PS 17/104 den , hvor kommunestyret vedtok omfang av arealet som skal reguleres til sentrumsbebyggelse Strømmen Øst, felt for framtidig sentrumsformål halve SF 31, hele SF32, og østlige deler av felt SF33 og SF34, foreslås omdisponert til nåværende boligbebyggelse Felt for nåværende boligbebyggelse B10 på Sjetten Figur 5 På det grønne området midt i bildet ligger i gjeldende plan fremtidig boligområde B10. Dette er erstattet med LNF-formål Området der Sjetten skytebane ligger er avsatt som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. Regional plans retningslinje R5 krever at uregulerte områder som er avsatt til bebyggelse og anlegg i gjeldende kommuneplan, vurderes tatt ut av planen dersom de ikke har en beliggenhet som er i tråd med regionale føringer. Skal slike områder videreføres til utbyggingsformål i nye kommuneplaner, må dette ha gode begrunnelser. Område B10 på Sjetten er uregulert, og har en relativt usentral beliggenhet. Området vil i stor grad bli bilbasert. Området er også omfattet av hensynssone naturmiljø og ravine. Adkomverdestforholdene er krevende, da etablering av en tilfredsstillende adkomstvei opp til området sannsynligvis ville medføre relativt betydelige og kostnadskrevende inngrep i private eiendommer fra Bråteveien og opp. Det foreslås derfor å ta ut område B10 av planforslaget og tilbakeføre området til LNF-område. En liten del av området avsettes til naturområde. Det er også avsatt hensynssone for ravine på området, i tråd med ravineplanen. Felt B10 på Sjetten, avsatt som fremtidig boligbebyggelse, foreslås omdisponert til LNF-område og grønnstruktur naturområde 10

12 Her oppsummeres omdisponeringer til boligbebyggelse i arealplankartet ved denne rulleringen: Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål Til nytt formål Begrunnelse Felt B1 Gnr 78 bnr 47, 188, 194 i Grønnliveien Nåværende boligbebyggelse Framtidig boligbebyggelse Del av felt KF1 Deler av planområdet til områderegulering «Strømmen Øst», ved Tokerudveien og Lerdalsgata Framtidig kombinert formål Sentrumsformål, halve felt SF31, hele SF32 og østlige deler av SF33 og SF34 Nåværende boligbebyggelse Nåværende boligbebyggelse 21/106 (Holtbakken) Nåværende friområde Nåværende boligbebyggelse 56/367 (Lønneveien i Nåværende friområde Nåværende Tærruddalen) boligbebyggelse B10 Skjetten Fremtidig boligbebyggelse Gbnr 37/811 ved Skedsmosenter Deler av gbnr. 77/1 Nord Stalsberg Gbnr 75/432 og 75/565 på Melby/Tømte Gbnr 51/2, 3, 4 (Solberg / Tærudstuen) Gbnr 14/1 (Ullreng søndre) Nåværende friområde Nåværende LNF Nåværende friområde Nåværende LNF Nåværende LNF LNF-område Grønnstruktur naturområde Framtidig boligbebyggelse (B21) Framtidig bolig (B25) Framtidig bolig (B24) Framtidig bolig (B22) Framtidig bolig (B23) Det foreslås fortetting av nåværende boligbebyggelse grunnet områdets beliggenhet tett inntil Strømmen stasjon Kommuneplan disponerte hele feltet til framtidig kombinert formål. Grunneierne i småhusbebyggelsen aksepterte ikke dette og klagde, og kommunen lovte å tilbakeføre eksisterende småhus i feltet til arealformål boligbebyggelse. I PS 17/104 den , vedtok Kommunestyret at arealet som skal reguleres til sentrumsbebyggelse i «Områderegulering for Strømmen Øst» skal reduseres i utstrekning i henhold til kartvedlegg i saken. Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen Regional plan krever vurdering av bebyggelsesområder som ikke er regulert og som har en bilbasert lokalisering. Området har naturverdier og vil være kostbart og kontroversielt å bygge ut. I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I forslag til arealstrategi nr. 5 i samfunnsdelen er det et mål at by og tettsteder skal utvikles med kvaliteter som bygger opp under kommunens hovedmål som en av Norges mest attraktive bolig- og etableringskommuner. Dette er fulgt opp med omfattende endringer i planbestemmelsene, i hovedsak 1-8, 1-9, 2-1, 2-2 m.fl Underformål: sentrumsformål Sentrumsformål er en åpen arealformålsangivelse som omfatter den arealbruken som er vanlige i et by- eller tettstedssentrum. Det omfatter normalt forretninger for detaljvarer, kontor, tjenesteyting, bevertning og boligbebyggelse, samt nødvendige grønne og grå (ute-)areal til bebyggelsen. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) gir sterke føringer for hvor i kommunen veksten i bolig- og arbeidsplasser skal skje. 90 % av veksten skal skje i prioriterte vekstområder, hvor de mest sentrale delene av disse er sammenfallende med sentrumsformålsområdene i Lillestrøm og på Strømmen. Dette er i stor grad areal som ligger i gangavstand til sentrale kollektivknutepunkt ved jernbane, og effektiv bruk av sentrumsformålsområdene er derfor av stor betydning for å bidra til å nå «0-vekstmålet». Urbanitet i henhold til byplanleggingsteori kjennetegnes av høy arealutnyttelse og funksjonsblanding, der menneskelig aktivitet har stor betydning for stedets opplevde attraktivitet. Åpne offentlige byrom blir tillagt en stor betydning for å oppnå bymessige kvaliteter. Planforslaget foreslår en rekke endringer av sentrumsformålsområdene som lå inne i Kommuneplan Samlet utgjør endringene en økning i det totale arealet til dette arealformålet. Hensikten bak endringene er behov for å sikre at kommunens arealer som ligger nær Lillestrøm stasjon gis en 11

13 utnyttelse i tråd med regionale føringer og at det legges til rette for funksjonsblanding og arbeidsplasser nær knutepunktet (felt SF17). Videre er det omdisponering av sentralt beliggende og lavt utnyttede areal for parkering og biloppstillingsplasser til høyere arealutnyttelse og nye byfunksjoner (felt SF32B Lillestrøm kollektivterminal og SF27 Norges Varemesse). Felt for kombinerte arealformål er blitt endret til sentrumsformål pga. sin sentrale beliggenhet med gangavstand til sentralt kollektivknutepunkt. På den andre siden foreslås det tilbakeføring av tidligere disponerte sentrumsformålsareal til boligbebyggelse, som omtalt i forrige kapittel. Felt SF27 Framtidig sentrumsformål ved Norges Varemesse Norges Varemesse eier eiendommene gnr 81 bnr 4 og gnr 81 bnr 2160 ved den vestlige innfallsporten til Nesa, og er omgitt av rv. 159, Jernbanegata, Nesgata og Messeveien. De besitter i dag et samlet areal på m 2 bare 400 m fra Lillestrøm kollektivterminal og bysentrum. Likevel opplever de å ha dårlig sammenheng med resten av byen. Jernbanegata og Dovre- og Kongsvingerbanen oppleves i dag som barrierer for bruken av gang- og sykkelveiene, grunnet dårlige fysiske og visuelle forbindelser, og for lav kapasitet under messene. Jernbanegata oppleves som en lite bymessig gate, og området mellom jernbanestasjonen og varemessa trenger økte urbane kvaliteter. Norges Varemesse har mange drivkrefter som fordrer endring i bruken av eiendommene. Internasjonale endringer innen messevirksomhet, ønsker om å knytte Varemessa nærmere til Lillestrøm sentrum, behov for mer effektiv arealutnyttelse og nye arealformål for å konkurrere om nyetableringer, reguleringsmessige endringer i Varemessa sitt nærområde, og ønsker om bedre sammenknytting av både innen- og utendørsarealer på messeområdet, med mer, har ført til at Varemessa nylig selv varslet oppstart av detaljreguleringsplanarbeider. Dette er i tråd med kommunens satsing på å tilrettelegge for næringsvirksomhet innen gangavstand fra Lillestrøm kollektivterminal. Store deler av Varemessa sin tomt ligger innenfor Regional plan sine anbefalte avstander for arbeidsplass intensiv virksomhet på 600 m fra kollektivterminaler. De vestlige delene ligger også innenfor de anbefalte avstandene for sentrums utbredelse på 500 m fra kollektivterminaler. Det er særlig i de vestligste delene at Varemessa ønsker å etablere nye funksjoner for å knytte seg bedre på bysentrum. Mer effektiv arealutnyttelse, mer funksjonsblanding og etablering av et nytt byromsnett gjennom området vil gi det et løft, både funksjonelt og visuelt. En slik utvikling nærmest bysentrum vil også danne porten for en ny bydel som er under utvikling på Nesa, og knytte seg sammen med OBOS sitt prosjekt for 1000 nye boliger og tilhørende nærservice øst for Messeveien og sør for Nesgata. Eiendommene er tidligere regulert til bebyggelse og anleggsformål, men er nå under omregulering. En vesentlig økning av utnyttelsesgrad vil i reguleringsplanarbeidet medføre behov for å kartlegge bedre problemstillinger knyttet til kjent grunnforurensning, geotekniske forhold, økt bruk av trafikksystemet ved rv 159 og Jernbanegata og gang-/sykkelforbindelse som binder det nye sentrumsområdet sammen med grøntdraget langs Nitelva (nedbryting av barrieren rv159). 12

14 Figur 6 Området ved varemessa forslås endret fr kombinert formål til sentrumsformål Det foreslås å omdisponere Norges Varemesse sitt felt i kommuneplanens arealdel, fra nåværende kombinert arealformål, til nytt felt for framtidig sentrumsformål. Felt SF32A Framtidig sentrumsformål på Romerike Helsebygg Romerike helsebygg som ligger på gnr 82 bnr 234, er disponert til nåværende sentrumsformål. Eiendommen har fortsatt uutnyttede arealreserver mot nord, og grunneier har nå planer om å utvikle disse. For å vise den reelle situasjonen i feltet, foreslås det å omdisponere det fra nåværende sentrumsformål til felt SF32A Framtidig sentrumsformål. Figur 7 Figuren viser endringer i sentrumsformål rundt Lillestrøm stasjon som beskrevet i teksten 13

15 Romerike Helsebygg foreslås omdisponert fra nåværende sentrumsformål til felt SF32A Framtidig sentrumsformål. Felt SF32B Framtidig sentrumsformål på Lillestrøm bussterminal Akershus fylkeskommune er eier av eiendom gnr 82 bnr 145 i Lillestrøm, og eiendommen utgjør arealet som inngår i Lillestrøm bussterminal. Arealet er disponert til nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur - kollektivknutepunkt i kommuneplanens arealdel, og utgjør ca. 10,3 daa. Store deler av eiendommen brukes i dag til manøvreringsareal og dokkingstasjoner for busser, og den har derfor en lav arealutnyttelse sett opp mot sentraliteten. I regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus anbefales det for Lillestrøm en områdeutnyttelse på % på areal innenfor en radius av 500 m fra sentralt kollektivknutepunkt. Eiendommen ligger innenfor dette området, og bidrar dermed til å trekke områdeutnyttelsen her ned. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere feltet til framtidig bebyggelse og anleggsformål sentrumsformål. Tillatte arealformål som kan inngå i feltet foreslås til kollektivknutepunkt, kontor, tjenesteyting, forretning og bevertning. En utbygging på eiendommen må ses i sammenheng med utviklingen på Romerike Helsebygg AS sitt felt for nåværende sentrumsformål sørvest for felt SF32. Dagens bussterminal, som er avsatt til kollektivknutepunkt endres til «Sentrumsformål», som tar hensyn til opprettholdelse av et funksjonelt knutepunkt i området, dvs. inkl. kollektivknutepunkt og mulig parkering Felt SF9A Framtidig sentrumsformål sør for Lillestrøm kollektivterminal Bane Nor SF er eier av eiendom gnr 81 bnr 886 i Lillestrøm, og eiendommen omfatter arealet som utgjør jernbanestasjonsområdet til Lillestrøm kollektivterminal. Arealet er disponert til nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur - bane i kommuneplanens arealdel, og utgjør ca. 73,9 daa. I dag brukes sørvestlige deler av eiendommen, ca. 5,4 daa, til innfartsparkering på bakkeplan. Denne delen av eiendommen har derfor en lav arealutnyttelse sett opp mot sentraliteten. I regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, anbefales det en områdeutnyttelse på % på areal innenfor en radius av 500 m fra sentralt kollektivknutepunkt i Lillestrøm. Eiendommen ligger innenfor dette området, og bidrar dermed til å trekke områdeutnyttelsen her ned. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere feltet til framtidig bebyggelse og anleggsformål sentrumsformål. Tillatte arealformål som kan inngå i feltet foreslås til parkering, kontor, tjenesteyting, forretning og bevertning. Arealet som brukes til innfartsparkering, som er en del av arealformålet «Bane Lillestrøm stasjon» endres til «Sentrumsformål», med vekt på kontor, tjenesteyting, forretning, bevertning, samtidig som det skal opprettholdes mulighet for innfartsparkering. Felt SF9B Framtidig sentrumsformål sørøst for Lillestrøm kollektivterminal Gnr 81 bnr 2496 er i gjeldende kommuneplan disponert til nåværende sentrumsformål. På eiendommen står det en bygning med i hovedsak 3 etasjer. I reguleringsplan planid 330 for eiendommen er det imidlertid fortsatt et betydelig utbyggingspotensial som ikke er utnyttet enda. Det foreslås på denne bakgrunn at feltet omdisponeres fra nåværende sentrumsformål til framtidig sentrumsformål, for å synliggjøre arealreserven som fortsatt ligger her. Gjenværende arealreserver i feltet synliggjøres ved å omdisponere det fra nåværende sentrumsformål til framtidig sentrumsformål. 14

16 Felt SF 41 for sentrumsformål nord og sør for Strømmen stasjon Bane Nor har fremmet privat forslag til detaljreguleringsplan, og arealinnspill til kommuneplanrevisjon , for store deler av eiendommene gnr 78 bnr 27, 66 og 229 de eier på Strømmen stasjon. I tillegg fremmer de forslag om å omdisponere to eiendommer de selv ikke eier, dvs. gnr 78 bnr 64 og 355. Samlet areal som foreslås omdisponert er på ca. 37 daa. Eiendommene har i dag en lav arealutnyttelse sett opp mot den sentrale beliggenheten de har på Strømmen. Mye av arealet brukes også som bakkeparkering for pendlere. Deler av dagens arealbruk er heller ikke i tråd med gjeldende arealformål i området, som er samferdsel og teknisk infrastruktur - jernbane. De foreslår nå å omdisponere egne eiendommer og naboeiendommene fra nåværende arealformål samferdsel og teknisk infrastruktur - jernbane, til framtidig felt for sentrumsformål. Forslaget til omdisponering er i tråd med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus sin planretningslinje R7. Planretningslinjen anbefaler at sentrumsområder og områder for arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres inntil sentrale kollektivknutepunkt. Som del av forslaget til omdisponering foreslås det samtidig å gjøre justeringer mellom Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur jernbane og kjørevei, i sørvestre del av stasjonsområdet. I begge tilfeller gjøres endringene innenfor arealet til samferdsel og teknisk infrastruktur, slik at det blir samme arealformål på hele eiendommen arealet er en del av. På nordsiden av jernbanelinjen er arealet til kjørevei utvidet på bekostning av jernbane, mens sør for jernbanelinjen er jernbane utvidet på bekostning av areal til kjørevei. Figur 8 Figuren viser at forlaget til kommuneplan leger ut større arealer rundt Strømmen stasjon som sentrumsformål Deler av Strømmen stasjon foreslås omdisponert fra «samferdsel og teknisk infrastruktur jernbane» til «framtidig sentrumsformål». Nåværende felt for sentrumsformål Thon Hotell Arena Thon hotell Arena har tidligere vært disponert til nåværende kombinert formål i kommuneplanens arealdel. Denne arealdisponeringen er nå under revurdering. Hotellet ligger innenfor de anbefalte avstandene til Regional plan sine anbefalte avstander for arbeidsplassintensiv virksomhet på 600 m 15

17 fra kollektivterminaler og for sentrums utbredelse på 500 m fra kollektivterminaler. Tilsvarende vurderinger som gjort for felt SF27 Norges Varemesse, har konkludert med at sentrumsformål vil gi tydeliggjøre at arealet er en del av sentrumsområdet i Lillestrøm. Det foreslås på denne bakgrunn å omdisponere Thon Hotell Arena til nåværende sentrumsformål. Under følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i arealdelskartet innenfor sentrumsformålsområdet i denne kommuneplanrevisjonen. En grundigere gjennomgang er gjort i Vedlegg 1 til kommuneplanen, kap Retting av feil og mangler er ikke begrunnet utover det som står i tabellene her, men endringen er dokumentert i Vedlegg 3. Endringene i arealplankartet ved denne rulleringen: Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål Til nytt formål Begrunnelse Felt SF27 Norges varemesse; gbnr.: 81/4 og 81/2160 Nåværende kombinert formål Framtidig sentrumsformål Store deler av Varemessa sin tomt ligger innenfor Regional plan sine anbefalte avstander for arbeidsplass intensiv virksomhet på 600 m fra kollektivterminaler. De vestlige delene ligger også innenfor de anbefalte avstandene for sentrums utbredelse på 500 m fra kollektivterminaler. Arealet er en viktig brikke i å utvikle bysentrum også mot denne retningen. Foreslås omdisponert til framtidig Felt SF32A Romerike Helsebygg Felt SF32B Gnr 82 bnr 145, Lillestrøm bussterminal Felt SF9A Bane Nor. Felt sør for Lillestrøm kollektivterminal ved Dampsagveien Felt SF9B, gnr 81 bnr 2496 i Stillverksveien Felt SF41Strømmen stasjon Thon hotell Arena Nåværende sentrumsformål Nåværende kollektivknutepunkt - bussterminal Nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur jernbane Nåværende sentrumsformål Deler av «nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur jernbane» Nåværende kombinert formål Framtidig sentrumsformål Framtidig sentrumsformål (med kollektivterminal, kontor, forretning m.fl., men uten bolig) Framtidig sentrumsformål Framtidig sentrumsformål Framtidig sentrumsformål Nåværende sentrumsformål sentrumsformål. Status endres til framtidig for å synliggjøre gjenværende arealreserver og åpne for høyere utnyttelse i feltet. Rett på stasjonen og knutepunktet er den mest sentrale beliggenhet og best egnet til stor arbeidsplassvekst. Innfartsparkering på bakken er lav arealutnyttelse på et så sentralt beliggende areal i sentrum. Må utnyttes bedre. Status endres til framtidig for å synliggjøre gjenværende arealreserver og åpne for høyere utnyttelse i feltet. Strømmen stasjon er lavt utnyttet. Sentrumsområder og områder for arbeidsplassintensiv virksomhet bør lokaliseres inntil sentrale kollektivknutepunkt. Store areal brukt til bakkeparkering foreslås omdisponert for å kunne tillate funksjonsblanding og høyere utnyttelsesgrad. Området foreslås gitt nytt arealformål pga beliggenheten inntil sentralt kollektivknutepunkt og ønske om mer funksjonsblanding i området som helhet. Siden arealformål for varemessa endres, er det naturlig å samtidig endre feltet med hotellet på samme måte. De siste årene har det blitt gjennomført flere store feltutbygginger i sentrumsformålsområdet i Lillestrøm og på Strømmen. Erfaringer med disse viser at kommunen mangler et godt verktøy som kan bidra til mer kvalitet og variasjon i prosjektene. Kommunen har derfor startet arbeidet med en byutviklingsplan som skal dokumentere og analysere dagens situasjon, og anbefale gode tilnærmingsmåter til byplanfaglige problemstillinger. Behovet for et slikt verktøy er særlig tydelig i kommunens arbeid med å ivareta utvikling av byromsnett og bebyggelsesstruktur i detaljreguleringsplaner. Med utgangspunkt i byutviklingsplanarbeidet er det derfor foreslått viktige endringer i planbestemmelsene for sentrumsformålsområdene. 16

18 4.1.3 Underformål: forretninger Arealformålet forretninger omfatter arealer og bygninger for alle typer detaljhandel og forretninger for plasskrevende varegrupper som bilforretninger, byggevarehandel, hagebruk med mer. Disponering av areal til forretning for detaljhandel søkt lagt i gangavstand til kollektivknutepunkt for å redusere behovet for privatbil. Forretninger for plasskrevende varegrupper er på sin side søkt lokalisert inntil hovedveinettet for god biltilgjengelighet. Det eneste feltet som i dag har formål forretning ligger på Leirsund, og er disponert til framtidig nærbutikk. Tidligere felt for nåværende forretning på Hvam er i dette planforslaget endret til framtidig kombinert formål. Se avsnitt under Underformål: bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting Formålet omfatter arealer og bygninger for forskjellige former for privat eller offentlig tjenesteyting, som eksempelvis skole, barnehage, institusjon, kirke/annen trosutøvelse eller administrasjon (konsulentvirksomhet og lignende). Men det kan også være lokaler til kulturformidling, forsamlingslokaler, diverse form for undervisningsinstitusjoner, administrasjon (for eksempel kommunehus), sykehus, helseinstitusjoner, konsulentvirksomhet med mer. Kommunen har et særlig ansvar for å gå foran med å lokalisere ny offentlig bebyggelse slik at denne understøtter bruk av kollektivtransport, gange og sykkel, og på den måten bidra til at 0-vekstmålet nås. Dette innebærer lokalisering av offentlige tjenester i gangavstand til kollektivknutepunkt. Riktig lokalisert og tilstrekkelig barnehagekapasitet i alle deler av kommunen kan også bidra positivt, gjennom å reduseres behovet for bruk av privatbil. «Skolebehovsplan », vedtatt juni 2018, viser at det er behov for flere skoler i Lillestrøm og Strømmen. Det er igangsatt et prosjekt for ny skole ved Sofie Radichs vei / Vestbygata. Men det er også behov for en skole i nærheten av Skjærvagapet, som kan ta imot barn fra både Sagdalen og transformasjonsområdene i Strandveien, Skjærvaveien og Nordbyjordet, men også gi mulighet for at elever hjemmehørende på Volla kan benytte den ved behov. Det er også et behov for barnehager i Lillestrøm og Strømmen, men barnehager inngår ofte i andre formål på kommuneplankartet og vises ikke alltid eksplisitt. 17

19 Felt T1 utvidelse av felt for framtidig offentlig tjenesteyting skole Skedsmo kommune har ervervet en rekke eiendommer øst for opprinnelig felt T1 i Kommuneplan , herunder gnr 83, bnr 450, 786 og 793 i Sophie Radichs vei. Ervervene er gjort som ledd i arbeidet med å etablere ny ungdomsskole i feltet. Feltutvidelsen omfatter også gnr 83 bnr 789 og 790 som ikke er ervervet av kommunen enda. Eiendommene omfattet av denne utvidelsen hadde tidligere nåværende kombinert arealformål, men foreslås nå omdisponert til framtidig offentlig tjenesteyting, og innlemmet i felt T1. Figur 9 Et område i Sophie Radichs vei omdisponeres til offentlig formål, bl.a. fra kombinerte formål Felt T1 Framtidig tjenesteyting utvides på bekostning av nåværende felt for kombinerte arealformål. Felt T2 for offentlig tjenesteyting - skole i Skjærvaveien Vedtatt skolebehovsplan anbefaler lokalisering av en ny skole i Sagdalen. Det er gjennomført en egnethetsvurdering av området langs Skjærvaveien, og denne viser at sørlig del av arealet er egnet til arealformål offentlig tjenesteyting skole. Arealet ligger også innenfor det området som foreslås til å inngå i kommunens prioriterte vekstområde, hvor 90 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen fram mot 2030 skal lokaliseres. Feltet omfatter eiendommene gnr 75 bnr, 369, 375, 377, 393 og 588 hvor det i dag er næringsbebyggelse med et variert innhold som industri/verksted, lager, privat tjenesteyting, forretning og kontor. En skole her vil understøtte Sagdalen og transformasjonsområdene i Strandveien, Skjærvaveien og Nordbyjordet, men også gi mulighet for at elever hjemmehørende på Volla kan benytte den ved behov. Figur 10 Foreslått lokalisering for ny skole i T2 Det foreslås å omdisponere grunneiendommene gnr 75 bnr 369, 375, 377, 393 og 588, til sammen ca. 14,5 daa, fra «nåværende kombinert formål», til «framtidig offentlig tjenesteyting skole». Feltet benevnes felt T2. Under følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i arealdelskartet innenfor offentlig og privat tjenesteyting i denne kommuneplanrevisjonen. Retting av feil og mangler er ikke begrunnet utover det som står i tabellene her, men evt. endringen er dokumentert i vedlegg 3. Endringene i plankartet ved denne rulleringen: 18

20 Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål Felt T1 Eksisterende Gbnr.: kombinert 83/786, -789, formål -790, -793 og -450 Felt T2 Fra 75/393 i nord til 75/369 i sør Eksisterende kombinert formål Til nytt formål Framtidig offentlig tjenesteyting - skole Framtidig offentlig tjenesteyting - skole Begrunnelse Kommunen har behov for en større tomt til en ny ungdomsskole, og har ervervet flere eiendommer til utvidelsen. Disse foreslås nå omdisponert til framtidig offentlig tjenesteyting - skole. I tillegg foreslås det å omdisponere ytterligere to eiendommer som ikke er ervervet enda. Skolebehovsplan viser at det er behov for ny skole i området mellom Skjetten, Sagdalen og Lillestrøm. Feltet vurderes å ha en god beliggenhet med hensyn til kollektivtransport, sykkel og gange. Området det ligger i er et transformasjonsområde hvor eksisterende arealbruk er under vurdering Underformål: næringsbebyggelse Næringsbebyggelse omfatter et bredt utvalg av underformål, herunder industri, lager og kontor. I de tilfeller man har behov for å styre arealbruken presist, er det nødvendig også i planbestemmelsene å angi hvilke(t) av de angitte underformålene som tillates. I mange tilfeller brukes arealformålet kombinert bebyggelse- og anleggsformål framfor næringsbebyggelse, fordi dette gir videre kombinasjonsmuligheter enn den tvungne kombinasjonen som ligger under under næringsbebyggelse. To endringer foreslås gjort i planforslaget. Nåværende næringsbebyggelse langs Gjerdrumsveien Langs Gjerdrumsveien på Åsnehagen (del av gbnr. 56/21) er et tidligere militært område på ca. 17, 4 daa solgt av Forsvaret til en privat bedrift. Feltet er ikke regulert, og det er i ettertid lokalisert en rekke håndverksbedrifter o.l. på området. Denne typen virksomheter er i dag under press fra mer kapitalsterke arealformål i mer sentrale områder, og de har derfor problemer med å finne egnede tomter. Bedriftene er ofte avhengige av å bruke bil, og i dette området vurderes biltilgjengeligheten å være god. Det foreslås derfor å omdisponere feltet fra nåværende militært formål til nåværende næringsbebyggelse - industri og lager. Felt N2 for framtidig næringsbebyggelse ved Skedsmokorset I utviklingen mot nullutslipp fra transport har kommunen trolig en viktig rolle i å legge til rette for egnede arealer for fylling av drivstoff. Hurtigladestasjoner til el-biler og hydrogenstasjoner kan kreve store arealer, særlig om de skal være tilgjengelige for tungtransport/buss i tillegg til personbil. Dette bør tas hensyn til når det fastsettes arealformål i nærheten av hovedveiene i kommunen. (jf. også vedlegg 1 Dokumentasjon og beslutningsgrunnlag kapittel 11.6, utredningsoppdrag a) som omhandler a) Reduksjonen av klimagassutslipp fra transport, ved å tilrettelegge med nødvendig infrastruktur for overgang til fossilfrie alternativer som el-bil og hydrogenbil) Det foreslås derfor å omdisponere feltet spesielt til framtidig næringsbebyggelse - fyllestasjon for alternative drivstoff. 19

21 Under følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i arealkartet innenfor næringsbebyggelse i denne kommuneplanrevisjonen. Felt / Gnr./Bnr. Del av 56/21 Felt N2 ved Skedsmokorset Fra tidligere formål Nåværende forsvaret Framtidig kombinert formål Til nytt formål Nåværende næringsbebyggelse industri og lager Framtidig næringsbebyggelse fyllestasjon for alternative drivstoff Begrunnelse Forsvaret har solgt eiendommen som av dem ble brukt som lager. Bruken som lager er uendret ved overføring til privat eier, men arealformål må tilpasses. Jf. vedlegg 1 Dokumentasjon og beslutningsgrunnlag, kapittel Underformål: idrettsanlegg Idrettsanlegg omfatter større anlegg som skibakker, golfbaner, stadioner og lignende. Idrettsanlegg har en viktig rolle i byer og tettsteder. Det er positivt dersom idrettsanleggfunksjonene også kan brukes av skoler og barnehager. Samtidig har lokaliseringen av dem stor betydning for tilgjengeligheten med kollektivtransport, gange og sykkel for barn og unge. Anleggets funksjon og nedslagsfelt må derfor tillegges betydning i lokaliseringsspørsmål. Regionale idrettsanlegg bør ligge i regionbyen Lillestrøm og ha gangavstand til sentralt kollektivknutepunkt. De samme lokaliseringskriteriene med gangavstand til kollektivknutepunkt bør legges til grunn i øvrige tettsteder. Det foreslås to større nye arealdisponeringer til framtidig idrettsanlegg i planforslaget. Begge har sin bakgrunn i at idretten har hatt underkapasitet på anlegg sett opp mot behovene på særlig Skedsmokorset og på Skjetten. På Skedsmokorset foreslås det å utvide kapasiteten gjennom å omdisponere Fribergjordet fra nåværende grønnstruktur friområde, til framtidig idrettsanlegg. For Skjetten foreslås det å flytte felt IA2 framtidig idrettsanlegg fra Melbyjordet, til et nåværende LNFområde på nordre del av Nordbyjordet. Melbyjordet tilbakeføres samtidig til LNF-formål. Felt IA2 for framtidig idrettsanlegg på nordlig del av Nordbyjordet Nordlig del av Nordbyjordet er i Kommuneplan disponert til hovedsakelig «nåværende LNF-område», og en mindre del til fremtidig «kombinert formål bolig og tjenesteyting, felt KF12». Figur 11 Figuren viser idrettsanlegg felt IA2 på Nordbyjordet 20

22 Det vises i denne sammenheng til Vedlegg 1 kapittel 8.1. om oppfølging av planretningslinje R5 i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I kapittel 8.1. er areal som skal vurderes tatt ut av kommuneplanen til Skedsmo kommune, gjennomgått. Det er her argumentert for hvorfor kommunen ønsker å beholde det uregulerte feltet KF12 Nordbyjordet også i Kommuneplan I samme kapittel er det gjennomført en alternativvurdering av aktuelle lokaliseringer for et framtidig idrettsanlegg på Skjetten. I alternativvurderingen anbefales det å omlokalisere dagens felt IA2 på Melbyjordet (56 daa) til nordlig del av Nordbyjordet. Det foreslås å omdisponere arealet fra nåværende LNF-område og framtidig kombinert formål bolig og tjenesteyting, til framtidig idrettsanlegg felt IA2. Omdisponeringen skjer som følge av at opprinnelig felt IA2 på Melbyjordet, nå foreslås flyttet til nordlig del av Nordbyjordet som ledd i en tettstedsutvidelse med utbygging av felt KF12 på Skjetten. Forslaget om flytting vil understøtte en mer kompakt tettstedsutvikling på Skjetten. Et framtidig idrettsanlegg vil få en mer sentral beliggenhet her, enn et tilsvarende på Melbyjordet. Ny infrastruktur rundt et idrettsanlegg vil samtidig bidra til å bygge ned barrieren denne delen Nordbyjordet utgjør på Skjetten, både mot turveiene langs Nitelva og boligområdet på Solvangen. Felt IA4 for framtidig idrettsanlegg på Fribergjordet Formannskapet vedtok gjennom behandling av politisk sak PS18/164 at deler av eiendommen Sandbakken/Fribergjordet skal fremmes som fremtidige arealer til idrettsformål på Skedsmokorset ved revisjon av kommuneplanen for perioden Disse arealene er derfor lagt inn i planforslaget. Figur 12 Fribergjordet, IA4 på figuren, lå tidligere som fremtidig grønnstruktur i kommuneplanen, men er nå endret til bebyggelse og anlegg, idrettsformål Felt IA5 for framtidig idrettsanlegg på Nebbursvollen friluftsbad Badeanlegget på Nebbursvollen har fram til nå vært disponert til nåværende grønnstruktur. Dette er egentlig feil med hensyn til hvordan området er opparbeidet og brukt. Det foreslås derfor å bringe arealformålet for denne delen av området mer i tråd med dagens opparbeidelse og bruk til framtidig bebyggelse og anlegg idrettsanlegg. 21

23 Felt IA6 for framtidig idrettsanlegg på Bråte skole Feltet ble i detaljreguleringsplanen for Bråte skole regulert til idrettsanlegg, men er dessverre lagt inn i kommuneplanen som grønnstruktur. Dette rettes nå opp i tråd med dagens bruk, og arealet foreslås omdisponert til framtidig bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Felt IA7 for framtidig idrettsanlegg på Nebbursvollen friluftsbad Feltet ble i detaljreguleringsplanen for Nebbursvollen friluftsbad regulert til idrettsanlegg, men er dessverre lagt inn i kommuneplanen som grønnstruktur. Dette rettes nå opp, og arealet foreslås omdisponert til framtidig bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Felt IA8 for framtidig idrettsanlegg på Bråte skole Feltet med krokettbanen ble i Områdereguleringsplan for Nitelva regulert til idrettsanlegg. Forslaget til endring medfører at arealet nå blir omdisponert til bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg i kommuneplanens arealdel i tråd med områdereguleringsplanen. Under følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i arealdelskartet innenfor idrettsanlegg i denne kommuneplanrevisjonen. Felt / Gnr./Bnr. Felt IA2 Nordlige del av Nordbyjordet, gbnr: 72/1 Felt IA4 Fribergjordet / Sandbakken, gbnr.: 37/9 Fra tidligere formål Nåværende LNF Nåværende friområde Til nytt formål Begrunnelse Framtidig idrettsanlegg Framtidig idrettsanlegg Flytting av tidligere avsatt «Framtidig idrettsanlegg IA2» (Melbyjordet), som var plassert på utkanten av Skjetten. Å endre beliggenhet til et mer sentralt felt som Nordbyjordet underbygger både prinsippet om «flerbruk» og «0-vekstmålet», ved at den nye beliggenheten gir kortere reisevei for mange, slik at flere innbyggere vil kunne sogne til anlegget. I henhold til politisk vedtak i formannskapet, , sak PS18/164 Felt IA5 Nebbursvollen Felt IA6 Bråtejordet Felt IA7 Nebbursvollen ballbinge Felt IA8 Krokettbane Nåværende grønnstruktur Nåværende grønnstruktur Nåværende grønnstruktur Nåværende grønnstruktur Nåværende idrettsanlegg Framtidig idrettsanlegg Nåværende idrettsanlegg Nåværende idrettsanlegg Badeanlegget på Nebbursvollen har fram til nå vært disponert til nåværende grønnstruktur. Dette er egentlig feil med hensyn til hvordan området er opparbeidet og brukt. Det foreslås derfor å bringe arealformålet mer i tråd med dagens opparbeidelse og bruk til bebyggelse og anlegg idrettsanlegg. Feltet ble i detaljreguleringsplanen for Bråte skole regulert til idrettsanlegg, men er dessverre lagt inn i kommuneplanen som grønnstruktur. Dette rettes nå opp, og arealet blir omdisponert til bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Feltet ble i detaljreguleringsplanen for Nebbursvollen friluftsbad regulert til idrettsanlegg, men er dessverre lagt inn i kommuneplanen som grønnstruktur. Dette rettes nå opp, og arealet blir omdisponert til bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg. Feltet bli i områdereguleringsplanen for Nitelva regulert til idrettsanlegg. Dette rettes nå opp, og arealet blir omdisponert til bebyggelse og anleggsformål idrettsanlegg i tråd med områdereguleringsplanen Underformål: andre typer anlegg Dette omfatter kommunaltekniske anlegg, jf. Plan- og bygningsloven kapittel 18, som vann- og avløpsanlegg, støyvoller, massedeponier, områder for andre større terrenginngrep som vindkraftanlegg, små vannkraftverk og lignende. 22

24 Felt AB4 for framtidig Andre typer anlegg i Lysverkbakken ROAF har behov for mer areal til å etablere et større renseanlegg for sigevann nederst i ravinen ved Lysverkbakken. Opprinnelig avsatt areal til formålet i felt AB1 har vist seg å ikke være tilstrekkelig til å sikre god nok oppsamling og rensing av sigevann fra deponiet. Det foreslås å omdisponere ca 5,4 daa fra nåværende LNF-formål til framtidig Andre typer anlegg. Endringene i arealplankartet ved denne rulleringen: Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål 30/231 og 30/236 Nåværende offentlig tjenesteyting 30/149 Nåværende offentlig tjenesteyting Del av gnr 70 bnr 3, gnr Nåværende 71 bnr 1, og gnr 71 bnr LNF-formål 63. Felt AB4 ved Lysverkbakken, gnr 11 bnr 1 og gnr 12 bnr 1. Nåværende LNF-formål Til nytt formål Nåværende Andre typer anlegg pumpestasjon Nåværende Andre typer anlegg - snødeponi Nåværende Andre typer anlegg pumpestasjon Framtidig Andre typer anlegg - renseanlegg Begrunnelse Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen Arealet ble regulert til arealformålet i områdereguleringsplan for Nitelva, og omdisponeringen nå gjøres for å sikre samsvar mellom vedtatt reguleringsplan og kommuneplanforslaget. ROAF har behov for et større renseanlegg for sigevann. Opprinnelig avsatt areal til formålet i felt AB1er ikke tilstrekkelig Underformål: grav- og urnelunder. Figur 13 Et lite tilleggsareal på 2,2 daa er lagt til fremtidig område for grav og urnelund, GU2 Grav- og urnelunder er kirkegårder og offentlige gravplasser som går inn under lov om kirkegårder. Det omfatter også gravplasser for trossamfunn utenom den norske kirke. Skedsmo kommune har vært en av de raskest voksende kommunene i landet, og har planlagt å ha beredskap for en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst fremover på ca. 2%. Med bakgrunn i dette foreslås det en utvidelse av Skedsmo kirkegård, med felt GU2 på ca. 2,2 daa. Deler av arealet som er disponert til gravog urnelund eier kommunen, og er disponert til formålet i kommuneplanen. Det er imidlertid behov for et mindre tilleggsareal som er funnet egnet. Dette er eid av Opplysningsvesenets fond, men foreslås nå omdisponert fra nåværende LNF-formål til framtidig grav- og urnelund felt GU2, som en utvidelse til det som alt er disponert til formålet. Endringene i arealplankartet ved denne rulleringen: Felt / Fra tidligere Gnr./Bnr. formål Felt GU2 LNF Deler av 21/1 Til nytt formål Framtidig grav- og urnelund, felt GU2 Begrunnelse Det er gjennomført vurderinger av behovet for gravplasser i Skedsmo fram mot Med forventet befolkningsvekst er det behov for utvidelse av dagens grav- og urnelund 23

25 4.1.9 Underformål: kombinert bebyggelse og anleggsformål I Skedsmo kommune er framtidig kombinerte formål brukt utenfor sentrumsformålsområdet til å styre sammensetningen av arealformål i transformasjonsområder hvor det fremmes nye detaljreguleringsplaner, og på denne måten tilpasse virkemiddelbruken til de utviklingsmålene kommunen har for stedet. Særlig er de brukt på fortettings- og transformasjonsområder og områder med kommunale fortrinn, der man søker å stimulere utviklingen i en bestemt retning. I tettstedene utenfor Lillestrøm og Strømmen er kombinerte arealformål brukt i stedet for sentrumsformål, siden man der ønsker en noe smalere utvikling enn i f.eks. regionsenteret. Særlig kontorformål er utelatt i tettsteder med ikke-banebaserte kollektivknutepunkt. Felt med nåværende kombinert formål viser til at det alt finnes en godkjent arealbruk i gjeldende reguleringsplaner, og at disse inneholder flere arealformål. Felt KF5 for framtidig kombinert formål i Skjærvaveien På eiendommene i feltet er det i dag næringsbebyggelse med et variert innhold som industri/verksted, lager, privat tjenesteyting, forretning, kontor og utleieboliger. Grunneiere på Skjærvaveien sin østside, har fremmet arealinnspill for området som består av eiendommene gnr 75 bnr 55, 225, 369, 375, 377, 393, 394, 396, 563, 588 og 594. Ønsket omdisponering er fra arealformål nåværende kombinert formål (feltet regulert til industri) til framtidig kombinert formål boligbebyggelse, og andre formål som ikke er spesifisert pr nå. Områdets beliggenhet inntil eksisterende og planlagt ny kollektivinfrastruktur til området (Lillestrøm kollektivterminal og bru for gående og syklende over Skjærvagapet), gjør at dagens arealbruk ikke lenger er i tråd med ABC-prinsippene: A-lokaliteter: Kontor, detaljhandel og tjenesteyting - anbefales lagt inntil sterke kollektivknutepunkt med lav biltilgjengelighet -> Lillestrøm sentrum. B-lokaliteter: Boligbebyggelse og nærservice arealformål som bør ha gangavstand til kollektivknutepunkt og en viss biltilgjengelighet. C-lokaliteter: Arealkrevende næringsvirksomhet som bør ha god biltilgjengelighet -> Hvam. Industriområdet i Skjærvaveien er en typisk B-lokalitet, og dagens virksomheter der bør omlokaliseres til mer typiske A- og C-lokaliteter for å bli i tråd med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus sin planretningslinje R10 «Rett virksomhet på rett sted». Regional plan med planretningslinje R7 anbefaler også at areal innenfor 2 km fra sentrale kollektivknutepunkt i regionale byer, primært bør disponeres til boligbebyggelse og nærservice. Arealet ligger ca m fra Lillestrøm kollektivterminal, og innenfor det som foreslås til å inngå i kommunens prioriterte vekstområde hvor 90 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skal lokaliseres. Forslaget er delvis i konflikt med kommunens forslag om å disponere sørlig del av industriområdet i Skjærvaveien til ny skoletomt, se figur 11. Det foreslås derfor å kun omdisponere nordlig del av feltet til ønsket arealformål, med eiendommene gnr 75 bnr 55, 225, 394, 396, 563 og 594, fra «nåværende kombinert arealformål» til «framtidig kombinert arealformål bolig, tjenesteyting og forretning». Felt KF27 for kombinert arealformål på Hvam vest Forretninger i området gnr 59 bnr 9, gnr 60 bnr 2, 11 og 22 som er etablert der som forretning for plasskrevende varer, har en stor bransjeglidning, og konkurrerer med sin gode biltilgjengelighet med detaljvarehandelen i Lillestrøm og på Strømmen. 24

26 Det foreslås å omdisponere feltet fra nåværende forretning for plasskrevende varer til framtidig kombinert formål næringsbebyggelse og forretning for plasskrevende varer. Forslaget til endring utvider tilgjengelige arealformål i feltet, og innebærer en målsetting om å dreie andelen forretning til andre typer næring over tid. Under følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i arealkartet innenfor kombinerte formål i denne kommuneplanrevisjonen. Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål Til nytt formål Begrunnelse Felt KF5 Skjærvaveien, gnr 75 bnr 55, 225, 394, 396, 563 og 594 Felt KF27 Hvam vest, gnr 59 bnr 9, gnr 60 bnr 2, 11 og 22. Felt F1, gbnr. 10/5 Oslo Kristne Senter, gbnr.: 34/16 Nåværende kombinert formål Nåværende forretning for plasskrevende Framtidig forretning Nåværende tjenesteyting Framtidig kombinert arealformål bolig, tjenesteyting og forretning Framtidig kombinert formål næringsbebyggelse og forretning for plasskrevende varer Framtidig kombinert formål forretning og bolig (KF10) Framtidig kombinert formål tjenesteyting og bolig (KF29) Formålet med å endre til nye kategorier her er å flytte industri / lager med trafikkgenererende virksomheter lenger ut av byen. Arealet er for nært Lillestrøm sentrum og må ha en bedre utnyttelse og høyere standard. Forretninger i området som er etablert der som forretning for plasskrevende varer, har en stor bransjeglidning, og konkurrerer med detaljvarehandelen i Lillestrøm og på Strømmen. Endringen utvider tilgjengelige arealformål i feltet, og innebærer en målsetting om å redusere andelen forretning over tid. I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Hovedformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (i henhold til PBL ) Formålet samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal brukes for å fastlegge arealer for eksisterende eller nye samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Her beskrives bare tiltak og forhold der det foreslås endringer fra gjeldende kommuneplan. De aller fleste av endringene foreslås med grunnlag i Samferdselsplan for Skedsmo Samferdselsplanen ble vedtatt Den omfatter en handlingsplan med tiltak rettet mot kollektivtilbud, sykling, bil, parkering, gåing og byutvikling. I Kommunestyrets vedtak sto blant annet følgende: Skedsmo kommune vedtar Samferdselsplan for Skedsmo ( ). De prioriteringer som gjøres i samferdselsplanens handlingsplan er prinsipielle valg som skal legges til grunn ved videre planlegging etter plan- og bygningsloven ( ) For å legge grunnlag for videre planlegging og gjennomføring av tiltak etter samferdselsplanen er det avgjørende å sikre dette gjennom å legge de tiltak som er prioritert lagt inn i plankartet i kommuneplanrulleringen Underformål: veg Veg omfatter trafikksystem, herunder overordnet nett for kjøreveger, fortau, torg og plasser, gatetun med videre. Endringene i arealplankartet: 25

27 Nye veitraseer Høgslundveien (Tverrveien) Vei til solfangeranlegget Bråteveien v/ kryss med Str. Ihlens vei Lahaugmoveien, Lahaugmoen Bråteveien Leirsundveien, del av Fv382 Ny Nordbyvei fra Nordens vei til Strømsveien Status før rulleringen Framtidig vei Framtidig vei Framtidig vei Framtidig vei Framtidig vei Framtidig vei (delvis tunnel) Endringen Eksisterende vei Eksisterende vei Eksisterende vei Eksisterende vei Tas ut av kommuneplanen Kommunedelplan for ny Nordbyvei oppheves, og den opprinnelige veitraseen i kommunedelplanen, som vist i Kommuneplan , endres slik at den i nord følger planforslagets feltavgrensning mellom felt IA2 og KF12, som vist i kartet under. Begrunnelse Ferdig bygd Ferdig bygd Ferdig bygd Ferdig bygd Tiltaket ville medføre store kostnader og inngrep i verdifull landbruksjord, uten at det er grunn til å tro at det vil ha stor effekt på vegkapasitet eller fremkommelighet. I stedet jobbes det videre med trafikksikkerhetstiltak, blant annet med trafikkregulering og etablering av gang- og sykkelveg på hele strekningen. Kommunedelplanen for ny Nordbyvei fra 1996 er utdatert, og foreslås opphevet. Det er ikke ønskelig å ta veitraseen for ny Nordbyvei ut av forslag til Kommuneplan I stedet foreslås det å endre traseen. Forslag om nytt idrettsanlegg felt IA2 på nordre del av Nordbyjordet, og reduksjon av felt KF12 for å få en god arrondering mot Nordbyveien og idrettsanlegget, krever endret trase. Se kart under. Ny Nordbyvei kobles da på eksisterende Nordbyvei i rundkjøringen Nordbyveien x Nordens vei. Dette nødvendiggjør videreføring av gjeldende plankrav i a) om detaljreguleringsplan for veistrekningen. Nye tekniske krav til veianlegget kan dermed innarbeides i detaljreguleringsplanen til erstatning for de i kommunedelplanen fra Underformål: sykkeltraséer Formålet brukes for å angi større sammenhengende traséer for sykkelveier. I Skedsmo kommune har det tidligere ikke vært tegnet inn mange gang- og sykkelveier i kommuneplankartet. Samferdselsplan har fem prioriterte sykkeltiltak, som legges inn i plankartet, med et unntak, sykkelforbindelse mellom Nebbursvollen og Rv22. Dette er ikke lagt inn i påvente av arbeidet med kommunedelplan for Kjeller. Gang- og sykkelveg langs Leirsundveien var ikke prioritert i samferdselsplanen, men foreslås allikevel lagt inn i kommuneplanen. Hovednett sykkel Høystandard sykkelforbindelse mellom Lillestrøm stasjon og Kjeller Sykkelekspressveg fra Lillestrøm til Ahus/Oslo Sykkelveg langs Rv22 Fetveien mellom Hvam og Åråsen Status før rulleringen Vedtatt i samferdselsplanen for Skedsmo Vedtatt i samferdselsplanen for Skedsmo Vedtatt i samferdselsplanen for Skedsmo Endringen Legges inn som framtidig gang- og sykkelveg Legges inn som framtidig gang- og sykkelveg Legges inn som framtidig gang- og sykkelveg Begrunnelse Det foreslås å legge en prioritert sykkelforbindelse i Brogata, Brandvoldgata og Henrik Wergelands gate. Inntil Kjeller flyplass eventuelt legges ned, følger forbindelsen eksisterende sykkelanlegg via Storgata til Kjeller. Det anses som viktig å etablere høystandard sykkelforbindelser i byområder, der det er sikkert, effektivt og bekvemt å ferdes som syklist. Det er sørlig viktig å etablere gode forbindelser til stasjonen. Det foreslås å legge inn trasé for sykkelekspressveg fra Lillestrøm, via Sagdalen, til Strømmen og Lørenskog grense. Traséen er lagt fra Nitelva og sørover i Strømsveien, Sagbruksveien og Fjellhamarveien Dette er basert på forprosjekt utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med berørte kommuner. Tiltaket omfatter utbedring av dagens gang- og sykkelveg, som har varierende standard og skifter side på flere steder. Det foreslås det innføres separering av gående og syklende. Det skal vurderes å etablere tosidig gang- og sykkelveg på strekningen. 26

28 Sykkelveg fra Skjærvaveien til Rælingen grense Gang- og sykkelveg langs Leirsundveien, strekningen Kirkeveien Rolf Olsens vei Høystandard sykkeltrasé i Jonas Lies gate fra Brogata til Nittedalsgata og i Nittedalsgata fra Jonas Lies gate til Strømsveien Ny gang- og sykkelvei langs samme trasé som kollektiv mellom Hexebergåsen og Vardeåsen Vedtatt i samferdselsplanen for Skedsmo Framtidig veg med gang- og sykkelveg Legges inn som framtidig gang- og sykkelveg Framtidig gang- /sykkelveg Framtidig sykkeltrasé Framtidig sykkeltrasé Det foreslås å legge inn fremtidig trasé for gang- og sykkelveg mellom Skjetten og Lillestrømbrua. Traséen omfatter ny gang- og sykkelveg over Nordbyjordet, langs Skjærvaveien, over Skjærvagapet og langs Strandveien til Rælingen grense. Anlegget vil bidra til å forbedre sykkelforbindelsen mellom Skjetten og Lillestrøm stasjon betraktelig. Forslaget vil binde flere sentrale utviklingsområder sammen. Ny trasé for Fv382 Leirsundveien foreslås tatt ut. Som en følge av dette forslås å legge inn fremtidig gang- og sykkelveg på strekningen. I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Underformål: kollektivtraséer Samferdselsplanen peker ut hovedtraséer for kollektivtransport, og prioriterer fem tiltak. Et av tiltakene er ny bussterminal på Skedsmokorset, som allerede er regulert i områdereguleringsplan for Husebyjordet. De øvrige tiltakene foreslås lagt inn i kommuneplankartet. Kollektivnett Status før rulleringen Endringen Begrunnelse Kollektivprioritering på Rv22 Fetveien Prioritert kollektivtrasé mellom Kjeller og Lillestrøm Prioritert kollektivtrasé mellom Strømmen og Lillestrøm Ny bussvei mellom Kjeller og Holt/Vestvollen Ny bussvei/beredskapsvei mellom Hexebergåsen og Vardeåsen Vedtatt i samferdselsplan for Skedsmo Vedtatt i samferdselsplan for Skedsmo Vedtatt i samferdselsplan for Skedsmo I tråd med alternativ 3 i K-sak 17/170. I tråd med innspill nr. 18 fra Sørum kommune i forbindelse med behandling av kommuneplan for Legges inn som framtidig kollektivtrasé Legges inn som framtidig kollektivtrasé Legges inn som framtidig kollektivtrasé Legges inn som framtidig kollektivtrasé Legges inn som framtidig kollektivtrasé Det foreslås å gjøre tiltak med kollektivprioritering på Rv22 mellom Hvam og Åsåsen. Det er ikke tatt stilling til på hvilken måte kollektivtransporten skal prioriteres. I grunnlaget for samferdselsplanen er det vist at kødannelse på Rv22 vil vokse fram til 2030, og deler av Rv22 er svært sentrale som bussroder. Dette gjelder særlig strekningen Måsan Kirkegata, hvor busstilbudet har høy frekvens, mens det allerede i dag er betydelig kø. Det blir viktig å etablere egne kjøreflater for kollektivtransport langs deler av Rv22. Tiltak som endrer trafikkmønsteret i Lillestrøm slik at det blir mer trafikk på Rv22 vil øke behovet for kollektivfelt, særlig mellom Holtveien og Storgata. Storgata og Adolph Tidemands gate pekes ut til å være hovedtrasé for kollektivtransport mellom Kjeller og Lillestrøm, i tråd med samferdselsplanen. Det er ikke besluttet hvordan kollektivtransporten skal prioriteres, men det forslaget gir grunnlag for å fortsette arbeidet med vurdering av ulike tiltak på flere delstrekninger. Langs hovedtraséen blir det dessuten viktig å sikre tilstrekkelig plass til kollektivfelt eller annen nødvendig vegutvidelse. Tiltak på traséen bør ses i sammenheng med oppfølgingen av planleggingsarbeid etter KVU for kollektivtransport på Nedre Romerike. Jonas Lies gate, Nittedalsgata og Strømsveien pekes ut til å være hovedtrasé for kollektivtransport mellom Strømmen og Lillestrøm, i tråd med samferdselsplanen. Se for øvrig begrunnelse for strekningen Kjeller Lillestrøm. I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling 27

29 4.2.4 Underformål: Kollektivknutepunkt Areal nær jernbanestasjonene på Strømmen og Lillestrøm, som i dag har trafikkformål, er vurdert omgjort til mer fleksible byggeformål. Dette er arealressurser av særlig stor verdi for stasjonsområdenebyene/tettstedene. Det må vurderes om disse feltene har større nytte ved en blandet bruk, enn som rene trafikkområder. Disse endringene er også omtalt i kapittel Parkeringsplasser Sørsiden av Lillestrøm stasjon i Dampsagveien Strømmen stasjon, innfartsparkering på bakkeplan Bussterminalen på Lillestrøm Status før rulleringen Jernbane Jernbane Endringen Sentrumsformål Sentrumsformål Kollektivknutepunkt Sentrumsformål Begrunnelse Arealene har en så sentral beliggenhet og høy verdi at bruken til bakkeparkering ikke kan forsvares. Arealene har en så sentral beliggenhet og høy verdi at bruken til bakkeparkering ikke kan forsvares. Deler av virksomheten på terminalen vil bli flyttet til ny gateterminal i Jonas Lies gate. Dette gjør det aktuelt å vurdere om deler eller hele det eksisterende terminalanlegget bør legges om. Det må vurderes hva behovet for tradisjonell terminaldrift vil være i fremdriften og i hvilken grad denne kan innpasses sammen med ny bebyggelse. Det foreslås at det uansett legges planer for hvordan denne sentrale tomta kan gis en mer variert og effektiv bruk Underformål: parkering I gjeldende kommuneplan er det satt av tre områder for parkering, innfartsparkering ved Leirsund, samt parkeringsformål på begge sider av Lillestrøm stasjon. Det er foretatt to endringer i dette planforslaget. Parkeringsplassene ved Lillestrøm stasjon er tatt ut av planen som egne formål, og lagt inn i sentrumsformålet, som omtalt i kap Status før Parkeringsplasser Endringen Begrunnelse rulleringen Sørsiden av Lillestrøm stasjon i Arealene har en så sentral beliggenhet og høy verdi at Parkering Sentrumsformål Dampsagveien ensidig bruk til bakkeparkering ikke kan forsvares. Nordsiden av Lillestrøm stasjon Parkering Torg Se beskrivelse under Underformål: Torg Felt Torg 1 Framtidig torg nord for Lillestrøm stasjon Det foreslås å omdisponere nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur vei nord for Lillestrøm stasjon til et nytt felt for framtidig samferdsel og teknisk infrastruktur torg (4,3 daa). Et torg her i stedet for taxiholdeplass og kiss and ride vil gi bedre sammenheng mellom stasjonen og bysentrum, og gi fotgjengere en høyere prioritet i trafikksystemet på denne aksen. Dette er det stedet i Lillestrøm som har høyest intensitet av gående og syklende, likevel har bilen i dag forrang. Det er også det første møtet med Lillestrøm når man kommer ut av jernbanestasjonen. Mange byer og tettsteder har oppgradert torg utenfor stasjonen slik at gående, syklende og kollektivreisende gis prioritet, og slik at dette viktige ankomstområdet får en estetisk og arkitektonisk god utforming. I Lillestrøm ville dette også gi mulighet for en god sammenheng med kulturkvartalene og den nye byparken. Det må arbeides videre med planlegging av trafikkmønster og utforming av knutepunktet Lillestrøm stasjon. 28

30 Figur 14 I dag møtes de som kommer ut av Lillestrøm stasjon i vest flere filer med biler og taxier. Felt Torg 2 Framtidig torg sør for Lillestrøm stasjon Det foreslås å omdisponere nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur vei, sør for Lillestrøm stasjon, til et nytt felt for framtidig samferdsel og teknisk infrastruktur torg (5,8 daa). Store deler av feltet har tidligere vært regulert til torg i reguleringsplan for Lillestrøm Syd, planid 292. I detaljreguleringsplan for Jernbanetomta, planid 521, er deler av dette torget, pluss noe veigrunn regulert til torg på nytt for å skape sammenheng mellom stasjonen og Portalen. Ved å omdisponere arealet til torg, vil det bli mer samsvar mellom gjeldende reguleringsplaner og kommuneplanen. Felt Torg 3 Framtidig torg på Torvet i Lillestrøm Det foreslås å omdisponere Torvet fra nåværende sentrumsformål til framtidig samferdsel og infrastruktur torg (3,8 daa). Årsaken er at feltet i detaljreguleringsplan for Kvartal 8 er regulert til torg, og det vil bli mer samsvar mellom gjeldende reguleringsplan og kommuneplanen. Det er ønskelig å sikre de offentlige uterommene også på kommuneplannivå. Oppsummering av forslag til endringer underformål torg: Torg Status før rulleringen Endringen Begrunnelse Torg 1 Lillestrøm kollektivterminal - nordside Samferdsel og teknisk infrastruktur - vei Framtidig Samferdsel og teknisk infrastruktur - torg Torg 2 Lillestrøm kollektivterminal - sørside Torg 3 Torvet i Lillestrøm Samferdsel og teknisk infrastruktur - vei og nåværende Sentrumsformål Nåværende sentrumsformål Framtidig Samferdsel og teknisk infrastruktur - torg Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur - torg Omdisponeringen foreslås for å skape bedre sammenheng mellom stasjonen og bysentrum, og gi fotgjengere en høyere prioritet på denne aksen. Feltet er i reguleringsplaner for Lillestrøm Syd og Jernbanetomta regulert til torg. Omdisponeringen foreslås for å bringe arealstatus i samsvar med underliggende reguleringsplan. Feltet er i detaljreguleringsplan for kvartal 8 regulert til torg. Omdisponeringen foreslås for å bringe arealstatus i samsvar med underliggende reguleringsplan. 29

31 Hovedformål: Grønnstruktur (i henhold til PBL ) Arealformålet grønnstruktur brukes for å angi vegetasjonspregede områder som ligger innenfor eller i tilknytning til byggesonen. Grønnstrukturen kan også binde de grønne områdene innenfor byggesonen sammen med friluftsområder som del av LNF(R)-områder utenfor. Det er i dag underdekning på parker og grønnstruktur i Lillestrøm sentrum, og kvaliteten og opparbeidelsesgraden på de vi har kan forbedres. Det er fra gammelt av ikke avsatt større områder i byen til park, og det er krevende å finne plass for dette i en bystruktur i rivende utvikling. Økt fortetting og høyere utnyttelse i sentrumsområdene fører med seg et behov for videreutvikling av grønnstrukturen i sentrum. Grønne områder er avgjørende for livskvalitet i by. Gjennom medvirkning til byutviklingsplanen har det også tydelig fremkommet at mange mener det er for få og for dårlige parker og grønnstruktur i Lillestrøm. Planforslaget forsøker et stykke på vei å svare på denne utfordringen. Figur 15 Figuren viser sammenhengende grønnstruktur som er vist i planforslaget I planforslaget forsterkes eksisterende grønnstrukturareal ved å utvide disse arealene og å sikre gode sammenhenger mellom dem. Det er derfor lagt inn noen mindre nye arealer til grønnstruktur, og forbindelsene mellom dem er vist for å markere viktige hovedakser som skal være mest mulig grønne. For å få til å avsette mer areal til parker og grønnstruktur sentralt i Lillestrøm uten å måtte rive eksisterende bebyggelse må de eksisterende grønne lommene og ubebygde arealer som har potensial for å bli grønne bevares, og det må etableres gode gang- og sykkelforbindelser mellom dem. For å sikre denne sammenhengende grønnstrukturen omdisponeres en del areal fra arealformål veg og sentrumsformål til grønnstruktur med underformål park og grønnstruktur. 30

32 I og nær sentrumskjernen har vi allerede Kirkeparken og Vollaparken som er grønne. Det er også noe grønnstruktur sør for Lillestrøm videregående skole inklusive Romeriksmonumentet. Alle disse arealene ligger sentralt og rimelig tett på hverandre og dermed kan man få til en større sammenhengende grønnstruktur midt i sentrum ved å sikre «Nederlenderen» som grønnstruktur, areal langs østsiden av Henrik Wergelands gate, samt noe veiareal; deler av Parkalleen, Engebret Wessels gate vest for kirka og Gjerdrumsgata sør for Lillestrøm vgs. Denne strukturen kan på sikt utvides til å henge sammen med Nitelva i vest og Stortorget og strøkstorget Landstads gate i øst. I nord-sør retning vil den henge sammen med fremtidig gang- og sykkelakse i Brandvoldgata mellom Kjeller og stasjonsområdet. På denne måten sikrer man et grøntdrag gjennom byen i nord-sørretning, og et grøntdrag i øst-vestretning. Langs disse dragene vil det være grønne lommer i form av mindre eller større parker og byrom. Når det gjelder store grønne arealer er det på sikt ønskelig å supplere eksisterende grøntdrag langs Nitelva med et større grøntområde nord i Lillestrøm, på arealet som i dag er Kjeller flyplass. Disse store grønne arealene må bindes sammen med en mer finmasket grønnstruktur gjennom byen. Grønnstruktur i by har også andre funksjoner. Luftkvaliteten bedres med etablering av en stor andel vegetasjon i byen, der bytrær har en spesielt viktig rolle. Sammenhengende grønnstruktur fungerer som viktige spredningskorridorer for mange arter, særlig der landskapet ellers er blitt delt opp. Et biologisk mangfold kan ivaretas gjennom grønnstruktur også i en by. Skedsmo kommune har i tidligere kommuneplaner kun brukt hovedformål «grønnstruktur». I denne rulleringen foreslår vi å nyansere hovedformålet ved bruk av riktig underformål. På et areal disponert til park er det forutsatt en stor grad av opparbeidelse og tilrettelegging, mens i et friområde er graden av tilrettelegging og tiltak ofte noe mindre enn i en park. Dette vil gi mulighet for mer målrettet forvaltning og videreutvikling. PBL gir føringer på hvilke typer underformål som kan benyttes til å spesifisere hovedformålet i plankartet Hovedformålet: Grønnstruktur Noen av endringene som foreslås avsetter areal til hovedformålet grønnstruktur uten nærmere spesifisering. Felt G1 Framtidig grønnstruktur i del av Parkalleen Gaten Parkalleen mellom Vollaparken og Kirkeparken foreslås omdisponert til framtidig grønnstruktur for å legge til rette for en opparbeidelse til en mer grønn sammenbinding av parkene. Felt G2 Framtidig grønnstruktur i del av Gjerdrumsgata Del av Gjerdrumsgata foreslås omdisponert til framtidig grønnstruktur for å understøtte park GP2 ved Lillestrøm videregående skole (Romeriksmonumentet), og binde sammen framtidig grønnstruktur i Henrik Wergelands gate og Engebret Wessels gate. Felt G3 Framtidig grønnstruktur i del av Engebret Wessels gate og Sølepytten barnehage Engebret Wessels gate inklusive tilstøtende kommunale arealer v/ Sølepytten barnehage foreslås omdisponert til framtidig grønnstruktur for å binde sammen Kirkeparken og park GP2 31

33 Romeriksmonumentet, men også de sammenhengende grønne forbindelsene man ønsker å opprette i Henrik Wergelands gate og Parkalleen. Felt G4 Framtidig grønnstruktur i Henrik Wergelands gate Det foreslås å opprette en tydelig framtidig grønnstrukturforbindelse langs Henrik Wergelands gate, fra Gjerdrumsgata opp til Vestbygata, og fra Vestbygata og videre opp til Kjeller flyplass. Arealet må være av en viss bredde for å kunne romme kvaliteter og funksjoner man normalt vil forvente å finne langs en sånn type grønnstrukturforbindelse. Plangrepet vil i tillegg til omdisponering av nåværende samferdsel og teknisk infrastruktur - vei, kreve omdisponering av vestlige deler av det framtidige sentrumsformålsområdet i feltene SF21 og SF24. Totalt utgjør omdisponeringen ca. 3,5 daa. Forslaget til endring innebærer at en del av kravet til en park på 12 daa nå er kartfestet. For å sikre en forbindelse helt opp til Kjeller flyplass, hvor det ikke er veigrunn i dag, foreslås det å omdisponere deler av gnr 83 bnr 709 og gnr 83 bnr 715, ca. 3,2 daa, fra nåværende tjenesteyting til framtidig grønnstruktur. Dette vil sikre at Henrik Wergelands gate kan forlenges til en gjennomgående forbindelse i framtiden. Felt G5 Framtidig grønnstruktur på nordlig del av Nordbyjordet I forbindelse med foreliggende forslag om å flytte felt IA2 fra Melbyjordet til nordlig del av Nordbyjordet, er det ønskelig å skape en grønn buffersone mellom dagens boligområde på Solvangen og et mulig framtidig idrettsanlegg. Det foreslås derfor å opprette en buffersone i en korridor på ca. 28 m bredde fra Nordbyveien og langs felt IA2, og la den øke til ca 45 m nærmest turveien ved Nitelva (Helsestien). Samlet vil en slik grønnstruktursone kreve et areal på ca. 8,6 daa. Det foreslås derfor å omdisponere et areal på 8,6 daa fra nåværende LNF-område til framtidig grønnstruktur, felt G Underformål: naturområder Dette er arealer som skal ligge uten inngrep og tiltak. Underformålet kan brukes til å hensynta forekomster av naturtyper som befinner seg i grønne områder, i eller ved byer og tettsteder. Underformålet gir ikke hjemmel til at det offentlige selv kan utføre skjøtsel av naturtypen, men vil ikke være til hinder for å avtale skjøtsel mellom grunneier/ rettighetshaver og det offentlige Underformål: turdrag Dette underformålet benyttes for sammenhengende grønnstruktur i byggesonen med tursti og eventuelt løypesammenhenger, som gir muligheter for sammenhengende turer i naturomgivelser. De kan binde sammen parker, friområder og naturområder og gi forbindelser til markaområder, mot strandsonen osv. Dette er gjennomgående grønnstruktur i bebygde områder og ut i større sammenhengende naturområder. De er et viktig grunnlag for gode levekår, trivsel og stedets attraktivitet. Ved å benytte turdrag som arealformål i kommuneplan det sikres en funksjonell korridor med god tilrettelegging også for bevegelseshemmede. Også andre hensyn kan være viktige, som å ivareta vegetasjon og landskapshensyn knyttet til turdraget, naturelementer og spredningskorridorer for planter og dyr, samt ivareta kulturverdier. Generelle bestemmelser etter 11-9 nr. 6 og 7 kan brukes rettet mot et nytt boligområde, med krav om sikring av funksjonell kvalitet i gjennomgående turdrag. 32

34 4.3.4 Underformål: friområder Formålet friområder brukes for å sikre grønne arealer som forutsettes ervervet, eiet og opparbeidet til allmenn bruk og opphold. I et friområde kan graden av tilrettelegging og tiltak variere. Det kan for eksempel opparbeides stier, utsiktspunkter, grillplass, benker og bord. De kan ha naturlig eller kultivert vegetasjon, og bakken bør ofte forsterkes for å tåle mye bruk. Det kan også være allment tilgjengelige idrettsplasser og lignende, med enklere og «lettere» anlegg som tilrettelegger for lek og idrett på friarealet. («Tyngre» idrettsanlegg hører inn under «bebyggelse og anlegg»). Under friområder hører også annen opparbeidelse og anlegg som fremmer bruken av friområdet, for eksempel servicebygg, adkomstbrygge, stupetårn, tribune, parkeringsplass og lignende. Felt GF1 Framtidig grønnstruktur friområde i Skjærvagapet Et annet viktig forslag til endring er et areal disponert til framtidig kombinert formål i Skjærvagapet, som nå foreslås omdisponert til framtidig grønnstruktur. Endringen foreslås for å sikre kommunen nødvendig handlingsrom ved framføring av framtidig kollektivtrase i Strømsveien gjennom Sagdalen. Dette er nærmere omtalt i vedlegg 1 kap I kommuneplan ble felt KF5 og KF5B disponert til framtidig kombinert arealformål - bolig, forretning, tjenesteyting og kontor. Felt KF5 utgjør eiendommene gnr 77, bnr 748, 907 og 909, mens felt KF5B utgjør gnr 77 bnr Samlet utgjør de to feltene ca m 2. Feltene har adresse Strømsveien 161. I ettertid har «Konseptvalgutredning for kollektivtransport på Nedre Romerike» blitt ferdigstilt, og anbefalingene er behandlet av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, med støtte av Skedsmos kommunestyre. Fylkestinget vedtok at det skal igangsettes planlegging og fastsetting av prioriterte kollektivtraséer på strekningen Kjeller-Lillestrøm-Oslo. Dette skal gjøres med utgangspunkt i konseptvalgutredningens optimaliserte konsept som omfatter en kollektivtrase mellom AHUS og Kjeller som skal gå i Strømsveien gjennom Sagdalen. Figur 16 Anbefalt konsept for fremtidig kollektivsystem for Nedre Romerike omfatter trasè for superbuss/bybane langs Strømsveien 33

35 En kollektivtrase, eventuelt med bane vil ha krav til en betydelig stivhet i linjeføring og trasébredde. Tilgjengelig areal og handlingsrom med hensyn på plassering av en trase i Sagdalen er svært begrenset på grunn av vassdraget og topografiske forhold. Figur 17 Felt GF1 foreslås å erstatte felt KF5 og KF5B Dersom felt KF5 og KF5B får beholde sin nåværende planstatus vil dette muliggjøre en utbygging til de tillatte arealformålene i konflikt med sannsynlig linjeføring for en kollektivløsning, og forvanske en bygging av en framtidig kollektivtrase ytterligere. Det foreslås derfor å omdisponere felt KF5 og KF5B fra framtidig kombinert formål - bolig, forretning, tjenesteyting og kontor, til framtidig Grønnstruktur friområde og Samferdsel og teknisk infrastruktur kollektivnett Underformål: parker Parker er grøntområder som er anlagt og utformet med arkitektoniske kvaliteter for opphold og rekreasjon, oftest i byområder. Parker vil som regel være mer opparbeidet enn friområder. Figur 18 De blågrønne områdene langs Nitelva gir mange fine muligheter for rekreasjon Felt GP1 Framtidig grønnstruktur park i sørvestlig del av Lillestrøm Nord Det foreslås å omdisponere vestlig del av felt SF21 Framtidig sentrumsformål (Nederlenderen) til framtidig grønnstruktur park. Hensikten er å styrke grønnstrukturnettet i området, og særlig å dekke en del av behovet for park i Lillestrøm. Felt GP2 Framtidig grønnstruktur park rundt Romeriksmonumentet Det foreslås å omdisponere sørøstlig del av et felt til nåværende offentlig tjenesteyting ved Lillestrøm videregående skole til framtidig grønnstruktur park. Hensikten er å sikre arealet mot nedbygging gjennom juridisk bindende disponering til grønnstruktur park. 34

36 De samlede forslagene til endringer i alle typer grønnstruktur er opplistet under: Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål Til nytt formål Begrunnelse Felt G1 Parkalleen mellom Vollaparken og Kirkeparken Felt G2 Gjerdrumsgata mellom Engebret Wessels gate og Henrik Wergelands gate Felt G3 Engebret Wessels gate mellom Parkalleen og Romeriksgata inkl Sølepytenbarnehage Felt G4 Henrik Wergelands gate mellom Gjerdrumsgata og Vestbygata, og videre opp til Kjeller flyplass Samt en forlengelse av Kirkeparken inn i kvartal 26 og 32 som del av grønnstruktur langs Henrik Wergelands gat Felt GF1 Skjærvagapet/Strømsveien 161 Felt GP1 Nederlenderen Felt GP2 Romeriksdokumentet Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur - vei Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur - vei Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur vei. Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur vei og nåværende tjenesteyting Framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål, felt KF5 og KF5B Framtidig grønnstruktur Framtidig grønnstruktur Framtidig grønnstruktur Framtidig grønnstruktur Framtidig grønnstruktur - friområde Framtidig sentrumsformål Framtidig grønnstruktur - park Nåværende tjenesteyting Framtidig grønnstruktur - park Styrke grønne forbindelser i byområdet Styrke grønne forbindelser i byområdet Styrke grønne forbindelser i byområdet Styrke grønne forbindelser i byområdet, samt i henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Sikre tilstrekkelig areal til ny kollektivforbindelse. Må følges opp med detaljreguleringsplan for nøyaktig arealbehov. Juridisk sikre areal til grønnstruktur park mot nedbygging. Juridisk sikre areal til grønnstruktur park mot nedbygging. Mange endringer i ny kommuneplan er knyttet til nyanseringen av hovedformålet grønnstruktur, med bruk av ett av underformålene. Andre endringer er små justeringer av formålsgrenser fra gammel grøntplan som i sin tid ble tegnet for hånd, med overføring til mer nøyaktig digitalt datagrunnlag. Det er også gjort tilpasninger og opprydding etter vedtak av nye reguleringsplaner. Oppryddingen har resultert i mange mindre endringer i arealplankartet som er vanskelig å gjengi i sin helhet her. Det henvises derfor til vedleggsdokument som oppsummerer endringene. Hovedformål: Forsvaret Felt MF1 MF4 (i henhold til PBL ) Formålet omfatter områder der Forsvarets virksomhet er hovedformål. I Skedsmo kommune er 4 områder avsatt til militære formål, og disse er lagt inn i arealdelen. I forbindelse med behandling av Langtidsplan for forsvarssektoren, kampkraft og bærekraft, gjorde Stortinget følgende vedtak, i vedtak nr. 44: «Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned.» Nedleggelsen vil skje innen 2023, og gjeldende arealformål er derfor opprettholdt. Det er gitt endrede bestemmelser og retningslinjer som gjelder Kjeller, dette omtales i kapitlet om bestemmelser. Felt / Gnr./Bnr. Fra tidligere formål Til nytt formål Begrunnelse Del av 56/21 Nåværende forsvaret Nåværende næringsbebyggelse industri og lager Forsvaret har solgt eiendommen som av dem ble brukt som lager. Bruken som lager er uendret ved overføring til privat eier, men arealformål må tilpasses. 35

37 Hovedformål: Landbruks-, natur- og friluftsformål (i henhold til PBL ) Arealformålet LNF omfatter og skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og/eller som skal bli liggende som naturområder, herunder naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. Innenfor formålet er det bare tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, det vil si jordbruk og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, jf. veileder T 1443 om plan- og bygningsloven og landbruk Pluss fra 2005, i tillegg til aktuelle tilretteleggingstiltak for friluftslivet. Rammen for hva som kan karakteriseres som landbrukstilknyttet næringsvirksomhet som ikke betinger at det er utarbeidet særskilte bestemmelser framgår av denne veilederen. Følgende endringer er gjort i planforslaget som berører LNF-områder: Felt for nåværende LNF-område på M elbyjordet Regional plan for areal og transport sin planretningslinje R5 krever at kommunene skal vurdere å ta ut områder for bebyggelse og anlegg av kommuneplanens arealdel dersom de ikke er regulert pr desember 2015, og ikke er i tråd med arealstrategiene i den regionale planen. Tre areal, dvs. Melbyjordet, Nordbyjordet og Skjetten skytebane er vurdert i Vedlegg 1, kap Melbyjordet er i gjeldende kommuneplan disponert til framtidig idrettsanlegg felt IA2, utgjør 56 daa, og ligger ca. 400 m fra Skjettensenteret. Vurderingen konkluderte med at Melbyjordet anbefales tilbakeført til nåværende LNF-område, og det planlagte idrettsanlegget felt IA2 flyttes til nordre del av Nordbyjordet. Et idrettsanlegg nord på Nordbyjordet ble vurdert til å være en utviklingsressurs ved utbygging av Nordbyjordet til konsentrert småhusbebyggelse for inntil 600 boliger og offentlig tjenesteyting Felt for nåværende LNF-område på gnr 25 bnr 9 på Dalheim nord for Brauter Østre Gnr 25 bnr 9 er i gjeldende kommuneplan disponert til nåværende boligbebyggelse. Eiendommen ligger imidlertid delvis inne i en ravine, og rammes dermed av gjeldende planbestemmelsene om byggegrenser. Bestemmelsen setter en byggegrense på minimum en avstand tilsvarende dybden på ravinen, minimum 20 m fra knekkpunkt ravine/flatt terreng. I planforslaget er ravinen kartfestet, og bestemmelsen opprettholdt. Det vil dermed ikke være mulig å bygge ut den nordlige eiendommen, og feltet foreslås derfor omdisponert til LNF-formål. Areal fradelt og nødvendig til adkomstvei for naboeiendommer foreslås samtidig omdisponert til Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur ei. I tidligere kapitler er en liten omdisponering som følge av utvidet grav- og urnelund beskrevet. Idrettsanlegget på Nordbyjordet berører også LNF, dette er beskrevet i kap Tilbakeføring til LNF-formål av boligområde B10 på Sjetten i gjeldende plan er beskrevet i kap Endringene i arealplankartet ved denne rulleringen: Felt / Gnr./Bnr. Deler av gnr 69 bnr 1 og 3 Gnr 25 bnr 9 Fra tidligere formål Framtidig idrettsanlegg IA2, Melbyjordet Nåværende boligbebyggelse Til nytt formål Nåværende LNFformål Nåværende LNFformål og Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur Vei Begrunnelse Tilbakeføring til LNF ved makebytte til nytt, mer sentralt idrettsanlegg ved Nordbyjordet. Planbestemmelsene om byggegrenser mot raviner gjør eiendommen ikke bebyggbar. 36

38 Felt GU2 Deler av 21/1 IA2 B10 Sjetten Del av 14/1 (Ullreng søndre) Del av 51/2, 51/3, 51/4 og 51/21 (Solberg) Del av 77/1 (Nordre Stalsberg) LNF Kombinerte formål, LNF Fremtidig boligbebyggelse LNF LNF LNF Framtidig grav- og urnelund, felt GU2 Idrettsområde, Nordbyjordet LNF-område Grønnstruktur naturområde Framtidig bolig, felt B23 Framtidig bolig, felt B22 Framtidig bolig, felt B25 Det er gjennomført vurderinger av behovet for gravplasser i Skedsmo fram mot Med forventet befolkningsvekst er det behov for utvidelse av dagens grav- og urnelund Dette området ligger mer sentralt til for større befolkningsgrupper, og gir mulighet for kollektivtransport, gange og sykkel fra store deler av Strømmen, Sjetten og Lillestrøm Regional plan krever vurdering av bebyggelsesområder som ikke er regulert og som har en bilbasert lokalisering. Området har naturverdier og vil være kostbart og kontroversielt å bygge ut. I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Kapittel 9.6 om konsekvenser av planforslaget for landbruk viser at det totalt tilbakeføres LNFområder fra andre formål gjennom dette planforslaget. 37

39 5 Hensynssoner i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn markeres i arealdelen som hensynssoner. Det knyttes bestemmelser og retningslinjer til hensynssonene. Det kan angis flere soner for samme areal. I denne kommuneplanrevisjonen er hensynssonene gjennomgått og revidert, bl.a. gjennom et grundig arbeid med ROS-analyse. Hensynssoner etter bokstav a) sikrings- og faresoner I bestemmelsene og på kartet er det lagt inn hensynssoner for å sikre vannforsyningsanlegget inni Hauglifjell, og sentralrenseanlegget under Sagdalen, henholdsvis H110 og H190. Store deler av Skedsmo består av marin leire, og slike områder inneholder også ofte kvikkleire. NVE har tidligere gjennomført registreringer av kvikkleireforekomster i Skedsmo. 11 områder er identifisert, og her er det ingen endringer fra gjeldende plan (H310_1 H310_11). Bestemmelsene knyttet til geotekniske undersøkelser blitt innskjerpet. Store arealer i Skedsmo kommune er flomutsatt. NVE har i 2016 gjennomført en ny flommodellering for vassdragene i Skedsmo. 20-års flom, 200-års flom og 1000-års flom er modellert. Modelleringen viser bl.a. at det bak flomverkene mot Nitelva i Lillestrøm vil være store områder med tett bebyggelse, der vannstanden ved en 200-årsflom er høyere enn terrenget. Tidligere kommuneplan baserte seg på flomsoner modellert av NVE i Den nye modelleringen som er gjennomført i 2016 har gitt endret vannstand for ulike flomsoner. Tabellen under viser dette: Tabell 2 Vannstand, endret etter modellering i årsflom 200-årsflom Nitelva (Lillestrøm 103,4 103,7 105,3 105,9 Leira (Leirsund) 105,9 106,8 106,8 107,4 Hensynssonene for flom er utvidet som følge av dette. I tillegg er bestemmelsene innskjerpet. Hensynssonene er separert for hhv. Nitelva, Leira og Sagelva pga. behov for noe forskjellige bestemmelser (H320_1 H320_3). Tidligere har det ikke foreligget flommodell for Sagelva. Hensikten med faresonene er å sikre at det tas de nødvendige hensyn til flomfaren i områder som er omfattet av dette. Faresoner for flom for bekker med årssikker vannføring er videreført som i gjeldende plan (H320_4), men med innskjerpede bestemmelser. Det er innført en hensynssone rundt ammunisjonslageret Dumpa på Kjeller for å hindre at visse typer arealbruk etableres her, H350_1. Det er innført en hensynssone rundt industrianlegget til Dynea på Nesa sør for å hindre at visse typer arealbruk som medfører store folkemengder blir tillatt innenfor sikkerhetssone for anlegg som medfører risiko for eksplosjon eller gassulykker, H350_2, samt stille krav om hvilke forholdsregler som skal tas dersom det skal åpnes for boliger i ytre del av faresonen, på areal som er satt av til kombinerte formål. Det er laget elleve ulike hensynssoner for kraftlinjer, der bygninger må etableres med en viss avstand til linjene. Dette er H370_1 til H370_11. 38

40 Atomreaktoren på Kjeller har en egen hensynssone, H390_1, som skal hindre nye eiendommer, nye boenheter eller andre tiltak som ikke bør lokaliseres for nære et slikt objekt. Det er videre lagt hensynssone på det nedlagte avfallsdeponiet i Brånåsdalen, H390_2, fordi det der er gitt føringer for hva slags tiltak som kan gjennomføres knyttet til graving og etablering av teknisk infrastruktur. Endringene i arealplankartet ved denne rulleringen er: Felt / Gnr./Bnr. Type hensynssone Begrunnelse Langs elveløpene Sagelva, Nitelva, Leira Hensynssone flomfare (H320_1 H320_3) Nesa Syd / Dynea Hensynssone brann- / eksplosjonsfare (H350_2) Nedlagt avfallsdeponi Brånåsdalen Hensynssone annen fare (H390_2) Med bakgrunn i nye klimaberegninger v/ NVE og resultater fra modellkjøring er tidligere hensynssoner langs elvene blitt utvidet til å omfatte høyere vannstand. Flomsoner langs Sagelva er modellert. På bakgrunn i beregning knyttet til sikkerhetsavstander og beredskap er det lagt inn sikringssoner dvs. restriksjoner for en viss type infrastruktur / bebyggelse i området rundt Nesa industriområde. Det er lagt inn restriksjoner for etablering av teknisk infrastruktur. Hensynssonene rundt ammunisjonslageret på Dumpa, H350_1 og atomreaktoren på Kjeller, H390_1 videreføres som tidligere, men det er nå tatt inn bestemmelser til disse. Hensynssoner etter bokstav c) særlig hensyn Hensynssoner etter bokstav c kan avsettes når det foreligger særlige hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Friluftsliv: H530_1 H530_5 I kommuneplanens arealdel er landbruk-, natur- og friluftsområder lagt i en tvungen arealbrukskombinasjon som arealformål LNF-område. Den tvungne kombinasjonen kan løses opp ved regulering på underliggende plannivå i f.eks. område- eller detaljreguleringsplan. I områdereguleringsplan for Nitelva, vedtatt 2018, ble det regulert flere areal til friluftsformål på vestsiden av Nitelva fra Nittedal kommunegrense til Valstad. Fem av disse er tatt inn kommuneplanen som hensynssone for friluftsliv, med kode H530_1 til H530_5. Hensikten er å synliggjøre friluftslivverdiene i et gitt område, og ivareta disse i saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven Grønnstruktur: H540_1 Angivelse av grønnstruktur som hensynssone er en alternativ måte å vise grønnstrukturen på i en kommuneplan. I mange plansituasjoner er det større uklarhet om hvordan gjennomgående grønnstruktur i nye områder for bebyggelse og anlegg skal legges, avgrenses og gjennomføres på en best mulig måte. I disse plansituasjonene kan bruk av hensynssone H-540 «Grønnstruktur» være et alternativ. Hensynssonen vil vise at det skal reguleres grønnstruktur gjennom området, og nærmere avgrensning vil skje i reguleringsplanprosessen. Skedsmo kommune har ikke benyttet denne typen hensynssone tidligere. I Grøntplan for Skedsmo ble det anbefalt å etablere et sammenhengende grønt belte rundt Lillestrøm. Pågående byutviklingsplanarbeid har fulgt opp disse anbefalingene, og foreløpige studier viser at et slikt plangrep vil kunne gi stor positiv effekt på innbyggernes tilgang til grønnstruktur både i nærområdet, og som kjeder av målpunkter for rekreasjonsopplevelser utenfor dette. Feltene disponert 39

41 til offentlig tjenesteyting nord for Vestbygata inngår i det som kan tenkes utviklet som et slikt grøntbelte. Hvordan dette området bygges ut vil ha stor innvirkning på hvilke kvaliteter man vil oppnå. Det foreslås nå å opprette en hensynssone H540_1 over feltene disponert til offentlig bebyggelse nord for Vestbygata mellom Storgata og Sogna. Det foreslås samtidig følgende retningslinje til hensynssonen i planbestemmelsene: Ved detaljregulering innenfor hensynssonen skal det søkes etablert en sammenhengende grønnstrukturforbindelse fra øst til vest gjennom området, som skal inngå som del av et framtidig grøntbelte rundt Lillestrøm. Figur 19 Det vurderes å videreutvikle eksisterende grønnstruktur til en grønn "loop" gjennom tettstedene 40

42 Figur 20 De offentlige områdene langs Vestbygata foreslås belagt med hensynssone for grønnstruktur Landskap: H550 Hensynssone H550 «Høyt prioritert LNF-område» foreslås opphevet. Denne hensynssonen vurderes som overflødig, ved at hensynet til landbruket alt er ivaretatt juridisk gjennom plan- og bygningslovens arealformålangivelse LNF-formål. Hensynssonen skulle også ivareta naturmiljø og friluftsliv. Dette hensynet er i stedet erstattet med bruk av mange nye hensynssoneangivelser Friluftsliv H530 og Naturmiljø H560. Dette gir en tydeligere angivelse av hva som er de egentlige hensynene som skal tas. Oppsplittingen gjør det videre mulig å nyansere bedre mellom ulike tema Hensynssoner for naturmiljø: H560_1 H560_35 Det utarbeides en egen ravineplan for Skedsmo. De viktigste ravinene i denne, ca. 50 stk. foreslås lagt inn som hensynsoner i kommuneplanens arealdel. Hensikten er å sikre at hensynet til ravinene blir ivaretatt ved saksbehandling av tiltak etter særlover og plan- og bygningsloven. Av karttekniske grunner er flere av hensynssonene slått sammen, slik at de samlet utgjør kun 35 flater, benevnt H560_1 - H560_35. Innenfor hensynssone raviner er det inkludert kjente raviner med kjente kvaliteter fra ulike kartleggingsprosjekter i perioden Alle ravineområdene er gjennomgått på nytt og grenser er blitt justert, som følge av at noen av de tidligere ravineområdene er blitt fylt opp og ødelagt i tidens løp. De ravinene som er blitt helt ødelagt ved gjenfylling, eller på annen måte ikke lenger er av større biologisk eller geologisk verdi, er tatt ut av hensynssonen. Nye områder som har blitt bedre kartlagt i nyere tid, er kommet til. De ravinene som er inkludert i hensynssone ravine, er vurdert som ekstra verneverdige og har behov for et spesielt hensyn. Ravinebegrepet som dekker raviner i Skedsmo kommune er: Ravinene i Skedsmo er karakterisert som V-formede daler som er gravd ut av bekk eller elv i marine løsmasser. Ravinen kan være geologisk aktiv og ha bekk i bunnen, eller den kan ha en karakteristerisk landskapsform med kulturhistoriske og biologiske kvaliteter. Hensynsonen inkluderer: 41

43 1. Aktive raviner raviner med åpen bekk i bunnen eller vannsig i sidene, slik at det stadig er små ras og graving i terrenget. 2. Ikke aktive raviner Raviner som ikke lenger er aktive grunnet bekkelukking eller andre inngrep, men som fremdeles har en tydelig karakteristisk landskapsform, eller har en historisk eller spesiell biologisk betydning. Spesielle vurderinger som gjelder ravinen «Stav vest», H560_1: Innenfor ravinen «Stav vest» som vises i temakart for raviner, så er det i dag en aktiv bruk av ravinens midtre partier, som ligger mellom Gjellerås skole og Stav skole. Det åpnes for at det kan tilrettelegges for mindre tiltak av nødvendighet, som anleggelse av turvei og gangforbindelser mellom skolebygg, idrettsanlegg og øvrig bebyggelse, samt vedlikehold av bygningsmasse og idrettsanlegg som ligger i ravinens ytterkant. Det samme gjelder ved behov for vedlikehold av eksisterende vei gjennom skogen øst i ravinen. Denne delen av hensynssonen viser ikke en sammenhengende ravinedal slik som de andre ravinene, men heller et tverrsnitt av flere ravinedaler som har vært en del av et større system. Raviner som ennå ikke er kartfestet: Det finnes fortsatt raviner i Skedsmo kommune som ikke er inkludert av hensynssonene. Dette er V- formede daler som en gang var en del av et sammenhengende ravinesystem, men nå er blitt delt opp av eksempelvis veier og bebyggelse, og landskapet rundt er gjerne transformert og endret mye. Disse restene av historiske raviner er ofte så små at de har begrensede biologiske- og geologiske verdier igjen, eller så er de ennå ikke kartlagt. Likevel kan de fortsatt ha en ravinert landskapsform, og ha betydning som et landskapselement som skal bevares. Ravinene befinner seg under marin grense, er ras- og erosjonsutsatte, kan inneholde kvikkleire og er ofte lite byggbare uten omfattende sikring. For å ivareta sikkerhet i disse historiske ravinene, så er det en egen bestemmelse knyttet til dem under Byggegrenser (jf. pbl nr. 5). Figur 21 H560_30 viser eksempel på avgrensning av hensynssone for ravine Hensynssoner for kulturmiljø: H570_1 H57_25 Kulturminner, kulturmiljøer og landskap er verdifulle ressurser i arealforvaltning og samfunnsutvikling. Steder der man tar vare på kulturminner, kulturmiljøer og landskap, blir de gode stedene å bo og besøke, der hver tur blir til en reise der landemerker, kulturmiljø og landskap har en historie å fortelle. Når en kommune er i rivende vekst med stort press på arealene, der fokuset er rettet mot det nye og 42

44 en moderne fremtid, slik som i Skedsmo kommune, er det viktig å fremheve de allerede eksisterende kvalitetene i et landskap som bør eller må ivaretas. Det er avsatt totalt 25 hensynssoner for kulturmiljø i kommuneplanen, hvorav to er nye. Riksantikvarens NB!-område i Lillestrøm H570_1 NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!-registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynsoner iht. plan- og bygningsloven. I Skedsmo er det kun ett område som er tatt inn i registeret, og det er et område rett nord for stasjonen. Figur 22 Figuren viser området som er avsatt med hensynssone kulturmiljø H570-1 Her inngår stasjonsbygningen fra begynnelsen av 1930-tallet, og andre representanter for det typiske «Lillestrømhuset» i «Gamle Lillestrøm» og oppover langs østsiden av Storgata. Den andre nye store hensynssonen ligger rundt Skedsmo kirke og Husebyjordet. Få steder i kommunen er like mye preget av spor fra fortiden som nettopp disse arealene. Derfor anses det som naturlig å opprette en ny og omfattende hensynssone etter bokstav c) for bevaring av kulturmiljøet, for slik å bevare landskapsbilde og kulturlandskapets opplevelsesverdi, men samtidig åpne opp for skånsom tilgjengeliggjøring. Endringene i arealplankartet ved denne rulleringen: Felt / Type Begrunnelse Gnr./Bnr. hensynssone H530 Friluftsliv, H530_1 Ivareta hensynet til friluftsliv i saksbehandlingen etter særlover og plan- og bygningsloven. H530_5 H540 Grønnstruktur, Ivareta hensynet til grønnstruktur i saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. H540_1 H550 Landskap, 0 stk. Er foreslått opphevet. Dagens hensynssone «Høyt prioritert LNF-område» vurderes som overflødig, ved at innholdet i hensynet alt er ivaretatt juridisk gjennom plan- og bygningslovens arealformålangivelse LNF-formål. H560 Naturmiljø, 35 stk. Ivareta hensynet til naturmiljø i saksbehandlingen etter særlover og plan- og bygningsloven. H570 Bevaring kulturmiljø, 25 stk. H570_1 H570_25 Raviner 35 stk. To av hensynssone kulturmiljø er nye: 1. Riksantikvarens NB!-område i Lillestrøm. H570_1 2. Fra og med Husebyjordet til forbi Skedsmo prestegård: Sikring av kulturlandskapet rundt Husebyjordet og Skedsmo kirke, for å ivareta kulturlandskapet som en sammenhengende enhet. H570_4 43

45 Hensynssoner etter bokstav d) båndlagte områder Denne typen hensynssone brukes til å markere de arealene der det allerede er truffet vedtak både etter plan- og bygningsloven men også etter andre lover slik som lov om naturvern og kulturminner, og der områdene skal forvaltes etter dette lovverket Båndlegging etter reguleringsvedtak: H710_1 H710_4 Skedsmo kommune har ved tidligere reguleringsplanvedtak båndlagt for utbygging noen arealer i tilknytning til enten viktig naturområder eller kulturminner som anses av å være av kommunal interesse. Båndleggingen skal verne naturmiljøet, geologiske spor og kulturminner. Disse er våtmarksområdet rundt Sogna arealet rundt Skedsmo bygdemuseet utvidet areal rundt kulturminner ved Sten-Tærud skole Geoparken Disse er avmerket som hensynssone H710_1 til H710_4 på kommuneplankartet Båndlegging etter lov om naturvern: H720_1 H720_5 I Skedsmo kommune har vi fem store naturvernområder vernet ved forskrift som naturreservat - disse er: Høgmåsan (vernet 1981 som «Høgsmåsan naturreservat», med ID: VV ), Kongsrudtjern (vernet 2002 som «Kongsrudtjern naturreservat», med ID: VV ) Stilla og Brauterstilla (vernet 2016 som «Stilla og Brauterstilla naturreservat», med ID: VV ) Holmen (vernet 1982 som «Holmen naturreservat», med ID: VV ), og Sørumsneset (vernet 1992 som «Sørumsneset naturreservat, med ID: VV ). Mens naturreservat i forrige kommuneplan ble lagt inn som «hensynssone etter bokstav c bevaring naturmiljø» er det i henhold til regelverket mer riktig å benytte «Hensynssone etter bokstav d båndlegging etter lov om naturvern», med kode H720. Dette er endret og i tillegg er det nye naturreservatet rundt Stilla og Brauterstilla, som først ble vernet med forskrift i 2016, tatt med Båndlegging etter lov om kulturminner: H730_1 H730_5 Kulturmiljøet rundt Skedsmo gamle prestegård omfatter en del automatisk fredete kulturminner etter kulturminnevernloven. Det er da naturlig å fremheve de arealene som allerede «er båndlagt» med hjemmel i kulturminneloven. Ved denne rulleringen er det derfor tatt inn fem nye hensynssoner for båndlegging etter lov om kulturminner i tilknytning til den gamle prestegården. Endringene i arealplankartet for hensynssoner for båndlagte områder ved denne rulleringen: Felt / Gnr./Bnr. Type hensynssone Begrunnelse Tidligere hensynssone H560_6 ved Sogna Hensynssone båndlegging etter reguleringsvedtak (H710_1) Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen; Vernet etter reguleringsplanvedtak 44

46 Skedsmo bygdemuseet, del av gbnr. 37/1 Deler av 37/161 (Lokalitet Skedsmo forrige prestegård gravfelt) Geoparken, tidligere hensynssone H560_5 Tidligere hensynssone H560_1 til og med H560_4 Stilla og Brauterstilla -nytt felt ved gbnr.: 28/20 m.fl. og deler av 26/2 Deler av 37/1 ved Skedsmo bygdemuseet (Lokalitet Skedsmo forrige prestegård) Deler av 37/317 (Lokalitet Skedsmo forrige prestegård) Deler av 21/1 (Lokalitet Skedsmovollen) Deler av 21/206 (Lokalitet Skedsmovollen) Hensynssone båndlegging etter reguleringsvedtak (H710_2) Hensynssone båndlegging etter reguleringsvedtak (H710_3) Hensynssone båndlegging etter reguleringsvedtak (H710_4) Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern (H720_1 til H720_4) Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern (H720_5) Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (H730_1 og H730_2) Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (H730_3) Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (H730_4) Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (H730_5) Vernet etter reguleringsplanvedtak Arealet rundt automatisk fredet etter lov om kulturminner er utvidet til å omfatte hele grøntområdet for slik å være vernet etter reguleringsplanvedtak Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen; Vernet etter reguleringsplanvedtak Feil i kartdatabasen som rettes opp ved denne rulleringen; Vernet etter lov om naturvern Vernet etter lov om naturvern Automatisk fredet etter lov om kulturminner Automatisk fredet etter lov om kulturminner Automatisk fredet etter lov om kulturminner Automatisk fredet etter lov om kulturminner Hensynssoner etter bokstav e) krav om felles planlegging Alle framtidige felt for sentrumsformål med flere ulike grunneiere skal ha denne hensynssonen.. Hensynssonen har samme bestemmelser som tidligere, men nye sentrumsformål har fått denne hensynssonen tillagt seg. Endringene i arealplankartet består i utvidelse av hensynssonen til nye sentrumsformål: Felt / Gnr./Bnr. Type hensynssone Begrunnelse Felt SF17 Krav om felles planlegging Hensynssonen er innført for å sikre at det gjøres seriøse forsøk på å samarbeide om utarbeidelse av reguleringsplan. Erfaringsmessig er det flere ulike grunneiere med ofte svært forskjellige interesser som har kjøpt seg opp i samme felt. Samarbeid er derfor svært viktig for å komme fram til gode planløsninger. 45

47 6 Endringer i bestemmelsene I dette kapitlet beskrives de endringer i bestemmelsene som foreslås i denne kommuneplanrulleringen. Før vi i kap. 6.2 går inn på de konkrete endringene, gis det under en overordnet vurdering av de avveininger som er gjort i revisjonsarbeidet. Overordnede veivalg Strukturelle endringer Utgangspunktet for arbeidet med revisjon av bestemmelsene var at det ikke var ønskelig med større strukturelle endringer. Ved å videreføre hovedstrukturen ville arbeid kunne spares, og dokumentet ville bli mer «gjenkjennelig» for dem som er kjent med tidligere versjoner. Gjennom arbeidet med bestemmelsene kom det imidlertid fram at det var ønskelig å rydde opp i strukturen på en del punkter. Deler av dette gjelder sortering etter tema eller geografi. I tillegg er dokumentet endret ved et tydeligere skille mellom hvilke bestemmelser som er fellesbestemmelser (for hele kommunen), og hvilke som bare er aktuelle for visse arealformål. Etter plan -og bygningsloven inneholder kommuneplanen seks hovedformål, og hvert hovedformål har igjen et varierende antall detaljerende underformål. Loven har ulike regler for hvilke bestemmelser som kan knyttes til hvilke formål. Bestemmelsene har fått en annen kapittelinndeling, ved at hvert hovedformål har fått sitt eget kapittel, som igjen er delt inn i underkapittel for bestemmelser som er felles for hele formålet, eller knyttet til ulike konkrete underformål eller felt. Samlet sett har disse endringene ført til at rekkefølgen på ulike tekstbolker og nummereringen er endret svært mye fra de gjeldende bestemmelsene. De faktiske endringene i innholdet er ikke like store Bestemmelser etter fagtema eller geografisk område Grovt sagt har de eksisterende planbestemmelsene noen paragrafer som handler om ulike fagtema og noen som handler om ulike større eller mindre geografiske områder. Eksempelvis handler om avfall, om uteoppholdsareal og om krav om estetisk redegjørelse, alt på tvers av hvilke områder det dreier seg om. Geografisk finnes for eksempel om sentrumsformål, om åpen småhusbebyggelse og , som over mange sider legger føringer for ulike spesifikke felt for framtidig bebyggelse og anlegg. Mange ting er relevante både for ulike fagtema, og ulike geografiske område. Kommunen må da gjøre et valg om hvor teksten plasseres. Skal reglene for avfallshåndtering i småhusområder stå i paragrafen om småhusområder, eller i paragrafen om avfall? Begge steder kan den ikke stå. I det foreliggende planforslaget er det valgt et geografisk prinsipp. Dette er forsøkt rendyrket, og er en klar strukturell endring fra de gjeldende bestemmelsene. Valget om hvor teksten skal stå, er gjort ut fra en vurdering av hva som gjør planbestemmelsene enklest å bruke, og hva som best kan hindre at noe «glipper». Det vil si at den som bruker planen, enten det er en søker/forslagsstiller fra privat side eller plan- eller byggesaksbehandler i kommunen, ikke får med seg et krav i bestemmelsene. Det kan skje dersom de leser avsnittet om fagtemaet, uten å være bevisst at det kan stå noe relevant også i et avsnitt om det aktuelle geografiske området. Det kan også være motsatt, at man leser avsnittet om området, og tror det er uttømmende, uten å også lese relevant avsnitt om fagtemaet. 46

48 All planlegging er geografisk. Den tar utgangspunkt i et større eller mindre område, og ønsket om å gjøre noe med dette. Enten man er utbygger eller saksbehandler, vil spørsmålet man ønsker svar på når man leser i bestemmelsene være: Hvilke krav gjelder HER? Som en følge av dette bør mest mulig av konkrete bestemmelser for et område, stå i avsnittet / paragrafen som handler om dette området. Samtidig er det viktig å unngå at noe glipper. Derfor er det lagt inn en rekke henvisninger til hvor i dokumentet det står ting den som leser paragrafen kan lure på, uten å finne det i den aktuelle paragrafen. Ettersom eksempelvis kravene til uteoppholdsareal i småhusområder er plassert i paragrafen som handler om småhusområder, er det i paragrafen om uteoppholdsareal generelt lagt inn en setning som: «I områder med frittliggende småhusbebyggelse gjelder i tillegg egne krav, se xx.». Det er da viktig å presisere om kravene i område-paragrafen gjelder i tillegg til eller i stedet for kravene i tema-paragrafen. Figur 23 Nytt uterom ved Portalen Balansen mellom tydelighet og forutsigbarhet og fleksibilitet Bestemmelser kan være utformet på en tydelig måte, eller de kan være mer utydelige. Umiddelbart skulle man tro at tydelige bestemmelser, der mest mulig er tallfestet, konkret og entydig, er en fordel. Det skaper forutsigbarhet, og gjør det lettere å vurdere om tiltak er i tråd med eller i strid med kommuneplanen. Imidlertid er det noen ganger også forhold som taler for at enkelte bestemmelser er mer skjønnsmessige og ikke tallfestede. Da kan en intensjon komme tydelig fram, samtidig som det er mer fleksibelt hvordan den kan løses eller innfris. I denne sammenheng er det et skille mellom bestemmelser som skal brukes til å behandle byggesaker direkte fra, og bestemmelser som skal legges til grunn for utformingen av detalj- eller områdereguleringsplaner. Førstnevnte er det ekstra viktig at er klare og entydige, slik at de enkelt kan brukes i byggesaksbehandlingen, og kan gi tydelige hjemler for avslag der tiltak er i strid med planen og dens intensjoner. Bestemmelser som stort sett skal legge føringer for reguleringsplaner stiller seg litt annerledes. Her har kommunen anledning til å presisere i den enkelte detaljreguleringsplanen hvordan intensjonene skal følges opp. I enkelte tilfeller kan det likevel være nødvendig at bestemmelsene er klare, og bruker tall. Uklarhet i form av setninger som det er vanskelig å forstå meningen med, er forsøkt fjernet, enten de skal brukes i byggesaksbehandling eller i forbindelse med reguleringsprosesser Balansen mellom retningslinjer og bestemmelser Retningslinjer kan brukes til å omtale forhold som det ikke er hjemmel for å gi bindende bestemmelser om. Retningslinjene brukes også i mange tilfeller til å forklare bestemmelsene, eller si noe om hvordan de vil bli praktisert. Skedsmo kommune har i dag svært korte retningslinjer til bestemmelsene, samlet helt bakerst i bestemmelsesdokumentet. I forslaget til nye bestemmelser er det flere retningslinjer. De er nå plassert i tilknytning til den bestemmelsen de omhandler. Retningslinjene er markert ved bruk av kursiv. Noen av de nye retningslinjene er tekst som tidligere har vært bestemmelser, annet er lagt inn for å forklare håndteringen av bestemmelser. Den økte bruken av retningslinjer gjør planbestemmelsene noe lettere å 47

49 forstå, og at forutsigbarheten øker. Det blir samtidig tydeligere hva som faktisk er ment som bestemmelser, og hva som kun er rettledning av ulik slag Håndteringen av småhusområder Småhusbestemmelser i kommuneplanen Store deler av byggesonen i Skedsmo består av frittliggende småhusbebyggelse. Gjennom kommuneplanrevisjonen i 2015 ble en del eldre reguleringsplaner for slike områder, stort sett i Strømmen og Lillestrøm, opphevet. I stedet kom det på plass et sett bestemmelser i kommuneplanen som skulle sikre eksisterende kvaliteter i disse områdene, og hindre for mye fortetting. Utnyttelsen ble blant annet endret fra 25 % BYA + 10 % garasje uthus til maks 25 % BYA samlet. Dette grepet har i hovedsak fungert bra. Det er utfordringer med enkelte av bestemmelsene, dette blir omtalt i gjennomgangen av de konkrete bestemmelsene. Langsiktig arbeid for å utvide området som er dekket av småhusbestemmelsene Det er ønskelig at flere av områdene med frittliggende småhus i kommunen underlegges kommuneplanens småhusbestemmelser. Bestemmelsene sikrer mange av de vesentligste kvalitetene i områdene, i motsetning til mange av de eldre reguleringsplanene som ofte er nokså knappe. Dermed er mulighetene for en uønsket fortetting som undergraver eksisterende kvaliteter til stede. Forvaltningsmessig er det også enklere å bruke kommuneplanens småhusbestemmelser enn å basere seg på en del av de eldre reguleringsplanene. Mange av planene regulere for eksempel høyde gjennom antall etasjer, i stedet for kote/møtehøyde. Utnyttelse styres gjennom u-grad, en beregningsmåte som er vanskelig for innbyggere/grunneiere å forstå og krevende å håndtere for kommunen. Regnereglene varierer blant annet mellom ulike år, avhengig av hva som gjaldt da planen ble vedtatt. Alle reguleringsplaner for frittliggende småhusbebyggelse som ble vedtatt før forrige plan- og bygningslov (av 1985) ble vedtatt, bør ideelt sett gås gjennom. Det bør vurderes om de fortsatt er egnede, eller om de bør oppheves og erstattes av kommuneplanens småhusbestemmelser. Dette arbeidet har ikke vært prioritert å gjøre så langt i denne kommuneplanrevisjonen. Derfor oppheves ikke flere reguleringsplaner gjennom dette kommuneplanvedtaket. Imidlertid kan det være aktuelt å utføre dette i årene framover. Forslaget til nye kommuneplanbestemmelser sikrer at der eldre reguleringsplaner for frittliggende småhusbebyggelse blir opphevet, trer kommuneplanens småhusbestemmelser inn. Opphevelsen av reguleringsplaner vil da være et enkeltvedtak med klagerett. Uregulerte områder Det finnes også en del mindre, uregulerte småhusområder som på tidligere kommuneplankart har vært merket som «Eksisterende boligbebyggelse». Disse har aldri vært omfattet av en reguleringsplan. Det har vært svært få reguleringer utover krav til parkering og uteoppholdsareal som har styrt utbyggingen i disse områdene, verken ved påbygging eller nybygging. Det gjaldt også et omfattende unntak fra plankrav her. I forslaget til nye planbestemmelser er det lagt inn at småhusbestemmelsene også gjelder i disse områdene. Formålet med dette er å sikre at de samme kvalitetskravene gjelder her som i andre småhusområder i kommunen. Situasjonen for Korsfjellet I januar 2017 vedtok Hovedutvalget for tekniske tjenester et midlertidig forbud mot tiltak innenfor et område på Korsfjellet, dekket av fire reguleringsplaner fra sekstitallet. Bakgrunnen for vedtaket var et ønske om å få på plass et nytt planverk for området, og å hindre at uvettig fortetting undergravde de unike kvalitetene i dette grønne og åpne området. Rådmannen foreslo i etterkant at området fikk et nytt planverk gjennom egne bestemmelser i kommuneplanen, som spesifikt omtalte og vernet kvalitetene i området. I løpet av vinteren 2017 og våren 2018 ble imidlertid forbudet mot tiltak 48

50 opphevet av hovedutvalget for tekniske tjenester. De gamle reguleringsplanene gjelder igjen, og fortettingen kan fortsette. Det har vært vurdert å foreslå egne bestemmelser for Korsfjellet i denne kommuneplanrevisjonen, men det er ikke gjort. Som omtalt over er det imidlertid aktuelt å oppheve en del eldre reguleringsplaner i løpet av kommuneplanperioden, og erstatte disse med kommuneplanens småhusbestemmelser. Korsfjellet er absolutt et av stedene der dette kunne ha vært aktuelt. I så fall vil ikke bestemmelsene spesifikt omtale og verne de særegne kvalitetene som skiller Korsfjellet også fra andre områder med frittliggende småhusbebyggelse. Innstramningene i småhusbestemmelsene som foreslås, særlig økningene i kravene til uteoppholdsareal, gjør imidlertid at enkelte tiltak som ville skadet området kan stoppes. Virkningen blir imidlertid svakere enn den ville ha blitt med egne bestemmelser for Korsfjellet. Figur 24 Området på Korsfjellet har særskilte kvaliteter i form av store tomter, landskapstilpasset bebyggelse og mye grøntområder Gjennomgang av endringsbehov i konkrete bestemmelser Som det er gjort rede for i over er strukturen i dokumentet endret. Gjennomgangen av endringer i innholdet i konkrete bestemmelser baserer seg på denne nye strukturen, det samme gjør overskriftene i underkapitlene. Det står underveis i gjennomgangen enkelte henvisninger til hvilken paragraf i de gjeldende bestemmelsene som omhandler samme tema. Noen steder i gjennomgangen gjøres også rede for endringer som har vært vurdert, men har blitt avvist Endringer i kapittel 1 Generelle bestemmelser Endringer i Gjeldende planer Denne paragrafen inneholder ikke lengre en lang opplisting av planer som blir opphevet helt eller delvis. Bakgrunnen for dette er at planene som ble opphevet da kommuneplanen av 2015 ble vedtatt er opphevet det er ikke behov for å oppheve dem på nytt. Kommunedelplanen for ny Nordbyvei ble bare delvis opphevet i 2015, denne foreslås nå fullstendig opphevet. Planen er gammel, og det er nødvendig med nye gjennomganger for å vurdere trafikksituasjonen i området. Samtidig legges det inn et krav i bestemmelsene for Nordbyjord, KF12, om at det skal settes av areal med tilhørende byggegrenser for ny vei. Se også kap

51 Endringer i Plankrav Paragrafen er først og fremst endret ved at det er innført et tydelig plankrav. Dette mangler i gjeldende kommuneplan. Det er også lagt inn en tekst om at kommunen skal sikre at plangrunnlaget er oppdatert, dersom det kommer søknader om tiltak med hjemmel i planer som tiden har løpt fra. Det er innført en ny bestemmelse om krav om kommunedelplan for Kjeller. Tidligere gjaldt det et krav om områdereguleringsplan her. Endringen er begrunnet i notatet om Kjeller, se vedlegg. Listen over krav til områdereguleringsplaner i ligner den i gjeldende bestemmelser, men har blitt noe kortere. Kjeller Nord, Lillestrøm Øst og Nitelva er tatt ut, ettersom de er vedtatt. Det er lagt inn litt ny tekst om infrastrukturtiltak planene skal inneholde, da dette hører hjemme som krav til disse planene. Det er videre lagt inn et nytt krav om områdereguleringsplan for Lillestrøm Vest. Området som anbefales å inngå i plankravet utgjør Lillestrøms mest sentrale areal, med blant annet Lillestrøm kollektivterminal og Jonas Lies gate som fremtidig kollektivakse mellom Lillestrøm og Strømmen. Jonas Lies gate er en viktig samferdselsakse som anbefales oppgradert, og viktige planoppgaver vil bli å sikre tilrettelagte traseer for buss, bil, og syklende. Samtidig må den være godt tilrettelagt for gående, særling rundt jernbanestasjonen. Det er store arealreserver i området, og fortetting og transformasjon er allerede i gang på flere av tomtene. Når et så sentralt område står foran en slik utvikling, er det viktig å sikre en helhetlig planlegging for å oppnå god bykvalitet. Dette gjelder tema som samferdsel og mobilitet, men særlig helhetlig tilpasning av bebyggelsesstruktur og byrom. Dagens bussterminal skal trolig helt eller delvis erstattes med gateterminal i fremtiden, og arealet der bussene terminerer i dag ønskes transformert. Det er behov for et bedre byrom foran stasjonen, og det må vurderes om det skal være med eller uten biler, parkering og taxier. Kulturkvartalet som et unikt sted trenger også å få sin plass bedre definert i bystrukturen. Figur 25 Kartskisse som viser området som er tenkt omfattet av kravet om områdereguleringsplan før det kan vedtas detaljreguleringsplaner. Hele Lillestrøm vest er et område med et stort utviklingspotensial. Ved å planlegge helhetlig er muligheten større for å skape et spennende byområde, enn om man planlegger kvartalsvis. Det skal være høy arealutnyttelse nær Lillestrøm stasjon, men dette målet må ikke gå på bekostning av andre viktige mål som bærekraftig mobilitet, gode byrom og bykvalitet. Gode byrom må være riktig plassert, ha riktig størrelse og ha tilstrekkelig med sol. Det bør tilstrebes variasjon i byrommenes størrelse og innhold, der noen bør ha ettermiddagssol og andre formiddagssol. En tilpasset bebyggelsesstruktur og gode forbindelser mellom byrommene vil også være avgjørende for kvaliteten. Innen SF3 er det igangsatt en detaljreguleringsprosess. Innenfor SF2 er det avholdt oppstartsmøte, og det blir muligens varslet oppstart før kommuneplanen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Disse prosessene må få gå sin gang uavhengig av områdeplankravet. Fra punktet om områderegulering for Skedsmokorset Øst er det tatt ut en setning om at områdereguleringen skal inneholde utredning om idrettsanlegg. Bakgrunnen for dette er et ønske om å hindre at framdriften i arbeidet med idrettsanlegg i området blir avhengig av framdriften i 50

52 områdereguleringsplanprosessen. I bestemmelsen om samme områderegulering er det lagt til at en del av Presthagaveien og Kirkeveien skal inngå i områdeplanen. Bakgrunnen for dette er et ønske om å sikre at områdeplanen ser på trafikksikkerhetssituasjonen i dette området. Det er også tatt ut en setning fra gjeldende kommuneplan som sier at områdeplanene skal utarbeides i den rekkefølgen de er oppført. Dermed sier ikke kommuneplanen noe om hvilken rekkefølge planene skal utarbeides i. Kommunen står dermed gjennom løpende vedtak friere til å avgjøre denne rekkefølgen. Fram til det kommer andre signal, vil imidlertid arbeidet fortsatt basere seg på den oppførte rekkefølgen. Ellers er det tatt ut tekst om at det skal utarbeides en plananalyse for Leirsund. Bakgrunnen for dette er et ønske om å prioritere kreftene til arbeidet med områdereguleringsplaner. En plananlyse er heller ikke et begrep i plan- og bygningsloven, og kan uansett om det er ønskelig uten at det er nevnt i kommuneplanen. Gjeldende bestemmelser har et underkapittel om krav til detaljreguleringsplaner, som omhandlet to konkrete områder. Dette innholdet er flyttet til de geografiske bestemmelsene som handler om disse feltene i plankartet. Endringer i Unntak fra plankrav Bestemmelsen er omskrevet, slik at den omhandler alle unntak fra plankrav. Punkt a slår fast at i områder som er styrt av småhusbestemmelsene, kan tiltak som er i tråd med disse gjennomføres uten plankrav. Punkt b viser til visse tiltak omtalt i LNF-kapittelet som kan gjennomføres uten plan. Punkt c omfatter en del mindre tiltak i uregulerte områder. Punktet tar sikre på å definere en terskel for hvor store/små tiltak som kan gjennomføres i andre uregulerte områder, typisk eldre næringsområder. Dette har ikke vært klargjort i tidligere kommuneplaner. Endringer i Utbyggingsavtaler Teksten er noe supplert. Formålet med endringene er å tydeliggjøre at utbyggingsavtalene kan omfatte at utbygger skal bekoste eller sikre gjennomført et tiltak, som et alternativ til faktisk, fysisk opparbeidelse, og at dette kravet også kan komme i forhold til felles offentlig og grønn infrastruktur utenfor det aktuelle reguleringsplanområdet. Dette gjør at teksten i større grad åpner for andre gjennomføringsmodeller. Det arbeides med å legge fram en sak om andre måter å få etablert viktig felles infrastruktur. Endringen åpner for nye modeller, blant annet kontantbidrag, uten at den lukker døra for å fortsette med å bruke eksisterende modeller. Det er også lagt inn et avsnitt om at utbyggingsavtaler kan omhandle bruk av kommunal forkjøpsrett til boliger, etter plan- og bygningsloven 17-3 andre ledd andre punktum. Dette er tenkt brukt som et boligsosialt virkemiddel. Endringer i Holdningsklasser for avkjørsler Teksten er uendret fra 1-6 i gjeldende bestemmelser. I kartet som følger som vedlegg e) til kommuneplanen, er det gjort et par endringer som er omtalt i avsnittet som gjelder selve vedlegget, jf. side 80 i dette dokumentet. Endringer i Byggegrenser Viktige deler av innholdet er det samme som i gjeldende 1-8.1, men inndelingen er ny, og en del byggegrenserelevant stoff er flyttet fra andre steder. Det har også kommet en del nye byggegrenser. Paragrafen er delt inn i tre underpunkt, mot vei, mot andre tekniske anlegg og mot raviner, vassdrag og grøntstruktur, for å lette oversikten. Vei: 51

53 Byggegrensene langs kommunal vei og riks- og fylkesvei er de samme som tidligere. Byggegrensene mot kryss har ikke tidligere vært nevnt i kommuneplanen, men har like fullt stått i veiloven. Ved å omtale dem også her, gir kommuneplanen en bedre oversikt over byggegrensene. Omtalen av byggegrenser langs gang- og sykkelvei er også ny. Kommunens praksis på dette punktet tidligere har vært uklar. Alt i kommuneplanen som handler om å holde av areal langs veier for å sikre framtidige kollektivtraseer er nå samlet her. Det er i tillegg tegnet inn en rekke byggegrenser på plankartet. Dette gjelder særlig i Lillestrøm, der mange bygg ligger nærmere veien enn byggegrensene som følger av veiloven. Når det er tegnet byggegrenser her, slipper privatpersoner å søke dispensasjon for å bygge nærmere veien enn det veiloven har som hovedregel. Der det er en tydelig bebyggelsesstruktur, er byggegrensene trukket for å sikre denne. Tekniske anlegg: Byggegrensene rundt Kjeller flyplass og jernbanen er videreført fra gjeldende kommuneplan. Byggegrensen langs VA-ledning er ny i kommuneplanen, men kravet har vært forsøkt praktisert tidligere. Ved å ta det inn i kommuneplanen økes forutsigbarheten. Særlig nå som en rekke garasjer og småbygg kan oppføres uten søknad, er det viktig at kommuneplanen omtaler dette. Det er svært viktig for infrastrukturen i samfunnet å unngå at folk bygger for nært disse ledningene. Raviner, vassdrag og grøntstruktur: Byggegrensen mot grøntstruktur er ny. Målet med en slik bestemmelse er å sikre at grøntstrukturen ikke får bygningsmasse så nær seg at bruksverdien blir redusert. Tettliggende bebyggelse vil ofte påvirke grøntstruktur på ulike måter, for eksempel ved støy, skygge eller ved at bruken av bygningsmassen gjør at grøntstrukturen blir privatisert. Balkonger for nær et turdrag er et eksempel på dette. Bestemmelsen er en oppfølgning av grøntplanens R12. Diskusjoner om avstand mellom eksempelvis turdrag og ny bebyggelse har vært tema i en del reguleringsprosesser. Ved å legge inn en byggegrense fastsettes en standard. Byggegrensen mot vassdrag i klasse 2 og 3 er videreført. Byggegrensen mot bekker er noe endret. Plankartet er oppdatert slik at hensynsonene rundt bekkene nå inkluderer arealet som er omfattet av byggegrensen. Byggegrensen langs raviner er i innhold en videreføring. Plankartet er imidlertid endret slik at en stor gruppe raviner har fått hensynssoner rundt seg som viser knekkpunktet byggegrensen beregnes fra. Det gjenstår imidlertid noe arbeid, da de ravinene som verken har verdi for naturmangfoldet eller landskapsverdi ikke er vist på plankartet enda. Det skal likevel gjelde en byggegrense her, ettersom rasfare tilsier at det ikke bør bygges nær kanten på disse. Det er ønskelig å få også disse innlagt som hensynssoner på plankartet, men dette er ikke gjort enda. Endringer i Tilgjengelighet for alle Innholdet her er det samme som i gjeldende 1-8.3, men en del av teksten er gjort om til retningslinjer fordi teksten har karakter av å være nettopp dette. Henvisningen til Statens Vegvesens håndbok er dessuten oppdatert, ettersom den har fått nytt nummer. Det er nytt at både begrepet «tilgjengelighet» og begrepet «universell utforming» brukes. Bakgrunnen for dette er at de to begrepene har ulik betydning, og brukes i byggteknisk forskrift i ulike sammenhenger. Eksempelvis er kravet at de fleste blokkleiligheter skal være tilgjengelige, ikke at de skal være universelt utformede. Opparbeide uteområder skal derimot være universelt utformede. 52

54 Endringer i Krav om estetisk redegjørelse Hoveddelen av innholdet er det samme som i gjeldende 1-8.4, men inndelingen er annerledes og enkeltpunkter er nye tilsvarer andre avsnitt i gjeldende f. Krav i reguleringssaker er justert tekst fra tidligere. At landskapsanalyse nevnes, er nytt introdusere muligheten for å kreve stedsanalyse før oppstartsmøte. Dette er nytt. Formålet er å sikre at forslagsstiller før oppstartsmøtet har sett byggetomten i en sammenheng med omgivelsene om volum- og funksjonsanalyse er stort sett en videreføring, men tidligere henvisning til når slike analyser skal kreves, er fjernet. Det står i stedet i bestemmelsene som handler om områdene der slike krav gjelder om materialbruk innebærer en utvidelse og skjerping sammenlignet med gjeldende f. Utviklingen har vist at tre kan brukes, og da er det naturlig å kreve omfattende bruk av tre i overgangssonen mellom småhus og ny sentrumsbebyggelse. Det er også presisert at kommunen kan stille krav om bruk av tre i bærende konstruksjoner. Formålet med dette er å utvide mulighetene for å stille krav som sikrer en omfattende bruk av tre er en videreføring av d, men omtalen av formingsveileder er fjernet. Disse hensynene kan ivaretas gjennom andre dokumenter i plansakene om byromsprogram er endret, ved at kommunen nå kan kreve dette også utenfor «sentrale områder». Sentrale områder var et upresist begrep, som lett kunne tolkes som å bety sentrumsformålsområdet. Det vil ikke være naturlig å kreve byromsprogram i perifere utbygginger, men det kan være aktuelt enkelte steder utenfor sentrumsformålet om miljøoppfølgingsprogram er nytt. Formålet med kravet er å sikte økt fokus på miljø i reguleringsplanbehandlingen. Krav i byggesaker: om estetisk redegjørelse er en videreføring av gjeldende tekst i f første avsnitt om utomhusplan er en videreføring av gjeldende tekst i tredje avsnitt samme sted om utforming av veier er en videreføring av fjerde avsnitt samme sted. Endringer i Grøntstruktur Teksten endret en god del sammenlignet med det som står i gjeldende Inndelingen er ny, og det samme gjelder en del av teksten. Noe av dette stammer fra forsøk på å innarbeide deler av grøntplanens hovedinnhold i kommuneplanen. I er føringen for utforming av grøntstruktur samlet. Her har det blant annet kommet inn et breddekrav for turdrag, for å sikre at disse ikke blir så smale at de blir lite egnet til ferdsel og rekreasjon om sikring av grøntstruktur er stort sett en videreføring av e og f i gjeldende Overskrifta er derimot ny, fordi den ellers ville ha blitt svært lik nye om hensyn til tilgrensende grøntstruktur er ny, og skal sikre at eksisterende eller ny grøntstruktur ikke blir ødelagt av nye byggeprosjekter som kaster skygge eller begrenser bruken av grøntområdene. 53

55 Bokstav a i gjeldende omtalte i hvilke tilfeller omdisponering av offentlig grøntstruktur kunne tillates. Det ble stilt en del vilkår for dette, blant annet i form av erstatningsareal. Denne bestemmelsen er fjernet. Bakgrunnen for dette er et ønske om å skjerpe inn praksisen. Det skal sitte langt inne å omdisponere slike areal. Når det gjøres, skal det bunne i en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det er ikke ønskelig med bestemmelser som kan oppfattes som å gi blankofullmakt for slik omdisponering, så sant visse vilkår er innfridd. Endringer i Geotekniske undersøkelser Teksten er noe utvidet sammenlignet med i gjeldende bestemmelser, men hovedinnholdet er det samme. Hensikten med endringene er å tydeliggjøre at overalt, i hele kommunen, må det foretas geotekniske vurderinger i alle plan- og byggesaker. Videre kan kommunen, både på plan- og byggesaksnivå, kreve grunnundersøkelser der den anser det nødvendig. Det er presisert at kravet ikke bare gjelder ved «utbygging», men også ved andre former for tiltak som kan ha konsekvenser for stabiliteten, men ikke hører inn under en vanlig forståelse av ordet «utbyggingen». Endringer i Skilt og reklame Bestemmelsene er noe utvidet sammenlignet med gjeldende 1-8.1, og omtaler en del forhold som de gjeldende bestemmelsene var tause om. På grunnlag av erfaringene fra byggesaksbehandlingen de siste årene har reglene for skilt og reklame blitt revurdert. De nye bestemmelsene gir en bedre styring på dette området. Innholdet er delt inn i tre deler, en om søknadsplikt, en om plassering og en om utforming. En endring er at det tidligere stod at tillatelse gis midlertidig. Dette står ikke lengre. Endringer i Parkeringskrav/oppstillingsplasser for bil og sykkel I tråd med samferdselsplanen og regional plan for areal og transport arbeider kommunen med å en parkeringsstrategi. Den skal være et virkemiddel for å redusere veksten i bilbruk, samtidig som tilgjengelighet til tjenestetilbudet i tettstedene sikres. Skedsmo er en kommune som gjennomgående har svært god tilgjengelighet for kjørende trafikk, og parkeringsdekningen er god. Utenfor Lillestrøm og tettstedsområdene er det sikret parkeringsdekning, og denne har ikke restriksjoner. I Lillestrøm og Strømmen er parkeringstilbudet relativt bra, og det er i hovedsak tilstrekkelig Figur 26 Bilkø i Jernbanegata parkeringsdekning til alle tider av døgnet. Den store veksten i antall innbyggere og arbeidsplasser, følges ikke av utbygging av veikapasitet. Dette fører til at personbiltrafikken ikke kan vokse. Parkeringsstrategien vil søke å svare på hvordan parkering kan være et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Dersom nullvekstmålet skal være realistisk må attraktiv byutvikling være en del av løsningen, og spørsmålet er hvordan man kan sikre tilgjengelighet til byen, også for kjørende, uten at trafikkbelastningene eskalerer. 54

56 Når det transformeres og bygges ut i Skedsmo i dag etableres det flere parkeringsplasser. Parkeringsstrategien vil danne grunnlag for konkrete vurderinger av utvikling av parkeringstilbudet i kommunen, om hva slags anlegg som bør etableres, og om hvor de bør etableres. Kommunen vil i arbeidet med strategien legge til grunn at den skal bidra til å nå nullvekstmålet, skape gode byrom og gi et effektivt parkeringstilbud for prioriterte brukere. Kommuneplanens bestemmelser om parkering er noe endret, selv om betydelige deler av innholdet ligner mye på gjeldende Paragrafen er nå delt inn i sju underparagrafer, for å gjøre det lettere å lese og forstå hva som henger sammen inneholder en tabell med krav til parkeringsdekning. Gjeldende bestemmelser opererer med et skille mellom innenfor og utenfor noen fortettingsområder. Den nye tabellen er mer nyansert, og skiller mellom fire soner med varierende sentralitetsgrad. Sone 1 er mest sentral, sone 4 minst. Det er utarbeidet et kart som viser sonene. Parkeringskravene er stort sett på samme strenghetsnivå som tidligere, og innebærer for de fleste formål og plasseringen ingen innskjerpelse. For kontor og industri/lager er det imidlertid en betydelig skjerpelse. Et nytt trekk er at det ikke lengre er noen rene minimumskrav for biloppstillingsplasser. Der det er et minstekrav, er det også et maksimumskrav, slik at antallet parkeringsplasser holdes innenfor et intervall. Kravene til sykkelparkering for boliger er noe skjerpet, da det ofte blir litt for knapt med to sykkelparkeringsplasser per boenhet. Mange husholdninger har flere medlemmer, og enkelte eier mer enn en sykkel. Figur 27 Foreslåtte parkeringssoner inneholder krav til utforming og plassering. Disse er stort sett videreføring av tekst i gjeldende bestemmelser, men det er nytt at det stilles krav til felles parkeringsanlegg i visse tilfeller om krav til gjesteparkering er helt ny. Spesielt når mengden ordinære parkeringsplasser begrenses, er det viktig å sikre gjesteparkeringsplasser. Kravet gjelder ikke i de mest sentrale delene av kommunen, her skal offentlig tilgjengelige parkeringsplasser dekke behovet for gjesteparkering. 55

57 om krav til handikapplasser viderefører hovedtrekkene av dagens regler om dette. Det er imidlertid nytt at det stilles krav om at det, selv der det etableres færre parkeringsplasser enn makskravet, skal det bygges handikapplasser tilsvarende minst 5 % av makskravet. Det er også lagt inn at minst en plass skal være handikapplass, selv om det skulle utgjøre mer enn 5 % av parkeringsplassene. Det er viktig å sikre at alle prosjekter får noen handikapplasser, selv om de får få eller ingen ordinære parkeringsplasser. Biltrafikken skal i framtida begrenses, men bevegelseshemmede er en gruppe som i mange tilfeller har behov for å kunne bruke bil om tilrettelegging for el-biler er oppdatert, i tråd med den teknologiske utviklingen. I tillegg er kravene til andel av parkeringsplassene som skal ha ladepunkt for el-biler hevet til 50 % både for næringsbygg og en rekke offentlige institusjoner. Det har også kommet inn et nytt krav om at i boligutbygginger skal alle parkeringsplasser avsatt for beboere ha ladepunkt for el-bil. Bakgrunnen for skjerpelsen av el-bilkravene er den raske overgangen til en elektrifisert bilpark som pågår, ved at en høy og økende andel av nybilsalget er elektrisk. Dette må følges opp med å sikre en godt utbygd ladeinfrastruktur om krav til sykkelparkering er en videreføring av det som står i gjeldende i og j om frikjøp av oppstillingsplasser er en tilnærmet ordrett videreføring av teksten i de gjeldende bestemmelsene. Det er presisert at man også kan betale seg bort fra kravet om gjesteparkeringsplasser. Kravet til handikapplasser kan man derimot ikke kjøpe seg fri fra. En stor utfordring med denne ordningen, er at den bare gjelder i områder med minstekrav til parkeringsplasser. Etter hvert som parkeringspolitikken strammes til, vil ordningen kunne bli mindre og mindre relevant. Samtidig er prinsippet bak svært fornuftig, ved at det muliggjøre bygging av felles parkeringsanlegg som kan betjene flere utbyggingsområder. Beløpene er økt betydelig, slik at de bedre gjenspeiler de reelle kostnadene med å opparbeide en parkeringsplass i dag. Endringer i Midlertidige tiltak Første ledd er en videreføring av i gjeldende bestemmelser. Andre ledd om mobile knuseverk er nytt, og kommer på bakgrunn av diskusjoner mellom kommunen og enkelte tiltakshavere i inneværende periode. Endringer i Miljøkvalitet Bestemmelsen er delt inn i underparagrafer, om støy, stråling, lokalklima og luftkvalitet, klimatilpasning, vannkvalitet og vassdrag og forurensing i grunnen om støy er stort sett uendret fra gjeldende a, med unntak av at det er føyd til at T-1442 også skal gjelde for anleggsstøy. Der avviksområdene tidligere var definert av samme kartet som viste hvor de strengeste parkeringskravene gjaldt, er det nå nærmere angitt i bestemmelsene for det enkelte formålet/feltet om unntakene gjelder der. Det ikke annet står, gjelder hovedregelen. Unntaket gjelder innenfor sentrumsformålet, to felt med kombinerte formål i utkanten av Lillestrøm sentrum, samt fem felt med kombinerte formål sentralt på Skedsmokorset om stråling er en ordrett videreføring av bokstav b samme sted om lokalklima og luftkvalitet er omarbeidet en del sammenlignet med bokstav d i gjeldende bestemmelser, slik at innholdet blir tydeligere. Endringene må sees i sammenheng med notatet om luftkvalitet om vurdering av konsekvenser av og for klimaendringer er sammenlignet med bokstav c i gjeldende bestemmelser utvidet noe. Planforslag skal både beskrives hvilke klimakonsekvenser forslaget har, og hvordan langsiktige klimaendringer kan påvirke planområdet og tiltaket. 56

58 om vannkvalitet og vassdrag er en videreføring av bokstav e og siste ledd i bokstav f i gjeldende bestemmelser. Andre setning er noe omskrevet, for å presisere at tiltakene skal godkjennes av kommunen. Tidligere stod det henvist til kommunens miljøavdeling. Ettersom kommunen ikke har en slik avdeling, er det ingen grunn til å videreføre dette. Når det gjelder tredje setning, er den begrunnet i kommunes ansvar for miljøvernmyndighet. At også vannområdene har ansvar for vannkvalitet, betyr ikke at ikke kommunen skal engasjere seg i disse spørsmålene om forvaltning av kantsonen er tekst hentet fra 2.3 i gjeldende bestemmelser. Teksten var tidligere plassert i bestemmelsene til hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag. Ettersom innholdet i reglene dreier seg om arealer inntil 100 meter opp på land, er bestemmelsen flyttet til de generelle bestemmelsene som gjelder uavhengig av arealformål om forurensing i grunnen har samme innhold som første og andre ledd i bokstav f i dagens bestemmelser, men er omformulert og utvidet noe. Formålet er å gjøre det tydelig når undersøkelser må foretas, og hvordan de skal følges opp. Teksten i det som nå er andre ledd er omskrevet for å gjøre meningsinnholdet tydeligere er nytt, og omtaler hva man skal gjøre dersom man under gravearbeider påtreffer eldre avfallsdeponi. Formålet med bestemmelsen er å sikre at slike deponier håndteres forsvarlig. Endringer i Landskap Bestemmelsen er en fusjon av deler av og 1-10 i gjeldende bestemmelser. Innholdet er stort sett uendret. Endringer i Massedeponier, snødeponier og terrenginngrep Bestemmelsen er en del omarbeidet fra i gjeldende bestemmelser, men hovedinnholdet ligner. Endringene er basert på utredningsarbeidet som er omtalt i notatet om masseforvaltning. Det er innledningsvis lagt inn en generell retningslinje om at regional plan for masseforvaltning skal legges til grunn for feltet. Dette er en viktig plan, som ikke var klar da gjeldende kommuneplan ble vedtatt om plankrav slår fast når det kreves reguleringsplan for terrenginngrep. Tidligere har det bare stått at alt skal godkjennes av kommunen. I tillegg etableres en hjemmel for at kommunen kan vurdere plankrav også under denne terskelen, dersom spesielle hensyn tilsier det. Det blir også presisert at midlertidig mellomlagring av overskuddsmasser er omfattet av reglene om plankrav og søknadsplikt. Dette er nytt. Det hadde vært ønskelig å også definere en terskel for når terrenginngrep er søknadspliktige som byggesaker, og satt denne lavere enn den terskelen som følger av byggesaksforskriften som retningslinje viser til. Det er imidlertid usikkert om det finnes lovhjemmel for å gjøre dette. Derfor vises det bare til det byggesaksforskriften sier om søknadsplikt. Tiltakshavere blir anbefalt å ta kontakt med kommunen for å få en vurdering av søknadsplikt om massehåndtering i reguleringsplan er en utvidelse av fjerde avsnitt i gjeldende om tilførsel av eksterne masser på dyrka mark er også nytt. Formålet er å ta vare på dyrkbare areal. Det er presisert at forurensingsforskriftens kapittel 4 gjelder for slike saker om deponering av snø er en presisering av siste avsnitt i gjeldende Det er tilføyd at reguleringsplanene skal se på løsning for håndtering av snø. Dette er et viktig tema som ofte blir glemt. Det er også lagt til at snø ikke skal dumpes i raviner. 57

59 Endringer i Vern av matjord Det er nytt at et er en bestemmelse som heter dette. Det er behov for å styrke og samle reglene om jordvern. Innholdet i om drift av omdisponert areal er en videreføring av 2-1 fjerde ledd i gjeldende bestemmelser. At teksten tidligere stod i kapittelet om LNF-formål, gjorde at den egentlig ikke gjaldt for ubebygd, omdisponert areal, ettersom landbruksareal som er satt av til kommuneplanen til utbyggingsformål nettopp ikke er LNF-formål. Den nye plasseringen, i fellesbestemmelsene, er riktigere. Innholdet i om gjenbruk av matjord er en utvidelse av en tekst som tidligere stod i sjette avsnitt i Det nye er et krav om at matjord som blir omdisponert, faktisk skal brukes andre steder. Det er viktig å skjerpe kravene på dette området, ettersom matjord er en svært knapp ressurs om erstatningsareal er nytt. Endringer i Kulturminnevern Det er nytt at en bestemmelse har denne overskriften. Noe av innholdet er en videreføring fra 1-10 i gjeldende bestemmelser. En del er nyskrevet, for å omtale bedre hvordan det skal tas hensyn til kulturminner ved nye tiltak. Retningslinjene er videreføring av eksisterende tekst. Endringer i Fare for urbanflom ved styrtnedbør Denne bestemmelsen er helt ny, og kommer på bakgrunn av analysearbeid som kommunen har utført de siste årene, ved å kartlegge hvor faren for slik flom er størst. Endringer i Fare for kjellerflom Teksten er ny, og tar sikte på å sikre at det ikke blir etablert rom for varig opphold med så lav kotehøyde at de blir utsatt for flomfare. Ved etablering av andretyper rom, eksempelvis uinnredet kjeller eller parkeringsanlegg, gjelder krav for å sikre at bygningen tåler flom. Områdene som ligger under kote 105,9 ligger i den sørlige delen av kommunen, stort sett ved Lillestrøm. Bestemmelsen presiserer også at i områder som gjennom andre bestemmelser eller hensynssoner er gitt et strengere flomvern, gjelder dette strengere vernet. I flomsonen for Leira er eksempelvis kotehøyden satt høyere. Endringer i Restriksjonsområder rundt Kjeller flyplass Restriksjonsområdet som følger av Restriksjonsplanen er som et tredimensjonalt trau. Det har et flatt rektangel i bunnen, og så skrår det utover, slik at jo lengre unna flyplassen, jo høyrere kan byggene være. I de gjeldende bestemmelsene er beregningsmåten for restriksjonsområdet angitt i om byggegrenser. Dessuten var bunnen i trauet tegnet som hensynssone. Det er vanskelig å vise en slik tredimensjonal form på et plankart, og å bare vise bunnen gir et feilaktig inntrykk av utbredelse. En hensynssone som tok med seg hele ytre avgrensing, ville tilsvarende gi et overdrevent bilde a hvor stort område som restriksjonene gjelder for. I forslaget til ny kommuneplan vises det i stedet til restriksjonsplanen som går fram av kommunens temakart. 58

60 Figur 28 Utsnitt fra kommunens 3D-modell som viser bygg øst i Vestbygata som bryter hinderflaten til resktriksjonsområdet rundt flyplassen Endringer i Forbud mot fritidsbebyggelse Teksten er en videreføring fra 2-2 i gjeldende bestemmelser. Den er flyttet til fellesbestemmelsene, ettersom den gjelder uavhengig av arealformål Endringer i kapittel II Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Som redegjort for i innledningen av notatet er strukturen endret, slik at mer stoff er samlet i kapitelene som handler om konkrete arealformål. Hvert av disse kapitlene er så delt inn i generelle bestemmelser for alle arealformålene, og så bestemmelser knyttet til de ulike underformålene, samt enkeltfelt innenfor hvert underformål. Endringer i generelle bestemmelser for områder for bebyggelse og anlegg Rekkefølgekrav Innholdet i her tilsvarer ledd 1-3 i 1-7 i gjeldende bestemmelser. Ettersom teksten kun handler om områder avsatt til bebyggelse og anlegg, er det naturlig å plassere den i kapittelet som nettopp handler om slike områder. Siste ledd er ny tekst, som gjør oppmerksom på hvor mer konkrete rekkefølgekrav finnes. Krav til teknisk infrastruktur i fremtidige områder for bebyggelse og anlegg tilsvarer i stor grad 1-5 i de gjeldende bestemmelsene. Den har en underparagraf om vann og avløp, en om energiforsyning og en om avfall. Vann og avløp Her er det bare marginale endringer fra i de gjeldende bestemmelsene. Energiforsyning Innholdet er en del endret fra gjeldende Punktet om tilknytningsplikt i første ledd er kun språklig endret, slik at det kommer tydeligere fram at det bare er innenfor konsesjonsområdet slik plikt er aktuelt. Første setning i andre ledd har samme meningsinnhold som gjeldende bestemmelser. Andre setning er endret. Terskelen er utvidet til 500 m2, ut fra en vurdering av mindre tiltak er det lite rasjonelt å bygge ut fjernvarme til. Samtidig er det presisert at det er det/de samlede tiltakene som vurderes. Dersom noen skal søke om å bygge flere hus, der hvert hus er under grensen, men summen er over, er 59

61 det summen som skal legges til grunn. Det er også nytt at 0-energihus og plusshus er unntatt fra kravet om fjernvarme. Begrunnelsen for unntaket er at miljøgevinsten ved fjernvarmetilkobling her vil være svært liten, ettersom husene på egenhånd produserer nok energi til å holde seg varme. Det er lagt inn et krav om at tilknytningen til fjernvarme skal skje ved anleggsstart slik at fjernvarme kan benyttes i hele anleggsfasen. Det er videre lagt inn et krav om at der kommunen er byggherrer, stilles det krav om fossilfri eller utslippsfri anleggsplass. Et slikt krav finnes det i utgangspunktet ikke lovhjemmel for å stille gjennom planbestemmelser, men ettersom det bare omfatter kommunens egne anlegg, står det likevel. Kommunen som byggherre står fritt til å stille slike krav til seg selv. Avfall Mye av innholdet tilsvarer gjeldende 1-5.3, men en del er nytt. Omtalen av hvilke løsninger som skal brukes eller kan pålegges for kildesortering, er utvidet. Punktet om at hoveddelen av boenhetene skal ha kortere vei enn 30 meter fra ytterdør til leveringspunkt, er fjernet, nå er det inntil 50 meter som gjelder. Bakgrunnen for dette var at 30 meter var vanskelig å få til. Omtalen av hvilke løsninger som skal velges innenfor sentrumsformålet er flyttet til bestemmelsene for sentrumsformålet. Det er også innført et skille mellom hvilke løsninger som gjelder for småhus og hvilke som gjelder for blokkbebyggelse. De konkrete kravene er også justert, etter en ny vurdering. Terskelen for bruk av småbeholdere er senket til fem boenheter, fordi det finnes brønnløsninger som også kan brukes for 5-10 boenheter. ROAF har siden sist kommuneplan endret holdning, og er nå ganske kritiske til mobile avfallssug. Fra et byplanperspektiv er det imidlertid problematisk å åpne opp for avfallsbrønner for store boligprosjekt i sentrumsområder. Hvilken løsning man velger her, må vurderes nøye. For småhus er den generelle normen ved mer enn 5 boenheter nedgravde avfallsbrønner. For blokkbebyggelse går grensen mellom brønner og sug samme sted som tidligere, ved 100 boenheter. Grensen mellom når det skal brukes mobile og når det skal brukes stasjonære avfallssug er videreført på 250 boenheter. Det har også kommet inn tre nye ledd i avfallsparagrafen: Et om at kommunen kan stille krav om innebygd dockingstasjon for tømming av mobilt avfallssug. Et om at kommunen kan kreve felles avfallsløsning for tilgrensende kvartaler/ utbyggingsområder. Et om at kommunen i felt som er underlagt krav om områderegulering kan det stilles krav om samlet løsning for avfallshåndtering i hele området. I en ny retningslinje presiseres det hvordan grensene brukes. Endringer i krav til minste uteoppholdsareal Mye av innholdet i tilsvarer gjeldende 1-8.6, men oppsettet og inndelingen er ny. Det som handler om lekeplasser og spesielle anlegg er skilt ut i en egen, påfølgende paragraf. I første underparagraf er det presisert når kravet gjelder. I andre underparagraf, , er det sagt at minste uteoppholdsareal (MUA) skal være ferdig før det gis brukstillatelse. Dette har lenge vært praksis, men framgår ikke klart av gjeldede kommuneplan. Der står det bare at lekeplasser skal være ferdig før brukstillatelse, i bokstav h definerer hvilket areal som inngår, og ikke inngår, i MUA. Underparagrafen tilsvarer bokstav a i gjeldende 1-8.6, men tidligere var det større forskjell mellom hva som inngår i MUA for ulike boligtyper. Det som inngår, er tilsvarer tidligere generelle regler, eneste endringer er at det er føyd til at for visse boligtyper kan balkonger m.m. telle med i et visst omfang. Der dette er tilfelle, omtales det i bestemmelsene for denne type boliger. Det er imidlertid presisert at innglassede balkonger aldri kan telle med i minste uteoppholdsareal. Bakgrunnen for dette er at når balkongene er inngalsset, er de mer av et innerom enn et uterom. 60

62 Når det gjelder areal som ikke inngår, er det nytt at smale striper ikke inngår. Bakgrunnen er at slike striper er lite brukbare for mange former for uteopphold og lek. Det er ønskelig å samle uteoppholdsarealet mer. Det er også nytt at det legges begrensninger på om areal som er utsatt for magnetfelt eller strålefare, samt rød eller gul støysone eller tilsvarende soner for luftforurensing, ikke kan telle med. I sentrumsformål kan likevel halvparten av uteoppholdsarealet være i gul sone for støy eller luftkvalitet. Bakgrunnen for denne innskjerpingen er at det må sikres at uteoppholdsarealet har god miljøkvalitet og har god brukbarhet. Areal som er utsatt for strålefare er for eksempel lite egnet til langvarig bruk for lek og opphold. I er det samlet en del andre kvalitetskrav, som står i dagens bestemmelser. Det er også føyd til en retningslinje som sier noe om hvordan arealet som opparbeides. Retningslinjen omtaler også hvilke arealformål som kan regnes med, gitt at kvalitetskravene innfris. Det siste er et spørsmål som dukker opp i mange plansaker. Retningslinjen åpner for at også areal som ikke er regulert til Bebyggelse og Anlegg bolig kan telle med. Det er presisert at areal som er regulert til å være offentlig, eksempelvis offentlig park, ikke kan regnes med. Areal innenfor samferdselsformålet, eksempelvis Torg, kan heller ikke regnes med, uavhengig av om det er regulert som offentlig eller felles. Som eksempel på underformål som normalt kan regnes med nevnes Park og Friområde innenfor Grøntstruktur (så lenge det er felles, ikke offentlig), samt Lekeplass og Uteoppholdsareal under hovedformålet Bebyggelse og anlegg. Retningslinjen slår fast at det bør defineres i bestemmelsene til den enkelte planen hvilke av feltene som kan inngå i MUA om MUA-krav for småhus handler om hvilke krav som gjelder for konsentrert småhusbebyggelse og øvrige former for småhusbebyggelse om ikke er omfattet av småhusbestemmelsene. I gjeldende bestemmelser var kravet 80 m2 per boenhet. I det nye forslaget er det lagt inn minst 60 m2 per boenhet til privat bruk, og minst 30 m2 til felles bruk. Det er også angitt at maks 10 m2 av det private arealet, men ingenting av det felles, kan være på balkong/takterrasse. Det siste er gjeldende bestemmelser tause om. MUA-kravet er altså noe skjerpet, men den største endringer er at det går fram at det både skal være noe privat areal, og noe felles areal. Bakgrunnen for dette er at det gir ulike kvaliteter. Mange ønsker et rekkehus nettopp for å ha en egen hageflekk. Samtidig er hageflekkene ofte såpass små at de har liten brukbarhet som lekeområder. Derfor er det viktig å også sikre noen felles uteoppholdsareal om MUA-krav for blokkbebyggelse har samme innhold som gjeldende bokstav b, 60 m2 per boenhet. Det er presisert at det gjelder egne krav for sentrumsformål og kombinerte formål, samt at kravet gjelder enten det reguleres eller ikke. Endringer i krav til lekeplasser og andre arealer for aktivitet I er bestemmelser om lekeplasser og tilsvarende er skilt ut fra MUA-bestemmelsene. Det er innledningsvis presisert at lekeplasser teller med i MUA, og at de samme kvalitetskravene som stilles til MUA, stilles til lekeplassene. I enkelte tilfeller kan det tenkes kravene til lekeplasser og annet overstige det arealkravet som de generelle MUA-kravene gir. I slike tilfeller gjelder kravene til størrelse på lekeplasser likevel, de kuttes ikke av at MUA-kravet er mindre om krav om nærlekeplass overlapper en del med bokstav c i i gjeldende bestemmelser. At minstearealet skal være 150 m2, og avstanden maks 50 meter fra bolig, ligger fast. Det nye er at arealkravet øker med 50 m2 for hver femtiende bolig som kommer til. Bestemmelsen stiller ikke krav om at arealet må deles opp i flere lekeplasser, det er bare et krav dersom det er nødvendig for å overholde avstandskravet om øvrige krav om lekeplasser og lignende viser til at det for enkelte felt avsatt til framtidig boligbebyggelse, sentrumsformål eller kombinerte formål gjelder egne krav til feltlekeplasser eller strøkslekeplasser/møteplasser og nærmiljøanlegg/ballfelt. Disse kravene er omtalt lengre bak i bestemmelsene om kvalitetskrav til lekeplasser tilsvarer bokstav f i gjeldende bestemmelser. 61

63 Endringer i krav til erstatningsareal Teksten i tilsvarer første ledd i i gjeldende bestemmelser. Endringer i Boligstørrelser Bestemmelsen i har samme innhold som i de gjeldende bestemmelsene. En del av dagens tekst, om hva som vektlegges og formålet med å styre boligstørrelse, er omgjort til retningslinjer, fordi den har karakter av å være det. Endringer i Svalganger Hovedinnholdet i tilsvarer i de gjeldende bestemmelsene, men oppsettet er litt annerledes. Det er vist til egne regler for sentrumsformål og visse felt for kombinerte formål. I resten av byggesonen gjelder det samme som tidligere, nemlig at en begrenset bruk kan tillates på visse vilkår. Tidligere var kravet at det måtte være en del av en «eksepsjonell» arkitektur. Dette er nå justert til «svært god», ettersom eksepsjonelt god arkitektur er et svært høyt hinder, som det er tvilsomt om det finnes mer enn en håndfull eksempler på her på Nedre Romerike samlet sett. Tidligere var det et forbud mot svalganger som vendte mot offentlig gate/plass. Dette er justert til at det ikke tillates på fasader som er synlige fra offentlige gate/veier/plasser eller andre uterom som ikke har karakter av å kun være for beboerne i byggetiltaket. Dette vil for eksempel bety at mens tidligere bestemmelser åpnet for svalganger mot eksempelvis parker, gjør ikke de nye det. Endringer i Orientering Bestemmelsen i er ny. Bakgrunnen for bestemmelsen er at ensidige leiligheter orientert mot nord eller øst får svært dårlige lysforhold og dermed dårlig bokvalitet. Det må i stedet velges planløsninger som sikrer at eventuelle ensidige leiligheter orienteres slik at lysforholdene blir bedre, og at leilighetene som ligger mot nord og øst ikke er ensidige. Endringer i Grønne tak Bestemmelsen i er ny, og innebærer en betydelig ambisjonsheving på dette området. Grønne tak er i liten grad omtalt i gjeldende bestemmelser. Økt bruk av grønne tak er viktig, blant annet av hensyn til estetikk, biomangfold og overvannshåndtering. I mange tilfeller kan også takene bli uteoppholdsareal, et knapphetsgode i tette sentrumsprosjekt. Bestemmelsen inneholder en definisjon på grønne tak. Bestemmelser for Boligbebyggelse Boligbebyggelse, Åpen småhusbebyggelse Indre sone. Eksisterende Hoveddelen av innholdet i er sammenfallende med i gjeldende planbestemmelser. Det har imidlertid skjedd en del endringer. I gjeldende bestemmelser ligger det i første ledd inne en overgangsbestemmelse. Denne følger uansett av lovverket, og er derfor ikke lagt inn i forslaget. Innledningsvis slås det fast at bestemmelsene gjelder der reguleringsplaner er opphevet, samt steder som aldri har vært regulert. Det lange avsnittet med føringer for hva som vektlegges er stort sett likt som tredje avsnitt i gjeldende bestemmelse definerer åpen småhusbebyggelse. Definisjonen er lik som i bokstav a i gjeldende bestemmelse, med unntak av at størrelsesintervallet for sekundærleiligheter er redusert fra m2 til m2. Bakgrunnen for hevingen av minstestørrelsen er at det ikke er ønskelig med altfor små boenheter. Sekundærleiligheter har ofte visse kvalitetsproblemer, da er det viktig at de ikke i tillegg er svært små. Reduksjonen i maksimumsstørrelsen skyldes et ønske om å unngå at sekundærleilighetene 62

64 blir så store at de kan romme mange mennesker. Jo flere folk, jo mer belastning på nærmiljøet, eksempelvis i form av trafikk, gir leiligheten. Det ligger en del rekkehus innenfor området. I en ny retningslinje omtales det hvordan disse skal forholde seg til bestemmelsene. Figur 29 Åpen småhusbebyggelse på Vigernes sier hvordan hver eiendom kan bebygges. Formålet er blant annet å hindre at eiendommene bebygges med flere eneboliger, for så å bli seksjonert. Dette er nytt. Seksjonering har i en del tilfeller vært brukt for å omgå parkeringskrav, delingsforbud eller lignende. Det har videre vært vurdert å legge inn et nytt ledd i bestemmelsen, som slår fast at det ikke er lov å opprette nye grunneiendommer ment for boligbebyggelse. Dette er en ny bestemmelse. Formålet med dette ville ha vært å bremse fortettingen av områdene kraftig. Erfaringene fra gjeldende bestemmelser viser en tendens til at tallet på delesaker har gått klart ned etter at kommuneplanen av 2015 ble vedtatt. Det skjer imidlertid fortsatt en del deling i småhusområdene. Dette er ikke i tråd med kommunens overordnende utviklingsstrategi og de regionale føringene. 90 % av veksten i boliger skal komme i de prioriterte vekstområdene, og småhusområdene ligger utenfor disse. Ved titalls «eplehagefortettinger» hvert år, vil store deler av de resterende 10 % av boligvekst spises opp. Det er heller ønskelig å bruke disse prosentene til styrt vedlikeholdsvekst og etablering av nye boligtyper sentralt på Skjetten og Skedsmokorset. Konklusjonen på vurderingen ble imidlertid at det ikke er behov for et så drastisk virkemiddel som et deleforbud. Å permanent nekte folk å dele fra boligtomter, selv om de forholdsvis strenge kvalitetskravene som stilles til småhuseiendommer er innfridd, vil være et for stort inngrep i den enkelte boligeiers styringsrett over egen eiendom. Det står ikke i forhold til de hensynene som taler for et slikt forbud. Det ble diskutert om man burde legge inn en regel om minst 8 meters avstand mellom bolighus. Konklusjonen på diskusjonen ble at man ikke ønsket å gjøre dette. Avstanden må vurderes i hver enkelt sak. Så lenge brannkrav tilfredsstilles, kan det noen ganger være best av hensyn til uteoppholdsarealer å legge boliger nær hverandre, for å frigjøre plass andre steder på tomten. Det har også vært vurdert om etablering av nye tomannsboliger bør forbys. Begrunnelsen for et slikt forbud måtte i så fall være at de innebærer en fortetting av småhusområdene, og at en tomannsbolig skaper mer belastning på nærområdet enn en enebolig. Det vil imidlertid være for drastisk å forby en type bygninger som lenge har vært utbredt i småhusområdene. Så lenge utnyttelsen av eiendommer er styrt gjennom % BYA og gode krav til MUA, vil i mange tilfelle tomannsboliger gi minst like gode løsninger for tomtene som eneboliger. Eneboliger blir lett liggende med små striper av hage på alle kanter, mens tomannsboliger med lik utnyttelse, har større sammenhengende grønne areal ligner svært mye på bokstav b i gjeldende bestemmelser. Det som er nytt er maksbegrensninger på BRA som virker i tillegg til begrensningen på %BYA. Formålet med dette er å hindre at det bygges svært store enkelthus. %BYA-regulering alene hindrer ikke dette, dersom tomtene 63

65 er store nok, kan det bygges hus med svært stort bruksareal. Historisk sett har eneboligene i Lillestrøm vært svært små, og nye «palass» vil passe dårlig inn i slike omgivelser om parkering og atkomst stod ikke i tidligere , men er flyttet fra parkeringsbestemmelsen for å følge det geografiske prinsippet. Innholdet i bestemmelsen om parkering er det samme som tidligere. Føringene for atkomstveier er nye. De er tatt inn for å sikre at kommunen i byggesaker ha hjemmel til å kreve at slike veier har en bredde og en helning som gjør dem trygge og greie å bruke hele året. Siste ledd om maks en adkomst per boligeiendom er også ny. Begrunnelsen for regelen er at det er ønskelig å begrense antallet adkomster ut i veier, fordi de medfører en viss ulempe for trafikanter og for utformingen av veiene. Det er ingen grunn til at enkelteiendommer trenger mer enn en adkomst. Kommunen har lenge forsøkt å hindre at eiendommer får mer enn en adkomst, men det nye leddet vil gi en klarere hjemmel til dette om garasjer og andre uthus ligner på bokstav c i gjeldende bestemmelser. Hele første ledd, unntatt første setning, er nytt. Bakgrunnen for tillegget er at det er tegnet inn en del nye byggegrenser på kommuneplankartet. De siste årene har det blitt mer vanlig å bygge garasjer og andre uthus uten å søke, etter frislepp i nasjonalt lovverk. For å gjøre det enklere for selvbyggere å føre opp garasjer på rett side av byggegrenser, har det blitt tegnet flere byggegrenser inn på plankartet. En del byggegrenser har også blitt tegnet inn i områder der det finnes en etablert bygningsstruktur som ønskes videreført. I andre ledd er første og andre setning videreføringer, mens tredje setning er ny. At slike uthus ikke kan innredes til varig opphold har vært praktisert tidligere, men det er ønskelig å gjøre dette enda tydeligere. I står kravene til MUA. Disse er en del utvidet fra det som følger av bokstav a i gjeldende bestemmelser. Både eneboligene og tomannsboligene har fått økt kravet med 50 m2, og kravet til sammenhengende, bredt areal er økt med 10 m2. Det er videre presisert at kravet for tomannsboligene gjelder per boenhet. Det står dessuten at kravene skal dekkes på samme eiendom, og ligge i direkte tilknytning til den aktuelle boenheten. Det er omtalt at areal på tak, veranda og lignende ikke kan telle med. Det siste har stort sett vært praksis, men kommer ofte opp som et spørsmål. Bakgrunnen for de skjerpede kravene til MUA er det generelle ønsket om å stramme litt til inn på fortetting. Ved å øke kravet til MUA, blir det vanskeligere å øke størrelsen på bygningene og å kunne dela fra nye eiendommer. Utvidelse av kravene til MUA er ekstra viktig ettersom det ikke blir foreslått et forbud mot fradeling om overvann og klimatilpasning tilsvarer bokstav e i i gjeldende bestemmelser om grøntstruktur tilsvarer bokstav f om arkitektur viderefører en del av innholdet i bokstav h i gjeldende bestemmelser. Det nye er at det står at nye tiltak skal bidra til å videreføre verdier. Tidligere stod det at kommunen kunne kreve det. Tidligere bokstav g om bygningsstruktur er tatt ut. Bakgrunnen for dette er at Fylkesmannen slo ned på kommunens håndheving av denne bestemmelsen. For å sikre bygningsstrukturen i områder med en tydelig struktur, er det i stedet tegnet inn en del byggegrenser som sikrer bygningsstrukturen i visse områder. Det er også etablert noen hensynssoner som viser på kartet hvor nye tiltak skal bidra til å videreføre eksisterende bebyggelsesstruktur. Disse står i i bestemmelsene. Boligbebyggelse, Åpen småhusbebyggelse Ytre sone. Eksisterende er nye bestemmelser. Det har tidligere ikke vært skilt mellom indre og ytre sone. Den eneste forskjellen på indre og ytre del er foreslått å være at tillatt utnyttelse settes til 20 % BYA, betydelig lavere enn de 25% BYA som gjelder i indre del. Tanken bak dette er at de ytre områdene 64

66 skal være enda åpnere enn de indre. De indre har en viss bymessig karakter. Det er dessuten enda mindre ønskelig med fortetting i disse områdene, ettersom de er mer bilbaserte enn de mer sentrale områdene. Færre daglige gjøremål kan enten løses ved gåing, sykling eller kollektivtrafikk. Mange av de ytre småhusområdene er i dag styrt av eldre reguleringsplaner. Mange av disse har lav utnyttelse, for eksempel Tomteutnyttelse på 0,15. Dersom de ble erstattet av 25% BYA, ville det for en del eiendommer innebære store muligheter for påbygging og fradeling i disse områdene. Dette er ikke ønskelig. Kartet som ligger ved bestemmelsene viser grensen mellom indre og ytre sone. Denne går slik at arealene øst for E6 og sør for en strek som går nord for Kjeller og bort til Leira er indre sone, mens resten er ytre sone. Figur 30 Forslag til avgrensning av indre og ytre sone Framtidige områder for boligbebyggelse. I finnes bestemmelser knyttet til et eller flere av feltene som er satt av til framtidig boligbebyggelse. I er kravene til feltlekeplasser fra videreført er stort sett videreføringer fra samme sted i gjeldende bestemmelser. Paragrafen om Lillestrøm er tatt ut, ettersom det eneste feltet som står i gjeldende kommuneplan er bygd ut. I er det lagt inn rekkefølgekrav for B15, som tidligere stod i 1-7 fjerde ledd bokstav c. Tilvarende er gjort i om Solberg. Ellers er paragrafene bare endret som følge av endringene som er gjort i plankartet når det gjelder Skjetten skytebane og Grønliveien. Område for bebyggelse og anlegg Sentrumsformål Bestemmelser for sentrumsformål generelt Hovedinnholdet i ligner i gjeldende bestemmelser. Det har imidlertid skjedd en god del justeringer. Mye stoff fra andre steder i kommuneplanen har dessuten blitt flyttet til sentrumsbestemmelsene. Innledningsvis er det presisert at bestemmelsene gjelder både ved regulering av felt satt av til framtidig sentrumsbebyggelse, og ved nyregulering av felt som er vist som eksisterende sentrumsbebyggelse tilsvarer bokstav a omhandler ulike dokumentasjonskrav. Det er gjort nærmere rede for de ulike dokumenttypene andre steder i bestemmelsene, nærmere angitt i det enkelte underpunktet. Kravene til byromsprogram tilsvarer stort sett det som følger av bokstav e i gjeldende bestemmelser. Kravet om stedsanalyse er nytt. Dette er et godt virkemiddel for å få et kunnskapsgrunnlag tidlig i en reguleringsprosess. Kravet om volum- og funksjonsanalyse tilsvarer bokstav b i gjeldende bestemmelser. Kravet om estetisk redegjørelse tilsvarer bokstav f i gjeldende bestemmelser. 65

67 handler om plassering av funksjoner. Den er delt inn i et avsnitt om Lillestrøm, et om næringsandel i Strømmen og et om de minst sentrale delene av sentrumsområdene. Avsnittet om Lillestrøm har hentet en del innhold fra f i gjeldende bestemmelser, men har også nytt innhold. Det angis tydeligere hvilke krav som skal stilles til næringsandel i kvartalene, og at det skal tilrettelegges for store kontoretableringer. Dette er i tråd med kommunens ambisjoner for byutviklingen i Lillestrøm. Utbyggerne ønsker normalt en svært høy boligandel, mens kommunen jobber for nærings- og kontorlokaler. Dette er viktig fordi det skaffer arbeidsplasser i kommunen, noe som igjen er med på å gjøre kommunen mer attraktiv som bostedskommune. Mange arbeidsplasser av ulike slag er også viktig for utviklingen av bylivet, ettersom det er med på å danne kundegrunnlag for kafeer og andre tjenester i sentrum. For å skape et variert og aktivt bybilde, trengs det funksjoner som skaper aktivitet til ulike tider av døgnet. At boligandelen synker jo nærmere man kommer stasjonen, henger sammen med at feltene aller nærmest stasjonen på grunn av kort gåavstand er de aller best egnede til etablering av større arbeidsplasser. Jo lengre unna stasjonen, jo høyere boligandel kan godtas. At bolig ikke tillates i første etasje, er en videreføring av gjeldene bestemmelser. Gjeldende bestemmelser sier at andre etasje skal være næring, og at tredje etasje skal bygges med en høyde som tilrettelegger for næring. Det nye forslaget åpner for at større deler av næringen i et kvartal kan konsentreres i et bygg, mot at andre og tredje etasje etableres som bolig. Rene næringsbygg gjør det lettere å få plass til store kontoretableringer. En slik tenking er i tråd med kommunens nyere praksis, blant annet i kvartal 10. Ulempen med å åpne for dette er faren for at utbygger bygger boligbyggene i kvartalet raskt, ettersom de er mest lønnsomme. Så kan tomten for næringsbygget bli stående ubrukt, uten noen garanti for utbygging. Kommunen ser for seg å bruke rekkefølgekrav i de enkelte reguleringsplanene for å hindre en dette. Avsnittet om Strømmen viderefører forbudet mot bolig i første etasje, og kravet om at andre etasje skal bygges med en høyde som muliggjør kontoretablering. De nye bestemmelsene skiller i tråd med regional plan for areal og transport klarere mellom Lillestrøm og Strømmen, ved at kravene til næring i Strømmen er betydelig lavere. Det tidligere kravet om at tredje etasje også skulle bygges med en høyde som muliggjør kontoretablering, er borte. Avsnittet om hva som kan gjøres utenfor en avstand på 600 meter fra Lillestrøm og Strømmen stasjon viderefører hovedinnholdet i andre og tredje setning i h. Siste setning om at boliger ikke tillates ut mot gågater eller hovedferdselsårer, er ny. Bakgrunnen for dette er at langs slike årer er det ønskelig med næring, helst i form av publikumsrettet virksomhet har samlet ulike føringer om formgivning og volumer. Den har avsnitt om byggehøyder, fasadeutforming, svalganger, leilighetsstørrelser, balkonger og forhager. Byggehøyder Første ledd er en litt omformulert videreføring av b. Språket er strammet opp, ved at tidligere begrep som «tilstrebes» er fjernet. En endring i meningsinnholdet er at normen er satt til 3-6 etasjer, mot 4-6 tidligere. Bakgrunnen for dette er at det enkelte steder, særlig i overgangssonene mot områder som skal forbli småhus, ofte er ønskelig at deler av bebyggelsen er tre etasjer. Erfaringen fra nyere planprosesser har vist at det er krevende å få utbyggere til å godta dette, så lenge 4-6 etasjer er oppført som normen i kommuneplanen. Omtalen av åpningen for høyere byggehøyder dersom visse nærmere angitte vilkår er innfridd, er justert og innskjerpet. Bestemmelsen er svært mye brukt, og det er derfor viktig at vilkårene er klare og strenge. Det er kommet nye vilkår til, blant annet krav om arkitektoniske kvaliteter som tilfører byen estetisk merverdi. Miljøprofilen er også skjerpet, ved at fossilfri eller utslippsfri teknologi i anleggsfasen har kommet inn som et vilkår. Et nytt vilkår er også knyttet til at planen skal tilføre grøntstruktur. 66

68 Andre ledd er en litt omformulert videreføring av d. Tredje ledds første setning er en litt omformulert videreføring av første setning i h. Andre setning om at byggehøyden i ytterkanten av sentrumsformålet skal variere mellom 3-4 etasjer er ny. For å vise hva som menes med god tilpasning, er det nødvendig å angi et etasjeantall. Fasadeutforming Hovedinnholdet er det samme som i g, men andre og tredje setning presiserer hva som menes med det videreførte kravet. Svalganger At svalganger er forbudet innenfor sentrumsformålet, er en videreføring av i gjeldende bestemmelser. Leilighetsstørrelser Innholdet er stort sett en videreføring av i fra gjeldende bestemmelser, men med enkelte justeringer. Et nytt punkt er et eksplisitt forbud mot selvstendige boenheter som er mindre enn 30 m2. Bakgrunnen for dette er at det ikke er ønskelig med så små, selvstendige boenheter, blant annet av hensyn til bokvaliteten. Tidligere lå det begrensinger på hvor stor andel av leilighetene som kunne være mellom 25 og 50 m2. Teksten var dermed uklar på om leiligheter under 25 m2 var lov eller ikke. Kravet til store leiligheter er skjerpet, ved at andelen som skal være over 75 m2 er økt med 5 prosentpoeng til 35%. Det er lagt til et tilleggskrav om at en av sju av disse skal være over 85 m2. Bakgrunnen for kravet er et ønske om å sikre at det bygges en betydelig andel store leiligheter. Store leiligheter er nødvendig for at barnefamilier skal kunne velge å bo i Lillestrøm sentrum. Størstedelen av slike leiligheter går på kort sikt til velstående, eldre boligkjøpere som har en verdifull enebolig å selge for å finansiere kjøpet. Gitt en vellykket byutvikling over tid, er det likevel sannsynlig at flere barnefamilier vil ønske å bosette seg i sentrum. Da er muligheten til å kunne skaffe seg en større leilighet viktig. Samtidig er reglene noe mindre strenge, ved at andelen boenheter mellom 30 og 55 m2 nå tillates å være 40 %, mot 35 % tidligere. Motsatsen mot dette er samtidig at begrensingen på 40 % er utvidet til å omfatte spennet mellom 30 og 55. Det kan altså være flere mindre leiligheter, men flere leiligheter defineres samtidig som mindre. Bestemmelsen er også noe tydeligere på at leilighetsfordelingen skal følges i hvert delfelt. Nåværende bestemmelser kan oppfattes som uklar på om det er 20 % av de som er over 75 m2 som kan ha sekundærleilighet, eller 20 % av alle. Tilsvarende for de 15 % som kan være under 35 m2 er dette 15 % av de 35 % som er mellom 30 og 50 m2, eller 15 % av alle. Bestemmelsene er tydeliggjort slik at det nå går klart fram at det er blant leilighetene i størrelsessegmentet begrensningen gjelder, ikke alle leiligheter i planen. Balkonger Hele innholdet i dette avsnittet er nytt. Utforming, plassering og størrelse på balkonger påvirker bokvalitet, bymiljøet og byrommene; på godt og vondt. Derfor er det behov for å omtale forholdet i kommuneplanen, og legge noen føringer her. Det gjør det lettere å sikre gode løsninger i detaljreguleringsprosessene. Lave balkonger som krager over fortau og uterom er ikke en god løsning, verken for brukerne av balkongen eller uterommet. Derfor tillater forslaget først balkonger ved en høyde på over 4 meter fra bakkenivå. Når det gjelder hvor langt ut balkonger kan krage, skiller forslaget mellom indre gårdsrom og private uteoppholdsareal (2,2 meter), Gater, (1,5 meter) og viktige byrom (ingen utkraging, kun innvendige balkonger). Avsnittet innfører også et krav om at alle boenheter over første etasje skal ha balkong eller såkalt fransk balkong. Med fransk balkong mener en vindusdør med rekkverk foran. Den krager ingenting eller bare marginalt ut over byggets fasade. Balkong er en stor kvalitet for beboere i leiligheter, som 67

69 kommunen ønsker å sikre gjennom bestemmelsene. Det er også føyd til at innglassede balkonger må kunne åpnes i størstedelen av lengden. Dermed kan brukerne velge om de vil ha det luftig, eller om de vil ha glasset som vern mot vind, mygg eller støy. Figur 31 Ny sentrumsbebyggelse i kvartal 33 Forhager Innholdet i denne bestemmelsen er nytt. Det er behov for å si noe om hvor private eller felles forhager som ikke er tilgjengelige for offentligheten tillates, og hvor det ikke tillates. I størstedelen av sentrumsformålet er det ikke tillatt. Bakgrunnen for dette er at slike stengte forhager normalt ikke gir et bymessig preg. Mest mulig av arealet på bakkeplan, ut mot gater og veier, må være tilgjengelig for allmenheten om uteoppholdsareal og lekeplasser har fire deler, en del om MUA, en om strøkslekeplass og nærmiljøanlegg, en om krav til offentlig tog eller park og en om gjennomføring av kravene. Avsnittet om MUA kvantifiserer hvilke MUA-krav som stilles til sentrumsformål, og definerer hvilke deler som kan ligge på balkong/takterrasse/lokk. Kravet er delt inn i 5 m 2 privat MUA og 15 m 2 felles MUA. Dette er nytt, gjeldende kommuneplan inneholder ikke noen tallfesting av krav til MUA i sentrumsformålet. Ved å sette et lavt, men tydelig, krav, ønskes å sikre gode nok uteoppholdsareal for dem som skal bo i sentrum. Det er nødvendig å sikre at noe av uteoppholdsareal ligger på bakkeplan, ettersom det bare er slikt areal på bakkeplan som i praksis kan gjøres tilgjengelig for allmennheten. Avsnittet om strøkslekeplass og nærmiljøanlegg viderefører et krav fra e i gjeldende bestemmelser, men presiserer og skjerper det. Det er presisert at anleggene kan inngå i beregningen av felles MUA. Det er lagt inn at arealet skal øke med antallet boenheter. Kravet for strøkslekeplass øker med 50 m 2 for hver femtiende bolig utover 150 boliger, slik at kravet ved 199 boliger er likt med minstekravet (1000 m 2 ), mens det ved 200 boliger er 1050 m 2 ). Kravet om ballfelt eller nærmiljøanlegg, er nytt. Bakgrunnen for kravet er at slike anlegg legger til rette for fysisk aktivitet, særlig blant eldre barn, ungdommer og eventuelt voksne. Dette fanger opp grupper som i mindre grad bruker vanlige lekeplasser. Anlegget skal være offentlig tilgjengelig. Kravet øker per 50 boliger, tilsvarende kravet for strøkslekeplasser, men innslaget for økningen er satt ved 175 boliger. 68

70 Bakgrunnen for dette er å unngå at begge kravene øker samtidig. Dette ville ha gitt sterke terskeleffekter. Kravet i bokstav c) om torg eller park på 10 % av utbyggingsarealet er nytt som et generelt krav. Tidligere gjaldt et slikt krav for en større gruppe nærmere angitte felt. Dette kravet var på hele 20 %. Det nye kravet gjelder for alle felt med sentrumsformål, uavhengig av om det skal etableres boliger eller ikke. Det er også nytt at torget eller parken skal være offentlig eid. Tidligere har det bare vært et krav om at den skal være tilgjengelig for allmennheten. I sentrale byområder er det viktig at en del av arealet på bakkeplan er eid av kommunen. Dette er den beste garantien for at arealet er tilgjengelig for allmennheten. Det gir også kommunen anledning til å endre bruken av arealet, innenfor gjeldende reguleringsplan, etter hvert som det dukker opp nye typer behov. Bakgrunnen for at kravet er satt til 10 % i stedet for 20 % er de øvrige innskjerpingene av kravene til uteoppholdsareal, lekeplasser og så videre. Når det stilles en del andre krav, ville det ha vært urimelig å kreve hele 20 % til offentlig torg/park i tillegg til alt det andre. Det vil imidlertid i større grad være aktuelt fremover å kreve bidrag til felles parker og uteoppholdsareal utenfor kvartalene, siden slike arealbehov ofte best løses i fellesskap på større arealer enn ved kun små arealer i hvert kvartal. Avsnittet om gjennomføring av byggingen av lekeplass, torg og nærmiljøanlegg tar opp spørsmål som kravet vil reise i kommende detaljreguleringsprosesser. Forslaget er nokså fleksibelt med tanke på hvordan opparbeidelsen skal skje. Det sentrale er å sikre flere slike anlegg i sentrum. Det åpnes for at utbyggere gjennom bidrag til opparbeidelse av annet areal i nærheten kan dekke kravene om avfall inneholder mye ny tekst. Andre avsnitt sier noe om på hvilket nivå samordningen skal skje. Døren holdes her åpen for å pålegge flere felt å samarbeide om avfallshåndtering. Tredje avsnitt stiller krav om innebygde innsamlingsløsninger for glass- og metallemballasje og papp/papir. Dette er nødvendig for å sikre at det skal være enkelt for folk å resirkulere. Tabellen over hvilke løsninger som skal brukes, flytter grensen for når blokkbebyggelse skal ha mobilt avfallssug fra 100 til 50 boenheter. Bakgrunnen for dette er at det i trange sentrumskvartaler ikke er ønskelig å bruke areal til avfallsbrønner for større boligprosjekt. Grensen for når kravet er stasjonært avfallssug, forblir uendret. Det er tatt inn tre nye punkt, tilsvarende som i de generelle avfallsbestemmelsene om støy er ny som paragraf. At støykravene for avviksområder gjelder i sentrumsformålet, er imidlertid det samme som følger av gjeldende kommuneplanbestemmelser om midlertidig bruk er en videreføring av k i gjeldende bestemmelser om tiltak på eksisterende småhus i påvente av utvikling, er ny tekst. Store områder som i dag er utbygd med åpen småhusbebyggelse ligger som framtidig sentrumsformål. Reguleringsplanene er i en del tilfeller opphevet. Her skal det komme nye reguleringsplaner som styrer hvordan de nye bykvartalene skal se ut. Når disse kommer, er umulig å forutsi. I mellomtiden er det et dilemma i hvilken grad man skal tillate en videreutvikling av småhusbebyggelsen i området. I utgangspunktet er det slik at jo mindre man tillater, jo enklere blir det å få til transformasjon. Dersom folk får dele eiendommene eller på andre måter opprette nye boenheter kan de få mer penger ut av eiendommen uten at den inngår i en reguleringsplan med sentrumsbebyggelse. Samtidig er det hensyn som taler for at man må kunne bruke og utvikle eiendommene en del, mens man venter på utviklingen kommuneplanen legger opp til. Hvis man ikke kan gjøre fasadeendringer, små tilbygg og ombygginger er det med på å gjøre boligene mindre attraktive. Det bor folk i områdene, og et gradvis forfall gir ikke et godt naboskap. Uten reguleringsplan styres disse områdene i utgangspunktet av kommuneplanen, som stiller krav om detaljregulering før tiltak, og at kvartalet skal være minste reguleringsenhet. For å unngå at folk som ønsker å gjøre mindre tiltak blir blokkert av et slikt krav, slår den nye bestemmelsen fast at bestemmelsene for områder med åpen småhusbebyggelse, med visse unntak gjelder i området. Unntakene er fradeling, oppretting av nye boenheter og påbygg/tilbygg over 50 m 2 BRA. Slik ønsker man å sikre at beboerne i området kan gjøre små utbedringer av sine boliger, og å hindre at boligene 69

71 forfaller i påvente av utviklingen. Samtidig hindrer man fradeling og oppretting av nye boenheter, som vil kunne forsinke overgang til mer bymessig utnyttelse. Endringer i framtidige områder for sentrumsformål Spesifikt for felt Innholdet i er i stor grad en videreføring av i gjeldende bestemmelser. Det er imidlertid angitt mer detaljerte føringer for enkelte av feltene. Det er videre lagt inn er krav om at SF17, som omfatter kvartal 26 og 32, skal omfattes av én, felles detaljreguleringsplan. Bakgrunnen for dette er kvartalenes beskjedne størrelse, og et behov for å se utbyggingen av dem i sammenheng med hverandre og med grøntstrukturen i nærområdet. Framtidige områder for forretning Det er lagt inn en kort omtalt av F1, forretning på Leirsund. Feltet ligger i plankartet i gjeldende kommuneplan, men er ikke omtalt i gjeldende bestemmelser. Framtidige områder for tjenesteyting Teksten i 2-5 er en videreføring av i gjeldende bestemmelser, justert for endringene som er gjort i plankartet. Framtidige områder for næringsbebyggelse Det er lagt inn en tekst om en planlagt ladepark for hydrogen og hurtiglading av EL-biler på Skedsmokorset. Framtidige områder for idrettsanlegg Teksten om golfbanen er hentet fra b i gjeldende bestemmelser. Ellers følger endringene opp endringene i plankartet. Framtidige områder for andre typer bebyggelse og anlegg Dette er en videreføring av i gjeldende bestemmelser, oppdatert med endringene som er gjort i plankartet. Framtidige områder for grav- og urnelund Dette er en ny paragraf. Den planlagte utvidelsen av Skedsmo kirkes grav- og urnelund stod i kapittelet om framtidige områder for tjenesteyting i gjeldende kommuneplan. Område for bebyggelse og anlegg kombinerte formål Endringer i Generelle bestemmelser for visse felt for framtidige kombinerte formål Det er helt nytt at det i settes opp et sett bestemmelser for visse felt med kombinerte formål. Bestemmelsene er ment brukt på felt med kombinerte formål som ligger i overgangen mellom bysentrum og mer suburbane områder. De er utformet for å skape en bebyggelse som på den ene siden er tett og bymessig sammenlignet med de ytre delene av kommunen, på den andre siden har mer av de suburbane kvalitetene enn sentrumsbebyggelsen. Det har vært vurdert om flere av sentrumsformålsområdene skulle gjøres om til kombinerte formål og bli omfattet av disse bestemmelsene, men utfallet ble å fortsatt ha en rekke sentrumsformålsområder. På mange av punktene er bestemmelsene for disse feltene med kombinerte formål helt like bestemmelsene for sentrum, men det er en del viktige avvik om funksjoner forbyr bare bolig på 1. etasje innenfor en avstand på 600 meter fra Lillestrøm og Strømmen stasjon, samt langs gågater, bytorg og strøkstorg. Utover dette stilles det ingen krav til næring om formgivning og volumer stiller i avsnitt c strengere marginalt strengere krav til leilighetsstørrelse. Mens kravet innenfor sentrumsformålet er at en av sju av de 35 % som er større enn 70

72 75 m2 BRA skal være større enn 85 m2 bra, er kravet innenfor de kombinerte formålene at en av fem skal være så store. Med andre ord er kravet i sentrum at 5 % av den totale boligmassen skal være større enn 85 %, mens kravet i kombinerte formål er 7 %. Bakgrunnen for dette er at det er enda viktigere å tilrettelegge disse områdene for familier. Når utbyggerne får lov til å ha en høyere boligandel enn i sentrum, er det dessuten lettere å legge strengere føringer for hvilke boliger som skal bygges om uteoppholdsareal og lekeplasser stiller tilsvarende krav som i sentrumsområdene, men kravene er generelt noe større. Det skal være minst 10 m2 privat uteoppholdsareal per boenhet, i stedet for 5. Det skal være minst 25 m2 felles uteoppholdsareal per boenhet, i stedet for 15. Strøkslekeplassen skal være minst 1200 m 2, i stedet for Nærmiljøanlegget skal være minst 600 m 2, i stedet for 500. De noe strengere kravene begrunnes med at områdene ligger noe mindre sentralt, og skal ha noe mindre bymessig preg. Da er det mer på sin plass å kreve større uteoppholdsareal, med de betydningene det får for tettheten i området. Det er videre ikke noe krav om at torg/park er offentlig, så lenge det er tilgjengelig for allmennheten. Offentlig eide uterom er aller viktigst i bysentrum. Endringer i Framtidige områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål Feltbestemmelser er en videreføring av tredje siste og nest siste ledd i i gjeldende bestemmelser. Bevertning er lagt til som arealformål på felt KF er videreføring av resten av Det er nytt at bestemmelsen er delt inn i underparagrafer etter de ulike plansonene. Dette er gjort for å skape mer oversikt. Enkelte rekkefølgekrav er flyttet fra andre steder i dokumentet og plassert her. Det gjelder: Krav til innhold i områdeplan for KF2, hentet fra 1-7 fjerde ledd bokstav a i gjeldende bestemmelser. Krav om detaljplan for Skjærvaveien og ny bru over Skjærvagapet i KF5 og KF5B, hentet fra samme sted, bokstav c. Krav til å holde av areal til Ny Nordbyvei for KF12, hentet fra samme sted bokstav b, og justert Kapittel III. Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det som står i kapittel 6 om samferdselsformål i gjeldende bestemmelser er i sin helhet flyttet til andre steder, ettersom det ikke utelukkende forholder seg til arealer som er vist som samferdselsformål i kommuneplankartet. Det eneste som står igjen som samferdselsformål er tre felt for framtidige torg i Lillestrøm, kort omtalt i 3-1, og to felt for parkering, omtalt i 3-2. Det er tatt inn et krav om felles reguleringsplan for torg 1 og torg 2, på nordsiden og sørsiden av Lillestrøm stasjon. Områdene bør sees under ett, blant anet for å sikre areal til taxi, kortidsparkering og sykkelparkering Kapittel IIII. Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 3 Grøntstruktur Grøntstruktur er brukt mer aktivt som formål på plankartet, og får derfor et eget kapittel i bestemmelsene, på linje med andre hovedformål. 4-1 er nytt innhold, og inneholder bestemmelser for hvert av underformålene som brukes i plankartet. Naturområde, Turdrag, friområde og parker utgjør ulike typer grøntstruktur, der ulike krav stilles og ulike tiltak tillates. 71

73 4-1.2 har et tilsvarende innhold som a) i gjeldende bestemmelser. Det er lagt inn et eget underkapittel om krav til utviklingen av KGF1, dagens Stortorv. Bestemmelsene legger opp til at dagens overflateparkering fjernes, og at det etableres en del parkering under bakken. Ellers legges det opp til at området opparbeides som grøntstruktur Kapittel V. Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 4 Forsvaret Det er nytt at Forsvaret som hovedformål har et eget kapittel, på linje med andre hovedformål. Innholdet i kapittelet tilsvarer det som stod i a- f om Kjeller flyplass. Det er oppdatert fra områdeplan til kommunedelplan. Figur 32 Kjeller flyplass i dag Kapittel VI. Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 5 LNF Det er ryddet en del i teksten som stod i gjeldende 2-1. En del er flyttet til mer relevante plasseringer ettersom innholdet handlet om annet enn bare LNF-områdene. Den foreslåtte 6-1 er utformet som et generelt bygge- og deleforbud, med tre unntak. Det første unntaket gjelder for landbruksbygninger, og tilsvarer første avsnitt i gjeldende 2-1. Det andre unntaket gjelder for kårboliger, og tilsvarer andre avsnitt i gjeldende 2-1. Det tredje unntaket gjelder visse tiltak på eksisterende boligeiendommer, og tilsvarer tredje ledd samme sted. Eneste endringen er at det er presisert at heller ikke sekundære boenheter tillates opprettet. Tidligere stod det at det gjaldt meldeplikt for hogst i hele kommunen. Dette er tatt ut, ettersom en slik regel ikke kan hjemles i planer etter plan- og bygningsloven. Den må i stedet settes inn i forskrifter etter sektorlovverket som gjelder for skogbruket. Tidligere stod det i 2-2 at oppføring av ny eller utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse er forbudt i hele kommunen. Dette var for det første en feilplassering av en slik bestemmelse, ettersom 72

74 fritidsbebyggelse ligger både på områder som er LNF og på andre formål. For det andre er det egentlig ikke nødvendig å skrive at fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Fritidsbebyggelse er et eget underformål til bebyggelse og anlegg. Dette underformålet brukes ikke i kommuneplankartet, og heller ikke i noen gjeldende reguleringsplaner. Dermed er oppføring og utvidelse av fritidsbebyggelse uansett forbudt. For å tydeliggjøre for innbyggerne at eksempelvis utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse er forbudt, er teksten fra 2-2 i gjeldende bestemmelser likevel videreført i forslaget til ny kommuneplan, i Kapittel VII. Bestemmelser til arealformål etter plan- og bygningsloven 11-7 nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 7-1 er en betydelig nedkortet versjon av 2-3 i de gjeldende bestemmelsene. Føringene for arealene langs strandkanten er flyttet til i fellesbestemmelsene Kapittel VIII Bestemmelser til hensynssoner Kapittelet med hensynssoner er betydelig oppdatert og forlenget, som følge av arbeidet som har blitt gjort med ROS-analyse i forbindelse med kommuneplanrevideringa. En grundig gjennomgang av bakgrunnen for flere av bestemmelsene finnes i ROS-analysen som er vedlagt kommuneplanforslaget, samt i kapittel fem lengre oppe i planbeskrivelsen. Gjennomgangen her i planbeskrivelsen blir mer summarisk. Den fokuserer først og fremst på hvilke bestemmelser som er nye, og hvilke som er oppdaterte versjoner av tidligere bestemmelser. Faresoner og sikringssoner Sikringssoner for vannforsyning og sentralrenseanlegg Det er laget egne sikringssoner for drikkevannsanlegget i Hauglifjell og for sentralrenseanlegget i Sagdalen. Disse var ikke omtalt i gjeldende bestemmelser. Faresoner kvikkleire Gjeldende 3-1 b har en del svakheter. Teksten sier blant annet at den gjelder innenfor hensynssonene, og i områder der det er registrert marin leire. Reglene for en hensynssone kan ikke gjøres gjeldende utenfor hensynssonen. Innholdet i den foreslåtte er en oppdatert og forbedret versjon av gjeldende bestemmelse. Det er blant annet nytt med et krav om at geotekniske rapporter skal ha entydige konklusjoner. Kravene i 1-10 om geotekniske undersøkelser gjelder uansett i hele kommunen. Faresone flom, Nitelva Det er laget egne hensynssoner med tilhørende bestemmelser for flom langs henholdsvis Nitelva, Leira, Sagelva og ymse bekker med årssikker vannføring. Tidligere var det en felles bestemmelse for disse ulike hensynsonene. For Nitelva er grensen for innredning av rom til varig opphold hevet til 105,9, i tråd med nye beregninger for 200-årsflommen. Det har kommet et nytt krav om at avløp og vannforsyning skal ha tilbakeslagssikring. Plankravet i andre avsnitt er en videreføring av tredje avsnitt i 3-1 a i gjeldende bestemmelser. Det er nytt at åpen småhusbebyggelse er unntatt fra plankravet. Faresone flom, Leira Det er nytt at det angis en egen høydekote for innredning av rom til varig opphold, og at det er krav om tilbakeslagssikring. Plankravet gjelder også i nåværende kommuneplan. 73

75 Figur 33 Flom i Leira Faresone flom, Sagelva Innholdet her er stort sett nytt. Faresone flom, bekker med årssikker vannføring Første setning i første ledd er videreføring av fjerde avsnitt i 3-1 a i gjeldende bestemmelser. Andre ledd er videreføring av siste avsnitt i samme paragraf. Forbudet mot oppføring av nye bygninger, er nytt. Dette er begrunnet med at det er en reell flomfare i disse hensynssonene. Med de forventede endringene i klimaet er det ingen grunn til å tillate oppføring av nye bygninger her. Faresone Ammunisjonslageret Dumpa Denne hensynssonen er ny i bestemmelsene. Faresone Industri på Nesa sør Denne hensynssonen er ny i bestemmelsene. Faresone Høyspenningsanlegg Denne hensynssonen er ny i bestemmelsene og på kartet, og omfatter de største kraftledningene gjennom kommunen. Faresone rundt atomreaktor på Kjeller Denne hensynssonen er ny i bestemmelsene, men har vært vist på plankartet tidligere. Faresone restriksjonsområde for nedlagt avfallsdeponi Denne hensynssonen er ny i bestemmelsene, og må sees i sammenheng med det økte fokuset på problemene med å bygge på eller i nærheten av slike områder de seneste årene. Første ledd omtaler hvilke typer infrastruktur som er lov og ikke lov innenfor sonen. Andre ledd slår fast at det ikke skal gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 i de delene av sonen som er satt av til bebyggelsesformål. Størstedelen av sonen er friområde, og her skal det uansett ikke reises bygninger. Hensynssonen er imidlertid ikkh390_3e til hinder for at det etableres parkmessige anlegg og konstruksjoner her. 74

76 Soner med særlig angitt hensyn Hensynssoner med særlige hensyn til friluftsliv Hensynssonen er ny, både på plankartet og i bestemmelsene. Dette er en oppfølgning av vurderinger som ble gjort i arbeidet med områdereguleringsplanen for Nitelva. Hensynssoner med særlige hensyn til grøntstruktur Hensynssonen er ny, både på plankartet og i bestemmelsene. Den dekker et område nord for Vestbygata, mellom Storgata og Sogna. Opprinnelig var det tenkt å ha flere og mer omfattende hensynssoner for grøntstruktur for å sikre viktig grøntstruktur særlig i byområder, men dette har i stedet blitt ivaretatt gjennom bruk av arealformål innenfor grøntstrukturen. Motivet bak forslaget er å styrke vernet av grøntstruktur som ligger innenfor andre hovedformål. Dette er viktig for å kunne ta vare på det grønne preget i kommunen, særlig i de sentrale delene. Hensynssoner med særlige hensyn til naturmiljø; raviner Det er nytt at en rekke raviner er vist med hensynssoner i plankartet, og har disse bestemmelsene tilknyttet seg. Hensynssonene inkluderer ikke de 20 meterne byggegrense rundt raviner som har ligget i gjeldende kommuneplan, fjerde ledd. Uansett blir det enklere å forholde seg til byggegrensen for innbyggere og saksbehandlere, da man i mange tilfeller slippe å gjøre vurderinger av hvor knekkpunktet som avstanden skal måles fra ligger. Bakgrunnen for hensynssoner i ravinene er omtalt nærmere i et eget notat om temaet. En utfordring er at ikke alle raviner er vist med slik hensynssone. Det er først og fremst raviner som har verdi for naturmangfold eller landskapskvaliteter/geologiske kvaliteter som er omfattet. Bestemmelsen presiserer at det er tillatt med en del landsbruksrelaterte tiltak. Klima- og miljøtiltak i landbruket er tiltak som reduserer forurensing eller risiko for forurensing fra jordbruket. Dette kan være drenering, utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, miljøplantinger, økologiske rensetiltak, omlegging til mer miljøvennlig og ekstensiv drift på spesielt erosjonsutsatte areal og særskilte bygningsmessige miljøtiltak. Hensynssoner med særlige hensyn til kulturmiljø Disse hensynssonene er ikke omtalt i gjeldende bestemmelser, men størstedelen av objektene var omfattet av hensynssoner på kartet tidligere. Endringer er gjort rede for i over. Hensynssoner som er båndlagt etter særlov er ny i kartet og bestemmelsene er en videreføring av andre ledd i retningslinje 1 i kapittel IV i gjeldende bestemmelser. Områdene var også vist i kartet tidligere er ny i kartet og bestemmelsene. Hensynssoner for felles planlegging er en videreføring av 3-2 i gjeldende planbestemmelser, men har blitt utvidet til å også gjelde en del felt på Hvam. Områdene er omfattet at krav til områderegulering i både gjeldende og forslag til ny kommuneplan, men det er nytt at de også er dekket av hensynssonen for felles planlegging Kapittel IX Bestemmelser til bestemmelsesområder Det er nytt at det ligger bestemmelsesområder i kommuneplanen. Det er laget 12 mindre bestemmelsesområder som skal sikre at nye tiltak tilpasser seg eksisterende bygningsstruktur i områder der denne er klar og tydelig. At det er etablert kartfestede bestemmelsesområder i stedet for den tidligere mer generelle bestemmelsen, er gjort for å skape økt forutsigbarhet for innbyggerne. 75

77 Fylkesmannen mente at den tidligere bestemmelsen var vanskelig å forholde seg til, særlig for privatpersoner som bygde ut eksempelvis garasjer uten søknadsplikt. Figur 34 Illustrasjonskart som viser hvor bestemmelsesområdene for bebyggelsesstruktur ligger Vedlegg Vedlegg a) Byromsnormen Byromsnormen er stort sett en videreføring av gjeldende byromsnorm. Teksten er justert på noen punkter, det er blant annet mer omtalt hvilke reguleringsformål som bør brukes. Bakgrunnen for dette er at dette ofte blir et diskusjonstema i detaljreguleringsprosesser. Det er ønskelig å unngå at «alt» blir regulert som en del av bebyggelse og anlegg, ettersom det da er vanskeligere å sikre allmennheten tilgang. Byromsnormen er utvidet ved at en ny type rom er omtalt; nemlig nærmiljøanlegg. Dette er tenkt som anlegg som legger til rette for fysisk aktivitet og lek for ulike aldersgrupper. Denne utvidelsen må sees i sammenheng med b) i planbestemmelsene. Behovet for tilrettelegging for barn og unges bruk av byrom, og for fysisk aktivitet, er lite omtalt i gjeldende byromsnorm. Vedlegg b) Kart som viser inndelingen av småhusområder etter og I gjeldende bestemmelser er vedlegg b fire kart over områder i Lillestrøm og på Strømmen, Hvam og Kjeller. Områdene ble omtalt som fortettingsområder. Disse områdene er omfattet av de strengeste 76

78 begrensningene på etablering av nye parkeringsplasser, og avvikskravene som tillater etablering av boliger i støyutsatte områder, på visse vilkår. Disse kartene er nå fjernet. Støykravene og parkeringskravene er fastsatt på andre måter. Det som utgjør vedlegg b i forslaget til nye bestemmelser er et kart som viser indre og ytre sone av småhusområdene etter og Kort oppsummert er arealene øst for E6 og sør for Kjellers nordgrense indre sone, mens resten av kommunen er ytre sone. Vedlegg c) Kart over ulike soner for parkeringskrav I gjeldende bestemmelser er vedlegg c et kart over småhusområdene som da planen ble vedtatt fikk nye bestemmelser. Dette kartet er nå fjernet, ettersom det ikke er noen reguleringsplaner som blir opphevet med vedtaket av dette nye forslaget til kommuneplan. Det nye vedlegg c) er et kart over de fire nye sonene for ulike parkeringskrav. Vedlegg d) Støysonekart Dette vedlegget er oppdatert med et støykart basert på trafikktall fra Forrige versjon hadde trafikktall fra Ellers er vedlegget uforandret. Vedlegg e) Holdningskalsser for avkjørseler Både i gjeldende og forslag til ny kommuneplan er vedlegg e) til bestemmelsene et kart som viser holdningsklasser til avkjørsler. Martin Linges vei har fått endret holdningsklasse, etter et eget vedtak i inneværende kommuneplanperiode. I tillegg er blant annet Bråteveien bygget siden sist. Ellers er kartet uforandret. 77

79 7 Arealinnspill til kommuneplanen I forbindelse med oppstartsvarsling og offentlig høring av forslag til planprogram ble det sendt inn totalt 59 innspill, hvorav 4 innspill gjaldt utviklingen av Kjeller flyplass, 18 innspill var rettet mot selve forslaget til planprogram, til forslaget om utredningspunkter, og var ikke forslag til endringer i arealbruk 37 innspill var forslag om endring av arealformål, der en del innspill var forslag som omhandlet flere arealer samtidig. Totalt gjaldt innspillene 57 arealer fordelt over hele kommunen. Figur 35 Kartet viser beliggenheten til arealinnspillene Innspillene viser et stort spenn både når det gjelder detaljeringsgrad og innhold. Av 57 mottatte arealinnspill berører 33 nåværende LNF-områder og 8 nåværende grønnstrukturområder / friområder ved at disse ønskes endret til et arealformål av kategorien «Bebyggelse og anlegg», som regel til boligbebyggelse; sikter 39 innspill mot en endring til boligbebyggelse, noen få ganger i kombinasjon med næring; ønsker 5 innspill å utvikle de foreslåtte arealene til «sentrumsformål». 15 av arealinnspillene er tatt til følge og er foreslått innarbeidet i den nye kommuneplanen. Det ble gjennomført en automatisert egnethetsvurdering ved vurdering av arealinnspillene. Alle arealinnspill er blitt lagt inn på et kart. Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer er det gjennomført en overlayanalyse. Innspillene er vurdert i forhold til kommunale temakart for f.eks. med områder der det finnes kvikkleire, flom, ravineområder, områder med viktig naturmangfold osv for å fange opp eventuelle konflikter. Innspillene er også vurdert opp mot regional plan for areal og transports føringer, samt kommunale mål. Viktige vurderingstemaer her er om områdene ligger innenfor de prioriterte vekstområdene som er definert, og om de foreslåtte områdene til bolig/næring er 78

80 bygger opp rundt nasjonale og regionale føringer om å bygge opp rundt kollektivknutepunkter og eksisterende tettsteder. Nylig vedtatt landbruksplan samt nasjonal og regional politikk gir føringer om at omdisponeringstakten for dyrket og dyrkbar mark skal reduseres, og innspillene er også vurdert opp mot dette målet. De ulike innspillene er så gitt en vurdering og en konklusjon. Av de innkomne innspill er følgende tatt til følge og innarbeidet kommuneplanen: ArkivNr. / JournalpostNr. 2016_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ /15218_ /15218_13 Felt / gbnr. Fra formål Til nytt formål Begrunnelse Norges varemesse, gbnr.: 81/4 og 2160 Grønnliveien, gbnr.: 78/188, 194, 47 Strømmen stasjon, gbnr.: 78/66,229,363 Løkkastubben 9, gbnr.: 83/642 Kvartal 26 og 32, gbnr.: 81/602 m.fl. Del av 11/1 og 12/1 (bekken) Nåværende bebyggelse og anlegg kombinerte formål (varemesse) Nåværende boligbebyggelse åpne småhusbebyggelse Nåværende bane, kollektivnett (Strømmen stasjon), og hensynssone H570_26 (kulturmiljø) Framtidig vei Fremtidig sentrumsformål Nåværende LNFområdet 72/1 Nåværende LNFområde (med hensynssone H550_4 - landskap) Husebyjordet, Diverse arealformål Skedsmo gamle prestegård, gbnr.: 37/1,4, mfl. Nordre Stalsberg, del av gbnr.: 77/1 Felt F4 på Leirsund Gbnr.: 77/1188 og 1189 Del av gbnr.: 51//2,3,4 på Solberg Del av gbnr.: 23/1 på Ullreng Oslo Kristne Senter, gbnr.: 34/16 Gbnr.: 75/432 og 75/565 Nåværende LNF med vernesone Framtidig forretning med hensynssone - flomfare Framtidig sentrumsformål Framtidig boligbebyggelse konsentrert / lavblokkbebyggelse Framtidig sentrumsformål Nåværende boligbebyggelse åpen småhusbebyggelse Nåværende boligbebyggelse åpen småhusbebyggelse Framtidig andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg renseanlegg for sigevann Framtidig idrettsanlegg Hensynssoner som ivaretar kulturminnene og kulturlandskapet Framtidig bolig Framtidig kombinert formål (forretning og bolig) med hensynssone - flomfare I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Nåværende friområde Framtidig park I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Nåværende LNF Framtidig bolig (B22) I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Nåværende LNF Framtidig bolig (B23) I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Nåværende tjenesteyting Kombinert formål tjenesteyting og bolig (KF29) I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling Nåværende friområde Framtidig bolig (B24) I henhold til politisk vedtak ved førstegangsbehandling I vedlegg 4 presenteres egnethetsvurdering og konklusjon for hvert enkelt innspill. Andre endringer i planforslaget enn de som kommer fra innsendte innspill beskrives i kapittel 4, 5 og kapittel 6 i dette dokumentet, mens vedlegg 2 gir en fullstendig oversikt over alle endringene i plankartet, dvs. endringene knyttet til arealformål og hensynssoner. 79

81 8 ROS-analyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommuneplanen i tråd med pbl. 3-1, 4-2 og 4-3, se vedlegg. ROS-analysen omfatter en grundig gjennomgang av kommuneplanen generelt. I Skedsmo er det spesielt viktig å sikre seg mot at flom skal gjøre skade på mennesker eller infrastruktur, å forhindre at kvikkleireskred oppstår som følge av menneskelig virksomhet, og å unngå at ulykker med eksplosiver, forurensning eller kjemiske stoffer får konsekvenser for befolkingen. Hensynssoner og bestemmelser er oppdatert for å sikre at kommuneplanen blir benyttet optimalt for å forhindre uønskede hendelser. Det er gjennomført en workshop med faglig ekspertise på de tema som er mest aktuelle i Skedsmo. Mulige uønskede hendelser er identifisert, sannsynlighet og konsekvens er vurdert, og avbøtende og oppfølgende tiltak er vurdert. Generelle bestemmelser og bestemmelser til hensynssoner er revidert for å sikre at risiko oppdages, og at samfunnssikkerheten i plan- og byggesaker blir best mulig ivaretatt. Flere nye hensynssoner er lagt inn i plankartet, herunder sikringssoner rundt Dynea på Nesa og Brånåsdalen avfallsdeponi. Figur 36 Bestemmelsene til kommuneplanen er oppdatert for å i størst mulig grad kunne unngå tragiske hendelser som kvikkleireskredet i Sørum i 2016 Figur 37 Flom i Lillestrøm sentrum i

82 9 Konsekvensutredning Hovedendringer fra Kommuneplan Forslag til Kommuneplan innebærer ikke store endringer i arealbruken sammenlignet med gjeldende Kommuneplan I stedet viderefører den hovedtrekkene i arealpolitikken, men forsterker virkemiddelbruken på viktige områder som styring av vekst, samferdsel, sentrumsutvikling og grønnstruktur. For å unngå nedbygging av natur- og jordbruksareal er det lagt vekt på å oppnå et kompakt utbyggingsmønster inntil sentrale kollektivknutepunkt. Dette er nødvendig for å løse transportbehovet ved en stor vekst i boliger og arbeidsplasser med kollektivtransport, gange og sykkel, og ikke ved en økning i personbiltrafikken. Viktige tiltak blir dermed å sikre at kollektivtrafikken ikke må stå i kø, at flere kan basere seg på å gå og sykle, og at det ikke bygges nye veier som gjør at folk heller kjører privatbil. Det foreslås nye planbestemmelser som kvalitetskrav til privat og felles uteoppholdsareal i sentrumsområder, og i arealdelkartet tydeliggjøres nå framtidig grønnstrukturnett sentralt i kommunen. Dette er viktige tiltak for at flere skal finne det attraktivt å bo og etablere seg i by- og tettsteder i Skedsmo. Klimaendringer, fortetting og transformasjon, og tilgang på ny kunnskap har økt bevisstheten om beredskap og sårbarhet. I planforslaget er det gjennomført en full oppdatering av kommunens risikoog sårbarhetsanalyse i samarbeid med berørte myndigheter og anleggseiere. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal alle kommuneplaner konsekvensutredes. Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive de faktorer som kan bli påvirket, og vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I motsetning til for reguleringsplaner, hvor konskekvensutredningen må innhente ny kunnskap, kan den for overordnede planer baseres på kjent kunnskap. Dette er gjennomført bl.a. med bruk av kommunens temakart. Klima Klimaendringer er en av verdens og Norges største utfordringer i årene som kommer. Gjennom Parisavtalen er Norge forpliktet til å bidra til at den globale oppvarmingen begrenses. Det er også satt flere mer spesifikke nasjonale mål som kommunene er forpliktet til å følge opp. Fylkeskommunen vedtok i 2018 følgende mål: Utslipp fra transportsektoren skal reduseres med 20 % innen 2030 Utslipp fra sektorene til stasjonær forbrenning og avfallshåndtering skal reduseres med 80 % innen Kommunestyret vedtok i 2016 Klima- og energihandlingsplan for Skedsmo. det tatt utgangspunkt i utslippsnivået i 1991, og følgende målsettinger er satt: Innen 2020 skal direkte utslipp fra Skedsmosamfunnet reduseres med 35 % Innen 2030 skal direkte utslipp fra Skedsmosamfunnet reduseres med 50 %. Kommuneplanen kan gjennom samfunnsdel og arealdel legge opp til løsninger som bidrar for å nå disse målene, men også andre virkemidler og arenaer må benyttes. F.eks. egner ikke plan- og bygningsloven seg for oppfølging av det fylkeskommunale målet om stasjonær forbrenning og avfallshåndtering. Kommuneplanen har imidlertid et sterkt virkemiddel gjennom arealplanlegging. I Skedsmo står transportsektoren for 75,2 % av klimagassutslippene. Å legge opp til et utbyggingsmønster som ikke 81

83 gjør en avhengig av bil for å gjennomføre daglige gjøremål er derfor et svært viktig virkemiddel for å nå klimamålene. Vi vet også at klimafotavtrykket per innbygger i kompakte byer er langt mindre enn i byer og steder med spredt utbyggingsmønster. Bortimot 100 % av ny bebyggelse i kommuneplanforslaget er plassert innenfor de prioriterte vekstområdene. De første utbyggingstrinnene ligger alle innenfor 1 km fra nærmeste jernbanestasjon og høyfrekventert kollektivrute, de fleste innen 500 m. Et slikt utbyggingsmønster legger opp til at flest mulig kan gå og sykle, samt reise kollektivt. Dette setter kommunen i stand til å nå ambisiøse klimamål. Kommuneplanens satsing på bussens fremkommelighet, kontinuerlig forbedring av gang- og sykkelveinett og en restriktiv parkeringsstrategi bidrar også til lavere bilandel og dermed lavere klimagassutslipp. Naturmiljø Det foreslås å opprette hensynssoner med tilhørende retningslinjer for utvalgte raviner i kommunen. Dersom hensynssonene innføres må de følges opp ovenfor grunneierne med skjøtselsplaner. Hensikten er å sikre ravinene både som landskapstype og leveområde for planter og dyr bedre enn i dag, samtidig som grunneier kan utøve grunneierretten omtrent som før. Inntil områder for bebyggelse og anlegg vil hensynssonene også angi hvor topp kant ravine skal regnes fra, som utgangspunkt for beregning av byggegrenser ved søknad om tiltak. I arealdelen er det lagt inn forslag om mange nye felt for grønnstruktur innenfor eller i tilknytning til området for bebyggelse og anlegg. Bedre juridisk sikring av feltene vil ha betydning for naturmangfoldet med tanke på at de er leveområder for ulike arter, og fungere som spredningskorridorer innenfor de bebygde områdene i kommunen. Kulturmiljø En del av Lillestrøm er tatt inn i Riksantikvarens NB!-register NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Riksantikvaren har kun tatt inn ett område fra Skedsmo i sitt NB!-register, og dette omfatter stasjonsbygningen på Lillestrøm stasjon, «Gamle Lillestrøm» og «Telegrafen» i Storgata, pluss gategrunnen som forbinder delområdene. Tidligere hadde Skedsmo kommune fire enkelthensynssoner i det samme området, men disse er nå foreslått slått sammen til en, og området er utvidet med gategrunn og stasjonsbygningen på Lillestrøm stasjon. Sammensying av de tidligere hensynssonene vurderes å være et hensiktsmessig svar på oppføringen i NB!-registeret. Dette bidrar til at kommunen i større grad settes i stand til å ta vare på dette kulturmiljøet i sin sentrumsutvikling. Mange nye hensynssoner for kulturmiljø og avsetting av områder som er vernet etter kulturminneloven fører til et bedre og sikrere kulturminnevern i dette planforslaget enn i gjeldende plan. Friluftsliv og rekreasjon I arealdelen er turveier og broer regulert i Områdereguleringsplan for Nitelva, som ble vedtatt i 2018, lagt inn. I områdereguleringsplanen ble det blant annet regulert flere lenker med turvei, og en bro over Skjærvagapet, for å bane vei for en framtidig universelt utformet og sammenhengende forbindelse langs Nitelva gjennom hele kommunen. Det vises i denne sammenheng til konsekvensutredningen som ble gjennomført i forbindelse med områdereguleringsplanen for Nitelva. Det er i tillegg lagt inn flere grønne strukturer, de er forbedret gjennom klarere bestemmelser. Friluftsliv og rekreasjon i byen forbedres gjennom økningen i grønnstrukturformål, se figur

84 Landbruk Kommuneplanforslaget medfører ingen kursendring for jordvernet i forhold til kommuneplanrulleringene de siste 20 år. I denne perioden har mye dyrket mark blitt omdisponert til områder for bebyggelse og anlegg. Samlet arealregnskap viser at også dette planforslaget medfører at 83,3 daa tas fra LNFformål og overføres til andre arealformål. Felt / Gnr./Bnr. Gnr 25 bnr 9, Deler av gnr 69 bnr 1 og 3 Fra tidligere formål Til nytt formål Areal LNF formål daa Nåværende boligbebyggelse Framtidig idrettsanlegg IA2, Melbyjordet Felt IA2 Nåværende LNF-formål (29,3 daa) og Framtidig Kombinert formål (18,8 daa) Nåværende LNF-formål og +2,0 Nåværende Samferdsel og teknisk infrastruktur Vei Nåværende LNF-formål +56,2 Idrettsområde, Nordbyjordet -29,3 Felt G5 Nåværende LNF-formål Framtidig grønnstruktur -8,6 Felt GU2 Deler av 21/1 LNF Framtidig grav- og urnelund, felt GU2-2,2 Felt AB4 Nåværende LNF-formål Framtidig Andre typer anlegg -5,4 Felt B10 Fremtidig boligbebyggelse LNF-formål +51,0 Nytt felt B22, Nåværende LNF-formål Framtidig boligformål -87,7 på Solberg Nytt felt B23, Nåværende LNF-formål Framtidig boligformål -56,4 på Ullreng Utvidet felt, Nåværende LNF-formål Framtidig boligformål -2,9 nytt B25 Sum -83,3 Endringene over er omtalt i kapitel 4. Fribergjordet, som er avsatt som nytt idrettsområde lå ikke som LNF-område i gjeldende kommuneplan, og inngår derfor ikke i dette arealregnskapet. Tabellene under viser hvor mye av ulike arealkategorier som omdisponeres i forbindelse med flytting av framtidig idrettsanlegg IA2 fra Melbyjordet til Nordbyjordet. Som del av flyttingen opprettes også et felt G5 for framtidig grønnstruktur på Nordbyjordet. Tabell 1 Arealregnskap for Melbyjordet Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal m2 IA Fulldyrka jord 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 44 - Jorddekt IA Skog 14 - Høy 31 - Bar 44 - Jorddekt 1688 IA Åpen fastmark 11 - Impediment 39 - Ikke tresatt 44 - Jorddekt 1795 IA Skog 11 - Impediment 32 - Lauv 44 - Jorddekt 158 IA Skog 11 - Impediment 31 - Bar 44 - Jorddekt 714 IA Bebygd 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 495 Sum Det foreslås å tilbakeføre ca. 56,2 daa til LNF-formål etter flytting av feltet IA2 på Melbyjordet til Nordbyjordet. 83

85 Tabell 2 Arealregnskap for felt IA2 på Nordbyjordet Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal m2 IA Fulldyrka jord 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 44 - Jorddekt Åpen IA2 fastmark 11 - Impediment 39 - Ikke tresatt 44 - Jorddekt 265 Sum Av tabellen over går det fram at det foreslåtte feltet IA2 på Nordbyjordet, 48,1 daa, medfører omdisponering av dyrket mark. Arealstatus på dyrkamarka er nåværende LNF-område med 29,3 daa, og framtidig kombinert formål med 18,8 daa. Det vil si at omdisponeringen ikke bare berører areal disponert til LNF-formål, men også deler av arealet disponert til kombinerte arealformål på Nordbyjordet. Tabell 3 Arealregnskap for felt G5 lengst nord på Nordbyjordet Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal m2 G Fulldyrka jord 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 44 - Jorddekt 7427 G Åpen fastmark 11 - Impediment 39 - Ikke tresatt 44 - Jorddekt 44 G Skog 14 - Høy 32 - Lauv 44 - Jorddekt 832 G Samferdsel 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 3 G Bebygd 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 287 Sum 8593 Samtidig med flyttingen av felt IA2 fra Melbyjordet til Nordbyjordet foreslås det å sette av en grønnstrukturbuffer på 8,6 daa mellom foreslått idrettsanlegg IA2 på Nordbyjordet og felt for nåværende boligbebyggelse på Solvangen. Arealet disponert til nåværende LNF-formål som omdisponeres på Nordbyjordet, er betydelig lavere enn det som var forutsatt omdisponert på Melbyjordet. Felt IA2 medfører omdisponering av 29,3 daa, mens felt G5 medfører 8,6 daa, totalt 37,9 daa. Flytting av felt IA2 er derfor gunstig med hensyn på jordvern. Felt GU2 grav- og urnelund ved Skedsmo kirke Tabell 4 Arealregnskap for felt GU2 grav- og urnelund ved Skedsmo kirke Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal m Ikke GU Innmarksbeite 98 - Ikke relevant registrert 44 - Jorddekt 692 GU Skog 11 - Impediment 32 - Lauv 44 - Jorddekt 347 GU Fulldyrka jord 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 44 - Jorddekt 1168 Sum 2207 Det er gjennomført vurderinger av behovet for gravplasser i Skedsmo fram mot Med forventet befolkningsvekst er det behov for utvidelse av dagens grav- og urnelund 84

86 Felt AB4 sigevannsanlegg for ROAF Tabell 5 Arealregnskap for felt AB4 Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal AB Samferdsel 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 123 AB Skog 14 - Høy 32 - Lauv 44 - Jorddekt 58 AB Skog 14 - Høy 31 - Bar 44 - Jorddekt 5192 SUM 5373 ROAF har behov for mer areal til å etablere et større renseanlegg for sigevann nederst i ravinen ved Lysverkbakken. Opprinnelig avsatt areal til formålet i felt AB1 har vist seg å ikke være tilstrekkelig til å sikre god nok oppsamling og rensing av sigevann fra deponiet. Det foreslås å omdisponere ca. 5,4 daa fra nåværende LNF-formål til framtidig Andre typer anlegg. Nytt felt B22, på Solberg Tabell 5 Arealregnskap for felt B22 Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal B Innmarksbeite 98 - Ikke relevant 99 - Ikke registrert 44 - Jorddekt 5215 B Skog 14 - Høy 31 - Bar 44 - Jorddekt B Skog 12 - Lav 31 - Bar 43 - Grunnlendt 1812 B Skog 14 - Høy 32 - Lauv 44 - Jorddekt B Bebygd 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 500 B Fulldyrka jord 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 44 - Jorddekt B Åpen fastmark 14 - Høy 39 - Ikke tresatt 44 - Jorddekt 4385 B Åpen fastmark 11 - Impediment 39 - Ikke tresatt 44 - Jorddekt 4714 SUM Nytt felt B23, på Ullreng Tabell 5 Arealregnskap for utvidelse av felt B23 Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal B23 23 Innmarksbeite 98 - Ikke relevant 99 - Ikke registrert 44 - Jorddekt B23 30 Skog 14 - Høy 33 - Blanding 44 - Jorddekt 2330 B23 30 Skog 11 - Impediment 32 - Lauv 44 - Jorddekt 1434 B23 12 Samferdsel 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 683 B23 30 Skog 14 - Høy 32 - Lauv 44 - Jorddekt 2820 B23 11 Bebygd 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 987 B Fulldyrka jord 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 44 - Jorddekt B23 81 Ferskvann 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 627 B Åpen fastmark 11 - Impediment 39 - Ikke tresatt 44 - Jorddekt 4233 SUM Utvidet felt, nytt B25 Tabell 5 Arealregnskap for utvidelse av felt B25 Område Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold Areal B25 (kun 11 - Bebygd 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 98 - Ikke relevant 2989 utvidelse) 85

87 Konklusjon landbruk Planforslaget innebærer en netto overføring av 83,3 daa LNF-formål til annet arealformål. Barn og unge En viktig endring kommuneplanens arealdel er en sterkere fremheving av grønnstruktur, plasser og torg i Lillestrøm. Dette er ventet å styrke kommunens satsning på å etablere flere og mer attraktive møteplasser for alle aldersgrupper, herunder barn og unge. Planforslaget inneholder flere nye planbestemmelser med strengere krav til etablering av privat og felles uteoppholdsareal. Endringene har som mål å sikre at arealene som avsettes blir større og av bedre kvalitet, og derigjennom bedre egnet for barns lek og opphold. Vi ønsker at barnefamilier skal finne det attraktivt å etablere seg i bybebyggelse, og da må byen utformes slik at den tilfredsstiller barns behov. Dette er Nye idrettsanlegg på Skjetten (Nordbyjordet) og Skedsmokorset (Fribergjordet) vil bidra til å gi større bredde i idrettstilbudet og bedre kapasitet totalt sett. Dette vil gi positive tilbud til flere barn. Idrettsanlegget på Nordbyjordet vil ligge mye mer sentralt for store befolkningsgrupper, og barn og unge kan i større grad enn for Melbyjordet selv sykle og gå til idrettsanlegget. Anlegget ligger også nær et godt kollektivtilbud. En ny skole i Skjærvaveien vil understøtte en betydelig forventet boligbygging i Sagdalenområdet, hvor det forventes tilflytting av mange barnefamilier. For disse vil skolen være en nærmiljøressurs sammen med friområdene i Skjærvagapet og i Sagdalen. Skoleområdet vil samtidig bidra til å bygge ned den fysiske barrieren mellom Skjærvaveien og de elvenære arealene til Nitelva. Styrking av skolestrukturen i området vil også gi kommunen større fleksibilitet over tid med hensyn på skoletilbudet, ved at skolen kan brukes av barn både fra Sagdalen, Volla og deler av Skjetten. Kravene til tilgjengelighet er i stor grad forskriftsfestet gjennom den nasjonale Byggteknisk Forskrift (TEK). Kravene om at mange typer opparbeidet uteareal skal være universelt utformet følger av TEK 8-2. At gang- og sykkelveinettet skal være det, følger av kommunens vei- og gatenorm og Statens Vegvesens håndbok V129 om Universell utforming av veger og gater. Endringene i arealplankartet har dermed ingen betydning for i hvilken grad framtidige uteområder og framtidig gang- og sykkelveinett blir universelt utformet. Samlet sett antas endringene i kommuneplanen å ha marginal betydning for tilgjengelighet til alle for uteoppholdsareal og gang- og sykkelveier. Den lille endringen som er, er i positiv retning. Universelt utformede områder er gode for både barn og eldre, men som regel også for alle innbyggere. Det viktigste grepet i kriminalitetsforebygging i barns oppvekstområder er formelle krav til kvalitet i det fysiske miljø, særlig i sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen. Konkret innebærer det planbestemmelser om utformingskrav og krav til funksjonsblanding. Boliger i sentrum skaper grunnlag for aktivitet hele døgnet, og gir mindre rom for uønsket virksomhet og kriminalitet. Høy standard i det fysiske miljø hever også terskelen for å begå hærverk og kriminalitet. Trafikale konsekvenser Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Kommunen har gjennom flere år jobbet med trafikkberegninger for å se på hvordan transportbehovet og trafikkarbeidet kan forventes å endre seg ved utvikling etter kommunens planer. Samferdselsstrategien for Skedsmo sier blant annet at transportbehovet skal gjøres så lite som mulig, og man skal påvirke reisemiddelvalg bort fra personbil. I tillegg har 0-vekstmålet for personbiltransport blitt en viktig forutsetning i kommuneplanarbeidet, sammen med krav om å avsette et prioritert vekstområde. 86

88 Samferdselsanalysen for Skedsmo ble utarbeidet før kommuneplan , og den viste at utvikling etter gjeldende arealutviklingsstrategi ville gi mindre trafikkarbeid enn en trendutvikling preget av spredt vekst i Skedsmo. Innføringen av det prioriterte vekstområdet i Skedsmo (jf Regional plan for areal og transport, RATP) er i stor grad i tråd med denne arealutviklingsstrategien, men representerer en viss innstramming da enkelte felt (bl.a. boligfelt på Skjetten) foreslås tatt ut i denne kommuneplanrevideringen. Slike endringer vil bidra til å trekke økningen i fremtidig transportbehov ned. Samferdselsanalysen viste allikevel at det vil være en stor utfordring å endre reisemiddelfordelingen betydelig, noe som er nødvendig dersom kommunen skal ha sterk vekst. I perioden frem til kommuneplanrevidering har det derfor vært jobbet med Veg- og gatebruksplan for Lillestrøm og Samferdselsplan for Skedsmo, der hovedformålet har vært å finne og prioritere tiltak som sikrer fremkommelighet for kollektivtransport, gående og syklende. Fremkommelighet for disse trafikantgruppene skal prioriteres for å legge til rette for en betydelig endring av reisemiddelfordeling fra personbil til grønne reisemiddel. I kommuneplan foreslås det å legge inn prioriterte hovedtraséer for kollektivtransport og gang- og sykkelvegnett i plankartet. For kollektivtrafikk er det fokusert på aksen mellom Hvam/Kjeller, Lillestrøm og Strømmen. Plangrepet gir grunnlag for å starte planlegging av kollektivfelt på strekninger med kødannelse, noe som kan bedre kollektivtransportens konkurransekraft mot personbil. Hovedtrasé for gang- og sykkelvegnett peker ut strekninger det skal satses på i og rundt Lillestrøm. Dette nettet planlegges i større grad som separat system, noe som gir bedre fremkommelighet og sikkerhet for både gående og syklende. Kommuneplanrevisjonen omfatter en parkeringsstrategi for Skedsmo. Denne er utarbeidet med grunnlag i RATP og veileder for parkeringspolitikk fra TØI. Strategien og andre føringer i kommuneplanarbeidet medfører at det foreslås å redusere parkeringsnormen i kommuneplanen betydelig. Redusert parkeringsdekning vil bidra til å redusere trafikkveksten. I forslag til kommuneplan er ny veg på Nordbyjordet og ny Leirsundvei forslått tatt ut. Dette er vegprosjekt som kunne bidra til å øke trafikkveksten i kommunen. Grepet med å ta ut disse vegtiltakene gir imidlertid ikke i seg selv reduksjon i transportbehovet, og det bør vurderes alternative tiltak i området rettet mot kollektivreisende, gående og syklende. Figur 38 Bussens fremkommelighet er viktig i kommende kommuneplanperiode 87

89 Attraktivitet Kommunens hovedmål er at Skedsmo skal være en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommune. Et slikt mål representerer et høyt ambisjonsnivå. Planforslaget søker et stykke på vei å svare på noen av de utfordringene som finnes når det gjelder attraktivitet. Attraktivt bosted innebærer bl.a. god boligkvalitet, tilgang til tilstrekkelig privat, halvprivat og offentlig uteområde, god bykvalitet med spennende byliv og mange gode offentlige rom, god arkitektur, samt trygge gang- og sykkelløsninger og fravær av forurensende og støyende trafikk. Det er i Lillestrøm og Strømmen de fleste boligene vil bli bygget fremover. Alle arealformål med boligformål er gjennomgått og supplert med krav til uteareal, for å sikre god boligkvalitet. Videre er det gitt endrede høydebestemmelser for å sikre lys og sol på både privat og offentlig uteareal. Fortsatt er det et stykke igjen når det gjelder størrelse og kvalitet på de grønne og offentlige områdene som finnes. Flere parker er i liten grad opparbeidet og har lav kvalitet. Byer og steder som oppnår bymiljøpris etc. har i større grad investert i offentlige rom. Planbestemmelsene har lagt til rette for at slik kvalitet kan kreves, men dette er også i stor grad et spørsmål om finansiering. Barnefamilier flytter i liten grad til sentrumsområdene. Det er få lekeplasser i disse områdene, og få aktivitetsområder som balløkker og områder for ulike uorganiserte uteaktiviteter. Lillestrøm har ingen stor offentlig lekeplass i sentrum slik mange andre byer har, dette ville aktivisert barn i større grad enn i dag, og gitt høyere attraktivitet. I dette planforslaget er det imidlertid lagt inn en forsterket grønnstruktur, som vil være et positivt bidrag for byens innbyggere og besøkende. Figur 39 Parker som Birkelunden er attraktive innslag i bymiljøet, og større lekeparker som i Drammen park drar mennesker og aktivitet til byen Det er ved reguleringsplanforslag lagt inn krav om en stedsanalyse som skal gjøre rede for en grundig vurdering av stedet og den aktuelle eiendommen før oppstartsmøtet. Dette vil kunne gi en bedre tilpasning til eksisterende forhold og knytte planområdet bedre til omgivelsene. Angående høyder er 3-6 etasjer normen i felt avsatt til sentrumsformål. For visse felt er etasjeantall nærmere fastsatt i Her er det nå definert konkret hvilke felter som kan bygges høyere enn normen. Dette vil kunne styre hvor bebyggelsen kan være høyere enn normen slik at man ikke får høy bebyggelse i alle kvartaler nær stasjonen og dermed skyggelegger viktige byrom eller naboeiendommer. Feltene der det kan bygges høyere enn normen er vurdert til å ligge sentralt og ikke å gi vesentlig reduserte solforhold på naboeiendommer eller viktige byrom. Dette vil gi bedre kvalitet i byrommene der folk skal møtes. For å få åpne og aktive fasader på gateplan skal det være innganger for minst hver 20.meter og glass som hovedmateriale i minst 80% av fasaden. Dette vil sikre aktivitet på gateplan. 88