NOTAT OM SENSURERINGEN AV BESVARELSER TIL EKSAMEN I PSYC4301. Følgende kontekstuelle forhold bør tas i betraktning ved sensureringen:

Transkript

1 NOTAT OM SENSURERINGEN AV BESVARELSER TIL EKSAMEN I PSYC4301 GENERELL SENSORVEILEDNING Følgende kontekstuelle forhold bør tas i betraktning ved sensureringen: - Dette er det semesteret da studentene møter kliniske problemstillinger første gang. De fleste har ingen praksis bak seg. - Dette er en skoleeksamen der flere oppgaver skal besvares, derfor må man regne med at framstilling, språk, drøftingsform og korrekt referansebruk påvirkes av dette (sammenlignet med en hjemmeeksamen). - Det pensum som er oppgitt setter begrensninger for hva kandidaten adresserer selv om det ikke er noe til hinder for at studentene også kan trekke inn psykologisk kunnskap fra andre emner i profesjonsstudiet. I karaktersettingen vektlegges det at 1. Studenten referer til de mest sentrale tenkemåter som er å finne i pensum relatert til oppgaven 2. At studenten framstiller dette på en slik måte at det vitner om forståelse for aktuelle tenkemåter og problemstillinger, både teoretisk og gjerne ved enkel bruk av eksempler 3. At problemstillinger drøftes når oppgaven inviterer til dette ikke bare refereres 4. At framstillingen er rimelig ordnet og oversiktlig i et forståelig språk SPESIFIKKE RETNINGSLINJER KNYTTET TIL OPPPGAVER GITT HØST 2018 (uformelle holdepunkter for sensorene) Oppgave 1. Kvalitativ og kvantitativ tilnærming til behandlingsforskning. Diskuter muligheter og begrensninger ved begge forskningsperspektiver i forståelsen av psykoterapi. Dette er en oppgavetekst som er gitt tidligere. Studentene har godt grunnlag for å besvare oppgaven, både ut fra pensum og deler av forelesningsrekken. Relevante kilder i pensum er f.eks. de oppgitte kapitlene i Lambert, M. J. (Red.) (2013). Bergin and Garfield s Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. (6th. Edition), i tillegg til de resterende artiklene og bokkapitlene i første del av pensumlisten, f.eks kapitler i boken Psykoterapeuten og God Psykoterapi. Det forventes at studenten redegjør for kjennetegn ved både en kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming. For eksempel: Kvalitativ tilnærming: Resultatene gis et språklig uttrykk, egnet til å studere fenomener i sin naturlige kontekst (konteksten kan være sosial, diskursiv, kulturell, relasjonell etc), prosess, mening, opplevelse, med vekt på forståelse

2 framfor forklaring, etc. Kvantitativ tilnærming: Resultatene gis et tallmessig uttrykk, vekt på aggregering og gjennomsnittsmål, egnet til f.eks å studere forhold mellom variabler, etc. Det er positivt hvis kandidaten redegjør for ulike måter å evaluere kvalitet på i de ulike tilnærmingene. Studenten kan med fordel komme inn på ulike måter å forstå begreper og kriterier som reliabilitet, validitet, pålitelighet, gjennomsiktighet, inkludert ulike kriterier for seleksjon og generaliserbarhet (selv om dette ikke er en ren metodeoppgave, men skal knyttes til forståelsen av psykoterapi). Relevansen av epistemologi (erkjennelsesteori, spørsmålet om hvordan vi vet det vi vet) kan med fordel nevnes og redegjøres for. Dette er stoff som er dekket i pensum (f.eks McLeod, 2013, kap 3 i Handbook of Psychotherapy and Behavior Change) og dessuten behandlet i første del av forelesningsrekken. Epistemologi og filosofiske tradisjoner som kvalitativ forskning typisk drar veksler på er fenomenologi, hermeneutikk, språkfilosofi (diskursiv og narrativ epistemologi) og konstruktivisme, mens kvantitativ forskning i stor grad hviler på det naturvitenskapelige paradigmet. Det kan være relevant å behandle spørsmålet om evidensbasert behandling, herunder debatten om gyldigheten av og begrensningene ved RCT-designs, og f.eks. Bruce Wampolds redegjørelse for medisinmodellen versus den kontekstuelle modellen. Disse diskusjonene i psykoterapiforskningslitteraturen har hatt stor betydning for feltet de siste 20 årene, og har blant annet ført til økt oppmerksomhet på ulike former for forskningsdesign i psykoterapiforskningen, tydeliggjort i den amerikanske psykologforeningen, APAs (og NPFs), prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Dette er f.eks. dekket i Rønnestad (2008), «Evidensbasert praksis i psykologi», på pensum. Debatten omhandler blant annet hvordan ulike forskningsdesign åpner opp for ulike forskningsspørsmål og svar (og fremmer dermed viktigheten av et tilfang av ulike perspektiver/forskningsmetodologi). Dette er et sentralt poeng som studenten (via evidensdebatten eller ikke) bør demonstrere en forståelse for. F.eks.: kliniske eksperimenter (som ved RCT-designs) kan være egnet til å studere mer eller mindre komplekse sammenhenger mellom variabler, inkludert effekt av behandling (kausalitet, selv om dette begrepet alltid kan diskuteres og det forventer vi ikke av studentene på dette nivået). Kvalitative tilnærminger kan på sin side gi økt forståelse for prosesser med en større kompleksitet av kontekstuelle variabler, og kan være egnet til å studere/favne fenomener som mening og opplevelse. Dette er bare to eksempler. Det er et stort pluss hvis studenten klarer å framstille disse forskjellene på en ikke altfor overflatisk måte, men formidler forståelse for at både kvalitativ og kvantitativ tilnærming kan anvendes innenfor mange av de samme områdene. F.eks. effekt av behandling kan studeres på mange måter (ikke utelukkende ved kvantitativ tilnærming). Likeledes, prosessforskning er ikke forbeholdt kvalitativ forskning, men kan godt studeres ved f.eks. kvantitative mikroprosessanalyser. Oppgave 2. Drøft arbeidsalliansens / den terapeutiske relasjonens betydning for det terapeutiske resultatet

3 Aktuelle navn vedrørende teori og relevant empiri: Bordin, Horvath, Norcross, Lambert, Wampold, men også Rogers og Freud. Konseptuelt: Kandidaten bør plassere begrepet arbeidsallianse i forhold til det videre begrepet om den terapeutiske relasjon. Dette kan for eksempel gjøres ved en kort redegjørelse for relasjonsbegrepet i psykoterapihistorien (gjerne med referanse til Freud og Rogers), for så å presisere at arbeidsalliansen er en spesifikk operasjonalisering av relasjonen/samarbeidsforholdet mellom T og K (aktuelle navn er Greenson og Bordin). Kandidaten bør definere/vise kjennskap til arbeidsalliansen slik denne er utformet i Bordins trekomponentmodell bestående av aspektene bånd, oppgaver og mål. Det er denne modellen/forståelsen som ligger til grunn for de fleste av studiene av alliansens effekt i psykoterapiforskningslitteraturen (operasjonalisert gjennom f.eks alliansemålet Working Alliance Inventory (WAI)). Kandidaten bør vise forståelse for at arbeidsalliansen uttrykker K og Ts opplevde samarbeid om det arbeidet som skal gjøres, og at begrepet er panteoretisk. Empirisk: Kandidaten bør redegjøre for sentrale funn om forholdet mellom arbeidsalliansen og utfallet av terapi (gjennomgående funn: moderat, stabil og robust sammenheng mellom allianse og utfall). Aktuelle problemstillinger som kandidaten premieres for å drøfte: Kausalitet: Hvilken retning går virkningen? Påvirkes alliansen av allerede inntruffet effekt av arbeidet, eller er det motsatt, alliansen som bidrar til effekten av arbeidet og dermed utfallet? Har alliansen en selvstendig effekt på utfallet? Herunder kan kandidaten også bringe inn modererende og medierende variabler (har man funnet at noen faktorer modererer alliansens effekt, medieres eller medierer alliansen effekten av andre variabler?). Kandidaten kan også drøfte metodeutfordringer, f.eks problemer ved å undersøke fenomenet ved bruk av eksperimentelle design. Forståelse av begrepet/fenomenets plass i forhold til andre sentrale begreper: Kandidaten premieres for å drøfte forholdet mellom arbeidsalliansen og de terapeutiske tradisjonene/modellene. For eksempel, alliansens betydning er demonstrert på tvers av alle de etablerte terapimodellene, selv om terapitradisjonene i varierende grad vektlegger relasjonen som det grunnleggende endringsmediet. Hvordan kan dette ha seg? Kandidaten premieres for å sette arbeidsalliansen inn i en større kontekst av fellesfaktorer, teknikk og teori (f.eks redegjøre for Goldfrieds inndeling av ulike abstraksjonsnivåer). Terapeutens og pasientens bidrag. Hva viser forskningen om terapeutens og pasientens bidrag til alliansen? Kandidaten premieres for eksempel å trekke inn terapeutvariabelen/terapeuteffekten, og se denne i sammenheng med alliansen. Kandidaten premieres generelt for å vise forståelse for kompleksiteten, både når det gjelder empiriske funn og forståelsen av hvordan de ulike faktorene henger sammen (for eksempel hvordan man kan forstå forholdet mellom alliansen, terapeuteffekten, teknikk og

4 fellesfaktorer). Det er bonusgivende hvis kandidaten i tillegg uttrykker forståelse for at problemstillingene vil kunne belyses og besvares forskjellig fra ulike perspektiver (for eksempel avhengig av om man vektlegger spesifisitet eller det som går på tvers av ulike terapiteorier). Oppgave 3. Beskriv og sammenlign problemforståelse og endringsmekanismer i de to terapitradisjonene psykodynamisk og kognitiv atferdsorientert terapi Dette er også en oppgavetekst som er gitt tidligere (i litt ulike varianter), og med god dekning i både pensum og gjennom forelesninger. Det forventes at studenten redegjør for begge tradisjonene, inkludert særtrekk og likheter i de grunnleggende endringsmekanismene modellene foreskriver. Psykodynamisk: Det forventes at kandidaten kort redegjør for/definerer hva som kjennetegner dynamisk psykopatologiforståelse: (1)Teori: Forankring i Freud; psykodynamisk patologiforståelse (konflikt mellom ulike strukturer (id, ego, superego); konflikt versus mangelpatologi; evt. andre retninger innen DT, som selvpsykologi. Andre aktuelle momenter: Det ubevisste; forsvarsmekanismer; overføring/motoverføring, objektrepresentasjoner; selvobjekter (mye stoff dekkes i de 202 pensumsidene i Mitchell og Black). Noen hovedpoenger vedrørende konflikt- og mangelpatologi: Tradisjonelt tenkte man seg psykopatologi som et uttrykk for inter- eller intrasystemisk konflikt. Et eksempel på det første kan være konflikt mellom ønsker og idealer. Et eksempel på det andre kan være en konflikt mellom ulike ønsker, noe som kan komme til uttrykk i ambivalens. I mer moderne psykoanalytisk psykopatologiforståelse, som begynte med objektrelasjonsteori og selvpsykologi ble man også opptatt av skjevutvikling på grunn av relasjonstraumer og empatisvikt. Killingmo introduserer mangelpatologi som et samlende begrep for slik skjevutvikling, som kommer til uttrykk i for eksempel diffus selvopplevelse, affektlabilitet, narsissistisk raseri, krenkbarhet og primitivt forsvar som splitting og projektiv identifikasjon Ulike momenter det bør premieres for (som det ikke er forventet at alle kan): 1) Det redegjøres for hvordan konfliktpatologi innebærer en strukturell differensiering i personlighetsorganiseringen, og at mangelpatologi innebærer et fravær av primær intensjonalitet, dvs. evnen til å oppleve egne ønsker, intensjoner osv. som sine egne og til å oppleve at disse (for eksempel aggressive impulser) kan komme i konflikt for eksempel med personens ønskede selvbilde. 2) Kandidater som viser at de forstår at skillet mellom konflikt/ mangel ikke dreier seg om et enten/ eller premieres for dette. Det vil alltid være spor av mangelpatologi i konfliktpatologi og tilsvarende andre veien.

5 3) Det bør premieres dersom kandidaten (kort) diskuterer at psykopatologi forstås dimensjonalt, samt at konflikt/ mangel foreligger i normalpsykologiske fenomener. (2) Endringsmål ved en psykodynamisk terapi: autonomi, økt selvopplevelse/selvforståelse (identitet og selvfølelse), evt. om forståelsen av nøytralitet (avansert poeng). (3) Intervensjoner/terapeutiske implikasjoner: Eksempler som tolkning, påpekning av forsvar; bekreftelse er teknikker som antas å virke gjennom økt innsikt i ubevisste mønstre eller interpersonlige mønstre ( gjøre det ubevisste bevisst ), avreagering/katarsis; internalisering av selvobjekter, oppmykning av forsvar; mildne superego, økt selvforståelse (noen eller alle av disse endringsprinsippene beskrives/forklares). Kandidaten kan si noe om hvordan konflikt- og mangelpatologi har ulike kliniske uttrykk, gjerne i overføringen. Kandidaten kan også redegjøre for tolkning og bekreftelse. Ved konfliktpatologi handler den terapeutiske oppgaven primært om å finne ut og avdekke skjult mening (tolkning). Ved mangelpatologi dreier det seg i større grad om å etablere mening (bekreftelse). Det er et pluss om ulike elementer ved bekreftelse nevnes. Kognitiv atferdsorientert terapitradisjon (CBT) (klippet inn og revidert fra tidligere sensorveiledninger): Det forventes at kandidaten definerer begrepet kognitiv atferdsterapi (kognitiv atferdsterapi som en syntese av atferdsterapi og klassisk kognitiv terapi; Beck og Ellis kan nevnes). Kandidaten bør demonstrere forståelse for tradisjonens teori om hvordan problemer oppstår og opprettholdes, samt endringsmekanismer: F.eks: Læringspsykologi/atferdspsykologi; stimulus-respons; betingingsmekanismer; eksponering og ekstinksjon (mekanismer som habituering). ABC-modellen (gjensidig påvirkning mellom kognisjoner, emosjoner og handlemåter/atferd). Endringsprinsipper og intervensjoner: F.eks eksponeringsøvelser som fungerer gjennom endringsmekanismene habituering og ekstinksjon; kartlegging og utfordring av dysfunksjonelle automatiske tanker og underliggende skjemaer (Young), utprøving av empirisk holdbarhet med mål om å erstatte negative automatiske tanker med mer hensiktsmessige tanker som igjen vil endre symptomer/emosjoner (antatt endringsmekanisme). Stikkord for konkrete intervensjoner: kasusformulering, kartlegging, sokratisk utspørring, atferdseksperimenter, hjemmelekser, angstgradering, eksponering. Kandidaten bør vise til ulike retninger i CBT (andre- og tredjebølge). Eksempler på modeller som utgjør tredjebølgen: Meta-kognitiv terapi, DBT, ACT, CFT, mindfulnessorienterte terapiformer. Det er også i denne forbindelse et stort pluss hvis kandidaten ser likheter mellom humanistisk/eksistensielle terapiformer og tredjebølge kognitiv atferdsterapi i betoningen av å endre forholdet og funksjonen til en tanke/opplevelse heller enn å endre selve innholdet. Aksept, forståelse, forsoning og ikke-aktivistisk holdning går igjen i begge tradisjonene. Dette kan eksemplifiseres ved mindfulness, oppmerksomt nærvær (tilstedeværelse), som har fått et stort nedslagsfelt, og er inkorporert i nyere kognitiv terapi,

6 som f.eks dialektisk atferdsterapi (DBT), ACT, Compassion focused therapy (CFT), metakognitiv terapi. Forskjeller og likheter kan for øvrig diskuteres på ulike nivåer. Det premieres hvis kandidaten i tillegg viser en forståelse for de ulike abstraksjonsnivåene som teknikk, generelle endringsprinsipper og terapeutisk teori (Goldfried 1980, 2009), og diskuterer hvordan tilsynelatende likheter og forskjeller kan gi seg forskjellige uttrykk på de ulike nivåene. Det er også en styrke om kandidaten trekker inn fellesfaktorer, uten at det er naturlig at de går i dybden på dette. Oppgave 4. Drøft fordeler og ulemper ved bruk av diagnoser i psykologisk behandling Denne oppgaveteksten er også tidligere. Kandidaten bør kunne redegjøre for begrepet psykiatriske diagnoser, og kanskje også noe mer allment om klassifiseringssystemer for diagnoser. Relevante argumenter til drøfting: - Kandidaten kan drøfte om psykiatriske diagnoser synes å peke mot spesifikke psykologiske tilnærminger eller ikke, altså om diagnosene gir gode indikasjoner for behandling (og om hun/han vet noe om dette, kan også bruk av psykofarmaka basert på diagnoser adresseres). - Noe som noen ganger fremholdes som en fordel er at diagnosene forenkler samtaler mellom fagfolk som er involvert i saken, og at diagnosen kan hjelpe en klient til å få et avklaret forhold til hva som feiler han/henne. - På den kritiske siden kan det anføres at diagnoser er et språklig kategoriseringssystem som retter fokus mot individet som bærer av en sykdomstilstand, og at oppmerksomheten derfor lett kan ledes vekk fra sosial kontekst, samhandling med betydningsfulle andre og materielle forhold. - En kandidat kan selvsagt også anlegge en kritisk vinkling til hvordan psykiatriske diagnoser ikke bare brukes for å peke i retning av psykologisk og medisinsk intervensjon, men at de også benyttes for andre formål, blant annet for å måle produksjon i helseforetak, innvilge rettigheter og økonomisk støtte til klienter og at de kan gi føringer for rettslige beslutninger. Sentralt for behandlingsspørsmålet er om dette også påvirker hva slags diagnoser som blir stilt. Dette er bare eksempler. Da den tidligere ble gitt, var kandidatene kreative og selvstendige i sine besvarelser.