Psykoterapiforskning: Den terapeutiske relasjon og terapeutens bidrag i psykoterapi. HELENE A. NISSEN-LIE Psykolog/PhD Gaustad 17.
|
|
- Severin Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykoterapiforskning: Den terapeutiske relasjon og terapeutens bidrag i psykoterapi HELENE A. NISSEN-LIE Psykolog/PhD Gaustad 17. juni 2014
2 Psykoterapiforskning Psykoterapi kan beskrives med Bruce Wampolds (2001) ord som: Usedvanlig effektivt! (Lambert & Ogles; Roth & Fonagy) Dodo bird-dommen: «Alle har vunnet og alle må få premie!» (om de terapeutiske metoder) Debatten om spesifikke faktorer versus fellesfaktorer
3 Fellesfaktorer Effekten av psykoterapi forklares best av fellesfaktorene, ikke av de spesifikke teknikkene som tilhører ulike terapeutiske skoleretninger (Wampold, 2001; 2014), men det er egentlig et kunstig skille. Fellesfaktorer: Den terapeutiske relasjon (inkl. arbeidsalliansen) Tro, håp, forventninger Klientegenskaper (tilknytningsstil, motstand) Terapeuteffekten/terapeutfaktorer Felles endringsmekanismer (mentalisering; korrigerende emosjonelle erfaringer, i vid forstand: eksponering)
4 Definisjon Den terapeutiske relasjon Relasjonen omfatter følelser og holdninger som terapeuten og klienten har overfor hverandre og hvordan disse kommer til uttrykk mellom dem (Gelso & Carter, 1985; 1994). Arbeidsalliansen Enighet om oppgaver og mål for behandlingen, og kvaliteten på det emosjonelle båndet mellom pasient og terapeut (Bordin)
5 Definisjoner terapeutiske teknikker Teknikk kan forstås som et definert redskap eller en metode som blir brukt av en terapeut for å fremme effektiv terapi eller positiv endring hos klienten (Harper & Bruce-Sanford 1989) OG Teknikker er intervensjoner som blir brukt av terapeuten med den hensikt å fremme endring hos pasienten, i tillegg til de teoretisk foreskrevne roller og rammer som er satt for terapeuten og pasienten, og som vil variere med den teoretiske modell (Gelso & Hayes, 1998).
6 Den terapeutiske relasjon Betydningen av relasjoner for menneskets eksistens, personlighet og utvikling Personer som har psykiske helseplager har ofte problemer i relasjon til andre (Nb! Personlighetsforstyrrelser) Utprøving i relasjonen til behandler eller miljøpersonale Den terapeutiske relasjon: Et sosialt/relasjonelt mikrokosmos (Yalom)
7 Betydningen av non-verbal kommunikasjon Når barnet ser morens ansikt, ser det seg selv i det (Winnicot, 1967) Gjelder også for pasient-helsepersonell relasjonen Legens ansikt: et speilbilde av pasientens suicidale intensjoner (Heller & Haynal, 1997, gjengitt av Schibbye, 2014): Intervju innen 3 dager etter suicidforsøk; 59 pasienter, 1 psykiater Legens ansiktsuttrykk på video predikerte hvem som ville forsøke nytt suicid (8 av 10), mens kartleggingsskjemaer/legens skriftlige vurderinger, og pasientens ansiktsuttrykk ikke gjorde det Betydningen av ubevisst kommunikasjon
8 Terapeutens bidrag I stedet for Dodo Bird dommen : «Noen terapeuter vinner, og noen ikke, uavhengig av hvilken metode de bruker?» (Nissen-Lie, Monsen, & Rønnestad, 2010) Terapeuteffekten nuller ut metodeeffekten
9 Terapeuten som subjekt: Tradisjonell psykoanalyse og nøytralitetsbegrepet Sigmund Freud: «Jeg kan ikke empatisk nok anbefale mine kollegaer å ha som rollemodell i psykoanalytisk behandling kirurgen som legger alle sine følelser til side, og konsentrerer seg om én eneste oppgave; å utføre operasjonen så kompetent som mulig» (min oversettelse). men også: «Vi har lagt merke til at enhver psykoanalytikers prestasjon blir begrenset av hva hans egne komplekser og motstand tillater ham å se.... Psykoanalytikeren bør (utøve) sin praksis med selvanalyse og utvikle denne konstant mens han observerer sine pasienter» (Freud, 1910, min oversettelse).
10 Det er faktisk bortimot ubetydelig hva slags teknikker [terapeuten] bruker, for poenget er ikke teknikken men personen som bruker teknikken Doktorens personlighet og holdning er ytterst viktig (Jung, 1934/1964)
11 Historisk utvikling Historisk: Vektlegging av de terapeutiske teknikker heller enn den terapeutiske relasjon i både psykoanalytisk og kognitiv-atferdsterapi (Gelso & Hayes, 2007) Terapeuten som subjekt/intersubjektivitet «Uniformitetsmyten» om terapeuter (Kiesler, 1966) «Medisinmetaforen»
12 Kort historikk Carl Rogers (1957): Betydningen av at terapeuter møter sine pasienter med empati, aktelse, og ekthet (kongruens) Hans Strupp (1958): «Terapeuten selv, hans bakgrunn, holdninger, opplevelser og personlighet må legges under mikroskopet for grundige undersøkelser hvis vi skal få valid kunnskap om hvordan behandle mentale problemer» (min oversettelse) Men psykoterapiforskningen har vært mest opptatt av (forskjeller mellom) terapeutiske metoder; pasientfaktorer og fellesfaktorer
13 Psykoterapeuten er en kompleks variabel sammensatt av ulike karakteristika og potensiale for et mangfold av intervensjoner. Det er vanskelig å fange inn terapeutens person, fordi han eller hun er mer enn summen av sine individuelle karakteristika og tilbøyeligheter. Harry Stack Sullivan
14 Terapeuteffekten: Crits-Christoph & Mintz (1991): 9 % (tilsvarer en effektstørrelse d = 0.6) Wampold & Brown (2005): naturalistiske studier: 5-8 % Kraus et al. (2011): Store forskjeller mellom terapeuter, men henger også sammen med type klientproblematikk Lutz et al. (2007): 17 % av terapeutisk endring kan tilskrives terapeutene Nissen-Lie med flere (2010; 2013): 17 % i tidlig allianse; 21% av endring i interpersonlige problemer; 28 % av GAF og 4% av endring i symptombelastning Sandell med flere (2007): Halvparten av all endring som i det hele tatt kan tilskrives terapien kan attribueres til terapeuten (terapeutforskjeller)
15 Terapeutfaktorer: Studiet av ulike terapeutfaktorer representerer den neste forskningsfronten i dagens psykoterapiforskning (Miller, Hubble, Duncan & Wampold, 2010)
16 Terapeutfaktorer Objektive sider Krysssituasjonelle trekk - Alder - Kjønn - Etnisitet - Personlighet og mestringsstil -Emosjonell velvære -Generelle verdier, holdninger - Profesjonell bakgrunn - Terapeutiske intervensjoner - Relasjonell stil som terapeut -Reaksjoner overfor pasienter - Mestringsstil som terapeut Terapispesifikke tilstander Subjektive sider Beutler et al. (2004)
17 Terapeutegenskaper Kjønn, alder, erfaring, teoretisk orientering (Beutler et al., 2004; Hersoug, 2001;2009) Terapeutens selvbilde - Vanderbilt studiene (Henry et al. 1986; 1990) Terapeutens tilknytningsmønster (Shauenburg et al., 2010) Relasjonell kompetanse (emosjonell intelligens; interpersonlig stil; mindfulness, mentaliseringskapasitet) Negativ emosjonalitet i terapitimene Wolf & Hayes (2009) Heinonen et al. (2012): Samspill mellom terapitype og terapeutegenskaper
18 Er terapeuteffekten global eller domenespesifikk? Evidens for at noen terapeuter generelt får til stor endring hos et bredt spekter av pasienter, og et lite mindretall får til lite eller ingen endring med alle sine pasienter (Okiishi et al., 2003; Wampold & Brown, 2005) Samtidig finnes også evidens for at terapeuteffekten er domenespesifikk (dvs avhengig av sider ved klienten som diagnose, type problematikk) (Kraus med flere, 2011).
19 Utfordringer Vi har langt fra tilstrekkelig kunnskap om hva som skiller dyktige og mindre dyktige terapeuter Vi må designe nye studier med den hensikt å studere terapeutforskjeller (mange nok terapeuter, mange nok klienter pr terapeut) Vi må også studere innom-terapeut-forskjeller (som tross alt er størst); det at noen terapeuter får til mye endring hos noen pasienter og lite eller forverring med andre (kan forklares av kvaliteter ved pasientene og ved pasient-terapeut dyaden (= samspillet)
20 Terapeuters selvforståelse Psykoterapeuters selv-forståelse: Innvirkning på prosess og utfall av psykoterapi (Nissen-Lie, 2011) Samarbeid mellom Norsk Multisenter Studie for Prosess og Utfall i Psykoterapi (Havik, Monsen og medarbeidere) og the International Study of the Development of Psychotherapists (Orlinsky & Rønnestad) Spørreskjemaet DPCCQ (Development of Psychotherapist Common Core Questionnaire)
21 Metode Utvalg : Det Norske Multisenterprosjekt for Prosess og Utfall av Psykoterapi (N = 370) Terapeuter: N = 90 (i hovedsak psykologer, psykiatere,noen psyk. sykepleiere). Gjennomsnittlig caseload i studiet pr terapeut = 5 (fra 1-11) Gjennomsnittlig års erfaring som terapeut= 10 år (0-28 år) 78.3 % sterkt psykodynamisk orientert, men 30 % sterkt humanistisk og/eller 29.4% sterkt kognitivt orientert. Pasienter Mest utbredte diagnoser: Angstlidelser (65%) og affektive lidelser (50%) 48% med personlighetsforstyrrelse 63% alvorlig plaget (GSI 0.97) Lange terapier; gjennomsnittlig 52 timer (SD = 59), (65 % hadde opptil 40 timer).
22 Avhengige variable Arbeidsallianse Working Alliance Inventory (Horvath & Greenberg) - pasientvurdert (WAI-P) - terapeutvurdert (WAI-T) Utfallsmål Generell symptombelastning/lidelsestrykk, Symptom Check List (SCL-90R, 90 ledd) (Global severity index) Interpersonlige problemer Inventory of Interpersonal Problems (Horowitz) Global psykososial fungering GAF (Endicott) (1-100)
23 Arbeidsallianse (Working alliance inventory) 1 Terapeuten min og jeg er enige om det vi skal jobbe med i behandlingen for å bedre min situasjon (skåres fra 1-7; fra Aldri, Sjelden, Noen ganger.alltid) 2 Det jeg gjør i terapien gir meg nye måter å se på problemene mine. 3 Jeg tror terapeuten min liker meg. 4 Terapeuten min forstår ikke hva jeg prøver å oppnå i behandlingen. 5 Jeg har tillit til min terapeuts evne til å hjelpe meg. 6 Terapeuten min og jeg arbeider mot mål som vi er blitt enige om. 7 Jeg føler at terapeuten min setter pris på meg. 8 Vi er enige om hva som er viktig for meg å jobbe med. 9 Terapeuten min og jeg stoler på hverandre. 10 Terapeuten min og jeg har ulik oppfatning av mine problemer. 11 Vi har sammen utviklet en god forståelse for hva slags endringer som vil være bra for meg. 12 Jeg tenker at den måten vi arbeider med mine problemer på er riktig.
24 Flernivå-analyser Terapeut 1 Pasient 1 Pasient 2 Pasient 3 IIP T1 IIP T2 IIP T3
25 Terapeutmål: Interpersonlig fungering Selvrapportert (fra DPCCQ) Varm interpersonlig stil; - varm, vennlig, omsorgsfull, tolerant, osv Grunnleggende relasjonelle ferdigheter (BSR) -evne til å engasjere pas. i arbeidsallianse -evne til å føle empati også med de man har lite til felles med Avanserte relasjonelle ferdigheter (ARS) - evne til å bruke egne emosjonelle reaksjoner overfor pas. - evne til å bruke pas emosjonelle reaksjoner overfor en selv som terapeut
26 Terapeutens privatliv Personlig tilfredshet ( f eks Hvor ofte: Opplever du ublandet glede?; Opplever du ekte omsorg og støtte? Opplever du tilfredstillende intimitet og følelsesmessig kontakt? Personlige byrder (f eks Hvor ofte: Kjenner du deg tynget av ansvar, bekymring, eller uro?; Opplever du alvorlig personlig konflikt, skuffelse eller tap?)
27 Terapeuters selvopplevelse; Følelser i timene* Angst (Overveldet; Engstelig; Presset, Fastlåst) Flyt (Inspirert; Stimulert; Konsentrert; Oppslukt) Kjedsomhet (Uoppmerksom; Kjedet meg; Fraværende) * Csikszentmihaly (1990)
28 Terapeutmål: Vanskeligheter i terapeutisk arbeid Vanskeligheter*: Profesjonelle selv-tvil (PST) Negativ personlig reaksjon (NPR) Profesjonell selv-tvil: f eks: Usikker på hvordan du best kan behandle en pasient; Ute av stand til å forstå kjernen i en klients problemer; Manglende tiltro til at du kan ha gunstig innflytelse på en pasient; osv Negativ personlig reaksjon: f eks: Ute av stand til å tåle en klients følelsesmessige behov; Irritert på en pasient som aktivt motarbeider dine anstrengelser; Ute av stand til å finne noe du liker eller respekterer hos en pasient; osv
29 FUNN Allianse Terapeuters vanskeligheter i terapeutisk arbeid; sterkest påvirkning på alliansen (vurdert av pasienter); PST i positiv retning og NPR i negativ retning Varm interpersonlig stil påvirket både pasientvurdert og terapeutvurdert allianse positivt Terapeuters følelse av angst i timene påvirket både pasientvurdert og terapeutvurdert allianse negativt Terapeuters personlige tilfredshet påvirket terapeutvurdert (men ikke pasientvurdert) allianse og terapeutenes personlige byrder påvirket pasientvurdert (men ikke terapeutvurdert) allianse ARS (god til å bruke egne og pas. følelser) negativ for allianse vurdert av pas., med mindre ARS var kombinert med høy varme og lav NPR
30 FUNN, forts. Utfall PST påvirket endring i interpersonlige problemer på en gunstig måte NPR var forbundet med høyere problembelastning (IIP) ARF gav mindre endring i GAF Interaksjon mellom terapeutens ARF og pasientens IIP
31 Endring i interpersonlige problemer for pasienter som ble behandlet av terapeuters med hhv lav/høy Profesjonell selv-tvil (PST): IIP 1 High PSD Low PSD Pre Post 6 months 12 months 24 months
32 Konklusjoner Moderat terapeuteffekt; hvem som behandler en pasient har betydning for kvaliteten av den terapeutiske allianse og pasientens utbytte av terapien Terapeutfaktorene som reflekterer terapeuters opplevde vanskeligheter hadde alt i alt størst betydning: - Profesjonell selv-tvil var overraskende nok forbundet med bedre allianse og større terapeutisk endring - Negativ personlig reaksjon var forbundet med lavere allianse og høyere problembelastning (IIP) Terapeuters varme interpersonlige stil var forbundet med høyere allianse, både når pas. og terapeut vurderte alliansen, men påvirket ikke utfall Angst i terapitimer hadde negativ effekt på allianse, målt av både pas. og terapeut Negative trekk ved terapeuten ser ut til å ha større innvirkning for pasienters vurdering av alliansen
33 Kliniske implikasjoner Terapeuter bør trene opp sin selv-reflekterende evne der de bevisstgjør seg sin (verbale og non-verbale) kommunikasjons- og samspillstil med pasienter Dette bør få like stor oppmerksomhet i utdanning og veiledning og i terapeuters generelle refleksjon som innlæring av teknikker/metoder tilhørende ulike terapeutiske skoleretninger Funnene tyder på at det er viktig at terapeuten er villig til kritisk å vurdere sitt eget bidrag i terapiprosesser Funnene tyder dessuten på at pasienten foretrekker - og har best av - å gå til en terapeut som ikke er skråsikker, men ydmyk og beskjeden og åpen for terapiens kompleksitet En terapeut som viser evne til å gå i seg selv, og er bevisst sitt eget bidrag i samspillet, kan være en god rollemodell for pasienten
34 Søren Kierkegaard ( ) Om Hjælpekunst Men al sand hjælp begynder med ydmykelse: Hjælperen maa først ydmyge seg under den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den taalmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finde sig i at have uret, og ikke forstaae, hvad den anden forstaar
Virksomme faktorer i psykoterapi. Oversikt over foredraget:
Virksomme faktorer i psykoterapi H E L E N E A. N I S S E N - L I E P S Y K O L O G S P E S I A L I S T / F Ø R S T E A M A N U E N S I S U N I V E R S I T E T E T I O S L O 2 9. 1. 1 8 Oversikt over foredraget:
DetaljerBedre ledelse -> bedre resultater!
Bedre ledelse -> bedre resultater! God kommunikasjon gir bedre resultater i orientering. Fra leder til veileder. Birger Landmark Involvèr! Mål Bedre ledelse i O-Norge! Bedre resultater i O-Norge! Bedre
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerMotstand mot endring. NSH Konferanse 7. Mars 03. Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole
Motstand mot endring NSH Konferanse 7. Mars 03 Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole Hva skal dette handle om? 1. Litt om endring: 2. Litt om personalledelse 3. Litt
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
Detaljerstor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet
FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerVi vet for lite om hva som fungerer best for ungdom i terapi, mener Hanne-Sofie Johnsen Dahl. Hun forsker på psykodynamisk terapi for åringer.
Et relasjonsarbeid Vi vet for lite om hva som fungerer best for ungdom i terapi, mener Hanne-Sofie Johnsen Dahl. Hun forsker på psykodynamisk terapi for 16 18-åringer. TEKST Adriane Lilleskare Lunde PUBLISERT
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerBetydningen av enighet om mål mellom pasient og terapeut for utfall av psykoterapi
Betydningen av enighet om mål mellom pasient og terapeut for utfall av psykoterapi En studie av divergensen Anna Kristine Strand Garås Hovedoppgave ved Psykologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO April
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerHvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21
Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerÅ styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier
Å styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier Trondheim, 26.10.2018 Mindfulness og helsefremmende arbeid Livsmestring og nærvær i skole og helsevesen Øyvind
DetaljerRelasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide
Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sosialarbeider
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerPsykolog Morten Anker
KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerHva kjennetegner gode og mindre gode psykoterapeuter?
MELLANRUMMET NORDISK TIDSKRIFT FÖR BARN- OCH UNGDOMSPSYKOTERAPI NORDIC JOURNAL OF CHILD AND ADOLESCENT PSYCHOTHERAPY 70 Forskning Helene A. Nissen-Lie Oslo Hva kjennetegner gode og mindre gode psykoterapeuter?
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR HELSEFAGSTUDENTER (IKKE SYKEPLEIE) 1. Synspunkter på tverrfaglighet i utdanningen og i helsetjenesten. Prøv å svare selv om du ikke har direkte erfaring med
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerTusen takk til min veileder, Truls Ryum for inspirasjon, tålmodighet og gode råd på veien. Og takk til min kjære Synne.
Tusen takk til min veileder, Truls Ryum for inspirasjon, tålmodighet og gode råd på veien. Og takk til min kjære Synne. Sammendrag Den ekte relasjonen antas å bidra til bedre utfall i terapi (Coco, Gullo,
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE:
KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: Definisjon av kognitiv terapi: Triade:Tankene påvirker følelsene våre som igjen påvirker adferden vår,- sirkulær prosess Populær: Det er ikke hvordan du har det,-
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerGlimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet
Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,
DetaljerMentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR LÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke lærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god lærer Bruke utdanningen
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerPsykoterapi i historisk perspektiv
1 Om psykoterapi Psykoterapi i historisk perspektiv... 1 Pasient eller klient?... 2 Hjelper psykoterapi?... 2 Er noen terapimetoder bedre enn andre?... 2 Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre metoder?...
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god førskolelærer
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerFamilieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist
Familieenheten - en traumebevisst enhet 14.03.17 Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist Program for dagen 08:30 Tilbakeblikk 09:00 Arbeidskultur, forklaringspluralisme,
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerKoRus vest-bergen Reidar Dale
HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt
DetaljerHar psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?
Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1
DetaljerEgensøknad om behandling på Dagavdelingen
Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,
DetaljerOlympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen
Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon
DetaljerLast ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Last ned
Last ned Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge Last ned ISBN: 9788245011937 Antall sider: 278 Format: PDF Filstørrelse:28.53 Mb Denne boka gir en teoretisk og klinisk nær innføring
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerLast ned Terapiens gave - Irvin D. Yalom. Last ned
Last ned Terapiens gave - Irvin D. Yalom Last ned Forfatter: Irvin D. Yalom ISBN: 9788253024738 Antall sider: 234 Format: PDF Filstørrelse:17.06 Mb Forfatteren går til felts mot mye av den klassiske psykoterapien
DetaljerLast ned Terapiens gave - Irvin D. Yalom. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Terapiens gave Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Terapiens gave - Irvin D. Yalom Last ned Forfatter: Irvin D. Yalom ISBN: 9788253031835 Antall sider: 234 Format: PDF Filstørrelse: 25.35 Mb Forfatteren går til felts mot mye av den klassiske psykoterapien
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerInnføring i MI 21.okt 2014
Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerKOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF
KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse 1 Kommunikasjonsmodellen Oppmerksom på meg selv Anerkjenne meg selv Oppmerksom på andre Anerkjenne de andre Bruke
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerOm å gå i psykoterapi
Til pasienter og pårørende Om å gå i psykoterapi Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. OM Å GÅ I PSYKOTERAPI Erfaring og forskning
Detaljer