Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestinget Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg Tidspunkt: , kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Nestleder Arbeiderpartiet Andreas Lervik Medlem Arbeiderpartiet Cecilie Agnalt Medlem Arbeiderpartiet Lars Reidar Pedersen Due Medlem Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Wenche Olsen Medlem Arbeiderpartiet Mona Vauger Medlem Arbeiderpartiet Caroline Andres Medlem Arbeiderpartiet Anwar Poya Medlem Arbeiderpartiet Inger-Lise Skartlien Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Trygve Westgård Medlem Arbeiderpartiet Simen Nord Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Roar Lund Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Marthe Key Meyer Medlem Høyre Terje Torsteinson Medlem Høyre Gretha Kant Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Leif Willy Eriksen Medlem Fremskrittspartiet Ole Johan Lakselv Medlem Fremskrittspartiet 1

2 Niklas Eriksen Medlem Fremskrittspartiet Johan Edvard Grimstad Medlem Senterpartiet Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet Olav Ingebjørn Moe Medlem Kristelig Folkeparti Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Erik Skauen Medlem Miljøpartiet De Grønne Vibeke Julsrud Medlem Miljøpartiet De Grønne Amelia Kristine Aune Medlem Venstre May Elisabeth Hansen Medlem Sosialistisk Venstreparti Sarpsborg, 9. november 2018 Ole Haabeth leder 2

3 Kjøreplan Kl Kl Mulighet for gruppemøter Møtestart behandling av saker Kl Utdeling av Østfoldprisen 2018 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Lunsj Orientering om Viken arbeidet v/fylkesordfører Ole Haabeth Behandling av saker fortsetter Pause Fortsettelse behandling av saker Beregnet avslutning 3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 117/2018 Investeringsregnskap Saldering PS 118/2018 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 PS 119/2018 Revidert brufornyingsprogram for fylkesveier 2018 PS 120/2018 Investeringsprogram fylkesveier 2019 PS 121/2018 Halden videregående skole - samling i sentrum. Investeringsbeslutning og leieavtale PS 122/2018 Samarbeidsprosjekt gang- og sykkelvei langs fv 115 i Skiptvet PS 123/2018 Fellesprosjekt - føringsvei for strømforsyning og gangog sykkelvei langs fv 108 til Hvaler PS 124/2018 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning PS 125/2018 Restaurering og tilrettelegging av natur -status i arbeidet PS 126/2018 Fylkesplanens regionale planbestemmelser: Endring av delegasjonsreglementet PS 127/2018 Ny selskapsavtale for Vigo IKS PS 128/2018 Invitasjon til samarbeidsavtale med Frivillighet Norge PS 129/2018 Innbyggerinitiativ om nedleggelse av akuttbil og akuttberedskapen i fylket PS 130/2018 Interpellasjon - en plastfri Oslofjord PS 131/2018 Interpellasjon - Jernbanepakke IV 4

5 Saksnr.: 2017/8859 Løpenr.: /2018 Klassering: 151 Saksbehandler: Merete Sundby Skovdahl Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Investeringsregnskap 2018 Saldering Vedlegg: 1 Investeringsregnskap Saldering Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Årets investeringsramme for utstyr ny tannklinikk Askim reduseres med kr 0,4 mill. 2. Merforbruk på egenkapitalinnskudd KLP på kr 0,4 mill finansieres med omdisponerte midler fra eiendomserverv kr 0,3 mill og kr 0,1 mill ved bruk av udisponert investeringsfond. Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : 1. Årets investeringsramme for utstyr ny tannklinikk Askim reduseres med kr 0,4 mill. 2. Merforbruk på egenkapitalinnskudd KLP på kr 0,4 mill finansieres med omdisponerte midler fra eiendomserverv kr 0,3 mill og kr 0,1 mill ved bruk av udisponert investeringsfond. Saksordfører: Ingen 5

6 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Årets investeringsramme for utstyr ny tannklinikk Askim reduseres med kr 0,4 mill. 2. Merforbruk på egenkapitalinnskudd KLP på kr 0,4 mill finansieres med omdisponerte midler fra eiendomserverv kr 0,3 mill og kr 0,1 mill ved bruk av udisponert investeringsfond. Sarpsborg, 26. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Bakgrunn for saken Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av 7.april 2010 presisert forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringer har sin bakgrunn i departementets tolking av kommuneloven samt tilhørende forskrifter. De føringer som har blitt gitt fra KMD har siden innføringen i 2010 blitt ivaretatt med en politisk sak i desember for saldering av investeringsregnskap, samt en politisk sak etter regnskapet er avsluttet. Sistnevnte politiske sak inneholder vurdering av den økonomiske rammen til det enkelte prosjekt samt en vurdering av behovet for midler kommende år. Kommunal og moderniseringsdepartementets presiseringer er gitt for å bedre politisk styring ved eventuelle svikt av vesentlig art enten i budsjetterte inntekter eller ved vesentlig økning i budsjetterte utgifter. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er god styring og kontroll på fylkeskommunes investeringsprosjekter til tross for forsinkelser på flere av de store prosjektene. Mange av prosjektene vil også ved årsskiftet ha midler igjen og fylkesrådmannen vil vurdere dette i politisk sak våren Da med utgangspunkt i den regnskapsmessige årsavslutningen. 2 6

7 Vedlegg til denne saken inneholder status på samtlige investeringsprosjekter per Flere prosjekter har hatt en noe sen oppstart i forhold til det som var planlagt, og disse har av denne grunn vesentlig med ubenyttede midler. Dette gjelder blant annet skolebruksplanen. En vurdering av disse vil først bli gjort etter avslutning av regnskapet for Tannhelse: Utstyr ny klinikk Moss, den nye klinikken åpner i januar og utstyr for kr 11 mill er bestilt og forventes levert i løpet av året. Forventet mindreforbruk vil bli vurdert etter årsavslutningen for 2018 i politisk sak våren Tannhelse: Utstyr ny klinikk Askim, her foreslås rammen redusert med kr 0,4 mill. Eiendomserverv: Dette er en gammel post på kr 0,3 mill som nå ønskes omdisponert til dekning av egenkapitalinnskudd KLP. Egenkapitalinnskudd KLP: Faktura fra KLP var 0,4 mill høyere enn budsjettert. Merforbruket her finansieres med omdisponering av midler fra Eiendomserverv på kr 0,3 mill og resterende ved bruk av udisponert investeringsfond. 3 7

8 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Kommentar Virksomhet I13026 Halden vgs: Tosterødberget , ,00 Dekkes av midler fra HMS Eiendom I18012 Solenergi , ,63 Finansieres fra driftsfond (klimaseksjonen) Eiendom I17009 Frederik II VGS: Spes.ped. påbygg brakkeskole , , ,00 Dekkes av midler fra HMS Eiendom I16041 Halden vgs - Tosterødberget, nytt internat , , ,69 Rest forventet brukt i år Eiendom I16044 Ny klinikk struktur - Moss tannklinikk , , ,50 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I18004 Kalnes: Parkour , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17043 Glemmen vgs - tilbygg/ombygging (Skolebruksplan) , , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I18010 Ny klinikkstruktur - Sarpsborg tannklinikk , , ,60 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I16001 Skolebruksplan - Greåker , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I18011 Ny klinikkstruktur - Fredrikstad tannklinikk , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I18002 Idrettshall Sarpsborg , , ,50 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17042 Mysen vgs - nybygg for BA, SS mm (Skolebruksplan) , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17041 Halden vgs - samling i sentrum (Skolebruksplan) , , ,96 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17020 HMS - Tiltak og off. pålegg , , ,49 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17001 ØFS - erstatningsbygg Nabbetorp , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I16003 Fredrik II vgs - ny skole (Skolebruksplan) , , ,93 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I18003 Idrettshall Fredrikstad , , ,60 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17002 Bedre oppfylling klasserom vgs , , ,67 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I17040 Askim vgs - nybygg for TP, EL mm (Skolebruksplan) , , ,83 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I16000 St.Olav vgs - ny skole (Skolebruksplan) , , ,84 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Eiendom I13002 Egenkapitalinnskudd KLP , , ,00 Finansieres ved omdisponert på I13025 og udisp inv. fond Finans I13025 Eiendomserverv , ,00 Omdisponeres til I13002 Finans I13998 Finans felles , , ,75 Ok Finans I17000 Elev PC'er , , ,25 Ok IT I13009 Strategisk plan for IT - felles , , ,25 Mindreforbruk ønskes overført 2018 IT I13020 Fylkesveier - nyanlegg - trafikksikkerhet , , ,78 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Samferdsel I18005 Glemmen: Parkor , , ,00 Midler fra Folkehelse Skole I18008 Borg: Ny buss , , ,00 Dekkes fra drift Skole I18015 Borg: Traktor/gressklipper , ,00 Finansieres av tilskudd kriminalomsorgen Skole I18007 Greåker: RØRE - aktiv skolegård , ,63 Dekkes av RØRE midler Skole I17014 Malakoff: Investeringsmidler nye klasser/nye tilbud , , ,00 Dekkes fra drift Skole I18013 Fagskolen: Treningsdukke , ,92 Tilskudd fra Klimaseksjonen Skole I17052 Greåker: Ombygging elevtjenesten , ,20 Dekkes av midler i 2018 I18028 Skole I18028 Greåker: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,50 Rest forventet brukt i år Skole I17051 Glemmen: Folkehelsemidler 2 413, ,11 Dekkes av folkehelsemidler Skole I17053 Halden: Investeringer , ,38 - Ok Skole I18016 Halden: Inventar internat Tosterødberget , , ,90 Rest forventet brukt i år Skole I17008 Askim: Investeringsmidler nye klasser/nye tilbud , , ,75 Rest forventet brukt i år Skole I17019 Frederik: Investeringsmidler nye klasser/nye tilbud , , ,99 Rest forventet brukt i år Skole I18027 Halden. Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,50 Rest forventet brukt i år Skole I18020 Askim: Investeringsmidler nye klasser/nye tilbud , , ,75 Rest forventet brukt i år Skole I17018 Kalnes: Investeringsmidler nye klasser/nye tilbud , , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I18025 St. Olav: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I18026 Frederik II: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I18023 Kirkeparken: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I18022 Borg: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I13006 Utstyr vgs , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I18029 Glemmen: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,67 Rest forventet brukt i år Skole I18024 Malakoff: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,12 Rest forventet brukt i år Skole I18019 Mysen: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I18021 Kalnes: Investeringsmidler nye klasser/tilbud , , ,00 Rest forventet brukt i år Skole I14002 Nytt skoleadministrativt system , ,00 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Skole I16048 Tannhelse: Utstyr ny klinikk Mysen , , ,00 Ok Tannhelse I16055 Tannhelse: Utstyr ny klinikk Askim , , ,25 Kr kan trekkes inn Tannhelse I13021 Tannhelse utstyr , , ,87 Mindreforbruk ønskes overført 2018 Tannhelse I18006 Tannhelse: Utstyr ny klinikk Moss , ,00 Utstyr for ca 11 miller bestilt, tas opp i rebevilgnngsaken Tannhelse I14016 TKØ , , ,60 Mindreforbruk avsettes på bundet inv.fond (eksterne midler) TKØ I17044 ØKT SIS Nedre Glomma , ,32 Finansieres med belønningsmidler og eventuelt fra drift ØKT I17059 ØKT Mobilapp , ,38 Finansieres fra drift ØKT I16019 Sarpsborg bussterminal , ,88 Finansieres med belønningsmidler og eventuelt fra drift ØKT I17045 ØKT SIS Moss , ,44 Finansieres fra drift ØKT T O T A L T , , ,03 8

9 Saksnr.: 2018/8038 Løpenr.: /2018 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Eldrerådet /2018 Arbeidsmiljøutvalget /2018 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2018 Administrasjonsutvalget /2018 Samferdselskomiteen /2018 Opplæringskomiteen /2018 Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: 9

10 omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremsatt følgende endringsforslag: Ungdommens fylkesråd støtter fylkesordførerens forslag til innstilling punkt 1-8, men ønsker å fjerne punkt 9. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling punkt 1-8 ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 2 10

11 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/20. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. 3 11

12 Flerkulturelt råds uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan tas til orientering. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke fremsatt endring- eller tilleggsforslag. Votering: Saken ble enstemmig tatt til orientering. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : Saken om Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan tas til orientering. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Nytt punkt 10: Det er en utfordring å sørge for at skolen til enhver tid er relevant for arbeidslivet. Utstyrssituasjonen i Østfold skolen er krevende. Østfold fylkeskommune sin satsing, TIP løftet, er riktig og viktig. Det vil neppe være mulig å realisere målene for TIP løftet uten at dette følges opp i budsjettet. Yrkesopplæringsnemnda ber derfor om en plan for oppfølging av TIP-løftet herunder investeringsplan. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med det framsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4 12

13 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Det er en utfordring å sørge for at skolen til enhver tid er relevant for arbeidslivet. Utstyrssituasjonen i Østfold skolen er krevende. Østfold fylkeskommune sin satsing, TIP løftet, er riktig og viktig. Det vil neppe være mulig å realisere målene for TIP løftet uten at dette følges opp i budsjettet. Yrkesopplæringsnemnda ber derfor om en plan for oppfølging av TIP-løftet herunder investeringsplan. 5 13

14 Eldrerådets behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 10: Kollektivtransport: Det lages en opptrappingsplan for bedre transporttilbud for eldre og funksjonshemmede. For 2019 settes av kr. 5 millioner til nærmere utredning og planlegging, og oppfølging av Flex-tilbudet og TT-ordningen. For årene settes av ytterligere kr. 5 millioner i økning pr. år for de samme formålene. Nytt punkt 11: Regional utvikling: I handlingsplanen fremkommer tiltak for forbedring av klima og miljøvern. De planene som utvikles må ha vesentlig høyere ambisjonsnivå enn tidligere. Nytt punkt 12: Tilskudd til kultur og idrett: Del av faste tilskudd til kultur og idrett som tildeles med forbehold om samarbeid med kommunene økes med kr. 0,5 millioner pr. år øremerket prøveprosjekt for trim for eldre. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med de fremsatte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 6 14

15 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Kollektivtransport: Det lages en opptrappingsplan for bedre transporttilbud for eldre og funksjonshemmede. For 2019 settes av kr. 5 millioner til nærmere utredning og planlegging, og oppfølging av Flex-tilbudet og TT-ordningen. For årene settes av ytterligere kr. 5 millioner i økning pr. år for de samme formålene. 11. Regional utvikling: I handlingsplanen fremkommer tiltak for forbedring av klima og miljøvern. De planene som utvikles må ha vesentlig høyere ambisjonsnivå enn tidligere. 12. Tilskudd til kultur og idrett: Del av faste tilskudd til kultur og idrett som tildeles med forbehold om samarbeid med kommunene økes med kr. 0,5 millioner pr. år øremerket prøveprosjekt for trim for eldre. Arbeidsmiljøutvalgets behandling: Hans Jørgen Gade informerte kort om saken. Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Fylkesordførers forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra 7 15

16 rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar

17 Hovedarbeidsmiljøutvalgets behandling: Jens Adolfsen (Utdanningsforbundet) fremmet følgende uttalelse til saken: Arbeidstakerrepresentantene i HAMU uttrykker bekymring for de stramme skolebudsjettene som medfører og kan medføre sammenslåtte grupper noe som både svekker lærernes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø. Votering: Fylkesordførers forslag til innstilling ble tatt til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets uttalelse : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. 9 17

18 selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Administrasjonsutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Administrasjonsutvalgets uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan tas til orientering. Samferdselskomiteens behandling: Representanten Håvard Jensen (Frp) fremmet følgende forslag: Saken tas til orientering. Votering: Håvard Jensens forslag ble enstemmig vedtatt. Samferdselskomiteens uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan tas til orientering. Opplæringskomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt

19 Opplæringskomiteens uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan tas til orientering. Næring og kulturkomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Fylkesordførers forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering Næring og kulturkomiteens uttalelse : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill

20 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Fylkesutvalgets behandling: Representanten Andreas Lervik (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti: Viktigst for Østfold er å sikre at skoleprosjektene våre i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Mysen og Askim følges opp og gjennomføres som planlagt. Fremdriften og finansiering må sikres og prioriteres slik at disse prosjektene ikke kan settes i spill i forbindelse med etablering av Viken fylkeskommune. Arbeidet med vedlikehold, oppussing og bygging av bruer må intensiveres og følges opp slik at vi blant annet sikrer ny Kjøkøysund bru og ny Sarpsbru så fort som mulig. Utgangspunktet for budsjettet et stramt. Kuttet som følge av færre elever og endring i inntektssystemet på i alt 120 millioner kroner å merkes godt. Det hjelper heller ikke at regjeringen i praksis har fjernet midler til regional utvikling. I tillegg har fylkeskommunen økte kostnader til renter og avdrag. Økonomiplanfondet må derfor tas i bruk for å sikre balanse i Fra vil det være en kombinasjon av tiltak og bruk av økonomiplanfondet for å få balanse. Dette budsjettforslaget er derfor en balansegang mellom en pålagt forventning om reduksjoner og effektiviseringstiltak på den ene siden og ønsket om fortsatt god drift og forutsigbare rammer på den andre siden. Tiden for de store politiske grepene er ikke tilstede gitt de rammene som gis for drift av fylkeskommunene. Posisjonspartiene beklager dette. Det oppleves som bekymringsverdig at man året før Akershus, Buskerud og Østfold skal slås sammen til Viken fylkeskommune, så reduseres rammene. Det er heller ikke signaler om at eventuelle nye oppgaver vil bli finansiert på en sånn måte at fylkeskommunen gis gode 12 20

21 rammer for å ikke bare sikre en videre drift, men rammer for å sikre en god utvikling innenfor de enkelte områder. Prosessen rundt etableringen av Viken har kostet, og koster mye. Det er beklagelig at disse kostnadene må dekkes av de sammenslåtte fylkene over egne driftsbudsjetter. Posisjonspartiene mener at dette fører til et feil fokus, hvor de økonomiske midlene må prioriteres mot sammenslåingsprosessen, og mindre mot drift og utvikling. Posisjonspartiene ser, tross dystre økonomiske framtidsutsikter, tilbake på en fylkestingsperiode hvor man har satt et klart og tydelig preg på Østfoldsamfunnet. Ved å ta fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle på alvor har man oppnådd utvikling og samhandling på de flest områder, også på områder fylkeskommunen ikke tradisjonelt ikke har tatt roller på som innen profilering, større ansvar innen anlegg og arenaer, og innen næringsutvikling. At vi nå ser at kommunene samarbeider, heller enn å konkurrere innen næringsutviklingsarbeidet er godt grep for hele Østfoldsamfunnet. Dette gjelder også innen folkehelse og klima og energisaker hvor vi opplever at det jobbes godt sammen på tvers av geografi, fag- og interesseområder. Skole Det er et overordnet mål at alle elever skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Fylkesrådmannen har ikke funnet plass til 4 millioner i LØFT-midler til tiltak for blant annet elever som står i fare for ikke å fullføre og bestå etter første termin. Det er heller ikke funnet plass til 1 million til lærlingeløftet. Midlene er viktige tilskudd til skolene for tiltak som styrker elevenes mulighet til å fullføre og bestå og for å opprettholde arbeidet med å skaffe flere læreplasser. Det er også viktig at nye lærere får opplæring som er gitt i stor skala inneværende år i forbindelse med prosjektet «Tankekraft» (psykisk helse for ungdom). Posisjonen legger derfor inn igjen 5 millioner til dette arbeidet hvert år i planperioden. Antall søkere til voksenopplæring er fordoblet hittil i 2018 sammenlignet med For å kunne imøtekomme økt søkning og også bidra til å heve utdanningsnivået i Østfold vil det i 2019 være behov for mer midler både til voksenopplæring i egen regi og til teoriforberedende kurs i regi av voksenopplæringsorganisasjonene. Posisjonen legger derfor inn igjen 1,3 million til dette. Utover dette må merkostnader knyttet til økt søkning til voksenopplæring følges opp og håndteres i forbindelse med tertialrapportene. Når det gjelder TIP-løftet og kursing og frikjøp av nye prøvenemnder vurderes økonomibehovet i forbindelse med regnskapsavslutning, evt overskudd fra Østfold Energi eller i tertialrapporter. Posisjonen tar initiativ til å opprette stilling som folkehelsekoordinator ved Mysen v.g.s, dette som en oppstart til arbeidet de er tildelt midler til gjennom ungdom og psykisk helse prosjektet «Mestring og mening». Tildelingen er gjort, men pengene kommer senere da Helsedirektoratet har forlenget prosjektperioden til Posisjonen legger inn til dette hvert år i planperioden

22 Næring Det pågår nå en forvaltningsrevisjon av Haldenvassdraget Kanalselskap. I lys av denne bør det igangsettes et arbeid mellom eierne av selskapet, med formål å få eierne til å samle seg rundt en felles eierstrategi for selskapet. Det er i den forbindelse viktig at avtalen mellom aksjonærene som omhandler tilskudd til drift av selskapet gjennomgås, og fornyes, hvis det er formålstjenlig. Fylkesrådmannen bes ta initiativ til dialog med de øvrige aksjonærene slik at arbeidet startes opp. Fylkestinget understreker viktigheten av at Haldenvassdragets Kanalselskap drifter et industrielt kulturminne. Det er derfor viktig at dette gjøres på en slik måte at midler selskapet i dag får fra blant annet Riksantikvaren, ikke settes i spill. Midler (MNOK 1) på regionalfondet merket «Regionalpark Haldenkanalen» omdisponeres. Disse midlene, inkludert en styrking på kr ,- avsettes i regionalfondet som «Prosjektmidler for utvikling i og langs Haldenvassdraget». Fylkestinget har i eget vedtak forpliktet seg til å være med å finansiere MNU i 2019, i påvent av tilslag på nytt Arena og/eller Horizon2020 prosjekter. Det settes av MNOK 1 i budsjettet for Det er antydet at det totale behovet for 2019 er på MNOK 2.8. Fylkestinget ønsker også å bidra med restbeløpet. Dette vil bli vurdert ifm med ett evt overskudd fra Østfold Energi eller i tertialrapporter. Vei Posisjonspartiene mener det er behov for å få en overordna planlegging for reetablering av dyrka jord som beslaglegges i fylkeskommunale samferdselsprosjekter. Både interne og eksterne miljøer skal bidra i arbeidet og dette krever betydelig samordning. Posisjonspartiene mener at dette planarbeidet nå må prioriteres, og det må adresseres hvem som skal gjøre denne jobben. Det bes om en sak for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres. Kostnader i forbindelse med dette arbeidet forutsettes dekket over samferdselsavdelingens budsjett for Tverrforbindelsene i fylket er viktige ferdselsårer. Det er gjort flere gode tiltak på FV120 og det er viktig at satsing på FV 114/115 gjennomføres i tråd med planene og gjerne utvikles videre. Gang- og sykkelsatsing har vært prioritert gjennom hele perioden, og mye er gjennomført på infrastruktur og det samarbeides godt med kommunene. Prosjekter på Hvaler og Skiptvet er vedtatt og vil bli gjennomført i nærmeste framtid. Strekningen mellom Moss og Våler er godt utbygd, men ny gang- og sykkelbru over Rødsund må prioriteres for å få en sammenhengende løsning langs fylkesvei 120. Klima Østfold prosjekt rundt trygg skolesykling videreføres. En trygg skolevei er en ting, en trygg sykkel er noe annet. Posisjonspartiene ønsker at man utfordrer sykkelverksteder til å være med å videreføre «rullende sykkelverksted». Ved å etablere pop-up verksteder på de videregående skolene på høst og vår, vil man kunne bidra til å få flere og tryggere sykler på skoleveiene i fylket

23 Det utarbeides en plan for å bytte ut alle fylkeskommunens kjøretøyer og maskiner til fossilfrie alternativer, fortrinnsvis til el, biogass og hydrogen. Kultur Posisjonspartiene er godt fornøyd med «arrangementsstøtte-ordningen». Vi ønsker derfor å øke rammen til denne ordningen med kr ,- Samarbeidet med Visit Østfold synes å ha vært formålstjenlig og det oppfordres til at dette samarbeidet videreføres. Ordningen med tilskudd til kulturproduksjoner får en generell styrking. Dette med bakgrunn i at næring og kulturkomiteen har vedtatt at bokproduksjoner også gjøres støtteberettiget under denne ordningen. Klima og miljø I 2018 har fylkestinget bevilget penger til prosjekter for reetablering og tilrettelegging av natur. Posisjonspartiene ønsker nå å utvide ordningen til også å gjelde marine områder. Et pilotprosjekt rundt dette imøtesees. Ved behov for en ytterligere finansiering av ordningen gjøres i forbindelse med regnskapsavslutning, evt overskudd fra Østfold Energi eller i tertialrapporter. Posisjonspartiene mener at det er et viktig at man prioriterer dette arbeidet og vil vurdere å prioritere å styrke denne ordningen hvis omsøkte beløp overstiger det som til nå er avsatt av midler. Fylkestinget vedtok i 2017 å avsette midler til tilrettelegging for friluftsliv. Posisjonspartiene er godt fornøyd med resultatet av disse tiltakene og ønsker å videreføre og sikre dette arbeidet fra og med Forslag til økonomiske endringer: Tiltak Status Budsjett Øko.plan Lærlingeløft Voksenopplæring Vaksine Meningokokk tilbakeføring tilbakeføring tilbakeføring Aktiv på dagtid tilbakeføring Styrking kulturproduksjoner styrking ØKS Styrking

24 Folkehelsekoordinator Mysen vgs styrking Kanalselskapet, Regionalpark styrking Arrangementsstøtte - større arrangementetr Fossilfri transport Senter desentralisert undervisning - Campus Moss Tilrettelegging friluft Trygg skolesykling/rullende sykkelverksted styrking ny ny ny ny MNU finansiering 2019 Summer Saldering Økonomiplanfondet Representanten Simen Nord (H) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre: Skolehelsetjenesten Det settes av 5 millioner til styrking av skolehelsetjenesten. Meningen bør være å få til et spleiselag med kommunene, slik at elevene merker et tydelig forbedret tilbud. Universell utforming Østfold fylkeskommunes bygg skal være universelt utformet slik at de blir tilgjengelige for alle. Den nylige avgjørelsen i diskrimineringsnemnda er et signal som må tas på alvor og viser at vi må bli bedre. Det samme gjelder i våre innkjøp, ikke minst innen kollektivtrafikk. Satsing på Flex Flex-tilbudet i hele fylket bør prioriteres. Ved å legge om rutene dit det bor flest mennesker håper vi på en vekst i antall passasjerer på bussene våre. Men da er det en del som ikke har et 16 24

25 tilbud og her kan Flex være en god løsning som gir et bedre tilbud til de som bor utenfor de mest trafikkerte strekningene. Utstyr på yrkesfag Skolene oppfordres til å søke samarbeid med lokalt næringsliv med mål om å sikre elevene tilgang på moderne og oppdaterte maskiner og utstyr. Intercity Det er viktigere enn noen gang at vi jobber aktivt inn mot sentrale myndigheter for å få fortgang i IC-utbyggingen. Det settes igang et lobbyprosjekt i Viken-regi innen dette. Konventionsgården som nasjonalt kulturminne Det settes av 1 mill. til et prosjekt for å sikre koblingen mellom Konventionsgården, Eidsvollsbygningen og Spydeberg prestegård som nasjonalt viktige bygg knyttet til historie. Konventionsgården bør gjøres offentlig tilgjgengelig. Vikingskip Det settes av 2 millioner neste år som bidrag til forundersøkelser av området der vikingskipet i Halden ble funnet. Målet må være museum på stedet der man viser frem eventuelt oppgravde objekter, og forklarer det som ligger i bakken. Dette kan bli en destinasjon for hele vår region dersom det gjøres skikkelig. Veiinvesteringer Arbeidet med å ruste opp fylkesveiene må fortsette. Det settes av penger for å dekke avdrag til større investeringer i fylkesveiene. Skoleinvesteringer Skoleinvesteringene fremskyndes så raskt det lar seg gjøre. Kanalbrua Moss Det settes av penger til en g/s-bru over kanalen i Moss. Det tilstrebes bidrag fra SVV begrunnet i den store fergetrafikken. Små leverandører Det bestilles en sak om hvordan vi kan sørge for at små og lokale leverandører kan være med og konkurrere om oppdrag og anbud fra fylkeskommunen. Forenklede løsninger g/s Midlene satt av til g/s bør brukes til forenklede løsninger slik at vi får mest mulig for pengene. Karrieresenteret Østfold Det settes av til Karrieresenteret Østfold. Spleiselag kollektivtrafikk Østfold fylkeskommune vil bidra i et spleiselag for å styrke kollektivtrafikken i byggeperioden for jernbanen i Moss

26 Etter- og videreutdanning i skolene Det settes av 5 millioner til etter- og videreutdanning av lærere og ledere i skolen. Inntekter 2019: - Udisponerte regionale midler 1 mill. - Udisponert i budsjettet 5 mill. - Reduksjon politisk styring 1 mill. - Økonomiplanfond 15 mill. - Utbytte fra Østfold Energi 35 mill. Utgifter 2019: - Styrking av skolehelsetjenesten 5 mill. - Etter- og videreutdanning 5 mill. - Styrket veivedlikehold 7 mill. - Konventionsgården som nasjonalt historisk bygg 1 mill. - Forundersøkelser av vikingfunnet i Halden 2 mill. - Karrieresenteret Østfold 0,3 mill. - Kanalbrua i Moss oppstart 1 mill. - Haldenvassdragets kanalselskap 0,75 mill. - Investeringer i skole og vei: 35 mill. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Simen Nords forslag fikk 4 stemmer og falt (H, FrP, V). Andreas Lerviks forslag ble vedtatt med 7 stemmer (Ap, Sp, KrF, SV). Fylkesutvalgets innstilling : 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune

27 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Merknader og endringer: Viktigst for Østfold er å sikre at skoleprosjektene våre i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Mysen og Askim følges opp og gjennomføres som planlagt. Fremdriften og finansiering må sikres og prioriteres slik at disse prosjektene ikke kan settes i spill i forbindelse med etablering av Viken fylkeskommune. Arbeidet med vedlikehold, oppussing og bygging av bruer må intensiveres og følges opp slik at vi blant annet sikrer ny Kjøkøysund bru og ny Sarpsbru så fort som mulig. Utgangspunktet for budsjettet et stramt. Kuttet som følge av færre elever og endring i inntektssystemet på i alt 120 millioner kroner å merkes godt. Det hjelper heller ikke at regjeringen i praksis har fjernet midler til regional utvikling. I tillegg har fylkeskommunen økte kostnader til renter og avdrag. Økonomiplanfondet må derfor tas i bruk for å sikre balanse i Fra vil det være en kombinasjon av tiltak og bruk av økonomiplanfondet for å få balanse

28 Dette budsjettforslaget er derfor en balansegang mellom en pålagt forventning om reduksjoner og effektiviseringstiltak på den ene siden og ønsket om fortsatt god drift og forutsigbare rammer på den andre siden. Tiden for de store politiske grepene er ikke tilstede gitt de rammene som gis for drift av fylkeskommunene. Posisjonspartiene beklager dette. Det oppleves som bekymringsverdig at man året før Akershus, Buskerud og Østfold skal slås sammen til Viken fylkeskommune, så reduseres rammene. Det er heller ikke signaler om at eventuelle nye oppgaver vil bli finansiert på en sånn måte at fylkeskommunen gis gode rammer for å ikke bare sikre en videre drift, men rammer for å sikre en god utvikling innenfor de enkelte områder. Prosessen rundt etableringen av Viken har kostet, og koster mye. Det er beklagelig at disse kostnadene må dekkes av de sammenslåtte fylkene over egne driftsbudsjetter. Posisjonspartiene mener at dette fører til et feil fokus, hvor de økonomiske midlene må prioriteres mot sammenslåingsprosessen, og mindre mot drift og utvikling. Posisjonspartiene ser, tross dystre økonomiske framtidsutsikter, tilbake på en fylkestingsperiode hvor man har satt et klart og tydelig preg på Østfoldsamfunnet. Ved å ta fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle på alvor har man oppnådd utvikling og samhandling på de flest områder, også på områder fylkeskommunen ikke tradisjonelt ikke har tatt roller på som innen profilering, større ansvar innen anlegg og arenaer, og innen næringsutvikling. At vi nå ser at kommunene samarbeider, heller enn å konkurrere innen næringsutviklingsarbeidet er godt grep for hele Østfoldsamfunnet. Dette gjelder også innen folkehelse og klima og energisaker hvor vi opplever at det jobbes godt sammen på tvers av geografi, fag- og interesseområder. Skole Det er et overordnet mål at alle elever skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Fylkesrådmannen har ikke funnet plass til 4 millioner i LØFT-midler til tiltak for blant annet elever som står i fare for ikke å fullføre og bestå etter første termin. Det er heller ikke funnet plass til 1 million til lærlingeløftet. Midlene er viktige tilskudd til skolene for tiltak som styrker elevenes mulighet til å fullføre og bestå og for å opprettholde arbeidet med å skaffe flere læreplasser. Det er også viktig at nye lærere får opplæring som er gitt i stor skala inneværende år i forbindelse med prosjektet «Tankekraft» (psykisk helse for ungdom). Posisjonen legger derfor inn igjen 5 millioner til dette arbeidet hvert år i planperioden. Antall søkere til voksenopplæring er fordoblet hittil i 2018 sammenlignet med For å kunne imøtekomme økt søkning og også bidra til å heve utdanningsnivået i Østfold vil det i 2019 være behov for mer midler både til voksenopplæring i egen regi og til teoriforberedende kurs i regi av voksenopplæringsorganisasjonene. Posisjonen legger derfor inn igjen 1,3 million til dette. Utover dette må merkostnader knyttet til økt søkning til voksenopplæring følges opp og håndteres i forbindelse med tertialrapportene. Når det gjelder TIP-løftet og kursing og frikjøp av nye prøvenemnder vurderes økonomibehovet i forbindelse med regnskapsavslutning, evt overskudd fra Østfold Energi eller i tertialrapporter

29 Posisjonen tar initiativ til å opprette stilling som folkehelsekoordinator ved Mysen v.g.s, dette som en oppstart til arbeidet de er tildelt midler til gjennom ungdom og psykisk helse prosjektet «Mestring og mening». Tildelingen er gjort, men pengene kommer senere da Helsedirektoratet har forlenget prosjektperioden til Posisjonen legger inn til dette hvert år i planperioden. Næring Det pågår nå en forvaltningsrevisjon av Haldenvassdraget Kanalselskap. I lys av denne bør det igangsettes et arbeid mellom eierne av selskapet, med formål å få eierne til å samle seg rundt en felles eierstrategi for selskapet. Det er i den forbindelse viktig at avtalen mellom aksjonærene som omhandler tilskudd til drift av selskapet gjennomgås, og fornyes, hvis det er formålstjenlig. Fylkesrådmannen bes ta initiativ til dialog med de øvrige aksjonærene slik at arbeidet startes opp. Fylkestinget understreker viktigheten av at Haldenvassdragets Kanalselskap drifter et industrielt kulturminne. Det er derfor viktig at dette gjøres på en slik måte at midler selskapet i dag får fra blant annet Riksantikvaren, ikke settes i spill. Midler (MNOK 1) på regionalfondet merket «Regionalpark Haldenkanalen» omdisponeres. Disse midlene, inkludert en styrking på kr ,- avsettes i regionalfondet som «Prosjektmidler for utvikling i og langs Haldenvassdraget». Fylkestinget har i eget vedtak forpliktet seg til å være med å finansiere MNU i 2019, i påvent av tilslag på nytt Arena og/eller Horizon2020 prosjekter. Det settes av MNOK 1 i budsjettet for Det er antydet at det totale behovet for 2019 er på MNOK 2.8. Fylkestinget ønsker også å bidra med restbeløpet. Dette vil bli vurdert ifm med ett evt overskudd fra Østfold Energi eller i tertialrapporter. Vei Posisjonspartiene mener det er behov for å få en overordna planlegging for reetablering av dyrka jord som beslaglegges i fylkeskommunale samferdselsprosjekter. Både interne og eksterne miljøer skal bidra i arbeidet og dette krever betydelig samordning. Posisjonspartiene mener at dette planarbeidet nå må prioriteres, og det må adresseres hvem som skal gjøre denne jobben. Det bes om en sak for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres. Kostnader i forbindelse med dette arbeidet forutsettes dekket over samferdselsavdelingens budsjett for Tverrforbindelsene i fylket er viktige ferdselsårer. Det er gjort flere gode tiltak på FV120 og det er viktig at satsing på FV 114/115 gjennomføres i tråd med planene og gjerne utvikles videre. Gang- og sykkelsatsing har vært prioritert gjennom hele perioden, og mye er gjennomført på infrastruktur og det samarbeides godt med kommunene. Prosjekter på Hvaler og Skiptvet er vedtatt og vil bli gjennomført i nærmeste framtid. Strekningen mellom Moss og Våler er godt utbygd, men ny gang- og sykkelbru over Rødsund må prioriteres for å få en sammenhengende løsning langs fylkesvei

30 Klima Østfold prosjekt rundt trygg skolesykling videreføres. En trygg skolevei er en ting, en trygg sykkel er noe annet. Posisjonspartiene ønsker at man utfordrer sykkelverksteder til å være med å videreføre «rullende sykkelverksted». Ved å etablere pop-up verksteder på de videregående skolene på høst og vår, vil man kunne bidra til å få flere og tryggere sykler på skoleveiene i fylket. Det utarbeides en plan for å bytte ut alle fylkeskommunens kjøretøyer og maskiner til fossilfrie alternativer, fortrinnsvis til el, biogass og hydrogen. Kultur Posisjonspartiene er godt fornøyd med «arrangementsstøtte-ordningen». Vi ønsker derfor å øke rammen til denne ordningen med kr ,- Samarbeidet med Visit Østfold synes å ha vært formålstjenlig og det oppfordres til at dette samarbeidet videreføres. Ordningen med tilskudd til kulturproduksjoner får en generell styrking. Dette med bakgrunn i at næring og kulturkomiteen har vedtatt at bokproduksjoner også gjøres støtteberettiget under denne ordningen. Klima og miljø I 2018 har fylkestinget bevilget penger til prosjekter for reetablering og tilrettelegging av natur. Posisjonspartiene ønsker nå å utvide ordningen til også å gjelde marine områder. Et pilotprosjekt rundt dette imøtesees. Ved behov for en ytterligere finansiering av ordningen gjøres i forbindelse med regnskapsavslutning, evt overskudd fra Østfold Energi eller i tertialrapporter. Posisjonspartiene mener at det er et viktig at man prioriterer dette arbeidet og vil vurdere å prioritere å styrke denne ordningen hvis omsøkte beløp overstiger det som til nå er avsatt av midler. Fylkestinget vedtok i 2017 å avsette midler til tilrettelegging for friluftsliv. Posisjonspartiene er godt fornøyd med resultatet av disse tiltakene og ønsker å videreføre og sikre dette arbeidet fra og med Forslag til økonomiske endringer: Tiltak Status Budsjett Øko.plan Lærlingeløft Voksenopplæring Vaksine Meningokokk tilbakeføring tilbakeføring tilbakeføring Aktiv på dagtid tilbakeføring

31 Styrking kulturproduksjoner styrking ØKS Styrking Folkehelsekoordinator Mysen vgs styrking Kanalselskapet, Regionalpark styrking Arrangementsstøtte - større arrangementetr Fossilfri transport Senter desentralisert undervisning - Campus Moss Tilrettelegging friluft Trygg skolesykling/rullende sykkelverksted styrking ny ny ny ny MNU finansiering 2019 Summer Saldering Økonomiplanfondet Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november

32 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning nto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett»

33 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Sarpsborg, 26. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Bakgrunn Hans Jørgen Gade økonomidirektør Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for perioden til politisk behandling. Årsbudsjettet legges frem sammen med økonomiplanen for å sikre samme behandling som i de øvrige fylkeskommunene i Viken. Det er kun det første året i økonomiplanen som omfatter Østfold. De tre siste årene viser Østfold fylkeskommunes økonomi inn i Viken. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål, grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i I budsjettet for 2018 ble det lansert flere prosjekter som et ledd i arbeidet med Smart fylkeskommune: Smarte bygg og smart læring Smart mobilitet Smart forvaltning - digitalisering Smart lederutvikling - organisasjonsutvikling Etter som arbeidet med Viken fylkeskommune er i full gang, og prosessen for å etablere en ny fremtidsrettet fylkeskommune vil kreve engasjement og ressurser fra Østfold fylkeskommune frem til 1. januar 2020, vil videre utviklingsarbeid i hovedsak skje i regi av prosjektet Nye Viken fylkeskommune. Noen av de igangsatte prosjektene videreføres og innarbeides i arbeidet med skoleinvesteringene og Østfoldskolen 2020, dette gjelder for eksempel Smarte bygg og Smart læring. Investeringene for 2019 har et samlet volum på kr 553,7 mill. Herav er mer enn 35 prosent av investeringene (kr 195,8 mill) finansiert på annen måte enn ved lån. Det er foreslått benyttet kr 93,5 mill av årets driftsinntekter og kr 7,5 mill av tidligere avsatte midler til finansiering av investeringene i budsjettåret Midlene overført fra driften benyttes til finansiering av fylkesveiinvesteringer og forskutteringer veier, samt elevpc er. Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler. Videre gjelder 25 33

34 det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og Østfold fylkeskommunes eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett er utarbeidet pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Om budsjettet for 2019 De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Tannhelse får et budsjett på kr 1153 mill. Ferdigstille ny tannklinikk i Moss med drift fra januar Planlegge ny tannklinikk i Sarpsborg i tilknytning til nye St Olav videregående skole, ny tannklinikk i Fredrikstad i tilknytning til nye Fredrik II videregående skole. Gjennomføre de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet «Tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år» del 1 og 2. Tilbudet på tannklinikken i Moss til pasienter som har vært utsatt for tortur- og overgrep, samt pasienter med odontofobi (TOO) fortsetter. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er nå i gang med kliniske spesialisttjenester. Virksomheten ved TkØ forventes nå å erstatte spesialisttjenester som vi tidligere kjøpte i det private tannhelsemarkedet. Samferdsel inkl. vegsjefen i Østfold får et budsjett på kr 633,7 mill. I årsbudsjettet for fylkesvei prioriteres ressursene innen drift og vedlikehold til inngåtte driftskontrakter, dekkevedlikehold, bruvedlikehold og mindre tiltak innen trafikksikkerhet, sykkel og kollektivtiltak. På fylkesvei er en stor del av rammen prioritert til investeringsprosjekter. På investeringsprogrammet er prioriteringen rettet mot utbedringer for økt levetid på dekkelegging, oppfølging av bruprogrammet, tiltak for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak samt planlegging for bypakke/belønningsmidler i tillegg til ordinære fylkesveiprosjekter. I tillegg til disse ordinære prioriteringene avsettes det midler til tverrforbindelsene, lånefinansiering av bruprogrammet, forskuttering av midler til grunnerverv og byggeplanlegging i Bypakke Nedre Glomma på kr 75 mill i Kollektivtrafikken følger opp gjennomført utredning av kollektivtilbudet i Østfold. Første fase omfatter kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Nytt ruteopplegg ble satt i drift juni Nytt tilbud gir økt årlig kostnad på kr 11,4 mill i Dette på grunn av forutsetninger i kontrakt. Andre fase er resten av Østfold, med planlagt oppstart i august 2019 for området Moss/Rygge, og resten av Østfold fra sommeren Budsjettet for tilrettelagt skoleskyss er styrket med kr 4,1 mill i

35 Det er lagt inn en økning av ordinære billettinntekter på kr 3 mill, som følge av at rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Rabatten ble gitt som en introduksjonspris ved oppstart av ny betalingsløsning i 2015, og er beholdt så lenge antall solgte billetter har økt. Salget i appen har nå flatet ut, i tillegg til at appen er utvidet med periodekort hvor det ikke gis rabatt. Opplæring får et budsjett på kr 1 851,2 mill. Målet er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Systemisk kvalitetsarbeid, resultatoppfølging, kompetanseutvikling og helhetlig grunnopplæring gjennom et forsterket samarbeid med kommunene, er prioriterte innsatsområder. Regional kompetanseplan følges opp med handlingsprogram for å øke kompetansenivået i fylket. Man foreslår en ytterligere styrking av yrkesfagene hvor midlene skal gå til å stryke kompetanse til yrkesfaglærerne og prøvenemndene. Dette vil bidra til et tettere og mer systematisk samarbeid mellom skole og bedrifter, som vil gi flere elever læreplass, slik at enda flere kan fullføre med fagbrev. Det er foreslått å doble den delen av jobbsjansen som går til grunnopplæringen av innvandrerungdom og at de gjennom «kombinasjonsklasser» skal fullføre og bestå videregående skole. Det er også satt av midler til videreutdanning av lærere i voksenopplæring for innvandrere. Østfold fylkeskommune har ikke justert opp satsen tilsvarende økningen i kommunenes egenandel når det gjelder plassering i barnevernsinstitusjon. Østfold fylkeskommune har et mål om at kommunene skal benytte botilbudet ved Tosterødberget i de tilfellene det er for elevenes beste, uten at det i for stor grad skal være avhengig av kommuneøkonomien. Dette er fortsatt et mål, men for å kunne dekke økte utgifter knyttet til ordningen med NAVveiledere på de videregående skolene, er det et behov for en økning av satsen ,- til kr ,- pr mnd fra og med skoleåret 2019/20 Regionalutvikling får et budsjett på kr 164,1 mill. Fylkestinget har vedtatt en ny planstrategi for Østfoldsamfunnet, som inneholder prioritering av de viktigste utfordringene i regionen og hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden Det er vedtatt å rullere fylkesplanen, og planprogram er lagt ut på høring. Andre viktig satsinger framover blir næringsrike Østfold, nytt såkornfond, rollen som vannregionmyndighet, regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, handlingsplan for klima og energi, regional kompetanseplan, samt utvikling av ny regional kultur- og friluftspolitikk med oppstart av nye regionale planer for kultur og for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og for en helhetlig areal- og transportpolitikk Administrasjon og fellesposter, politisk styring og kontrollorganer får et budsjett på kr 224,4 mill. Budsjettet er tilpasset endringer i den politiske styringsstrukturen. Kvalitet på tjenester og utviklingstiltak må balanseres mot effektivisering, omstilling og mulig nedbemanning. Det er avsatt kr 5,0 mill til omstillingsarbeid. Fylkesrådmannens vurdering Som nevnt innledningsvis er det kun det første året av økonomiplanen som omfatter Østfold fylkeskommune alene. De tre siste årene viser Østfold fylkeskommunes økonomi inn i Viken. Det er naturlig at det er stort fokus på stabilitet inn i det siste driftsåret, og at virksomhetenes rammer gir grunnlag for det samme. Forslaget som er presentert understøtter dette

36 Fylkesrådmannen vil gjøre oppmerksom på at det kommer en sak til neste møte i fellesnemnda som vil medføre anmodning om økte utbetalinger til Viken prosjektet. Saken er allerede sendt til fellesnemnda. En slik anmodning er ikke hensyntatt i denne saken, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om dette. En slik sak vil sannsynligvis måtte foreslå inndekning over økonomiplanfondet. Det bør også nevnes at utgifter til avslutning av arkiv heller ikke er innarbeidet i forslaget og vil medføre en betydelig kostnad. Kostnaden er ikke endelig kjent. Inndekning vil kunne bli foreslått i saken nevnt foran gitt at kostnadene er kjent

37 Saksnr.: 2018/11339 Løpenr.: /2018 Klassering: Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Revidert brufornyingsprogram for fylkesveier 2018 Vedlegg: 1 Notat fra Statens vegvesen - forslag til revidert brufornyingsprogram Omtale av bruene i revidert brufornyingsprogram 3 Kartreferanse over bruene i revidert brufornyingsprogram Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Brufornyingsprogrammet vedtas med følgende prioriteringer: Bru Vei Kommune Anslag (mill) Kjøkøysund bru Fv 108 Fredrikstad Huls bru Fv 120 Hobøl Grimsø bru Fv 594 Sarpsborg Sunds bru Fv 106 Aremark 8-12 Rødsund bru Fv 120 Moss/Våler 8-12 Steinsbrua Fv 21 Aremark 7-12 Østre Trøsken Fv 114 Sarpsborg 7-10 Fossebekksundet bru Fv 124 Aremark 2-4 Gjøby bru Fv 654 Rakkestad

38 Krokstad bru Fv 116 Råde Brøholt bru Fv 207 Hobøl 3-6 Børtevann bru Fv 602 Sarpsborg 4-10 Hellevad bru Fv 601 Sarpsborg 8-12 Sollikrysset bru Fv 112 Sarpsborg 4-7 Løkkeberg bru Fv 115 Våler Borge bru Fv 116 Fredrikstad 3-6 Kirkebøen bru Fv 22 Halden 6-10 Fennsbekk bru Fv 363 Råde 3-6 Kutjern bru Fv 21 Aremark 2-4 Revhaug bru Fv 734 Askim 3-6 Sum Statens vegvesen prioriterer regulering og prosjektering av ny Kjøkøysund bru. 3. Østfold fylkeskommune søker om statlig medfinansiering for Kjøkøysund bru. 4. Ny Huls bru og ny St. Mariegt bru holdes utenom brufornyingsprogrammet inntil avklaringer i henholdsvis pågående KVU for rv 11/22 og fv 120, samt ny kryssing over Glomma i Bypakke Nedre Glomma. 5. Innenfor rammen av investeringsbudsjettet for fylkesveier avsettes det årlig inntil kr 50 mill for perioden til bru. 6. Brutto investeringsramme fylkesveiinvesteringer reduseres med inntil kr 40 mill. Driftsfinansieringen av fylkesveieinvesteringene reduseres i tråd med dette, og frigjorte driftsmidler benyttes til å dekke renter og avdrag knyttet til lånefinansieringen bruprogrammet. Samferdselskomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Samferdselskomiteens uttalelse : 7. Brufornyingsprogrammet vedtas med følgende prioriteringer: 2 38

39 Bru Vei Kommune Anslag (mill) Kjøkøysund bru Fv 108 Fredrikstad Huls bru Fv 120 Hobøl Grimsø bru Fv 594 Sarpsborg Sunds bru Fv 106 Aremark 8-12 Rødsund bru Fv 120 Moss/Våler 8-12 Steinsbrua Fv 21 Aremark 7-12 Østre Trøsken Fv 114 Sarpsborg 7-10 Fossebekksundet bru Fv 124 Aremark 2-4 Gjøby bru Fv 654 Rakkestad 8-12 Krokstad bru Fv 116 Råde Brøholt bru Fv 207 Hobøl 3-6 Børtevann bru Fv 602 Sarpsborg 4-10 Hellevad bru Fv 601 Sarpsborg 8-12 Sollikrysset bru Fv 112 Sarpsborg 4-7 Løkkeberg bru Fv 115 Våler Borge bru Fv 116 Fredrikstad 3-6 Kirkebøen bru Fv 22 Halden 6-10 Fennsbekk bru Fv 363 Råde 3-6 Kutjern bru Fv 21 Aremark 2-4 Revhaug bru Fv 734 Askim 3-6 Sum Statens vegvesen prioriterer regulering og prosjektering av ny Kjøkøysund bru. 9. Østfold fylkeskommune søker om statlig medfinansiering for Kjøkøysund bru. 10. Ny Huls bru og ny St. Mariegt bru holdes utenom brufornyingsprogrammet inntil avklaringer i henholdsvis pågående KVU for rv 11/22 og fv 120, samt ny kryssing over Glomma i Bypakke Nedre Glomma. 3 39

40 11. Innenfor rammen av investeringsbudsjettet for fylkesveier avsettes det årlig inntil kr 50 mill for perioden til bru. 12. Brutto investeringsramme fylkesveiinvesteringer reduseres med inntil kr 40 mill. Driftsfinansieringen av fylkesveieinvesteringene reduseres i tråd med dette, og frigjorte driftsmidler benyttes til å dekke renter og avdrag knyttet til lånefinansieringen bruprogrammet. Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Representanten Simen Nord (H) foreslo som saksordfører: Olav Moe (KrF) Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Simen Nords forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : 1. Brufornyingsprogrammet vedtas med følgende prioriteringer: Bru Vei Kommune Anslag (mill) Kjøkøysund bru Fv 108 Fredrikstad Huls bru Fv 120 Hobøl Grimsø bru Fv 594 Sarpsborg Sunds bru Fv 106 Aremark 8-12 Rødsund bru Fv 120 Moss/Våler 8-12 Steinsbrua Fv 21 Aremark 7-12 Østre Trøsken Fv 114 Sarpsborg 7-10 Fossebekksundet bru Fv 124 Aremark 2-4 Gjøby bru Fv 654 Rakkestad 8-12 Krokstad bru Fv 116 Råde Brøholt bru Fv 207 Hobøl

41 Børtevann bru Fv 602 Sarpsborg 4-10 Hellevad bru Fv 601 Sarpsborg 8-12 Sollikrysset bru Fv 112 Sarpsborg 4-7 Løkkeberg bru Fv 115 Våler Borge bru Fv 116 Fredrikstad 3-6 Kirkebøen bru Fv 22 Halden 6-10 Fennsbekk bru Fv 363 Råde 3-6 Kutjern bru Fv 21 Aremark 2-4 Revhaug bru Fv 734 Askim 3-6 Sum Statens vegvesen prioriterer regulering og prosjektering av ny Kjøkøysund bru. 3. Østfold fylkeskommune søker om statlig medfinansiering for Kjøkøysund bru. 4. Ny Huls bru og ny St. Mariegt bru holdes utenom brufornyingsprogrammet inntil avklaringer i henholdsvis pågående KVU for rv 11/22 og fv 120, samt ny kryssing over Glomma i Bypakke Nedre Glomma. 5. Innenfor rammen av investeringsbudsjettet for fylkesveier avsettes det årlig inntil kr 50 mill for perioden til bru. 6. Brutto investeringsramme fylkesveiinvesteringer reduseres med inntil kr 40 mill. Driftsfinansieringen av fylkesveieinvesteringene reduseres i tråd med dette, og frigjorte driftsmidler benyttes til å dekke renter og avdrag knyttet til lånefinansieringen bruprogrammet. Saksordfører: Olav Moe (KrF) Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører 5 41

42 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Brufornyingsprogrammet vedtas med følgende prioriteringer: Bru Vei Kommune Anslag (mill) Kjøkøysund bru Fv 108 Fredrikstad Huls bru Fv 120 Hobøl Grimsø bru Fv 594 Sarpsborg Sunds bru Fv 106 Aremark 8-12 Rødsund bru Fv 120 Moss/Våler 8-12 Steinsbrua Fv 21 Aremark 7-12 Østre Trøsken Fv 114 Sarpsborg 7-10 Fossebekksundet bru Fv 124 Aremark 2-4 Gjøby bru Fv 654 Rakkestad 8-12 Krokstad bru Fv 116 Råde Brøholt bru Fv 207 Hobøl 3-6 Børtevann bru Fv 602 Sarpsborg 4-10 Hellevad bru Fv 601 Sarpsborg 8-12 Sollikrysset bru Fv 112 Sarpsborg 4-7 Løkkeberg bru Fv 115 Våler Borge bru Fv 116 Fredrikstad 3-6 Kirkebøen bru Fv 22 Halden 6-10 Fennsbekk bru Fv 363 Råde 3-6 Kutjern bru Fv 21 Aremark 2-4 Revhaug bru Fv 734 Askim 3-6 Sum Statens vegvesen prioriterer regulering og prosjektering av ny Kjøkøysund bru. 3. Østfold fylkeskommune søker om statlig medfinansiering for Kjøkøysund bru. 6 42

43 4. Ny Huls bru og ny St. Mariegt bru holdes utenom brufornyingsprogrammet inntil avklaringer i henholdsvis pågående KVU for rv 11/22 og fv 120, samt ny kryssing over Glomma i Bypakke Nedre Glomma. 5. Innenfor rammen av investeringsbudsjettet for fylkesveier avsettes det årlig inntil kr 50 mill for perioden til bru. 6. Brutto investeringsramme fylkesveiinvesteringer reduseres med inntil kr 40 mill. Driftsfinansieringen av fylkesveieinvesteringene reduseres i tråd med dette, og frigjorte driftsmidler benyttes til å dekke renter og avdrag knyttet til lånefinansieringen bruprogrammet. Sarpsborg, 18. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Fylkestinget behandlet i 2012 fornyingsprogram for bru og tyngre konstruksjoner (PS 67/2012). Beregningene som da lå til grunn anslo et oppgraderingsbehov på kr 350 mill. Fylkestinget vedtok å ta inn forfallet over en periode på 10 år. Anslått oppgraderingsbehov ble i handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport varslet å være for lavt. Revidert brufornyingsprogram for fylkesveinettet ble vedtatt til fylkestinget februar 2015 (PS 8/2015): 1. Med bakgrunn i situasjonen for bruene på fylkesveinettet legges følgende prioritering for utbedring i perioden til grunn. Bru Nr i kart Inv behov Merknader Prioritet 1 Kjøkøysund bru Inkludert G/S bane- alternativ 1 St. Mariegt bru Inkludert kortsiktig rehabilitering Prioritet 2 Sarpebruene øvrige Sarpebruer Asmalsund bru G/S bane vurderes i forhold til Huls bru Grimsø bru Bliksland bru Fossebekksundet bru sammenhengende G/S nett Fossum bru Omkjøringsveg E-18. Vurderes dekket av bruvedlikeholdsbudsjett for riksveger 7 43

44 Vamma bru Kroksund bru Vatvet bru Omfattende betongrehabilitering. Evt ny bru anslått til kr mill Sum Innenfor rammen av investeringsbudsjettet for fylkesveier avsettes det årlig inntil kr 40 mill for perioden til bru. 3. For å fremskynde investeringene benyttes årlig inntil kr 30 mill av brutto investeringsramme til bru for å dekke renter og avdrag ved å redusere driftsfinansieringen tilsvarende. 4. Det videre arbeidet med gang/sykkelvei til Hvaler må koordineres med annet arbeid langs fylkesvei 108. Det er endrede forutsetning for utbedring av fylkesveibruene og behov for å revidere brufornyingsprogrammet. Utfordringer Østfold har 319 fylkesveibruer med en samlet lengde på drøyt 9,5 kilometer. Aldersmessig fordeling vist i tabellen nedenfor viser mer enn 190 bruer bygget før Det øker sannsynligheten for at det kan oppstår uforutsette forhold som gir behov for akutte utbedringer Betegnelsen levetid for bru er et begrep som benyttes for å fastsette brukstiden til bruene. Det angir hvor lang tid brua kan brukes med samme forutsetninger som i dag og fortsatt ha sikker fremkommelighet. Nye bruer som bygges har et krav om 100 år brukstid, mot år for betongkonstruksjoner bygget før

45 Bruene utfordres i tillegg med økte krav til kapasitet på vegene for tømmertransport, modulvogntog og spesialtransporter. I tillegg til den økte belastningen økningen i trafikkmengde utgjør. Dette gjør at noen av bruene fungerer som en «flaskehals» på veinettet. Særlig for frakt av tømmer. Det er press fra transportnæringen for å oppgradere bruksklasse på bruene til Bk 10/60 (maks 10 tonn last pr aksel, og maksimal totalvekt på kjøretøyet på 60 tonn). For mange av bruene er ikke dette gjennomførbart uten større forsterkningstiltak. Det er et økende behov for å skifte ut eksisterende bruer med nye i årene fremover som utfordrer fylkeskommunen som veieier. Økt innsats på vedlikehold av de eksisterende bruene kan utsette oppgraderingsbehovet Bevaringsverdige bruer gir en særskilt utfordring. Dette er bruer som skal bevares i samme tilstand som de er bygget. Det er derfor ikke aktuelt med forsterkningstiltak på disse bruene og alle tiltak må avklares med vernemyndighetene. I Østfold er det tre fylkesveibruer som kommer inn under nasjonal verneplan. Det er Ørje svingbru på fv 843 i Marker kommune og Berby bru på fv 102 i Halden kommune. Sistnevnte inngår som en del av Berbyvegen mellom fv 22 og grensa til Sverige, hvor hele veistrekningen er tatt inn i verneplanen. Verneplanen inkluderer også Glenne bru som ikke lenger er en offisiell vegbru, men et kulturminne på siden av vegen (nedlagt strekning). I tillegg kommer den gamle Svinesundsbrua på fv 118 i Halden. Brua inngår som en del av Svinesund vegmiljø som er bevaringsverdig. Ansvaret for drift og vedlikehold av denne brua er tillagt svenske myndigheter. Status Bruene kontrolleres ved en hovedinspeksjon som omfatter en visuell kontroll av hele brua. Frekvensen på slike inspeksjoner varierer fra 3-10 år og er avhengig av type bru og hva slags tilstand brua hadde ved forrige inspeksjon. Under inspeksjonen kontrolleres de enkelte bruelementene systematisk for skader, feil og mangler. Inspeksjonene er viktige ved at de gir det reelle bilde av tilstanden på de ulike bruene, samt grunnlaget for å vurdere bestandigheten, levetid og videre planlegging av drift og vedlikehold. Avdekkes store reparasjonsbehov eller det ikke er tilstrekkelig til å fastslå skadeårsak og tilstand, utføres det en grundigere spesialinspeksjon på de enkelte elementene dette gjelder. I Østfold er det siden forrige revidering av brufornyingsprogram i 2015 blitt utført hovedinspeksjoner i 2017 og Tabellen nedenfor viser status på prioriterte bruer sett i forhold til brufornyingsprogrammet (grønn bakgrunn er ferdigstilt): 9 45

46 Bru Prioritet 1 Kjøkøysund bru St. Mariegt bru (Ny) Fv Investeringsbehov Status Se egen omtale Kostnad 2015 til og med august , Byggeplan 2,8 Kommentar Utsatt i påvente av avklaring om ny bru over Glomma Prioritet 2 Maksimal levetid Sarpebruene Ferdig 39 til 2027 Asmalsund Belastes høsten Ferdig 1 bru 2018 Huls bru Se egen Inkl. grunnundersøkelser 6,9 omtale Grimsø bru Reguleringsplan 0,3 Bliksland bru Ferdig Omtvistet beløp 20,9 på 1,7 mill er ikke tatt med Nye behov Avdekket behov Fossebekk avdekket 0,1 for å justere sundet bru høsten 2018 lagre/rekkverk Dekket over Fossum bru Ferdig 0 riksvegbudsjettet Vamma bru Ferdig 7,5 Kroksund bru Ferdigstilles Belastes høsten 14, Vatvet bru Ferdig 5,3 Forprosjekt/ utredninger Hvalerbruene Ferdig 3,1 Sluttbelastning høsten 2018 Sum ,6 Prioriterte bruer i Fylkestingets vedtak fra Alle kostnader i mill. kr. De ferdigstilte bruene hadde en anslått kostnadsramme på kr mill kroner, mens sluttkostnaden ser ut til å bli rundt kr mill. Utbedring av Fossum bru ble tatt på riksvegbudsjettet. Fem bruer gjenstår med anslått kostnadsramme på kr mill. I brufornyingsprogrammet fra 2015 lå det også inne behov for tiltak på øvrige bruer utover de som var definert som prioriterte. Tabellen nedenfor viser status på disse øvrige bruene. (grønn bakgrunn er ferdigstilt): 10 46

47 Bru Fv Investeringsbehov Status Kostnad 2015 til og med august 2018 Kambo Ferdig 0,5 Kommentar Kommer 1 mill i tillegg Sollikrysset Ikke påbegynt 0 Støttemur Halden Ferdig 4 Krokstad Prosjektering 0,4 Grønnetkilen Ferdig 2,9 Bøsund Ferdig Tatt over 0 vedlikeholdsbudsjettet Kirkebøen Ikke påbegynt 0 Fennsbekk Ikke påbegynt 0 Gjøby Ikke påbegynt 0 Hellevad Prosjektering 1,7 Rødsund Prosjektering 0,5 Er med i bypakka Alvim Utgår og utgår fra bru- 0 fornyings- programmet Brødholt Ikke påbegynt 0 Børtevann Ikke påbegynt 0 Borge Ikke påbegynt 0 Kutjern Ikke påbegynt 0 Løkkeberg Regulering pågår 0 Ny bru ved siden av dagens steinhvelv Revhaug Ikke påbegynt 0 Puttesund Ferdig Inngår i 0 prosjektering Hvalerbruene Skjelsbusund Ferdig Inngår 0 prosjektering Hvalerbruene Sum Av disse bruene er 6 bruer ferdigstilt med kostnad på kr 8,5 10 mill i forhold til en ramme på kr mill. Det er i første rekke Kambo bru som har store besparelser fordi det ble gjennomført en enklere løsning og behovet for ny bru falt bort. Bruene til Hvaler, Skjelsbusund og Puttesund, viste seg ikke å ha behov for tiltak. Alvim bru inngår i Bypakke Nedre Glomma og er tatt ut av brufornyingsprogrammet. Bruer med spesielle utfordringer På fylkesvei 108 i Østfold mellom Kråkerøy og Hvalertunnelen er det 5 større bruer som alle er bygget mellom 1964 og Disse er evaluert for forsterkningstiltak og det er utredet muligheten for å anlegge påheng av gang-/sykkelvegbaner. Bruene ble i sin tid bygget i «privat regi» og Statens vegvesen har ikke god dokumentasjon på den armerings- og betongkvalitet som ble benyttet. Spesielt bruene Asmalsund og Kjøkøysund har vært utfordrende å beregne. Statens vegvesen har avklart at bruene Puttesund, Grønnetkilen, Asmalsund og Skjelsbusund har tilstrekkelige kapasitet til å opprettholde nåværende bruksklasse (dvs. trafikklaster som er tillatt i dag). De vil imidlertid ikke å tåle en påhengt gang- og sykkelbane. Her må det bygges egne gang-/sykkelvegbruer, alternativt at hovedbrua erstattes med ei ny bru med fortau. Kjøkøysund bru: I revidert brufornyingsprogrammet 2015 ble det presentert et forprosjekt for brua, med tre alternative løsninger: 11 47

48 1. Eksisterende bru forsterkes med karbonfiber utvendig og innvendig i kasse, og det bygges ny frittstående gangbru ved siden av (3.5 m bredde, tilgang brøytetraktor). 2. Eksisterende bru forsterkes med ekstern forspenning fra 2 tårn, supplert med karbonfiber i den ene enden der tårnforsterkningen ikke har innvirkning. Tverrprofilet utvides med en ny gs-veg som hviler på de samme vuggene som vegbanen. 3. Det bygges ny bru ved siden av eksisterende bru med brubredde 11 m som inkluderer 3 m bredde til gang-/sykkelveg. Vedtatt løsning er alternativ 1. Beregningene av alternativ 1 har vært en lang og krevende prosess for Statens vegvesen. De faglige og tekniske utfordringene viste seg å være større og flere enn forutsatt da forprosjektet ble lagt til grunn. En av utfordringene har vært å komme fram til beregningsmodeller som viser at brua hadde tilstrekkelig kapasitet. Fagmiljøene på bru har brukt lang tid på å bli enige om en beregningsmetodikk på bruene Asmalsund og Kjøkøysund. Prosjekteringen av Kjøkøysund bru viste utfordringer med å forankre karbonfiberen i overkant bru uten å skade eksisterende armering og dermed bruas bæreevne. Tidsbruken i beregningsprosessen har gitt økte utfordringer for brukerne av Kjøkøysund bru og fylkeskommunen har ved to anledninger sendt skriftlig henvendelse til Vegdirektoratet og etterlyst fremdrift i prosessen. Østfold fylkeskommune inviterte til møte med Statens vegvesen, vegdirektoratet i september Statens vegvesen orienterte om bakgrunnen for tidsbruken for å komme fram til en omforent beregningsmetodikk, og om de tekniske utfordringene som prosjekteringen av karbonfiberforsterkningen hadde avdekket. Det er fortsatt usikkerheter knyttet til karbonfiberforsterkning som metode. Det ville gå minst ytterligere seks måneder før avklaringer om utfordringer i metoden og det ville fortsatt være usikkerhet på gjennomføringen av prosjektet. Statens vegvesen signaliserte også at kostnadsanslaget som lå til grunn i 2015 er for lavt, uten nye beregninger er gjort. I tillegg ble det påpekt at brukstiden for brua sannsynligvis ville være vesentlig lavere enn det som ble fremlagt i 2015, noe som fremskynder behovet for ny bru. I tillegg vil byggingen av separat gang- og sykkelbru vanskeliggjøre senere erstatning av eksisterende bru. Med de usikkerheter som er presentert for alternativet om karbonfiberforsterkning, tidsbruk og gjenstående brukstid, har Østfold fylkeskommune bedt Statens vegvesen å stoppe videre arbeid med dette alternativet. Bestilling er sendt for å starte prosessen med å regulere og prosjektere for bygging av ny bru over Kjøkøysund. Denne reguleringen gjøres samtidig med at gang- og sykkelvei reguleres frem til påkobling med ny bru. Reguleringsplan og prosjektering gjennomføres samtidig. Målet er vedtatt reguleringsplan Tidligste oppstart av bygging vil være Ny bru ble i 2015 anslått til å koste mellom kr 260 til 405 mill (bredt alternativ). Statens vegvesen har revidert kostandene med utgangspunkt i erfaringspriser på tilsvarende bruer, men med kasseprofil i stål i stedet for betong. Nytt anslag for en slik bru er i størrelsesorden kr mill. Reguleringsplan og prosjektering vil gi sikrere kostnadsanslag. Sarpebruene 12 48

49 Sarpebruene består av fem sammenhengende bruer: St. Mariegate bru, Nordre Kanalbru, Kanalbrua, Sarpsbrua og Sarpefossen bru. Det har siden 2015 vært gjort ytterligere kontroller og inspeksjoner av bruene å avdekke utbedringsbehov. Skadene og tilstand på Sarpebruene har vært kjent i en årrekke, men utbedringer har vært utsatt i påvente av ny bru over Sarpefossen. I 2015 hadde skadene utviklet seg i et slikt omfang at Statens Vegvesen måtte velge mellom å nedklassifisere noen av bruene eller utbedre skadene. Planene om at ny bru over Glomma i Sarpsborg tilsa at ny løsning tidligst kunne være ferdig 10 år frem i tid. Det ble besluttet å iverksette utbedringstiltak for å opprettholde dagens vegtrafikk på bruene i et tiårsperspektiv. Konsulentfirmaet Norconsult ble bedt om å vurdere tilstand og bæreevne for alle Sarpebruene. Med bakgrunn i anbefalingene fra Norconsult er nå alle bruene rehabilitert, men kun for bæreevne i henholdt til bruksklasse 10/50, (dvs. maksimalt 10 tonn last pr. aksel og maksimal totalvekt på kjøretøyet på 50 tonn). Brukstiden for alle de fem bruene ble i januar 2017 satt til 10 år. Statens vegvesen påpeker spesielt at det ikke vil være mulig å gjøre ytterligere tiltak for å forlenge brukstiden på bruene med nåværende bruksklasse. Tett oppfølging og løpende vedlikehold på bruene vil være avgjørende for om bruene må nedklassifiseres. St. Mariegate bru er den av de fem bruene som er i dårligst forfatning. Det er utarbeidet planer for å erstatte denne brua med en ny vegfylling (ikke bru). Tiltaket blir sett i sammenheng med planene om ny kryssing over Glomma. Dersom ny kryssing ikke kommer innen 2027 vil det være nødvendig å iverksette utbedring med ny vegfylling. Det vil da kunne påløpe betydelige utgifter til midlertidige tiltak (opp mot kr 180 mill) inntil ny bru er bygd. Huls bru Huls bru på fv 120 i Hobøl har skader på landkar og pilarer som følge av setninger i grunnen under deler av brua. Det største problemet er at brua ligger i et område med kvikkleire og at ny bru derfor må etableres på pæler til fast grunn. I tillegg kommer kravet om at ny bru skal kunne tåle en 200-års flom. Det gjør at ny bru må heves opp mot en meter i forhold til dagens bru. Det er heller ikke akseptable omkjøringsveger i området. For å kunne bygge ny bru må det først bygges en midlertid bru med tilhørende omkjøringsveg, som også må etableres med peler ned til fast grunn. I tillegg må det etableres en erosjonssikring langs elva i området. Summen av alle disse tiltakene gjør at dette blir et langt dyrere prosjekt enn antatt i brufornyingsprogrammet fra Et overslag fra 2016 basert på ovennevnte forutsetninger ga en kostnad på ca. kr 83 mill, mot de kr mill som var anslått i brufornyingsprogrammet. Statens vegvesen har vurdert en alternativ løsning med stålhvelv istedenfor ny betongbru. Dette alternativet må også ha midlertidig omkjøringsalternativ og kostnadene blir store også for en slik løsning. Ny Huls bru må sees i sammenheng med pågående KVU for vegforbindelse øst for Oslo (rv. 22/111 og fv. 120). På sikt bør fv 120 utbedres i dette området for å oppfylle krav om å tåle en 200-års flom. Inntil KVU for vegforbindelse foreligger anbefales det derfor å vurdere tiltak som kan opprettholde tilstanden på dagens bru. Spesialinspeksjon utført av Norconsult høsten 2018 konkluderer med at det er mulig å gjennomføre tiltak som kan gi levetid opp mot 15 år. Rapporten har også vært vurdert av konulentfirmaet Aas- Jakobsen som utførte hovedinspeksjon i 2017 for en vurdering av 13 49

50 foreslåtte tiltak. Begge konsulentene konkluderer med at tiltak er gjennomførbare, men at grunnforhold kan gi behov for ytterligere utbedringer i løpet av 15 års perioden. Kostnadene ved et slikt utbedringstiltak er foreløpig ikke prosjektert, men vil være langt lavere enn kostnadene på ny bru. En forutsetning for å opprettholde levetid på eksiterende bru er å erosjonssikre elveløpet langs vegskulderen på nordvestsiden av brua. Vegskulderen her er ustabil og raser stadig ut. I løsningen for ny betongbru er dette ivaretatt ved en prosjektert pelet støttemur/fylling i dette området. Kråkerøybrua og Moss kanalbru. Kråkerøybrua er fra Det er en klaffebru med to stålklaffer, og har en utforming og alder som gjør det det er store og økende vedlikeholds-utfordringer med brua. Det er i første rekke den mekaniske delen som låsebolter og drivverk som blir slitt og krever mye vedlikehold. Det er en akselererende utvikling på disse elementene. I tillegg er ståldelen utsatt for materialtretthet som kan føre til sprekkdannelser i brua og i verste fall fare for brudd. Det må gjøres ny beregning av bruas kapasitet. Det kan medføre at det må innføres flere restriksjoner på brua som å redusere vektgrense og hastighet. Kanalbrua i Moss har de samme utfordringene som Kråkerøybrua, selv om denne er sveist igjen og ikke lenger kan åpnes. Forslag til brufornyingsprogram Forslaget omhandler de samme bruene som ved forrige behandling med tillegg av 3 bruer. Steinsbrua, Østre Trøsken bru og Sunds bru. Bru Vei Kommune Anslag Kjøkøysund bru Fv 108 Fredrikstad St. Mariegt bru Fv 118 Sarpsborg Huls bru Fv 120 Hobøl Grimsø bru Fv 594 Sarpsborg Sunds bru Fv 106 Aremark 8-12 Rødsund bru Fv 120 Moss/Våler 8-12 Steinsbrua Fv 21 Aremark 7-12 Østre Trøsker Fv 114 Sarpsborg 7-10 Fossebekksundet bru Fv 124 Aremark 2-4 Gjøby bru Fv 654 Rakkestad 8-12 Krokstad bru Fv 116 Råde Brøholt bru Fv 207 Hobøl

51 Børtevann bru Fv 602 Sarpsborg 4-10 Hellevad bru Fv 601 Sarpsborg 8-12 Sollikrysset bru Fv 112 Sarpsborg 4-7 Løkkeberg bru Fv 115 Våler Borge bru Fv 116 Fredrikstad 3-6 Kirkebøen bru Fv 22 Halden 6-10 Fennsbekk bru Fv 363 Råde 3-6 Kutjern bru Fv 21 Aremark 2-4 Revhaug bru Fv 734 Askim 3-6 Sum Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at brufornyingsprogrammet for fylkesveier har vært fulgt opp på en god måte med god kostnadsdisiplin siden Ferdigstilte bruer har blitt utbedret innen den kostnadsrammen som lå til grunn og alternative muligheter har blitt benyttet for å holde kostnadene lavest mulig. Etter overtagelsen av riksveier i 2010 fulgte det med et omfattende og kostnadskrevende ansvar. Beregninger som ble gjort i 2012 estimerte etterslepet på vedlikehold av bru og tunell til omlag kr 210 mill. Anslagene som er gjort i denne revideringen av brufornyingsprogrammet synliggjør de utfordringene som Østfold fylkeskommune står ovenfor. Inkludert de ferdigstilte bruene utgjør det totale kostnadsanslaget kr mill. Finansiering av disse investeringene, med låneopptak, skaper store utfordringer for fremtidige investeringsrammer. En stor andel av rammen for investering på fylkesvei vil måtte gå til å dekke renter og avdrag. Fylkesrådmannen mener imidlertid det er nødvendig og riktig å følge opp utbedringene som foreslås i brufornyingsprogrammet. Det er samtidig fornuftig å se noen av utbedringene i sammenheng med andre pågående tiltak. Det gjelder St. Mariegt bru og Huls bru. St. Mariegt bru må sees i sammenheng med ny planlagt kryssing over Glomma i Sarpsborg. Fylkesrådmannen ønsker å sette fokus på nødvendigheten av fremdrift i arbeidet med ny kryssing, slik at fylkeskommunen unngår å måtte utbedre St. Mariegt bru med en høy kostnad for en kort periode. Det bør være i alle parters interesse at dette er løst innen I en slik sammenheng mener fylkesrådmannen at kostandene til St. Mariegt bru tas ut av det foreslåtte brufornyingsprogrammet og behandles særskilt når avklaringer om ny kryssing av Glomma foreligger. Huls bru må sees i sammenheng med pågående KVU for rv 22/111 og fv 120. Denne utredningen kan gi nye føringer for fv 120 som tilsier at utbedringer må gjøres på et helt annet nivå enn det som tidligere er forutsatt. Statens vegvesen presenterer et alternativ hvor det kan gjennomføres utbedringer som gir sikker fremkommelighet i 15 år. Fylkesrådmannen 15 51

52 mener det er riktig å utbedre Huls bru med et slikt alternativ og foreslår derfor å prioritere inntil kr 20 mill som er kostnaden til dette alternativet og ikke kostnaden til ny bru på ca kr 80 mill. Kjøkøysund bru på fylkesvei 108 til Hvaler har store utfordringer og det har vært vektbegrensning på trafikken i fire år. Statens vegvesen har siden 2015 brukt mye tid og ressurser på den foreslåtte løsningen med karbonfiberforsterkning og dette har vist seg å være en usikker løsning. Det er beklagelig at dette har tatt lang tid, på tross av henvendelser til vegdirektoratet med etterlysning av svar. Valgt løsning har usikkerhetsfaktorer både med hensyn til gjennomføring og kostnad. Fylkesrådmannens mener det er både riktig og nødvendig å stoppe videre utredninger om karbonforsterkning som løsning og flytte innsatsen til å planlegge og prosjektere en ny bru. Både av hensyn til brukerne av brua og berørte innbyggere som i flere år har levd med en uavklart situasjon. Dette innebærer et spesielt stort økonomisk løft som ligger langt over det som kunne forventes når fylkeskommunen overtok denne veien i Fylkesrådmannen mener det må være riktig å presentere denne utbyggingen særskilt og be om statlig medfinansiering for ny Kjøkøysund bru. Ved å justere prioriteringen i brufornyingsprogrammet med utsettelse av St. Mariegt bru og Huls bru blir det totale investeringsbehovet i kommende 10-års periode på kr 782 mill. I samme periode vil prioriteringen av investeringsmidler til bru følges opp med kr 40 mill pr år som forutsatt i vedtaket i Selv om deler av dette vil gå med til å dekke renter og avdrag vil det også være ordinære investeringsmidler som benyttes til investeringer på bru. Dette er avhengig av takten på låneopptak i perioden. Fylkesrådmannen legger til grunn at det gjennomsnittlig kan benyttes kr mill pr år, etter at renter og avdrag er dekket inn. Det gir en manglende finansiering i 10-års perioden på kr 500 mill. Fylkesrådmannen foreslår derfor å øke den årlige prioriteringen av brutto investeringsramme for bruer fra kr 40 mill til kr 45 mill. For å fremskynde investeringsbehovet benyttes årlig inntil kr 37 mill av brutto investeringsramme til bru til å dekke renter og avdrag. Dette tilsvarer et låneopptak på brutto kr 560 mill og dekker fremtidig lånebehov inkludert lån som er tatt opp

53 Notat Til: Fra: Kopi: Østfold fylkeskommune Vegavdeling Østfold Saksbehandler/telefon: Arne Bjørklund / Vår dato: Vår referanse: Brufornyingsprogram revisjon Statens vegvesen har etter ønske fra Østfold fylkeskommune utarbeidet en ny versjon av brufornyingsprogrammet fra Notatet tar for seg utfordringene med fylkesvegbruene i Østfold, gir en status på brufornyingsprogrammet fra 2015, samt kommer med en anbefaling for videre satsning på fylkesvegbruene gjennom et nytt brufornyingsprogram. En ser et økende behov for å skifte ut eksisterende bruer med nye i årene fremover. Det tilsier at fylkeskommunen trenger en langsiktig økonomisk strategi for å kunne klare å finansiere dette behovet. Med økte rammer for å sikre et godt vedlikehold av de eksisterende bruene kan noe av oppgraderingsbehovet utsettes litt i tid. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Org.nr: Regnskap Postboks 702 Org.nr: Vadsø 53

54 2 1. Innledning Brufornyingsprogrammet i Østfold ble første gang behandlet i fylkestinget i 2012 (sak PS67/2012). Programmet var oppe til ny behandling den 26. februar 2015 (sak PS2/2015), med følgende vedtak: 1. Med bakgrunn i situasjonen for bruene på fylkesveinettet legges følgende prioritering for utbedring i perioden til grunn. Bru Nr i kart Inv behov Merknader Prioritet 1 Kjøkøysund bru Inkludert G/S bane- alternativ 1 St. Mariegt bru Inkludert kortsiktig rehabilitering Prioritet 2 Sarpebruene øvrige Sarpebruer Asmalsund bru G/S bane vurderes i forhold til Huls bru Grimsø bru Bliksland bru Fossebekksundet bru sammenhengende G/S nett Fossum bru Omkjøringsveg E-18. Vurderes dekket av bruvedlikeholdsbudsjett for riksveger Vamma bru Kroksund bru Vatvet bru Omfattende betongrehabilitering. Evt ny bru anslått til kr mill Sum Innenfor rammen av investeringsbudsjettet for fylkesveier avsettes det årlig inntil kr 40 mill for perioden til bru. 3. For å fremskynde investeringene benyttes årlig inntil kr 30 mill av brutto investeringsramme til bru for å dekke renter og avdrag ved å redusere driftsfinansieringen tilsvarende. 4. Det videre arbeidet med gang/sykkelvei til Hvaler må koordineres med annet arbeid langs fylkesvei 108. Det er nå behov for en ny gjennomgang av dette programmet. Statens vegvesen vil i dette notatet ta for seg utfordringene med fylkesvegbruene i Østfold, gi en status på brufornyingsprogrammet fra 2015, samt komme med en anbefaling for videre satsning på fylkesvegbruene. 54

55 3 2 Framtidige utfordringer for bruene i Østfold 2.1 Alder Det har ikke vært store endringer i brumassen på fylkesveg i Østfold siden forrige revisjon i Det finnes 319 fylkesvegbruer med en samlet lengde på drøyt 9,5 kilometer som er registrert i Statens vegvesens brusystem (Brutus). Østfold har som kjent en stor mengde eldre bruer. Ca. 194 av de 319 bruene er bygget før Det innebærer at man på bakgrunn av alder må forvente at uforutsette forhold kan oppstå, og at man på relativt kort varsel kan bli tvunget til å gjennomføre av akutte utbedringer. Antall bruer på fylkesveg, angitt etter byggeår/alder. 2.2 Forventet levetid Når en snakker om forventet levetid for bruer, er det et begrep for brukstiden til bruene. Brukstid er det antall år et byggverk planlegges brukt eller blir brukt til samme formål, og er et rent teoretisk tall. 100 års levetid for bruer ble et krav rundt Mange har trodd at dette gjelder alle bruer, også de bygget tidligere enn Dette er ikke riktig. Forskjellen på bruer bygget før 1990 er at Norsk Standard la års levetid til grunn for betongkonstruksjoner. Holdbarhet ble regnet som en selvfølge når Norsk Standard ble fulgt og nødvendig vedlikehold gjennomført. En følge av dette er at bruer før 1990 hadde mindre betongtykkelse utenpå armeringen. Dette påvirker bestandigheten til bruene, da de raskt blir utsatt for armeringskorrosjon og deretter betongavskalling. 55

56 4 Et annet problem som dukket opp på 1990-tallet er alkaliereaksjoner* i eldre betongbruer. Dette er en tilstand som forårsaker riss og sprekker i betongen. En slik tilstand kan ikke repareres, men en kan forsøke å redusere hvor raskt skadene utvikler seg ved å hindre at fukt trenger inn i konstruksjonen. Dette påvirker igjen levetiden hos bruene. I 1996 kom det nye krav til betongkvalitet som gjør at det ikke vil forekomme alkaliereaksjoner i bruer bygd etter den tid. *Alkaliereaksjoner er en kjemisk-fysisk prosess, hvor enkelte bergarter i betongens tilslag reagerer med alkalier i sementen. Resultatet er at det dannes en alkaligel som sveller opp ved vannopptak. Denne volumøkningen forårsaker riss og sprekker. 2.3 Konsekvens av økt trafikkmengde og økt aksellast (tømmer, modul-vogntog, spesialtransporter). En annen faktor som kan redusere levetiden på bruene er økt trafikkmengde (ÅDT), økt aksellast og totalvekt. Dette kan medføre hyppigere utvikling av både nye og eldre skader. Over tid har det vært utført mange reparasjoner på bruene. For hver enkel utbedring som gjøres blir det mer utfordrende å vurdere bruas kapasitet og bestandighet frem i tid. Det er viktig å huske på at eldre bruer ble planlagt og prosjektert etter et helt annet trafikkbehov og trafikkbelastning enn det vi har i dag. Stadige ønsker om økt kapasitet på vegene for tømmertransport, modulvogntog og spesialtransporter i fylket er ikke forenelig med dagens brumasse. 2.4 Forsterkningsbehov En del av dagens bruer på fylkesvegnettet ligger som flaskehalser, blant annet i forhold til frakt av tømmer. Det har medført at det vært et økt press fra transportnæringen for å få flere vegstrekninger opp i bruksklasse Bk 10/60 (dvs. maks 10 tonn last pr aksel, og maksimal totalvekt på kjøretøyet på 60 tonn). Statens vegvesen har derfor kontrollberegnet mange av fylkesvegbruene for å se om de kan oppgraderes til Bk 10/60. For mange av bruene er ikke dette gjennomførbart uten større forsterkningstiltak. Selv om de teoretiske beregningene viser at brua kan forsterkes, er det ikke alltid mulig å gjennomføre en slik forsterkning. Dette kan skyldes eksisterende skader, kvalitet og tilstand på betong og stål samt bruenes utforming mm. Å forsterke ei bru vil ikke forlenge levetiden til brua. Hvor lenge en forsterkning kan opprettholde en høyere bruksklasse er uvisst, og avhenger av vedlikehold og skadeutvikling framover. I enkelte tilfeller kan en forsterkning også medføre en redusert levetid, da en øker belastningen og dermed slitasjen på brua. I tillegg kommer oppgraderingsbehov som en konsekvens av at enkelte bruer på fylkesvegnettet ligger på strekninger som skal fungere som omkjøringsveg for riksveger med høyere 56

57 5 kapasitetskrav. Brufornyingsprogrammet legger ikke opp til investeringer som dekker slike formål. Samlet sett kan utfordringene kan oppsummeres slik: En ser et økende behov for å skifte ut eksisterende bruer med nye i årene fremover. Det tilsier at fylkeskommunen trenger en langsiktig økonomisk strategi for å kunne klare å finansiere dette behovet. Med økte rammer for å sikre et godt vedlikehold av de eksisterende bruene kan noe av oppgraderingsbehovet utsettes litt i tid. 3. Hvordan kontrolleres bruene Det utføres en hovedinspeksjon som omfatter en visuell kontroll av hele brua. Frekvensen på slike inspeksjoner varierer fra 3-10 år og er avhengig av type bru og hva slags tilstand brua hadde ved forrige inspeksjon. Ved behov utføres oppmålinger og materialundersøkelser for å supplere den visuelle kontrollen og for å gi grunnlag for å vurdere fremtidig utvikling av skader. Under inspeksjonen kontrolleres de enkelte bruelementene systematisk for skader, feil og mangler. Inspeksjonene er viktige ved at de gir det reelle bilde av tilstanden på de ulike bruene, samt grunnlaget for å vurdere bestandigheten, levetid og videre planlegging av drift og vedlikehold. Der hovedinspeksjonen avdekker store reparasjonsbehov eller ikke er tilstrekkelig til å fastslå skadeårsak og tilstand, utføres det en grundigere spesialinspeksjon på de enkelte elementene dette gjelder. I Østfold er det siden forrige bruprogram i 2015 blitt utført hovedinspeksjoner i 2017 og Bevaringsverdige bruer Vi har tre fylkesvegbruer i Østfold som kommer inn under nasjonal verneplan. De to første er Ørje svingbru på fv 843 i Marker kommune og Berby bru på fv 102 i Halden kommune. Sistnevnte inngår som en del av Berbyvegen mellom fv 22 og grensa til Sverige. Hele denne vegstrekningen er tatt inn i verneplanen. Den inkluderer også Glenne bru som ikke lenger er en offisiell vegbru, men et kulturminne på siden av vegen (nedlagt strekning). Den tredje er den gamle Svinesundsbrua på fv 118 i Halden. Den inngår som en del av Svinesund vegmiljø som er bevaringsverdig. Ansvaret for drift og vedlikehold av denne brua er tillagt svenskene. Disse bruene skal bevares i samme tilstand som de er bygget. Det er derfor ikke aktuelt med forsterkningstiltak på disse bruene. Alle tiltak må avklares med vernemyndighetene. 57

58 6 5. Status brufornyingsprogram 2015 Tabellen under viser de prioriterte bruer fra fylkestingets vedtak i 2015 for utbedring i perioden De bruene som er markert med grønn bakgrunn er ferdigstilt. De med gul bakgrunn er ikke ferdigstilte enda. Bru Prioritet 1 Kjøkøysund bru St. Mariegt bru (Ny) Fv Investeringsbehov Status Se egen omtale Kostnad 2015 til og med august , Byggeplan 2,8 Kommentar Utsatt i påvente av avklaring om ny bru over Glomma Prioritet 2 Maksimal levetid Sarpebruene Ferdig 39 til 2027 Asmalsund Belastes høsten Ferdig 1 bru 2018 Huls bru Se egen Inkl. grunnundersøkelser 6,9 omtale Grimsø bru Reguleringsplan 0,3 Bliksland bru Ferdig Omtvistet beløp 20,9 på 1,7 mill er ikke tatt med Nye behov Avdekket behov Fossebekk avdekket 0,1 for å justere sundet bru høsten 2018 lagre/rekkverk Dekket over Fossum bru Ferdig 0 riksvegbudsjettet Vamma bru Ferdig 7,5 Kroksund bru Ferdigstilles Belastes høsten 14, Vatvet bru Ferdig 5,3 Forprosjekt/ utredninger Hvalerbruene Ferdig 3,1 Sluttbelastning høsten 2018 Sum ,6 Prioriterte bruer i Fylkestingets vedtak fra Alle kostnader i mill. kr. De ferdigstilte bruene (grønn bakgrunn) lå inne med en anslått kostnadsramme på millioner kroner (2015-nivå). De endelige kostnadene ser ut til å bli rundt millioner kroner (endelig sluttoppgjør kan endre summen på 104,6 millioner noe), altså ganske nær laveste anslag. Her ligger vi dermed kostnadsmessig i rute. Det skal dog bemerkes at kostnadene med utbedring av Fossum bru (i 2015 anslått til millioner) ble tatt på riksvegbudsjettet og dermed ikke belastet brufornyingsprogrammet. De fem bruene som 58

59 7 ikke er ferdigstilt lå i programmet inne med en anslått kostnadsramme på millioner kroner (2015-nivå). I brufornyingsprogrammet fra 2015 lå det også inne behov for tiltak på øvrige bruer utover de 12 prioriterte nevnt ovenfor. Tabellen under gir en oversikt over status på disse. Investeringsbehov Status Kostnad 2015 til og med august 2018 Bru Fv Kommentar Kambo Ferdig Kommer 1 mill i 0,5 tillegg Sollikrysset Ikke påbegynt 0 Støttemur Halden Ferdig 4 Krokstad Prosjektering 0,4 Grønnetkilen Ferdig 2,9 Bøsund Ferdig 0 Kirkebøen Ikke påbegynt 0 Fennsbekk Ikke påbegynt 0 Gjøby Ikke påbegynt 0 Hellevad Prosjektering 1,7 Rødsund Prosjektering 0,5 Tatt over vedlikeholdsbudsjettet Er med i bypakka Alvim Utgår og utgår fra bru- 0 fornyings- programmet Brødholt Ikke påbegynt 0 Børtevann Ikke påbegynt 0 Borge Ikke påbegynt 0 Kutjern Ikke påbegynt 0 Løkkeberg Regulering pågår 0 Ny bru ved siden av dagens steinhvelv Revhaug Ikke påbegynt 0 Puttesund Ferdig Inngår i 0 prosjektering Hvalerbruene Skjelsbusund Ferdig Inngår 0 prosjektering Hvalerbruene Sum Øvrige bruer med behov i brufornyingsprogrammet fra Alle kostnader i mill. kr. Av de øvrige bruene i brufornyingsprogrammet som ikke lå innenfor prioritert ramme er 6 bruer ferdigstilt (markert med grønt). Disse hadde en anslått kostnadsramme på millioner kroner (2015-nivå). Kostnadene beløper seg til 8,5 10 millioner kroner. Det er i første rekke Kambo bru som har store besparelser fordi det ble gjennomført en langt enklere løsning enn tidligere tenkt, som igjen medførte at behovet for ny bru falt bort. Støttemur Halden ble rimeligere enn antatt. Skjelsbusund og Puttesund viste seg ikke å ha behov for tiltak. Også Bøsund bru ble gjennomført med enklere løsning enn først antatt, og 59

60 8 kostnadene her ble tatt over ordinært bruvedlikehold. Alvim bru inngår i Bypakke nedre Glomma og tas ut fra brufornyingsprogrammet. Kort omtale av enkelte bruer: Bruene ut til Hvaler: På fylkesvei 108 i Østfold mellom Kråkerøy og Hvalertunnelen er det 5 større bruer som alle er bygget mellom 1964 og Disse er alle i utgangspunktet bygget/dimensjonert i henhold til lastforskrift 1/1958. Konsulentfirmaet Aas-Jakobsen (AAJ) ble i 2013 engasjert av Statens vegvesen til å gjennomføre en evaluering av forsterkningstiltak og dessuten utrede muligheten for å anlegge påheng av gang-/sykkelvegbaner. Bruene ble i sin tid bygget i «privat regi» og Statens vegvesen har ikke god dokumentasjon på den armerings- og betongkvalitet som ble benyttet. Det har dermed vært vanskelig å komme fram til gode beregningsmodeller for å avklare hva Hvalerbruene tåler av belastning. Spesielt bruene Asmalsund og Kjøkøysund har vært utfordrende å beregne, og det har derfor tatt lang tid å gjennomføre beregningene her. Siden forrige brufornyingsprogram fra 2015 har det vært jobbet videre med disse utredningene. Det foreligger derfor bedre avklaringer rundt tilstand og bæreevne nå enn ved forrige revisjon i Vi har dermed et bedre grunnlag for å vurdere utbedringsbehovene på de forskjellige bruene. Det er nå avklart at bruene Puttesund, Grønnetkilen, Asmalsund og Skjelsbusund har tilstrekkelige kapasitet til å opprettholde nåværende bruksklasse (dvs. trafikklaster som er tillatt i dag). De vil imidlertid ikke å tåle en påhengt gang- og sykkelbane. Her må det bygges egne gang-/sykkelvegbruer, alternativt at hovedbrua erstattes med ei ny bru med fortau. Kjøkøysund bru: På høsten 2013 ble det avdekket at kapasiteten på Kjøkøysund bru ikke var tilstrekkelig. I mars 2014 ble det derfor innført lastbegrensninger på brua. Konsulentfirmaet Aas-Jakobsen fikk i oppgave å utarbeide alternative løsningsforslag for brua. Det ble utarbeidet et forprosjekt med tre alternative løsninger: 1. Eksisterende bru forsterkes med karbonfiber utvendig og innvendig i kasse, og det bygges ny frittstående gangbru ved siden av (3.5 m bredde, tilgang brøytetraktor). 2. Eksisterende bru forsterkes med ekstern forspenning fra 2 tårn, supplert med karbonfiber i den ene enden der tårnforsterkningen ikke har innvirkning. Tverrprofilet utvides med en ny gs-veg som hviler på de samme vuggene som vegbanen. 3. Det bygges ny bru ved siden av eksisterende bru med brubredde 11 m som inkluderer 3 m bredde til gang-/sykkelveg. Fylkestinget vedtok i februar 2015 å gå videre med alternativ 1 da dette ble ansett som det økonomisk mest gunstige alternativet. 60

61 9 Beregningene av alternativ 1 ble en lang og krevende prosess fordi de faglige og tekniske utfordringene viste seg å bli større og flere enn de man visste om da forprosjektet ble lagt til grunn. En av utfordringene var som nevnt å komme fram til beregningsmodeller som viste at bruene hadde tilstrekkelig kapasitet. Dette var krevende og fagmiljøene brukte lang tid på å enes om en beregningsmetodikk som kunne brukes på bruene Asmalsund og Kjøkøysund. Deretter avdekket prosjekteringen av Kjøkøysund bru utfordringer med å forankre karbonfiberen i overkant bru uten å skade eksisterende armering og dermed bruas bæreevne. Den 10. september i år ble det avholdt et møte mellom politisk og administrativt nivå i fylkeskommunen og Statens vegvesen. Her ble det orientert om bakgrunnen for at det har tatt lang tid å komme fram til en omforent beregningsmetodikk, og om de tekniske utfordringene som prosjekteringen av karbonfiberforsterkningen hadde avdekket. Det ble påpekt at det fremdeles var en del usikkerheter knyttet til karbonfiberforsterkning som måtte avklares, og at enda ville gå minst 6 måneder før de endelige avklaringene ville foreligge. Med bakgrunn i de usikkerheter som er knyttet til alternativet om karbonfiberforsterkning og tidsbruk, har fylkeskommunen valgt å stoppe videre arbeid med dette alternativet og starte prosessen med å bygge ei ny bru. Ny bru ble i 2015 grovt anslått til å koste mellom 260 til 405 millioner kroner (bredt alternativ). Vi har ved denne revisjonen av brufornyingsprogrammet vurdert disse kostnadene på nytt. Vi har tatt utgangspunkt i erfaringspriser på tilsvarende bruer, men med kasseprofil i stål i stedet for betong. Med dagens prisnivå (2018) vil en slik bru ligge i størrelsesorden millioner kroner. Reguleringsplan og prosjektering av ny bru vil gi nye anslag med et sikrere kostnadsestimat. Sarpebruene Sarpebruene består av fem sammenhengende bruer: St. Mariegate bru, Nordre Kanalbru, Kanalbrua, Sarpsbrua og Sarpefossen bru. Disse bruene er gamle (ca. 1930), og det har siden forrige brufornyingsprogram vært gjort ytterligere kontroller og inspeksjoner av bruene å avdekke utbedringsbehov. Skadene og tilstand på Sarpebruene har vært kjent i en årrekke, men utbedringer har vært utsatt i påvente av ny bru over Sarpefossen. I 2015 hadde skadene utviklet seg i et slikt omfang at Statens Vegvesen stod ved et vegskille; enten å nedklassifisere noen av bruene eller utbedre skadene. På det tidspunktet var planene om at ny bru over Glomma tidligst kunne stå klar om 10 år. Det ble dermed besluttet å iverksette utbedringstiltak for å opprettholde dagens vegtrafikk på bruene i et tiårsperspektiv. Konsulentfirmaet Norsconsult ble bedt om å vurdere tilstand og bæreevne for alle Sarpebruene. Med bakgrunn i anbefalingene fra Norconsult er nå alle bruene rehabilitert, men kun for bæreevne i henholdt til bruksklasse 10/50, (dvs. maksimalt 10 tonn last pr. aksel og maksimal totalvekt på kjøretøyet på 50 tonn). Levetiden for alle de fem bruene ble i 61

62 10 januar 2017 satt til 10 år. Det vil ikke være mulig å gjøre ytterligere tiltak for å forlenge levetiden på bruene med nåværende bruksklasse. Tett oppfølging og fortløpende vedlikehold på bruene vil derfor være avgjørende for om bruene må nedklassifiseres. Hvilke begrensninger i trafikklaster som kan bli nødvendig, er avhengig av skadebildet som oppstår i årene fremover. St. Mariegate bru er den av de fem bruene som er i dårligst forfatning. Det er derfor utarbeidet planer for å erstatte denne brua med en ny vegfylling (ikke bru). Gjennomføring av dette tiltaket må sees i sammenheng med planene om ny kryssing over Glomma. Huls bru Huls bru på fv 120 i Hobøl har skader på landkar og pilarer som følge av setninger i grunnen under deler av brua. Det største problemet er at brua ligger i et område med kvikkleire og at ny bru derfor må etableres på pæler til fast grunn. Et annet problem er kravet om at ei ny bru skal kunne tåle en 200-års flom. Det gjør at ny bru må heves opp mot en meter i forhold til dagens bru. Det er heller ikke akseptable omkjøringsveger i området. Det medfører at for å kunne bygge ei ny bru må det først bygges ei midlertid bru med tilhørende omkjøringsveg. Også den midlertidige brua må etableres med peler ned til fast grunn. I tillegg må det etableres en erosjonssikring langs elva i området. Summen av alle disse tiltakene gjør at dette blir et langt dyrere prosjekt enn antatt i brufornyingsprogrammet fra Et overslag fra 2016 basert på ovennevnte forutsetninger ga en kostnad på ca. 83 millioner kroner, mot de millioner som var anslått i brufornyingsprogrammet. Det har vært vurdert en alternativ løsning med stålhvelv istedenfor ny betongbru. Det viser seg imidlertid at dette alternativet også må ha et midlertidig omkjøringsalternativ og at kostnadene dermed blir store. På sikt bør fv 120 utbedres i dette området. Det arbeides nå med en KVU for vegforbindelse øst for Oslo (rv. 22/111 og fv. 120). Ei ny bru må sees i sammenheng med dette KVUarbeidet. I påvente av dette arbeidet bør det derfor vurderes tiltak som kan opprettholde tilstanden på dagens bru. Spesialinspeksjon utført av Norconsult høsten 2018 konkluderer med at det er mulig å gjennomføre tiltak som kan gi levetid opp mot 15 år. Rapporten har også vært innom Aas- Jakobsen som utførte hovedinspeksjon i 2017 for en vurdering av foreslåtte tiltak. Begge konsulentene konkluderer med at tiltak er gjennomførbare, men at grunnforhold kan gi behov for ytterligere utbedringer i løpet av 15 års perioden. Kostnadene ved et slikt utbedringstiltak er foreløpig ikke prosjektert, men vil være langt lavere enn kostnadene på ny bru. En forutsetning for å opprettholde levetid på eksiterende bru er å erosjonssikre elveløpet langs vegskulderen på nordvestsiden av brua. Vegskulderen her er ustabil og raser stadig ut. I løsningen for ny betongbru er dette ivaretatt ved en prosjektert pelet støttemur/fylling i dette området. 62

63 11 Kråkerøybrua og Moss kanalbru. Kråkerøybrua er fra Det er en klaffebru med to stålklaffer, og har en utforming og alder som gjør det det er store og økende vedlikeholds-utfordringer med brua. Det er i første rekke den mekaniske delen som låsebolter og drivverk som blir slitt og krever mye vedlikehold. Spesielt de siste årene har det vært en akselererende utvikling på disse elementene. I tillegg er ståldelen utsatt for materialtretthet (en skadetilstand som oppstår på grunn av gjentatte belastninger over tid) som kan føre til sprekkdannelser i brua og i verste fall fare for brudd. Det må derfor gjøres en ny beregning av bruas kapasitet basert på denne utviklingen. Det kan medføre at det må innføres flere restriksjoner på brua som å redusere vektgrense og hastighet. Kanalbrua i Moss har de samme utfordringene som Kråkerøybrua, selv om denne er sveist igjen og ikke lenger kan åpnes. For de øvrige fylkesvegbruene henviser vi til egen omtale i vedlegget. 6. Nye bruer med behov pr. september 2018 (ikke med i tidligere bruprogram) Siden forrige brufornyingsprogram har det dukket opp tre nye bruer som har behov for investeringer. Bru Fv Investeringsbehov Status Kostnad Kommentar 2015-tom aug 2018 Steinsbrua Prosjektering 0,2 Forsterkning Østre Prosjektering 0,2 Forsterkning Trøsken Sunds bru Prosjektering 0,2 Skade på bru-bjelke og dekke Sum ,6 Steinbrua og Østre Trøsken bru er forstrekningstiltak slik at bruene kan nyttes av kjøretøy med bruksklasse Bk 10/60. Dette er i første rekke tiltak for å unngå at bruene er en flaskehals for tømmernæringen. Sunds bru har skader som gjør at det må etableres ei ny bruplate som ikke belaster eksisterende steinhvelv under brua. 63

64 12 7. Forslag til nytt brufornyingsprogram Basert på de gjenstående bruene i brufornyingsprogrammet fra 2015 og nye behov som har kommet til etter det har Statens vegvesen satt opp et forslag til et nytt brufornyingsprogram. Bruene er listet opp etter behov, men det kan bli nødvendig å endre prioritering undervegs. Vedlagt til dette notatet er det en omtale av alle de aktuelle bruene som er nevnt, samt et kart som viser hvor i fylket de forskjellige bruene ligger. 64

65 13 Bru Veg nr Investeringsbehov 2018 Status Kommentar Kjøkøysund Fv Forprosjekt/reguleringsplan tilsvarende bruer med "stålkasseprofil". Ny bru. Kostnadene er basert på erfaringstall fra Overslaget er estimert tall fra forprosjekt.veg på fylling vil erstatte eksisterende bru. Nytt anslag er bestilt og skal basere seg på grunnlag av ferdig St.Mariegate bru (ny bru)* Fv Byggeplan teknisk plan. Tallet inkluderer antatt grunnerverv samt byggherrekostnader. *Behov for ny bru må sees i sammenheng med planene om ny kryssing over Glomma. Huls bru Fv * Under vurdering Kostnadsberegnet gjennom prosjektering av ny bru. Overslaget inkluderer kostnader til interimsbru. *Vurdering av kortisktig rehabilitering for 15 år pågår. Det vil gi en langt lavere kostnad. Grimsø bru Fv Reguleringsarbeid Bru i dårlig forfatning, bygget direkte på pæler, og sprekker i pælene tilsier behov for ny bru. Overslaget er kun basert på erfaringstall. Utfordrende prosjekt pga. behov midlertidig bru og nødvendig grunnerverv, samt tilliggende naturreservat. Regulering pågår. Sunds Fv Prosjektering pågår Hovedinspeksjon 2018 viste behov fo r ny bruoverbygning pga. bæreevneskade. Kostnadsoverslag er basert på utført forprosjekt. Rødsund Fv Prosjektering ferdig Forsterkning planlagt utført 2019 Steinsbrua Fv Prosjektering pågår Østre Trøsken Fv Forprosjekt pågår Fossebekksundet Fv Ikke påbegynt Gjøby Fv Ikke påbegynt Krokstad Fv Forprosjekt pågår Brøholt Fv Ikke påbegynt Børtevann Fv Ikke påbegynt Hellevad bru Fv Prosjektering og Byggeplan Sollikrysset Fv Ikke påbegynt Løkkeberg Fv Regulering oppstartet Borge Fv Ikke påbegynt Brua må forsterkes for å kunne oppgraderes til Bk 10/60. Kostnadsoverslag er basert på forprosjekt for forsterkningstiltak Bru må forsterkes for å kunne oppgraderes til Bk 10/60. Kostnadsoverslag baserer seg på tilsavrende forsterkning planlagt på Steinsbrua. Hovedinspeksjon 2018 viste behov for ytterligere tiltak enn de utført i Behov for justering av lagre og rekkverksarbeider Hovedispeksjon 2018 viste behov for ny bruoverbygning. Kostnadsberegning bygger på erfaringstall, forprosjekt nødvendig for bedre estimering av kostnader. Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag. Forprosjekt for rehabilitering og ny rekkverksløsning Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag Bruseksjonen ønsker forprosjekt for å kunne vurdere satsing på rehabilitering eller inyinvestering. Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag. Hovedinspeksjon 2018 med materialundersøkelser viser at en kan satse på rehabilitering av eksisternde bru. Byggeplan for ny bruoverbygning ferdigstilles Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag Skader oppstår som følge av at landkar forskyver seg Måleprogram planlagt etablert i 2019, videre vurdering tas når måledata er tilgjengelig. Ny bru foreslås i sammenheng med vegomlegging. Ny bru bør legges parrallet med eksisterende steinhvelvsbru. Målt slitelagstykkelse er noe mindre enn 17 cm. Beregningskontroll viser at plata ikke har kapasitet for asfalt. Måleprogram bør etableres for brua. Kirkebøen Fv Ikke påbegynt Fennsbekk Fv Ikke påbegynt Kutjern Fv Ikke påbegynt Revhaug Fv Ikke påbegynt Sum Forslag til nytt brufornyingsprogram. Alle kostnader i mill. kroner. Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag. Sprekker under bru må vurderes ytterliggere før avklaring edr. rehabilitering eller utskiftning foreligger. Ved rehabilitering bør det vurderes nytt rekkverk samtidig. Det er også nødvendig med nytt rekkverk langs tilknyttet veg. Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag. Bru bør forsterkes med ny bruplate Ingen nye kostnadsoppdateringer tilgjengelig pr i dag. Brua har i dag for stor overbygning. Forprosjekt bør vurdere utskiftning Hovedinspeksjon 2017 viser at utskiftning er mest hensiktsmessig. 65

66 Omtale av bruer med utbedring/fornyingsbehov på fylkesvegnettet i Østfold: 01 Alvim bru Platebru, BK10, (Byggeår 1975), beliggende på fv109 (jernbanekryssing) i Sarpsborg kommune. Status: Behov for ny bru. Brua omfattes i Bypakke Nedre Glomma, delprosjekt Alvim- Torsbekkdalen og er ikke med i brufornyingsprogrammet. Det er gitt indikasjoner på «ny Alvim bru» forskyves ytterligere frem i tid pga. usikkerhet til plassering ifm. ombyggingen av jernbane. Svært uheldig situasjon ettersom brua i sin brukstid vært frest flere ganger, betongoverdekning er derfor lav og forankringskapasiteten til armering redusert. Liten overdekning kan med tiden gi redusert bæreevne, kortsiktig tiltak er under vurdering. Bru har siden 2006 stått uten fuktisolering i påvente av å erstattes med ny bru, den gang tenkt innen 10 år. 02 Asmalsund bru Frittfrem.bru, BK10, (Byggeår 1971), beliggende på fv108 mellom Spjærøy (Holmetangen) og Asmaløy i Hvaler kommune. Status: Brua har vært vurdert flere ganger med hensyn på kapasitet. Hardt utnyttet tverrsnitt. Brua er funnet ok for bruksklasse Bk10/60 med totalt 80 mm belegning. Det er forutsatt ingen ny (påhengt) gangbane for teknisk godkjenning. Ny belegning er utført Det er konkludert at lett gangbane ikke kan henges på brua pga. allerede hardt utnyttet tverrsnitt. Asmalsund bru 03 Bliksland bru Stålbjelkebru, BK6, (Byggeår 1945), beliggende på fv204 (Jernbanekryssing) i Hobøl kommune. 66

67 Status: Sviktende fundament, ga behov for ny bru. Ny Bliksland bru åpnet for trafikk desember Borge bru Platebru, BK10, (Byggeår 1954), beliggende på fv116 Husebyveien i Fredrikstad kommune. Status: Slitelagtykkelsen målt til 10 cm ved hovedinspeksjon Bru er fullt utnyttet med utnyttelsesgrad 1,0 ved 0 cm asfalt, all slitelag må freses vekk for å ivareta bruas bæreevne. Oppfølging av bevegelser/forskyvning i landkaret (ses som forstørrede fugeåpninger mellom steinene, samt forskyvninger mellom steiner) viser ingen endring siden registrering i Anbefalt å etablere måleprogram for brua for videre oppfølgning av eksisterende bru. På lengre sikt behov for ny bru. 05 Brøholt bru Bjelkebru, BKT8, (Byggeår 1952), beliggende på fv207 ved Hobølelva i Hobøl kommune. Status: Brua har behov for full rehabilitering pga. store forvitringsskader i landkar og på lagerhyller, utskiftning av lagre og drensrør, samt etablering av nye kantdragere og brurekkverk. Ønskes det en kapasitetsoppgradering må forsterkning/ombygging gjennomføres, bruas plassering kan by på utfordringer. Beslutning om det foreligger et oppgraderingsbehov eller kun rehabilitering bør avklares ved forprosjekt. Dette vil gi grunnlag for beslutning av prioritet for utførelse av tiltak mhp. kost-nytte perspektiv. 06 Børtevannsbrua Bjelkebru, plass, BKT8, (Byggeår 1922), beliggende på fv602, i nordenden av Børtevann i Sarpsborg kommune. Status: Betongutbedringsbehovet er stort. Hovedinspeksjon 2018 og materialundersøkelser konkluderte med at brubjelker lar seg rehabilitere ved reparasjon. På lengre sikt behov for ny bru. Bruer bygget før 1990 ble dimensjonert for brukstid på år, Børtevannsbrua har i dag vært trafikkert i 96 år og en avsluttende brukstid for brua må påberegnes. 07 Bøsund bru Stålebjelkebru, BKT8, (Byggeår 1965), beliggende på fv812 ved nordenden av Rømsjøen i Rømskog kommune. Status: Tiltak for bruksklasse Bk 10/60 utført Vedlikeholdsarbeider med overflatebehandling av stål, permanent innsnevring til ett felt med kantstein, ny membran og asfalt samt utbedring av rekkverk ble utført september Tiltaket ble bekostet årlig vedlikeholdsbevilgning på Fv. 08 Fennsbekk bru Platebru, BKT8, (Byggeår 1946), beliggende på fv363, Trøskenveien, i Råde kommune. Status: Vegen fungerer som omkjøringsveg for fv114. Bru bør forsterkes, dvs. med ny plate/overbygning med tanke på tungtrafikk. Rekkverket er dessuten ikke tilfredsstillende. Hovedinspeksjon 2018 vil gi grunnlag for videre vurdering av kapasitetsbehov. 09 Fossum bru Hengebru, BK10, (Byggeår 1961), beliggende på fv128 (gamle E18), i Spydeberg kommune. 67

68 Status: Behov for bruvedlikehold / evt. ny bru. Akutt utbedring på bru ferdigstilt, skiftet pendellagre og kabelklemmer i 2016/2017. Utbedring bekostet Rv-bevilgning da brua fungerer som omkjøringsvei for E18 med høyere kapasitetskrav. På lengre sikt behov for ny bru, pga. store alkaliereaksjoner i betongen og et oppgraderingsbehov pga. kapasitet. Brua er godkjent for Bk 10/60 med slitelagstykkelse 40mm. Brua har videre behov for tyngre vedlikehold skal resterende brukstid opprettholdes. 10 Fossebekksundet bru Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1953), med valsede bjelker, beliggende på fv124, vest for Strømsfoss i Aremark kommune. Status: Plastring av stor sprekk i søndre landkar utført i 2015, flere undersøkelser og inspeksjoner utført vedrørende setninger som har stabilisert seg. Hovedinspeksjon 2018 anbefaler justering av brulagre og rekkverksarbeider. På lengre sikt er det behov for ny bru 11 Gjøby bru Stålbjelkebru, BKT8, (Byggeår 1936) beliggende på fv654 ved Degernes i Rakkestad kommune. Status: Hovedinspeksjon 2018 bekreftet behov for ny bruoverbygning. Hovedbjelker er kraftig korrodert ved opplegg, groptæring av overflens, ellers lett overflatekorrosjon. Bruseksjonen anbefaler at tiltaket innen 3-5 år bør være ny bruoverbygning ved levering og montering av nye stålbjelker og betongplate. Utarbeiding av forprosjekt nødvendig for estimering av kostnader, forprosjekt ikke startet. 12 Grimsø bru Platebru, BKT8, (Byggeår 1950), beliggende på fv594 mot Grimsøy (Hansemakerkilen) i Sarpsborg kommune. Status: Det er registrert sprekker i pelene, og brua bør derfor skiftes ut. Reguleringsprosess for ny bru er oppstartet, Fylkesmannen påpekte raskt behov for konsekvensutredning mht. nærliggende naturreservat. Forprosjekt for ny bru avventes til reguleringsprosess er ferdig utarbeidet. Ny bru er tenkt liggende i eksisterende veglinje, interimsbru etableres midlertidig om mulig i naturreservat. Ny bru kan forventes ferdig tidligst om 2-3 år per d.d. Grimsø bru 13 Grønnetkilen bru Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1971), plassprodusert, beliggende på fv108 mellom Spjærøy og Holmetangen i Hvaler kommune. 68

69 Status: Brua er kontrollert og godkjent for Bk10/60 med 60 mm slitelag. Brua er ikke i stand til å bære ekstra belastning av en eksentrisk gangbane. Arbeidet med å forsterke fundamentene i sjøen ble utført høst/vinter Hellevadbrua Hvelvbru, BK6, (Byggeår 1914), beliggende på fv601 ved Børtevann i Sarpsborg kommune. Status: Løsning og prosjektering av ny bru fra 2012 har måtte revideres pga. nye krav til vegutforming og bruprosjektering. Prosjektering og utarbeidelse av byggeplan for løsning med frittbærende betongplate over gammelt steinhvelv som ny bruoverbygning pågår. Hellevadbrua 15 Huls bru Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1938), bel. ved fv120 (kryssing med Hulsbekken) i Hobøl kommune. Status: Byggeplan og konkurransegrunnlag er utarbeidet for ny bru, men satt på vent pga. høy totalkostnad. I avvente på avklaring vedr omklassifisering av Fv 120 til Rv ble det gjort strakstiltak på endetverrbærer på eksisterende bru i Grunnforhold, flomkrav samt mangel på lokale omkjørings alternativer er krevende utfordringer som gir høye kostnader for ny bru. Mulighetsstudie gjennomført 2017/2018 for alternativ løsning med stålhvelv i kombinasjon med lette masser konkluderte med tilsvarende høye kostnader. På sikt bør fv 120 utbedres i dette området. Det arbeides nå med en KVU for vegforbindelse øst for Oslo (rv. 22/111 og fv. 120). En ny bru må sees i sammenheng med dette KVU-arbeidet. Det kreves tiltak på dagens bru for å beholde brukstida opp mot 15 år, tiltak og løsninger vurderes mhp. kost-nytte perspektiv. 16 Kambo bru Platebru, BK10, (Byggeår 1955), på gammel hvelvbru, beliggende ved fv311 ved Kambobekken i Moss kommune. Status:Det er laget midlertidig fylling på nedsiden som motvirker videre utglidning av fundament. Utglidning har stabilisert seg og midlertidig fylling er blitt permanent. Arbeid med å heve kantstein samt mindre tiltak i fyllingen pga. sjøørret ferdigstilles Behov for utskiftning av eksiterende bru utsettes derfor på lengre sikt. 69

70 17 Kirkebøen bru Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1965), NIB (Stål og betong), beliggende på fv22 i Søndre Enningdalen, Halden kommune Status: Rehabiliteringsbehov, diverse betongarbeider, nedløp, nye og større lager. Det bør vurderes nytt rekkverk samtidig. Vegen fungerer som omkjøringsveg for E6. Det bør gjennomføres et forprosjekt som vurderer ny bru opp mot forsterkning av eksisterende. Det er også nødvendig med nytt rekkverk langs tilknyttet veg. 18 Kjøkøysund bru Frittfrembygg-bru, BK10, (Byggeår 1970), beliggende på fv108 mellom Kråkerøy og Kjøkøy i Fredrikstad kommune. Status: Kjøkøysund bru har alvorlige kapasitetsmangler, avdekket ved spesialinspeksjon. Som midlertidig tiltak er asfalt fjernet og det er lagt en tynn membran for å beskytte mot klorider inntil brua blir forsterket. 3 alternative løsninger ble fremlagt, og forsterkning av eksisterende bru med karbonfiber ble valgt i Det har vært lang og krevende prosess ettersom de faglige og tekniske utfordringene viste seg å bli større og flere enn det man forutså da forprosjektet ble lagt til grunn. Det er underveis avdekket usikkerheter knyttet til karbonfiberforsterkning som må avklares, enda ville det gå minst 6 måneder før de endelige avklaringene ville foreligge om forsterkning er gjennomførbart. Med bakgrunn i de usikkerheter som er knyttet til alternativet om karbonfiberforsterkning, og tidsbruk har fylkeskommunen valgt å stoppe videre arbeid med dette alternativet og starte prosessen med å bygge ei ny bru. Kjøkøysund bru 19 Kroksund bru Hengebru, BK10, (Byggeår 1964), bel. på fv123 i nordenden av Rødnessjøen i Marker kommune. Status: Behov for diverse rehabiliteringstiltak som betongreparasjoner, ståloverflatebehandling av hengekonstruksjonen, betongoverflatebehandling, vedlikehold av lagre og fuger. Til dels alvorlige skader, og «framtidsrettet tiltak» er ny bru. Beregninger førte til fraråding av evt. forsterking. Økning av kapasitet som har vært foreslått bør kun skje 70

71 ved samtidig innsnevring av vegbane for fysisk hindring av evt. ulovlig vogntogtrafikk. Dette var ingen aktuell løsning. Utbedring av rehabiliteringstiltak uføres 2018/ a Krokstad bru Platebru, BK10, (Byggeår 1974), beliggende på fv116 ved Tomb i Råde kommune. Status: Brua er smal og med dårlig rekkverk på begge sider. Anbefalt var ny bru. Grunnundersøkelser viste at eksisterende bru og tilliggende fyllinger er stabil. Eksisterende veggeometri og tilliggende naturreservat ga store utfordringer for utforming av ny bru. Det utarbeides derfor byggeplan for ny rekkverksløsning og noe brurehabilitering iht. Ny bru bør ses i sammenheng med omlegging av veg på lengre sikt. 20b Kutjern bru Platebru, BK10, (Byggeår 1955), beliggende på fv21 mellom Strømsfoss og Otteid i Aremark kommune. Status: Brua har «satt seg», det er for tykk vegoverbygning på brua. Vannstanden tett opp til bruplata, og brua mangler rekkverk. Brua bør erstattes med to rør om mulig. Foreløpig ikke prosjektert. 21 Løkkeberg bru Hvelvbru, BK10, (Byggeår 1918), beliggende på fv115 øst for Svinndal i Våler kommune. Status: Det er behov for bedre brurekkverk, men plassmangel fører til at brua i så fall må breddeutvides. Uheldig vegkurvatur vanskeliggjør breddeutvidelse og montering av nytt rekkverk. Reguleringsprosess for plassering av ny bru parallelt med eksisterende bru ved omlegging av vegstrekke er oppstartet. Ny bru er foreløpig ikke prosjektert. 22 Puttesund Fritt frembygg, forsterket med stråstag, BK10, (Byggeår 1971, ombygd i 2002), beliggende på fv108 i Hvaler kommune. Status: Brua ble forsterket på begynnelsen av 2000-tallet, og er omtalt i fornyingsprogrammet pga. mulig etablering av gangbane i fm Hvalerbruene. Da brua ble forsterket/ombygd i 2002 ble det ikke tatt høyde for en fremtidig etablering av gangbane. Brua er i dag klassifisert til BK 10/ Revhaug bru Platebru, BKT8, (Byggeår 1937), beliggende på fv734 sør for E18 i Askim kommune. Status: Brua ligger i dalbunn, og passeringer skaper ofte trafikkfarlige situasjoner. Brua bør om mulig heves og skiftes ut. Rekkverk er ikke tilfredsstillende, og bør utbedres samtidig. Prosjektering er ikke påbegynt. 24 Rødsund bru Platebærebru, BK10, (Byggeår 1971), beliggende ved fv120 i kryssing med Vansjø i Moss kommune. Status: Behov for diverse reparasjon av brudekke, kantdragere, stålbjelker, pilarer og avløpsrør. Problematisk i fm tungtransport. Det er sprekker i flere søyler som følges opp. 71

72 Byggeplan med forsterkningstiltak og noe rehabilitering av søyler mm. for Bk 10/60 er utarbeidet, oppstart utsatt til 2019 grunnet NATO-øvelse Sarpebruene (ekskl. St. Mariegt.) Bruene i tilknytning til Fv118 kryssing av Glomma i Sarpsborg kommune (ekskl. St. Mariegate bru) Status: Store behov for rehabilitering/ny bru. Ny løsning inngår i Bypakke Nedre Glomma Nordre Kanalbru: Kortsiktig rehabilitering/utbedring av betongskader er utført Kanalbrua: Kortsiktig rehabilitering/utbedring av betongskader er utført _Sarpefossen: Kortsiktig rehabilitering/utbedring av betongskader er utført Sarpsbrua: Kortsiktig rehabilitering/utbedring av skader på stålfagverk, fortau og betong utført 2017/ Skjelsbusund bru Buebru, BK10, (Byggeår 1964), beliggende på fv108 mellom Vesterøy og Spjærøy i Hvaler kommune. Status: Brua inngår blant de fem Hvalerbruene som har blitt gjennomgått for felles behandling og kostnadsoverslag, blant annet med vurdering av etablering av sammenhengende G/S-veg fra Kråkerøy til Hvalertunnelen. Brua er generelt høyt utnyttet, men har tilstrekkelige kapasitet til å opprettholde nåværende bruksklasse. Brua vil imidlertid ikke å tåle en påhengt gang- og sykkelbane. 27 Sollikrysset bru Bjelkeplatebru, BK10, (Byggeår 1997), beliggende på fv112 ved Sollikrysset i Sarpsborg kommune. Status: Landkar forskyver seg/roterer, lager dyttes ut. Det må gjøres oppmåling før tiltak. Videre vurdering gjennomføres når måledata er tilgjengelig. Prosjektering er ikke igangsatt. 28 St. Mariegate bru Platebru, BK10, (Byggeår 1933), beliggende på fv118 ved Borregård fabrikker i Sarpsborg kommune Status: Svært dårlig forfatning. Ny bru må bygges, men utfordringer knyttet til både fremføring og grunnerverv. Kortsiktig rehabilitering/utbedring av betongskader er utført 2015 Reguleringsplan for ny bru (veg på lettfylling) er vedtatt. Byggeplanlegging av ny veg på lettfylling er planlagt ferdigstilt 2018, gjennomføring av dette tiltaket må sees i sammenheng med planene om ny kryssing over Glomma. 72

73 St. Mariegate bru 29 Støttemur Halden Beliggende langs fv921 mot Tistedalen i Halden kommune. Status: Forsterkning av støttemur og nytt rekkverk utbedret vår/sommer Vamma bru Hengebru, BK10, (Byggeår 1962), beliggende på fv.115 syd for Askim. Status: Ingen tegn på trådbrudd etter overflatebehandling (utført 2008) ble observert under hovedinspeksjon i 2015 ved Dr. techn. Olav Olsen. Rehabilitering av lager utført i Betongrehabilitering av kantdrager og betongdekke, samt slitelagsarbeider utført Grove sprekker i alle tårn ble oppdaget under rehabiliteringsarbeid, utbedring av sprekker og tårn ble gjennomført 2017/ Vatvet bru Platebru, BK10, (Byggeår 1967), beliggende på fv22 i Rakkestad kommune. Status: Ny kantdrager, nytt rekkverk og slitelag forsterket søyler, ny membran og asfalt og nye pukkrenner til overvann utført Nye tilskudd i brufornyingsprogrammet 32 Steinsbrua Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1970), beliggende på fv21 i Aremark kommune. Status: Bru er i dag en flaskehals for tømmernæringen, og er derfor blitt kontrollregnet for Bk 10/60. Bru må forsterkes før oppgradering kan gjennomføres. Prosjektering av forsterkningstiltak pågår og antatt ferdigstilt Forventet utlysning og oppstart ila Østre Trøsken bru Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1967), beliggende på fv114 i Sarpsborg kommune. Status: Bru er i dag en flaskehals for tømmernæringen er derfor blitt kontrollregnet for Bk 10/60. Bru må forsterkes før oppgradering kan gjennomføres. Forprosjekt for forsterkningstiltak og kostnadsoverslag er oppstartet, prosjektering vil fortsette ut i

74 34- Sunds bru Bjelkebru, BK10, (Byggeår 1970), beliggende på fv106 i Aremark kommune. Status: Bæreevneskade avdekket under hovedinspeksjon 2018, behov for ny bruoverbygning. Kraftig betongforvitring av tverrbjelker og høyt kloridinnhold i både tverrbjelker og brudekket. Løsning med frittbærende overbygning som ikke belaster eksisterende steinhvelv er valgt. Prosjektering med byggeplan utarbeides. Oppstart forventet i

75 b 20a

76 Saksnr.: 2018/8038 Løpenr.: /2018 Klassering: 151 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Investeringsprogram fylkesveier 2019 Vedlegg: 1 Notat fra Statens vegvesen - forslag til investeringsprogram fylkesveier Forslag til investeringsprogram fylkesveier Kartreferanse til prosjekter i investeringsprogram fylkesveier 2019 Fylkesordførerens forslag til innstilling Fremlagt forslag til investeringsprogram for fylkesveier 2019 vedtas. Samferdselskomiteens behandling: Representanten Gretha Kant (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Til prosjekt A330 Tiltak for gående og syklende prioriteres gang og sykkelvei over Kanalen i Moss og gang og sykkelvei over Rødsund (fv120 Rødsund-Augerød). Votering: Gretha Kants forslag fikk 3 stemmer (H,Frp) mot 7 stemmer (Ap, Krf, MDG) og falt. Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Samferdselskomiteens uttalelse : Fremlagt forslag til investeringsprogram for fylkesveier 2019 vedtas. Fylkesutvalgets behandling: Representanten Simen Nord (H) framsatte følgende tilleggforslag: Til prosjekt A330 Tiltak for gående og syklende prioriteres gang og sykkelvei over Kanalen i Moss og gang og sykkelvei over Rødsund (fv120 Rødsund-Augerød). 76

77 Representanten Andreas Lervik (Ap) foreslo som saksordfører: Siv Henriette Jacobsen (Ap) Votering: Simen Nords forslag fikk 4 stemmer og falt (H, Frp, V). Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Andreas Lerviks forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : Fremlagt forslag til investeringsprogram for fylkesveier 2019 vedtas. Saksordfører: Siv Henriette Jacobsen (Ap) Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth Fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Fremlagt forslag til investeringsprogram for fylkesveier 2019 vedtas. Sarpsborg, 15. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken I henhold til omtalen av investeringer på fylkesvei i budsjettdokumentet for 2019 legges investeringsprogrammet for fylkesveier frem som egen sak. Fakta Forslaget til investeringsprogram for 2019 omhandler prosjekter innen fylkeskommunens ordinære investeringsramme, samt prosjekter på fylkesvei med annen finansiering. 2 77

78 Annen finansiering er låneopptak til bruprogrammet, forskuttering for bypakke Nedre Glomma fase 2 til byggeplan og grunnerverv og bompengefinansiering til planlegging for bypakke Nedre Glomma. Alle tall i investeringsprogrammet er inkludert mva. Fylkeskommunal investeringsramme Styrking bruprogram Forskuttering Bypakke Bompengefinansiering planlegging Sum kr 144,5 mill. kr 30,0 mill kr 75,0 mill kr 20,0 mill kr 269,5 mill Fylkesrådmannen foreslår enkelte tilpasninger i forhold til vedtatt handlingsprogram (Regional transportplan) : Tilpassing av brutiltakene i tråd med revidert brufornyingsprogram (nov 2018), og prioritering av ufordelte midler Prioritering av veiomlegging og breddeutvidelse Fv.110 Begby-Borge skole Omfordelt midler fra bevilgningskoden «Mindre utbedringer» til «Planlegging» i fm. Regulering Kjøkøysund bru Justert fordeling mellom enkeltprosjekter på Gang- / Sykkel I tillegg til ovennevnte midler fra investeringsprogrammet gjennomfører Statens vegvesen utbedringer av tverrforbindelsene fv120 og fv 114/115 i tråd med tiltak vedtatt av fylkestinget i sak PS 99/2017. Tilpassing av brutiltak i tråd med revidert bruprogram Statens vegvesen jobber med prosjektering av flere bruer i brufornyingsprogrammet. Det er to bruer som har gitt spesielle utfordringer. Fylkesvei Kjøkøysund bru Fredrikstad kommune I behandlingen av brufornyingsprogrammet i 2015 ble det vedtatt å gå videre med et alternativ som omfattet karbonforsterkning av eksisterende bru kombinert med bygging av ny gang- og sykkelvegbru. Arbeidet med å finne gode løsninger på karbonforsterkning har vært en lang og krevende prosess. De faglige og tekniske utfordringene har vist seg å være større og flere enn det man visste da forprosjektet ble lagt til grunn. På grunn av betydelig usikkerhet som fortsatt er knyttet til alternativet om karbonfiberforsterkning har fylkeskommunen valgt å stoppe videre arbeid med karbonforsterkning. Østfold fylkeskommune har bedt Statens vegvesen starte prosessen med planlegging av ny bru. Det forutsettes reguleringsoppstart i Tidligste tidspunkt for oppstart bygging er antatt å være I investeringsprogrammet foreslås omfordelt midler fra bevilgningskoden «Mindre utbedringer» til «planlegging» for å dekke behovet for en reguleringsplan ved Kjøkøysund bru. I tillegg hensyntas inndekning av mulig strategisk grunnerverv når linjen for ny bru er avklart. Fylkesvei 120 Huls bru Hobøl kommune Brua krysser en mindre sideelv til Hobølelva 4,5 km sør for Elvestad i Hobøl kommune. Det er planlagt ny bru på samme sted som dagens. De opprinnelige planene omfatter således også 3 78

79 bygging av en parallell omkjøringsveg og interimsbru. Prosjektet viste seg å bli vesentlig dyrere enn angitt i brufornyingsprogrammet, pga. grunnforhold og flomsikring. Ny bru ble satt på vent. På sikt bør fv 120 utbedres i dette området. Det arbeides nå med en KVU for veiforbindelse øst for Oslo (rv 22/111 og fv 120). Ny bru må sees i sammenheng med dette KVU-arbeidet. For å opprettholde sikker fremkommelighet på Huls bru, arbeides det med tiltak som kan gi sikker fremkommelighet i et 15 års tidsperspektiv. Fylkesvei Prosjekt GS vei og veiomlegging Begby Borge skole Fredrikstad kommune Tiltaket var i utgangspunktet et gang- og sykkelprosjekt i Bypakke Nedre Glomma. Tiltaket skulle legge til rette for sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Skjærviken og Fredrikstad sentrum, når strekningen Begby - Borge skole ble bygget. Samferdselskomiteen vedtok i november 2015 (PS 20/2015) å regulere ny fylkesvei utenom gravlunden ved Borge kirke samtidig med ny gang- og sykkelvei. Inkludert i tiltaket kommer: Ny undergang for myke trafikanter under fv 110 Oppgradering av eksisterende bussholdeplasser til universell utforming Ny bussholdeplass langs fv 113 (Borgeveien) ved innkjøringen til østre p-plass ved Borge gravlund. Passeringslomme på fv 110 for kjøretøy ved innkjøringen til gravlundens vestre p-plass Nytt kryss mellom fv 110 og fv 113 ved Borge gravlund, inkludert venstresvingefelt for de som kommer fra Begby på fv 110 og skal inn fv 113 (Borgeveien). Ombygging av to kryss. Fv 110 Haldenveien x fv 532 Vardeveien. Fv 110 Haldenveien x Fv 532 Grimstadveien. Kryssene bygges om til fullkanaliserte T-kryss. Avstand mellom kryssene økes og det bygges venstresvingefelt for trafikk på fv 110 i begge retninger. Breddeutvidelse og kantforsterkning fv 110 på strekningen Borge gravlund - Begby Breddeutvidelse og kantforsterkning inngår i reguleringsplanen for tiltaket og foreslås gjennomført samtidig med omlegging av vei og bygging av gang- og sykkelvei slik at det blir sammenhengende standard på strekningen fra Borge skole til Begby. Finansiering av veiomlegging og breddeutvidelse i 2019/2020 gjør at det på bevilgningskoden «Mindre utbedringer», må gjøres omprioriteringer i forhold til del av rammen som går til å oppfylle brufornyingsprogrammet. Justeringer av gange- og sykkel prosjekter Justerte anslag for planlagte prosjekter gir et noe mindre behov til sykkelprosjektet fv 599 Tveterveien Sandbakken i Prosjektet fv 108 Tangenbekken Hvaler krk er økt slik at rammen til gående og syklende opprettholdes. Prosjektet fv 110 Begby Borge skole finansieres med bompengemidler. Planlegging fylkesvei Rammen til planlegging er økt i forhold til det som ble lagt til grunn i handlingsprogram for fylkesveier Dette skyldes kostnader til oppstart av reguleringsplan for Kjøkøysund bru Forskuttering 4 79

80 Byggeplanleggingen er tidligere forutsatt finansiert med forskutteringsmidler (jf. vedtak i fylkestinget februar 2016). Grunnervervet etter vedtatt reguleringsplan er forutsatt finansiert av fylkesvegmidler som forskutteres i tråd med økonomiplanen. En slik forskuttering må godkjennes av Samferdselsdepartementet. Vedtak i fylkestinget om forskuttering til grunnerverv og planlegging ble gjort i fylkestinget (PS 4/2018) og saken ligger til vedtaksbehandling i Samferdselsdepartementet. Tabellen nedenfor viser forslag til prioritering innenfor det ordinære investeringsbudsjettet. Programområde Forslag handlingsprogram fylkesveier Strekningsvise investeringer Mindre utbedringer 60 58,8 Tiltak for gående og syklende 22,5 22,5 Trafikksikkerhetstiltak 7 7 Miljø og servicetiltak 2,5 2,5 Kollektivtiltak 5 5 Planlegging 25 26,2 Grunnerverv 2,5 2,5 Sum 144,5 144,5 Forslag investeringsprogram 2019 Fylkesrådmannens vurdering Forslaget til investeringsprogram for fylkesveier 2019 følger på en god måte opp føringer og vedtak i forhold til vedtatte prioriteringer på fylkesveiene. Det er fortsatt utfordrende å gjennomføre prosjekter i investeringsprogrammet innenfor planlagt fremdriftsplan. Tidsbruken i prosjekter øker ofte på grunn av tid til prosjektering generelt og grunnerverv spesielt. Investeringsrammene i de fleste prosjekter oppfylles, men for enkelte vil det være behov for å overføre midler fra inneværende til neste år. Fylkesrådmannen mener det er riktig at midler som overføres fra 2018 legges inn som forutsetning i investeringsprogrammet for Prioriteringen av disse midlene følger av vedtatt investeringsbudsjett Brufornyingsprogrammet er justert i tråd med de forslag som foreslås i revideringen av brufornyingsprogrammet Fylkesrådmannen mener det er viktig at det settes fokus på løsninger på Kjøkøysund bru og Huls bru. Utfordringen med løsning på Huls bru er det avgjørende å se i sammenheng med pågående KVU for rv 22/11 og fv 120. Når denne er kjent vil det få innvirkning på valg av løsning for brua. Fylkesrådmannen mener det er en god tilnærming å finne tiltak som kan gi sikker fremkommelighet i et 15 års tidsperspektiv, slik Statens vegvesen foreslår. Det planlegges også i 2019 for et økt uttak av forskutteringsmidler til fylkesvei. Dette er i tråd med tidligere vedtak i økonomiplan Forskutteringene som er knyttet til fremtidig fase i Bypakke Nedre Glomma er skjøvet til 2019 på grunn av økt tidsbruk i utarbeidelse av 5 80

81 reguleringsplanen for ny fv 109. I 2019 forventes at reguleringsplanen blir vedtatt, og det gir berørte grunneiere rett til å få innløst sine eiendommer. Østfold fylkeskommune har tidligere vedtatt forskuttering til byggeplanlegging på inntil kr 110 mill. I tillegg vil vedtak av reguleringsplan for fv 109 gi ytterligere behov for forskuttering. Fylkestinget vedtok i sak (4/2018) ytterligere forskuttering til Bypakke Nedre Glomma på inntil kr 350 mill. Dette vedtaket forutsetter statlig godkjenning. Behovet for uttak av forskutteringsmidler til byggeplanlegging, planlegging og grunnerverv for bypakkeprosjektet ny fv 109 vil fylkesrådmannen komme tilbake til ved behandling av endelig byggeprogram for fylkesveier i juni

82 Forslag til investeringsprogram for 2019 Rammer og prioriteringer Planleggingsrammen for 2019 for ordinære investeringsmidler er på 144,5 mill.kr. I tillegg er det i økonomiplanen forutsatt å stille til disposisjon lånemidler for 30 mill.kr til brufornyingsprogrammet, forskuttering til byggeplanlegging og grunnerverv på fv.109 med henholdsvis 25 og 50 mill. kroner, og 20 mill. kroner i bompengemidler fra Bypakke Nedre Glomma. Til sammen utgjør dette 269,5 mill.kr. Ved utarbeidelsen av forslag til investeringsprogram for 2019 legges til grunn at ubrukte midler fra 2018 vil bli rebevilget. Tilsvarende at eventuelt merforbruk må dekkes inn av bevilgningen for I forhold til det foreløpige investeringsprogrammet som ble presentert i handlingsprogrammet for er det foretatt tilpasninger som innebærer: Tilpassing av brutiltakene i tråd med revidert brufornyingsprogram (nov. 2018), og prioritering av ufordelte midler Prioritering av veiomlegging og breddeutvidelse Fv.110 Begby-Borge skole Omfordelt midler fra Mindre utbedringer til Planlegging i fm. Regulering Kjøkøysund bru Justert fordeling mellom enkeltprosjekter på Gang- / Sykkel Forslaget til investeringsprogram for 2019 er utarbeidet i tråd med revidert brufornyingsprogram. Valgte prosjekter følger av prioriteringen som foreslås i det nye bruprogrammet. Programmet er tilpasset de rammene som fremkommer av økonomiplanen og fylkesrådmannens fremlegging av budsjettet for Det vises for øvrig til prosjektomtalene. Tverrforbindelsene Tiltakene knyttet til tverrforbindelsene fv.120 og fv.114/115 inngår ikke i det ordinære investeringsprogrammet. Det vises til saksfremlegg for samferdselskomiteen og fylkestinget i oktober (sak TS99/2017). Prosjektomtaler (kartreferanse i parentes) Store prosjekter 1) Fv. 109 Råbekken Torsbekkdalen gjelder utbygging til fire felt hvorav to kollektiv-/sambruksfelt og med parallelle tilbud for gang- og sykkel. Mellom Alvim og Torsbekkdalen i øst foreligger både godkjent reguleringsplan og en nesten ferdig byggeplan. På den delen som ligger i Fredrikstad forventes godkjent reguleringsplan sommeren 2019, mens det i Sarpsborg fra Rolvsøysund til Alvim forventes godkjent reguleringsplan i løpet av På grunn av dårlige grunnforhold ved Yven, har en hatt behov for å utrede alternative løsninger og planarbeidet har tatt noe lenger tid enn opprinnelig forutsatt. En har nå kommet frem til en løsning hvor full utbygging på strekningen mellom Fredheimveien og Alvim først kan skje i en senere fase etter at jernbanen er flyttet. Som et første byggetrinn opparbeides løsning for gående og syklende. I 2018 er det satt av midler til grunnerverv samt til oppstart av byggeplanlegging på den delen som ligger i Fredrikstad. 82

83 Byggeplanleggingen er forutsatt finansiert med forskutteringsmidler (jf. vedtak i fylkestinget februar 2016), mens grunnervervet er forutsatt finansiert både av ordinære fylkesvegmidler og som forskuttering i tråd med økonomiplanen. For å kunne benytte forskuttering til grunnerverv er det fattet et nytt vedtak knyttet til dette i fylkestinget Denne saken er per oktober 2018 til vedtaksbehandling i Samferdselsdepartementet. Mindre utbedringer 2) Fv.108 Kjøkøysund bru, bygget i 1970 ligger på fv.108, Hvalerveien, i Fredrikstad kommune. Brua er i dårlig stand, og ved behandlingen av brufornyingsprogrammet i 2015 ble det besluttet å gå videre med alternativet som omfattet karbonforsterkning av eksisterende bru kombinert med bygging av ny gang- og sykkelvegbru. Arbeidet med forsterkning har vært en lang og krevende prosess fordi de faglige og tekniske utfordringene viste seg å bli større og flere enn det man visste da forprosjektet ble lagt til grunn. Med bakgrunn i de usikkerheter som er knyttet til alternativet om karbonfiberforsterkning, og tidsbruk har fylkeskommunen valgt å stoppe videre arbeid med dette alternativet og starte prosessen med planlegging av ny bru. Det forutsettes reguleringsoppstart i Tidligste tidspunkt for oppstart bygging er antatt å være ) Fv.120 Huls bru, bygget i 1938, krysser en mindre sideelv til Hobølelva 4,5 km sør for Elvestad i Hobøl kommune. Det er planlagt ny bru på samme sted som dagens. De opprinnelige planene omfatter således også bygging av en parallell omkjøringsveg og interimsbru. Prosjektet viste seg å bli vesentlig dyrere enn angitt i brufornyingsprogrammet, pga. grunnforhold og flomsikring. Ny bru ble satt på vent. På sikt bør fv 120 utbedres i dette området. Det arbeides nå med en KVU for vegforbindelse øst for Oslo (rv. 22/111 og fv. 120). En ny bru må sees i sammenheng med dette KVU-arbeidet. Det kreves tiltak på dagens bru for å beholde brukstida, det arbeides nå med å finne tiltak som kan gi brukstid på opp mot 15 år. 4) Fv.123 Kroksund Bru er en hengebru fra 1964, rehabiliterings arbeidene er forutsatt ferdigstilt 2018, noe slitelagarbeider må muligens utføres i 2019, da arbeidene krever varmere lufttemperaturer. 5) Fv.594 Grimsøy bru er en platebru i 8 spenn bygget i Total lengde er 71 meter. Brua har sprekker i bærende pelesystem, og det ble foretatt en midlertidig reparasjon for noen år siden. Den er kun tillatt for 8 tonns aksellast/ 40 tonns totalvekt. Ny bru i samme trasé virker å være den mest aktuelle løsningen. Siden brua grenser opp til et naturreservat må det utarbeides KU og reguleringsplan. 6) Fv.116 Krokstad bru er en smal liten bru innerst i Krokstadfjorden. Brua er fundamentert direkte på oppbygd vegfylling på begge sider som holdes på plass med tosidige granittmurer. Bredden på bru og vegfylling er ca. 4 meter. Siden brua grenser opp til et LNF-område ble reguleringsprosess for ny bru påbegynt og senere avsluttet da eksisterende vegfylling var stabil. En ny bru med økt bredde må sees i sammenheng med omlegging av vegen. Forprosjekt som omfatter ny rekkverksløsning og rehabilitering av eksisterende bru og vegfylling er påbegynt. 83

84 7) Fv.120 Rødsund bru er en platebærerbru bygget i I tillegg til noe behov for betongrehabilitering er det behov for forsterkning med tanke på å sikre 60 tonns totalvekt. Byggeplan ferdigstilt 2018, pga. NATO-øvelsen er utførelse utsatt til oppstart i ) Fv.21 Steinsbrua er en platebærerbru bygget i Det er behov for forsterkning bl.a. for å kunne tillate 60 tonns tømmervogntog. Prosjektering av forsterkning antatt ferdigstilt 2018, utlysning og utførelse planlagt 2019 når teknisk godkjenning fra Vegdirektoratet foreligger. 9) Fv.114 Østre Trøsken bru er en platebærerbru bygget i Det er behov for forsterkning bl.a. for å kunne tillate 60 tonns tømmervogntog. Forprosjekt for forsterkning ferdigstilles 2018 med forløpende prosjektering utover i ) Fv.106 Sunds bru er en bjelkebru bygget i 1970 som hviler på et steinhvelv. Hovedinspeksjon 2018 avdekket alvorlig bæreevneskade og eksisterende bru ble snevret inn. Prosjektering og utførelse av ny bruoverbygning med prefabrikkerte elementer er planlagt ferdigstilt i ) Fv.654 Gjøby bru er en stålbjelkebru bygget i Hovedinspeksjon 2018 avdekket behov for utskiftning av bruoverbygning. Utarbeidelse av forprosjekt med løsningsalternativ for ny bruoverbygning og tilhørende kostnadskalkyle, med forløpende prosjektering startes opp i ) Fv.602 Børtevannsbrua er en bjelkebru bygget i Brua har et stort betongrehabiliteringsbehov, spesielt pga. store avskallinger på betongbjelker under bru. Hovedinspeksjon og materialundersøkelser viser at betongrehabilitering av eksisterende bru er gjennomførbart. Byggeplan og utførelse er planlagt med oppstart i ) Fv.207 Brøholt bru er en bjelkebru bygget i Det er behov for større rehabilitering av brua, samtidig bør det vurderes en kapasitetsoppgradering. Forprosjekt hvor ny bru, rehabilitering og evt. forsterkning av eksiterende bru vil kunne gi grunnlag for å beslutte valg for utførelse av tiltak. 14) Fv.110 Begbyvegen-Borge skole. Prosjektet legger til rette for sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Skjærviken og Fredrikstad sentrum, når gang- og sykkelveg på strekningen Begby - Borge skole bygges. Dette gir en sikrere skoleveg og bidrar til sammenhengende gang- og sykkeltilbud for arbeidsreiser. Fylkesveg 110 legges utenom Borge gravlund og det bygges ny undergang for myke trafikanter under fv.110. Bussholdeplassene oppgraderes samt at det etableres ny bussholdeplass langs Borgeveien ved innkjøringen til østre p-plass ved Borge gravlund. Ved innkjøringen til gravlundens vestre p-plass etableres det passeringslomme. Nytt kryss mellom fv.110 og fv.113 ved Borge gravlund bygges med venstresvingefelt for de som kommer fra Begby og skal inn fv.113 (Borgeveien). Krysset mellom fv.110 og Vardeveien og krysset mellom fv.110 og Grimstadveien bygges om til fullkanaliserte T-kryss. Det betyr at avstandene mellom kryssene økes og det bygges venstresvingefelt både for trafikk på fv.110 fra Fredrikstad mot Årum (Vardeveien) og for trafikk på fv.110 fra Skjærviken mot Borge skole (Grimstadveien). Ny g/s-veg som bygges blir m langs fv.110, ca. 190 m langs fv.113, Totalt: m. 84

85 Tiltak for gående og syklende 15) Fv.599 Tveterveien Sandbakken består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1200 meter lang strekning. Byggearbeidene vil starte opp i løpet av november og forventes ferdig høsten Prosjektet sees i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveg på fv.118 Skjeberg Sandbakken (finansiert av riksvegmidler som GS-veg i E6 korridoren) bl.a. på grunn av planlagt felles avløpssystem. Prosjektet langs fv.118 inngår i bypakka fase 1. 16) Fv.119 Dilling Vang var regulert av kommunen, men viste seg å måtte reguleres på nytt. Det er beregnet byggestart i I planen inngår også ombygging av kryss med fv.314 ved Dilling. 17) Fv.108 Tangenbekken Hvaler kirke er en fortsettelse av gang- og sykkelvegen som ble bygget fra Hvaler Rådhus til Hvaler kirke i Det foreligger godkjent reguleringsplan (utarbeidet for hele strekningen Tangebekken - Skjærhalden). Arbeidet med prosjektering og grunnerverv er startet. Prosjektet lyses ut i ) Fv.120 Rødsund Augerød består i bygging en 600 meter gang- og sykkelveg fra bussholdeplass og badeplass/rasteplass ved Rødsund bru frem til eksisterende gang- og sykkelveg ved Augerød boligområde. Prosjektet inneholder foreløpig ikke fotgjengerundergang under fv.120 i kryss med fv.115 som var ønsket av kommunen. Dette bør løses i de varslede planene for ombygging av krysset. Det arbeides også med planlegging av gang- og sykkelveg videre inn i Moss. 19) Fv.740 Henstad Allé består i bygging av 1300 meter fortau med sykkelfelt. Prosjektet koordineres med kommunens planer for nytt VA-anlegg. 20) Fv.110 Oldtidsveien. Det forutsettes igangsatt et planarbeid med tanke på oppgradering av et parti av Oldtidsveien øst for Skjærviken til bruk som alternativ gang- og sykkelsti, dvs ikke parallelt med fylkesvegen. Strekningen utgjør ca 1700 meter gjennom skogsterreng og i en trase som er ca 200 meter kortere enn fylkesvegen. Trafikksikkerhet Diverse TS-tiltak omfatter mindre TS-tiltak som mindre kryssutbedringer, etablering av fartshumper og opphøyde gangfelt, kurveutbedringer etc. Dessuten vil denne posten omfatte skilting og annen tilrettelegging for forkjørsveg på utvalgte strekninger. Miljø- og servicetiltak 21) Fornying av kirkealleen i Rygge (fylkesveg 332). Dagens allé var i ferd ved å dø ut. Enkelte trær hadde blåst ned og alléen utgjorde således en fare for trafikksikkerheten. Det er oppnådd enighet både med de berørte grunneierne, samt kommune, fylkeskommune og fylkesmann slik at trærne nå er tatt ned. Det planlegges å erstatte alleen med en ny trerekke noe lenger vekk fra vegen, og det er igangsatt reguleringsplanlegging i tråd med dette. 85

86 Kollektiv I hovedsak består kollektivtiltakene i perioden av oppgradering av bussholdeplasser til universell utforming. En del av bussholdeplassene oppgraderes som del av gang- og sykkelvegprosjekter langs fylkesvegene. I Nedre Glomma planlegges det en oppgradering av holdeplasser langs viktige hovedlinjer for buss både i Fredrikstad og Sarpsborg. På fylkesveg 110 i Fredrikstad planlegges det for ensidig kollektivfelt inn mot Rakkestadsvingen. Planlegging Det vil også i 2019 foregå et betydelig planarbeid av prosjekter i Bypakke Nedre Glomma. De største planprosjektene vil være kommundelplan for fv. 118 ny Sarspbru, ferdigstillelse av reguleringsplanarbeidet for fv. 109 Råbekken-Torsbekkdalen, og kollektivfelt inn mot Rakkestadsvingen på fv Planleggingen skjer i tett samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner samt Bane NOR. I fylket for øvrig omfatter planleggingsvirksomheten gang- og sykkelvegprosjekter, bruprosjekter, kryssutbedringer og mindre kollektivtiltak. I tillegg vil ny Kjøkøysund bru kreve store planressurser de nærmeste årene. 86

87 87

88 Forslag til investeringsprogram for 2019 oktober 2018 Prosjekt/ beskrivelse (Anslag ± 10 %) Akk. Forbruk pr 31/ Fv-midler Annen finansiering Sum budsjett Merknad Kostnader inkl.mva i 1000 kr kroneverdi Kartref. A310 Strekningsvise investeringer Fv.109 Råbekken - Alvim, byggepl., Forskuttering 1 Fv.109 Alvim. Torsbekkdalen, byggepl., Fv.109 Råbekken - Torsbekkdalen, grunnerverv Ved godkjent reguleringsplan vil behovet sanns.vis øke 1 Sum A A320 Mindre utbedringer Forsterkning/ tyngre forarbeid for dekkelegging Oppgradering av veglys Utbedring av grusveger Fv.108 Kjøkøysund bru Mulig strategisk grunnerverv 2 Fv.120 Huls bru Forutsatt løsning med kortsiktig rehabilitering 3 Fv.123 Kroksund bru Avsluttes innenfor rammen av tildelinger tom Fv 594 Grimsøy bru Forprosjekt / prosjektering 5 Fv 116 Krokstad bru Gjelder rekkverksløsning 6 Fv 120 Rødsund bru Utførelse av forsterkning til 60 tonn. 7 Fv 21 Steinsbrua Utførelse av forsterkning til 60 tonn. 8 Fv.114 Østre Trøsken bru Prosjektering 9 Fv.106 Sunds bru Utførelse av ny bruoverbygning 10 Fv.654 Gjøby bru Forprosjekt for ny bruoverbygning 11 Fv.602 Børtevannsbrua Betongrehabilitering av eksisterende 12 Fv.207 Brøholt bru Forprosjekt før valg av løsning 13 Fv.110 Begby Borge skole - Veiomlegging Omlegging utenom kirkegården 14 Fv.110 Begby Borge skole - Breddeutvidelse Breddeutvidelse for tilpasning til omlegging 14 Prosjektering nye prosjekter Finansiert med lånemidler Sum A A330 Tiltak for gående og syklende - Fv.599 Tveterveien - Sandbakken Sluttføring GS-prosjekt 15 Fv.119 Dilling - Vang Regulering/Prosjektering 16 Fv.108 Tangebekken - Hvaler krk Gjennomføring byggeprosjekt 17 Fv.110 Begby Borge skole - G/S Bypakkeprosjekt 14 Fv.120 Rødsund - Augerød - Marginalprosjekt 18 Fv.740 Henstad Alle - - Må avklares med Askim kommune 19 Fv.110 Oldtidsveien - - Kun utredning dekket over A Sum A A340 Trafikksikkerhetstiltak Fv.110 Begby Borge skole - Kryssombygging Hele forbruket forutsettes finansiert ved rebevilgn. 14 Diverse TS-tiltak Fartshumper, mindre kryssutbedr, skilting for forkjørsveg mm Sum A A350 Miljø- og servicetiltak Fv.332 Fornying av Kirkealléen i Rygge Planlegging pågår. 21 Sum A A360 Kollektivtiltak Bypakke NG Busslommer og leskur, universell utforming Sum A A370 Planlegging Planlegging ordinære fv-prosjekter Inkl. planlegging Kjøkøysund bru Planlegging for bypakke/belønningsmidler Inkl fylkeskommunalt bidrag til kommunedelplaner Sum A A380 Grunnerverv Inkl. grunnerverev for vedlikeholdsprosjektene - Sum Fylkesveginvesteringer Planleggingsramme Fondsavsetninger (ekskl.mva Fra før Avsettes 2019 Totalt Merknad Tiltak for gående og syklende Fylkestingvedtak sak 45/2016. Kr 2 mill tildelt etter søknader Tverrforbindelser Sum

89

90 Saksnr.: 2018/7017 Løpenr.: /2018 Klassering: 614 Saksbehandler: Bengt Herlitz Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Halden videregående skole - samling i sentrum. Investeringsbeslutning og leieavtale Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. For samling av Halden videregående skole i sentrum legges alternativ 2c til grunn. 2. Gjennomført forenklet skisseprosjekt legges til grunn for arbeidet med optimalisering og utarbeidelse av forprosjekt med en byggeprosjektramme på kr 295 mill eks. mva. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og fylkeskommunen basert på en årlig leiekostnad på inntil kr 16 mill. Opplæringskomiteens behandling: Følgende omforente endringsforslag ble framsatt: Nytt punkt 1, 2 og 3: 1. For samling av Halden videregående skole i sentrum legges alternativ 2c til grunn. Det planlegges for å bygge på egen tomt for Restaurant- og matfag (RM), tilrettelagt avdeling og med klargjøring/tilrettelegging for fremtidig påbygg for Musikk, dans og drama (MDD) i tråd med Fylkestingets vedtak fra februar 2018 og for å ivareta fremtidig elevtallsvekst. 2. Arbeidene med eget bygg iverksettes straks. Tilpasningene i de leide lokalene iverksettes straks og i samarbeid med Porsnes utvikling AS, med sikte på innflytting til skolestart i august Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og Østfold fylkeskommune basert på en årlig leiekostnad på inntil 16 mill og en leietid på 35, med mulighet til forlengelse på 5+5 år. Følgende omforente forslag til vedtak i opplæringskomiteen ble framsatt: 90

91 1. Opplæringskomiteen holdes løpende orientert om fremdrift og eventuelle utfordringer i arbeidet med å samle Halden vgs. i sentrum. 2. Det skal tilrettelegges for skypemøter eller telefonmøter dersom arbeidsutvalget bestående av komiteleder (Elin Tvete), nesteleder (Inger-Christin Torp) og opposisjonsrepresentant (Roar Lund) i komiteen finner det nødvendig. E-post kan også brukes som informasjonskanal. Forslag til saksordfører i Fylkestinget: Inger-Christin Torp (Ap) Votering: Det framsatte omforente endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Det framsatte omforente forslaget til vedtak i opplæringskomiteen ble enstemmig vedtatt. Opplæringskomiteens uttalelse : 1. For samling av Halden videregående skole i sentrum legges alternativ 2c til grunn. Det planlegges for å bygge på egen tomt for Restaurant- og matfag (RM), tilrettelagt avdeling og med klargjøring/tilrettelegging for fremtidig påbygg for Musikk, dans og drama (MDD) i tråd med Fylkestingets vedtak fra februar 2018 og for å ivareta fremtidig elevtallsvekst. 2. Arbeidene med eget bygg iverksettes straks. Tilpasningene i de leide lokalene iverksettes straks og i samarbeid med Porsnes utvikling AS, med sikte på innflytting til skolestart i august Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og Østfold fylkeskommune basert på en årlig leiekostnad på inntil 16 mill og en leietid på 35, med mulighet til forlengelse på 5+5 år. Opplæringskomiteens vedtak : 1. Opplæringskomiteen holdes løpende orientert om fremdrift og eventuelle utfordringer i arbeidet med å samle Halden vgs. i sentrum. 2. Det skal tilrettelegges for skypemøter eller telefonmøter dersom arbeidsutvalget bestående av komiteleder (Elin Tvete), nesteleder (Inger-Christin Torp) og opposisjonsrepresentant (Roar Lund) i komiteen finner det nødvendig. E-post kan også brukes som informasjonskanal. Fylkesutvalgets behandling: Representanten Inger-Christin Torp (Ap) framsatte følgende endringsforslag: Nytt punkt 1, 2 og 3, sålydende: 4. For samling av Halden videregående skole i sentrum legges alternativ 2c til grunn. Det planlegges for å bygge på egen tomt for Restaurant- og matfag (RM), tilrettelagt avdeling og med klargjøring/tilrettelegging for fremtidig påbygg for Musikk, dans og 2 91

92 drama (MDD) i tråd med Fylkestingets vedtak fra februar 2018 og for å ivareta fremtidig elevtallsvekst. 5. Arbeidene med eget bygg iverksettes straks. Tilpasningene i de leide lokalene iverksettes straks og i samarbeid med Porsnes utvikling AS, med sikte på innflytting til skolestart i august Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og Østfold fylkeskommune basert på en årlig leiekostnad på inntil 16 mill og en leietid på 35, med mulighet til forlengelse på 5+5 år. Votering: Inger-Christin Torps forslag ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke votert over fylkesordførerens forslag til innstilling. Fylkesutvalgets innstilling : 1. For samling av Halden videregående skole i sentrum legges alternativ 2c til grunn. Det planlegges for å bygge på egen tomt for Restaurant- og matfag (RM), tilrettelagt avdeling og med klargjøring/tilrettelegging for fremtidig påbygg for Musikk, dans og drama (MDD) i tråd med Fylkestingets vedtak fra februar 2018 og for å ivareta fremtidig elevtallsvekst. 2. Arbeidene med eget bygg iverksettes straks. Tilpasningene i de leide lokalene iverksettes straks og i samarbeid med Porsnes utvikling AS, med sikte på innflytting til skolestart i august Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og Østfold fylkeskommune basert på en årlig leiekostnad på inntil 16 mill og en leietid på 35, med mulighet til forlengelse på 5+5 år. Saksordfører: Ingen Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. For samling av Halden videregående skole i sentrum legges alternativ 2c til grunn. 3 92

93 2. Gjennomført forenklet skisseprosjekt legges til grunn for arbeidet med optimalisering og utarbeidelse av forprosjekt med en byggeprosjektramme på kr 295 mill eks. mva. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og fylkeskommunen basert på en årlig leiekostnad på inntil kr 16 mill. Sarpsborg, 2. november 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Bakgrunn for saken Fylkestinget gjorde under sak 8/2018 følgende vedtak: 1. Fylkesrådmannen får i oppdrag å arbeide videre med bygningsmessig løsning for samling av Halden vgs. i sentrum der Musikk, dans og drama, Restaurant og matfag og forsterket/tilrettelagt avdeling plasseres på Porsnes. Det utarbeides et forprosjekt for bygningsløsning på dagens skoletomt. Utnyttelse av dagens lokaler for Teknikk og industriell produksjon og Elektro utredes. Dersom det ikke er arealer nok til å huse Restaurant og matfag, musikk, dans og drama, tilrettelagt avdeling og utvidelse av HO-lokalene i de fraflyttede teknikk og industriell produksjon og Elektrolokalene, så bes det om at forprosjektet også utreder rivning av «vaktmesterboligen» og alternativ utnyttelse av disse arealene. Det engasjeres et arkitektfirma for å utarbeide forprosjekt for byggeløsning på dagens tomt. Mulighetsstudie med oppdaterte kostnadsoverslag legges frem med sikte på politisk behandling i april 2018 med sikte på igangsetting av prosjektet i Bygg og anleggsfag, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag etableres i lokaler på naboeiendommen til Norske Skog. Fylkesrådmannen får i oppdrag å fremforhandle kontrakt hvor Østfold fylkeskommune primært ønsker å erverve eiendommen, med tanke på å sikre en best mulig forutsigbarhet og langsiktighet for skoletilbudet. Dersom et kjøp ikke lar seg gjennomføre fremforhandles en leieavtale over 35 år med Porsnes utvikling AS. Avtalen fremlegges for politisk behandling så snart den er klar, med sikte på politisk behandling i april Mulighetsstudie med oppdatert kostnadsoverslag for en samlet utbygging på Porsnes, med alle utdanningsprogram samlet på egen tomt utarbeides også og legges frem med sikte på politisk behandling i april 2018 i samme sak. Fylkestinget gjorde under sak 2018/7017 følgende vedtak: 1. Fylkestinget gir fylkesrådmannen i oppgave å arbeide videre med alternativ 2b med sikte på å fremme et skisseprosjekt som grunnlag for investeringsbeslutning i desember

94 2. Rammeavtalen med Porsnes Utvikling AS godkjennes og endelig leieavtale legges frem for godkjenning så snart denne foreligger. Fylkesrådmannen har etter dette utarbeidet et forenklet skisseprosjekt med anbefalt løsning og budsjettramme, samt gjennomført videre forhandlinger med Porsnes Utvikling AS (PUAS). Resultatet av dette arbeidet legges fram i denne saken. Fakta videre arbeide med alternativ 2b Alternativ 2b. innebærer en delt løsning mellom å bygge på egen tomt for utdanningsprogrammene Restaurant/matfag, Musikk/dans/drama samt Særskilt tilrettelagt opplæring. Samtidig inngås det en leiekontrakt med PUAS for Bygg/anleggsteknikk, Teknikk- og Industriell Produksjon samt Elektro i bygg som er plassert i umiddelbar nærhet på området til Norske Skog. Byggløsning for alternativ 2b, jfr skissen ovenfor, har vært utgangspunkt for det arbeid som har foregått siden fylkestingets vedtak 20. juni. Alternativet forutsetter at en del av nåværende blokk B (tidligere vaktmesterbolig) rives og erstattes med nybygg 1. Videre er det forutsatt at nåværende blokk C rives. Bygningene som rives er lite rasjonelle og arealeffektive og vanskelig å utnytte til de nye utdanningsprogrammene. Nybygg 1 er tenkt å inneholde Musikk/dans/drama, Restaurant/matfag, Særskilt tilrettelagt opplæring samt lærerarbeidsplasser. Nåværende blokk D (Elektro) bygges om for å plassere ekstra teoriareal til Idrettsfag, Studiespesialisering, Påbygg og lærerarbeidsplasser. Da tiden for prosjektforberedelse har vært kort er det ikke gjennomført en anbudskonkurranse for å få på plass arkitekt- og prosjekteringsgruppe. I stedet har man valgt å bruke gjeldende rammeavtaler for arkitekt og prosjekteringsgruppe for å kunne utvikle et forenklet skisseprosjekt, dvs et volumstudie. Konseptet er ikke et ferdig produkt som kan prosjekteres videre i detalj men viser hvordan en slik løsning kan fremstå opp mot eksisterende skolebygninger. Følgende arbeider er gjennomført etter fylkestingets juni-vedtak: Geoteknisk undersøkelse Miljørapport eksisterende bygg Tilstandsvurdering tekniske anlegg eksisterende bygg Brukermøter med skolen og videre bearbeiding av rom- og funksjonsprogram 5 94

95 Skissert mulig planløsning (volumstudie) for alternativ 2 b. med forenklet skisseprosjekt. Forhandlingsmøter med PUAS vedr. leieavtale hos Norske Skog. Usikkerhetsanalyse for prosjektet Kalkyler for prosjektbudsjett. Preanalyse BREEAM NOR -miljøsertifiseringssystemet som også brukes for andre planlagte prosjekter (St. Olav og Frederik II). Innledet dialog med Halden kommune vedr. regulering Basert på ovennevnte aktiviteter og utredninger er det blitt gjennomført en usikkerhetsanalyse som fremholder at prosjektet er svært komplisert og en bekymring for at beslutninger tas på et umodent beslutningsgrunnlag. Følgende usikkerheter er identifisert: Vanskelige grunnforhold. Det er usikker lengde til fjell og usikkerheter knyttet til fundamentering på eksisterende bygg. Viktig å sørge for integrering av eksisterende skole i drift under anleggsgjennomføringen og få til en god integrering mellom hovedbygning og leieobjektet. Ad regulering i forhold til byggehøyder og naboer (gammel trehusbebyggelse) og vern av Porsnesbakken: Nybygget krever fire etasjer for å få på plass de aktuelle utdanningsprogrammene. Dette vil medføre at høyden vil bli ca. 2 m. over dagens bygningshøyde, noe som er i strid med gjeldende reguleringsbestemmelser. For å få vedtatt en ny reguleringsplan i kommunen med nye reguleringsbestemmelser som regulerer bl a høyder på bygninger tar det vanligvis 1-1 ½ år. Optimalisering av løsning mht. logistikk og organisering for bygningsmassen for eksisterende skole. Henting og avlevering av funksjonshemmede elever til forsterket avdeling samt matvaretransport til Restaurant og Matvarefag vil by på utfordringer med foreslått plassering av planlagt tilbygg. Flytting av investeringsmidler fra eget bygg Porsnes over til leid bygg hos PUAS. Kostnaden blir fordelt over en lang leieperiode. Det kan være andre plasseringer på tomten til Porsnes som kan gi lavere investeringskostnader Forhandlinger om leieavtale Det er siden juni 2018 arbeidet intenst med å fremforhandle en leieavtale med PUAS for leie av 1. og 2. etasje i bygg som ligger vis a vis Porsnes på Norske Skog sin eiendom. Det er i de tidligere fasene i forhandlingene uttrykt ønske om mulig kjøp av bygget i tråd med fylkestingets tidligere føringer i saken. Salg av aktuell eiendom er ikke aktuell for PUAS og man har derfor konsentrert seg om å utarbeide en leieavtale med 35 års varighet. Det er også lagt inn i avtalen en opsjon med mulighet til forlengelse med år. 6 95

96 Utgangspunktet for inngåelse av leieavtalen har vært den inngåtte rammeavtalen med en tilbudt kvm pris på kr. 1850,- eks. mva der leveransen innebærer et basisbygg. I løpet av prosessen har utleier beskrevet hva som ligger i deres tilbudte leveranse og hva som Østfold fylkeskommune selv må dekke av kostnader for tilpasning til skolens behov. Tilbudt løsning inneholder strøm frem til bygning, kapitalkostnaden for samtlige elektriske installasjoner må derfor legges inn som en investeringskostnad for fylkeskommunen. Tilpasningskostnader fra grunnpakken opp til de spesifikke særkravene for de aktuelle yrkesfagene er ikke beskrevet eller planlagt og de må dekkes av leietaker. Investeringene for etablering av de forskjellige utdanningsprogrammene kan enten betales som engangskostnad eller som et tillegg til leien over et antall år. For beregning av kostnader for hva som skal med av utstyr og inventar har en benyttet seg av erfaringstall fra andre tilsvarende skoler som er bygget de senere årene i andre fylkeskommuner. Det foreligger ikke noen kostnadsanslag fra utleiers side over tilpasningskostnader for fylkeskommunen, noe som gir et usikkert kostnadsbilde. Man må regne med en god del kostbart utstyr og inventar som må etableres i de leide lokalene, noe som det er tatt høyde for i kostnadsberegningen. Utgangspunkt for tilbudet i rammeavtalen fra PUAS var en mulighetsstudie med en planløsning der brukere i begrenset grad har vært involvert. Siden junimøte i fylkestinget er det gjennomført en formell prosess der brukergrupper fra skolen sammen med programmeringsarkitekt har arbeidet for å få frem et rom og funksjonsprogram. Dette vil danne grunnlaget for den endelige planløsningen i de leide lokalene. Det er ikke foretatt noen prosjektering fra utleiers side knyttet til leieobjektet siden juni. Det aktuelle bygget er en «tung» industribygning der to av fire fasader har dagslys. Å få revet de lavere industribygningene mellom utleiebygget og administrasjonsbygget til Saugbrugs for å få etablert en tredje fasade mot nord har vært et vesentlig moment for å få til et funksjonelt bygg med tilstrekkelig mengde dagslys. Dekning av kostnadene for dette tiltaket har vært et av de uavklarte momentene i avtalen som det har vært forhandlet om med PUAS. Utleier har i sluttforhandlingene for leieavtalen gitt beskjed om at disse bygningene, som ligger i tilslutning nord for utleieobjektet, vil bli revet som en del av prosjektet. I tillegg til at bygningen blir betydelig bedre egnet til undervisningsformål vil det også frigjøre areal til eventuelle fremtidige etableringer i området. 7 96

97 Slik den fremforhandlede leieavtalen nå foreligger, innebærer det at det er knyttet usikkerhet til omfang av kostnader for Østfold fylkeskommune for tilrettelegging for de tre tunge yrkesfaglige utdanningsprogrammene i det tiltenkte leieobjektet. Dette skyldes at det ikke foreligger noe prosjektgrunnlag basert på f.eks et skisse/forprosjekt, men kun en planskisse med en enkel beskrivelse av levert standard fra utleiers side. Tilleggskostnader for å tilpasse arealene til de ulike utdanningsprogram må dekkes av fylkeskommunen i henhold til et endringsregime, regulert av leieavtalen. For at planløsningen og funksjonen skal bli så god som mulig for leieobjektet bør industribygget ved siden av rives for å få inn dagslys mot nord. Mulighet for ny alternativ løsning: 2 c Tiden frem til å få frem et beslutningsgrunnlag for det forenklede skisseprosjektet har vært begrenset. Derfor har prosessen med brukere for å utarbeide rom -og funksjonsprogram foregått parallelt med den øvrige planlegging. I forbindelse med skisseprosjektet er det gjennomført en grundig brukermedvirkningsprosess lik den som er gjennomført i St. Olav- og Frederik II-prosjektene. Det er Opplæringsavdelingen ved hjelp av rådgivere som har stått for dette arbeidet. I denne prosessen er det kommet tydelig frem at både Opplæringsavdelingen og elever, ansatte og skolens ledelse er bekymret for at det legges opp til en løsning hvor man kun får gutte-dominerte utdanningsprogram i det leide bygget. På denne bakgrunn har fylkesrådmannen valgt å også vurdere et alternativ der leiearealet utvides med ytterligere en etasje i bygget til Porsnes Utvikling AS som kan inneholde Musikk/dans/drama og eventuelt Helse/oppvekstfag. Dette alternativet kan kalles 2 c jfr benevnelsene i saken fra juni. Dette løsningsalternativet (leie av 3 etasje av PUAS) for Musikk/dans/drama og eventuelt Helse/oppvekstfag) har noen fordeler og noen ulemper: Fordeler Vesentlig bedre kombinert løsning; fra «gutteskole» i det opprinnelige alternativet til en mer heterogen avdeling med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og således større sosial, kulturell og faglig diversitet. Hele bygget tas i bruk og dette gir mulighet for tilrettelegging for en felles sosial arena på tvers av fag og elevgrupper (begrenset mulighet for dette i den tidligere foreslåtte løsning). Herre i eget hus i den forstand at det ikke kommer inn andre leietagere i etasjen over skolen. Mindre omfattende byggeprosjekt på Porsnes samt mulighet for bedre intern logistikk, bedre pedagogiske løsninger og tilpasninger for de utdanningsprogrammene (Resaurant/matfag og forsterket avdeling) som skal flyttes hit fra Risum. Ved redusert størrelse på prosjektet på egen tomt vil det bli mindre risiko for at dagens reguleringsplan og reguleringsbestemmelser i forhold til krav til bl. a byggehøyder må behandles på nytt. Dette er en prosess som normalt innebærer 1-1 ½ års kommunal behandlingstid Ulemper 8 97

98 Høyere total leiesum enn tidligere forutsatt Større avdeling i leieobjektet gir større preg av todelt skole Et av utbyggingsalternativene på egen tomt forutsetter at leide arealer er ferdigstilte før prosjektet kan igangsettes. Økonomisk sammenligning Det er gjennomført usikkerhetsanalyse i regi av konsulentfirmaet OPAK sammen med prosjekteringsteam samt andre involverte parter. I en slik analyse prøver en å finne alle kostnadsdrivende usikkerheter knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Kostnadsberegningen er gjennomført i tråd med metodikken som brukes i store offentlige investeringsprosjekter. P50 er den verdien som prosjektet bør kunne gjennomføres etter der det er like stor sannsynlighet for at kostnaden blir høyere som at den blir lavere. Et prosjekteringsteam har gjennomført kostnadsberegningene og det er lagt inn usikkerhetsmargin i analysen. Kostnader for utstyr og inventar er basert på erfaring fra andre tilsvarende prosjekter i andre fylker. Alle summer i mill. kr. eks. mva Leie hos PUAS PUAS P50 Inventar + utstyr PUAS Nybygg Porsnes Porsnes P50 Inventar + utstyr Porsnes Renter og avdrag Leiekostnad Sum investering Årskostnad 2b BA/TP/EL ,7 RM/MD/ STO ,3 308,4 19,6 10,8 30,4 2c BA/TP/ EL/ MD/HO ,8 RM/STO ,8 294,4 18,7 15,7 34,4 Felles forutsetninger: Avdragstid 35 år, satt lik med leiekontrakten. Rentesats 3,5%. For samtlige alternativer kommer driftskostnadene på Risum og Norlux på til sammen rundt kr 7-8 mill som fratrekk på årskostnadene. I juni-saken var kostnadsanslagene basert på en «forenklet mulighetsstudie», mens de nå baseres på et «forenklet skisseprosjekt». Dette innebærer fortsatt stor usikkerhet, men kostnadsbildet for prosjektene er endret. Kostnads-drivende forhold for på Porsnes og hos PUAS i forhold til de tidligere anslagene er knyttet til følgende: Tidligere anslag var basert på grunnkalkyle som hadde et lavere sikkerhetsnivå i forhold til kostnader enn P50 som nå er etablert. Kostnader til elektriske anlegg var ikke fullt ut beregnet i tidligere kostnadsanslag, dette er nå gjort. Kostnader for inventar og utstyr er mer omfattende enn tidligere antatt ut fra erfaringer i tilsvarende bygg En avsetning for usikkerhet til nivå P85 (dvs at det er 85% sannsynlighet for at prosjektet holder seg innenfor tildelt ramme) vil kreve en usikkerhetsavsetning på kr 30 mill for 9 98

99 alternativ 2b. Årskostnaden for alternativ 2b er oppjustert med ca kr 8 mill fra saken i juni. Differansen mellom alternativ 2b og 2 c er kr 4 mill per år. Basert på kostnadsberegningene i usikkerhetsanalysen viser alternativ 2b en noe lavere samlet årskostnad enn dersom man også leier 3. etasje hos PUAS. Differansen kan bli redusert dersom man klarer å redusere prosjektets omfang på Porsnes. Pedagogisk vil det bli en bedre løsning for skolen både i forhold til situasjonen for HO og helheten på Porsnes med mulighet for flere møterom, undervisningsrom der Helse/oppvekst nå er plassert i A-byggets 3. etasje. I de leide lokalene hos PUAS vil også sammensetningen mellom gutter og jenter bli mer blandet enn ved alternativ 2b. Fylkesrådmannens vurdering og anbefaling Samlingen av Halden vgs i sentrum innebærer mer enn bare en ren flytting av tilbudene på Risum til sentrum. Fem utdanningsprogram kan få nye læringsarenaer og utstyr, og samlingen gir nye og gode muligheter for tverrfaglig arbeid og opplæring på yrkesfagene Bygg/anleggsteknikk, Elektrofag og Teknikk/industriell produksjon. Det har vært en krevende prosess å arbeide frem et konsept med en god kombinasjon av ombygging av Porsnes i egen regi med tilpasning av arealer i leid bygg med privat eier der både økonomiske og skolefaglige hensyn blir godt ivaretatt. Det er fortsatt uavklarte forhold knyttet til omfanget av investeringsbehov, og den fremforhandlede leieavtalen som nå foreligger innebærer at det fortsatt er usikkerhet om omfanget av kostnader for tilrettelegging av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i det tiltenkte leieobjektet. Dette skyldes at det ikke foreligger et forprosjekt, men kun en planskisse med en enkel beskrivelse av levert basis-standard fra utleiers side. Tilleggskostnader for å tilpasse arealene til de ulike utdanningsprogrammene må dekkes av fylkeskommunen i henhold til et endringsregime, regulert av leieavtalen. Saken beskriver en løsning i tråd med fylkestingets løsning alt 2b fra juni tidligere i år, samt en utvidet leieløsning der også Musikk/dans/drama og Helse/oppvekst tas inn i leieobjektet for å få en bedre elevsammensetting her og redusere investeringsbehovet på hovedanlegget. Ved å flytte studietilbudet også for Helse og Oppvekst vil arealer frigjøres på skolen til andre funksjoner som det ellers måtte bygges nytt for, som kontorer for lærere og møterom etc. Samtidig vil noe av den økonomiske gevinsten med en slik løsning bli redusert ved at det også blir en del tilretteleggingskostnader i det leide objektet i 3. etasje hos PUAS. I valget mellom de to alternativene 2b og 2c vil fylkesrådmannen vektlegge at sistnevnte har de beste skolefaglige løsningene og at det er en viss risiko for at 2b kan ta lenger tid å realisere dersom det oppstår reguleringsmessige problemstillinger på Porsnes. Økonomisk sett er årskostnaden noe høyere for 2c, men det finnes også muligheter i det videre arbeid med optimalisering av bygningsmessige plasseringer og planløsninger for å redusere utgiftene og også gi bedre bygningsmessige løsninger for Restaurant/matfag, Særskilt tilpasset Opplæring og lærerarbeidsplasser på Porsnes

100 Dersom konseptet blir godkjent vil det være nødvendig å optimalisere prosjektet frem mot et forprosjekt. En optimaliseringsfase vil foregå etter at det er utlyst konkurranse for arkitekt og prosjekteringsgruppe. I kostnadsanslagene tas det forbehold om at det ligger flere større usikkerheter. Med det som bakgrunn anbefaler fylkesrådmannen følgende: 1. For samling av Halden vgs i sentrum legges alternativ 2c til grunn. 2. Gjennomført forenklet skisseprosjekt legges til grunn for arbeidet med optimalisering og utarbeidelse av forprosjekt med en byggeprosjektramme på kr 295 mill eks. mva. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å sluttforhandle leieavtalen mellom Porsnes Utvikling AS og fylkeskommunen basert på en årlig leiekostnad på inntil kr 15,7 mill

101 Saksnr.: 2015/3106 Løpenr.: /2018 Klassering: 223 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Samarbeidsprosjekt gang- og sykkelvei langs fv 115 i Skiptvet Vedlegg: 1 Oppdatert søknad om medfinansiering/avtale om forskuttering Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Skiptvet kommune innvilges tilskudd til bygging av inntil 10 kilometer gang- sykkelvei langs fylkesvei Tilskuddet utgjør kr ,- pr løpemeter og utbetales etterskuddsvis etter ferdig godkjent og åpnet delstrekning. 3. Alle andre kostnader ved bygging av gang- og sykkelveien dekkes av Skiptvet kommune. 4. Østfold fylkeskommune overtar eierskapet til ferdig bygget gang- og sykkelvei. 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Skiptvet kommune om medfinansiering til bygging av gang- og sykkelvei langs fv 115. Samferdselskomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Samferdselskomiteens uttalelse : 1. Skiptvet kommune innvilges tilskudd til bygging av inntil 10 kilometer gang- sykkelvei langs fylkesvei Tilskuddet utgjør kr ,- pr løpemeter eks. mva. og utbetales etterskuddsvis etter ferdig godkjent og åpnet delstrekning. 3. Alle andre kostnader ved bygging av gang- og sykkelveien dekkes av Skiptvet kommune. 101

102 4. Østfold fylkeskommune overtar eierskapet til ferdig bygget gang- og sykkelvei. 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Skiptvet kommune om medfinansiering til bygging av gang- og sykkelvei langs fv 115. Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Representanten Siv Henriette Jacobsen (Ap) foreslo som saksordfører: Johan Edvard Grimstad (Sp) Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Siv Henriette Jacobsens forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : 1. Skiptvet kommune innvilges tilskudd til bygging av inntil 10 kilometer gang- sykkelvei langs fylkesvei Tilskuddet utgjør kr ,- pr løpemeter og utbetales etterskuddsvis etter ferdig godkjent og åpnet delstrekning. 3. Alle andre kostnader ved bygging av gang- og sykkelveien dekkes av Skiptvet kommune. 4. Østfold fylkeskommune overtar eierskapet til ferdig bygget gang- og sykkelvei. 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Skiptvet kommune om medfinansiering til bygging av gang- og sykkelvei langs fv 115. Saksordfører: Johan Edvard Grimstad (Sp) Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører 2 102

103 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Skiptvet kommune innvilges tilskudd til bygging av inntil 10 kilometer gang- sykkelvei langs fylkesvei Tilskuddet utgjør kr ,- pr løpemeter og utbetales etterskuddsvis etter ferdig godkjent og åpnet delstrekning. 3. Alle andre kostnader ved bygging av gang- og sykkelveien dekkes av Skiptvet kommune. 4. Østfold fylkeskommune overtar eierskapet til ferdig bygget gang- og sykkelvei. 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Skiptvet kommune om medfinansiering til bygging av gang- og sykkelvei langs fv 115. Sarpsborg, 17. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Skiptvet kommune søkte i 2015 om støtte til bygging av gang- og sykkelvei i Skiptvet. Søknaden ble behandlet i Fylkestinget i juni 2015 (PS 53/2015) med følgende vedtak: 1. Fylkestinget mener at selv uprioriterte prosjekter bør kunne gjennomføres tidligere enn forutsatt, gitt en kommunal forskuttering av hele kostanden for prosjektet. I slike tilfeller vil fylkestinget tilbakebetale forskutteringen når tiltaket var forventet gjennomført. Den fylkeskommunale tilbakebetalingen foretas i prosjektets gjennomføringsårets kroneverdi. 2. Skiptvet kommunes søknad om bygging av gang- og sykkelvei langs fv.115 mellom og Vamma og Haugskrysset, samt utbedring av Librukrysset er et prosjekt som utfordrer på en god del områder. Statens Vegvesen, Skiptvet kommune og Østfold fylkeskommune bes derfor jobbe videre med dette prosjektet og fylkestinget ønsker at minst følgende temaer må sees på, søkes konkludert og meldes tilbake til samferdsel, miljø og klimakomiteen: a. Det må søkes etablert felles forståelse for løpemeterpris for dette prosjektet. b. Det må avklares hvem som dekker prosjektets eventuelle merkostnader. c. Det må avklares om en eventuell merkostnad kan kompenseres ved at det bygges kortere enn forutsatt. d. Prosjektering og utbygging, samt reguleringsplanarbeidet, bør kunne utføres av Skiptvet kommune. Det søkes å få gjennomført prosjektet som et «forenklet tiltak». e. Alle andre relevante temaer som kommer fram i dette arbeidet bes også rapportert og konkludert tilbake på

104 Skiptvet kommune, Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune har i fellesskap fulgt opp vedtaket fra Skiptvet kommune fremmer nå søknad om medfinansiering/avtale om forskuttering. Status Skiptvet kommune vedtok planprogram for gang- og sykkelvei langs fv 115 i september Skiptvet kommune jobber med reguleringsplanen og forventer denne ferdig våren Utbedring av Librukrysset og strekningsvise utbedringer langs fv 115 er ikke lenger aktuelt i reguleringsplanen. En eventuell utbygging vil tidligst kunne starte høst Opprinnelig var utbyggingen av gang- og sykkel veien tenkt bygget fra Vamma og sørover mot Meieribyen. Den reviderte utbyggingsplanen er å bygge sørover og nordover fra Meieribyen. Begrunnelsen for dette er at behovene knyttet til trafikksikkerhet for denne strekningen er størst og at det reduserer behovet for skoleskyss. Ved å prioritere ut fra Meieribyen er effekten av å fremme folkehelse størst. Utbyggingen er tenkt gjennomført etappevis. Utbyggingen er vedtatt i Skiptvet kommunes økonomiplan , og er fulgt opp i kommunens forslag til økonomiplan med bygging av 3 km i perioden. Neste etappe vil være videre utbygging av ytterligere 3 km og deretter ytterligere 4 km slik at samlet utbygging blir en gang- og sykkel vei på til sammen 10 km. Prosjektet gjennomføres som et samtidig prosjekt med VA infrastruktur, samt fiber i samme anlegget/grøft. Avtale om medfinansiering Totalinvesteringen inkludert VA infrastruktur og fiber er anslått til kr 85 mill (2018 kroner), hvorav andelen til 10 km gang- og sykkelvei utgjør kr 65 mill, som gir en løpemeterpris på kr 6500,-. Skiptvet kommune søker om medfinansiering fra Østfold fylkeskommune på kr 25 mill på byggingen av 10 km gang- og sykkelvei langs fv 115. Det tilsvarer en løpemeterpris på kr 2500,- Skiptvet kommune dekker eventuelle merkostnader som påløper i prosjektet utover avtalt løpemeterpris. Alternativt bygger en kortere strekning Skiptvet kommune er byggherre og søker å innarbeide enklere tiltak der det er mulig Utbyggingen skjer etappevis med utbygging sørover og nordover fra Meieribyen. Gang- og sykkelveiprosjektets kostnadsramme med finansieringsforslag: Støtte fra Hafslund Produksjon ASA Medfinansiering fra Østfold fylkeskommune Låneopptak/bruk av fond Skiptvet kommune Sum finansieringsbehov kr 4 mill kr 25 mill kr 36 mill kr 65 mill 4 104

105 Under henvisning til ovenstående og til vedtatt økonomiplan søker Skiptvet kommune om medfinansiering på kr 25 mill fra Østfold fylkeskommune. Skiptvet kommune foreslår å forskuttere utbygging og forutsetter at det inngås avtale om medfinansiering med refusjon etter at utbygging er gjennomført. Fylkesrådmannens vurdering Etter forrige søknad om støtte til gang- og sykkelvei i 2015 har Skiptvet kommune fulgt opp Fylkestingets vedtak og presenterer et spennende prosjekt i egen kommune. Prioriteringen av dette prosjektet ble vedtatt allerede i 2015 og er senere forsterket gjennom vedtak i behandlingen av økonomiplanen i Østfold fylkeskommune. Sist i økonomiplan Fylkesrådmannen mener at Skiptvet kommune i den nye søknaden presenterer et prosjekt som gir et godt samarbeidsprosjekt for VA infrastruktur, fiber og gang- og sykkelvei. Fylkesrådmannen mener at med et tilskudd på kr 2500,- pr løpemeter gang- og sykkelvei gir fylkeskommunen et godt bidrag til å oppnå målsetting om flere strekninger ferdig bygget i områder som ellers ikke ville blitt prioritert. Prioriteringen i utbyggingen er også fornuftig ved at det først bygges på delstrekninger der behovet er størst på grunn av trafikksikkerhet, mulig redusert skoleskyss, og har størst effekt for å fremme folkehelse. Søknaden om tilskudd anbefales og at tilskuddet innarbeides i de årlige budsjettene fra Fylkesrådmannen anbefaler at det utarbeides en egen avtale mellom Skiptvet kommune og Østfold fylkeskommune som omtaler økonomi, standard og fremdrift i prosjektet. Når gangog sykkelveien er ferdig utbygd forutsettes det at fylkeskommunen overtar eierskapet. Det gjør at fremtidig drift og vedlikehold blir fylkeskommunalt ansvar

106 SKIPTVET KOMMUNE Østfold fylkeskommune Jostein Haug Deres ref.: Vår ref.: Dato: Miljø- og samferdselskomiteen 18/336-1 / PERPED GS vei Skiptvet kommune - Oppdatert søknad om medfinansiering/avtale om forskuttering Vi viser til vår søknad av samt ettersendelse den av vedleggene til søknaden. I brev av mottak vi følgende underretning fra Østfold fylkeskommune: "Underretning om vedtak til søknad om støtte til gang- og sykkelvei samt søknad om samarbeid for utbedring av kryss i Skiptvet kommune Statens vegvesen region øst og Skiptvet kommune underrettes med dette om vedtak i fylkestingsak PS 53/2015: Søknad om støtte til gang- og sykkelvei samt søknad om samarbeid for utbedring av kryss i Skiptvet kommune. Fylkestingets vedtak : 1. Fylkestinget mener at selv uprioriterte prosjekter bør kunne gjennomføres tidligere enn forutsatt, gitt en kommunal forskuttering av hele kostanden for prosjektet. I slike tilfeller vil fylkestinget tilbakebetale forskutteringen når tiltaket var forventet gjennomført. Den fylkeskommunale tilbakebetalingen foretas i prosjektets gjennomføringsårets kroneverdi. 2. Skiptvet kommunes søknad om bygging av gang- og sykkelvei langs fv.115 mellom og Vamma og Haugskrysset, samt utbedring av Librukrysset er et prosjekt som utfordrer på en god del områder. Statens Vegvesen, Skiptvet kommune og Østfold fylkeskommune bes derfor jobbe videre med dette prosjektet og fylkestinget ønsker at minst følgende temaer må sees på, søkes konkludert og meldes tilbake til samferdsel, miljø og klimakomiteen: a. Det må søkes etablert felles forståelse for løpemeterpris for dette prosjektet. b. Det må avklares hvem som dekker prosjektets eventuelle merkostnader. c. Det må avklares om en eventuell merkostnader kan kompenseres ved at det bygges kortere enn forutsatt. d. Prosjektering og utbygging, samt reguleringsplanarbeidet, bør kunne utføres av Postadresse Postboks Skiptvet Besøksadresse Storveien Skiptvet Telefon Telefaks E-post: postmottak@skiptvet.kommune.no Internett: Bankkont: Org.nr.:

107 Skiptvet kommune. Det søkes å gå gjennomført prosjektet som et «forenklet tiltak». e. Alle andre relevante temaer som kommer fram i dette arbeidet bes også rapportert og konkludert tilbake på. 3. Det bes om en sak som vurderer tilskudd til ordinære GS-prosjekter der kommunen tar ansvar for utbyggingen. Saken skal blant annet definere kriterier og støttenivå. Videre saksgang Østfold fylkeskommune vil komme tilbake med oppfølging av saken. " Etter dette har Skiptvet kommune arbeidet kontinuerlig med GS veiprosjektet og vi viser til møter og orienteringer underveis i den forbindelse. Oppsummert status per mai 2018 for GS vei prosjektet er kortfattet slik: Steinmassene ble lagret i et midlertidig deponi på Vamnes gård primært av to årsaker: Økonomi samt ulik framdrift av Vamma 12 og GS veien. Ressursene er fortsatt tilgjengelige. Dessuten ønsker Eieren av Vamnes gård å leie ut deler av arealet der steinmassene nå ligger til midlertidig pukkverksdrift og permanent drift av en miljøpark. Dette anses som et meget positivt miljøtiltak med næringsetablering. Tiltaket krever endring i reguleringsplanen og dette arbeidet er igangsatt. Uavhengig av dette er steinressursene tilgjengelige på kort varsel for GS vei prosjektet. Opprinnelig var utbyggingen av GS veien tenkt bygget fra Vamma og sørover mot Meieribyen. Den reviderte utbyggingsplanen er å bygge ut fra Meieribyen; både sørover og nordover. Årsaken til det er at det er her det på kort sikt er mest behov pga. trafikksikkerhet, mindre behov for skoleskyss, tiltak for å fremme folkehelsen m.m. Utbyggingen er tenkt gjennomført etappevis. Utbyggingen er vedtatt i gjeldende økonomiplan og er fulgt opp i forslag til økonomiplan med bygging av 3 km. Neste etappe vil være videre utbygging av ytterligere 3 km og deretter ytterligere 4 km slik at samlet utbygging blir en GS vei på til sammen 10 km. Totalinvesteringen i 2018 kroner vil derfor bli på 65 mill. kr og vil bli innarbeidet i framtidige økonomiplaner. Beløpet ligger til grunn for vår oppdaterte søknad om medfinansiering fra Østfold fylkes kommune. Arbeidet med reguleringsplanen er iverksatt og informasjon om planoppstart er oversendt Østfold Fylkeskommune. Møte med grunneiere ble avholdt Endelig reguleringsplan antas vedtatt på nyåret Skiptvet kommune har arbeidet tett med Statens vegvesen og i samarbeid med dem gjennomføres trafikktellingen i Skiptvet kommune i juni Kostnadsestimatene er nå gjennomarbeidet løpemeterprisen for GS vei er kalkulert til 6500 kr som legges til grunn for søknaden til Østfold fylkeskommune. Samtidig legges VA infrastruktur samt fiber i samme anlegget/grøft slik at bruttokostnaden er 8500 kr per løpemeter i 2018 kroner. Beløpene framgår av forslaget til Økonomiplan som vedlegges denne søknaden. De tidligere omtalte mulighetene for utbedring av selve Librukrysset og strekningsvise utbedringer langs fv 115 er ikke lenger aktuelt i denne sammenheng å følge opp fra Skiptvet kommune. Skiptvet kommune har dermed fulgt opp Fylkestingets vedtak av slik: Side 2 av 3 107

108 1. Skiptvet kommune forskutterer utbyggingen jf. økonomiplanen under forutsetning av en avtale om medfinansiering med refusjon etter at utbyggingen er gjennomført. Skiptvet kan om ønskelig utarbeide forslag til avtale. 2. Skiptvet kommune har samarbeidet med både Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen: a. Felles forståelse av løpemeterpris er etablert b. Skiptvet kommune dekker merkostnadene c. Eller bygger en kortene strekning d. Skiptvet kommune er byggherre og søker å innarbeide enklere tiltak der det er mulig e. Viser til ovenstående når det gjelder trafikksikkerhet, skoleskyss og folkehelse bl.a. Under henvisning til ovenstående og til vedlagte økonomiplan søker Skiptvet kommune om 25 mill. kr fra Østfold fylkeskommune basert på denne finansieringsplanen Forkalkulerte totalkostnader i 2018 kroner Finansiering: Støtte fra Hafslund Produksjon ASA Medfinansiering fra Østfold fylkeskommune Låneopptak/bruk av fond Skiptvet kommune Sum finansiering 65mill. kr 4 mill. kr 25 mill. kr 36 mill. kr 65 mill. kr Dersom det er behov for ytterligere informasjon eller avklaring av spørsmål, kan undertegnede kontaktes. Skiptvet kommune har for øvrig takket ja til å møte i miljø og samferdselskomiteen den og kan om nødvendig informere nærmere om saken der. Per Egil Pedersen Rådmann Skiptvet kommune Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke underskrift. Side 3 av 3 108

109 Saksnr.: 2018/5599 Løpenr.: /2018 Klassering: Q13 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Fellesprosjekt - føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler Vedlegg: 1 Notat delt ut i fylkestingets møte innspill i saken Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Etablering av føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler gjennomføres som et felles prosjekt mellom Hafslund Nett, Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Hafslund Nett har rollen som byggherre. 2. Hvaler kommune inngår avtale med Hafslund Nett og forskutterer andelen av kostnadene i prosjektet som gjelder gang- og sykkelvei. 3. Østfold fylkeskommune benytter tidligere vedtatt tilskudd på kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel til fv 108 til Hvaler. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Hvaler kommune om tilbakebetaling av forskuttering til gang- og sykkelvei med inntil kr 30,0 mill inkl mva, som tilbakebetales i løpet av en økonomiplanperiode på 4 år. ( ). 5. Hafslund nett gis stedsvarige rettigheter på sitt anlegg for fremføringsvei av strømkabel i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108, under forutsetning av avtale mellom Hvaler kommune og Hafslund Nett om kostnadsdelingen. Samferdselskomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. 109

110 Samferdselskomiteens uttalelse : 1. Etablering av føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler gjennomføres som et felles prosjekt mellom Hafslund Nett, Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Hafslund Nett har rollen som byggherre. 2. Hvaler kommune inngår avtale med Hafslund Nett og forskutterer andelen av kostnadene i prosjektet som gjelder gang- og sykkelvei. 3. Østfold fylkeskommune benytter tidligere vedtatt tilskudd på kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel til fv 108 til Hvaler. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Hvaler kommune om tilbakebetaling av forskuttering til gang- og sykkelvei med inntil kr 30,0 mill inkl mva, som tilbakebetales i løpet av en økonomiplanperiode på 4 år. ( ). 5. Hafslund nett gis stedsvarige rettigheter på sitt anlegg for fremføringsvei av strømkabel i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108, under forutsetning av avtale mellom Hvaler kommune og Hafslund Nett om kostnadsdelingen. Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Representanten Andreas Lervik (Ap) foreslo som saksordfører: Siv Henriette Jacobsen (Ap) Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Andreas Lerviks forslag til saksordfører ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : 1. Etablering av føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler gjennomføres som et felles prosjekt mellom Hafslund Nett, Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Hafslund Nett har rollen som byggherre. 2. Hvaler kommune inngår avtale med Hafslund Nett og forskutterer andelen av kostnadene i prosjektet som gjelder gang- og sykkelvei. 3. Østfold fylkeskommune benytter tidligere vedtatt tilskudd på kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel til fv 108 til Hvaler. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Hvaler kommune om tilbakebetaling av forskuttering til gang- og sykkelvei med inntil kr 30,0 mill inkl mva, som tilbakebetales i løpet av en økonomiplanperiode på 4 år. ( ). 5. Hafslund nett gis stedsvarige rettigheter på sitt anlegg for fremføringsvei av strømkabel i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108, under forutsetning av avtale mellom Hvaler kommune og Hafslund Nett om kostnadsdelingen

111 Saksordfører: Siv Henriette Jacobsen (Ap) Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Etablering av føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler gjennomføres som et felles prosjekt mellom Hafslund Nett, Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Hafslund Nett har rollen som byggherre. 2. Hvaler kommune inngår avtale med Hafslund Nett og forskutterer andelen av kostnadene i prosjektet som gjelder gang- og sykkelvei. 3. Østfold fylkeskommune benytter tidligere vedtatt tilskudd på kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel til fv 108 til Hvaler. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Hvaler kommune om tilbakebetaling av forskuttering til gang- og sykkelvei med inntil kr 30,0 mill inkl mva, som tilbakebetales i løpet av en økonomiplanperiode på 4 år. ( ). 5. Hafslund nett gis stedsvarige rettigheter på sitt anlegg for fremføringsvei av strømkabel i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108, under forutsetning av avtale mellom Hvaler kommune og Hafslund Nett om kostnadsdelingen. Sarpsborg, 1. november 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Hafslund Nett skal levere ny strømforsyning til Hvaler. Hvaler kommune har stilt som krav at det på deler av strekningen benyttes landkabel og Hafslund Nett har fått konsesjon for å legge kabel fra Håholmen i Fredrikstad til Lerdalsveien på Vesterøy i Hvaler kommune. Ny strømforsyning skal være fullført til sommeren Gang og sykkelvei planlegges bygget i 3 111

112 samme trase som fremføring av kabel langs fylkesvei 108 fra Håholmen til Vesterøy. I tillegg er Østfold fylkeskommune og Hvaler kommune enige om å utvide prosjekteringen slik at det prosjekteres gang- og sykkelvei på hele strekningen fra Puttesund bru. Gang- og sykkelvei til Hvaler er vedtatt prioritert. Det er omtalt i økonomiplan , i behandling av revidert bruprogram PS 8/2015 og i sak om pilotprosjekter for enklere løsning som ble behandlet i SMK komiteen PS 63/2016. Fylkesordfører og gruppeledere i fylkestinget skrev i mars 2015 brev til Samferdselsdepartementet hvor det å bygge gang og sykkelsti til Hvaler samtidig med at det bygges kabelgrøft i Hafslund sitt nye nett ble presentert. Vedtaket er ytterligere bekreftet i økonomiplan med presisering om at prosjekt med gang og sykkelvei på Hvaler må følges opp fremover. Prosjekteringen skal følge trase som er i vedtatt reguleringsplan for gang og sykkelveien. Prosjekteringen skal følge de krav som stilles til denne type gang og sykkelvei langs fylkesvei med 80 km/t i henhold til Statens vegvesens håndbøker. Snittet for fremføringsveien ser slik ut: 4 112

113 I samarbeide med Hvaler kommune presenterte Fylkesrådmannen status på felles prosjekt med føringsvei for strøm og gange- og sykkelvei langs fv 108 over Stokken til Samferdselskomiteen i april 2018 (PS 25/2018). Samferdselskomiteen vedtok: Fylkesrådmannen bes presentere egen sak om samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Hvaler kommune om finansiering av utbygging. Hafslund Nett ber om stedsvarige rettigheter til å ha kablene liggende i føringsveien/gang- og sykkelveien uten flyttevilkår. Fremdrift i prosjektet Langs fylkesvei med fartsgrense 80 km/t er kravet 3 meter fra vei til GS vei. Med rekkverk, slik det allerede er langs fv 108 på strekningen er kravet 1,5 meter. Med rekkverk tilfredsstilles både behovet til Hafslund Nett for føringsveien og fylkeskommunen for gang og sykkelveien Ny strømforsyning til Hvaler skal være etablert sommeren Strømforsyningen skal fremføres fra Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommune og Hafslund Nett har et prosjekt hvor det legges jordkabel mellom Trolldalen og Tangen på Kråkerøy. Dette prosjektet har planlagt oppstart november Fellesprosjektet langs fylkesvei 108 vil gjelde fra ilandføringen på Håholmen. Østfold fylkeskommune og Hvaler kommune inkluderer gang- og sykkelvei fra punktet for ilandføring på Håholmen til Puttesund bru. I tillegg prosjekteres egen bru ved Stokken Marina for gangog sykkelvei parallelt med eksisterende kulvert for småbåter. Prosjekteringen avklarer også muligheten for kabelføring i ny bru. Både Hafslund Nett og Statens vegvesen har rammeavtale med Norconsult som detaljprosjekterer felles prosjekt for føringsveien og gang- og sykkelveien. Prosjekteringen skal avklare alle relevante forhold mellom andel føringsvei for kabel og gangog sykkelvei. Etter ferdig detaljprosjektering vil det inngås en ny avtale om gjennomføring av hovedprosjekt. Norconsult forventer leveranse av detaljprosjektering ved årsskiftet 2018/2019. Avklaringer på grensesnitt i byggefase mellom partene og forventes å være klart første kvartal Stedsvarige rettigheter Hafslund Nett ble pålagt av NVE å legge ny strømforsyning i kabel fra Håholmen til Lerdalsveien. Hafslund Nett har lagt til grunn at de får stedsvarige rettigheter for fremføringsveien av strømkabel, som vil ligge i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108. Dette 5 113

114 for å sikre at det ikke kan pålegges et krav om flytting av kabeltrase dersom veieier på et senere tidspunkt skulle ønske å utvide veitraseen. Dersom fremføringsveien må flyttes, må kablene flyttes og etableres på nytt med nye stedsvarige rettigheter på veieiers kostnad. Økonomi og finansiering Med pågående detaljprosjektering er kostnadsanslaget for andelen til gang- og sykkelvei foreløpig gitt av Hafslund Nett med et spenn på kr mill inkl mva. Dette anslaget er usikkert. Statens vegvesen anser at andelen til gang- og sykkelvei er anslått for høyt. Fordelingen av kostnader blir regulert i egen avtale mellom Hafslund Nett og Hvaler kommune. Forhandlinger om kostnadsfordelingen blir gjennomført når det foreligger et kvalitetssikret anslag. Hvaler kommune tar ansvar for å forskuttere kostnadene til den andelen av prosjektet som gjelder gang- og sykkelvei. Forskutteringen forutsettes tilbakebetalt av Østfold fylkeskommune. Oppfølgingen av forskutteringen må reguleres med egen avtale mellom Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune. Når Hvaler kommune forskutterer kostnader til et anlegg som skal overføres i fylkeskommunalt eierskap kan ingen av partene kreve refusjon av mva. Statens vegvesen inviterte i juni 2018 kommuner og fylkeskommuner til å søke om tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk. Østfold fylkeskommune har valgt å benytte fellesprosjektet med føringsvei for strøm og gang- og sykkelvei langs fylkesvei 108 for å søke om statlig tilskudd. Avgjørelse om eventuell tildeling forventes i løpet av januar Inkludert usikkerhet i anslaget fra Hafslund Nett på 10 % gir det en øvre ramme for andelen til gang- og sykkelvei på kr 35 mill. Østfold fylkeskommune har også definert en samarbeidsordning med kommunene for økt sykkelbruk i Østfold. Et alternativt bidrag til finansieringen av gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108 er et tilskudd til prosjektet av de avsatte midlene på fond. Med et tilskudd på kr 5 mill fra samarbeidsordningen gjenstår å finansiere med forskuttering inntil kr 30 mill. Fylkesrådmannens vurdering Hafslund Nett skal ha ferdigstilt ny fremføring av strøm til Hvaler i løpet av sommeren Det innebærer at fremdriften i deres byggeprosjekt er tidskritisk og avhengig av en oppstart i Fylkesrådmannen mener at etablering av gang- og sykkelvei bør gjennomføres som et felles prosjekt med en anleggsfase for fremføring av strømkabel. Gang- og sykkelveien har vært et etterspurt og prioritert tiltak i flere år og det gir synergieffekter på både tidsbruk og kostnader med et felles prosjekt. Hafslund Nett vil ha rollen som byggherre for både føringsvei for strøm og gang- sykkelvei. Statens vegvesen bidrar på vegne av Østfold fylkeskommune med byggeledelse i prosjektet for å ivareta fylkeskommunens interesser i byggefasen. Gang og sykkelveien skal være i fylkeskommunalt eierskap etter bygging. Hvaler kommune har vært en pådriver for å få til et felles prosjekt hvor de også påtar seg å forskuttere byggekostnadene. Dette er i tråd med vedtak om at selv uprioriterte prosjekter på 6 114

115 fylkesvei bør kunne gjennomføres tidligere enn forutsatt, gitt en kommunal forskuttering av hele kostnaden for prosjektet. Kostnadene i prosjektet viser seg å være betydelig lavere enn det som ble forespeilet i tidlig fase og fylkesrådmannen mener derfor at det er riktig å gjennomføre tilbakebetaling i løpet av en økonomiplanperiode. I tillegg varsler Statens vegvesen at de anslåtte kostnadene kan bli lavere enn det anslaget Hafslund Nett har levert. Det ligger også inne en søknad om statlig tilskudd til prosjektet som kan redusere kostnadene for Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune ytterligere. Dersom kostnadene til gang- og sykkelvei skulle vise seg å bli vesentlige lavere enn de anslåtte mill inkl mva mener fylkesrådmannen det er naturlig å vurdere en raskere tilbakebetaling. Spesielt dersom det viser seg at både Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune kan få redusert totalkostnaden gjennom refusjon av merverdiavgift. Kostnader som forskutteres av Hvaler kommune vil måtte regnskapsføres inkludert mva. Fylkesrådmannen foreslår også å bidra med tilskudd til finansieringen med kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel. Tilsvarende beløp er tidligere vedtatt av fylkesutvalget i 2016 (PS 136/2016), som tilskudd til pilotprosjekt Tomb-Karlshus på fylkesvei 354 for enklere løsning med gang- og sykkelvei. Fylkesrådmannen har fått bekreftelse fra Råde kommune om at dette prosjektet ikke lar seg gjennomføre på grunn av manglende avtaler med grunneiere og foreslår derfor å prioritere det avsatte beløpet til gang- og sykkelvei langs fv 108. Fylkesrådmannen anbefaler at det utarbeides en avtale mellom Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune som avklarer tilbakebetaling av den andelen Hvaler kommune forskutterer ved etablering av gang- og sykkelveien. Avtalen må ta hensyn til eventuelle fylkeskommunal og statlige tilskudd. Hafslund Nett har lagt til grunn at de får stedsvarige rettigheter til fremføringsveien for ny strømforsyning i traseen med gang- og sykkelvei langs fylkesvei 108. Fylkesrådmannen mener det er riktig å gi slike rettigheter til Hafslund Nett i dette prosjektet, under forutsetning av at Hafslund Nett og Hvaler kommune blir enige om en avtale om kostnadsfordeling mellom føringsveien og gang- og sykkelveien. Utfordringen med stedsvarige rettigheter vil kun komme til uttrykk dersom fylkeskommunen som veieier skulle ha behov for å flytte ut eller bygge om veien i fremtiden. Det at Hafslund Nett har stedsvarige rettigheter vil da medføre at en eventuell flytting av fremføringsveien, inkludert kabelføring, må skje på veieiers regning. Fylkesrådmannen mener at sannsynligheten for at Fastlandsveien, fylkesvei 108, skal bygges ut er veldig liten. I tillegg vil en eventuell breddeutvidelse i så fall kunne legges på motsatt side av dagens veitrase

116 Notat til PS 123/2018 Fellesprosjekt føringsvei for strøm og G/S vei langs fv 108 Bakgrunn: Sak om fellesprosjekt føringsvei for strøm og G/S vei langs Fv 108 til Hvaler, er behandlet i samferdselskomiten og fylkesutvalget med følgende innstilling: 1. Etablering av føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler gjennomføres som et felles prosjekt mellom Hafslund Nett, Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Hafslund Nett har rollen som byggherre. 2. Hvaler kommune inngår avtale med Hafslund Nett og forskutterer andelen av kostnadene i prosjektet som gjelder gang- og sykkelvei. 3. Østfold fylkeskommune benytter tidligere vedtatt tilskudd på kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel til fv 108 til Hvaler. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Hvaler kommune om tilbakebetaling av forskuttering til gang- og sykkelvei med inntil kr 30,0 mill inkl mva, som tilbakebetales i løpet av en økonomiplanperiode på 4 år. ( ). 5. Hafslund nett gis stedsvarige rettigheter på sitt anlegg for fremføringsvei av strømkabel i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108, under forutsetning av avtale mellom Hvaler kommune og Hafslund Nett om kostnadsdelingen. Etter vedtaket i fylkesutvalget den 22. november har Hafslund Nett sendt beskjed til Østfold fylkeskommune om at de allikevel ikke ønsker å ha rollen som byggherre for hele prosjektet. Dette var en forutsetning, og tatt inn i FUV vedtak i pkt. 1. Etter tilbakemeldingen fra Hafslund Nett har fylkesrådmannen og Hvaler kommune hatt et møte med Hafslund Nett. Hafslund Nett opprettholder sin beslutning. Partene er derfor blitt enige om en løsning hvor prosjektet deles inn i to entrepriser: Entreprise 1 Hafslund Nett bygger føringsveien i tråd med kommunal reguleringsplan. SVV og Hvaler kommune stiller med byggherrekompetanse i entreprise 1. for å sikre at arbeidet gjennomføres iht de krav og retningslinjer som gjelder for å kunne bygge en gang- og sykkelvei. På et punkt i trasen er det behov for bru og denne legges inn i entreprise 2. Fundamentet skal lages slik at det oppfyller begge partenes krav til flom, avstander og høyder. Hafslund plikter å gjennomføre nødvendige tekniske grunnundersøkelser og presentere disse for SVV for godkjenning. Avstanden fra vei skal være minimum 3 meter fra det som defineres som enden på veien. Det er inkludert skulder. SVV tillater ikke at det fylles fra vei. Dette betyr at fundamentet må lages slik at det tåler kjøring med anleggsmaskiner. SVV og Hvaler kommune legger til grunn at fyllingsmassene blir like for "begge" anleggene og at det ikke tilkommer ekstrakostnader for entreprise 2 på grunn av dette. Der hvor traseen går på fast grunn må Hafslund ta ansvar for å legge kanal ved siden av fylkesveien i avtalte sykkelveitrase. SVV krever at det legges kanal på hele strekningen for å sikre gode grunnforhold for sykkelveien. Hafslund sprenger hele 116

117 grøften og tar byggherreansvaret for å gjøre jobben inkludert det grunnarbeidet som kan sies å være relatert til SVV sitt arbeid. Hafslund skal tilpasse høyden på kabelanlegget til de krav som måtte oppstå, inkludert 200 meters flom og tilpasning av høyde til planlagt bro-løsning, for at ØFK skal overta fundamentet og gi stedsvarige rettigheter. Det må prosjekteres slik at føringsveien kan ligge til grunn for gang og sykkelveien. SVV gjør nødvendige grunnerverv for å få til fellesprosjektet i tråd med reguleringsplanen og det som er hensiktsmessig for å få frem gang- og sykkelveien. Avvik fra dette må eventuelt avtales mellom partene. SVV/ØFK og Hvaler kommune er positive til at Hafslund Nett bygger brua dersom de er avhengig av samtidighet slik at kabel kan føres i bru. Hvaler kommune vil da bidra med finansieringen av brua. Entreprise 2 Etter at Hafslund Nett har gjennomført entreprise 1 lyses entreprise 2 ut. Denne entreprisen omfatter toppdekke på føringsveien og bygging av bru på Stokken. SVV planlegger å bygge brua så tidlig som mulig, men kan ikke garantere samtidighet med entreprise 1. Det inngås en egen avtale mellom Hvaler kommune og ØFK om bygging av gang- og sykkelvei basert på prosjekteringen som gjennomføres av Norconsult. Det forventes egen prosjektering av den delen av arbeidet som legges til grunn for Entreprise 2. Stedsvarige rettigheter Stedsvarige rettigheter blir nå knyttet til utførelse av entreprise 1. SVV vil følge prosjektet og sikre at krav i håndbok blir lagt til grunn slik at fundamentet som føringsveien ligger i er godkjent som et fremtidig fundament for G/S vei. Hafslund Nett vil kunne få stedsvarige rettigheter i brua ved å dekke nødvendige kostnader til brua. Anslått til 50 % av SVV. Partene er enige om at det er en forutsetning at reguleringsplanen legges til grunn for begge entreprisene, og at det stilles krav til kanalenes plassering (både avstand fra vei og høyde) for å kunne gi stedsvarige rettigheter. De endrede forutsetningene om byggherreansvar krever at innstillingen fra fylkesutvalget endres. Fylkesordfører foreslår følgende: Forslag til justert vedtak: 1. Etablering av føringsvei for strømforsyning og gang- og sykkelvei langs fv 108 til Hvaler gjennomføres som to-delt entreprise Hafslund Nett gjennomfører entreprise 1 som er føringsvei for strømforsyning. Entreprise 1 skal godkjennes av Statens vegvesen for å sikre at krav til fremtidig fundament for gang- og sykkelvei ivaretas. Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune planlegger og gjennomfører entreprise 2 som er topplag for gang og sykkelvei, med lys og rekkverk når Hafslund Nett har avsluttet entreprise Østfold fylkeskommune benytter tidligere vedtatt tilskudd på kr 5,0 mill fra fondet for enklere løsning på sykkel til fv 108 til Hvaler. 117

118 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Hvaler kommune om tilbakebetaling av forskuttering til gang- og sykkelvei med inntil kr 30,0 mill inkl mva, som tilbakebetales i løpet av en økonomiplanperiode på 4 år. ( ). 6. Hafslund nett gis stedsvarige rettigheter på sitt anlegg for fremføringsvei av strømkabel i gang- og sykkelveien langs fylkesvei 108, under forutsetning av godkjenning fra Statens vegvesen om at føringsveien kan benyttes som fundament for fremtidig gang- og sykkelvei. 118

119 Saksnr.: 2015/17903 Løpenr.: /2018 Klassering: 026 Saksbehandler: Yngve Dramstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad - anbefalt løsning Vedlegg: 1. Innspill til arealbehov ved interkommunalt/fylkeskommunalt idrettsanlegg tilknyttet Frederik II og Arena Fredrikstad. Komitélederens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler. 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med det planlagte interkommunale idrettsanlegget på Fredrik II, med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. 119

120 Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler. 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med det planlagte interkommunale idrettsanlegget på Fredrik II, med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. Opplæringskomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæringskomiteens innstilling : 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en 2 120

121 flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler. 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med det planlagte interkommunale idrettsanlegget på Fredrik II, med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. Næring og kulturkomiteens behandling: Johan Edvard Grimstad (Sp) fremmet følgende endringsforslag til saken: Endring i punkt 4: Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med de planlagte interkommunale idrettsanleggene på Fredrik II og Greåker vgs., med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. Votering: Komiteleders forslag til innstilling med den foreslåtte endring i punkt 4, ble enstemmig vedtatt. Næring og kulturkomiteens innstilling : 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler

122 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse med de planlagte interkommunale idrettsanleggene på Fredrik II og Greåker vgs., med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Andreas M. Lervik leder av næring- og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune er positiv til et videre samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommuner om etablering av interkommunale idrettshaller i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg ved henholdsvis Greåker og Fredrik II videregående skoler. En idrettshall ved Greåker videregående skole tilpasset friidrett, og en flerbrukshall dimensjonert for eliteseriespill i diverse ballspill, samt spesialareal for basistrening og ulike kampsporter ved nye Frederik II videregående skole. Samlet kostnadsramme for de to prosjektene er foreløpig beregnet til kr 426 mill. 2. Det legges til grunn en finansieringsmodell hvor Sarpsborg og Fredrikstad kommuner sammen dekker merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg anslått til 45,2 mill kroner. Kommunene må sammen finansiere minimum 10% av den endelige byggekostnaden etter prinsippet om at hver kommunene må betale minimum 5% for å få ekstra tilskudd fra spillemidler. 3. Merkostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold utover de 5% som kommunene etter regelverket for særskilte spillemidler må betale, fordeles etter faktisk bruk av anleggene. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Østfold Idrettskrets og Olympiatoppen Øst, om deres innspill til et kompetansesenter for idrett, i forbindelse 4 122

123 med det planlagte interkommunale idrettsanlegget på Fredrik II, med mål om at en mulig samlokalisering utredes som en del av det pågående prosjektarbeidet. Sarpsborg, 30. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 5 123

124 Bakgrunn for saken Fylkesutvalget fattet i april 2018 sak 2015/ Mulighetsstudie for etablering av interkommunale idrettshaller ved Greåker og Frederik II videregående skoler, følgende vedtak: 1. Forutsatt et positivt vedtak i bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg får fylkesrådmannen mandat til å gjennomføre et forprosjekt med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. 2. Forslag til organisering, eierskap, driftsform og fordeling av kostnader for investering og drift mellom kommuner/fylkeskommune, samt de sentrale skolefaglige, samfunnsfaglige og miljømessige konsekvenser utredes nærmere parallelt med forprosjektet. 3. Øvrige kommuner i Østfold inviteres til å være med på eie- og driftssiden når det gjelder friidrettsanlegget ved Greåker vgs. 4. Hvis man i forprosjektet finner at man ønsker å gå videre med et anlegg med EMstandard på Greåker vgs, bør man også se på muligheten for å arrangere et større internasjonalt arrangement på anlegget. Staten forespørres i den sammenheng om støtte til investeringen av anlegget. 5. Det er viktig at anleggene, både innendørs og utendørs, tar hensyn til de behovene nye idretter som er på vei inn i Norge har. Rugby, amerikansk fotball, cricket er alle eksempler på slike idretter. Parallelt med fylkesutvalgets behandling i april 2018, ble en tilsvarende sak behandlet i bystyrene i henholdsvis Sarpsborg og Fredrikstad kommune. Begge kommuner fattet vedtak som innebar at rådmennene fikk fullmakt til å bidra i gjennomføringen av et forprosjekt med mål om kvalitetssikring av foreliggende kostnadskalkyler for drift og investering av de to tiltenkte interkommunale idrettsanleggene. Sarpsborg kommune vedtok i tillegg at dersom det skal «være aktuelt for Sarpsborg kommune å være med å etablere interkommunale idrettsanlegg, må fylkeskommunen ta en vesentlig større del av kostnadene for investeringene». Rådmannen i Fredrikstad argumenterte for det samme i sine vurderinger i saken. Den ble det gjennomført et administrativt møte for å etablere en felles forståelse for de respektive kommuners politiske vedtak, og på bakgrunn av dette sikre en oppfølging av vedtakene og videre fremdrift. For å sikre at foreliggende fremdriftsplan for etableringen av nye Frederik II ikke påvirkes, ble det i møtet besluttet at interkommunal idrettshall skal inngå som en del av den tiltenkte plan- og designkonkurransen som fylkeskommunen og Fredrikstad kommune i samarbeid skal gjennomføre våren Videre ble det besluttet at hver av partene vil legge frem en politisk sak i desember 2018, hvor det inviteres til prinsippavklaringer på flere sentrale punkter, og at dette vil danne grunnlag for et eventuelt videre arbeide med etablering av interkommunale idrettsanlegg dersom det fortsatt er grunnlag for det. Med bakgrunn i de administrative avklaringene og kommunenes tidligere vedtak, er det i løpet av høsten gjennomført et arbeid for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og 6 124

125 kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe med representanter fra både kommuner, de respektive skoler og idretten v/østfold Idrettskrets. Etter ønske fra kommunene har arbeidsgruppen også hatt mandat til å komme med en anbefaling om organisering, drift- og eieform, samt fordeling av kostnader for investering og drift mellom partene. Resultatet fra arbeidet og arbeidsgruppens anbefalinger ble presentert og drøftet på et felles møte mellom kommunene og fylkeskommunen administrative ledelse for dette fagfeltet den Som tidligere besluttet ble partene enige om å legge frem en felles politisk sak til behandling i desember Det er bekreftet at Sarpsborg kommune fremmer sak i desember. Saken vil gi en prinsipiell tilslutning til vedtakspunktene i denne saken. Fredrikstad kommune vil ikke fremme egen sak i desember, men har forankret den videre prosessen i årsbudsjettet for Ideelt sett burde en avklaring fra begge kommunene senest ha foreligget i månedsskiftet januar/februar. Risikoen for både forsinkelser og merkostnader for Fredrik II øker ved en så sen avklaring som i juni. Dette fordi det vil kunne innebære en vesentlig omarbeidelse av løsningen. Det er ikke mulig nå å si noe sikkert om hvor store forsinkelser og hvor store kostnader en slik omarbeidelse vil medføre. Fylkesrådmannen velger å fremme saken nå med tanke på at den både vil kunne benyttes som underlag for de beslutningene kommunene skal ta, samt at det er viktig å få tilslutning til rammene for det videre arbeidet. Sak om eierskap og driftsform vil bli tatt opp i egen sak senere. På denne bakgrunn fremmes det nå en sak med forslag til løsninger, kostnadsrammer, finansieringskapsmodell, samt videre fremdrift basert på arbeidsgruppas anbefalinger. Anbefalt konsept og kostnadsramme for de interkommunale idrettshallene ved Greåker og Frederik II videregående skole Idrettskrets, fylkeskommune, samt Fredrikstad og Sarpsborg kommune, har via ulike prosesser gjennomført en behovsanalyse og på bakgrunn av denne i fellesskap kommet frem til hva som bør prioriteres når det gjelder innhold og funksjoner dersom man skal bygge interkommunale idrettsanlegg i de to kommunene. Fordelingen mellom Sarpsborg og Fredrikstad i denne saken, er således å finne i skolenes og idrettens ulike behov og dels i det tomteareal som er til disposisjon. Interkommunalt anlegg Greåker - anbefalt konsept Det anbefales en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett. Anlegget som anbefales inneholder blant annet et innendørs friidrettsanlegg som tilfredsstiller alle gjeldende krav fra Norges Friidrettsforbund og areal (bl.a. 1 håndballbane) for ulike typer av ballspill, dans, styrketrening og ulike former for basistrening. Brutto arealbehov er beregnet til å være ca 7.300m2. Som et resultat av arbeidsgruppens arbeid, er arealbehovet noe redusert sammenlignet med det som fremkom i saken fra april Dels skyldes dette at en har redusert antallet garderober, som var noe høyt tidligere, samt at man har innskrenket noe på arealene for styrketrening og 7 125

126 spinning. I tillegg er det redusert noe på antallet ståplasser for tilskuere, men uten at dette går på bekostning av de krav som stilles av Norges Friidrettsforbund for å kunne være et konkurranseanlegg for nasjonale mesterskap og stevner. Pressetribune er også kuttet ut da dette ikke er et pålagt krav. En planlagt buldrevegg er også fjernet. Utover dette er det benyttet en noe lavere brutto/nettofaktor i utregningen av det totale areal. Dette på bakgrunn av erfaringer fra tilsvarende anlegg som er bygget de siste 2-4 årene. Denne hallen vil i motsetning til en ren fylkeskommunal hall, være et tilnærmet komplett anlegg som inneholder en rekke funksjoner og spesialrom/anlegg både for trening og konkurranser i ulike idrettsgrener, samtidig som den ivaretar skolens behov på en god måte. Det presiseres at anlegget som her er beskrevet er dimensjonert for å kunne gjennomføre nasjonale mesterskap i friidrett, med bla 60m sprintbane ved siden av en 200m løpebane og 650 tilskuerplasser, hvorav minst 500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner. Alternativet til en interkommunal hall er at det etableres en ren fylkeskommunal hall i form av en flerbrukshall på ca. 4500m2 brutto som inneholder en håndballbane, styrkerom, spinningsal og et aktivitetsrom. Uteanlegg utover det som allerede eksisterer på Greåker er ikke vurdert i dette konseptet, da en eventuell utvidelse av dagens anlegg må ses i sammenheng med en mulig etablering av en ungdomsskole i dette området. Interkommunalt anlegg Frederik II - anbefalt konsept Det anbefales en flerbrukshall som inneholder 2 håndballbaner som vil gi grunnlag for en komplett kamparena for håndball, innebandy og diverse andre ballspill. Det planlegges med tilsammen 2000 tilskuerplasser, hvorav minimum 1500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner på begge sider. Dette muliggjør spill i eliteserien for de ulike ballidrettene. Utover dette inneholder dette anlegget en egen separat hall for basistreningsrelatert aktivitet og egne treningsfasiliteter/saler for ulike kampsporter. Videre inneholder anlegget styrketreningsrom, spinning sal og danse- og fitnessareal. Brutto arealbehov er beregnet til å være ca m2. En interkommunal hall som beskrevet over gir i motsetning til en ren fylkeskommunal hall, ca. 1500m2 spesialarealer for bl.a. basistrening og kampsport, samt en kamparena godkjent for eliteseriespill i flere ballidretter. Alternativet er at det etableres en ren fylkeskommunal hall som flerbrukshall på ca. 7300m2 brutto, og som ikke vil inneholde noen spesialarealer av den art som det legges opp til i en interkommunal hall. Uteanlegg er ikke ferdig vurdert i dette konseptet. Dette vil bli ivaretatt i den planlagte designkonkurransen for hele anlegget som planlegges på den tomten som Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune i fellesskap har ervervet på Værste-området i Fredrikstad. Finansieringen av dette må det tas stilling til på ett senere tidspunkt i prosessen

127 Kostnader for de fylkeskommunale idrettshallene Greåker og Frederik II vgs Økonomiske beregninger - grunnlag og premisser Byggekostnader Kalkulasjonene av byggekostnadene for de ulike alternativene baserer seg på nøkkeltall fra Norsk prisbok pr 1 januar 2018, beregninger gjennomført av Norconsult, samt budsjett og regnskap fra sammenlignbare idrettshaller som er bygget i perioden I kalkylene inngår 12% marginer inkl reserver, byggekostander inkl mva, kjøp og bearbeidelse av tomt, kunstnerisk utsmykking (0,5% av byggekost). Kostnader for alt løst inventar og utstyr, utendørs anlegg, prisstigning fram til utførelse, samt geotekniske forhold som krever spesielle tiltak er ikke inkludert i kostnadsanslagene. Når det gjelder kostnader for uteanlegg er dette ikke tatt med da uteanlegg ikke inngår i de interkommunale idrettshallene som anbefales. Løst utstyr inngår heller ikke i den kalkulerte byggekostnaden, da det forutsettes at de ulike brukergruppene (idretten, kommunene og skolene) selv finansierer eget utstyr. Finansieringskostnader er ikke medtatt i kalkylene. Spesielle reguleringsbestemmelser som eksempel krav til estetisk uttrykk og utforming kan medføre økte kostnader. Kostnader for forvaltning- drift og vedlikehold (FDV) Ved beregning av forvaltning- drift og vedlikeholdskostnadene, er utgangspunktet erfaringstall som utarbeides årlig av Holte prosjekt, erfaringstall fra nyere sammenliknbare anlegg, samt beregninger levert av Norconsult. I oversikten over kostnader for drift og vedlikehold av de ulike alternativene er det lagt til grunn en kostnad på kr pr m2 BTA med forutsetning om at det velges bygningsmessige løsninger med en kvalitet som gir lave vedlikeholdsutgifter og renholdsvennlige løsninger. Statlig tilskudd til kommunale og interkommunale idrettsanlegg Det gis statlig tilskudd til bygging av ulike idrettsanlegg, jfr. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 For tildeling i 2017». Følgende bestemmelser er viktige for disse prosjektene: Hovedregelen er at det kan søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30% av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: o Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, for eksempel svømmeanlegg eller idrettshall o Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. o Hver deltakende kommune må skyte inn minimum 5% av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd 9 127

128 o Hver deltakende kommune må skyte inn minimum 5% av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-års perioden Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15% av ordinært tilskudd. For Østfold gjelder det Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Det gis ikke tilskudd til drift. Det er et grunnleggende prinsipp at tilskudd ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Kommuner/fylkeskommuner som søker skal ha full kontroll med eierform og drift. Det skal ikke foretas økonomiske utdelinger. Et eventuelt overskudd skal tilfalle idrettslige formål. Merverdiavgift Ved et ordinært fylkeskommunalt anlegg gis det normalt 100% kompensasjon for merverdiavgift, jfr. lov om merverdiavgiftskompensasjon. I praksis innebærer dette at fylkeskommunen bare kan leie ut anlegget utenom skoletiden uten økonomisk vederlag utover kostnader som direkte kan knyttes til renhold. Ved et interkommunalt anlegg forutsettes utleie som ikke er kompensasjonsberettiget. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til framtidig bruk, er det ut fra erfaringer fra andre anlegg lagt til grunn at en kompensasjon på 80% av merverdiavgiften både for fylkeskommunale og interkommunale anlegg. Kalkulerte kostnader for fylkeskommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II videregående skoler Tabellen under viser tall for fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter dersom det etableres anlegg som bare er tilpasset fylkeskommunens/skolenes eget behov. Tabell 1 I millioner kroner Videregående skole Greåker Frederik II Brutto investeringsbehov inkl. mva. 115,0 221,9 Forutsatt 80% mva. kompensasjon 18,4 35,9 Forutsatt spillemidler* 14,6 24,1 Tilskudd 15 % pressområde 2,2 3,6 Netto fylkeskommunalt investeringsbehov 79,8 158,7 Brutto årlige FDV kostnader. 4,1 7,5 *størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Som det fremkommer av tabellen vil fylkeskommunens eventuelle nettobidrag til en mulig realisering av interkommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II videregående skoler er foreløpig beregnet til henholdsvis kr 80 mill og kr 159 mill. Det må presiseres at det ikke er gjennomført en fullstendig brukerinvolvering foreløpig. Dette vil først skje når man starter arbeidet med planlegging og prosjektering av de ulike hallene

129 med utgangspunkt i valgt konsept. Skolenes ledelse og idretts/kroppsøvingsseksjon har deltatt i arbeidsprosessens ulike faser. Endelig valgt konsept, samt en mer formell brukerinvolvering kan påvirke valg av løsninger. Kostnader for anbefalt interkommunalt idrettsanlegg ved Greåker videregående skole Tabellen under viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Greåker videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Tabell 2 I millioner kroner Brutto kostnader interkommunalt anlegg Greåker 168,0 Forutsatt 80 % mva. kompensasjon 26,9 Ordinære spillemidler* 17,5 Ekstra tilskudd pressområde 2,6 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 5,2 Netto kostnad interkommunalt anlegg 115,7 Brutto årlig FDV kostnader. 7,4 *størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Kostnader for anbefalt interkommunalt idrettsanlegg ved Frederik II videregående skole Tabellen under viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Frederik II videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Tabell 3 I millioner kroner Brutto kostnader interkommunalt anlegg Frederik II 258,1 Forutsatt 80 % mva. 41,3 Ordinære spillemidler* 33,7 Ekstra tilskudd pressområde 5,1 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 10,1 Netto kostnad interkommunalt anlegg 167,9 Brutto årlig FDV kostnader. 8,8 *størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Merkostnader for interkommunale idrettsanlegg Det er forutsatt at Østfold fylkeskommune skal bidra med den andelen av kostnadene som vi vil få for å tilrettelegge for skolenes behov. Videre er det forutsatt at kommunene dekker merkostnadene for å få etablert interkommunale idrettsanlegg. Merkostnadene for å etablere interkommunale anlegg fremkommer av tabellen nedenfor

130 Tabell 4 I millioner kroner Anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 115,7 7,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 79,8 4,1 Merkostnad for interkommunalt anlegg Greåker 35,9 3,3 Frederik II interkommunalt anlegg 167,9 8,8 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 158,7 7,5 Merkostnad interkommunalt anlegg Frederik II 9,3 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 45,2 4,6 Slik tabellen viser er merkostnadene ved å etablere to interkommunale idrettsanlegg ca kr 45 mill netto og kr 4,6 mill i økte brutto FDV kostnader. Finansiering fordeling av kostnader For å utløse ekstra spillemidler i tillegg til de ordinære spillemidlene, kreves det at minst 2 kommuner må skyte inn minimum 5% av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd, samt dekke minimum 5% av anleggets faktiske driftskostnader i årlige i 20 år. Den samlede brutto investeringskostnaden for bygging av de skisserte interkommunale idrettshallene ved henholdsvis Greåker og Frederik II videregående skole er kr 426 mill. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommune til sammen må dekke minimum kr 42,6 mill av byggekostnadene. Samlede brutto kostnader for drift og vedlikehold er kalkulert til kr 16,2 mill og kommunene må derfor ifølge regelverket forplikte seg til å dekke minimum kr pr kommune pr år i 20 år. Anleggsløftmidler Fylkeskommunen har etablert en egen tilskuddsordning for interkommunale idrettsanlegg. Anlegg som er godkjent som interkommunalt anlegg, og som har regional betydning, kan søke om midler fra denne ordningen. Det er til sammen satt av kr 30 mill til dette formålet. Innspill til arealbehov ved interkommunalt/fylkeskommunalt idrettsanlegg tilknyttet Frederik II og Arena Fredrikstad Østfold fylkeskommune har mottatt en henvendelse (se vedlegg 1) datert fra samarbeidsprosjektet «Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad». De ber om at en vurderer muligheten for samlokalisering og potensielle synergier på tvers av eksisterende og fremtidige idretts aktører tilknyttet Værste-området i Fredrikstad. Bak dette

131 samarbeidsprosjektet står bl.a. Olympiatoppen Øst, Fredrikstad Elite, Østfold Idrettskrets, Fredrikstad Idrettsråd m.fl. I henvendelsen fra Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad vises det til at det er enighet mellom partene i prosjektet om at en gjennom samarbeid skal arbeide for at kompetanse og anlegg skal skape en arena hvor bredde- og toppidrett, konkurranse- og ikkekonkurranse idrett, samt idrett og folkehelse går side om side. Gjennom et fellesidrettslig løft i kombinasjon med den fremtidige anleggsutviklingen skal det arbeides for at idretten i Fredrikstad skal bidra til attraktivitet, omdømmebygging og gode rollemodeller for Fredrikstad som by og Østfold som region. Arbeidet med «Idrettens Kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad» og Fredrikstad Elite har konkretisert flere potensielle synergieffekter, blant annet: - Ønske om samlokalisering på tvers av de idrettslige organisasjonene rettet mot administrative tjenester - Samarbeid rettet mot idrettens samfunnsansvar og sosialt engasjement - Samarbeid rettet mot idrettens funksjoner og tjenester o Felles kontorfunksjoner rettet mot administrasjon, økonomi, marked og drift - Samarbeid for bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse o Fellestjenester innen fysisk trening og idrettsmedisin o Felles utnyttelse av ressurser/kompetanse på tvers av skole/utdanning og idrett Det er poengtert at det er viktig med en samlokalisering av de ulike aktørene. Samarbeidsprosjektet ønsker derfor at det i videre planer også tas hensyn til mulighetene for å etablere et Idrettens kraftsenter/idrettscampus i Fredrikstad. Konkret er det ønske om kontorfasiliteter og tilrettelegging for sambruk av møterom, kantine, sosiale rom, garderober etc, samt eventuelt noe tilgang til idretts areal. Fylkesrådmannens vurdering Østfold, sammen med Oslo, har landets laveste tetthet av idrettsanlegg pr 1000 innbyggere. En etablering av to interkommunale idrettsanlegg i samband med forestående utbygging av idrettshall ved Greåker videregående skole og nye Frederik II videregående skole vil kunne gi Østfold, og særlig da nedre Glomma, vesentlig bedre tilgang til idrettsanlegg enn tilfellet er i dag. Østfold fylkeskommune har lagt til grunn at vi skal dekke kostnadene som om vi skulle bygge egne anlegg og at kommunene kun skal finansiere merkostnadene for oppgradering til interkommunale anlegg. I praksis innebærer det at synergieffektene ved felles løsninger benyttes til å etablere interkommunale anlegg innenfor en gunstig økonomisk ramme. I tillegg vil etablering av to interkommunale idrettsanlegg utløse en ekstra støtte fra staten på kr mill, avhengig av endelig kostnad og utforming av det enkelte anlegg. Dette konseptet gir godt grunnlag for gode løsninger for idretten i Østfold, økt kapasitet på idrettsanlegg og en god løsning for elevene ved de aktuelle videregående skolene

132 Anbefalt konsept Det interkommunale idrettsanlegget som er planlagt på Greåker videregående skole vil med sitt spesialiserte tilbud og beliggenhet kunne være et regionalt anlegg for hele fylket. Fylkesrådmannen vil derfor i tråd med tidligere vedtak gjennomføre en prosess for å legge til rette for at også øvrige kommuner i Østfold kan gå inn på eier- og driftssiden dersom det fattes vedtak om at et slikt anlegg skal bygges. Prosessen med å involvere øvrige kommuner har allerede startet opp, og vil fortsette parallelt med et forprosjekt våren Et interkommunalt idrettsanlegg tilrettelagt for friidrett ved Greåker videregående skole vil dekke skolens behov på en god måte og gir skolen nye og funksjonelle kroppsøvingsarealer. For å sikre dette er det viktig at skolen og Opplæringsavdelingen involveres i det videre arbeidet. Et stort idrettsanlegg ved Greåker videregående skole vil legge ytterligere press på et allerede trafikkert område og tilgangen til offentlig kommunikasjon er ikke like god som f.eks. i sentrum av Sarpsborg. Det har ikke vært mulig av arealhensyn og økonomiske årsaker med en plassering i Sarpsborg sentrum, og en plassering ved Greåker videregående skole er et alternativ mellom Sarpsborg og Fredrikstad ved et etablert skoleanlegg. Dersom Sarpsborg kommune vedtar å bygge en ny ungdomsskole i samme området legger dette til rette for ytterligere samarbeid med Sarpsborg kommune. Fylkesrådmannen legger opp til videre dialog med Sarpsborg kommune med tanke på mulige synergier mellom de to prosjektene. Det må i denne forbindelse utredes nærmere hvilke konsekvenser et slikt stort anlegg vil ha for eksisterende infrastruktur og fremtidig trafikksituasjon. Et interkommunalt idrettsanlegg ved Frederik II videregående skole vil kunne dekke behovene til både skolen og idretten i hele nedre Glomma regionen på en god måte. Plasseringen på Værste-området sikrer at brukernes transportbehov i stor grad kan tilfredsstilles ved bruk av sykkel, buss og andre miljøvennlige offentlige transportmidler. Utfordringen ved dette anlegget er at størrelsen på idrettshallen gjør det vanskelig å etablere gode uteområder. Dette kan løses ved gode arkitektoniske løsninger og samlokalisering av funksjoner (skole, idrettshall og Arena Fredrikstad) for å redusere arealbehovet. Fylkestinget har vedtatt at det skal tilrettelegges for sambruk mellom våre skoler og lokalsamfunnene. Det må utredes videre hvordan det samlede anlegget kan tilrettelegges for ulike brukergrupper. Under planleggingen og utformingen av både anlegget på Greåker og i Fredrikstad må en vurdere hvordan en kan hensynta behovene til nye idretter som er på vei inn i Norge. Rugby, Amerikansk fotball, cricket og landhockey er eksempler på slike idretter. Kostnader og finansieringsmodell Fylkeskommunens finansieringsbidrag for å realisere de to interkommunale prosjektene, tilsvarer den finansieringskostnaden fylkeskommunen uansett hadde fått dersom det skulle etableres rene fylkeskommunale haller. Fylkeskommunens finansieringsbehov er kalkulert til kr 238,5 mill netto for begge prosjektene. Videre har det vært en forutsetning for arbeidet at kommunene skal dekke differansen (merkostnadene) i byggekostnadene mellom de rene fylkeskommunale hallene og de

133 anbefalte interkommunale anleggene. Fylkesrådmannen anbefaler at dette prinsippet videreføres og legges til grunn for vedtaket om investering i to interkommunale idrettsanlegg. Den samlede merkostnaden ved etableringen av to interkommunale idrettsanlegg er anslått til kr 45,2 mill. Det anbefales at kommunene fordeler disse kostnadene likt seg imellom, hvilket innebærer at hver kommune må bidra med anslagsvis kr 22,6 mill til investering dersom man ser de to prosjektene under ett. Det presiseres at dette er foreløpig anslag. For at de interkommunale prosjektene skal oppfylle de statlige kravene som utløser opptil 30% ekstra spillemidler, må minst 2 kommuner hver for seg dekke minimum 5% av de totale investeringskostnadene. De foreløpige beregningene av merkostnadene er tilnærmet lik summen av det kommunene i felleskap må bidra med for å få utløst ekstra spillemidler. Det vil derfor ikke være mulig å få ned kommunenes andel dersom en skal få utløst de ekstra spillemidlene, og samtidig ivareta det økonomiske grunnlaget for prosjektene. Når det foreligger endelig prosjekter og det er innhentet anbud på prosjektene må en sikre at en ivaretar reglene for finansiering som utløser ekstra spillemidler. Når det gjelder de totale kostnadene for forvaltning, drift og vedlikehold er disse kalkulert til kr 16,2 mill brutto for de to interkommunale anleggene. Differansen i drifts- og vedlikeholdskostnader mellom de interkommunale og fylkeskommunale idrettshallene er beregnet til kr 4,6 mill brutto. Reglene tilsier at kommunene må dekke minst 5% av de årlige kostnadene i 20 år. Dette innebærer at kommunene som et minimum må bidra med kr årlig til drift og vedlikehold. Fylkesrådmannen vil foreslå at de resterende merkostnadene fordeles mellom partene etter faktisk bruk av anlegget. Eierskap og drift I det videre arbeidet må det avklares hvem som skal stå som eiere av anleggene og hvilken organisasjonsform som skal benyttes. Det vil bli utarbeidet en egen sak om dette senere, gitt at kommunene vedtar at de det skal etableres interkommunale anlegg. Anleggsløftmidler Med utgangspunkt i foreliggende kostnadskalkulasjoner vil det sannsynligvis ikke være behov for finansiering fra penger avsatt til anleggsløftet. Dette fordi kommunene minimum må dekke 5% av de totale byggekostnadene som hver kommune ifølge regelverket er forpliktet til å dekke. Foreløpig anslag viser at krav om 5 % finansiering omtrent tilsvarer merkostnadene ved å etablere to interkommunale anlegg fremfor to rene fylkeskommunale anlegg. Innspill til arealbehov ved interkommunalt/fylkeskommunalt idrettsanlegg tilknyttet Frederik II og Arena Fredrikstad «Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad» har som nevnt bedt om at det vurderes en mulig samlokalisering for å utnytte mulige synergier på tvers av eksisterende og fremtidige idrettslige aktører tilknyttet Værste-området i Fredrikstad. Det er flere gode faglige argumenter for en slik mulig samlokalisering som kan bidra til å gi regionen en unik idretts klynge tett opp mot flere utdanningsinstitusjoner. Fylkesrådmannen anbefaler at man i det videre planleggingsarbeidet for skole, idrettshall og Arena Fredrikstad, utreder mulighetene for å etablere et Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad

134 Videre arbeid fremdrift Et skisseprosjekt for friidrettsanlegg ved Greåker videregående skole med utgangspunkt i anbefalt konsept og kostnadsramme kan gjennomføres i første halvdel av Sarpsborg og Fredrikstad kommune involveres aktivt i skisseprosjektet. Plan- og designkonkurransen for nye Frederik II videregående skole, interkommunal flerbrukshall og Arena Fredrikstad er planlagt gjennomført i samme tidsperiode. Det forutsettes at det kommer egne saker hvor kommunene tar endelig stilling til om de ønsker å delta i et interkommunalt samarbeid om idrettshaller i Nedre Glomma. Signalene er at det vil bli tatt endelig stilling ved rullering av økonomiplaner i juni Østfold fylkeskommune trenger rask avklaring fra kommunene om videre samarbeid om interkommunale idrettsanlegg. Dette for å redusere risikoen for eventuelle merkostnader og sikre fremdriften på Fredrik II videregående skole. Fylkesrådmannen velger å fremme saken nå med tanke på at denne vil kunne benyttes som underlag for egne saker til kommunene, samt at det er viktig for det videre arbeidet å få tilslutning til rammene for prosjektene

135 Til: Østfold Fylkeskommune v/toril Mølmen Kopi: Stein Cato Røsnæs Dato: Kråkerøy, INNSPILL TIL AREALBEHOV VED INTERKOMMUNALE/FYLKESKOMMUNALE IDRETTSANLEGG TILKNYTTET FREDERIK II VGS.SKOLE OG ARENA FREDRIKSTAD Bakgrunn Værste-området er pekt på som et prioritert område for fremtidig utvikling av idrettsrelaterte anlegg og kompetanse, gjennom: - Fylkestinget vedtak i oktober 2016 vedrørende lokalisering av nye Frederik II vgs. skole (PS100/2016) - Bystyrets vedtak i Fredrikstad kommune desember 2016 vedrørende lokalisering av Arena Fredrikstad. (PS136/16) - Østfold fylkeskommunes vedtak i juni 2017 vedrørende tilskudd til etablering av regionalt toppidrettssenter, Olympiatoppen Øst. (PS55/2017) - Olympiatoppen og Østfold Idrettskrets vedtak på lokalisering av lokalisering av Olympiatoppen Øst i samlokalisasjon med Høgskolen i Østfold, avdeling Fredrikstad. Fylkestinget og bystyret i Fredrikstad har gjennom lokaliseringsprosessen med nye Frederik II og Arena Fredrikstad pekt på potensielle synergieffekter gjennom en fremtidig samlokalisering. Det er foreløpig ikke konkretisert potensielle synergieffekter som følge av den fremtidige samlokaliseringen. Idrettens kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad: konkrete synergieffekter Olympiatoppen Øst har initiert et arbeid for å konkretisere potensielle synergieffekter på tvers av eksisterende og fremtidige idrettslige aktører tilknyttet Værste-området, sett i lys av den kommende anleggsutviklingen. På bakgrunn av dette arbeidet har vi pr. september 2018 etablert: - Samarbeidsprosjektet «Idrettens Kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad» bestående av OLT Øst, Fredrikstad Elite, Fredrikstad Idrettsråd, Østfold Idrettskrets, Wang Toppidrett Fredrikstad og representant fra idrettsfag ved Frederik II vgs skole. - Intensjonsavtale om Fredrikstad Elite, et samarbeid mellom Fredrikstad Fotballklubb, Fredrikstad Ballklubb og Stjernen Hockey Elite. Det er enighet mellom de eksisterende og fremtidige idrettslige aktørene på Værste-området at en gjennom samarbeid skal arbeide for at kompetanse og anleggsfasiliteter skal skape en arena hvor bredde- og toppidrett, konkurranse- og ikke-konkurranse idrett, samt idrett og folkehelse går side om side. Gjennom et fellesidrettslig løft i kombinasjon med den fremtidige anleggsutviklingen skal det arbeides for at idretten i Fredrikstad skal bidra til attraktivitet, omdømmebygging og gode rollemodeller for Fredrikstad som by og Østfold som region. NORGES IDRETTSFORBUND OG OG OLYMPISKE OG OG PARALYMPISKE KOMITÉ Postadresse Postadresse Beddingvei Postboks 2b Kråkerøy 0840 Oslo 135 Besøksadresse Besøksadresse Beddingvei Sognsveien 2b Kråkerøy 0855 Oslo tlf +47 tlf e-post e-post erling.strand@olympiatoppen.no nif-post@idrettsforbundet.no

136 Arbeidet med «Idrettens Kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad» og Fredrikstad Elite har konkretisert flere potensielle synergieffekter, blant annet: - Ønske om samlokalisering på tvers av de idrettslige organisasjonene rettet mot administrative tjenester - Samarbeid rettet mot idrettens samfunnsansvar og sosialt engasjement - Samarbeid rettet mot idrettens funksjoner og tjenester o Felles kontorfunksjoner rettet mot administrasjon, økonomi, marked og drift - Samarbeid for bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse o o Fellestjenester innen fysisk trening og idrettsmedisin Felles utnyttelse av ressurser/kompetanse på tvers av skole/utdanning og idrett Det er poengtert at det er grunnleggende viktig med en samlokalisering av de ulike aktørene gjennom å etablere idrettenes hjerte/hjerne på Værste-området. Arealmessig tilrettelegging for Idrettens kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad med formål om realisering av synergieffekter Det ansees som hensiktsmessig at et fremtidig Idrettens kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad er samlokalisert med idrettsfasiliteter i nye Frederik II og Arena Fredrikstad. På bakgrunn av dette er det ønskelig at det i videre arealmessig planleggingsarbeid: - tas hensyn til mulighetene for å etablere et Idrettslig kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad som kan fungere som idrettens hjerne og hjerte på Værste-området - evner å se Værste-området som en helhet slik at vi unngår å parallelt bygge flere mindre identiske fasiliteter fremfor å samle potensielle fellesnevnere i større enheter (Eksempel: at en unngår å bygge flere «små» styrkerom i flere enheter, fremfor å bygge et felles styrkerom på tvers av bygg/miljøer). Innspill til videre arealmessig planarbeid sett i lys av et fremtidig Idrettens kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad: - Tilrettelegge for kontorfasiliteter/administrative fasiliteter for Idrettens kraftsenter/idrettscampus Fredrikstad. Det anslås et arealbehov i størrelsesorden 250m 2-400m 2. Potensielle brukere av disse lokalene vil være: Olympiatoppen Øst, Østfold Idrettskrets, Fredrikstad Idrettsråd, Fredrikstad Elite og eventuelt andre idrettslag og særkretser. - Tilrettelegge for sambruk vedrørende møterom, både gjennom internt idrettslig bruk og gjennom sambruk med nye Frederik II vgs skole og Arena Fredrikstad. Det er ønskelig med en variasjon på møterom for 6-8 personer til 30 personer. - Tilrettelegge for sambruk på vrimleareal, sosiale rom, lesesal, kantine, garderober etc. Etablering av administrative arealer til Idrettens kraftsenter / Idrettscampus Fredrikstad ansees som viktig og realiserbart uavhengig av om det blir vedtak om en interkommunal eller fylkeskommunal idrettshall tilknyttet nye Frederik II vgs skole. Det er videre viktig å presisere at Østfold som region vil ha stor nytte av en interkommunal løsning som i tillegg til idrettsfasiliteter tilknyttet nye Frederik II vgs skole vil kunne realisere en friidrettshall på Greåker. Med vennlig hilsen Erling Strand Avdelingsleder Olympiatoppen Øst 136 Side 2 av 2

137 Saksnr.: 2018/10081 Løpenr.: /2018 Klassering: K12 Saksbehandler: Atle Haga Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Restaurering og tilrettelegging av natur -status i arbeidet Vedlegg: Ingen Komitélederens forslag til innstilling 1. Status for arbeidet med restaurering og tilrettelegging av natur tas til orientering. 2. Det åpnes for ny søkerunde om midler tidlig i Næring og kulturkomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Komiteleders forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Næring og kulturkomiteens innstilling : 1. Status for arbeidet med restaurering og tilrettelegging av natur tas til orientering. 2. Det åpnes for ny søkerunde om midler tidlig i Komitélederens behandling Ingen endring. 137

138 Sarpsborg, 7. november 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Status for arbeidet med restaurering og tilrettelegging av natur tas til orientering. 2. Det åpnes for ny søkerunde om midler tidlig i Sarpsborg, 24. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Fylkestinget har ved to anledninger, hhv. i juni 2017 og i juni 2018 avsatt midler til restaurering og tilrettelegging av natur, til sammen kr I denne saken rapporteres på iverksatte prosjekter og planlagt bruk av midler så langt. Fakta I juni 2017 vedtok fylkestinget følgende ved behandling av økonomiplanen (FT-sak 58/2017): «Det etableres et restaurerings/reetableringsprosjekt i partnerskap med blant annet fylkesmannen og kommunene for å sikre og fremme biologisk mangfold. Kostnad kr ». I november 2017 vedtok fylkestinget (FT-sak 114/2017) følgende opplegg for bruken av midlene: «1. Det søkes iverksatt og etablert partnerskapsprosjekter for naturrestaurering i tråd med de skisserte føringer. 2. Det tas kontakt med alle kommuner og andre fagmiljøer for å få innspill til aktuelle prosjekter

139 3. Prioritering av prosjekter samt videre opplegg behandles av Næring- og kulturkomiteen i april Det tas forbehold om positivt budsjettvedtak i fylkestinget 7. desember 2017» De skisserte føringer henvist til i punkt 1, var som følger: Midlene skal benyttes til å restaurere eller reetablere/gjenskape biotoper av naturtyper som er i markert tilbakegang i fylket, for eksempel bekker, dammer og små våtmarker, kystlynghei, rikmyr, kalkrike enger, rike løvskoger og tørrbakker. Kulturminner/spor etter menneskelig aktivitet gir aktuelle biotoper en merverdi, for eksempel damanlegg, slått, lyngbrenning, beite. Prosjekter som er innovative og har overføringsverdi skal prioriteres. I størst mulig grad skal restaureringsbiotopene gjøres tilgjengelig for allmenheten, og midlene kan også benyttes til tilretteleggingstiltak. Prosjekter i naturfredete områder der staten har et særlig ansvar, gis ikke støtte. Tradisjonelle skjøtselstiltak for vilt og fisk som utsetting, foring, fugleholker m.m. holdes utenom. Utover overnevnte føringer bør vi ha en åpen bruk av midlene, dvs. ikke snevre inn kriterier for hva midlene kan brukes til. Prosjektene gjennomføres etter partnerskapsprinsippet; det kan være samarbeid med fylkesmannen og/eller kommunene, men også andre aktører som næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner eller grunneiere. Normalt bør fylkeskommunen gå inn med maks 50 % av totalkostnadene inkludert verdsetting av arbeidsinnsats. I april d.å. behandlet fylkestingets nærings- og kulturkomite de innkomne søknader, og følgende ble tildelt støtte: Kr til restaurering av Trolldalsbekken i Moss Kr til restaurering av bekkeløp fra Brutjerna til Svarttjern i Aremark Kr til restaurering av beitemark i Ulveholtet, Halden Kr til skjøtsel av hule eiker, restaurering av strandeng og restaurering av slåttemark i Fredrikstad. Da fylkeskommunen fortsatt hadde disponible midler til formålet, åpnet komiteen samtidig for å motta flere søknader fortrinnsvis innen 1. oktober d.å. Alle kommuner, næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner ble tilskrevet om dette i tillegg til kunngjøring på fylkeskommunens hjemmeside. Det kom kun inn en søknad om kr til restaurering og utvidelse av slåttemark i marker kommune. Søknaden ble innvilget av fylkesrådmannen. I juni 2018 vedtok fylkestinget ved behandling av tertialrapporten (FT-sak 62/2018) å sette av kr under miljø til reetablering og tilrettelegging av natur

140 I august 2018 drøftet fylkesutvalget videre opplegg for bruken av midlene (FU-sak 120/2018). Fylkesutvalget ønsket en videreføring av prosjekter til naturrestaurering ut fra kriterier i overnevnte april-sak, men også at man skulle støtte større prosjekter med betydelig regional/nasjonal interesse. Videre ble det åpnet for støtte til prosjekter med enkel tilrettelegging av stier, merking og skilting og bedre adkomstmuligheter til naturområder. Det ble presisert at andre parter må ta hovedansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektene. I møte 13. september besluttet fylkesutvalget (FU-sak 139/2018) å bevilge kr til åpning og restaurering av lukket bekk på Kalnes videregående skole. I møte 21. oktober vedtak Næring- og kulturkomiteen (NK-sak 78/2018) å bevilge kr til reetablering og tilrettelegging av natur i og ved Øra naturreservat. I tråd med føringene i FU-sak 120/2018 har fylkesrådmannen utover ovennevnte tildelt kr til lag og foreninger for tilrettelegging for naturopplevelser. Disse prosjektene er: Tre gapahuker, en i Marker, en i Rygge og en i Råde. Prosjektet er samfinansiert med Sparebankstiftelsen som har bidratt med kroner. Prosjektet gjennomføres av NJFF-Østfold i samarbeid med lokale skoler. De har søkt om til å fullfinansiere prosjektet, og sikre at kvaliteten på byggene blir god. Fylkesrådmannen har bevilget kroner til dette prosjektet. Kyststi og fugleskjul ved Arekilen på Hvaler. Søknad fra Hvaler kommune og Hvaler kulturvernforening om tilskudd på tilsammen kroner. Hvaler kommunen bidrar med midler og egeninnsats, og Hvaler kulturvernforening bidrar med stor dugnadsinnsats. Fylkesrådmannen har bevilget kroner til dette prosjektet. Fylkesrådmannen har i tillegg drøftet flere prosjekter som kombinerer enkel tilrettelegging for friluftslivet som stier, sittebenker og gapahuk med spesifikk tilrettelegging for naturopplevelser i form av fugletårn eller fugleskjul. Slike prosjekter er under vurdering sammen med lokale krefter i Rokkevannet, Halden Skinnerflo, Fredrikstad og Råde Vansjø/Bjørnerødvannet, Våler Kallaksjøen, Trøgstad Fylkesrådmannens vurdering Oppsummert viser ovennevnte gjennomgang at av en samlet ramme på kr er kr disponert. Alle søknader er innvilget, og det er igangsatt flere tiltak som ellers ikke ville blitt finansiert

141 Fylkesrådmannen konstaterer for øvrig at det har vært begrenset tilgang på omsøkte prosjekter. Ut fra dialog med aktuelle partner, synes dette å bero på følgende For det første presiseres at ØFK i utgangspunkter «bare» dekker inntil 50 % av kostandene, og det understrekes at andre parter må ta hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Våre midler kan «kun» brukes til engangsinvesteringer og etableringskostnader, og ikke til årlig vedlikehold og drift. Selv om føringene altså oppfattes noe begrensende, anbefaler fylkesrådmannen at vi holder fast ved disse. Krav om eierskap og medfinansiering er med å sikre nødvendig engasjement for prosjektene. Hva gjelder årlig drift og vedlikehold har ikke fylkeskommunen noe apparat til å kunne påta seg dette. Pengene er plassert på eget fond og ubrukte midler vil således bli overført i Det bør åpnes for ny søkerunde om midler tidlig neste år, med bl.a. kunngjøring i fylkeskommunens fellesannonsering. Etter hvert som ordningen blir bedre kjent, forventer fylkesrådmannen også flere søknader

142 Saksnr.: 2016/14695 Løpenr.: /2018 Klassering: 120 Saksbehandler: Espen Nedland Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Fylkesplanens regionale planbestemmelser: Endring av delegeringsreglementet Vedlegg: 1 Fylkesplanens regionale planbestemmelser Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkesutvalget delegeres samtykkebehandling etter fylkesplanens regionale planbestemmelser, jf. plan- og bygningsloven 8.5. Det gjelder: Regional planbestemmelse for lokalisering av handel Regional planbestemmelse for lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter 2. Alminnelig delegeringsreglement endres i tråd med vedtakspunkt 1. Fylkesutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling : 1. Fylkesutvalget delegeres samtykkebehandling etter fylkesplanens regionale planbestemmelser, jf. plan- og bygningsloven 8.5. Det gjelder: Regional planbestemmelse for lokalisering av handel Regional planbestemmelse for lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter 2. Alminnelig delegeringsreglement endres i tråd med vedtakspunkt

143 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesutvalget delegeres samtykkebehandling etter fylkesplanens regionale planbestemmelser, jf. plan- og bygningsloven 8.5. Det gjelder: Regional planbestemmelse for lokalisering av handel Regional planbestemmelse for lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter 2. Alminnelig delegeringsreglement endres i tråd med vedtakspunkt 1. Sarpsborg, 2. november 2018 Anne Skau fylkesrådmann Elin Tangen Skeide kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok 21. juni 2018 Fylkesplan for Østfold, «Østfold mot 2050». Fylkesplanen inneholder to regionale planbestemmelser: Regional planbestemmelse for lokalisering av handel Regional planbestemmelse for lokalisering av arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter Det er behov for å klargjøre delegeringsfullmakt for samtykkebehandling etter disse to regionale planbestemmelsene. Fakta I fylkestingets vedtak av fylkesplanen, heter det i pkt. 9 under avsnittet «Endringer og tillegg som innarbeides: Føringer for planen:»: «Samtykkebehandling ifm kjøpesenterbestemmelsen foretas av fylkesutvalget. (s. 86)» Begrepet «kjøpesenterbestemmelsen» er et innarbeidet begrep for «Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre». Denne bestemmelsen utgikk 1. juli 2018, og ble i Østfold erstattet av «Regional planbestemmelse for handel» i fylkesplanen

144 De to regionale planbestemmelsene i Fylkesplan for Østfold henger tett sammen, og har felles innledning. Det er derfor ikke helt klart om delegeringsfullmakten for samtykkebehandling gjelder begge planbestemmelsene. Fylkesrådmannens vurdering Formålet med de to regionale planbestemmelsene i fylkesplanen er sammenfallende, nemlig å styrke eksisterende by- og tettstedssentre. Den tekstlige utformingen henger også sammen. I og med denne tette koblingen, er fylkesrådmannen av den oppfatning at det er hensiktsmessig at fylkesutvalget gis fullmakt til samtykkebehandling etter begge bestemmelsene

145 145

146 146

147 Saksnr.: 2018/10098 Løpenr.: /2018 Klassering: 038 Saksbehandler: Christian Reinholdt Sandvik Clasén Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Ny selskapsavtale for Vigo IKS Vedlegg: 1 Selskapsavtale Vigo IKS ny Komitélederens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune godkjenner ny selskapsavtale for Vigo IKS. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Østfold fylkeskommune godkjenner ny selskapsavtale for Vigo IKS. Opplæringskomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæringskomiteens innstilling : Østfold fylkeskommune godkjenner ny selskapsavtale for Vigo IKS. 147

148 Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune godkjenner ny selskapsavtale for Vigo IKS. Sarpsborg, 5. november 2018 Anne Skau fylkesrådmann Frid Sandmoe kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Representantskapet for Vigo IKS vedtok enstemmig, på representantskapsmøtet 12. april 2018, ny selskapsavtale. Selskapsavtalen er utarbeidet sammen med KS-advokatene, og inneholder ny kostnadsfordeling og eierstruktur. Antall eiere av selskapet er endret på grunn av sammenslåingen til Trøndelag fylkeskommune. Det er også gjort noen mindre justeringer som sammenfaller bedre med lov om interkommunale selskaper. Vigo IKS har tidligere i år sendt ut ny selskapsavtale vedtatt i styret og representantskapet for Vigo IKS. Avtalen skulle også vedtas i alle fylkesting/ Oslo byråd. Det ble dessverre oppdaget en formell feil i 11 vedrørende låneopptak. Dette førte til at den tidligere tilsendte selskapsavtalen ikke er gyldig. Dette er nå rettet opp. Fakta - Selskapsavtalens spesifikasjon av eiere er redusert fra 19 til 18 fylker, som resultat av sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke. - Eierandel er dermed justert fra 1/19 til 1/18 pr fylke. - Endringer i 4: o Representantskapet skal hvert år, i forslag til budsjett foreslå hvor store kostnader som skal dekke utvikling og videreutvikling av systemer. o Kostnadsfordelingen som vises i 2019 fortsetter fremover til evt. endring av avtalen. Kostnadsgruppe Deles likt 80% 70% 2 148

149 Deles etter elevantall 20% 30% o Hver av deltagerne skal årlig betale inn et beløp etter forslag fra representantskapet og vedtak i fylkestinget og bystyret i Oslo kommune under egen budsjettpost med forfall pr 15 januar hvert år til dekning av selskapets «felleskostnader», herunder hva som av dette skal anses å gjelde drifts -og utviklingsformål. - Endringer i 5: o Representantskapet endres fra 1 til 2 personlige varamedlemmer pr eier/deltaker. o Tillegg: Representantskapet velger selv leder, nestleder og valgkomité. - Endringer i 6: o Frist for representantskapsmøte i 2. halvår flyttes fra 1. oktober til 15. oktober. - Fjernet fra 7: o «Styret har ikke myndighet til selv å oppta lån». o «Eventuelt opptak av lån avgjøres av representantskapet». - Fjernet fra 8: o «Styret kan, før de treffer endelig avgjørelse, legge saker frem for drøfting i FFU». o «Kollegiets høringsuttalelse skal følge saken frem til representantskapet». - Lagt til i 11: o «Selskapet gis adgang til å ta opp lån inntil en beløpsstørrelse på 5 mill. kroner.». - Endringer i 12: o «Kommunenes sentralforbund» er endret til «KS bedrift». - Endringer i 17: o Verneting er endret fra Oslo Tingrett til Nedre Telemark tingrett, Skien. - Endringer i 19: o «Avtalen undertegnes i 19 eksemplarer...» Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har ingen merknader til de foreslåtte endringer og anbefaler at ny selskapsavtale for Vigo IKS vedtas slik den foreligger

150 Selskapsavtale mellom Fylkeskommunene Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagjelda, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms/Romssa fylkkasuohkan, Trøndelag, Vest-Agder, Vestfold, Østfold og Oslo Om Vigo IKS 1 Selskapet Vigo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om Interkommunale selskaper. Selskapet har følgende deltakere/eiere: Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Troms/Romssa fylkkasuohkan, Trøndelag, Vest-Agder, Vestfold, Østfold og Oslo. 2 Administrasjon Vigo IKS har sin administrative koordinerende enhet lokalisert til Telemark fylkeskommunes lokaler i Skien. 3 Formål og ansvarsområde Selskapet skal utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte, alt etter bestilling og i nært samarbeid med eierne, fylkeskommunenes felles inntak- og forvaltningssystem for elever/lærlinger VIGO og alt som ellers står i naturlig sammenheng med dette eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift av ulike systemer settes ut til andre. Selskapet skal videre levere eller formidle nødvendige faglige kurs eller veiledning til deltakerne på de systemer man har rettigheter/driftsoppgaver knyttet til. 4 Eierandel, innskuddsplikt og fordeling av kostnader De 18 deltakerne har hver en eierandel på 1/18 i selskapet. Hver deltaker er ansvarlig for 1/18 av selskapets samlede gjeld. 150

151 Representantskapet skal hvert år, i forslag til budsjett foreslå hvor store kostnader som skal dekke utvikling og videreutvikling av systemer. Kostnadene fordeles forholdsmessig etter elevtallet i hver fylkeskommune/kommune. Elever i videregående opplæring ved årsskiftet annethvert år skal legges til grunn. Systemutviklings- og videreutviklingskostnadene gjøres til gjenstand for en opptrappings- /innfasingsplan hva angår andeler som skal deles likt, eller deles etter elevtall. Dette vises i tabellen under. Kostnadsfordelingen som vises i 2019 fortsetter fremover til eventuelle endringer i avtalen. Kostnadsgruppe/År Deles likt 80 % 70 % Deles etter elevantall 20 % 30 % Øvrige kostnader fordeles etter eierandel/ansvarsdel i selskapet i henhold til denne bestemmelsen. Hver av deltagerne skal årlig betale inn et beløp etter forslag fra representantskapet og vedtak i fylkestinget og bystyret i Oslo kommune under egen budsjettpost med forfall pr. 15. januar hvert år til dekning av selskapets «felleskostnader», herunder hva som av dette skal anses å gjelde drifts -og utviklingsformål. Deltakerne skal i tillegg betale for spesifikke tjenester levert av selskapet når disse ikke er forutsatt dekket i selskapets ordinære drift eller av tilskudd fra annen ekstern finansieringskilde. Det inngås egen avtale om dette. Det etableres egen avtale med Telemark fylkeskommune eller andre om eventuelt kjøp av merkantile/administrative støttefunksjoner slik som regnskap, arkivtjenester m.m. dersom man ikke velger å løse dette i egen regi. Utgiftene inngår i selskapets driftsbudsjett. 5 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet, og består av en representant fra hver deltager /eier med to personlige varamedlemmer. Representantskapet velger representantskapets leder og nestleder samt valgkomitè. Representantskapet velger styremedlemmer, styrets leder, styrets nestleder og revisor. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. Representantskapet vedtar satser og reglement for møtegodtgjørelse til medlemmer i representantskap og styre. 6 Representantskapets møter Ordinært representantskapsmøte skal holdes første halvår innen 1. mai, og i andre halvår innen 1. oktober. Ordinært representantskapsmøte første halvår skal behandle: Årsberetning og årsregnskap Valg/suppleringsvalg til styret Overordnede mål og retningslinjer for driften 151

152 Andre saker som er forberedt ved innkallingen Ordinært representantskapsmøte andre halvår skal behandle: Årsbudsjett og økonomiplan (fire år) Eventuelle låneopptak innarbeidet i årsbudsjettet Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkallingen til ordinære representantskapsmøter skal skje skriftlig og minst fire uker i forkant av møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Representantskapet kan ikke behandle andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige representanter samtykker. Styrets leder og daglig leder har møteplikt og talerett i representantskapets møter. Styrets nestleder og øvrige faste medlemmer har møte- og talerett. Selskapets revisor har rett til å delta med talerett i representantskapets møte under behandling av årsmelding og regnskap. Representantskapets møter skal som hovedregel være åpne. 7 Styret Styret i selskapet består av 5 medlemmer med varamedlemmer. Styremedlemmene har en funksjonstid på to år, likevel slik at ved førstegangs valg gis 3 av styremedlemmene en funksjonstid på 3 år. Ved valget må sikres en at alle opplæringsregioner er representert i styret. Tilsynet med den daglige ledelse i selskapet tilligger styret. I denne forbindelse skal styret treffe avgjørelser i alle saker som ikke tilligger representantskapet, eller som faller inn under daglig leders oppgaver etter loven. Styret skal m. a. videre sørge for at selskapets regnskaper blir ført i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning/forskrifter for kommunale regnskap, samt at selskapets finansforvaltning er betryggende. Styret skal bl.a. utarbeide og legge frem for representantskapet til behandling: Rammer for strategi (er) herunder utarbeide selskapets overordnede strategiplan og eventuelle delplaner. Forslag til økonomiplan og årlige budsjetter Årsregnskap samt en rapport om siste års aktiviteter i selskapet. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Driften skal være tilpasset de budsjetter som årlig vedtas av representantskapet. Styret har videre ansvar for å følge opp de investeringer som vedtas av representantskapet. Styret ansetter daglig leder. Styret kan opprette og nedlegge stillinger innenfor gjeldende budsjett. Styret kan foreta anskaffelser innenfor vedtatt budsjett. 152

153 Styret skal legge til rette for at det utarbeides kvartalsvise regnskapsrapporter. 8 Styrets konsultative organ Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) er styrets konsultative organ. Saker som styret skal forberede, men der avgjørelsesmyndigheten er lagt til representantskapet, kan før styret ferdigbehandler sin innstilling legges fram for kollegiet til høring. 9 Daglig leder Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet, og har ansvaret for at arbeidet utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret så ofte som situasjonen tilsier det, og som styret for øvrig måtte bestemme. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har møteplikt og talerett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. Daglig leder kan tilsette i stillinger som er opprettet av styret. Vedkommende kan inngå avtaler om anskaffelse av varer og tjenester i samsvar med vedtatt budsjett. 10 Personvern og offentleglova Det interkommunale selskapet skal følge vanlige rutiner og saksbehandlingsregler for å ivareta personvernet. Det interkommunale selskapet skal følge offentleglova. 11 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån. Låneopptak må være godkjent av representantskapet i forbindelse med fastsettelse av selskapets budsjett. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Selskapet gis adgang til å ta opp lån inntil en beløpsstørrelse på 5 millioner kroner. 12 Arbeidsgivertilknytning Virksomheten skal være medlem av KS bedrift. 13 Pensjonsordning Ansatte skal meldes inn i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 153

154 14 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten som er vedtatt av representantskapet. 15 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjøre et likelydende vedtak om dette. 16 Uttreden Den enkelte deltaker kan tre ut av selskapet. Slik uttreden skal være varslet ett år på forhånd, jf. for øvrig lov om IKS 30. Ved uttreden vil det ikke bli utbetalt utløsningssum. 17 Tvister Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, skal søkes løst ved forhandling. Dersom forhandlinger ikke fører fram, kan tvisten bringes inn for de alminnelige domstoler. Partene vedtar Nedre Telemark tingrett, Skien som verneting. 18 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra dens vedtakstidspunkt. 19 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Kopi av de respektive fylkestings behandlinger av selskapsavtalen er samlet i vedlegg til denne avtale. Avtalen undertegnes i 19 eksemplarer, hvorav hver av deltakerne beholder ett, og ett eksemplar beholdes i selskapets arkiv. 154

155 Saksnr.: 2018/10531 Løpenr.: /2018 Klassering: 020 Saksbehandler: Hege Arnesen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Invitasjon til samarbeidsavtale med Frivillighet Norge Vedlegg: 1 Søknad fra Frivillighet Norge Komitélederens forslag til innstilling 1. Søknaden fra Frivillighet Norge om delfinansiering av Frivillighet.no og andre tiltak avslås. 2. Fylkesrådmannen vil be om et møte med Frivillighet Norge for å vurdere om Østfold fylkeskommune eventuelt kan bistå på andre måter. Styret i Østfoldhelsas behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Styret i Østfoldhelsas uttalelse : 1. Søknaden fra Frivillighet Norge om delfinansiering av Frivillighet.no og andre tiltak avslås. 2. Fylkesrådmannen vil be om et møte med Frivillighet Norge for å vurdere om Østfold fylkeskommune eventuelt kan bistå på andre måter. Opplæringskomiteens behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. 155

156 Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Opplæringskomiteens innstilling : 1. Søknaden fra Frivillighet Norge om delfinansiering av Frivillighet.no og andre tiltak avslås. 2. Fylkesrådmannen vil be om et møte med Frivillighet Norge for å vurdere om Østfold fylkeskommune eventuelt kan bistå på andre måter. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Søknaden fra Frivillighet Norge om delfinansiering av Frivillighet.no og andre tiltak avslås. 2. Fylkesrådmannen vil be om et møte med Frivillighet Norge for å vurdere om Østfold fylkeskommune eventuelt kan bistå på andre måter

157 Sarpsborg, 22. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har mottatt en søknad fra Frivillighet Norge om samarbeid og en årlig medfinansiering pålydende kroner til rekrutteringsverktøyet Frivillig.no og andre tiltak. Fakta Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge som arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten. Frivillighet Norge drifter Frivillig.no og denne siden har som mål å gjøre det enklere for folk å bli frivillig, og enklere for organisasjonene å finne frivillige. Rekrutteringsverktøyet Frivillig.no ble lansert for ca. 2,5 år siden som en del av Helsedirektoratets kampanje Kampanjen for fellesskap og sosial støtte. I dag finansieres Frivillig.no av tilskudd fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Budsjettet i 2018 er på totalt 8 millioner kroner og dekker drift, utvikling, markedsføring mot befolkningen, brukerstøtte, kurs og veiledning av organisasjoner. For 2019 søker Frivillighet Norge om 6 millioner fra regjeringen. Søknaden Østfold fylkeskommune har mottatt er et ledd i et ønsket spleiselag for å få finansiert de siste 2 millionene. Søknaden lyder på kroner årlig, og skal bidra til: Videre drift av Frivillig.no til lag, foreninger, menigheter, frivilligsentraler og kulturfestivaler. Produksjon av materiell og filmer samt direkte markedsføring av aktuelle frivillige oppdrag rettet mot befolkningen i fylket. Frivilligheten blir invitert til en årlig regional samling for påfyll, motivasjon og erfaringsutveksling Frivillighet Norge bidrar med kompetanse for å veilede frivillige organisasjoner i rekrutteringsarbeidet, deler fersk innsikt fra undersøkelser og svarer på spørsmål fra nye frivillige. Frivillighet Norge inviterer samarbeidspartnere til et felles møte for faglig utveksling og evaluering på tvers av fylkeskommunene hvor statistikk og status for lokalt rekrutteringsarbeid blir presentert. Søknaden er også sendt til andre fylkeskommunene som er aktive på frivillighetsfeltet, som Rogaland, Hordaland, Telemark og Trøndelag. Videre har enkelte kommuner som benytter seg av Frivillig.no mottatt samme søknad, herunder Drammen, Asker og Oslo

158 Fylkesrådmannens vurdering Østfold fylkeskommune har samarbeidet med Frivillighet Norge tidligere, blant annet om planlegging og gjennomføring av møteplasskonferansen høsten Frivillighet Norge er en viktig aktør innen frivillighetsarbeidet i Norge, og har blant annet utarbeidet de ti frivillighetspolitiske bud som Østfold fylkeskommune tatt høyde for i arbeidet med frivillighet i fylkesplanen. Angående søknaden som er mottatt kan man stille spørsmål ved hvorvidt det er riktig at et utvalg kommuner og fylkeskommuner skal delfinansiere en nasjonal frivillighetssatsing, og i den forlengelse om økonomiske virkemidler som Østfold fylkeskommune besitter heller burde gå til frivillighet og organisasjoner i eget fylke. Det er et vanskelig tidspunkt for Østfold fylkeskommune å inngå en samarbeidsavtale om flerårig medfinansiering, da fylkeskommunen står midt oppe i en sammenslåingsprosess med to andre fylker. Det er forståelig at Frivillighet Norge søker eksterne tilskudd. Vi ser en utvikling der offentlige myndigheter i større grad søker partnerskapsløsninger fordi mange av de bærekraftutfordringene vi står overfor ikke kan løses av offentlige myndigheter alene. Det er en iboende risiko for at offentlige instanser overvurderer frivilliges kapasitet og motivasjon til å bidra, og i verste fall risikerer man å sitte igjen med færre aktive frivillige. Fylkesrådmannen vil derfor be om et møte med Frivillighet Norge for å vurdere om Østfold fylkeskommune eventuelt kan bistå på andre måter

159 Invitasjon til en samarbeidsavtale fra 2019 Frivillige organisasjoner ønsker å bidra til god folkehelse og har behov for å rekruttere nye frivillige i fremtiden. For Frivillighet Norge er det derfor viktig å sikre langsiktig og forutsigbar rekruttering til frivillige organisasjoner. Det er nå 2,5 år siden det digitale rekrutteringsverktøyet Frivillig.no ble lansert og Frivillighet Norge tok ansvar for Kampanjen for fellesskap og sosial støtte på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kampanjen gir gode resultater ved å øke rekrutteringen til frivilligheten og forebygger ensomhet med Frivillig.no. Følgeforskning utført av Rambøll på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluerer kampanjen så langt som en suksess: Kampanjen bidrar til økt frivillig innsats i nye og unge grupper i befolkningen. Potensielle frivillige finner lettere frem til en frivillig organisasjon. Dette er særlig viktig for personer med manglende eller lite sosialt nettverk. Flere blir invitert inn gjennom økt synlighet. I følgeforskningen sier organisasjonene at det er behov for at en nasjonal aktør som Frivillighet Norge tar ansvar for å samle og synligjøre verdien av frivillig innsats og sørger for at Frivillig.no drives og markedsføres på en profesjonell måte. Kommunene trenger Frivillig.no De store nasjonale organisasjonene på helse- og omsorgsfeltet som for eksempel Nasjonalforeningene for folkehelsen, Kirkens bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kreftforeningen og Røde Kors er alle aktive brukere av Frivillig.no. Disse opplever økt pågang av nye frivillige til viktige oppgaver for å sikre god folkehelse over hele landet. Organisasjonene representerer en egen infrastruktur som besitter kunnskap og erfaring det offentlige har stor nytte av, en tradisjon for demokratiske velferdsprosesser og spennende muligheter for nye prosjekter og lokale samarbeid. Frivillig.no bidrar her med dobbel effekt. Frivillig innsats markedsføres for personer i ulike livsendringer, der frivillige organisasjoner representerer en arena for fellesskap, mestring og 159

160 mening i hverdagen. Samtidig vil økt frivillig rekruttering bidra til flere aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, kulturfestivaler og menigheter som øker livskvalitet og reduserer opplevd ensomhet for utsatte grupper. Sikre videre finansieringen av Frivillig.no I dag finansieres Frivillig.no av tilskudd fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Budsjettet i 2018 er på totalt 8 millioner kroner og dekker drift, utvikling, markedsføring mot befolkningen, brukerstøtte, kurs og veiledning av organisasjoner. For 2019 søker vi om 6 millioner fra regjeringen. Vi jobber også for et spleiselag for å få finansiert de siste 2 millionene gjennom å invitere fylkeskommuner, storbykommunene og stiftelser til å bidra. Fylkeskommunen Frivillighet Norge foreslår at vi inngår en samarbeidsavtale med fylkeskommunen, som inkluderer økonomisk støtte til Frivillig.no fra Vi har i 3 år hatt en lignende avtale med Oslo, og har gode erfaringer med at dette gir nødvendig forutsigbarhet, fleksibilitet og lokal forankring for å kunne drifte og utvikle verktøyet på en best mulig måte i tråd med de frivillige organisasjonenes behov. I avtalen konkretiseres tiltak for hvordan vi gjennom Frivillig.no skal bidra til vekst og utvikling av frivillig innsats. Vi ber om at fylkeskommunen vil bidra med ,- i året, og på denne måten bidra til å oppnå mål i sine frivillighetsplaner, frivillighetspolitikk og folkehelseloven. Disse midlene vil bidra til: Videre drift av en velfungerende rekrutteringskanal til lag, foreninger, menigheter, frivilligsentraler og kulturfestivaler. Produksjon av materiell og filmer samt direkte markedsføring av aktuelle frivillige oppdrag rettet mot befolkningen i fylket. Frivilligheten blir invitert til en årlig regional samling for påfyll, motivasjon og erfaringsutveksling Vi bidrar med vår kompetanse for å veilede frivillige organisasjoner i rekrutteringsarbeidet, deler fersk innsikt fra undersøkelser og svarer på spørsmål fra nye frivillige. 160

161 Våre samarbeidspartnere blir invitert til et felles møte for faglig utveksling og evaluering på tvers av fylkeskommunene hvor vi presenterer statistikk og status for lokalt rekrutteringsarbeid. Vi i Frivillighet Norge håper vi hører fra dere om ikke så lenge. Med vennlig hilsen Stian Slotterøy Johnsen Generalsekretær Frivillighet Norge 161