Saksbehandler: Bo Lindblad Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/201

Transkript

1 Saksbehandler: Bo Lindblad Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/201 NASJONALT TURSKILTPROSJEKT - HÆRDERA-STIER TILTAK OG INNGREPSLØYVE FOR Å LETTE FERDSEL I UTMARK Vedlegg: Avslag på tilrettelegging og merking av turstier fra grunneier Ingrid Eline Landheim (gnr./b nr. 52/5). Avslag på tilrettelegging og merking av turstier fra grunneier Sjur Morten Lunke (gnr./b nr. 53/1). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: «Hærderastier merket sti der folk bor» er et folkehelsetiltak der kommunen i samarbeid med næringslivet og kultur- og idrettsforeninger legger til rette for forebyggende folkehelse gjennom forbedret tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Nærturer og synliggjøring av gode turmuligheter, er to av suksessfaktorene kommunen håper vil bidra til å få flere i aktivitet. For merking av turstier og andre fysiske tiltak for tilrettelegging i utmark kreves samtykke fra grunneiere. Av ulike grunner har det ikke vært mulig å få samtykke fra to grunneiere. Saken delegeres til Planutvalget i henhold til delegeringsreglementet vedtatt av Øyer kommunestyre den I regjerende delegeringsreglement er det ikke tatt stilling til hvilken myndighet særloven (friluftsloven 35) skal delegeres, og rådmannens myndighet i denne saken oppfattes som ikke tilstrekkelig på grunn av sakens prinsipielle betydning. I henhold til kommende delegeringsreglement er slike saker delegert til rådmannen. Saksutredning: «Hærderastier merket sti der folk bor» inngår som en del av Turskiltprosjektet, et nasjonalt skiltog merkeprosjekt der Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunene i fellesskap gir økonomisk støtte til merking, skilting og informasjonstiltak knyttet til turruter. I Øyer kommune skal det merkes 18 turstier til 10 ulike utsiktspunkt. Totalt berøres 112 grunneiere fordelt på 132 teiger. Turstiene er jevnt fordelt i kommunen, følgende områder inngår: Tuterud, Stavsplassen, Vardkampen, Musdal, Nordbygdsmorka, Skarsmoen, Strandpromenaden, Øyer sentrum, Haugen og Brånån. Samtlige grunneiere berørt av prosjektet «Hærderastier merket sti der folk bor» ble i brev datert orientert om prosjektet. Avtale om tilrettelegging og merking av turstier ble tilsendt samtlige berørte grunneiere Avtalen er anbefalt av Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Fjellstyresamband, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Statskog og Norsk Allmenningsforbund, mai 2003 og oppdatert mai Grunneiere Ingrid Eline Landheim (gnr./b nr. 52/5) og Sjur Morten Lunke (gnr./b nr. 53/1) svarte ikke på kommunens henvendelse. Nytt brev ble sendt med svarfrist Etter skriftlig svar fra grunneierne ønsket ikke grunneierne å samtykke til tilrettelegging og merking av turstier på sine eiendommer. Partnerne ble derfor invitert til møte for komme fram til en frivillig avtale. Ingen av grunneierne møte opp.

2 Begge grunneiere er gjentatte ganger kontaktet per telefon av kommunens saksbehandler. Grunneier Ingrid Eline Landheim tok aldri telefonen, og svarte ikke på etterlatte beskjeder. Kontakten med grunneier Sjur Morten Lunke har vært positiv fram til ble et siste brev tilsendt (rekommandert) begge grunneiere i håp om en frivillig løsning med svarfrist Brevet varslet også behandling i planutvalget etter friluftsloven 35. Ingen av grunneierne svarte på henvendelsen. Turstiene denne saken omhandler er markert med blått på kartet (se under). Rød strek viser resten av merket/skiltet stisystem i området Nordbygdsmorka, der alle andre berørte grunneiere har inngått frivillig avtale med kommunen. Seterveiene og gutuene på Nordbygdsmorka er beskrevet i Bygdabok for Øyer av Tor Ile, bind 2, utgitt i På sidene beskrives gutuer i Øyer, og spesifikt seterveien til Nordbygdsmorka på s. 18. På side 22 beskrives Hemsetrene, bl.a. en beskrivelse av Lunkegardene som hadde hemseter i Hundbergslia. Det står at de brukte hemsetera fortsatt i Setervegen er angitt på amtskart for Christians amt midtre fra Se kartutsnitt med inntegnet rød strek ved siden av traséen mellom Kråbøl (rett ved Sølvskottberget) og Hundberget.

3 Ettersom grunneier Ingrid Eline Landheim og Sjur Morten Lunke ikke frivillig vil gi tillatelse til merking og skilting av turstier ønsker kommunen å bruke 35 i friluftsloven for å rydde, merke og skilte turstiene, jf. turstier merket med blå strek på kartet. Friluftsloven 35 (Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark) lyder: Kommunen kan varde og merke opp ruter og turstier i utmark, og den kan på bestemte steder bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark. Kommunen kan gi organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark. Departementet kan gi regionale organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett som nevnt i første ledd for ruter og turstier som berører flere kommuner. Rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark kan utøves uten forutgående skjønn. Tilsvarende gjelder rett til å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark dersom kommunen eller departementet i det enkelte tilfelle bestemmer det. Volder utøvelsen av myndighet skade, kan eieren (eller brukeren) kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. I saker etter første og annet ledd skal kommunen, og i saker etter tredje ledd skal departementet, erstatte eierens (eller brukerens) skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har

4 avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Ved merking av ruter skal eieren (eller brukeren) varsles i god tid før merkingen blir satt i verk. Motsetter han seg merking etter første eller annet ledd, avgjør kommunen om og i tilfelle på hvilken måte merking skal tillates. Tilsvarende avgjør departementet for merking etter tredje ledd. Vurdering: Hensikten bak friluftsloven 35 er å sikre at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Mange små tiltak som i liten grad påvirker grunneiere kan være til stor hjelp for å gi folk et godt friluftslivstilbud. Andre steder har bestemmelsen blitt brukt hvis én grunneier, i motsetning til alle de andre, ikke vil inngå frivillig avtale og dette stopper prosessen med å merke opp en viktig tursti som går over flere eiendommer. Før kommunen kan bruke friluftsloven 35 må kommunen ha prøvd de mulighetene som finnes for å oppnå enighet med grunneier. Først når partene står så langt fra hverandre at videre forhandlinger er nytteløst, kan kommunen gå videre i vedtaksprosessen. For det andre må tiltaket være viktig for allmenheten sin utøvelse av friluftslivet. Kommunen har kontaktet aktuelle grunneiere per brev og telefon, samt invitert til møte for å få på plass en frivillig avtale om tilrettelegging og merking av tursti. Grunneier Ingrid Eline Landheim (52/5) har på intet tidspunkt svart på kommunens henvendelser. Grunneier Sjur Morten Lunke (53/1) har per telefon sagt at han ikke ønsker mer trafikk i skogen sin og at han er redd for brannfaren økt trafikk representerer. På Nordbygdsmorka berøres 28 grunneiere fordelt på 27 eiendommer av prosjektet «Hærderastier merket sti der folk bor». 26 grunneiere er positive til tilrettelegging og merking, mens to grunneiere ikke vil inngå frivillige avtale. Det trengs ingen store inngrep for å tilrettelegge turstiene bortsett fra rydding av noe vegetasjon og utlegging av noen klopper for å krysse et mindre myrdrag, samt merking med nasjonal skiltstandard slik resten av turstiene i kommunen merkes. I tillegg må tiltaket være viktig for allmenheten sin utøvelse av friluftslivet. Stiene på Nordbygdsmorka har vært i bruk siden På 70-tallet var området et attraktivt turterreng både sommer og vinter, med blant annet oppkjørte skiløyper. Rekonvalesenthjemmet Sølvskottberget brukte området aktivt i behandling av sine pasienter. Turene til Skjønsbergaksla, Utsikten og opp til Hundbergslia gir god trim og turgåerne blir belønnet med fantastisk utsikt. Turene gir både fine naturopplevelser og god folkehelse. I dette perspektivet mener rådmannen at tiltaket er viktig for å sikre at turstiene fortsatt kan bli brukt. Rådmannen kan ikke se noen annen løsning enn å foreslå bruk av 35 i friluftsloven. I denne saken holder det ikke bare med tillatelse til merking, jf. 35 annet ledd, det kreves i tillegg rydding av vegetasjon samt å legge klopper eller lignende på våte steder. Vi må derfor bruke 35 første ledd der kommunen er gitt hjemmel til både merking og andre tiltak for å lette ferdselen. Morten Dåsnes i Friluftsrådenes Landsforbund påpeker at Stortinget presiserte da loven ble vedtatt, at dette er et lite inngrep på privat eiendom sammenlignet med hva kommunen ellers har anledning til å gjøre. I kommuneplanen er området lagt ut som LNF-område. De planlagte tiltakene er i tråd med formålet i kommuneplanen. Områdene og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og at det ikke anses som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakenes konsekvenser for naturmangfold.

5 Kartutsnitt hentet fra InnlandsGIS. Tiltakene følger retningslinjene i Merkehåndboka utgitt av Den Norske Turistforeningen, Friluftsrådenes Landsforbund og Innovasjon Norge. Volder utøvelsen av myndighet skade, kan eieren (eller brukeren) kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. I saker etter første og annet ledd skal kommunen erstatte eierens (eller brukerens) skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. 35 fjerde ledd sier at rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark kan utøves uten forutgående skjønn. Tilsvarende gjelder rett til å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark dersom kommunen i det enkelte tilfelle bestemmer det. Rådmannen mener at tiltakene er så begrenset at det ikke er behov for forutgående skjønn. Grunneierne er på forhånd varslet om behandling i planutvalget. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget vedtar rydding, merking og skilting av turstier over gnr./bnr. 52/5 og 53/1 for å lette ferdsel for turgåere på Nordbygdsmorka. Stiene som skal merkes er merket med blått på kartet i saksutredningen. Tiltakene innebærer rydding av nødvendig vegetasjon og utlegging av klopper eller lignende i våte myrdrag. Tiltakene gjøres uten forutgående skjønn. Tidsfristen for arbeidet settes til utgangen av 2015.

6 Vedtaket er gjort med hjemmel i friluftsloven 35 første og fjerde ledd. Det stilles vilkår om at kommunen organiserer arbeidet. Materialer og utgifter til selve arbeidet dekkes av kommunen. Sveinar Kildal Rådmann Bo Lindblad